Nervøse tider

Året er 1923. Sjokk og vantro ryster hovedstadspressen og Kristianias befolkning. I en artikkel i syndikalistavisen Alarm har tidligere rytterkonstabel Thorleif Grøndahl gått til frontalangrep på Kristiania-politiet med beskyldninger om korrupsjon, voldtekter, fyll og voldsbruk mot streikende. Dette kan ikke politiledelsen finne seg i, og det blir reist tiltale mot Grøndahl for løgn og bakvaskelser. Grøndahl, som har politifunksjonærenes fagforening i ryggen, ønsker en rettssak. Da kan han få føre bevis for sine påstander. Saken ble en den største politiskandalen i hele mellomkrigstiden og avslørte en ukultur i etaten helt opp til ledelsen. Over 100 år er gått, men er slike tvilsomme utslag av politiets korpsånd utelukkende historie?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1990-årene var både Norge og Sverige preget av en fascistisk voldsbølge. Nynazister forsøkte å få kontroll over gatene i flere byer. Bomber ble sprengt, skudd ble avfyrt og antifascister ble overfalt og i noen tilfeller drept. Hvordan organiserte antifascistisk ungdom seg i møte med denne volden – når politi og myndigheter ofte forholdt seg passive eller faktisk ga antifascistene skylden? Hva var likhetene og forskjellene mellom antifascistisk motstand i Norge og Sverige? Og hvordan ser situasjonen ut i dag, i et Sverige der Sverigedemokraterna har fått hånden på rattet? Samtale med historiker og LO-rådgiver Jonas Bals, journalist og tidligere AFA-aktivist Mathias Wåg, tillitsvalgt i NTL og tidligere aktivist i Ringerike Antirasistisk Ungdom Natalia Zubillaga og tidligere AFA-aktivist Espen Lauritzen, Mela-huset, Oslo, 10. september 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stortingsvalget 1933 ble av mange oppfattet som et skjebnevalg. Fascismen bredte seg i Europa. Også i Norge fantes det fascistiske og autoritære krefter som mer enn gjerne allierte seg med de borgerlige partiene for å danne front mot arbeiderbevegelsen og trekke politikken lengst mulig mot høyre. Når streikeretten ble angrepet og organisasjonsfriheten truet, var begeret fullt for arbeiderbevegelsen. Og da det nyetablerte fascistpartiet Nasjonal Samling, med Vidkun Quisling som fører, arrangerte et valgmøte på Grünerløkka skole ved Birkelunden i Oslo, møtte mange tusen motdemonstranter opp og kjeppjaget fascistene ut av arbeiderstrøket. For én gangs skyld opptrådte sosialdemokrater, sosialister og kommunister samlet, og i spissen for motdemonstrantene stod senere statsminister Einar Gerhardsen. 

Slaget i Birkelunden reiste mange prinsipielle spørsmål. Med dagens fremvekst av fascistiske og høyreradikale bevegelser og autoritære regimer er de like aktuelle: Hvor går ytringsfrihetens grense? Er sivil ulydighet, og til og med vold, berettiget i antifascistisk kamp? Hvordan mobilisere en bred demokratisk front mot fascismen?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stortingsvalget 1933 ble av mange oppfattet som et skjebnevalg. Fascismen bredte seg i Europa. Også i Norge fantes det fascistiske og autoritære krefter som mer enn gjerne allierte seg med de borgerlige partiene for å danne front mot arbeiderbevegelsen og trekke politikken lengst mulig mot høyre. Når streikeretten ble angrepet og organisasjonsfriheten truet, var begeret fullt for arbeiderbevegelsen. Og da det nyetablerte fascistpartiet Nasjonal Samling, med Vidkun Quisling som fører, arrangerte et valgmøte på Grünerløkka skole ved Birkelunden i Oslo, møtte mange tusen motdemonstranter opp og kjeppjaget fascistene ut av arbeiderstrøket. For én gangs skyld opptrådte sosialdemokrater, sosialister og kommunister samlet, og i spissen for motdemonstrantene stod senere statsminister Einar Gerhardsen. 

Slaget i Birkelunden reiste mange prinsipielle spørsmål. Med dagens fremvekst av fascistiske og høyreradikale bevegelser og autoritære regimer er de like aktuelle: Hvor går ytringsfrihetens grense? Er sivil ulydighet, og til og med vold, berettiget i antifascistisk kamp? Hvordan mobilisere en bred demokratisk front mot fascismen?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1907 forsvant den 6 år gamle Gudrun Klausen fra sitt hjem i Vika i Kristiania. Straks oppstod det ryker om at hun var bortført av tatere. Ryktene ble kraftig underbygget da den påstått synske fjortenåringen Johan Fløttum fra Singsås i Trøndelag så syner av den bortførte piken. Dette tente lunten til en særdeles eksplosiv blanding av rasistiske fordommer, moralsk panikk og gammel overtro som kulminerte i «Den store fantejakten» i Flå. Myten om at tatere bortførte barn har også i moderne tid utløst overgrep fra myndighetenes side, men det få vet er at den også danner bakteppe for en av våre kjære juletradisjoner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1907 forsvant den 6 år gamle Gudrun Klausen fra sitt hjem i Vika i Kristiania. Straks oppstod det ryker om at hun var bortført av tatere. Ryktene ble kraftig underbygget da den påstått synske fjortenåringen Johan Fløttum fra Singsås i Trøndelag så syner av den bortførte piken. Dette tente lunten til en særdeles eksplosiv blanding av rasistiske fordommer, moralsk panikk og gammel overtro som kulminerte i «Den store fantejakten» i Flå. Myten om at tatere bortførte barn har også i moderne tid utløst overgrep fra myndighetenes side, men det få vet er at den også danner bakteppe for en av våre kjære juletradisjoner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stein Ståles formidabelt skumle kriminalroman Åndemasken fra 1943, handler om en gjeng spiritister, åndemanere og okkultister som huserer i et litt falmet pensjonat i Homannsbyen på tredvetallet. «Livet er mer fantastisk enn hva noen kriminalforfatter kan pønske ut,» skriver Ståle i etterordet. Han hentet nemlig mye inspirasjon fra virkelige hendelser. Med boken som guide blir du med Nervøse tider på en okkult gatevandring i hovedstadens finere strøk. Du får høre om mediet Etta Wriedt og hennes åndetrompet på «spøkelseshotellet» i St. Olavs gate, om materialisasjonsmediet Ejner Nielsen og hans ektoplasma, samt om da verdens mest berømte spiritist besøkte Oslo, mannen som skapte Sherlock Holmes. Og Holmes kunne saktens vært god å ha da et dødsfall ble forutsagt av åndene, noe som førte til en av de lengste, mest kompliserte og merkeligste kriminalsaker i Norges historie. Etter alle avsløringer og skandaler knyttet til spiritismen, skulle man tro at fenomenet for lengst var endt i historiens søppelkasse. Men åndemanerne er fortsatt like aktive i dag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stein Ståles formidabelt skumle kriminalroman Åndemasken fra 1943, handler om en gjeng spiritister, åndemanere og okkultister som huserer i et litt falmet pensjonat i Homannsbyen på tredvetallet. «Livet er mer fantastisk enn hva noen kriminalforfatter kan pønske ut,» skriver Ståle i etterordet. Han hentet nemlig mye inspirasjon fra virkelige hendelser. Med boken som guide blir du med Nervøse tider på en okkult gatevandring i hovedstadens finere strøk. Du får høre om mediet Etta Wriedt og hennes åndetrompet på «spøkelseshotellet» i St. Olavs gate, om materialisasjonsmediet Ejner Nielsen og hans ektoplasma, samt om da verdens mest berømte spiritist besøkte Oslo, mannen som skapte Sherlock Holmes. Og Holmes kunne saktens vært god å ha da et dødsfall ble forutsagt av åndene, noe som førte til en av de lengste, mest kompliserte og merkeligste kriminalsaker i Norges historie. Etter alle avsløringer og skandaler knyttet til spiritismen, skulle man tro at fenomenet for lengst var endt i historiens søppelkasse. Men åndemanerne er fortsatt like aktive i dag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Sørlandets natt er historien om et av de mest bestialske drap i nyere norsk historie. Drapet ble begått i Kristiansand i 1933 - av to gutter som tilhørte byens mest privilegerte ungdom. I dag er saken nærmest glemt, for ikke å si fortrengt, men i samtiden skapte den kraftige sjokkbølger. Blant borgerskap og borgerlige politikere utløste den moralpanikk: Ugjerningen ble forklart som en følge av jazzmusikkens, kriminalromanenes og gangsterfilmenes skadelige virkning på ungdommen. I arbeiderbevegelsen ble drapsmennenes iskalde brutalitet derimot forklart med deres politiske holdninger, som aktivister i det sterkt høyreorienterte Fedrelandslaget. Med Hitlers maktovertagelse bare noen måneder tidligere utløste saken en debatt om fascismens psykopatologi. Debatten involverte kjente skikkelser som avisen Sørlandets radikale redaktør Olav Scheflo og Fedrelandslagets lokale leder Anders Lange, senere stifter av forløperen for Fremskrittspartiet. Debatten speiler på slående vis diskusjonene om forholdet mellom ideologi og psykiatri som også preget rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Sørlandets natt er historien om et av de mest bestialske drap i nyere norsk historie. Drapet ble begått i Kristiansand i 1933 - av to gutter som tilhørte byens mest privilegerte ungdom. I dag er saken nærmest glemt, for ikke å si fortrengt, men i samtiden skapte den kraftige sjokkbølger. Blant borgerskap og borgerlige politikere utløste den moralpanikk: Ugjerningen ble forklart som en følge av jazzmusikkens, kriminalromanenes og gangsterfilmenes skadelige virkning på ungdommen. I arbeiderbevegelsen ble drapsmennenes iskalde brutalitet derimot forklart med deres politiske holdninger, som aktivister i det sterkt høyreorienterte Fedrelandslaget. Med Hitlers maktovertagelse bare noen måneder tidligere utløste saken en debatt om fascismens psykopatologi. Debatten involverte kjente skikkelser som avisen Sørlandets radikale redaktør Olav Scheflo og Fedrelandslagets lokale leder Anders Lange, senere stifter av forløperen for Fremskrittspartiet. Debatten speiler på slående vis diskusjonene om forholdet mellom ideologi og psykiatri som også preget rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Lovbefalt mord» er historien om Ole Olvik, Norges første vaksinemotstander. Ole Olvik var fattiggutten hvis evner og sosiale oppdrift løftet ham ut av armoden og inn i et særegent ideologisk og (pseudo)vitenskapelig landskap. Han livnærte seg først som omreisende fotograf og forsøkte å slå seg opp på ulike oppfinnelser og patenter. Etter hvert tok imidlertid interessen for «alternative» og «naturlige» behandlingsformer all hans tid, og i 1908 grunnla han Furuly helseheim på Stord. Olvik var først spiritist og siden tilhenger av den nyokkulte teosofiske bevegelsen og utviklet på grunnlag av denne sine egne alternative terapiformer. Dette gjorde ham uglesett av legestanden og førte til flere tiltaler for brudd på «kvakksalverloven». Konflikten toppet seg i 1911 da Olvik stilte seg i spissen for en protestbevegelse mot vaksinering. Argumentene som brukes av dagens vaksinemotstander lyder som et ekko av Olvik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Lovbefalt mord» er historien om Ole Olvik, Norges første vaksinemotstander. Ole Olvik var fattiggutten hvis evner og sosiale oppdrift løftet ham ut av armoden og inn i et særegent ideologisk og (pseudo)vitenskapelig landskap. Han livnærte seg først som omreisende fotograf og forsøkte å slå seg opp på ulike oppfinnelser og patenter. Etter hvert tok imidlertid interessen for «alternative» og «naturlige» behandlingsformer all hans tid, og i 1908 grunnla han Furuly helseheim på Stord. Olvik var først spiritist og siden tilhenger av den nyokkulte teosofiske bevegelsen og utviklet på grunnlag av denne sine egne alternative terapiformer. Dette gjorde ham uglesett av legestanden og førte til flere tiltaler for brudd på «kvakksalverloven». Konflikten toppet seg i 1911 da Olvik stilte seg i spissen for en protestbevegelse mot vaksinering. Argumentene som brukes av dagens vaksinemotstander lyder som et ekko av Olvik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Den Sorte Bande» handler om en gjeng ungsosialister som i 1909 som drev en privatkrig mot «tyvesamfunnet» gjennom skapsprengerier i Kristiania. Reaksjonene fra politiet og domstolen var voldsomme. Dette skyldtes en hemmelig traktat som norsk-svenske myndigheter hadde undertegnet om internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid for å forfølge anarkister. Slik ble disse ungdommene trukket inn i det som blir kalt «den første internasjonale krigen mot terror», som har slående paralleller til dagens terrorbekjempelse, hvor myndigheter har tøyd de legale grenser for overvåkning og represjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Den Sorte Bande» handler om en gjeng ungsosialister som i 1909 som drev en privatkrig mot «tyvesamfunnet» gjennom skapsprengerier i Kristiania. Reaksjonene fra politiet og domstolen var voldsomme. Dette skyldtes en hemmelig traktat som norsk-svenske myndigheter hadde undertegnet om internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid for å forfølge anarkister. Slik ble disse ungdommene trukket inn i det som blir kalt «den første internasjonale krigen mot terror», som har slående paralleller til dagens terrorbekjempelse, hvor myndigheter har tøyd de legale grenser for overvåkning og represjon.

Nervøse tider er støttet av Fritt Ord og Bygningsarbeidernes Fagforening.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.