Optimisten, Pessimisten & Realisten

En ny Trump? Psykologien bak den overraskende reaksjonen

Donald Trump har opplevd et historisk politisk nederlag. Men reaksjonen overrasker: I stedet for bare konfrontasjon snakker han nå om å samarbeide med Demokratene.

Psykolog Anders G. Imenes er tilbake for å hjelpe oss å forstå kontrasten. Hva kan personlighetspsykologien fortelle oss om måten Trump håndterer motgang på, og hvordan skiller vi mellom varige atferdsmønstre og politisk strategi?

Vi diskuterer også psykologien hos publikum og tilhengerne: Hvorfor fascineres vi av fortellingen om den vanskelige hovedpersonen som plutselig får en ny sjanse?

Først hører vi valganalytiker Nate Cohn fra The New York Times sette ord på størrelsen på Demokratenes seier.

Et historisk valgskred. En uventet tone fra presidenten. Og spørsmålet: Er dette en ny Trump – eller en ny rolle for den gamle?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begynnelsen på slutten – eller begynnelsen på en ny sesong?

Kåre Aas er i Washington DC. Gjermund har fulgt seks parallelle sendinger gjennom valgnatten. Og for en natt det ble!

Demokratene har vunnet tilbake både Senatet og Representantenes hus. Abdul El-Sayed skriver historie i Michigan, mens overraskende resultater i Sørstatene og nye guvernører endrer det politiske kartet.

Vi ser på valgskredet, kjønnsforskjellene, velgerne utenfor storbyene og hvorfor demokrati og korrupsjon ble så viktige saker. Er dette et politisk oppgjør på Watergate-nivå?

Men også Demokratene står overfor krevende valg. Hvordan omsetter de seieren i politikk uten å ta de nye velgerne for gitt?

Og hva gjør Trump nå? Trekker han seg politisk tilbake, eller kjemper han med nebb og klør for sitt ettermæle og MAGAs fremtid?

Begynnelsen på slutten – eller en ny sesong av Trump?

God lytting! Lik og del - eller iallefall del.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oppsummering kort av valgets resultater så langt.

Og mer hva seieren og alle delseierne representerer, enn å ha klare strategiske svar på hva dette betyr for maktkampen framover de neste 2 årene.

Men litt om det også.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Supertirsdag fra DC: Lame Duck, Angry Duck – eller Supercharged Duck?

Det er valgdag i USA, og vi rapporterer fra Washington DC!

Hvordan er stemningen hos republikanerne og demokratene mens amerikanerne avgjør hvem som skal kontrollere Kongressen?

Vi tar for oss Iran, Tucker Carlsons dramatiske advarsler og hvorfor analysen hans møter betydelig skepsis. Vi gir en siste oppdatering om mellomvalget, og spør om Donald Trumps oppsiktsvekkende opptreden ved Reflecting Pool dagen før valget var et bevisst strategisk valg.

Og det store spørsmålet: Hva slags president får vi etter valget? En svekket Lame Duck, en rasende Angry Duck – eller en Trump som svarer på motgang med enda mer maktbruk: Angry Supercharged Duck?

En valgdagsspesial fra maktens sentrum, med politikk, alvor og en smule amerikansk absurditet.

Flere oppdateringer kommer utover kvelden. God lytting!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Michigan-dramaet: Talekunst, momentum og målinger som nesten er for gode

Michigan-dramaet: Talekunst, momentum og målinger som nesten er for gode

Dramaet i Michigan fortsetter. Vi sammenligner to svært forskjellige politiske opptredener: Abdul El-Sayeds introduksjon av Barack Obama i Detroit og Haley Stevens' krevende møte med CNNs Anderson Cooper. Hva betyr egentlig evnen til å begeistre, forklare og overbevise i amerikansk politikk?

Vi ser også på momentum i mellomvalg. Når velgerne beveger seg tydelig i én retning, kan utslagene komme i mange delstater samtidig. Men historien byr også på unntak.

De siste New York Times/Siena-målingene viser oppsiktsvekkende gode tall for Demokratene. Er de for optimistiske? Og hvorfor fortjener tallene fra Texas likevel særlig oppmerksomhet?

Til slutt: Jared Kushner og boken han helst ville vært foruten. Vi ser på hvordan forfatter Matthew Cole presenterer sine alvorlige og omstridte påstander.

God lytting!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandagsoptimisten: Sviket i Michigan – og 11 prosentpoeng med håp

Hva blir egentlig effekten av Haley Stevens' oppsiktsvekkende støtte til republikaneren Mike Rogers, bare to dager før senatsvalget i Michigan?

Samme helg kommer en nesten sjokkerende positiv måling for demokraten Abdul El-Sayed: Han leder med hele 11 prosentpoeng. Men andre målinger viser mindre forsprang, og det er gode grunner til å være forsiktig med å tro at ledelsen blir så stor på valgdagen.

I denne korte Mandagsoptimisten ser vi også mot guvernørvalgene i de amerikanske vippestatene. De kan få stor betydning for presidentvalget i 2028 – ikke minst for hvordan valgene administreres, og hvordan tilliten til resultatene ivaretas.

En kort oppdatering om politisk dramatikk, usikre tall og grunner til forsiktig optimisme.

Og så har vi med eminent Fox-forklaringskomiker - som har sett på ostekake-skandalen og Obama.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

SøndagsExtra: Sviket i Michigan – og håpet i Texas

Kåre Aas er i Washington DC idet et oppsiktsvekkende politisk brudd ryster Demokratene. Haley Stevens, som fikk omfattende støtte fra partiets etablerte maktapparat i senatsnominasjonen i Michigan, har valgt å støtte republikaneren Mike Rogers fremfor partiets egen kandidat, Abdul El-Sayed.

Hva får en demokrat til å gå så langt mot sin egen partifelle, bare to dager før valget? Og hva forteller konflikten om splittelsen mellom partiets sentrum og progressive fløy, særlig i synet på Israel?

Men Michigan er ikke avgjort. Målingene før valget gir El-Sayed fortsatt grunnlag for å kjempe om senatsplassen.

Og det finnes lysere tall andre steder: I Texas viser flere målinger at James Talarico står sterkt i oppgjøret med Ken Paxton.

En SøndagsExtra om svik, partimakt og et amerikansk valg der velgerne fortsatt har siste ord.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tre dager før mellomvalget i USA er det politiske kartet i bevegelse. Kåre Aas rapporterer fra Washington DC, Gjermund fra Follo, og sammen undersøker de hvorfor republikanerne plutselig må kjempe hardt i delstater de lenge har tatt for gitt.

I Iowa forsøker Ashley Hinson å markere avstand til Trump. I Kansas og South Carolina er det uventet jevnt, mens Susan Collins kjemper for sin politiske overlevelse i Maine. Samtidig avlyser Trump valgkamparrangementer – før han ombestemmer seg.

Og så er det Elon Musk. Med nær 450 millioner dollar i politiske bidrag reiser han et større spørsmål: Hvor mye makt kan én milliardær kjøpe i et demokrati?

Vi diskuterer også hva Trump vil gjøre etter valget, og hvorfor selv paven nå blander seg inn i den amerikanske valgfortellingen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan skje når Donald Trumps politiske interesser møter det amerikanske valgsystemet? Og hva skjer etter at stemmene er talt?

På Sentralen møter vi Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, til en samtale om mellomvalget 3. november og de politiske og demokratiske prøvene som kan følge.

Vi diskuterer velgerundertrykking, velgerskremming og risikoen for at valgresultater blir utfordret. Romarheim peker særlig på Texas og forklarer hvorfor han mener delstaten fortjener oppmerksomhet.

Vi løfter også blikket mot Europa: Hvilket diplomatisk handlingsrom har Norge og Finland mellom Trump og Putin? Og hvem skal føre MAGA-bevegelsen videre når valget er over?

Til slutt blir det Halloween, hard rock og et rødt slips. Også alvorlige tider trenger et lydspor.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump under press – Kåre på vei til Washington. Netanyahu uten flertall. Og Musk truer med vold (forsøk på tøff tone, men læll)

I USA er tallet 4 helt essensielt - det er 4 delstatssenatsseter Demokratene må ta tilbake fra Republikanerne for å få flertall.

Med sine mandater kan de arabiske partiene få en avgjørende rolle. Hva kan utfordreren Gadi Eisenkot få til?

Samtidig nærmer USA seg mellomvalget 3. november. Trump møter økende misnøye, og Demokratene øyner muligheter – også i republikanske bastioner som Texas. Men hva skal partiet faktisk bruke makten til dersom det vinner?

Vi diskuterer også Elon Musks innflytelse, Starlink i Ukraina og spørsmålet om demokratisk kontroll over teknologigigantene.

Og midt i det hele sitter Kåre på Gardermoen, på vei til Washington for møter med blant andre Fiona Hill, tidligere sikkerhetspolitisk rådgiver i Trump-administrasjonen, og Damon Wilson, leder for National Endowment for Democracy.

En samtale om valg, makt og hvem som egentlig bestemmer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skitne triks og målingsangst: Oktober er ikke over og Kåre er in flight!

Fem dager før det amerikanske mellomvalget fortsetter oktober å levere overraskelser. Og denne gangen er det Demokratene som er tatt med fingrene i valgkampkakeboksen.

New York Times har avslørt hvordan folk med forbindelser til Mary Peltolas demokratiske valgkamp i Alaska forsøkte å få en ekstra Dan Sullivan inn på stemmeseddelen. Målet var å skape forvirring rundt den republikanske senatoren med samme navn – og kanskje vippe et av USAs viktigste senatsvalg.

Men er det ulovlig å overtale noen til å stille til valg? Ikke nødvendigvis. Og hvor mange velgere i Alaska har egentlig unngått å få med seg at den ene Dan Sullivan er en republikansk senator, mens den andre er en pensjonert lærer?

Vi trekker parallellen til Florida, der en republikansk politisk operatør ble dømt etter å ha betalt 50 000 dollar til en kandidat med samme etternavn som en demokratisk senator. Der ble valget avgjort med bare 32 stemmers margin. Forskjellen mellom politiske skitne triks og straffbare handlinger er viktigere enn man skulle tro.

Og så er det et annet spørsmål: Hvorfor kan slike avsløringer ramme Demokratene hardere enn Republikanerne? Er forventningene til partiene forskjellige? Og kan et parti som forsvarer demokratiske spilleregler lettere bli straffet når det selv tøyer dem?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oktober-overraskelsene er ikke over – og tallene er ville

Det er fem dager igjen til mellomvalget i USA. Og oktober har tydeligvis ingen planer om å avslutte i stillhet.

I Alaska har New York Times avdekket at den demokratiske valgkamporganisasjonen arbeidet for å få en ekstra Dan Sullivan inn på stemmeseddelen – med håp om at navneforvirringen kunne skade den republikanske senatoren med samme navn. Historien setter Trump-administrasjonens kontroversielle søksmål i et nytt lys. Hva skjer når partiene utfordrer valgordningens grenser for å skaffe seg fordeler? Og hva skjer når justisdepartementet trekkes inn i kampen?

Samtidig fortsetter Epstein-saken å kaste skygger over amerikansk politikk. Vi ser på de nye opplysningene og spørsmålene de reiser.

Men dagens viktigste historie ligger kanskje i tallene.

En fersk måling fra New York Times og Siena viser dødt løp i senatsvalget i South Carolina. Et politisk jordskjelv i en delstat Trump vant med nesten 18 prosentpoeng i 2024.

Og South Carolina er langt fra alene.

I Texas, Alaska, Kansas, Iowa og Ohio viser målingene en oppsiktsvekkende demokratisk fremgang sammenlignet med presidentvalget for to år siden. Delstater som nylig virket trygt republikanske, kan nå være med på å avgjøre hvem som kontrollerer Senatet.

Vi går gjennom tallene fra Nate Silvers FLIPR-modell og undersøker hvor store forskjellene faktisk er. Hvor mange republikanske senatsseter står i fare? Hvor realistisk er et demokratisk flertall? Og dersom Demokratene klarer å ta Senatet – er det da rimelig å snakke om en blå bølge?

Så er det pengene.

Elon Musk og de republikanske valgkamporganisasjonene har mobilisert svimlende summer for å bevare kontrollen over Kongressen. Hva får man egentlig for hundrevis av millioner dollar når velgerne begynner å bevege seg i motsatt retning?

Og hvorfor havner Demokratene stadig i situasjoner der de må svare på og ta avstand fra motstandernes valgkampfortellinger, snarere enn å diskutere sin egen politikk?

I dagens korte oppdatering skiller vi oktober-overraskelsene fra det som kan vise seg å være langt viktigere: en velgerbevegelse som er synlig på tvers av store deler av det politiske kartet.

Fem dager igjen. Oktober er ikke over. Og tallene forteller en historie som kan få enorme konsekvenser for Trumps siste to år som president.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Netanyahu i limbo – og Trump i trøbbel

Israel har gått til valg, men ingen av de politiske blokkene ser ut til å ha sikret seg flertall. Benjamin Netanyahu kan fortsatt bli statsminister, selv om motstanderne hans samlet gjør det sterkt. Hva forteller resultatet om israelsk politikk etter krigene i Gaza og Iran? Og hvem kan egentlig samle de 61 representantene som trengs for å styre landet?

Samtidig er det bare seks dager igjen til det amerikanske mellomvalget. Republikanerne kjemper for å beholde kontrollen over Kongressen, mens demokratene håper på politisk gjennombrudd i delstater de lenge har slitt med å vinne.

Og i rettssalene møter Trump-administrasjonen motstand. I California har en føderal ankedomstol avvist justisdepartementets forsøk på å få satt til side tusenvis av stemmesedler. I Alaska fortsetter striden om to senatskandidater med nesten samme navn. Andre rettsavgjørelser reiser spørsmål om grensene for presidentens kontroll over føderale myndigheter.

Det bringer oss tilbake til spørsmålet vi stilte Tonje Brenna i Supertirsdag: Bryr Trump seg egentlig om å vinne?

For dersom politisk makt i stadig større grad kan utøves gjennom presidentordrer, institusjonell kontroll, penger og teknologi, hva betyr da et valgnederlag?

Peter Thiel har lenge argumentert for at teknologi kan tilby en vei utenom tradisjonell politikk. Med kunstig intelligens har den tanken fått ny aktualitet. Samtidig bruker Elon Musk enorme summer på å hjelpe republikanerne, ikke minst i kampen om Texas.

Kanskje forteller det oss at teknologien ennå ikke kan erstatte politikken. Og at valg fortsatt betyr mer enn noen av de mektigste menneskene i verden skulle ønske.

En kortepisode om Israels politiske

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Supertirsdag ekstrasending siden Mette Fredriksen har rantet om at hennes nabolands ledere, Finland og Noreges Stub og Støre, har hatt en samtale med Putin.

Kåre Aas splainer for Eriksen og Fredriksen hvorfor dette er bra, hvorfor det burde vært gjort tidligere, men at det selvsagt ikke skjeddee mot Ukraina sine ønsker eller interesser. Og ei heller at det var uønsket fra Europa øvrig.

Tok også med litt humor på Troy Jacksons bekostning - altså Demokratenes senatskandidat i Maine. Fordi det var sjeldent moro gjennomgang av hva som er lov og ikke lov i familie og mellom familier.

Lik og del go anbefal

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bryr Trump seg om han taper? – med Tonje Brenna. Og hva betyr det at Trump gjør alle store politiske handlinger MOT også sine egne velgeres ønsker?

Hva betyr det at han ikke hjelper sitt eget parti for amerikanerne? Og Norge. Ukraina. Og Nato?

Syv dager før det amerikanske mellomvalget er Donald Trump på vei inn i et mulig stort politisk nederlag. Men bryr han seg egentlig? Og enda viktigere: Hvor mye betyr et valgnederlag dersom presidenten uansett har tenkt å fortsette å samle makt rundt seg selv?

I denne Supertirsdag-episoden møter vi Tonje Brenna, parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet, til en samtale om det hun opplever som noen av vår tids mest presserende politiske spørsmål. Konsekvensene strekker seg langt utenfor USA – til norsk sikkerhetspolitikk, Ukraina, Midtøsten og hele den internasjonale ordenen.

Vi begynner imidlertid med noe som gir grunn til optimisme.

I Serbia har en studentdrevet protestbevegelse påført Aleksandar Vučićs maktapparat et historisk valgnederlag. I Brasil har Lula vunnet gjenvalg etter å ha snudd et vanskelig utgangspunkt til seier over Flávio Bolsonaro. To svært forskjellige land, men med en felles påminnelse: Selv sterke og etablerte maktstrukturer kan utfordres når folk organiserer seg nedenfra.

Hva kan demokratier lære av dette? Og hva kan Arbeiderpartiet lære av ungdommelig engasjement, grasrotmobilisering og velgere som nekter å godta at utfallet allerede er bestemt? Så vender vi blikket mot USA.

Demokratene mobiliserer kraftigere enn mange hadde ventet. I Texas vekker James Talarico ny interesse for et parti som lenge har drømt om å vinne delstaten. Barack Obama har returnert til valgkampen, blant annet med en nådeløs og ganske morsom beskrivelse av Trumps forkjærlighet for gull og overdådige interiører.

Men bak valgkampens absurditeter ligger et langt mer alvorlig spørsmål.

Hva skjer med den amerikanske maktfordelingen etter 3. november?

Trump har i økende grad styrt gjennom presidentordrer og brukt mulighetene som ligger i presidentembetets juridiske fullmakter. Vi diskuterer presidentens immunitet, benådningsmakt, retten til å skjerme fortrolige samtaler og hvordan økonomisk makt, mediemakt og politisk makt kan forsterke hverandre.

Kan Kongressen fortsatt sette grenser? Eller er deler av maktkonsentrasjonen allerede så omfattende at et valgnederlag ikke vil endre den politiske kursen vesentlig?

For Norge er ikke dette en akademisk diskusjon. Tonje Brenna sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité og har fulgt hvordan forholdet til USA har forandret seg. Vi spør hvordan norske politikere nå snakker om amerikanerne, hvordan krigen mot Iran påvirker den politiske situasjonen, og hva amerikanske veivalg kan bety for Ukraina og europeisk sikkerhet.

Og så er det teknologigigantene.

Kunstig intelligens, sosiale medier og en historisk konsentrasjon av penger og innflytelse utfordrer demokratienes evne til å sette egne spilleregler. Er det uunngåelig at politikken må bøye seg for teknologiselskapene? Eller er det nettopp nå muligheten finnes til å kreve at selskapene tar ansvar – og faktisk følger reglene?

Vi avslutter med et håpefullt spørsmål om den neste generasjonen. For til tross for en oppvekst preget av skjermer, algoritmer og sosiale medier, ser vi unge mennesker mobilisere for demokrati, sannhet og politisk forandring.

Kanskje er ikke demokratiets største problem at de unge har mistet troen på det. Kanskje er utfordringen at de voksne undervurderer dem.

En Supertirsdag om Trumps makt, demokratiets motstandskraft og hvorfor det fortsatt finnes gode grunner til politisk optimisme.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Åtte dager til mellomvalget: Trump, drittpakker og kampen om spillereglene

Mandag betyr en kortere utgave av Optimisten, Pessimisten og Realisten. Vi plukker opp det som har preget amerikansk politikk gjennom helgen, og ser på hvorfor nettopp disse hendelsene kan bli avgjørende for uka – og ukene – som ligger foran oss. Mindre om alt som har skjedd, mer om det som kommer til å bety noe.

Denne mandagen er det åtte dager igjen til mellomvalget i USA. Demokratene ligger an til å vinne flertallet i Representantenes hus, men republikanerne har både penger, politiske kampanjevåpen og teknologiske muligheter som kan gjøre sluttspurten langt mer uforutsigbar enn meningsmålingene antyder.

I Alaska har Trump satt justisdepartementet i sving. To senatskandidater med nesten identiske navn har utløst en rettslig konflikt om stemmeseddelen og godkjenningen av valgresultatet. Men saken handler om langt mer enn navneforvirring. Når presidenten selv ber justisdepartementet gripe inn i en valgprosess, reiser det grunnleggende spørsmål om maktfordeling, politisering av rettsapparatet og tilliten til amerikanske valg. Og selv om søksmålet skulle mislykkes, kan det allerede ha oppnådd noe politisk: tvil, forsinkelser og massiv gratis medieoppmerksomhet.

I Maine har valgkampen tatt turen langt under beltestedet. En republikansk super-PAC har laget en countrylåt som angriper demokraten Troy Jackson for hans familieliv. Den republikanske senatoren Susan Collins har tatt avstand fra reklamen, men saken illustrerer hvor langt amerikanske valgkamporganisasjoner er villige til å gå. Hvorfor virker negativ reklame så godt? Hva skjer når politiske budskap treffer velgernes mest grunnleggende følelser og verdier? Og finnes det et punkt der drittpakkene blir så grove at de slår tilbake på avsenderen?

Og så er det republikanernes kanskje viktigste strategiske fordel: penger, data og kunstig intelligens. Moderne valgkamper handler ikke bare om å overbevise flest mulig, men om å finne akkurat de velgerne som kan avgjøre de riktige valgkretsene. KI kan gjøre politisk kommunikasjon billigere, raskere og mer målrettet. Men hvor mye vet vi egentlig om effekten? Og kan teknologisk presisjon veie opp for en politisk motvind?

Vi ser også på de siste valgprognosene, pengene rundt Trump-familien og den amerikanske presidentens vedvarende interesse for Nobels fredspris.

Mandagens spørsmål er enkelt, men svaret er alt annet enn det: Hva skjedde i helgen som kan forandre utfallet av det amerikanske mellomvalget – og hva forteller det oss om hvordan makt utøves i dagens USA?

En kort mandagsrunde med Optimisten, Pessimisten og Realisten. Om det som nettopp skjedde, og særlig om det vi bør følge med på nå.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

lå bølge eller blå tsunami?

Når Republikanerne må bruke tid og ressurser på å forsvare Mississippi, hva forteller det om det amerikanske mellomvalget?

Er Demokratene på vei mot en vanlig midtveisframgang – eller kan valgkartet bli langt bredere enn partiene hadde forestilt seg?

Vi begynner med mellomvalget, der det nå handler om mer enn de mest omtalte vippestatene.

Trumps popularitet, misnøyen med levekostnadene og kampen om uavhengige velgere danner bakteppet. Men det interessante er hvordan dette slår ut i konkrete delstater og valgkretser.

Mississippi er et særlig godt eksempel. Når et tradisjonelt republikansk område trekkes inn i diskusjonen om konkurranseutsatte valg, må vi spørre hva som faktisk ligger bak: meningsmålinger, kandidater, mobilisering eller en bredere nasjonal utvikling?

Og vi må skille mellom et valg som er blitt tettere, og et valg som faktisk har skiftet karakter.

Blå bølge eller blå tsunami?

Så går vi til Oslo.

Etter møtene mellom Zelenskyj, Støre, Stubb og amerikanske utsendinger er tiden inne for å skille diplomatiets resultater fra de store ordene om dem.

Kåre oppsummerer Oslo-prosessen.

Hva forsøkte partene å oppnå? Hva kom de videre med? Og hvor mye av det som ble presentert som et mulig diplomatisk gjennombrudd, var egentlig samordning av posisjoner før nye og vanskeligere samtaler?

Vi diskuterer hva Norge og Finland kan bidra med, hvorfor Ukrainas egen forhandlingsposisjon er avgjørende, og hvilke begrensninger både Trump og Putin møter når de forsøker å påvirke krigens videre utvikling.

Så til den tredje hovedsaken: Dirty politics.

I Ohio har Vivek Ramaswamy bidratt til en valgkamp som reiser spørsmål om hvor grensen går mellom aggressiv politisk retorikk og overtramp. Vi ser også på andre eksempler på hvordan personangrep, insinuasjoner og politisk iscenesettelse preger den siste fasen før valget.

Hvor mye av dette er uttrykk for en ny politisk kultur – og hvor mye er gammel valgkamptaktikk i nye kanaler?

Til slutt: Tre saker i må eller moro.

Først Katie Zacharia, Trumps nye pressesekretær. Hva forteller hennes opptredener om Det hvite hus' kommunikasjon, og kan måten administrasjonen møter kritiske spørsmål på få politiske konsekvenser så tett opp mot valget?

Deretter Abdul El-Sayed. Hvorfor skaper han så sterke positive reaksjoner hos deler av publikum? Og hvordan virker personlig appell når politikken ellers er preget av konflikt og mistillit?

Og til slutt Donald Trumps kommentarer om menn, tiltrekning og romantikk.

Fra utsagn om å ville date noens datter til å ha «forelsket seg» i Kim Jong-un: Er dette bare Trumps velkjente humor, en bevisst provokasjon eller en politisk kommunikasjonsform der grenseløshet er en del av poenget?

Vi undersøker hva som faktisk er sagt, hvordan utsagnene er blitt mottatt, og hvorfor en kommentar som ville skapt problemer for én politiker, kan fungere annerledes for en annen.

Fra Mississippi til Oslo, Ohio og Det hvite hus: En episode om politisk makt, diplomatiets grenser og retorikken som former valgkampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjedde egentlig i Oslo? Knut er klar for å sette skapet på plass og hvem som kom best ut av dette. Hvem kom godt ut, og hvem forsto ikke hva som egentlig skjedde.

Trump, Putin og illusjonene om et nytt Jalta

Hva skjedde egentlig under Ukraina-samtalene i Oslo?

Og hvorfor kan svaret være et ganske annet enn det man fikk inntrykk av gjennom de store overskriftene?

I Torsdagsoptimisten har vi med oss Knut Hauge, tidligere norsk ambassadør til NATO og Russland. Han følger krigen og diplomatiet tett, ikke bare gjennom vestlige medier, men også gjennom russiske og ukrainske nyhetskanaler, kommentatorer og andre åpne kilder.

Vi har bedt ham gjøre opp status.

Hva forsøkte Volodymyr Zelenskyj, Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb å oppnå i Oslo? Hvilke forventninger var realistiske? Og hvilke forestillinger om stormaktsdiplomati bør vi være særlig skeptiske til?

For i debatten om Ukraina dukker det stadig opp en gammel idé: at verdens mektigste ledere kan møtes, tegne nye linjer på kartet og bestemme mindre staters framtid.

Et nytt Jalta.

Men verden er ikke 1945. Ukraina er ikke en passiv brikke på et stormaktskart. Europa har egne interesser og virkemidler. Og selv en amerikansk president har ikke ubegrenset makt til å bestemme hva andre land skal gjøre.

Knut utfordrer forestillingen om at Trump alene kan diktere Ukrainas framtid, eller at Putin automatisk har vetorett over hvordan USA skal forholde seg til Kyiv.

Vi diskuterer også hva han mener var det egentlige formålet med møtet i Oslo.

Kanskje handlet det mindre om å frambringe et dramatisk diplomatisk gjennombrudd, og mer om å samordne posisjoner, styrke forbindelser og påvirke de beslutningene som skal tas videre.

Det er mindre spektakulært.

Men det kan være viktigere.

Så flytter vi blikket til amerikansk politikk.

Hva skjer med Trumps handlekraft etter mellomvalget? Og hvorfor må vi skille mellom Donald Trumps politiske styrke og USAs samlede makt?

Det amerikanske politiske systemet består av flere maktsentre. Kongressen, forsvarsindustrien, utenrikspolitiske institusjoner, allierte og framtidige presidentkandidater har interesser som ikke nødvendigvis sammenfaller med presidentens.

Valget i 2028 nærmer seg også gradvis som en politisk realitet. Aktører i begge partier må tenke lenger fram enn den sittende presidentens neste utspill.

Og økonomien spiller en rolle.

Samarbeidet med europeiske allierte og Ukraina handler ikke bare om idealer og sikkerhet. Det omfatter også produksjon, teknologi, forsyningskjeder og store forsvarskontrakter.

Betyr det at amerikansk Ukraina-politikk kan utvikle seg i retninger Trump selv ikke fullt ut kontrollerer?

Og hvilke muligheter gir dette Ukraina og Europa?

Til slutt skifter vi tone.

Har Knut lest Epsteins norske nettverk? Og hva tenker en tidligere Moskva-ambassadør om spekulasjonene om at Jeffrey Epstein kan ha arbeidet for russisk etterretning?

Det er en anledning til å snakke om forskjellen mellom etterretningsfaglig analyse og en konspirasjonsteori som høres fristende ut fordi den binder mange mystiske tråder sammen.

Knut har også noen innvendinger mot agenthypotesen som er verdt å høre.

En Torsdagsoptimist om diplomatiets virkelighet, stormaktenes begrensninger – og hvorfor det fortsatt finnes handlingsrom for Ukraina og Europa.

Optimisten, Pessimisten og Realisten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge og Finland møter Ukrainas president før samtalene går videre med Kushner og Witkoff.

Hvorfor samles Volodymyr Zelenskyj, Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb i Oslo – akkurat nå?

Og hva kan et møte mellom Ukraina, Norge og Finland bety for forsøket på å finne en vei ut av krigen?

I denne Supertirsdag-episoden følger vi diplomatiet på norsk jord.

Zelenskyj skal etter planen møte de to nordiske statslederne før samtalene føres videre med amerikanske representanter, blant dem Jared Kushner og Steve Witkoff.

Det reiser et interessant spørsmål:

Hva kan Støre og Stubb tilby som ikke andre europeiske ledere kan?

Norge har vært en betydelig bidragsyter til Ukrainas forsvar og sivile motstandskraft. Landet har også lang erfaring med diplomati og internasjonale forhandlingsprosesser.

Finland bringer noe annet til bordet: direkte erfaring med Russland som nabo, en omfattende sikkerhetspolitisk omstilling og et NATO-medlemskap som har forandret den nordlige delen av Europas strategiske kart.

Og Alexander Stubb har utviklet en direkte kontakt med Donald Trump.

Men betyr det at de to nordiske lederne kan påvirke USAs Ukraina-politikk?

Vi undersøker hvordan møtet kom i stand, hva vi vet om initiativet, og hvilke diplomatiske relasjoner som kan forklare at nettopp Oslo er valgt som møteplass.

Vi ser også på Zelenskyjs forhold til Støre og Stubb.

For Ukraina handler dette om langt mer enn gode personlige forbindelser. Zelenskyj må sikre fortsatt militær og økonomisk støtte, opprettholde europeisk samhold og samtidig forholde seg til en amerikansk administrasjon med egne prioriteringer for hvordan krigen skal avsluttes.

Hva er egentlig målet med samtalene?

Hva er fallgruber og suksess - og hva er trinnene etter dette?

Og hvilke spørsmål må avklares før diplomatiske møter kan bli til en holdbar avtale?

Ukrainas suverenitet. Territorium. Sikkerhetsgarantier. Sanksjoner. Kontroll med eventuelle brudd på en våpenhvile.

Vi diskuterer også fallgruvene.

Og vil si dette var en tirsdag i optimistenes tegn

isten, Pessimisten og Realisten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandagsoptimisten: Trumps Putin-pivot

Har Donald Trump begynt å endre kurs overfor Vladimir Putin?

Og hvis han har det: Hva har fått ham til å bevege seg?

I denne Mandagsoptimisten ser vi nærmere på den amerikanske presidentens forhold til Russland og Ukraina – og på hvorfor Volodymyr Zelenskyj kan stå sterkere enn mange har antatt.

For Ukrainas president har et vanskelig diplomatisk utgangspunkt. Landet hans er avhengig av vestlig støtte, samtidig som han må overbevise Trump om at Ukraina ikke bare er en mottaker av amerikansk hjelp, men en aktør som kan påvirke krigens videre utvikling.

Ukrainske angrep mot russisk energiinfrastruktur, militær motstandskraft og diplomatisk arbeid med europeiske allierte inngår i dette bildet.

Men hva betyr en mulig amerikansk kursendring i praksis?

Vi diskuterer konsekvensene for europeisk sikkerhet, NATO og forholdet mellom Washington og Moskva. Kan Europa stole på at en hardere amerikansk linje varer? Og hvordan bør alliansen forholde seg til en president som kan skifte retorikk raskere enn institusjonene rundt ham skifter politikk?

Så er det mellomvalget.

Trumps Russland-politikk er ikke bare utenrikspolitikk. Den kan også bli et spørsmål om tillit, politisk dømmekraft og presidentens forhold til velgere som er skeptiske til Putin.

Vi spør om Ukraina kan bli en politisk belastning for Republikanerne – eller om en president som framstår mer handlekraftig, kan snu saken til sin fordel.

Og hvor passer Elon Musk inn?

Musk har økonomiske, teknologiske og politiske interesser som gjør ham relevant både for amerikansk politikk og for diskusjonen om Ukrainas avhengighet av privat kontrollert infrastruktur. Men hans faktiske rolle må skilles fra spekulasjoner om hvor stor innflytelse han har på presidentens beslutninger.

Vi tar også en kort tur til Israel, der Benjamin Netanyahu nærmer seg et valg preget av sikkerhet, krigens konsekvenser og spørsmålet om ansvar.

Til slutt tre saker på den mørkere siden av ukas må-eller-moro:

En konflikt om rundt 20 000 velgerregistreringer i California og trusler om rettslige konsekvenser. Nye alvorlige spørsmål knyttet til Omar-saken. Og Alex Gibneys arbeid med TikTok – en inngang til hvordan teknologi, oppmerksomhet og politisk påvirkning henger sammen.

Optimisme denne mandagen?

Kanskje ikke fordi verdens ledere plutselig er blitt mer forutsigbare.

Men fordi Ukraina fortsatt viser at et land som kjemper for sin egen overlevelse, også kan påvirke stormaktenes kalkyler.

Optimisten, Pessimisten og Realisten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Epsteins norske nettverk: Makten, pengene, journalistene.

Hvordan kunne Jeffrey Epstein, en dømt seksualforbryter med et omfattende nettverk av mektige forbindelser, opprettholde relasjoner til sentrale personer i norsk offentlighet? Og hva skjer når journalister begynner å undersøke forbindelsene – og ikke gir seg?

I denne episoden møter vi journalistene Tore Gjerstad og Gard Oterholm, forfatterne av Epsteins norske nettverk – og løgnene som skjulte det.

De har brukt mer enn sju år på å undersøke norske forbindelser til Epstein, særlig forholdet mellom den amerikanske finansmannen og den tidligere diplomaten og fredsmegleren Terje Rød-Larsen. Det begynte som journalistisk graving. Etter hvert vokste det fram en thrillerhistorie som berører diplomati, internasjonale organisasjoner, politisk makt, økonomiske interesser og mennesker med posisjoner helt øverst i samfunnet.

Men dette er også en morsom og lærerik bok om hvordan journalistikk blir til - og hvordan du kan være så journalistisk krevende og dyktig i jakt på sannhet - uten å begå etiske overtramp. I samtalen forsøker Gjermund å få fram det enormt leseverdige i boka - uten å be forfatterne gjenfortelle bokens hovedinnsikter. For den bør leses. Og om noen år bør den filnes. Når forsto Gjerstad og Oterholm at de satt med en historie som kunne bli langt større enn de først hadde forestilt seg? Hva var vanskeligst å dokumentere? Hvordan arbeidet de med kilder, motstridende forklaringer og mennesker som ikke ønsket å svare?

Vi snakker om deres journalistiske og litterære forbilder, om Woodward og Bernstein, og om forskjellen mellom å avsløre en sak i avisen og å fortelle hele historien i bokform. For Epsteins norske nettverk handler ikke bare om hvem som kjente hvem. Den handler om hva forbindelsene ble brukt til, hvilke fordeler og muligheter de kunne gi, og hvordan mektige personer og institusjoner håndterte kunnskap, varsler og kritiske spørsmål.

Terje Rød-Larsen står sentralt. Men boken berører også andre norske navn og miljøer, blant dem Thorbjørn Jagland, Børge Brende, Mona Juul og Utenriksdepartementet.

Hva skiller ordinært diplomatisk nettverksarbeid fra forbindelser som blir etisk uforsvarlige? Når er en beslutning uttrykk for dårlig dømmekraft, og når blir det spørsmål om et dypt personlig og alvorlig ansvar? Vi diskuterer også hvordan forfatterne har arbeidet med å gradere kritikken. Det er vesentlig forskjell på å ha møtt Epstein, å ha opprettholdt kontakt etter at overgrepene var kjent, å ha mottatt økonomiske fordeler og å ha begått mulige lovbrudd.

Og midt i fortellingen må vi ikke miste det viktigste av syne: Epstein begikk alvorlige seksuelle overgrep. Bak navnene, institusjonene og de oppsiktsvekkende forbindelsene finnes mennesker som ble utsatt for handlinger med store og langvarige konsekvenser.

Gjermund maser også om forfatternes filmatiske og litterære referanser og blir lykkelig over at de har de til gangs!

Til slutt vender vi tilbake til journalistikken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tre uker igjen. Og velgerne er juryen.

Først skal vi til Hellas.

USAs ambassadør Kimberly Guilfoyle har skapt oppmerksomhet med sin måte å introdusere og iscenesette den nye pressesekretæren på. Det er et lite øyeblikk fra Trumps politiske univers – men også et eksempel på hvordan personlige forbindelser, lojalitet og offentlig kommunikasjon flettes sammen.

Så til en boklansering som ligger langt nærmere Norge.

Journalistene Tore Gjerstad og Gard har arbeidet med en bok om Jeffrey Epsteins norske forbindelser. Vi ser på hva boken undersøker, hvorfor nettverket rundt Epstein fortsatt er relevant, og hvilke spørsmål den reiser om makt, tilgang og ansvar.

Det er viktig å skille dokumenterte forbindelser fra påstander om medvirkning til overgrep. Å ha møtt eller hatt kontakt med Epstein er ikke i seg selv bevis for straffbare handlinger.

Så til hovedsaken.

Tre uker før det amerikanske mellomvalget er det mye som peker mot et krevende politisk landskap for Donald Trump og Republikanerne.

Inflasjonen har steget til 3,7 prosent. Levekostnader og økonomisk usikkerhet er igjen sentrale temaer for velgerne. Samtidig møter presidenten kritikk for sin håndtering av Russland og Ukraina, og det amerikanske justisdepartementet har åpnet en ny konflikt med California om velgerregistreringer.

Men hva betyr alt dette for selve valget?

Nye prognosemodeller viser betydelige muligheter for endringer i Kongressen. Nate Silvers modell oppgis nå å gi Demokratene 74,4 prosent sjanse for å vinne Senatet og 93,4 prosent for Representantenes hus.

Slike tall er ikke målinger og heller ikke garantier. De er modellberegninger som bygger på antakelser om meningsmålinger, historiske mønstre og usikkerhet.

I Texas er senatskampen fortsatt tett, med en modellert demokratisk ledelse på knappe tre prosentpoeng. Samtidig peker guvernørvalgene mot en mulig forskyvning av politisk kontroll i flere store delstater.

Og det er kanskje her vi finner den viktigste historien.

Hva er det velgerne egentlig reagerer på?

CNNs Harry Enten har trukket fram flere indikatorer som belyser utfordringene for Republikanerne: Trumps popularitet blant unge, latinamerikanske, svarte og uavhengige velgere; misnøyen med økonomien; utviklingen i den nasjonale kongressmålingen; og forskjellene mellom MAGA-velgere og andre republikanere.

Men misnøye med presidenten er ikke automatisk entusiasme for Demokratene.

En ny AP-måling viser at mange amerikanere ønsker betydelige politiske endringer, samtidig som tilliten til begge partiene er begrenset.

Dermed blir spørsmålet ikke bare hvor mange som er misfornøyde.

Det blir hvem som møter opp – og hvem som klarer å gjøre misnøyen til en konkret politisk beslutning.

Og da kommer vi til Jon Ossoff.

Den demokratiske senatoren fra Georgia har utviklet en retorisk stil som er verdt å studere nærmere.

I taler og debatter bygger han opp argumentasjonen som et rettsdrama: Han presenterer en påstand, legger fram dokumentasjon, stiller spørsmål og forsøker å gjøre motstanderens svar til en del av bevisførselen.

Velgerne får rollen som jury.

Det er en annen form for politisk dramaturgi enn bare å rope høyere, levere flere slagord eller satse på at ett videoklipp skal gå viralt.

Vi ser på hvordan Ossoff bruker tempo, pauser, presisjon og gjentakelse – og hvorfor metoden kan fungere særlig godt i en valgkamp der mange velgere allerede er frustrerte, men ikke nødvendigvis har bestemt seg for hvem de stoler på.

Kan Demokratene vinne på å behandle valgkampen som en sak som skal bevises, heller enn en kamp om hvem som er mest indignert?

Og kan Republikanerne svare med noe mer enn penger og lojalitet til Trump?

Tre uker igjen. Målingene beveger seg. Men velgerne har ennå ikke avsagt dommen.

Optimisten, Pessimisten og Realisten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

rump og Putin: Strategi eller fascinasjon?

Hva er rasjonelt – og hva er impulsivt – i Donald Trumps forhold til Vladimir Putin?

Det er spørsmålet vi forsøker å forstå i dag.

For bak de siste rundene med diplomati, trusler og forhandlinger om Ukraina finnes en historie som strekker seg langt tilbake før Trumps andre presidentperiode.

Trump har i flere tiår vist interesse for Russland, russiske maktpersoner og mulighetene for store økonomiske avtaler. Men personlig interesse er ikke det samme som en sammenhengende utenrikspolitisk strategi.

Så hvordan skiller vi dem?

Vi ser nærmere på rollen til Kirill Dmitriev, lederen for Russlands statlige investeringsfond og en sentral økonomisk utsending for Kreml. Han har arbeidet med kontakter mot amerikanske aktører over flere år og inngår nå i et diplomatisk landskap der Steve Witkoff og Jared Kushner spiller viktige roller.

Det interessante er hvordan økonomi og sikkerhetspolitikk flettes sammen.

Russland har forsøkt å framheve mulighetene for framtidige investeringer, energisamarbeid og økonomiske avtaler med USA. Men hvilke av disse mulighetene er reelle? Hvilke kan være diplomatiske lokkemidler? Og hvor går grensen mellom en forhandling som tjener amerikanske interesser, og en som svekker presset på Russland uten å skape fred i Ukraina?

Vi undersøker også energikrigens betydning.

Ukrainas angrep på russiske raffinerier og energiinfrastruktur handler ikke bare om å ødelegge produksjonskapasitet. De kan også ramme inntekter, logistikk og økonomiske interesser som er viktige for Kremls evne til å fortsette krigen.

Samtidig har høyere oljepriser gitt Russland et økonomisk pusterom.

Dermed oppstår et paradoks: USA kan ønske å presse Putin til forhandlingsbordet, samtidig som utviklingen i energimarkedene og enkelte diplomatiske initiativer kan redusere effekten av presset.

Og Zelenskyj?

Den ukrainske presidenten må føre krig, forhandle med allierte og overbevise Trump om at Ukraina ikke bare trenger støtte, men også har virkemidler som kan endre Russlands kalkyle.

Vi spør hvor langt den amerikanske presidentens makt egentlig rekker.

Trump kan legge betydelig press på både Russland og Ukraina. Men han kan ikke alene bestemme hvilke tap de to landene vil akseptere, eller hvilke sikkerhetsgarantier som gjør en fredsavtale holdbar.

Så til Israel.

Benjamin Netanyahu står foran et politisk oppgjør der sikkerhet, ansvar og krigens konsekvenser blir sentrale spørsmål.

Samtidig spiller Jared Kushner fortsatt en rolle i amerikansk Midtøsten-politikk. Kushner har en langvarig personlig og familiær forbindelse til Netanyahu, men også erfaring fra Abraham-avtalene og tidligere diplomatiske initiativer.

Hva betyr slike relasjoner når diplomati foregår i skjæringspunktet mellom statsinteresser, personlig tillit og politisk overlevelse?

Og hvordan kan de påvirke USAs tilnærming til Israel i en periode der Netanyahu også må forholde seg til israelske velgere?

I del to vender vi blikket mot det amerikanske mellomvalget.

Demokraten Jon Ossoff har utviklet en valgkampstil som minner mer om et rettsdrama enn en tradisjonell politisk tale.

Han legger fram påstander, bygger en argumentasjonsrekke og forsøker å stille Trump og Republikanerne til ansvar foran velgerne – nesten som om publikum var en jury.

Kan denne metoden fungere bedre enn den vanlige politiske retorikken?

Før hovedsakene blir det også tid til ukas må-eller-moro.

Vi ser på en oppsiktsvekkende skikkelse i Trumps kommunikasjonsapparat, diskusjonen om Federal Reserve og nye inflasjonstall – og spør hva som faktisk kan få den amerikanske sentralbanken til å endre renten.

Og vi tar en alvorlig avstikker til Polen, der påstander om hybride påvirkningsoperasjoner og skoleskytinger reiser spørsmål om hvordan frykt og desinformasjon kan brukes for å destabilisere samfunn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps Russlandproblem. Og milliardærenes penger.

Fire uker før det amerikanske mellomvalget er det ikke lenger bare Representantenes hus som vekker oppsikt.

Også kampen om Senatet har fått et langt bredere geografisk kart enn mange ventet.

I Maine utfordrer demokraten Troy Jackson den republikanske senatoren Susan Collins. I Nebraska er den uavhengige kandidaten Dan Osborn med på å gjøre et tidligere komfortabelt republikansk landskap mer interessant. Og i Kansas og Texas viser nye valgmodeller en konkurranse som ser svært annerledes ut enn delstatenes presidentvalg i 2024.

Det er nettopp kontrasten vi skal undersøke.

Trump vant Nebraska med over 20 prosentpoeng, Kansas med 16 og Texas med nær 14 i 2024. Nå viser FLIPR-modellen langt mindre republikanske marginer i senatsvalgene – og i Texas til og med en modellert demokratisk ledelse.

Men en prognose er ikke et valgresultat. Og forskjellen mellom presidentvalg og senatsvalg kan være betydelig.

I Minnesota minner en ny måling oss dessuten om hvor lite som er avgjort. Demokraten Peggy Flanagan møter republikaneren Michele Tafoya, tidligere sportsreporter for NBC, i en konkurranse der kandidatene har svært forskjellige bakgrunner og velgerappeller.

Så til dagens hovedsak.

Donald Trump har et Russlandproblem.

Ikke bare i forholdet til Vladimir Putin og krigen i Ukraina.

Han har også et problem med den amerikanske opinionen.

Pew Research har målt betydelig skepsis til Russland og til presidentens håndtering av krigen. I mars svarte 66 prosent at de hadde liten eller ingen tillit til Trumps beslutninger om Russland–Ukraina-krigen. Bare 32 prosent uttrykte tillit.

Det mest interessante er utviklingen blant Republikanerne.

Også der har tilliten til Trumps håndtering falt, samtidig som flere beskriver Russland som en fiende av USA.

Det betyr ikke at republikanske velgere plutselig har blitt enige med Demokratene om Ukraina. Men det viser en mulig spenning mellom Trumps personlige diplomatiske tilnærming til Putin og holdningene til Russland i hans eget parti.

Hva betyr dette for amerikansk utenrikspolitikk – og for valgkampen?

Vi ser også mot Warszawa, der europeisk sikkerhet og Russlands krig mot Ukraina setter rammen for en stadig vanskeligere transatlantisk diskusjon.

Og så er det fredsprisen.

Trump har gjort sin egen fortjeneste av Nobels fredspris til en del av sin politiske fortelling. Men hva skjer når presidentens ønske om internasjonal anerkjennelse møter den langt vanskeligere virkeligheten i forhandlingene med Russland?

Vi tar diskusjonen videre med Janne Haaland Matlarys perspektiver på fredsprisen, diplomati og europeisk sikkerhet.

Så til pengene.

366 millioner dollar.

Elon Musk og hans politiske engasjement er blitt et av de tydeligste eksemplene på hvordan ekstrem privat rikdom kan omsettes til politisk innflytelse i USA.

Men forholdet mellom milliardærer og politisk makt handler ikke nødvendigvis bare om å få gjennomslag for egne ideer.

Det kan også handle om å beskytte eksisterende interesser, sikre tilgang og redusere risikoen for å havne på feil side av en mektig administrasjon.

Som den brutale formuleringen lyder:

Vi har ikke lenger «fuck-you money». Vi har «don't-hurt-me money».

Vi diskuterer hva denne endringen sier om forholdet mellom kapital og politisk makt.

Og Texas gir oss en påminnelse om en annen ressurs som brukes i moderne valgkamper: desinformasjon.

En viral historie hevdet at den demokratiske senatskandidaten James Talarico hadde vært innlagt ved en institusjon i Ohio. Associated Press undersøkte påstanden og fant dokumentasjon som motsa den.

Når et valg blir tett, kan også usanne historier bli politiske våpen.

Pluss ukas må-eller-moro: fengselsflytting, Florida og Nixon, en ransaking knyttet til Omar – og inntrykk fra sikkerhetsdiskusjonene i Warszawa.

Optimisten, Pessimisten og Realisten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Årets fredspris går til den sørafrikanske juristen Navi Pillay, som har brukt et langt liv på å bekjempe apartheid, forsvare menneskerettighetene og gjøre det mulig å straffeforfølge krigsforbrytelser og folkemord. En klok og modig pris – og kanskje en av de tydeligste markeringene på lenge av at internasjonal rett fortsatt betyr noe.

Kontrasten til Washington kunne knapt vært større. Donald Trump inngår en dieselavtale med Vladimir Putin som kan gi Russland nye inntekter midt under krigen mot Ukraina. Volodymyr Zelenskyj reagerer kraftig, mens Trump-administrasjonen samtidig trapper opp konflikten med Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Og så til amerikansk innenrikspolitikk: Dyrtiden tærer på velgerne, mellomvalget nærmer seg, og frustrasjonen begynner å ligne noe mer enn vanlig misnøye. Som en Texas-strateg uttrykker det: Velgermasser er aldri monolittiske – bortsett fra i år, da de er monolittisk forbannet.

I vår faste spalte «Må eller moro å vite» ser vi også på den fortsatte striden om sentralbankmedlem Lisa Cook og nye ansikter i Trumps kommunikasjonsapparat.

En episode om rettferdighet, realpolitikk og en amerikansk president som stadig utfordrer grensene for begge deler.

Lik og del og spre det optimistiske budskap

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fredsprisen, Shakespeare og det greske dramaet.

Hva er det med makt som gjør at selv de mektigste menneskene kan bli besatt av å få noe de ikke kan kommandere seg til?

Vi begynner i Oslo.

Nobels fredspris er en av verdens mest ettertraktede internasjonale utmerkelser. For Donald Trump har den også blitt et symbol på anerkjennelse han mener å fortjene.

Men fredsprisen er ikke bare en medalje. Den er et diplomatisk instrument, et uttrykk for moralsk autoritet og en pris som gjennom historien har skapt både håp, raseri og betydelig politisk strid.

Hva betyr den for internasjonalt diplomati? Og hva forteller Trumps forhold til fredsprisen om forskjellen mellom å ha makt og å bli anerkjent for hvordan man bruker den?

Så flytter vi oss fra Oslo til Hellas.

Her begynner det shakespearske dramaet.

Marco Rubio er en av de sentrale skikkelsene i Trumps utenrikspolitiske apparat. Hans opptreden i Hellas reiser spørsmål om lojalitet, posisjonering og forholdet mellom personlig ambisjon og presidentens makt.

Men vi må skille mellom det Rubio faktisk har sagt og gjort, og tolkningene av hva det betyr for maktforholdene i Washington.

For Shakespeare lærte oss at det mest interessante dramaet sjelden bare handler om kongen. Det handler også om dem som står nær tronen.

Og så blir dramaet gresk. Helt bokstavelig.

Kimberly Guilfoyle, tidligere Fox News-profil, Trump-alliert og tidligere forlovede til Donald Trump jr., er USAs ambassadør til Hellas.

Utnevnelsen er en inngang til et større spørsmål: Hvor går grensen mellom politisk tillit, personlige forbindelser og favorisering?

Det er ikke i seg selv korrupsjon å utnevne en politisk støttespiller til ambassadør. Amerikanske presidenter fra begge partier har gjort det i generasjoner.

Men når presidentens familie, nære nettverk, økonomiske interesser og offentlige embeter veves stadig tettere sammen, blir det desto viktigere å undersøke hvilke beslutninger som tas, hvem som tjener på dem, og hvilke kontrollmekanismer som finnes.

Og amerikanerne er opptatt av dette.

Meningsmålinger viser betydelig mistillit til hvordan politisk makt brukes. Det avgjørende spørsmålet før mellomvalget er likevel ikke bare hvor mange som mistenker korrupsjon.

Det er hvor mange som lar mistanken avgjøre stemmen sin.

Før alt dette må vi også innom noen av ukas merkelige amerikanske nyheter.

Trump Accounts: Statlig tilrettelagte investeringskontoer for barn, der private innskudd og familiens økonomiske ressurser kan få stor betydning for hvor mye pengene vokser. Er dette en ny vei til økonomisk trygghet, eller et system som kan forsterke forskjellene mellom barn?

USAs statsgjeld nærmer seg svimlende nivåer, og rentekostnadene har blitt en av de største postene i det føderale budsjettet. Hva betyr det for en stormakt når det koster mer å betjene gammel gjeld enn å finansiere store deler av dagens sikkerhetspolitikk?

Og hva skjer dersom høyesterettsdommer Samuel Alito skulle velge å gå av i 2027? Et eventuelt ledig sete kan gi Trump muligheten til å påvirke USAs høyesterett i flere tiår framover.

Fra fredsprisen til Høyesterett. Fra Shakespeare til Athen.

En episode om maktens belønninger, dens fristelser – og hvorfor kampen om hvordan makt brukes ofte er viktigere enn kampen om hvem som har den.

Optimisten, Pessimisten og Realisten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tre år siden 7. oktober.

Tre år siden Hamas' terrorangrep mot Israel, der rundt 1.200 mennesker ble drept og 251 tatt som gisler. Angrepet utløste Gaza-krigen, forandret Midtøsten – og etterlot Israel med et spørsmål landet fortsatt ikke har gjort politisk opp med:

Hvordan kunne det skje?

Nå nærmer Israel seg valg.

Så hva slags valg blir dette egentlig?

Er det først og fremst et valg om Benjamin Netanyahu – eller er det fortsatt et valg om 7. oktober?

For de to spørsmålene er ikke nødvendigvis det samme.

Netanyahu har forsøkt å gjøre sikkerhet, militær styrke og Israels fiender til sentrale deler av sin politiske fortelling. Men 7. oktober handler også om ansvar. Om etterretningen som sviktet. Om militæret. Om det politiske lederskapet. Og om en regjering som satt ved makten da den alvorligste sikkerhetskatastrofen i Israels historie inntraff.

Hvor sterkt preger dette velgerne tre år senere?

Søker israelerne kontinuitet og hard sikkerhetspolitikk – eller et oppgjør med dem som hadde ansvaret da sikkerheten sviktet?

Så til Ukraina.

For krigen har igjen flyttet seg.

Russiske myndigheter sa 6. oktober at Ukraina gjennomførte et av krigens største droneangrep, med 650 droner over Russland. Ifølge russiske opplysninger ble 185 skutt ned over Moskva-regionen. To mennesker ble drept, flere ble skadet, flytrafikken ble rammet – og russiske militærbloggere rapporterte at en stor drivstoffterminal ble truffet. (reuters.com)

Det interessante er ikke bare antallet droner.

Det er strategien.

Ukraina forsøker systematisk å gjøre krigen dyrere inne i Russland: raffinerier, energiinfrastruktur, logistikk og andre deler av systemet som finansierer og understøtter Putins krigføring.

Kyiv hevder at angrepene har rammet opptil 51 prosent av Russlands raffinerikapasitet. Det tallet er ikke uavhengig bekreftet, og «rammet» betyr heller ikke nødvendigvis permanent satt ut av drift. Men uavhengige analyser har dokumentert betydelig produksjonstap og press på det russiske drivstoffmarkedet.

Dermed kommer spørsmålet for Washington:

Hva gjør dette med Trumps forsøk på å håndtere Putin?

Zelenskyj snakker stadig tydeligere et språk Trump kjenner: resultater, press og kostnader.

Underteksten kan være enkel: Ukraina er ikke bare landet som trenger amerikansk hjelp. Ukraina kan også påføre Russland reell økonomisk og militær smerte.

Hvis Putin ikke vil forhandle på akseptable vilkår, kan kostnaden økes.

Så til USA – og mellomvalget.

Donald Trump har begynt å gjøre noen bemerkelsesverdige helomvendinger.

Planen om $5.000-sjekker til amerikanerne – finansiert av tollinntekter – blir det ikke noe av nå. Trump sier ideen eventuelt får vente til etter mellomvalget.

Og så: poststemmer.

Trump har i årevis gjort mail-in voting til en hovedskurk i fortellingen om amerikanske valg. Nå sier han at Republikanerne må bruke systemet – og stemme tidlig og per post der det er mulig.

Det er ikke nødvendigvis et ideologisk skifte. Det kan være en erkjennelse av valgmatematikk: Hvis motstanderne bruker en lovlig stemmemetode i stort omfang, er det risikabelt å fortelle egne velgere at de bør la være.

Samtidig fortsetter valgkartet å bevege seg.

Og Cornell-saken vi snakket om sist, kan utvikle seg til noe mer enn en campusskandale. Dersom saken kobles til en bredere mobilisering blant kvinnelige velgere rundt seksuelle overgrep, ansvar og makt, kan den bli en egen strøm inne i et valgmiljø som allerede har beveget seg i demokratisk retning.

Men fire uker er lenge i amerikansk politikk.

Derfor er kanskje ukas viktigste observasjon ikke hvem som leder i én måling.

Det er hvem som begynner å forandre adferd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kan Cornell-saken bli MeToo – the sequel?

Ane Holme er tilbake og vi snakker om hva den kvinnen, de fleste kvinner og de fleste menn er opptatt av i mellomvalget.

Men først litt kjærlighet.

Jimmy Kimmel har hatt en ganske bemerkelsesverdig uke. Zohran Mamdani har vært innom og snakket om New York-politikk på en måte som inkluderer både hull i asfalten og Parents Night Out.

Og så dukket Robert De Niro opp med balltre.

De Niro spilte FCC-sjef Brendan Carr – USAs mektige kringkastingsregulator – i en satire over myndighetenes konflikt med Kimmel. Med andre ord: litt The Untouchables, litt Taxi Driver og ganske mye amerikansk politikk anno 2026.

Så til saken som kan vise seg å få langt større betydning de siste ukene før mellomvalget.

Cornell.

En tidligere Cornell-student, anonymisert som Jane Doe, anklager syv medlemmer av Chi Phi-brorskapet for å ha dopet og voldtatt henne i 2024. De anklagede bestrider sentrale deler av fremstillingen, og den lokale påtalemyndigheten valgte opprinnelig ikke å reise straffesak.

Men saken har eksplodert på nytt.

Søksmålet inneholder meldinger fra en gruppechat med 57 medlemmer. Cornell gjennomførte selv disiplinærsaker: to av de anklagede ble utvist, andre fikk ulike sanksjoner. Og etter ny gransking av hvordan saken opprinnelig ble håndtert, er etterforskningen gjenåpnet og New Yorks guvernør Kathy Hochul har utnevnt statsadvokat Letitia James til særanklager.

Så hvorfor treffer akkurat denne saken så voldsomt?

Den inneholder nesten alle ingrediensene som gjorde MeToo til noe større enn enkeltsaker: eliteinstitusjoner, privilegerte unge menn, en kvinne som sier systemet sviktet henne, seksuell makt – og digitale spor som gjør det mulig for offentligheten å se deler av kulturen rundt hendelsene.

Men 2026 er ikke 2017.

USA er blitt mer polarisert. Kjønn har blitt en enda tydeligere politisk skillelinje. Og landet befinner seg fire uker fra et mellomvalg.

Derfor spør vi om Cornell kan bli mer enn en kriminal- og campushistorie.

Kan saken mobilisere kvinnelige velgere? Kan den kobles til en bredere følelse av at mektige menn slipper unna konsekvenser? Og finnes det en sammenheng mellom dette og en kvinnelig politisk mobilisering som allerede er synlig i deler av valgdataene?

Vi skal være forsiktige med svaret. Én sak skaper ikke automatisk en politisk bevegelse.

Men MeToo begynte heller ikke som en valgkampstrategi.

Så til Donald Trump.

Et bilde, flere verbale feil og gamle og nye historier om presidentens alder har igjen satt fyr på sosiale medier.

Hva vet vi egentlig om Trumps helse?

Her forsøker vi å gjøre noe internett ikke er spesielt godt konstruert for: skille fakta fra spekulasjon.

Trump er 80 år. Han har selv forklart synlige blåmerker med aspirinbruk, og Det hvite hus har offentliggjort legeopplysninger som beskriver ham som i god helse. Samtidig har reportere dokumentert episoder med verbale feil, tegn på aldring og spørsmål rundt presidentens medisinske åpenhet.

Det er legitimt å undersøke helsen til verdens mektigste folkevalgte.

Det er noe helt annet å diagnostisere dem fra et videoklipp.

Påstander om demens eller andre nevrologiske diagnoser kan ikke fastslås gjennom bilder, talefeil eller politiske opptredener. Derfor spør vi heller: Hva er faktisk nytt? Hva vet vi medisinsk? Hva har Det hvite hus offentliggjort? Og hvor mye av det som nå går viralt, er det samme «Trump kollapser neste uke»-narrativet som deler av offentligheten har ventet på i snart ti år?

Vi tar også en kort mellomvalgstatus.

Republikanske grupper har hatt en enorm økonomisk fordel og brukte allerede innen 23. september mer enn 450 millioner dollar – over dobbelt så mye som Demokratene. Likevel har valgkartet fortsatt beveget seg i en vanskeligere retning for GOP.

Det betyr ikke at pengene ikke virker.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den blå bølgen vokser. Men kan målingene ta feil igjen?

Først må vi naturligvis snakke om klokka.

Donald Trump vil at USA skal ha permanent sommertid. Republikaneren Tom Cotton fra Arkansas er blant dem som sier nei, blant annet fordi permanent sommertid betyr svært mørke vintermorgener og skolebarn på vei ut før soloppgang.

Trump svarte på den interne republikanske uenigheten ved å offentliggjøre det han sa var Cottons private telefonnummer og oppfordre folk til å ringe ham.

Ja. Over sommertid.

Trump trekker blant annet fram sport, landbruk og mer dagslys på ettermiddagen som argumenter. Golfbransjen liker også permanent sommertid av den åpenbare grunnen at mer lys på ettermiddagen betyr mer golf. Men Cotton står på sitt.

Så til alvoret.

Den blå bølgen fortsetter å vokse i målingene.

En fersk serie NYT/Siena-målinger gir noen oppsiktsvekkende resultater i guvernørvalgene.

I Iowa leder demokraten Rob Sand 52–41. I Texas leder Gina Hinojosa sittende republikanske guvernør Greg Abbott 49–46. I Ohio leder demokraten Amy Acton Vivek Ramaswamy 49–45.

Selv Kansas – en stat som ikke har stemt på en demokratisk presidentkandidat siden 1964 – er interessant: republikaneren Ty Masterson leder Cindy Holscher 49–44.

Ingen enkeltmåling forteller oss hvem som vinner i november. Men dette føyer seg inn i et mønster vi har fulgt de siste ukene: konkurransen har flyttet seg til steder Republikanerne helst ikke skulle trengt å bruke penger, kandidater eller presidentbesøk.

Og i Nebraska finnes et av valgets mest interessante eksperimenter: uavhengige Dan Osborn utfordrer republikanske Pete Ricketts i et senatsvalg der offentlige målinger har vist en tett konkurranse.

Så kommer spørsmålet mange vil stille:

Har vi ikke sett denne filmen før?

I 2016 viste mange målinger Hillary Clinton foran Donald Trump. Trump vant. I 2020 undervurderte mange målinger igjen den republikanske stemmen.

Kan det samme skje i 2026?

Gjermund tar oss gjennom hva feilmargin faktisk betyr – og, enda viktigere, hva den ikke betyr.

For den oppgitte statistiske feilmarginen fanger bare én del av usikkerheten. Den fanger ikke nødvendigvis opp systematiske problemer: hvem som svarer på undersøkelser, hvem som faktisk møter opp på valgdagen, hvordan velgerne vektes, eller om én type velgere konsekvent er vanskeligere å nå.

Det var nettopp slike problemer amerikanske pollstere støtte på i Trump-valgene. Pew peker på voksende dokumentasjon for at republikanske velgere har vært noe mindre tilbøyelige enn demokratiske velgere til å delta i undersøkelser – særlig i presidentvalg.

Men pollsterne har også brukt ti år på å forsøke å rette opp problemet.

Og presidentvalg er ikke mellomvalg.

NYT/Siena oppgir dessuten at deres reelle feil – når man inkluderer mer enn ren statistisk sampling – ved 95-persentilen var rundt 5,6 prosentpoeng for målinger gjort de siste tre ukene før valg mellom 2016 og 2024. Det er en nyttig påminnelse: En ledelse på tre eller fire poeng er ikke det samme som en sikker seier.

Så ja: Målingene kan ta feil.

De kan til og med ta systematisk feil i samme retning.

Men spørsmålet i 2026 er større enn om én kandidat egentlig ligger tre poeng foran eller to poeng bak.

Når målinger, pengebruk, kandidatenes oppførsel og selve konkurransekartet over tid begynner å bevege seg i samme retning, blir det vanskeligere å forklare hele utviklingen som statistisk støy.

Det betyr ikke at vi vet hvordan november ender.

Det betyr at vi har fått et valgkart som for bare noen måneder siden ville sett ganske merkelig ut.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er lett å se på meningsmålingene fem uker før mellomvalget og begynne å diskutere hva som skjer dersom Donald Trump mister Representantenes hus.

Men kanskje er det viktigere å spørre hva som kan skje før valget.

Og hva Trump-administrasjonen allerede gjør for å sikre at viktige deler av presidentens politiske prosjekt fortsetter selv dersom maktbalansen i Washington endrer seg.

Først: Ukraina og Europa.

Trump-administrasjonen flytter over 52 millioner dollar i militær finansiering som Kongressen hadde bevilget til Ukraina, europeiske land berørt av Ukraina-krigen og partnere i Midtøsten. Pengene skal i stedet gå til Colombia, Ecuador, Panama og Peru.

Demokratiske ledere i Kongressens utenrikskomiteer mener omdisponeringen bryter med lovgivernes uttrykkelige vedtak. Utenriksdepartementet viser på sin side til administrasjonens nye prioritering av den vestlige halvkule.

Så til Flame Duck.

En lame duck er en politiker som fortsatt sitter med embetet, men som har mistet mye av sin reelle politiske makt fordi alle vet at slutten nærmer seg. Amerikanske presidenter har ofte opplevd elementer av dette mot slutten av andre periode – særlig når partiet deres mister kontroll over Kongressen.

Trump vil åpenbart unngå den skjebnen.

Og rundt ham finnes en administrasjon – med blant andre Stephen Miller og Russ Vought som sentrale maktaktører – som har brukt den andre perioden til å utfordre gamle forestillinger om hvor presidentens makt slutter og Kongressens begynner.

I dag handler det om kanskje det viktigste maktmiddelet av alle:

Pengene.

Trump-administrasjonen har kansellert, frosset, forsinket eller på andre måter forstyrret føderale tilskudd for opptil 177 milliarder dollar siden januar 2025, ifølge en kartlegging fra States United Democracy Center og Grant Witness. isk og politisk motstand.

Kontrollen over når og hvordan penger Kongressen allerede har bevilget faktisk blir utbetalt.

Det er en gammel amerikansk konstitusjonell konflikt i ny og langt større skala.

Samtidig har Republikanerne sørget for store flerårige bevilgninger til immigrasjonspolitikken. Secure America Act er eksplisitt konstruert for å finansiere ICE og grensemyndighetene gjennom 2029. Det betyr at deler av Trumps kanskje viktigste innenrikspolitiske prosjekt er finansiert langt forbi mellomvalget – og inn i den neste presidentperioden.

Og så er det tollpengene.

Høyesterett satte grenser for Trumps tollregime. I et nytt intervju med TIME raser presidenten mot at innkrevde penger må betales tilbake. Han omtaler mottakerne som mennesker og selskaper som var «enemies of ours», og sier selv at hundrevis av milliarder står på spill.

Det gir oss et større spørsmål:

Hva gjør en president som frykter å miste politisk handlingsrom?

Forsøker han bare å vinne neste valg – eller forsøker han å gjøre deler av politikken vanskelig å reversere uansett hvem som vinner?

Før alvoret skal vi naturligvis også gjennom fredagens obligatoriske avdeling for ting man både må og absolutt ikke trenger å vite.

Donald Trump sier Secret Service har foreslått å rive Det ovale kontor og bygge et sikrere et. Trump sier nei. Han vil bevare rommet – etter selv å ha gjennomført betydelige endringer andre steder i Det hvite hus.

Til slutt: Optimisten.

Trump gjorde det historisk godt blant unge velgere for en republikansk presidentkandidat i 2024.

Nå har bildet snudd dramatisk.

CNNs Harry Enten viser at Trumps netto oppslutning blant amerikanere under 30 har falt fra minus 7 til minus 47. På økonomien er bevegelsen enda større: fra en fordel på 11 prosentpoeng mot Kamala Harris i 2024 til netto minus 62 i dag. Og i spørsmålet om hvilket parti unge ønsker å sende til Kongressen, leder Demokratene med 33 prosentpoeng blant 18–29-åringene.

Det avgjør ikke mellomvalget. Unge amerikanere må også faktisk møte opp.

Men det forteller oss at en generasjon som så ut til å være på vei mot Republikanerne for bare to år siden, nå beveger seg kraftig i motsatt retning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Department of Testosteronet-testing.

Pete Hegseth har holdt sin «State of the Force»-tale, og USAs forsvarsminister mener tydeligvis at det amerikanske militæret trenger flere droner, færre generaler – og mer testosteron. Hegseth vil kutte rundt 20 prosent av general- og admiralstillingene, opprette en egen kommando for autonom krigføring og innføre nye fysiske krav. Samtidig gjorde han «testosterone testing» til en del av sin fortelling om det nye amerikanske militæret: «No fatties, no beardos, no weirdos, no wimps.»

Det høres ut som kulturkrig. Men bak retorikken ligger en ganske omfattende ombygging av verdens mektigste militærorganisasjon.

Hva er Hegseth faktisk i ferd med å gjøre med Pentagon?

Så til den blå bølgen.

For noen uker siden var kampen om Representantenes hus omtrent fifty-fifty i flere modeller. Nå gir Decision Desk HQ/The Hills modell Demokratene 75 prosent sannsynlighet for å ta flertallet.

Det betyr ikke at Demokratene har 75 prosent av stemmene. Og det betyr definitivt ikke at valget er avgjort.

Men retningen er interessant.

Republikanernes problem er ikke først og fremst at de mangler penger. Problemet er at stadig flere steder trenger pengene. Texas. Alaska. Iowa. Ohio. Samtidig har Republikanerne redusert ambisjonene i Georgia og North Carolina.

Det er en klassisk egenskap ved politiske bølger: Kartet begynner å utvide seg.

Så hvor mye ligner 2026 egentlig på de store demokratiske bølgevalgene i 2018 – eller 2006? Og hvilke tegn må vi se etter de neste ukene før vi faktisk kan bruke ordet «bølge» uten spørsmålstegn?

Vi tar også turen til Michigan, der Abdul El-Sayed leder Mike Rogers i flere målinger – men fortsatt innenfor feilmarginen i Washington Posts ferske undersøkelse. Det er en viktig påminnelse om forskjellen mellom et godt demokratisk valgmiljø og et avgjort valg.

Deretter: The Golden Age.

Det finnes bilder som senere blir stående som illustrasjonen på en politisk epoke.

Donald Trump samlet denne uken noen av verdens mektigste teknologiledere i Det hvite hus. Elon Musk. Jensen Huang. Mark Zuckerberg. Sundar Pichai. Jeff Bezos. Greg Brockman. Dario Amodei.

Milliardærer og teknologiledere rundt presidentens bord for å diskutere det Trump-administrasjonen nå vil kalle «Super Intelligence».

Bildet er bemerkelsesverdig.

For forholdet mellom Trump og Silicon Valley har beveget seg enormt siden 2016. Hva forteller denne samlingen om hvem som har tilgang til amerikansk makt i Trumps andre periode – og om den politiske økonomien bak det Trump selv kaller USAs nye «Golden Age»?

Før alt dette blir det naturligvis litt Texas.

Ken Paxton er blitt tatt opp på et privat donormøte der han skal ha sagt at Trumps store midterm-arrangement faktisk gjorde situasjonen verre for republikanske kandidater – inkludert Paxton selv. Trump mener arrangementet var en stor suksess.

Det er ikke nødvendigvis verdens smarteste tidspunkt for en republikansk senatskandidat fra Texas å havne i offentlig krangel med Donald Trump.

Og helt til slutt kommer vi hjem til Norge.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har startet høringene om kontroll og kultur i utenrikstjenesten. Tidligere utenriks- og utviklingsministre blir spurt om kontrollrutiner, bistandsmidler, nettverk, hierarki og hvorvidt UDs særegne kultur kan gjøre systemet mer utsatt for kameraderi, påvirkning eller korrupsjon.

Vi tar en første status på hva høringene faktisk har fortalt oss – og hva de ennå ikke har gitt svar på.

Pentagon. Mellomvalget. Milliardærene. UD.

Og testosteron.

Ny episode av Optimisten, Pessimisten og Realisten

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

idterm Panic?

Fem uker før amerikanerne går til valg, begynner det å komme signaler som er vanskeligere for Republikanerne å bortforklare.

Men først: Tucker Carlson snakker om et nytt politisk parti. Og Peter Thiel – en av Trumps tidligste støttespillere i Silicon Valley og en viktig person i kretsen rundt JD Vance – sier at han skulle ønske Trump hadde utnevnt flere kompetente mennesker. Lojalitet, mener Thiel, har fått for stor betydning.

Så til mellomvalget.

Cook Political Report flyttet nylig 15 House-racer i demokratisk retning. Av de 22 setene Cook nå klassifiserer som helt åpne Toss Ups, kontrolleres 17 av Republikanerne og fem av Demokratene. Demokratene trenger netto tre seter for å ta Huset. Cook skriver at Republikanerne nå må vinne et flertall av Toss Up-setene for å beholde flertallet. Det kan skje. Men kartet har blitt betydelig vanskeligere.

Og Republikanernes egne prioriteringer forteller kanskje enda mer enn meningsmålingene. Partiet har begynt å bruke store ressurser på å forsvare områder de tidligere håpet skulle være trygge, samtidig som mulighetene for å angripe demokratiske seter i blant annet Georgia og North Carolina ser svakere ut.

Så hva er det vi ser?

Er dette den vanlige mellomvalgsdynamikken, der presidentens parti blir straffet? Er Donald Trump blitt en belastning for kandidater som samtidig er helt avhengige av hans velgere? Og kan republikanske kandidater egentlig distansere seg fra presidenten når Trump fortsatt krever personlig og politisk lojalitet?

For Trump står mer på spill enn noen ekstra seter i Kongressen. Et demokratisk flertall i ett eller begge kamre kan gi Demokratene kontroll over komiteer, høringer og stevningsmyndighet – og demokratiske politikere forbereder allerede undersøkelser av Trump-familiens forretningsvirksomhet. Det vil fundamentalt endre de siste to årene av presidentperioden.

Deretter gjør vi opp status: Texas, Alaska, Iowa, Ohio, New Hampshire – og de andre stedene som forteller oss om kartet faktisk utvider seg eller om Demokratene bare har en god september.

Og til slutt kommer valgtriks og heksekunst.

For hva skjer når et valg er så jevnt at én prosent av stemmene kan avgjøre alt?

Amerikansk historie er full av tredjepartikandidater som har skapt politisk kaos: Theodore Roosevelt og Bull Moose Party i 1912. Ross Perot i 1992. Ralph Nader og Florida i 2000. Jill Stein i 2016.

Men i 2026 har historien fått en ny dimensjon.

I Alaska står senator Dan S. Sullivan på stemmeseddelen sammen med en annen kandidat: Daniel J. Sullivan Jr. Republikanerne mener navnelikheten er et forsøk på å forvirre velgerne; motparten avviser anklagen. Og fordi Alaska bruker ranked-choice voting, er effekten mer komplisert enn den klassiske historien om en tredjepartikandidat som simpelthen «stjeler» stemmer.

I Arizona har noen betalt for meningsmålinger som presenterer den pengesvake libertarianeren Monica Alponte som den «ekte America First-kandidaten» mot republikaneren Jay Feely. Alponte sier selv at hun ikke har penger til noe slikt. Demokrat Amish Shahs kampanje benekter at den står bak. Ingen har dokumentert hvem som betalte.

Og Washington Post har funnet flere valg der Green- eller uavhengige kandidater med tidligere republikanske eller Trump-relaterte forbindelser har dukket opp – samtidig som Republikanerne anklager Demokrater for å hjelpe libertarianere som kan trekke konservative stemmer.

Med andre ord: Valgkampens mørke kunster er bipartisan.

Så hvor mye kan tredjepartikandidater faktisk påvirke et moderne amerikansk valg? Når er de ekte politiske alternativer – og når blir de brikker i noen andres strategi?

Og hva er det Tucker Carlson egentlig forsøker å bygge når han selv begynner å snakke om et politisk alternativ utenfor dagens republikanske parti?

Fem uker igjen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump har pengene på sin side i mellomvalget. Demokratene har flere av de andre signalene. Om ufine alaskanere iflg New York Times er ufine alaskanere for alaskanere?

Mandag morgen, og vi gjør noe nytt: Mandagsoptimisten. En kortere gjennomgang av fortellingene som formet helgen – og som kan være verdt å følge når uka begynner.

Først til Alaska, der vi lanserer en geopolitisk teori som kanskje burde vært lansert for lenge siden: Alaska-folk er amerikanernes nordlendinger.

Demokraten Mary Peltola utfordrer republikaneren Dan Sullivan i et tett fulgt senatsvalg. Nå har en New York Times-reportasje satt søkelyset på tidligere medarbeideres påstander om Peltolas temperament, språkbruk og behandling av ansatte. Kampanjen har bestridt at det finnes et mønster av mishandling. Men saken reiser også et mer interessant spørsmål: Er høflighet, respektabilitet og pent språk egentlig det samme som karakter – og vurderer vi menn og kvinner etter samme målestokk?

Så til Iran, der helgens diplomati ble merkeligere. Donald Trump avviste et iransk forslag, samtidig som han sier han forventer videre kontakt. Iran sier på sin side at nye samtaler ikke er planlagt. Hvordan kan en president som ønsker en avtale samtidig si nei når muligheten for forhandling faktisk oppstår? Og hva forteller det om Trumps forhandlingsstrategi?

Derfra til mellomvalget – og ukas kanskje viktigste politiske paradoks: penger mot entusiasme.

Republikanske grupper hadde innen 23. september brukt mer enn 450 millioner dollar, over dobbelt så mye som Demokratene. Likevel har valgkartet til Representantenes hus beveget seg i Demokratisk retning. Cook Political Report flyttet fredag 15 valgkretser i den retningen; 17 republikansk-kontrollerte seter befinner seg nå i Toss Up-kategorien, mot fem demokratisk-kontrollerte.

Det finnes flere interessante signaler under overflaten: hvem som går av med pensjon, hvem som offentliggjør interne meningsmålinger, hvem kandidatene selv klarer å hente penger fra – og hvor Republikanerne plutselig må bruke ressurser. Til og med Kansas har begynt å dukke opp i den diskusjonen.

Ingen av disse indikatorene avgjør et valg alene. Men samlet forteller de oss mye om hva begge partier tror de neste ukene kommer til å handle om.

Og så litt Kina-staffasje. For etter Xi Jinpings USA-besøk finnes det også en annen fortelling enn den vanlige om en uunngåelig amerikansk-kinesisk konfrontasjon: tollreduksjoner, samtaler om kunstig intelligens – og til og med nye pandaer på vei til USA.

Pluss Trumps «Love Me»-reklame, som viser seg å være enda mer bemerkelsesverdig enn vi først trodde: Den Trump-sentrerte reklamen ble betalt av amerikanske skattebetalere. Det hvite hus kaller den en offentlig informasjonskampanje. Kritikere – også utenfor Demokratene – spør om staten dermed har beveget seg over en ny grense.

Det er mandag. Vi prøver å finne ut hva som faktisk betyr noe før alle andre begynner å rope.

Mandagsoptimisten – fra Optimisten, Pessimisten og Realisten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tre store saker denne uken – og alle handler på hver sin måte om hvem som får definere virkeligheten når politikk, sikkerhet og frykt møtes.

Vi begynner i USA. En ny avgjørelse i Høyesterett gir Trump-administrasjonen større spillerom i kampen om amerikanske valgregler. Hva betyr den egentlig – juridisk og politisk – og kan den få betydning når USA går inn i neste valg? Vi rekker også innom en mildt sagt oppsiktsvekkende milliardhistorie fra Texas og en Trump-reklamefilm som fortjener nærmere inspeksjon.

Så til Ukraina. Zelenskyj sier at Ukraina har fått grønt lys til å produsere Patriot-missiler. Samtidig kommer det rapporter om amerikanske etterretningsadvarsler om at Russland kan bruke skip og droner til operasjoner mot mål i Sør-Europa.

Men hvor alvorlig er trusselen – og hvordan skal vi snakke om den?

For det finnes en viktig forskjell mellom å advare om en reell sikkerhetsrisiko og å bygge et trusselbilde som blir større enn kunnskapsgrunnlaget tillater. Polen, Baltikum, Tyskland og andre europeiske land har konkrete erfaringer med russisk hybridaktivitet og sikkerhetshendelser. Men hva skjer når etterretning, politikk og kommunikasjon glir over i hverandre? Hvem tjener på frykten – og når blir nødvendig beredskap til skrekkpropaganda?

Til slutt drar vi til Israel. Realisten er på vei dit, samtidig som landet nærmer seg et valg som kan få betydning langt utenfor Israels egne grenser.

Etter Netanyahus tale under FN-uken spør vi hvordan Israels posisjon i verden faktisk har forandret seg – særlig utenfor USA. Hva står på spill i valget for israelerne selv? Og minst like viktig: Hva står på spill for palestinerne, og for muligheten til å få slutt på krig, overgrep og en konflikt som stadig flere mener ikke kan fortsette på dagens premisser?

Også kulturen forteller oss at noe har flyttet seg. Kontroversen rundt Macklemore og Ed Sheerans USA-turné viser hvor eksplosivt «Free Palestine» fortsatt kan være – men også hvordan publikums forventninger og grensene for hva artister kan si, er i bevegelse.

Og i Michigan har senatskandidat Abdul El-Sayed en lang samtale med Ezra Klein om et spørsmål El-Sayed stadig møter som muslimsk amerikaner med egyptisk far: Hvorfor forventes det at han skal begynne intervjuer med å svare på om han støtter Israels eksistens?

Det leder til et større spørsmål enn én stats- eller tostatsløsningen: Hvem skal bestemme hvordan en fremtidig politisk orden ser ut – og hvilke krav bør resten av verden stille til prosessen?

USA, Ukraina, Russland, Israel og Palestina. Pluss litt kino før rulleteksten.

Optimisten, Pessimisten og Realisten er tilbake.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torsdagsoptimisten forsøker en touchdown i en dramauke som knapt trenger manusforfattere.

Vi begynner i New York, der Espen Barth Eide er på plass og Norge fortsetter støtten til palestinerne. Hvorfor mener regjeringen at det er særlig viktig å holde fast ved denne linjen akkurat nå – når krig, regional maktkamp og geopolitikk gjør veien mot en palestinsk stat stadig vanskeligere? Og hva kan et lite land som Norge faktisk utrette når stormaktene setter stadig mer av dagsordenen?

Så flytter vi blikket til forholdet mellom verdens to mektigste stater. Xi Jinping møter Donald Trump, og bak de store spørsmålene om handel, sikkerhet og rivalisering ligger også Hormuzstredet. Kina har sterke interesser i at energien igjen flyter uhindret gjennom stredet – men også forbindelser og diplomatisk handlingsrom som kan gi Beijing et interessant kort overfor Washington. Hva trenger Trump fra Xi, og hva kan Xi ønske seg tilbake?

Så til mellomvalget, hvor thrilleren bare blir bedre. I Maine kjemper den republikanske senatoren Susan Collins for politisk overlevelse etter nye avsløringer om en tidligere FBI-etterforskning. Hvor alvorlig er saken, og hvorfor kan akkurat Maine bli viktig i kampen om kontrollen over Senatet?

Og så er det historien Washington ikke klarer å legge bak seg: Jeffrey Epstein. Nye dokumenter har kommet ut, samtidig som spørsmålene om det enorme materialet som fortsatt ikke er offentlig tilgjengelig fortsetter.

Og vi i løpet av episoden hører kort fra Barack Obama – og litt lenger om Donald Trumps målinger. For blant uavhengige velgere, gruppen som verken tilhører republikanerne eller demokratene, er tallene blitt spesielt interessante når USA går inn i de siste ukene før mellomvalget.

Palestina, Kina, Hormuz, Susan Collins, Epstein, Obama og Trump.

Det høres kanskje ut som syv forskjellige historier. Denne uken handler de i stor grad om det samme: makt, tillit – og hvem amerikanerne ønsker skal ha kontroll over Washington etter november.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

New York er igjen sentrum for storpolitikken. Trump møter verdensledere i FN – og denne gangen går forbindelseslinjene fra Grønland og nordisk sikkerhet til Ukraina og amerikansk innenrikspolitikk.

Vi ser på avtalen mellom USA, Danmark og Grønland, som gir amerikanerne en betydelig større militær rolle på øya etter måneder med press og konflikt. Hva fikk Danmark og Grønland igjen – og hva forteller prosessen om maktforholdet mellom allierte?

Samtidig møter Zelenskyj Trump med vinteren foran seg og Putin fortsatt som den avgjørende motparten. Og hjemme i USA rammes Maine-senator Susan Collins av en ny og politisk potensielt belastende korrupsjonssak, mens George W. Bush igjen samler inn penger for republikanske senatskandidater.

Utenrikspolitikk, mellomvalg og maktbruk – samlet på én dag i New York.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 dager igjen: Trumps mellomvalgsproblem

Det er 42 dager igjen til det amerikanske mellomvalget, og valgkartet ser annerledes ut enn det gjorde ved inngangen til høsten.

Demokratene leder nå med rundt åtte prosentpoeng på den nasjonale generic congressional ballot. Silver Bulletin har flyttet sin beregnede sannsynlighet for demokratisk flertall i Senatet til 65 prosent. Og kanskje viktigst: Senatskampen handler ikke lenger bare om de opplagte slagmarkene. Demokratiske muligheter og republikanske forsvarsproblemer diskuteres nå også i stater som Iowa, Alaska, Ohio, Texas og Kansas.

Kåre gir oss breakdown på tallene, kartet og slagmarkene. Vi går særlig til North Carolina, der Roy Cooper leder Michael Whatley i de siste målingene, og Michigan, der Abdul El-Sayed og Mike Rogers kjemper om et åpent sete. Samtidig begynner Iran-krigen og energiprisene å trenge rett inn i valgkampen: både Rogers i Michigan og Ashley Hinson i Iowa har tatt til orde for en rask avslutning på krigen.

Over alt dette henger Donald Trump. Reuters/Ipsos målte denne uken presidentens oppslutning til 32 prosent og Demokratenes nasjonale forsprang til åtte poeng. En separat American Research Group-måling har Trump på 29 prosent, men enkeltmålingen bør ikke brukes som om den representerer gjennomsnittet av målingene.

Så kommer den andre historien: kampen om selve valgavviklingen.

Reuters har snakket med mer enn 50 lokale og statlige valgfunksjonærer som forbereder seg på alt fra føderale krav om valgdata og mulige agenter ved valglokaler til rettssaker, cyberangrep, desinformasjon og trusler mot valgmedarbeidere. Det er beredskap for mulige scenarioer – ikke dokumentasjon på at administrasjonen har besluttet å gjennomføre dem.

Justisdepartementet planlegger samtidig å sende rundt 1.000 valgobservatører til mellomvalget. DOJ understreker at observatørene skal overvåke etterlevelsen av føderal valglovgivning og ikke gripe inn i selve stemmegivningen; kritikere og enkelte demokratiske delstatsmyndigheter er bekymret for hvordan den føderale rollen kan utvikle seg.

Og før vi kommer så langt: Må eller moro å vite. FBI-sjef Kash Patel leverte en senatshøring som må sees for å forstås. Og etter at Trump utestengte CNN, Politico og MS NOW fra Det hvite hus, nektet de øvrige store TV-nettverkene å levere pool-dekning. Resultatet var et ganske bemerkelsesverdig TV-øyeblikk: USAs president talte – mens lyden fra Marine One overdøvet det meste.

Supertirsdag 2: 42 dager igjen. Nå begynner det å bli alvor.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torrbjørn Røe Isaksen om ideene som forandrer USA – og hvorfor vi bør ta dem på alvor

Hva skjer når man slutter å behandle MAGA som et personlighetstrekk ved Donald Trump – og begynner å ta ideene bak bevegelsen på alvor?

Torbjørn Røe Isaksen besøker oss med Bakmennene, boka med den smått urovekkende undertittelen Om at det finnes intelligent liv i MAGA – og hvorfor det burde bekymre oss. Utgangspunktet er at MAGA verken er én ideologi eller bare en samling sinte Trump-velgere. Bak bevegelsen finnes en broket intellektuell koalisjon: libertarianere, kristennasjonalister, den religiøse høyresiden, arbeiderpopulister, Claremont-miljøet, postliberale tenkere og en teknologisk høyreside der navn som Peter Thiel og Curtis Yarvin har fått stadig større oppmerksomhet.

De er uenige om svært mye. Libertarianerne vil begrense staten. Postliberalerne kan ønske en sterkere stat som aktivt fremmer bestemte moralske goder. Steve Bannon vil bruke staten til økonomisk nasjonalisme og gjenreisning av amerikansk industri. Og i ytterkantene av tech-høyren finner vi langt mer radikale ideer om makt, demokrati og hvordan staten bør styres.

Så hva er det Donald Trump har klart å få dem til å være enige om?

Med Røe Isaksen forsøker vi å forstå hva disse miljøene faktisk har sett i det moderne Amerika som den liberale hovedstrømmen kan ha undervurdert: tap av fellesskap, kulturell uro, svekket tillit, avindustrialisering, elitens makt og spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer. Og vi spør hvorfor ideene kan være politisk tiltrekkende også når løsningene er radikale.

Deretter går vi fra idéhistorie til makt. For hva skjer når tankene til Bannon, Deneen, Vermeule, Thiel, Yarvin og Claremont-miljøet møter mennesker som J.D. Vance, Stephen Miller og Russell Vought – og et statsapparat som faktisk kan forandres?

Maggie Haberman og Jonathan Swan har kalt sin bok om Trump II Regime Change. Det gir oss et større spørsmål: Hvor mye av det som skjer i Washington er Donald Trumps personlige prosjekt – og hvor mye er uttrykk for en mer varig intellektuell og politisk bevegelse på amerikansk høyreside?

Og hvis endringen er større enn Trump selv, får den konsekvenser langt utenfor USA. Hva betyr denne nye høyresiden for forholdet til Europa og NATO? Hvordan ser den på Kina, handel og amerikansk makt? Hva skjer med den transatlantiske relasjonen dersom amerikanerne og europeerne ikke lenger bare er uenige om politikk, men i økende grad om selve den politiske ordenen?

Til slutt kommer vi selvfølgelig ikke unna AI. For når deler av tech-eliten beveger seg politisk mot høyre samtidig som kunstig intelligens blir en stadig viktigere kilde til økonomisk, militær og politisk makt, møtes to av vår tids største historier.

Dette er en episode om Trump – men først og fremst om det som kan komme etter Trump.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Støre og Carney bygger nye bånd, Trump får Russland-verktøy og USA og Kina snakker AI-sikkerhet

Hva skjer når gamle allianser består, men land samtidig begynner å bygge nye sikkerhetsnett?

Jonas Gahr Støre møter Mark Carney i Canada, der Norge og Canada på kort tid har trappet kraftig opp samarbeidet om forsvar, Arktis, teknologi og kritiske råvarer. Samtidig har Donald Trump signert Graham-loven, som gir USA nye og omfattende virkemidler mot Russland og landene som kjøper russisk energi – før han møter Volodymyr Zelenskyj i New York.

Og mens Trump ikke vil bremse AI-kappløpet, diskuterer USA og Kina en varslingsmekanisme for farlige AI-hendelser.

Til slutt lover vi i neste episode å løfte blikket betydelig: Torbjørn Røe Isaksen blir med om spørsmålet om intelligent liv i univ... nei, maga-universet. I boken Bakmennene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump, Grønland og prisen for pressdiplomati

Donald Trump har gjentatte ganger sagt at USA trenger Grønland – og har tidligere omtalt amerikansk eierskap som målet. Nå ligger det an til en avtale mellom USA, Danmark og Grønland. Grønland forblir under dansk suverenitet, mens USA får et styrket sikkerhetspolitisk og militært handlingsrom i Arktis.

Så hva fikk Trump egentlig? Og hvor mye av dette kunne Washington ha oppnådd gjennom ordinært diplomati?

Kåre og Gjermund diskuterer avtalen, Trumps forhandlingsstil og et mønster vi kjenner fra blant annet NAFTA/Kanada-Mexico-avtalen, Sør-Korea og handelspolitikken i Asia: først maksimalistiske krav og kraftig press, deretter en avtale som kan presenteres som seier.

Og det vanskeligste spørsmålet: Er Grønland-saken avsluttet – eller bare gått inn i en ny fase?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er del 2.

Om Russlands nye front mot Europa

Russland fører full krig i Ukraina. Men hva slags krig fører Vladimir Putin mot resten av Europa?

Knut Hauge er tilbake. Den tidligere norske NATO- og Russland-ambassadøren og tidligere lederen for UDs sikkerhetspolitiske avdeling hjelper oss å forstå et europeisk trusselbilde som har blitt merkbart mørkere.

De siste månedene har Europa opplevd nye dronehendelser, mistanke om sabotasje, krenkelser og stadig mer risikable russiske militære handlinger. Dansk etterretning sier at russiske tjenester konkret forbereder sabotasje mot dansk forsvarsindustri og forsøker å rekruttere vanlige mennesker til rekognosering. Denne uken avfyrte en russisk fregatt signalbluss mot et dansk militærhelikopter i internasjonalt farvann. Samtidig advarer europeiske ledere om at Russland i økende grad opererer i gråsonen mellom fred og åpen konflikt.

Men nettopp her ligger problemet: Ikke enhver drone, brann eller eksplosjon kan uten videre tilskrives Kreml.

Så hvordan skiller etterretningstjenestene mellom tilfeldigheter, kriminalitet, påvirkningsoperasjoner og faktisk russisk hybridkrigføring? Og hva skjer dersom vi begynner å se Putin bak enhver hendelse – og dermed gjør en del av jobben hans for ham?

Vi snakker om «selvhybridisering»: faren for at europeiske samfunn selv forsterker effekten av russiske operasjoner gjennom frykt, spekulasjoner og overreaksjoner. For hybridkrigens styrke ligger ikke nødvendigvis bare i skaden Russland klarer å påføre. Den kan også ligge i usikkerheten om hvem som står bak, hva som kommer neste gang og hvor langt NATO egentlig er villig til å gå.

Derfra kommer det vanskeligste spørsmålet: Tester Putin Europas militære forsvar – eller tester han først og fremst vår psykologi?

Hvor nær kan russiske fly, skip og droner bevege seg NATOs grenser før en feilberegning blir en sikkerhetspolitisk krise? Hva har Moskva lært av NATOs reaksjoner de siste månedene? Og hvordan opprettholder man troverdig avskrekking uten samtidig å eskalere enhver provokasjon?

Vi vender også blikket nordover. Norge deler grense med Russland, forvalter enorme havområder og har Svalbard i et stadig viktigere strategisk Arktis. Hvorfor kan norsk suverenitet i nord samtidig være svært solid – mens Norge likevel må ta russiske hybride operasjoner i Europa på største alvor?

Så til krigen som ligger bak det hele: Ukraina.

Russland går inn i nok en vinter med angrep mot ukrainsk infrastruktur, mens Ukraina forsøker å holde både fronten og samfunnet i gang. Hvem har de beste forutsetningene for å tåle vinteren? Hva forteller utviklingen på slagmarken om Putins strategi? Og hvor mye av den russiske aktiviteten i Europa må forstås som en forlengelse av krigen i Ukraina?

Til slutt går russerne til valg. Denne helgen velges en ny Statsduma i et politisk system der reell opposisjon er kraftig begrenset og krigsmotstandere i stor grad er skjøvet ut. Knut Hauge kommer derfor med det som muligens er podkastens minst risikable politiske spådom:

Putin kommer neppe til å våkne mandag morgen med et opposisjonsflertall i parlamentet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Droner, sabotasje og frykt: Russlands nye front mot Europa

Russland fører full krig i Ukraina. Men hva slags krig fører Vladimir Putin mot resten av Europa?

Knut Hauge er tilbake. Den tidligere norske NATO- og Russland-ambassadøren og tidligere lederen for UDs sikkerhetspolitiske avdeling hjelper oss å forstå et europeisk trusselbilde som har blitt merkbart mørkere.

De siste månedene har Europa opplevd nye dronehendelser, mistanke om sabotasje, krenkelser og stadig mer risikable russiske militære handlinger. Dansk etterretning sier at russiske tjenester konkret forbereder sabotasje mot dansk forsvarsindustri og forsøker å rekruttere vanlige mennesker til rekognosering. Denne uken avfyrte en russisk fregatt signalbluss mot et dansk militærhelikopter i internasjonalt farvann. Samtidig advarer europeiske ledere om at Russland i økende grad opererer i gråsonen mellom fred og åpen konflikt.

Men nettopp her ligger problemet: Ikke enhver drone, brann eller eksplosjon kan uten videre tilskrives Kreml.

Så hvordan skiller etterretningstjenestene mellom tilfeldigheter, kriminalitet, påvirkningsoperasjoner og faktisk russisk hybridkrigføring? Og hva skjer dersom vi begynner å se Putin bak enhver hendelse – og dermed gjør en del av jobben hans for ham?

Vi snakker om «selvhybridisering»: faren for at europeiske samfunn selv forsterker effekten av russiske operasjoner gjennom frykt, spekulasjoner og overreaksjoner. For hybridkrigens styrke ligger ikke nødvendigvis bare i skaden Russland klarer å påføre. Den kan også ligge i usikkerheten om hvem som står bak, hva som kommer neste gang og hvor langt NATO egentlig er villig til å gå.

Derfra kommer det vanskeligste spørsmålet: Tester Putin Europas militære forsvar – eller tester han først og fremst vår psykologi?

Hvor nær kan russiske fly, skip og droner bevege seg NATOs grenser før en feilberegning blir en sikkerhetspolitisk krise? Hva har Moskva lært av NATOs reaksjoner de siste månedene? Og hvordan opprettholder man troverdig avskrekking uten samtidig å eskalere enhver provokasjon?

Vi vender også blikket nordover. Norge deler grense med Russland, forvalter enorme havområder og har Svalbard i et stadig viktigere strategisk Arktis. Hvorfor kan norsk suverenitet i nord samtidig være svært solid – mens Norge likevel må ta russiske hybride operasjoner i Europa på største alvor?

Så til krigen som ligger bak det hele: Ukraina.

Russland går inn i nok en vinter med angrep mot ukrainsk infrastruktur, mens Ukraina forsøker å holde både fronten og samfunnet i gang. Hvem har de beste forutsetningene for å tåle vinteren? Hva forteller utviklingen på slagmarken om Putins strategi? Og hvor mye av den russiske aktiviteten i Europa må forstås som en forlengelse av krigen i Ukraina?

Til slutt går russerne til valg. Denne helgen velges en ny Statsduma i et politisk system der reell opposisjon er kraftig begrenset og krigsmotstandere i stor grad er skjøvet ut. Knut Hauge kommer derfor med det som muligens er podkastens minst risikable politiske spådom:

Putin kommer neppe til å våkne mandag morgen med et opposisjonsflertall i parlamentet.

Dette er en dobbelt-episode om Russland, Ukraina og den stadig mer ubehagelige gråsonen mellom fred og krig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fed trosser presidenten, drivstoffprisene biter – og Kongressen sender Russland-sanksjoner til Trumps skrivebord

Donald Trump ville ha lavere renter. Han fikk det motsatte. Og timingen kunne knapt vært mer politisk interessant.

Federal Reserve setter opp renten, Trump går i fistel – og vi begynner med to ting amerikanske presidenter har god grunn til å frykte: renten og obligasjonsmarkedet. For dette er ikke bare en krangel mellom Det hvite hus og sentralbanken. Høyere renter kan etter hvert merkes på kredittkort, billån, boliglån og amerikanernes kjøpekraft. Midt i en valgkamp er spørsmålet derfor enkelt: Hvor raskt kan økonomiske beslutninger i Washington bli politiske problemer ute blant velgerne?

Og akkurat når Trump kunne ønsket seg billigere penger, kommer neste problem: energi.

Amerikanske oljesjefer advarer om at den globale drivstoffkrisen ikke lenger er en risiko langt der fremme – den er her. Bensin og diesel er blitt dyrere, lagrene er under press, raffinerikapasiteten er sårbar og krigene og konfliktene rundt verdens viktigste energiruter gjør markedet enda vanskeligere å kontrollere.

Vi løfter derfor blikket fra bensinpumpene i USA og ser på det internasjonale energibildet. Hva skjer når Kina reduserer forbruket, lagrene tappes og Ukraina fortsetter å ramme russisk energiinfrastruktur? Trump vil ha slutt på ukrainske angrep mot russiske raffinerier og oljeanlegg. Men hvorfor? Og hvor vanskelig er det å kombinere ønsket om lave energipriser med ønsket om å svekke Vladimir Putins krigsøkonomi?

For akkurat der kommer ukens tredje store sak.

Kongressen har vedtatt Lindsey Graham-pakken med nye sanksjoner knyttet til Russland og russisk energi. Den gir Trump et potensielt svært kraftig økonomisk våpen – også mot land og selskaper som fortsetter å kjøpe russisk olje og gass. Kina og India havner dermed midt i historien, fordi presidenten får mulighet til å bruke svært høye tollsatser mot store kjøpere av russisk energi.

Så hva gjør Trump?

Signerer han og øker presset på Putin – med risiko for nye forstyrrelser i verdens energimarkeder? Hvor langt er han villig til å gå mot Kina og India? Og hva forteller hele saken om forholdet mellom Trump, Lindsey Graham og den delen av Republikanerne som ønsker en hardere linje mot Russland?

Vi ser også mot Europa, der Ursula von der Leyen har lansert tanken om et europeisk sikkerhetsråd. Hva er det egentlig? Hvem skal sitte rundt bordet? Og er dette enda et europeisk møteorgan – eller et tegn på at Europa forsøker å bygge en sikkerhetspolitisk struktur som er bedre rustet for en verden der USA ikke nødvendigvis gjør alt det europeerne har vært vant til?

Så rekker vi naturligvis også ukens amerikanske sidespor.

Michigan utvikler seg til en stadig mer interessant politisk slagmark, med nye millioner på vei inn i senatskampen. Og den amerikanske kulturkampen fortsetter på institusjoner som Kennedy Center og Smithsonian, der Trump-administrasjonens oppgjør med hvordan amerikansk historie og kultur skal presenteres har beveget seg fra ideologisk debatt til skilt, oppussing, navnekamp og svært konkrete inngrep.

Renter. Obligasjonsmarkedet. Bensin og diesel. Russisk olje. Kina og India. Ukraina og Europa. Og en amerikansk president som helst vil ha både billig energi, lave renter og maksimal geopolitisk innflytelse samtidig.

Til slutt trenger vi derfor noe enklere å forholde oss til: Danmark mot Norge.

Kåre er optimist.

Alarmerende optimist.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Supertuesday – og denne gangen handler det om et mellomvalg som blir stadig vanskeligere å avfeie som bare et mellomvalg.

Donald Trump er ikke selv på stemmeseddelen, men oppfører seg som om svært mye står på spill. Vi ser nærmere på presidentens kamp mot poststemmer, Høyesteretts ferske inngripen og Brett Kavanaughs interessante signaler om at den juridiske striden ikke nødvendigvis er over. Og vi spør: Prøver Trump først og fremst å vinne valget – eller prøver han å sikre sin egen makt også etter valget?

For kontroll over Kongressen handler om mer enn republikanske og demokratiske mandater. Et godt mellomvalg kan holde Trump unna den klassiske lame-duck-fellen, styrke disiplinen i Det republikanske partiet og gjøre lojalitet til en stadig viktigere politisk valuta. Vi diskuterer også hvor grensene går når presidentmakt, benådninger, delstatslover og institusjoner møtes.

Så tar vi temperaturen på selve valgkampen. Demokratene har fått oppmuntrende målinger på steder de må være konkurransedyktige dersom Senatet skal kunne skifte side. Texas har plutselig blitt interessant, Sherrod Brown gjør Ohio til en reell kamp, og kampen om Kongressen går inn i høsten med langt mer spenning enn Republikanerne kunne ønsket seg.

Til slutt: kunstig intelligens.

Trump har kastet seg inn i AI-debatten og advarer mot regulering som kan svekke USA i konkurransen med Kina. Men den politiske virkeligheten er mer komplisert. Amerikanerne er blitt betydelig mer bekymret for AI, datasentre gjør konflikten om strømpriser og miljø konkret – og i Kongressen er det langt fra sikkert at republikanerne følger presidentens linje.

Er AI-regulering et spørsmål om sikkerhet, arbeidsplasser og amerikansk konkurransekraft? Et nytt område for lobbyisme og politiske penger? Eller enda en front i den stadig større strategiske rivaliseringen mellom USA og Kina?

Poststemmer, Høyesterett, mellomvalg, lojalitetstester, AI, Kina – og spørsmålet som binder det hele sammen: Hvor går grensene for Donald Trumps politiske makt, og hvem er fortsatt villige til å håndheve dem?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når aktører som tidligere sto i utkanten, plutselig befinner seg nær sentrum – og når makt i økende grad handler om evnen til å kontrollere eller blokkere strategiske flaskehalser?

Vi begynner i Sverige, der valget etterlater et politisk landskap som fortsatt er i bevegelse. Etter fire år med Ulf Kristersson som statsminister og Sverigedemokraterna som avgjørende parlamentarisk støtte, handler svensk politikk ikke lenger bare om den tradisjonelle høyre–venstre-aksen. Det store spørsmålet er hva som har skjedd med selve sentrum i svensk politikk. Har SD blitt en normal del av maktsystemet – også dersom partiet svekkes? Og hva betyr det for kriminalpolitikken, velferdsstaten, innvandringsdebatten og forestillingen om svensk identitet?

Så går turen til AI-kappløpet. Jo mer autonome og kapable systemene blir, desto vanskeligere blir et tilsynelatende enkelt spørsmål: Hvem kan faktisk stoppe dem dersom noe går galt? Teknologiselskapene bygger overvåkingssystemer, sikkerhetsmekanismer og ulike former for «kill switches», men noen universell nødbrems finnes ikke. Nå argumenterer Anthropic-sjef Dario Amodei også for at utviklingen ved AI-fronten bør gå saktere, slik at sikkerhetsarbeidet får en sjanse til å holde følge. Har vi bygget en bil som akselererer raskere enn vi klarer å konstruere bremsene?

Til slutt drar vi til to smale sjøveier med enorm betydning for verdensøkonomien. Iran har lenge hatt evne til å true skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Samtidig har de Iran-allierte houthiene styrket sin strategiske posisjon ved Bab el-Mandeb og Rødehavet. Det betyr ikke at Teheran kontrollerer begge streder, men Iran og dets allierte har fått større mulighet til å legge press på trafikken gjennom to av verdens viktigste maritime flaskehalser.

Det påvirker oljepriser, skipsfart, forsyningslinjer og Saudi-Arabias strategiske handlingsrom – og illustrerer samtidig kjernen i Irans asymmetriske maktstrategi. Man trenger ikke nødvendigvis å vinne en konvensjonell krig dersom man kan gjøre kostnaden ved motstanderens seier stadig høyere.

Sverige, kunstig intelligens og Midtøsten ser ved første øyekast ut som tre helt forskjellige historier. Men alle handler til slutt om det samme: hvordan makt flyttes, normaliseres og utøves når de gamle spillereglene ikke lenger er like stabile.

Optimisten, Pessimisten og Realisten diskuterer hvem som sitter nærmest rattet – og hvem som faktisk har tilgang til bremsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva visste Benjamin Netanyahu før 7. oktober – og når visste han det? En ny og svært alvorlig, men bestridt avsløring i Haaretz hevder at Netanyahu personlig mottok en advarsel fra De forente arabiske emiraters president Mohammed bin Zayed om at Hamas-leder Yahya Sinwar forberedte en større operasjon. Enda mer alvorlig: Israels daværende sikkerhetssjefer sier at de aldri fikk denne advarselen. Netanyahu avviser historien kategorisk.

Hvis opplysningene kan dokumenteres, flyttes en del av diskusjonen om 7. oktober fra den allerede kjente etterretningssvikten til statsministerens eget kontor: Hva visste Netanyahu, hva gjorde han med informasjonen – og kan spørsmålet om en uavhengig granskningskommisjon bli avgjørende i israelsk politikk?

Vi begynner imidlertid i Ukraina. Volodymyr Zelenskyj trenger våpen, luftvern og missiler – men også en langsiktig strategi for en krig der Kyiv ikke kan ta amerikansk støtte for gitt. Derfor ser vi nærmere på samarbeidet med Tyskland og det større spørsmålet: Klarer Europa å bygge den militære kapasiteten Ukraina trenger dersom Washington ikke lenger vil bære hovedbyrden?

Så til Donald Trump, Canada og MAGA-humorens stadig mer uklare grense mot faktisk utenrikspolitikk. Trump har trappet opp handelskonflikten med Canada, truet Bombardier og publisert kart der det amerikanske flagget brer seg over Canada, Mexico, Grønland, Island og deler av Mellom-Amerika og Karibia. Når verdens mektigste president stadig spøker med grenser, territorier og andre lands suverenitet: Når bør resten av verden slutte å le?

Og før alt dette: Pete Buttigieg og den falske bekymringsmeldingen som rammet familien hans, Tucker Carlsons siste utspill – og Donald Trumps nye valgkampidé: 5.000 dollar til amerikanerne dersom Republikanerne vinner mellomvalget.

Til slutt gjør Optimisten det eneste naturlige: teller ned ti områder der Trump har mistet støtte. For dersom presidenten faktisk trenger velgerne i november – hvorfor oppfører han seg ikke mer som en president som trenger velgerne?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig karakter? I drama er det ikke hva du sier om deg selv, men hva du gjør når du blir satt under press. I retorikken handler det om ethos: Hvem fremstår som troverdig når ordene møter virkeligheten? Og i politikken? Der kan karakter være forskjellen på en kandidat som bare følger partiet – og en som klarer å få velgerne til å følge seg.

Det er utgangspunktet for denne Supertirsdag. For mellomvalget i 2026 ser ut til å bli mer karakterdrevet enn amerikanske valg har vært på lenge.

Partiet på stemmeseddelen betyr selvfølgelig fortsatt enormt mye. Men i flere av de avgjørende løpene kan kandidatkvalitet, kulturell troverdighet, retoriske evner og personlig appell flytte resultatet flere prosentpoeng. Når begge partiene sliter med tilliten, kan det paradoksalt nok bli mer verdifullt å skille seg fra sitt eget parti. Texas, Iowa, Ohio og Michigan blir dermed ikke bare tester på den nasjonale politiske vinden, men på hvilke kandidater som faktisk klarer å ri den.

Og så har vi Donald Trump, som satser på en velkjent valgkampstrategi: mer Trump. Vi ser på «More of Me»-strategien, Midterm Convention og hvorfor noen republikanske kandidater gjerne vil ha presidentens velgere – men ikke nødvendigvis presidenten selv stående ved siden av seg.

Samtidig hardner kampen om spillereglene til. Det er strid om poststemmer, kongresskart og hvem som egentlig har myndighet til å bestemme hvordan amerikanske valg gjennomføres. I Missouri fikk Demokratene plutselig en bedre hånd etter en rettsavgjørelse om valgkartet – med det lille amerikanske forbeholdet: med mindre Høyesterett griper inn.

Så hva har alt dette med Casablanca og Casino Royale å gjøre?

«Choice under pressure.»

Fra Rick Blaine til James Bond, fra diplomatiets superutøvere til kandidater i Iowa og Texas: Karakter blir først virkelig interessant når noe står på spill.

Og i dette mellomvalget står det ganske mye på spill.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra Moskva og Kyiv til Sachsen-Anhalt og Hormuz: Kort episode, store spørsmål. Denne uken gir vi deg oversikten over tre av de viktigste politiske og geopolitiske narrativene akkurat nå – og hva du bør følge med på videre.

Først Ukraina. Amerikanske utsendinger beveger seg mellom Moskva og Kyiv i et nytt forsøk på å få Russland og Ukraina nærmere reelle forhandlinger. Men er det faktisk bevegelse i posisjonene til Putin og Zelenskyj, eller bare enda en diplomatisk sondering? Vi ser på hva som står i veien for en avtale – fra territorium til sikkerhetsgarantier – og hva Trump-administrasjonen egentlig kan få til.

Så Tyskland, hvor AfDs historiske valgresultat i Sachsen-Anhalt utfordrer hele logikken i den tyske «brannmuren». Det er én ting å isolere et ytterparti med 10–20 prosent av stemmene. Hva gjør man når oppslutningen nærmer seg 45 prosent? Og hva forteller resultatet om hvor tysk – og kanskje europeisk – politikk er på vei?

Til slutt Iran. Etter perioder med dramatisk militær eskalering har krigen plutselig blitt stillere. Men betyr det de-eskalering, eller har partene bare funnet et midlertidig balansepunkt der alle trenger tid til å tenke, reparere og ruste?

Dette er den korte episoden for deg som vil forstå ukens tre viktigste narrativer uten å bruke hele uka på å følge dem: Hva har skjedd, hvorfor betyr det noe – og hva bør vi følge med på nå?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kong Haralds gravferd blir en nasjonal markering – men også et ekstraordinært diplomatisk øyeblikk. Når kongelige, statsledere og politiske toppfigurer samles i Oslo, hva foregår egentlig i kulissene? Kan Norge bruke anledningen diplomatisk, og like interessant: Hvordan vil utenlandske ledere bruke besøket politisk selv?

Så til USA, der en langt mer konfronterende kamp om makt og institusjoner utspiller seg.

Forsvarsminister Pete Hegseth har ledet en omfattende utskiftning i toppen av det amerikanske forsvaret. Generaler, admiraler og sivile forsvarsledere er blitt avsatt, presset ut eller har forlatt sine stillinger. Presidentskifter fører alltid til politiske utskiftninger – men hva skjer når også den profesjonelle militære ledelsen endres i stort tempo?

Vi spør om USA er på vei fra «US Forces» til «Trump Forces»: Hvor går grensen mellom presidentens legitime demokratiske kontroll over militæret og et forsvar der personlig og ideologisk lojalitet får stadig større betydning? Hva forteller Pete Hegseths vei til makten om Trump-administrasjonen? Og hva betyr utviklingen for Norge og andre NATO-land som er avhengige av å kunne stole på både amerikansk militær kapasitet, kommandostrukturer og rettslige vurderinger når krisen kommer?

Det bringer oss til jussen. For hvem stopper presidentmakten når den møter Kongressen og domstolene?

I striden om Trumps gigantiske ballroom ved Det hvite hus lot et knapt flertall i Høyesterett byggingen fortsette. Men sjefsjef John Roberts gikk sammen med domstolens liberale mindretall og argumenterte for at prosjektet sannsynligvis er ulovlig. Vi ser på hvorfor denne tilsynelatende pussige arkitekturstriden egentlig handler om noe langt større: hvem som kontrollerer statens eiendom, penger – og presidenten.

Og kulturkrigen fortsetter i utdanningssystemet. Trump-administrasjonen vil bruke føderale skatteregler mot private skoler og universiteter som myndighetene mener diskriminerer gjennom rasebaserte opptaks- eller mangfoldsordninger. Er skattefritak blitt det neste store politiske våpenet mot amerikanske eliteinstitusjoner?

Dessuten: En falsk nettside rundt Trumps midterm-konvent sender nysgjerrige besøkende til Epstein-filene. Texas-guvernør Greg Abbott møter den politiske virkeligheten bak USAs enorme datasenterboom. Og etter alt dette mener Gjermund – bemerkelsesverdig nok – at verden faktisk har hatt tre ganske gode uker.

Mørkt, moro og må vite: Optimisten, Pessimisten og Realisten om diplomati, generaler, dommere og spørsmålet som binder det hele sammen: Hvem bestemmer når institusjonene virkelig blir satt under press?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her er en lengre Apple Podcasts-versjon, med Ane tydeligere solgt inn og «Obama is back – with a David» som dramaturgisk krok:

Supertirsdag har fått SuperVikar – og ikke hvilken som helst vikar.

Ane Svarstad Holme har svart belte i amerikansk valgkampnerderi, fra de store maktspørsmålene til de små historiene som plutselig forteller noe vesentlig om USA. Hun er Master of Trump mot verden Again, Facebook-fellesskapet der rundt 10.000 hyperinteresserte US-electionistas, politikknerder og forsvarere av satire følger amerikansk makt og valgkamp fra dag til dag. Kort sagt: En gjest som vet at amerikansk politikk ofte forstås best når man tar både det dypt alvorlige og det fullstendig absurde på alvor.

Og denne uka er det nok å ta av.

Obama is back – with a David. Barack Obama og Larry David har funnet hverandre, og vi spør hva som skjer når en tidligere president går fra valgkampmøter og talerstoler til underholdning, fiksjon og kulturell påvirkning. Er dette bare svært morsomt innhold for folk som allerede liker Obama – eller ser vi en annen form for politisk makt? Forsterkning, av-apatisering og langsiktig relasjonsbygging i stedet for enda en tale til menigheten. Skal du være en del av nyhetene – eller en del av livet?

Så til selve mellomvalget i 2026. Vi tar temperaturen gjennom tre stikkord: penger, data og posten. Trump står ikke på stemmeseddelen, men vil gjerne at velgerne oppfører seg som om han gjør det. Enorm politisk pengebruk, mobilisering av MAGA-basen og et republikansk parti som fortsatt må forholde seg til Trumps definisjon av lojalitet møter et demokratisk parti som mer enn gjerne gjør valget til et spørsmål om presidenten.

Men hva skjer dersom fortellingen om valgfusk kommer tilbake? Trump var president da han tapte i 2020. Biden var president da Demokratene tapte Det hvite hus i 2024. Likevel har de to nederlagene produsert radikalt forskjellige fortellinger om det amerikanske demokratiet. Vi spør hva republikanerne gjør dersom Trump igjen angriper tilliten til et valg hans eget parti har betydelig makt over å administrere.

Og så: valgkampens svartekunster. Spin, skandaler, kuriøse kandidater og historier så amerikanske at de fortjener sin egen jingle.

Til slutt blir det anbefalinger fra universet der politikk møter kultur og etterretning: Aaron Sorkin, Lioness, The Capture, Michelle Obama – og mer for alle som mener problemet med amerikansk politikk først og fremst er at det er for få timer i døgnet til å følge med.

Ane Svarstad Holme er SuperVikar. Obama er tilbake. Larry David har blitt valgkampmateriell. Og mellomvalget nærmer seg.

Velkommen til Supertirsdag.

Jeg kan også lage en enda skarpere «Apple-forsideversjon» på ca. 250–300 ord, der de første 2–3 linjene er skrevet spesielt for å få folk til å trykke play.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge har fått ny konge. Etter Harald Vs død 28. august har Haakon VIII overtatt tronen, Mette-Marit er dronning og Ingrid Alexandra kronprinsesse. Begravelsen finner sted 9. september. Men utover sorgen og seremoniene: Hva betyr egentlig et kongeskifte for Norge?

Vi ser på arven etter Harald V, Haakons første tid som konge – og hvorfor han allerede har et interessant utgangspunkt for å bli en konge for hele landet. Kåre åpner dessuten sin lille røde og leverer tre råd til den nye monarken. Ett stikkord er «the bully pulpit»: Den særegne makten som ligger i å ha en nasjonal talerstol, selv når man ikke har politisk makt.

Så krysser vi Atlanteren.

Donald Trump sitter på en enorm politisk pengekiste foran mellomvalget. En del av pengene skal brukes på annonser om presidentens egen merittliste – til tross for at Trump selv ikke står på stemmeseddelen. Er det smart politisk kommunikasjon, eller risikerer Republikanerne å gjøre et lokal- og kongressvalg til nok en folkeavstemning om Trump?

Samtidig har USA lansert en omfattende oljeavtale med Venezuela. Trump knytter politikken til amerikansk energisikkerhet og nasjonale interesser, mens den militære operasjonen som gikk forut ble begrunnet med kamp mot narkotika og terror. Vi ser på hva som faktisk ligger i avtalen – og hva Venezuela forteller oss om Trumps syn på forholdet mellom økonomisk makt, energi og sikkerhetspolitikk.

Så til en sjelden oppløftende nyhet fra internett: Meta har gått med på et milliardforlik i USA om barn og sosiale medier. Hva kan oppgjøret bety for Facebook og Instagram – og for den langt større kampen om teknologiselskapenes ansvar for produktene de lager?

Også Anthropic har vunnet en viktig juridisk seier. En føderal dommer har stanset Pentagons svartelisting av AI-selskapet etter konflikten om grensene for militær bruk av kunstig intelligens. Det reiser et større spørsmål: Hvem skal egentlig bestemme grensene når staten, forsvaret og verdens mektigste teknologiselskaper ikke er enige?

Pluss: Grift News, en optimistisk avrunding, Trump som modererer Canada-krav – og oppladning til en tirsdag med noen særdeles interessante valg.

Konge, kapital, olje, AI og Big Tech. Med andre ord: en helt normal uke i 2026.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

To menn godt over 30 har kalt inn til emergency pod fordi Dolly Parton er død. Det er kanskje ikke det mest opplagte beredskapsnivået for en politikk- og samfunnspodkast. Men vi står for beslutningen.

For Dolly Parton var noe langt mer interessant enn en countrystjerne med stort hår og enda større låtkatalog. Hun var et absurd arbeidsjern, en svært god skuespiller, en sylskarp forretningskvinne, Dollywood-gründer og en filantrop som ga bort enorme summer uten å gjøre et stort nummer av det. Og midt i alt sammen: nesten påfallende ydmyk. Vi hører historien om «I Will Always Love You», Whitney Houston – og Dolly Partons reaksjon da hennes egen sang ble en av verdens største hits.

Så må vi dessverre forlate Dolly-universet og vende tilbake til geopolitikken.

Ukraina sviktes av Trump – igjen. Hva er det amerikanerne nå sier nei til? Hva har Zelenskyj faktisk sagt om situasjonen, og hvor mye kan Ukraina fortsatt regne med USA? Samtidig befinner CIA-sjef John Ratcliffe seg i Moskva for samtaler med russiske etterretningsledere. Det reiser et større spørsmål: Hva er det Trump-administrasjonen forsøker å oppnå overfor Russland – og hvilken plass får Ukraina i den strategien?

Og så kommer et tall som nesten har sluttet å gi intuitiv mening: 40 billioner dollar.

Den amerikanske statsgjelden har passert en ny historisk grense, mens renteutgiftene alene er blitt en av de virkelig store postene på statsbudsjettet. Vi ser på en av de mest behagelige politiske løgnene i Washington: forestillingen om at man kan kutte skatter, øke eller opprettholde enorme utgifter og la fremtidig vekst ordne regningen.

For dette handler ikke bare om et stort tall på et amerikansk gjeldsur. Det handler om hvem som får gevinsten i dag, hvem som får regningen i morgen – og om hvor lenge verdens mektigste stat kan låne fra fremtiden uten at det til slutt begrenser amerikansk handlefrihet.

Samtidig pågår AI-kappløpet. Big Tech-eiere har opplevd en enorm verdistigning det siste tiåret, mens teknologiselskapene nå planlegger investeringer i datasentre, chips og kraftforsyning i en størrelsesorden som for få år siden ville vært vanskelig å forestille seg. Stadig mer av dette involverer gjeld og kompliserte finansieringsstrukturer.

Er dette produktive investeringer som gjør USA så mye rikere at dagens enorme kapitalbruk vil se billig ut i ettertid? Eller bygger både staten og deler av teknologisektoren på den samme svært amerikanske antakelsen: Fremtiden blir så rik at fremtiden kan betale?

Og akkurat når vi tror episoden ikke kan bli mer amerikansk, dukker Lindsey Grahams søster Darline opp.

Med andre ord: Dolly Parton, Whitney Houston, Trump, Zelenskyj, CIA i Moskva, 40 billioner dollar i statsgjeld, AI-milliarder og familien Graham.

En emergency pod som begynner med «I Will Always Love You» – og ender med spørsmålet om USA kan fortsette å betale regningen for den verden landet har skapt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er lenge siden en canadisk statsminister har holdt taler som får oss til å tenke på Love Actually. Men Mark Carney har tydeligvis bestemt seg for at tiden er inne.

For de som husker Hugh Grants statsminister i filmen: Den amerikanske presidenten kommer til London, oppfører seg som om det fortsatt er hans imperium, og får til slutt et høflig, men svært offentlig britisk «nok er nok». Carneys oppgjør med Donald Trump har noe av den samme dramaturgien. Bare uten Hugh Grant, julemusikk og den sjarmerende dansingen i Downing Street.

We Love Carney, Actually.

Denne uken har vi tre hovedsaker.

Først: Canada-avtalen som ikke ble noe av – og hvorfor konflikten kan være viktigere enn selve avtalen.

Trump har lenge hatt en ganske enkel teori om forhandlinger: USA er størst, har mest økonomisk makt og kan derfor påføre motparten mer smerte enn motparten kan påføre USA. Men som David Frum har formulert poenget: Problemet med analysen er at den ser på hvem som kan påføre mest smerte – ikke nødvendigvis hvem som er villig og i stand til å tåle mest.

Carney har valgt å stå imot. Og i talene sine gjør han noe mer enn å krangle om tollsatser og handelsvilkår. Han forsøker å formulere et større canadisk svar på en verden der man ikke lenger kan ta amerikansk lederskap, forutsigbarhet eller vennskap for gitt. Det er et oppgjør med Trump, men også med forestillingen om at USAs allierte alltid må tilpasse seg Washington når amerikanerne bestemmer seg for å endre spillereglene.

Så kommer hovedsak nummer to: Canada-effekten i det amerikanske mellomvalget.

For en handelskonflikt med nærmeste nabo stopper ikke ved grensen. Den treffer bedrifter, industri, arbeidsplasser, priser og velgere – og dermed amerikansk politikk.

Vi ser spesielt på Michigan, Maine og Alaska, og spør om også Iowa og Ohio bør inn i regnestykket. Kan Trumps Canada-politikk ende med å skape problemer for republikanerne i stater der handel, industri eller forholdet til naboen i nord betyr mer enn det gjør fra Det hvite hus? Og er dette et eksempel på den klassiske politiske risikoen ved en handelskrig: Gevinsten er abstrakt og langsiktig, mens regningen kan dukke opp svært konkret hjemme hos velgerne?

Og så til hovedsak nummer tre: Høyesterett, Trump og poststemmene.

Den amerikanske høyesteretten har gitt Trump-administrasjonen en foreløpig seier i striden om presidentens forsøk på å endre reglene rundt poststemming. Det betyr ikke at Høyesterett har avgjort at Trump har rett i det underliggende konstitusjonelle spørsmålet. Men i valgpolitikken kan midlertidige avgjørelser være alt annet enn midlertidige når kalenderen løper mot et valg.

Vi ser på hva retten faktisk har gjort, hva den ikke har gjort – og hvorfor kampen om hvordan amerikanerne stemmer igjen blir en del av kampen om hvem som styrer Amerika.

Tre saker, altså: Canada gjør opprør. Mellomvalget kan merke konsekvensene. Og Høyesterett beveger seg inn i nok en strid om spillereglene for amerikanske valg.

Og så har Optimisten fått en bonusnyhet.

Rosie O’Donnell is back.

Det finnes tross alt konflikter i amerikansk politikk som er eldre, mer personlige og muligens enda vanskeligere å løse enn handelsforholdet mellom USA og Canada.

SuperTuesday: Canada-effekten – We Love Carney, Actually.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vebjørn Dysvik har en av de mest interessante jobbene i norsk diplomati. Men grunnen til å lytte til ham er ikke bare at han i dag er Norges ambassadør i Kina.

Gjennom snart tre tiår i utenrikstjenesten har Dysvik arbeidet tett på norsk utenrikspolitikk fra svært ulike utsiktsposter. Han har vært politisk direktør i Utenriksdepartementet, stabssjef for utenriksministeren og diplomatisk rådgiver for statsministeren. Han har arbeidet med freds- og forsoningsdiplomati, blant annet knyttet til Filippinene og Somalia, og tjenestegjort ved norske ambassader i Guatemala, Stockholm og Tel Aviv. Før han dro til Beijing, hadde han som ekspedisjonssjef i UD ansvar for Norges forbindelser med store deler av verden utenfor Europa og Nord-Amerika.

Det gir ham et uvanlig bredt perspektiv på spørsmålet som ligger under mye av denne episoden: Hvordan navigerer et lite land når verden blir mer preget av stormaktsrivalisering, krig og konkurrerende politiske og økonomiske systemer?

For akkurat nå sitter Dysvik i Beijing, midt i en av de viktigste geopolitiske historiene i vår tid.

Vi snakker om de store endringene i kinesisk økonomi og teknologi – og hvorfor utviklingen i Kina angår langt flere enn kineserne selv. Vi forsøker å forstå rivaliseringen mellom Kina og USA fra kinesisk side, og spør hva Beijing egentlig ønsker seg av den internasjonale ordenen.

Vi går også inn i forholdet mellom Kina og Russland. Hvor dypt stikker partnerskapet mellom Xi Jinping og Vladimir Putin? Hva binder de to landene sammen, hvor skiller interessene deres lag – og hvordan bør vi forstå Kinas rolle når kriger og konflikter samtidig binder amerikansk oppmerksomhet og ressurser?

Så kommer vi til det kinesiske kommunistpartiets grep om eget samfunn, og til det kanskje farligste spørsmålet i forholdet mellom Kina og USA: Taiwan. Hvor langt er Xi villig til å gå? Hva kan endringer i amerikansk politikk bety? Og hvor stor er risikoen for at press, feilberegninger og stormaktsrivalisering til slutt ender i en konflikt ingen egentlig ønsker?

Til slutt handler det om Norge. Hva gjør en norsk ambassadør i Beijing gjennom en vanlig – eller høyst uvanlig – arbeidsdag? Hvordan ivaretar Norge politiske og økonomiske interesser i Kina samtidig som vi er en nær alliert av USA?

Vebjørn Dysvik har sett norsk utenrikspolitikk fra innsiden, arbeidet med konflikter langt utenfor Europa og representerer nå Norge i landet som mer enn noe annet utfordrer USAs globale dominans.

Det gjør ham til en diplomat det er verdt å lytte til – også når svarene nødvendigvis er mer diplomatiske enn spørsmålene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Canada har fått nok.

Etter nye amerikanske straffetoller og sammenbrudd i handelsforhandlingene med Washington, svarer statsminister Mark Carney med en av de tydeligste irettesettelsene av Donald Trump fra en nær amerikansk alliert. Canada skapte ikke stormen, sier Carney. Men canadierne har heller ingen planer om å bøye seg for den: «We thrive in bad weather.»

Så hvor gode kort har Canada egentlig?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen er tilbake for å hjelpe oss gjennom økonomien bak den politiske konfrontasjonen. For på papiret ser styrkeforholdet brutalt ut: Canada er langt mer avhengig av det amerikanske markedet enn USA er av Canada. Men bildet blir mer komplisert når vi ser på energi, råvarer og forsyningskjeder som gjennom flere tiår har gjort de to økonomiene tett sammenvevd.

Kan Trumps toll derfor ende med å ramme amerikansk industri nesten like effektivt som den rammer canadierne? Hvor sterkt er energikortet til Canada? Og hvor smart er strategien med målrettet gjengjeldelse mot amerikanske varer og politisk følsomme deler av økonomien?

Vi går også bakover i historien. Fra Smoot–Hawley og depresjonens proteksjonisme, via Nixons kortvarige importavgift, til handelskrigen i 2018 med canadisk toll på blant annet bourbon og ketchup. Og så Ronald Reagan – den republikanske presidenten som plutselig fikk en birolle i Canadas kampanje mot Trumps tollpolitikk.

Men det største spørsmålet handler om hva som kommer etterpå. Kan Canada faktisk redusere sin økonomiske avhengighet av USA og vende mer av handelen mot Europa og Asia? Eller setter geografien, infrastrukturen og økonomien ganske brutale grenser for hvor langt et slikt prosjekt kan gå?

Og dersom USAs nærmeste nabo nå mener at økonomisk avhengighet av Washington også innebærer politisk risiko: Hva bør Norge og Europa lære av det?

Harald Magnus Andreassen splainer. Vi forsøker å henge med.

Goose is Loose.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Donald Trump bruker amerikansk økonomisk makt stadig mer offensivt – men ikke nødvendigvis på den måten USAs venner hadde håpet. I denne episoden følger vi tre historier som tilsynelatende ligger langt fra hverandre, men som alle handler om det samme: hvordan Trump bruker makt, og hva det gjør med USAs troverdighet.

Først handelskrigen. Canada forhandler med en 50-prosentstoll hengende over seg, mens Norge har sendt statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik til Washington for å argumentere mot amerikanske tollsatser på norske varer. Samtidig truer Trump Iran med det som i praksis kan bli økonomisk krigføring også mot land som fortsetter å handle med Teheran. Hvor effektivt er egentlig dette våpenet – og hva skjer når USA bruker økonomisk press mot både motstandere og nære allierte?

Så til Nord-Korea. Trump vil igjen snakke med Kim Jong-un, samtidig som USA reduserer militærøvelser med Sør-Korea. Vi spør hvorfor dette ikke bare er nok et kapittel i Trumps særegne personlige diplomati, men potensielt et større problem for amerikansk troverdighet i Asia: Hva lærer allierte og motstandere når atomvåpen ser ut til å gi både oppmerksomhet, forhandlingsmakt og respekt fra Washington?

Til slutt beveger vi oss inn i Det hvite hus og historien om Natalie Harp – Trump-medarbeideren senator Jon Ossoff har løftet frem som presidentens nærmest «menneskelige printer». 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er 11 uker igjen til det amerikanske mellomvalget 3. november.

VM i fotball, friidrett og prisutdelinger får klare seg en stund: Nå begynner VM i amerikansk valgkamp.

Og som Al Pacino minner spillerne om i Any Given Sunday: Football is a game of inches. Det er amerikanske valg også.

I denne Supertirsdag-episoden ser vi først på mannen som kanskje har nest mest å tape på mellomvalget etter Donald Trump: speaker Mike Johnson. Han overtok etter kaoset rundt Kevin McCarthy, men har siden vist en bemerkelsesverdig evne til å overleve – og til å beskytte presidentens politiske handlingsrom. Hva skjer dersom Republikanerne mister Representantenes hus?

Og hvor viktig er det for Trump å beholde både flertallet og Johnson når blikket allerede begynner å bevege seg mot 2028?

Så er Nate Silver tilbake for alvor. Vi går inn i valgmodellen hans og spør hva den faktisk kan fortelle oss 78 dager før amerikanerne stemmer. Demokratene har et tydelig nasjonalt overtak på generic ballot. Men amerikanske valg avgjøres ikke av ett nasjonalt tall.

Derfor drar vi til to av høstens mest interessante slagmarker.

I Michigan har Republikanerne grunn til optimisme. Mike Rogers er en erfaren kandidat som i 2024 var hårfint unna å vinne et senatssete, og staten har gått fra å være en del av Demokratenes solide «blue wall» til å bli en av USAs store politiske vippekamper.

I Texas er historien nesten motsatt. Demokratene ser en sjelden mulighet til å gjøre USAs mest berømte republikanske bastion til en reell senatskamp. Men Texas er Texas: Republikansk organisasjon, penger og valgkampmaskineri skal ikke undervurderes.

Hva betyr egentlig nasjonale målinger når kandidatene lokalt kan prestere langt bedre – eller dårligere – enn partiet sitt? Hvor mye skal vi stole på meningsmålingene 11 uker før valget? Og hvorfor blir kombinasjonen av økonomi, historiske mellomvalgseffekter, lokale kandidater, incumbency og velgernes faktiske sannsynlighet for å møte opp så avgjørende?

Kåre Aas er med når vi går inn i de 78 dagene som kan avgjøre hvem som kontrollerer Kongressen – og hvor mye politisk handlingsrom Donald Trump har de siste to årene før neste presidentvalg.

For i amerikansk politikk, som i amerikansk fotball, kan forskjellen mellom seier og tap være noen få inches.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva vil prege uka – og hvilke saker er større enn de først ser ut?

I denne Mandagsoptimisten begynner vi med Iran-krigen og spør om den kan utvikle seg til Donald Trumps største strategiske selvskading. Iran har sterke grunner til å gjøre krigen så politisk, økonomisk og diplomatisk kostbar som mulig for presidenten. Men hva gjør konflikten med USAs forhold til de arabiske landene – og med Trumps egen posisjon hjemme?

Så går turen til Korea-halvøya. USA og Sør-Korea gjennomfører felles militærøvelse, men Trump har plutselig bedt om å redusere omfanget. Er det et forsøk på å åpne døren til Kim Jong-un igjen? Et signal til Seoul? Eller bør utspillet forstås som del av et større spørsmål om USAs militære rolle og prioriteringer i Asia?

I Europa varsler EUs utenrikssjef Kaja Kallas nye og kraftigere sanksjoner mot Russland. Vi ser på hvor sanksjonspolitikken står, hva EU faktisk kan stramme inn – og hvor mye økonomisk press Europa fortsatt har tilgjengelig.

Og så blir det Nice Facts: Norges ambassadører er samlet hjemme, Donald Trump har sterke meninger om hvordan amerikanske krigsskip bør se ut og fungere, og vi tar en titt på siste utvikling i Epstein-sporet.

Til slutt: hybris. Trump opptrer med en presidents selvtillit på topp, samtidig som økonomi, priser, arbeidsmarked og oppslutning kan gjøre den politiske virkeligheten langt mindre komfortabel.

Kort sagt: Iran, Korea, Russland, Trump – og en uke der utenrikspolitikk og innenrikspolitikk stadig vanskeligere lar seg skille.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gir Det republikanske partiet politiske fordeler Demokratene bare kan drømme om?

I denne episoden bygger vi Republikanernes oktogon av makt: åtte maktressurser som hver for seg betyr mye – og som samlet kan få stor betydning for mellomvalget i 2026 og kampen om USA videre mot 2028.

Vi går gjennom oktogonet, punkt for punkt:

1. Gerrymandering og redistricting.

I USA kan politikerne i mange delstater være med på å bestemme hvilke velgere de helst vil konkurrere om. Nye kongresskart kan gjøre et jevnt valg langt mindre jevnt når mandatene skal fordeles. Hvor stor fordel har Republikanerne klart å bygge inn i selve valgkartet?

2. Penger – og Høyesteretts nye spilleregler.

Amerikansk politikk manglet ikke akkurat penger fra før. Nå har Høyesterett fjernet føderale begrensninger på hvor mye partiene kan bruke i koordinering med sine egne kandidater. Regelen gjelder begge partier – men dersom den ene siden har mer penger og en sterkere finansieringsmaskin, er ikke nødvendigvis konsekvensen symmetrisk.

3. Presidentembetet og den føderale staten.

Det hvite hus er ikke bare en talerstol med et veldig fint kontor. Presidenten leder et enormt føderalt apparat. Utøvende makt, reguleringer, prioriteringer og administrative beslutninger kan påvirke det politiske landskapet lenge før en eneste valgurne åpner.

4. Valgreglene – og kontrollen over delstatene.

USA har ikke ett valgsystem, men et lappeteppe av regler som i stor grad administreres på delstatsnivå. Hvem kontrollerer guvernørkontorene og delstatsforsamlingene? Hvem bestemmer reglene? Og hvor mye betyr det når kampen om Kongressen blir ekstremt jevn?

5. Senatets geografi.

California har nesten 40 millioner innbyggere. Wyoming har godt under én million. Begge har to senatorer. Det er ikke en bug – det er den amerikanske grunnloven. Men USAs politiske geografi gjør at denne konstruksjonen kan gi Republikanerne en varig strukturell fordel i kampen om Senatet.

6. Høyesterett og de føderale domstolene.

Presidenter forsvinner. Dommere blir sittende. Republikanernes langsiktige arbeid med å forme det føderale rettsvesenet har gitt partiet en maktressurs som kan påvirke amerikansk politikk i flere tiår – fra presidentmakt og reguleringer til valglover og kulturkamper.

7. Det alternative medie- og influencerøkosystemet.

Politisk makt handler også om hvem som bestemmer hva millioner av mennesker snakker om. Podkaster, YouTube, X, TikTok og influencere har skapt en offentlighet ved siden av de tradisjonelle mediene. På deler av denne arenaen har høyresiden bygget en imponerende distribusjonsmaskin.

8. Muligheten til å gjøre politisk motstand økonomisk kostbar.

Dette er oktogonets mørkeste – og mest omstridte – side. Hva skjer dersom statlig og politisk makt ikke bare brukes til å gjennomføre politikk, men på måter som kan øke kostnaden ved å utfordre makthaverne? Vi ser på hvor grensen går mellom legitim presidentmakt, hard politisk kamp og press som kan endre selve konkurransevilkårene.

Og akkurat når dere tror episoden ikke kan skifte sjanger mer, kommer Alexandria Ocasio-Cortez og eggene hennes.

AOC er 36 år og har valgt å fortelle offentlig at hun fryser ned egg. Det er selvfølgelig en privat beslutning. Men offentliggjøringen er et valg – og dermed interessant.

For hvorfor forteller en av USAs mest profilerte kvinnelige politikere verden om noe hun på ingen måte er forpliktet til å dele?

Handler det om å normalisere fertilitetsbehandling og gi kvinner større åpenhet om egne valg? Om hvordan en politisk karriere kolliderer med den biologiske klokken? Om kontroll over egen framtid? Eller forteller historien også noe større om hvilke spørsmål kvinnelige politikere fortsatt må forholde seg til på en måte deres mannlige kolleger stort sett slipper?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Amerikansk politikk er ofte dramatisk. Denne uken gjør den sitt beste for å bli skrevet av Quentin Tarantino.

Vi begynner i Wisconsin – vippestatenes vippestat – der et kaotisk guvernørvalg utviklet seg til en politisk thriller. Kandidater forsvinner, kandidater kommer tilbake, ideologiske fronter skjerpes, og målingene forteller én historie helt til velgerne bestemmer seg for å fortelle en annen. Hvorfor betyr guvernørposten i Wisconsin så mye for Demokratene – og for selve spillereglene i amerikanske valg?

Så går turen fra pulp fiction til pulp virkelighet i Washington.

Todd Blanche har lagt frem et nytt syn på executive privilege som kan gi presidenten større rom til å holde samtaler skjult – også når rådgiverne ikke arbeider for regjeringen. Hvor går egentlig grensen mellom presidentens legitime behov for fortrolige råd og en maktsfære stadig færre får innsyn i?

Og så har vi Jeanine Pirro i Washington D.C., grand juries og et amerikansk rettssystem der prosedyrene kan høres tørre ut helt til man oppdager hvor mye makt som ligger i dem. Hva er en special grand jury, hva kan den brukes til – og når begynner rettsstatens verktøy å ligne politiske våpen?

Det leder til et større spørsmål: Finnes det en gjenkjennelig Trump-metode her? Fra «find her emails» og Ukraina-telefonen til dagens Washington går vi gjennom skillet mellom politisk retorikk, legitim etterforskning og bruk av statsmakt mot politiske motstandere.

Men først må vi naturligvis snakke om håret.

Donald Trumps hår er kanskje det eneste amerikanske maktspørsmålet som er blitt analysert mindre grundig enn det fortjener. Vi går tilbake til historiene om kirurgiske inngrep, hårfestet, skilsmissen, Fire and Fury, Stormy Daniels – og spør det virkelig vanskelige spørsmålet: Når hele verden har diskutert frisyren din i førti år, hvorfor beholder du den?

Som Marsellus Wallace sier i Pulp Fiction: «Feeling a slight sting in the back of your head? That is pride.»

Denne uken kan det også være scalp reduction.

Vi rekker dessuten Karoline Leavitt, en flysak med betydelig komisk potensial – og helt til slutt: Iranstillheten.

Optimisten, Pessimisten og Realisten: Wisconsin, Washington og verdens mest berømte hår. Pulp Fiction møter pulp virkelighet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et amerikansk energiselskap med forbindelser inn i Trump-miljøet vil bore etter olje i Jameson Land på Øst-Grønland. Utstyr er allerede satt i land uten nødvendig forhåndsgodkjenning, og grønlandske myndigheter har reagert. Samtidig har Donald Trump gjort amerikansk kontroll over Grønland til et eksplisitt utenrikspolitisk mål.

Betyr sammenfallet noe – eller risikerer vi å lese geopolitikk inn i et kommersielt prosjekt?

Vi spør hvordan norsk UD burde analysere situasjonen bak lukkede dører, hvor alvorlig den egentlig er, og om private initiativer kan fungere som politiske brekkstenger med full retrettmulighet dersom presset mislykkes. For hva gjør Norden dersom gråsonen mellom business, påvirkning og stormaktspolitikk blir den nye normalen?

Uten å spekulere, men iallfall ta alternative scenarier og motiver inn for ikke å igjen undervurdere Trumps ønske om å forme verden i sitt bilde.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor langt er Vladimir Putin villig til å gå for å teste NATO – og hva skjer dersom han oppdager at alliansen ikke består testen?

Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomater gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva, Norges faste representant til NATO og ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Med andre ord: Når vi andre har lest om forholdet mellom Russland og Vesten, har Hauge i lange perioder sittet i rommene der forholdet faktisk ble håndtert.

I første del ser vi på det som skjer nå. Amerikanske advarsler har aktualisert spørsmålet om Putin kan være villig til å stressteste NATO gjennom hybride operasjoner eller begrensede provokasjoner. Men hvorfor skulle han ta en så enorm risiko?

En mulig gevinst er ubehagelig stor: Hvis Russland kan demonstrere at NATO-landene nøler, at Europa splittes eller – aller viktigst – at USA ikke stiller opp når det virkelig gjelder, kan Putin oppnå mye uten å måtte vinne en tradisjonell krig. Problemet er selvfølgelig at når atommakter begynner å «teste» hverandre, er stresstest en vesentlig hyggeligere metafor enn virkeligheten den beskriver.

Så spør vi Hauge: Hva kan faktisk gjøres i kulissene for å redusere risikoen? Hvordan kommuniserer man røde linjer uten samtidig å låse seg fast? Og med alle nødvendige forbehold: Hvis Putin skulle teste NATO – hvordan kunne det sett ut, og når ville risikoen vært størst?

Deretter spoler vi tilbake.

For hvordan ble Vladimir Putin egentlig Vladimir Putin?

Med utgangspunkt i Mikhail Fishmans «The Successor», Hauges egne år i Russland og hans møter med landets ledelse går vi inn i perioden fra KGB og Sovjetunionens sammenbrudd til Putins vei mot presidentembetet.

Og her dukker det opp en Putin som ikke alltid ligner den historiske hovedpersonen vi kjenner i dag: mellomlederen, opportunisten, den politiske birollen – og etter hvert mannen som lærer seg å navigere et russisk maktsystem der posisjoner kan være langt mindre solide enn de ser ut utenfra.

Vi snakker om terrorismens betydning for Putins vei til toppen, Russlands reaksjon på 11. september og hvordan den globale krigen mot terror påvirket forholdet mellom Moskva og Vesten.

Og så kommer det store spørsmålet: Hva er egentlig den beste nøkkelen til Putin? Er han først og fremst imperialist? Et produkt av KGB? En opportunist med et usedvanlig utviklet instinkt for makt? Eller må vi forstå systemet rundt ham før vi kan forstå mannen selv?

Hva står øverst på Putins prioriteringsliste? Hva frykter han mest? Og hvilke feilslutninger om både Putin og Trump irriterer en tidligere Moskva- og NATO-ambassadør aller mest?

Vi avslutter selvfølgelig på eneste forsvarlige måte etter en lang samtale om hybridkrig, autoritær makt og geopolitisk risiko:

Med grunner til optimisme.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kåre skal til Arendal og Gjermund skal følge med - det kan bli flere episoder før han er i Oslo igjen.

Donald Trump har bygget en politisk bevegelse rundt én ganske sentral person: Donald Trump. Det skaper et interessant problem når det er mellomvalg – og Donald Trump ikke står på stemmeseddelen.

Vi ser på Republikanernes plan for å løse akkurat det. Susie Wiles og partiapparatet må få de minst trofaste Trump-velgerne ut av sofaen, samtidig som valgkampen dreies mot innvandring, kriminalitet og frykten for demokratenes økonomiske politikk. Men det finnes også en mørkere side av strategien: Hvis du ikke klarer å overbevise motstanderens velgere, kan du kanskje få dem til å miste lysten til å stemme. Gjør alle politikere like ille, systemet håpløst og hele demokratiet til noe man helst vil slippe å tenke på før middag.

Så drar vi østover.

Polen og de baltiske landene har lenge advart om at Russland kan forsøke å teste NATO. Nå kommer lignende vurderinger fra amerikansk etterretning. Men hva betyr egentlig «teste NATO»? Putin trenger neppe å sende stridsvogner over en grense med et skilt hvor det står ARTIKKEL 5.

Den langt mer interessante muligheten ligger i gråsonen: sabotasje, cyberangrep, jernbane, strømnett, banker, kritisk infrastruktur – eller andre operasjoner der alle skjønner hvem som sannsynligvis står bak, men ingen nødvendigvis kan bevise det før NATO-landene må bestemme hva de skal gjøre.

For hvor går egentlig NATOs røde linje? Og kanskje viktigere: Vet Putin hvor den går?

Vi diskuterer hva Russland kan vinne på en begrenset provokasjon. Kanskje territorium ikke engang er hovedpremien. Tvil kan være nok. Frykt, intern uenighet og noen lange europeiske møter om hvorvidt dette egentlig kvalifiserer som et angrep, kan i seg selv være en strategisk gevinst.

Og så til Midtøsten, hvor forholdet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu har fått en ny runde. Netanyahu sier nei til Trumps Gaza-plan. Det reiser et større spørsmål enn hvem som er mest irritert på hvem denne uken: Hva skjer når interessene til en amerikansk president og en israelsk statsminister som lenge har sett ut som naturlige politiske allierte, begynner å trekke i forskjellige retninger?

Dessuten: SAVE America Act er parkert – i hvert fall foreløpig. Vi ser på den bemerkelsesverdige juridiske etterhistorien etter Oath Keepers-sakene. Og i Michigan oppdaget en Trump-støttet republikansk kandidat en av demokratiets mer ubehagelige egenskaper: Velgerne bestemmer.

Republikanernes mellomvalg. Putins NATO-test. Trump mot Bibi.

Pluss ballroom, domstoler og en passende dose amerikansk politisk absurditet.

Med andre ord: en helt normal uke.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

onald Trump kommer inn i det østeuropeiske sjakkspillet omtrent som en bowlingkule. Fire år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina er USA fortsatt den viktigste eksterne aktøren i krigen – men langt mindre forutsigbar enn før.

Hva vil Trump egentlig oppnå? Fred, en avtale, økonomiske gevinster, et bedre forhold til Russland – eller først og fremst en seier han selv kan eie?

Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomatene gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva og Norges faste representant til NATO i de første årene etter Russlands annektering av Krim. Han har dermed sett både Putin og den transatlantiske alliansen på nært hold – før, under og etter Trumps inntog i amerikansk politikk.

Denne gangen handler samtalen om USA.

Vi forsøker å forstå amerikansk Ukraina-politikk ved inngangen til høsten 2026: våpenstøtten, sanksjonene mot Russland, dragkampen i Kongressen og spørsmålet om hvor mye press Trump faktisk er villig til å legge på Vladimir Putin.

Samtidig har krigen og konfrontasjonen med Iran gitt Washington enda et strategisk problem. Amerikanske våpen, militære ressurser og politisk oppmerksomhet skal fordeles mellom flere konflikter samtidig. Det påvirker ikke bare USA, men også regnestykkene i Moskva og Kyiv.

Hvordan fungerer dette nye triangelet mellom Trump, Putin og Volodymyr Zelenskyj? Zelenskyj forsøker å gjøre forbindelsene mellom Russland og Iran relevante for Trumps egen forståelse av amerikanske interesser. Putin må på sin side forsøke å lese en amerikansk president som både har ønsket et annet forhold til Russland og samtidig kan bli en langt farligere motstander dersom han mener Kreml står i veien for hans egen politiske seier.

Vi diskuterer også kritikken av Trump-administrasjonens linje: Har periodene med redusert amerikansk støtte gjort Ukraina svakere og gitt Putin grunn til å tro at han kan vente Vesten ut? Eller undervurderer denne analysen Trumps vilje til å skifte kurs når forhandlinger ikke gir resultatene han ønsker?

Og så kommer amerikansk innenrikspolitikk. Dersom Demokratene gjør et sterkt mellomvalg, hvor mye kan Kongressen egentlig endre? Amerikansk støtte til Ukraina har fortsatt en tverrpolitisk dimensjon, samtidig som presidenten har betydelig kontroll over hvordan amerikansk makt faktisk brukes.

Bak det hele ligger et større spørsmål om USAs rolle i verden.

Er Trump i ferd med å rive opp den transatlantiske ordenen USA selv bygget etter andre verdenskrig – eller tvinger han europeerne til å ta et ansvar de altfor lenge har overlatt til Washington?

En samtale om Trump, Putin og Zelenskyj, om NATO og amerikansk makt – og om forskjellen mellom det lederne sier, det de ønsker, og det de faktisk er i stand til å gjøre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uka starter vi i Michigan – en delstat som igjen kan bli helt avgjørende for amerikansk politikk. Abdul El-Sayed vant Demokratenes nominasjon til Senatet, til tross for at motkandidaten hadde et økonomisk apparat de fleste valgkamper bare kan drømme om. Hva forteller det om den progressive fløyens comeback, om Gaza-konfliktens betydning i amerikansk politikk og om hvor mye penger egentlig kan kjøpe i et valg?

Så vender vi blikket mot Donald Trump, som denne uken har klart noe som aldri er en ønsket rekord: Ifølge flere målinger er oppslutningen hans svakere på dette tidspunktet i en andre presidentperiode enn noen annen president i dette århundret. Samtidig mener et klart flertall av amerikanerne at håndteringen av Iran ikke går særlig bra. Vi spør om administrasjonen er på vei fra «decapitation» til «capitulation» – og om velgerne har begynt å trekke sine egne konklusjoner.

I Carte Blanche News ser vi på den siste utviklingen rundt Trumps økonomiske og juridiske agenda. Hva er egentlig avgjort, hva gjenstår i Senatet, og hva betyr det politisk dersom administrasjonen får gjennomslag?

Og som alltid blir det småsnacks fra amerikansk politikk: Elon Musk med nok en spektakulær pengehistorie, nye bevegelser i MAGA-land der Tucker Carlson, Thomas Massie, Marjorie Taylor Greene og andre markerer stadig tydeligere avstand til deler av det republikanske establishment – og noen observasjoner som er for gode til å vente til neste uke.

Analyse, historier, digresjoner og et forsøk på å forstå hvorfor amerikansk politikk stadig klarer å være både dypt alvorlig og fullstendig absurd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krigen i Ukraina går inn i en ny fase. Frontlinjene beveger seg sakte, men konflikten utvikler seg raskt på andre områder: mobilisering, teknologi, økonomi, sabotasje, langtrekkende angrep og politisk utholdenhet. Spørsmålet er ikke bare hvem som vinner neste slag, men hvem som klarer å opprettholde viljen, ressursene og den politiske kontrollen over tid.

I denne episoden er tidligere ambassadør i Moskva og tidligere NATO-ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han fulgt Russland fra innsiden, representert Norge i NATO under de første årene etter annekteringen av Krim og vært blant landets mest erfarne sikkerhetspolitiske diplomater.

Sammen ser vi nærmere på Russlands strategiske situasjon. Hvor sterkt står Vladimir Putin egentlig? Hvor troverdige er advarslene om en ny mobilisering, og hvilke tegn ser etterretningsmiljøene etter når de vurderer om Kreml forbereder et nytt stort steg i krigen? Vi diskuterer også hvorfor russiske myndigheter er så varsomme med selve ordet «mobilisering», og hva lojaliteten i den politiske og militære eliten betyr sammenlignet med stemningen i den russiske befolkningen.

På ukrainsk side har krigen også endret karakter. Ukraina har utviklet en ny måte å føre krig på, der tusenvis av droner, desentraliserte operasjoner og kontinuerlige angrep mot logistikk, industri og militær infrastruktur skal gjøre den russiske krigsmaskinen stadig dyrere, tregere og mindre effektiv. Vi diskuterer hvordan denne strategien fungerer, hva den kan oppnå – og hvilke begrensninger den har.

Samtalen handler også om Europas rolle. Hva gjør europeiske land riktig i støtten til Ukraina, hvor er de største svakhetene, og hvilke beslutninger haster mest før vinteren? Til slutt løfter vi blikket og ser seks til ni måneder frem i tid: Hva er det mest realistiske utviklingsforløpet, og hva skiller best-case fra worst-case?

Dette er en episode om strategi, makt og politisk utholdenhet. Om hvorfor kriger ikke bare avgjøres av våpen og soldater, men av økonomi, teknologi, lederskap og evnen til å mobilisere et samfunn over lang tid. Og om hvorfor det fortsatt er langt vanskeligere å forutsi hvordan denne krigen ender enn mange liker å tro.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Europa har vært gjennom et tiår som har utfordret nesten alle forutsetningene for europeisk sikkerhetspolitikk. Terrorangrep, migrasjonskriser, Brexit, pandemi, energikrise, Russlands fullskala invasjon av Ukraina og en stadig skarpere geopolitisk rivalisering har tvunget europeiske ledere til å tenke nytt om både trusler og beredskap.

I denne episoden er tidligere ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han vært tett på noen av de viktigste sikkerhetspolitiske begivenhetene i vår tid – som Norges ambassadør i Moskva, fast representant til NATO i årene etter Russlands annektering av Krim og senere ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet.

Sammen ser vi på hvordan Europas sikkerhetspolitiske landskap har endret seg siden midten av 2010-tallet. Hvilke utviklingstrekk har overrasket mest? Hva har europeiske regjeringer undervurdert – utover Russlands militære aggresjon? Og hvordan bør vi forstå forholdet mellom migrasjon, terror, polarisering, radikalisering og hybride påvirkningsoperasjoner uten å falle for enkle forklaringer?

Vi diskuterer også hvordan den politiske utviklingen i USA påvirker Europa. Hvilken betydning har den nye republikanske bevegelsen rundt Donald Trump, og hvordan oppfattes utspill fra profiler som JD Vance, Pete Hegseth og Elon Musk i europeiske hovedsteder? Er dette først og fremst retorikk, eller bidrar det til å endre maktbalansen og den politiske samtalen på begge sider av Atlanteren?

Et sentralt tema er Russland og Vladimir Putin. Hvor mye av vår forståelse bygger på myter, og hvor mye bygger på erfaring og kunnskap? Hvordan tenker Kreml om Europa, NATO og Vesten – og hvordan bør vestlige land møte både militære og ikke-militære utfordringer fra Russland?

Underveis reflekterer Knut Hauge også over hvordan populærkultur av og til kan gi overraskende innsikt i sikkerhetspolitikkens verden. Serien Homeland trekkes frem som et eksempel på hvordan komplekse dilemmaer rundt terror, etterretning og politiske beslutninger kan formidles til et bredt publikum – uten at virkeligheten nødvendigvis blir enklere.

Dette er en samtale om Europa, Russland og USA – men først og fremst om hvordan bruke kunnskap om nåtid og fortid til å navigere en verden preget av økende usikkerhet. Når overskriftene blir stadig mer dramatiske, blir evnen til å skille mellom fakta, sannsynlighet og spekulasjon viktigere enn noen gang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den første mandagen i august markerer ofte et vendepunkt i amerikansk politikk. Sommerferien går mot slutten, Washington våkner til liv igjen, og høsten som skal forme mellomvalget begynner for alvor.

Narrativene som etableres nå, har en tendens til å følge både politikere, medier og velgere helt fram til valgdagen.

I denne episoden ser vi nærmere på tre utviklingstrekk som kan definere månedene som kommer – og som rommer både håp og mørkere varsler.

Først undersøker vi Donald Trumps oppslutning. Historisk har sittende presidenter med lave approval-tall nesten alltid påført sitt eget parti betydelige tap i mellomvalg. Men gjelder de gamle reglene fortsatt i et USA preget av ekstrem polarisering, sterk partidisiplin og stadig færre velgere som skifter side? Eller har amerikansk politikk beveget seg inn i en ny fase, hvor mobilisering betyr mer enn overbevisning? Vi diskuterer også hvorfor Trump i liten grad ser ut til å forsøke å vinne tilbake velgere i sentrum – og om insentivene snarere peker mot å gjøre verden farligere, mer dramatisk og mer polariserende. Derfra går veien til Ceuta, migrantkrisen ved Europas yttergrense og spørsmålet om hvordan internasjonale hendelser kan bli en del av amerikansk innenrikspolitikk.

Deretter vender vi blikket mot Midtøsten. Nok en gang starter uken med løfter om at diplomatiet skal overta for bombene. Oman spiller en sentral rolle i de nye kontaktene med Iran, men hvor stort er egentlig handlingsrommet? Er dette begynnelsen på en mer stabil utvikling, eller opplever vi nok en runde med det som etter hvert kan beskrives som Trumps utenrikspolitiske «Groundhog Day» – hvor de samme krisene vender tilbake, med de samme løftene om gjennombrudd?

Til slutt ser vi på en utvikling som får langt mindre oppmerksomhet enn den fortjener: kampen om selve valgsystemet. Striden handler ikke bare om poststemmer og krav til identifikasjon, men også om tilgang til velgerdata, manntall og hvilke grupper som møter de største praktiske hindringene når de skal stemme. Små endringer i regelverk og administrasjon kan få store konsekvenser i et valg der marginene ofte er minimale.

Gjennom hele episoden beveger vi oss mellom optimisme, pessimisme og realisme. For samtidig som høsten kan bli preget av økt konflikt, geopolitiske spenninger og harde politiske fronter, finnes det også rom for diplomatiet, institusjonenes motstandskraft og politiske korreksjoner gjennom demokratiske valg.

Dette er første mandag i august. Den kan vise seg å bli starten på en høst som setter retningen – ikke bare for amerikansk politikk, men for den internasjonale utviklingen de neste årene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fredsplan eller politisk spill?Trump om Gaza, Ukraina uten Patriot – og FIFA-presidenten som måtte gi seg.Fredsplan eller politisk spill?

Donald Trump presenterer et nytt initiativ for Gaza som, dersom det blir realisert, vil innebære at Hamas legger ned våpnene. Er dette et reelt diplomatisk gjennombrudd, eller et politisk utspill med begrensede muligheter for å lykkes? Vi diskuterer hva vi faktisk vet om initiativet, hvilke interesser partene har, og hvilke konsekvenser det kan få for Gaza, Vestbredden og den videre regionale utviklingen.

Deretter retter vi blikket mot Ukraina. Signaler om ytterligere amerikansk luftvernstøtte har skapt forventninger om nye Patriot-systemer, men utviklingen har tatt en annen retning. Hva skyldes det, og hva betyr det for Ukrainas evne til å beskytte byer og kritisk infrastruktur mot russiske missilangrep? Vi ser på både den politiske og den militære siden av saken.

I ukens småsaker tar vi for oss en pinlig historie fra Washington: Reflection Pool ved Lincoln Memorial – et av USAs mest ikoniske nasjonalmonumenter – har fått betydelige konstruksjonsproblemer etter et prosjekt gjennomført av et firma valgt uten ordinær anbudskonkurranse. Hva forteller saken om styring, ansvar og politiske prioriteringer?

Vi avslutter med internasjonal fotballpolitikk. FIFA-president Gianni Infantinos forslag om å åpne for private investorer i deler av VM-prosjektet møtte uvanlig sterk motstand, blant annet fra UEFA og flere nasjonale fotballforbund. Forslaget ble til slutt trukket tilbake. Hvorfor ble motstanden så kraftig, og hva sier den om maktbalansen mellom FIFA, europeisk fotball og kommersielle interesser?

En episode om diplomati, krig, institusjoner og makt – og om hvordan tilsynelatende separate nyhetssaker ofte henger sammen i den større historien om internasjonal politikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er den største utfordringen Trump? Eller Demokratene selv? Ny spesialepisode om maktkamp, fraksjoner, Pete Buttigieg, Senatet og veien mot 2028.

Det er under 100 dager igjen til det amerikanske mellomvalget – et valg som kan avgjøre maktbalansen i Washington, definere Donald Trumps siste presidentperiode og legge premissene for presidentvalget i 2028.

Men før Demokratene kan vinne over Republikanerne, må de håndtere sine egne konflikter.

Hvor alvorlig er egentlig krisen i partiet? Er fortellingen om et parti i fritt fall overdrevet, eller står Demokratene ved et historisk veiskille? Vi går bak overskriftene og analyserer de interne maktkampene, ledelsesstriden i partiapparatet, de ideologiske frontene og den voksende generasjonskonflikten som preger amerikansk sentrum–venstre.

Vi diskuterer de fire viktigste fraksjonene i partiet, de harde strategiske valgene om økonomi, innvandring, identitetspolitikk og Midtøsten – og hvorfor disse spørsmålene kan bli avgjørende både for mellomvalget og for hvem som blir Demokratenes presidentkandidat i 2028.

Samtidig ser vi på hvordan Republikanerne forsøker å definere motstanderne sine gjennom kulturkrig og personangrep, blant annet illustrert gjennom trakasseringen av Pete Buttigieg og familien hans. Hva forteller dette om den politiske temperaturen i USA – og hvilke velgere virker denne strategien på?

Vi går også grundig gjennom senatsvalgene som kan avgjøre flertallet i Kongressen. Hvilke delstater blir de virkelige slagmarkene? Hvor finnes Demokratenes største muligheter – og hvor risikerer de sine største tap?

Dette er en spesialepisode om makt, strategi og politiske realiteter. Ikke bare om hvem som leder på dagens meningsmålinger, men om hvilke strukturelle krefter som former amerikansk politikk de neste årene – og hvorfor mellomvalget i 2026 kan bli et av de mest betydningsfulle på flere tiår.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når diplomati, handel og sikkerhetspolitikk smelter sammen?

I denne episoden analyserer vi tre utviklingstrekk som på hver sin måte sier mye om hvor amerikansk utenrikspolitikk er på vei.

Tidligere ambassadør Kåre Aas er med fra Hellas, mens Gjermund Eriksen er i studio. Sammen går vi gjennom Volodymyr Zelenskyjs besøk i Washington, møtet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu, og hvordan Trumps tariffpolitikk i stadig større grad brukes som et geopolitisk maktmiddel – ikke bare som handelspolitikk.

Zelenskyjs møte med Trump kunne i verste fall ha endt med en ny offentlig konflikt og svekket amerikansk støtte til Ukraina. Det skjedde ikke. Men hva var Ukrainas strategi inn mot møtet, hvilke mål forsøkte Zelenskyj å oppnå, og hva fikk han faktisk med seg hjem? Vi diskuterer betydningen av støtten i Kongressen, rollen til sentrale republikanske støttespillere og hvorfor relasjonene rundt Det hvite hus fortsatt er avgjørende for Ukrainas handlingsrom.

Vi ser også nærmere på de siste utviklingene i Midtøsten. Hva kom ut av møtet mellom Trump og Netanyahu? Hvordan påvirker de gjensidige angrepene mellom USA, Iran og regionale aktører situasjonen, og finnes det fortsatt et reelt spor for diplomati gjennom samtalene i Oman? For Netanyahu er Iran den altoverskyggende sikkerhetsutfordringen. Hvor godt samsvarer det med Trumps prioriteringer?

Til slutt går vi i dybden på Trumps bruk av tollsatser. Er tariff først og fremst et økonomisk virkemiddel, eller er det blitt et redskap for å utøve politisk press mot både allierte og rivaler? Vi diskuterer hvorfor Norge og Europa har fått ulike tollsatser, hvilke juridiske og politiske vurderinger som ligger bak, og hvordan tariffinntekter inngår i Trumps bredere økonomiske strategi.

I tillegg tar vi opp flere mindre, men viktige saker: nye rettsprosesser om amerikanske valgregler og velgerregistre, utviklingen i USAs forsvarsindustri og kapasiteten til å produsere avanserte våpensystemer, samt fenomenet «grift news» og hvordan politikk og medieøkonomi stadig tettere flettes sammen.

En episode om makt, allianser og strategiske valg – og om hvordan hendelser som ved første øyekast kan virke separate, i realiteten er del av den samme geopolitiske historien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Iran-krigen har gått inn i en ny fase. Etter en periode med direkte militær eskalering har kampene stanset opp, men ingen av de grunnleggende konfliktene er løst. Er dette begynnelsen på en politisk prosess – eller bare en kort pause før neste runde? Vi diskuterer hva som faktisk har skjedd, hvilke interesser som nå preger Washington, Teheran og regionen, og hvorfor veien fra våpenhvile til varig stabilitet er langt lengre enn mange ønsker å tro.

Samtidig retter vi blikket mot terrorangrepet under Pride-markeringen i Berlin. Etterforskningen er fortsatt i en tidlig fase, men angrepet reiser allerede større spørsmål om Europas sikkerhetssituasjon, radikalisering og hvordan autoritære aktører og ekstremistiske miljøer forsøker å utnytte frykt og polarisering. Med erfaringene fra arbeidet med TV-serien Furia diskuterer Gjermund hvordan moderne ekstremisme fungerer – ikke bare gjennom vold, men gjennom å påvirke samfunnets reaksjoner. Hva krever det av et åpent demokrati å møte terror uten å gi ekstremistene den politiske gevinsten de søker?

Vi ser også nærmere på White House Correspondents' Dinner, et arrangement som i flere tiår har symbolisert det særegne forholdet mellom amerikanske medier og politisk makt. Har denne tradisjonen mistet sin demokratiske funksjon i en tid preget av økende polarisering og fallende tillit, eller fyller den fortsatt en viktig rolle i amerikansk offentlighet?

Til slutt analyserer vi Donald Trumps nye tollregime og hva det kan bety for norsk næringsliv. Hvilke norske eksportbedrifter rammes, hvorfor bruker USA toll som geopolitisk virkemiddel, og hva forteller utviklingen om en verdensøkonomi der sikkerhetspolitikk og handel i stadig større grad smelter sammen?

Fire saker, men ett gjennomgående spørsmål: Hvordan bevarer demokratiske samfunn både handlekraft og dømmekraft når det sikkerhetspolitiske presset øker? Det er denne ukens Mandagsoptimisten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anders Tangen er produsent, historieforteller og medgründer av produksjonsselskapet Viafilm. Gjennom flere tiår har han stått bak noen av Norges mest internasjonalt anerkjente (og globalt sette) produksjoner, blant annet Lilyhammer, DAG og Norsemen (Vikingane). Med erfaring fra samarbeid på tvers av Europa og USA har han arbeidet i skjæringspunktet mellom kultur, teknologi og globale mediestrømmer – og fulgt hvordan fortellinger både speiler og former politiske og samfunnsmessige utviklingstrekk. Han har også arbeidet flere år i LA og forstår både fasaden og livet bak i amerikansk underholdningsindustri.

I denne episoden møter vi Tangen til en samtale om kultur som politisk kraft. Hva ser en produsent som politikere, kommentatorer og akademikere ofte overser? Hvorfor er historiefortelling ikke bare et spørsmål om underholdning, men også om demokrati, identitet og makt?

Med filmen Wag the Dog som utgangspunkt undersøker vi hvordan fortellinger kan brukes til å samle befolkninger, legitimere politiske beslutninger eller manipulere offentligheten. Men samtalen handler først og fremst om den konstruktive siden av historiefortellingen: Hvordan kan kultur bidra til å bygge mer robuste demokratier? Hvilket ansvar har filmskapere og kulturprodusenter i en tid preget av polarisering, desinformasjon og autoritære strømninger?

Vi diskuterer hvorfor politikk også er psykologi, hvordan film og TV påvirker vår forståelse av verden, og hvorfor kulturelle fortellinger ofte legger premissene for hvilke politiske løsninger mennesker opplever som mulige. Samtalen beveger seg fra Hollywood og internasjonal kulturindustri til Norge og Europa, og spør hvilke motkrefter demokratiske samfunn faktisk har når autoritære ledere lykkes med å forme fortellingen om virkeligheten.

Vi snakker også om Norges rolle i en mer urolig verden. Hvorfor fremstår norske myndigheter tidvis tilbakeholdne i internasjonale konflikter og prinsipielle spørsmål? Hva betyr kultur for samfunnets beredskap? Og hvordan kan mennesker forberede seg på vanskeligere tider dersom kunsten og fortellingene ikke hjelper oss med å forestille oss dem først?

Dette er en samtale om kultur som maktfaktor, om fortellingenes plass i demokratiet, og om hvorfor kampen om fremtiden i stor grad også er en kamp om hvilke historier vi velger å fortelle – og tro på.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken møtes Kåre Aas og Gjermund Stenberg Eriksen fra hver sin lille øy – den ene i Hellas, den andre i Oslofjorden – for å diskutere en verden som blir stadig mer urolig.

Vi starter med den alvorlige eskaleringen mellom USA og Iran. Hva er Donald Trumps strategiske mål, og hva forsøker han egentlig å oppnå? Er hensikten å tvinge Iran tilbake til forhandlingsbordet, svekke regimet eller endre maktbalansen i Midtøsten? Samtidig spør vi om det finnes en realistisk vei til en politisk løsning når tilliten mellom partene er nærmest fraværende, og når forhandlinger i Washington i økende grad fremstilles som et tegn på svakhet.

Vi ser også nærmere på houthiene i Jemen. Hvor tett er forbindelsen til Iran, hvor selvstendige er de i sine beslutninger, og hvilken rolle kan de spille dersom konflikten fortsetter å eskalere? Hva betyr utviklingen for skipsfarten gjennom Rødehavet, energimarkedene og den bredere sikkerhetssituasjonen i regionen?

Deretter vender vi blikket mot handelskonflikten mellom USA og resten av verden. Trump-administrasjonen har innført nye tollsatser som rammer Norge annerledes enn EU, med henvisning til manglende innsats mot varer produsert med tvangsarbeid. Er dette først og fremst et reelt menneskerettighetsspørsmål, eller brukes tvangsarbeid som et handelspolitisk virkemiddel? Vi diskuterer hvilke konsekvenser dette kan få for norsk eksport, og hvordan norske myndigheter bør arbeide diplomatisk overfor både Washington og Brussel i en tid hvor handel og geopolitikk blir stadig tettere knyttet sammen.

Fra handel går vi til krigen i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har gjort omfattende endringer i den militære ledelsen. Hva ligger bak utskiftningene, og sier de noe om den militære situasjonen eller om de politiske utfordringene i Kyiv? Vi ser også på utviklingen ved fronten og vurderer hvor initiativet ligger akkurat nå – hos Ukraina eller Russland.

Til slutt retter vi oppmerksomheten mot amerikansk innenrikspolitikk. Donald Trump har igjen satt spørsmålstegn ved fremtidige valg og varslet en strategi som allerede preger opptakten til mellomvalget i 2026. Hva forteller retorikken om den politiske situasjonen i USA, og hvilke konsekvenser kan den få for tilliten til demokratiske institusjoner?

Episoden avsluttes med en markering av 22. juli. Femten år etter terrorangrepene diskuterer vi hvorfor det fortsatt er avgjørende å forstå hva som faktisk skjedde, hvilke misforståelser som fortsatt lever, og hvorfor kunnskap om ideologi, radikalisering og demokratisk motstandskraft er viktigere enn noen gang. Vi avslutter også med en varm hyllest til Olaf Tufte – en av norsk idretts mest respekterte profiler – og reflekterer over hva utholdenhet, karakter og lederskap kan bety, både i idretten og i samfunnet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lindsey Graham har i flere tiår vært en av de mest innflytelsesrike – og mest omstridte – republikanerne i amerikansk politikk. Fra rollen som kompromissløs utenrikspolitisk hauk og skarp Trump-kritiker til en av presidentens nærmeste allierte, har han satt tydelige spor etter seg både i Senatet og i USAs utenrikspolitikk. I denne episoden ser vi nærmere på Grahams politiske arv, hvorfor han var en så sentral maktfigur, og hvilke konsekvenser hans bortgang kan få for maktbalansen i Senatet. Med et knapt republikansk flertall kan én ledig stol få betydning langt utover delstaten den representerer, samtidig som spørsmålene rundt Mitch McConnells fremtid illustrerer hvor komplisert amerikanske regler for senatsutnevnelser faktisk er.

Vi retter også blikket mot Midtøsten og den økende spenningen rundt Iran og Hormuzstredet. Hva ligger bak Donald Trumps harde retorikk om Iran, og hvilke økonomiske og sikkerhetspolitiske konsekvenser kan en ny konflikt i verdens viktigste energikorridor få – ikke bare for regionen, men for verdensøkonomien?

Deretter analyserer vi den politisk betente høringen av den fungerende justisministeren Todd Blanche. Samtidig som Senatet vurderer hans kandidatur, har en føderal dommer satt spørsmålstegn ved en omstridt immunitets- og samarbeidsavtale i en sak med stor politisk betydning. Vi diskuterer hva avgjørelsen kan bety for Justisdepartementets troverdighet og for forholdet mellom politikk og rettsvesen.

Til slutt ser vi på de siste rettslige utviklingene knyttet til valgpåvirkning og Trumps forsøk på å utfordre deler av den juridiske behandlingen av valgsaker. Hvilke saker er egentlig prinsipielle, hvilke er politiske, og hvordan påvirker de tilliten til det amerikanske demokratiet?

Som alltid forsøker vi å skille støy fra substans – og sette ukens hendelser inn i en større historisk og institusjonell sammenheng.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva sier en fotballkamp mellom Norge og England om makt, identitet og gamle rivaliseringer? Vi åpner med EM-kvartfinalen og spør hva en eventuell norsk semifinale vil bety – både sportslig, økonomisk og kulturelt.

Deretter retter vi blikket mot internasjonal politikk. Var NATO-toppmøtet først og fremst en seier for Donald Trump, eller viste alliansen en ny evne til å håndtere en uforutsigbar amerikansk president? Vi diskuterer hvem som kom styrket ut, hva Vladimir Putin kan ha tatt med seg fra møtet, og hvorfor Europas største strategiske fortrinn kanskje er evnen til å produsere våpen over tid.

Til slutt ser vi på utviklingen rundt Iran og de krevende forhandlingene om en ny avtale, før vi avslutter med en oppsiktsvekkende historie fra amerikansk valgpolitikk – der kampen om valgregistre og valgadministrasjon kan bli minst like viktig som valgkampen selv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det norske herrelandslaget har på kort tid gått fra å være preget av tvil, svake resultater og spørsmål om trenerens fremtid til å skape en ny optimisme rundt norsk fotball. Hva er det egentlig som har skjedd? Skyldes det en gyllen generasjon spillere, bedre ledelse, sterkere lagkultur – eller noe helt annet?

I denne episoden får vi besøk av en av Norges mest profilerte fotballprofiler. Gjennom en internasjonal karriere på øverste nivå og mange år som fotballkommentator har han fulgt spillet både fra innsiden og utsiden. Samtidig har han markert seg som en skarp observatør av hvordan fotball henger sammen med politikk, økonomi, kultur og samfunn.

Vi snakker om Ståle Solbakkens snuoperasjon, Erling Braut Haalands betydning for laget og landet, og om hvordan spillere som Ørjan Nyland plutselig blomstrer når omgivelsene og rollene endrer seg. Hva kjennetegner lag som lykkes – og hvorfor kan utviklingen noen ganger snu raskere enn ekspertene tror?

Samtalen beveger seg også utenfor banen. Vi diskuterer makten til FIFA, politiske utspill rundt internasjonale mesterskap, rasisme i fotballen og om sporten fortsatt kan fungere som en bro mellom mennesker og nasjoner i en stadig mer polarisert verden.

Til slutt retter vi blikket mot England. Hvor stor er egentlig forskjellen mellom de to fotballkulturene? Hva sier engelsk fotball om klasse, identitet og tradisjon? Og hvor langt kan dette norske laget gå dersom de fortsetter utviklingen?

En episode om langt mer enn fotball – om ledelse, fellesskap, kultur, politikk og hvorfor verdens største idrett fortsatt sier noe vesentlig om samfunnet vi lever i.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge slo Brasil – og verden la kanskje mer merke til norsk fotball enn på veldig, veldig lenge. Men hva forteller slike øyeblikk egentlig om nasjonal identitet, selvtillit og hvordan små land oppfatter sin egen plass i verden?

I denne episoden av Optimisten, Pessimisten og Realisten diskuterer tidligere USA-ambassadør Kåre Aas og serieskaper Gjermund S. Eriksen både fotballens kraft og de store politiske utviklingstrekkene som preger verden akkurat nå.

Først: NATO-toppmøtet og Donald Trumps rolle i en forsvarsallianse i endring. Europas sikkerhetspolitikk beveger seg raskt etter Russlands krig i Ukraina, og presset øker på NATO-landene for å bruke langt mer på forsvar. Norge har samlet noen av landene som ligger nærmest det nye 5-prosentmålet – og flere av dem ligger også geografisk nærmest Russland. Er dette starten på et nytt europeisk sikkerhetskart?

Vi går også inn i amerikansk politikk og Demokratenes vei mot neste senatsvalg. En alvorlig sak i Maine kan skape store politiske problemer i en av valgkampene som kan avgjøre maktbalansen i Washington.

Til slutt ser vi på USAs høyesterett og de langsiktige konsekvensene av domstolens utvikling. Birthright citizenship – retten til statsborgerskap ved fødsel i USA – kan bli en ny symboltung kamp på linje med abortspørsmålet for MAGA-bevegelsen og amerikansk konservatisme.

En episode om Norge og verden, fotball og politikk, NATO og Russland, Trump og USA – og hvordan enkeltøyeblikk kan få større betydning enn vi først tror.

Og i neste episode kommer Jan Åge Fjørtoft til oss for å snakke om VM, internasjonal fotball og politikken som alltid følger verdens største idrett.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På selveste Independence Day – dagen amerikanerne feirer sin uavhengighet – spør vi hva uavhengighet, sikkerhet og frihet egentlig betyr for Europa og Norge i en tid der Russland igjen er den største militære trusselen mot vår del av verden.

Når NATO-lederne samles til toppmøte i Ankara, står spørsmålene i kø: Holder alliansen dersom presset blir stort nok? Hva betyr Donald Trumps USA for Europas sikkerhet? Hvor solid er den amerikanske deltakelsen og støtten? Hva GJØR norske nato-ambassadører før et slikt møte - og hva kan man håpe å få ut av det?

Og hva skjer med Norge dersom samholdet i NATO svekkes?

Kåre Aas møter Knut Hauge – en av Norges mest erfarne sikkerhetspolitiske diplomater. Som norsk NATO-ambassadør fra 2014 til 2018 var Hauge selv med på å forme og følge opp toppmøtene som kom etter Russlands annektering av Krim og starten på en ny sikkerhetspolitisk epoke i Europa. Han har også vært Norges ambassadør i Russland og ledet sikkerhetspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet.

Få nordmenn kjenner bedre hvordan NATO fungerer bak kulissene: forhandlingene, kompromissene, maktspillet – og øyeblikkene der historiske beslutninger faktisk tas.

Dette er en samtale om best case og worst case for NATO. Om Putin og Russland. Om Ukraina. Om europeisk opprustning og amerikansk usikkerhet. Om hvorfor små land som Norge er helt avhengige av store allianser.

Og ikke minst: Hva bør vi alle bidra til framover for å trygge og sikre at grunnlovsdager og uavhenghetsdager kan feires i lovstyrte, demokratiske og uavhengige land - som gjennom allianser avskrekker autokrater.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren er her, og Marie Simonsen er i strålende form når vi samler trådene etter et dramatisk første halvår i amerikansk politikk. Utgangspunktet er den nye Trump-boken til Jonathan Swan og Maggie Habermann – et journalistisk storverk basert på rundt tusen intervjuer – men samtalen blir raskt en større analyse av hvordan makten i USA har endret seg på rekordtid.

Vi begynner med Epstein-saken, beveger oss gjennom Høyesteretts siste avgjørelser, presidentmakt, justisdepartementet, innvandringspolitikk og teknologieliten, og spør hva Trump 2.0 egentlig representerer. Hvorfor undervurderte så mange omfanget av endringene? Hva forteller boken om menneskene rundt presidenten? Og hvor er dens viktigste blindsoner?

Resultatet er en kunnskapsrik, levende og tidvis svært morsom halvårsoppsummering – med Marie Simonsen i sommerhumør, skarpe analyser og en god porsjon fortellerglede om det som kan være den mest omfattende institusjonelle omformingen av amerikansk politikk i moderne tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kåre Aas har nettopp kommet hjem etter en uke i USA, der han har møtt sentrale personer i og rundt maktapparatet på begge sider av amerikansk politikk. Hva sier demokratene og republikanerne selv når de snakker om landet, konfliktene og veien videre?

I denne Fredagsoptimisten tar Kåre oss med bak overskriftene og deler seks perspektiver han mener blir avgjørende for å forstå USA akkurat nå.

For mens mye av verden ser amerikansk politikk gjennom én konflikt – Donald Trump mot Demokratene – foregår noen av de viktigste kampene internt. Demokratene står i en krevende brytning mellom en yngre, mer progressiv generasjon representert ved profiler som Mamdani og Alexandria Ocasio-Cortez, og de mer moderate kreftene som mener partiet må vinne tilbake sentrum før valgene i 2026 og 2028.

Hva skjer dersom Demokratene vinner tilbake makt i Kongressen? Skal de bruke den til å gå etter Trump – eller risikerer de da å gjenta feilen med å fokusere mer på prosess enn på velgernes hverdag?

Vi diskuterer også frykten blant demokratiske delstater for økonomisk og politisk press fra MAGA-administrasjonen, hvorfor enkelte moderate demokrater mener Trump faktisk har truffet på spørsmål som NATO og ulovlig innvandring, og hvordan synet på Israel er i endring i begge partier.

Og til slutt: spørsmålet som stadig flere stiller i Washington – hvor går grensen mellom hard maktbruk, politisk kamp og korrupsjon?

En episode om et USA i bevegelse, der de største konfliktene ikke alltid følger de gamle partilinjene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fotball-VM ga Norge en historisk seier – men hva skjer når jubelen legger seg? Tidligere ambassadør Kåre Aas er tilbake i studio for å diskutere hvordan store idrettsprestasjoner kan bli en del av et lands diplomatiske verktøykasse. Hvordan arbeider norske ambassader når verdens oppmerksomhet plutselig rettes mot Norge? Hvor lenge varer et slikt «goodwill-vindu», og hvordan kan det omsettes til sterkere relasjoner, økt innflytelse og nye muligheter for norsk næringsliv, kultur og utenrikspolitikk?

Deretter flytter vi blikket til USA, hvor Høyesterett har avsluttet en av de mest betydningsfulle rettsperiodene på mange år. Vi går gjennom en rekke avgjørelser som berører blant annet fødselsrettsborgerskap, presidentens utøvende makt, immigrasjon, grensekontroll, valgkampfinansiering og stemmerett. Samlet peker dommene mot en betydelig styrking av den utøvende makten og en videreføring av den konservative juridiske retningen som har preget domstolen de siste årene.

Vi diskuterer hvorfor mange omtaler denne rettsperioden som en av Donald Trumps viktigste politiske seire – selv utenfor valgkampen – og hva avgjørelsene kan bety for maktbalansen mellom presidenten, Kongressen, domstolene og delstatene. Er dette enkeltstående dommer, eller ser vi konturene av et mer grunnleggende skifte i hvordan amerikansk demokrati og statsmakt fungerer?

En episode om diplomati, institusjoner og hvordan historiske øyeblikk – enten de skjer på fotballbanen eller i Høyesterett – kan få konsekvenser langt utover nyhetsbildet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren er her, og Marie Simonsen er i strålende form når vi samler trådene etter et dramatisk første halvår i amerikansk politikk. Utgangspunktet er den nye Trump-boken til Jonathan Swan og Maggie Habermann – et journalistisk storverk basert på rundt tusen intervjuer – men samtalen blir raskt en større analyse av hvordan makten i USA har endret seg på rekordtid.

Vi begynner med Epstein-saken, beveger oss gjennom Høyesteretts siste avgjørelser, presidentmakt, justisdepartementet, innvandringspolitikk og teknologieliten, og spør hva Trump 2.0 egentlig representerer. Hvorfor undervurderte så mange omfanget av endringene? Hva forteller boken om menneskene rundt presidenten? Og hvor er dens viktigste blindsoner?

Resultatet er en kunnskapsrik, levende og tidvis svært morsom halvårsoppsummering – med Marie Simonsen i sommerhumør, skarpe analyser og en god porsjon fortellerglede om det som kan være den mest omfattende institusjonelle omformingen av amerikansk politikk i moderne tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva har fotball-VM, Iran, Stephen Miller og Høyesterett til felles? Mer enn du kanskje tror. Ukens episode binder sammen ukens viktigste historier fra USA.

Denne uken starter vi på tribunen. Kåre Aas er på vei til åpningskampen i fotball-VM mellom Norge og Frankrike, og vi snakker om forventningene til mesterskapet, stemningen rundt arrangementet og hvordan et verdensmesterskap også er blitt en arena for diplomati, identitet og nasjonsbygging.

Deretter retter vi blikket mot USA – en uke som illustrerer hvor raskt maktforholdene kan endre seg. Med utgangspunkt i den nye boken Regime Change diskuterer vi om

Donald Trump har endret USA på en måte som stikker langt dypere enn enkeltsaker og politiske vedtak. Hva skjer når lojalitet blir viktigere enn uavhengighet i medier, næringsliv og offentlige institusjoner? Og hvordan skiller denne utviklingen seg fra mer tradisjonelle politiske skifter?

Vi ser også nærmere på Trumps tilbakeslag i Senatet etter Iran-operasjonen, og spør hva Kongressens rolle faktisk betyr når presidentmakten utfordres i spørsmål om krig og utenrikspolitikk. Er dette et reelt institusjonelt korrektiv, eller bare et midlertidig politisk tilbakeslag?

Til slutt går vi gjennom de siste avgjørelsene fra USAs høyesterett. Vi diskuterer saker om presidentmakt, immigrasjon, gruppesøksmål og den stadig viktigere kampen om hvor grensene går mellom den utøvende makten, domstolene og delstatene. Samtidig spør vi om flere av de mest kontroversielle utspillene fra Trump-leiren først og fremst er politiske forhandlingskort – eller uttrykk for en langsiktig strategi for å flytte grensene for hva som er mulig.

Som alltid kombinerer vi analyse med historiske perspektiver, anekdoter fra maktens korridorer og et forsøk på å forstå ikke bare hva som skjer i USA, men hvorfor det skjer – og hvilke konsekvenser det kan få for resten av verden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Våren er over, Stortinget har tatt sommerferie, og for Tonje Brenna har de siste månedene vært alt annet enn rolige.

Arbeiderpartiets nestleder og parlamentariske leder har stått midt i en politisk sesong preget av store konflikter, krevende forhandlinger og spørsmål som strekker seg langt utover norsk innenrikspolitikk. Gjermund beskriver våren som «One Battle After Another», men denne samtalen handler minst like mye om hva som kommer etter kampene: hvordan vi bygger trygghet, samhold og motstandskraft i en mer urolig tid.

Vi snakker om forsvarsforliket som samlet et bredt flertall på Stortinget, men som likevel krevde betydelige politiske avveininger. Hva var de største utfordringene? Hva er det viktigste Norge faktisk har blitt enige om? Og hvordan ser Brenna på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa når krigen i Ukraina fortsetter inn i sitt fjerde år?

Samtalen går videre til Ukraina og den norske støtten. Høsten 2024 ble det snakket mye om mulig krigstretthet i Europa. Har støtten i befolkningen holdt seg sterkere enn mange fryktet? Hvordan ser norske politikere på utviklingen når Ukraina nå i stadig større grad flytter krigen inn på russisk territorium og gjennomfører angrep langt fra frontlinjene?

Deretter løfter vi blikket mot Storbritannia og den krevende situasjonen for sosialdemokratiet i Europa. Keir Starmer vant en historisk valgseier, men har opplevd en bemerkelsesverdig rask nedgang i popularitet. Er problemene først og fremst personlige, politiske eller strukturelle? Hva skyldes britiske særforhold som Brexit og fragmenteringen av partisystemet? Og hva kan norske og nordiske sosialdemokrater lære av utviklingen hos sine europeiske søsterpartier?

Når vi nærmer oss 15-årsmarkeringen for terroren 22. juli, beveger samtalen seg inn på de vanskeligste spørsmålene. Kampanjen «Aldri Glemme» har holdt minnene levende, men hatet og konspirasjonene som bidro til å forme terroristen har ikke forsvunnet. Tvert imot har digitale plattformer gjort spredning, forsterkning og radikalisering enklere enn noensinne.

Vi snakker om hat mot Arbeiderpartiet, om homofobi og transfiendtlighet, om den moderne misnøyeøkonomien som lever av konflikt og polarisering, og om hva forskningen forteller oss om nettradikalisering. Hvor ligger motstandskraften? Hva gir grunn til bekymring? Og hva gir grunn til håp?

Men dette er ikke en samtale som blir værende i mørket.

Vi snakker også om hvorfor felles opplevelser – fra fotballkamper til øyeblikk av samhold i Stortinget – fortsatt betyr noe. Om humor som demokratisk forsvarsmekanisme. Om hvorfor satire ofte treffer sannheten bedre enn lange utredninger.

Og siden det endelig er sommer: Vi avslutter med TV-serier. Har Tonje Brenna sett Harry Hole eller LIS? Hvorfor mener Gjermund at Fargo fortsatt er en av de beste seriene som er laget? Og hvilke karakterer fra Fargo sesong 2 fortjener en plass i TV-historien?

En samtale om politikk, krig, demokrati, hat, håp, humor – og hvorfor det fortsatt finnes gode grunner til å tro at ting kan bli bedre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

VM i Maktspill, VM i Fotball og vm i drama og politiske intriger i Europa.

Kåre Aas befinner seg denne uken i New York, hvor han skal se Norge møte Senegal i fotball-VM. Heldigvis er dette en arena for sportslig glede, nasjonal nervøsitet og vennskapelig konkurranse – ikke geopolitikk, diplomatiske kriser eller sikkerhetskonferanser. Selv om det i 2026 ikke alltid er like lett å holde disse verdenene helt adskilt.

Derfra beveger vi oss tilbake til Washington, hvor et stadig mer interessant spørsmål melder seg: Er JD Vance i ferd med å bli bundet tettere til Trump-administrasjonens mest konsekvensrike beslutninger? Flere kilder i amerikanske maktmiljøer hevder at sentrale utenrikspolitiske hauker ønsker at Vance ikke bare skal fremstå som Trumps naturlige arvtaker, men også dele ansvaret dersom politikken mislykkes. Målet skal være å hindre at han senere kan innta rollen som den distanserte kritikeren – slik Barack Obama kunne gjøre etter Irak-krigen.

Vi diskuterer også hvordan Trump selv kommuniserer mens Vance gjennomfører viktige møter. Hjelper presidentens løpende utspill vise fram en lojal nestkommanderende, eller gjør de det vanskeligere for Vance å etablere sin egen politiske tyngde?

I Europa fortsetter dramaet. Keir Starmer forsøker å navigere et stadig mer krevende transatlantisk landskap, mens Giorgia Meloni står overfor nye spørsmål om forholdet til Trump og den amerikanske høyresiden. Hvor mye handlingsrom har Europas ledere når amerikansk politikk igjen blir den dominerende kraften i vestlig politikk?

Vi ser også på utviklingen i Trump-administrasjonens personalkabal. Blanche ser ut til å være på vei mot både innstilling og godkjenning, mens Pulte – som opprinnelig ble omtalt som en mulig permanent løsning i etterretningsapparatet – ser ut til å bli værende i en midlertidig rolle med et omfattende mandat til å gjennomføre kutt og omorganisering.

På den optimistiske siden konstaterer vi at SAVE America Act ser ut til å ha møtt betydelig motstand. Lovforslaget ble blokkert i forrige uke, og sentrale republikanske stemmer, inkludert John Thune, har gjort det klart at veien gjennom Senatet er svært vanskelig.

Og til slutt: En rapport fra VM. Hvordan oppleves turneringen fra tribuneplass i USA? Hva fungerer, hva overrasker, og hva forteller mesterskapet om landet som om få år igjen skal stå i sentrum av verdens oppmerksomhet? Samt en liten påminnelse: Følg vår nye takes-konto på Instagram, del episoden med venner, og få med deg morgendagens samtale med Tonje Brenna. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump trenger ikke eie mediene for å dominere dem. Det holder at de oversetter konflikt, raseri og “Truths” til overskrifter. Anders Giæver gjester podden om Trump, MAGA, mediemakt og AI.

Aders Giæver er en av Norges skarpeste observatører av skjæringspunktet mellom medier, politikk og kultur. Gjennom flere tiår som journalist, redaktør og kommentator har han utviklet en sjelden evne til å identifisere narrativene som driver samfunnsutviklingen – lenge før de blir åpenbare for resten av oss.

I denne episoden gjester han Optimisten, Pessimisten og Realisten for en samtale om Donald Trump, MAGA-bevegelsen og det amerikanske medielandskapet i 2026. Hvorfor ser mediene fortsatt ut til å spille en rolle i Trumps politiske strategi? Hva forteller konfliktene med etablerte aktører som 60 Minutes om maktforholdet mellom politikk og presse? Og hvordan påvirkes journalistikken når oppmerksomhet, konflikt og algoritmer blir stadig viktigere politiske ressurser?

Samtalen beveger seg fra Det hvite hus til Silicon Valley, fra CNN og Washington Post til Hollywood og kunstig intelligens. Underveis analyserer Giæver hvordan teknologiplattformer, nye medievaner og AI-verktøy er i ferd med å endre både den politiske offentligheten og kulturens vilkår.

Dette er en episode om mediemakt, fortellinger og virkelighetsforståelse – og om hvorfor kampen om narrativene kan være vel så viktig som kampen om politikken. Med Anders Giæver som guide forsøker vi å forstå ikke bare hva som skjer, men hvorfor det skjer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før vi begynner: Vi er nå på Instagram! Følg Optimisten, Pessimisten og Realisten for klipp, anbefalinger, analyser og innhold vi ikke rekker å få med i episodene. Og ja – Kåre skal til VM.

Denne uken spør vi om Donald Trump nettopp har inngått en fredsavtale som kan bli stående som en seier på kort sikt, men et politisk problem på lengre sikt.

Vi går gjennom den såkalte Sveits-avtalen mellom USA og Iran – en 14-punktsavtale som skal legge grunnlaget for en permanent våpenhvile. Avtalen innebærer blant annet frigjøring av milliarder i frosne midler, regionale investeringer og en 60 dagers prosess for videre forhandlinger. Samtidig kommer kritikken raskt, også fra republikansk hold. Flere sentrale stemmer i GOP mener Trump har gitt bort mer enn han har fått tilbake. Hvem har egentlig gjort de største innrømmelsene? Hvem er den største taperen? Og hvorfor har kampen om æren allerede utviklet seg til en kamp om svarteper mellom JD Vance, Marco Rubio, Lindsey Graham og ulike fraksjoner rundt Trump?

Deretter vender vi blikket mot G7-møtet. For bare kort tid siden ble Donald Trump fremstilt som en destabiliserende kraft i internasjonal politikk. Nå ser vi europeiske ledere som Mark Rutte og Emmanuel Macron rose ham offentlig og opptre som om forholdet er helt normalt. Er dette nødvendig diplomati, strategisk realisme eller politisk teater? Og bidrar mediene til å dekke reell politikk – eller dekker de først og fremst forestillingen rundt den?

Vi følger også USAs høyesterett inn mot sommerferien. Rundt tjue avgjørelser gjenstår fortsatt, og flere av dem kan få betydelige konsekvenser for amerikansk politikk og mellomvalget i 2026. Vi ser nærmere på saker om fødselsrettsborgerskap, poststemmer, transrettigheter og presidentens myndighet til å sparke embetsmenn. Hvor store politiske konsekvenser kan dommerne få før velgerne i det hele tatt går til urnene?

Som alltid rekker vi også noen mindre historier: det offentlige bassenget som kostet 14 millioner dollar og endte opp grønt i stedet for blått, MMA-arrangementet som reiser nye spørsmål om Trump-familiens forretninger, konkurransen mellom Obama-biblioteket og Trumps triumfbue, utviklingen i Minnesota og de siste angrepene mot Moskva.

Fra Midtøsten til G7, fra Høyesterett til Washingtons evige kamp om fortellingen: Dette er en episode om makt, ansvar og hvorfor det ofte er lettere å erklære seier enn å leve med konsekvensene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I løpet av få dager har tre svært ulike historier kommet til å dominere den amerikanske offentligheten. Ved første øyekast handler de om helt forskjellige ting: diplomati med Iran, Donald Trumps bursdagsfeiring og kommende avgjørelser i USAs høyesterett. Men til sammen forteller de noe om hvordan makt utøves, fremstilles og utfordres i

dagens USA.

Først Iran. Etter måneder med krig, militære operasjoner og intense forhandlinger ser partene nå ut til å være enige om et rammeverk som skal signeres fredag. Optimistene ser et mulig gjennombrudd. Pessimistene ser en avtale som først og fremst utsetter de vanskeligste konfliktene. Vi ser nærmere på hva som faktisk er oppnådd, hva som gjenstår, og hvorfor formuleringen «enig om å bli enig» kanskje er den mest presise beskrivelsen av situasjonen.

Samtidig markerer Donald Trump bursdagen sin med et arrangement som illustrerer hvor langt amerikansk politikk har beveget seg inn i underholdningens og kjendiskulturens logikk. UFC, persondyrkelse og presidentmakt smelter sammen i en forestilling som for få år siden ville fremstått absurd, men som i dag oppleves som en naturlig del av den politiske virkeligheten.

Til slutt retter vi blikket mot USAs høyesterett, som nærmer seg slutten av sin sesjon. Flere avgjørelser ventes med stor spenning i Washington. Dommene kan få konsekvenser langt utover de konkrete sakene og påvirke alt fra presidentmakt til kulturkrig og maktbalansen mellom statlige institusjoner.

En kort mandagsepisode om de viktigste narrativene i amerikansk politikk akkurat nå – og om hva de forteller oss om landet som fortsatt setter mye av den politiske dagsordenen i resten av verden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En episode om penger, makt, teknologi, institusjoner og mennesker – og om hvorfor økonomi ofte handler om langt mer enn bare tall.

Harald Magnus Andreassen er tilbake i podkasten – og få gjester er bedre egnet til å hjelpe oss gjennom den økonomiske, teknologiske og politiske tåken som preger 2026.

Vi starter med arbeidsmarkedet, som fortsatt overrasker mange økonomer, før vi går inn i AI-boomen som har sendt investeringene i Big Tech til nye høyder. Er vi vitne til starten på en produktivitetsrevolusjon som vil endre økonomien i flere tiår fremover, eller bygges det opp ubalanser som minner om tidligere teknologibobler? Hvor bærekraftig er den enorme kapitalbruken som nå kanaliseres inn i kunstig intelligens, datasentre og ny digital infrastruktur?

Deretter vender vi blikket mot USA. Hvordan står det egentlig til med amerikansk økonomi? Hva er de viktigste drivkreftene bak veksten, og hvor store er risikoene? Vi diskuterer også de økonomiske konsekvensene av Trumps politikk, de ulike avtalene og løftene som presenteres overfor velgerne, og hva ledende republikanske stemmer og europeiske økonomer mener om utviklingen.

Vi ser nærmere på påstander om markedsmanipulasjon, innsidehandel og spekulasjon rundt aksjer og finansmarkeder i en tid der politiske utspill kan flytte billioner av dollar på minutter. Samtidig spør vi om Elon Musk faktisk kan bli verdens første trillionær, og hva det i så fall sier om kapitalisme, teknologi og konsentrasjon av økonomisk makt.

En stor del av samtalen handler også om det mange i USA omtaler som «The Grift» – samspillet mellom politikk, familieinteresser, personlige nettverk og økonomiske fordeler. Hva er støy, hva er reelle interessekonflikter, og hva har overrasket Harald mest de siste årene?

Til slutt løfter vi blikket: Hva skjer dersom Trump en dag forsvinner fra amerikansk politikk? Er dagens polarisering først og fremst knyttet til personen Trump, eller har USA gjennomgått dypere strukturelle endringer som vil prege landet lenge etter ham? Og hvordan påvirker den nye mediemakten rundt MAGA-bevegelsen både politikken, økonomien og den offentlige samtalen?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

egime Change: Boka, krigen og kaoset

va skjer når en politisk skandale utvikler seg til en test av selve styringsapparatet?

I denne episoden går Optimisten, Pessimisten og Realisten inn i den nye boka Regime Change av Maggie Haberman og Jonathan Swan, to av journalistene som har fulgt Donald Trump tettest gjennom flere år. Basert på et enormt kildegrunnlag tegner boka et bilde av en administrasjon preget av rivalisering, lekkasjer, lojalitetskamper og en stadig kamp om presidentens oppmerksomhet. Vi diskuterer hvorfor Epstein-saken har utviklet seg fra en belastende mediesak til noe langt mer alvorlig: en styringskrise som berører justisdepartementet, Det hvite hus og Trumps egen politiske bevegelse. Hva forteller historiene om Dan Bongino, Pam Bondi, Susie Wiles og JD Vance oss om maktforholdene i administrasjonen? Og er den største trusselen mot Trump i dag å finne utenfor eller innenfor hans egen regjering?

Deretter vender vi blikket mot Iran og spør om regionen beveger seg mot videre eskalering eller en ny form for begrenset konflikt. Hvor store er de politiske, økonomiske og menneskelige kostnadene allerede? Hvordan påvirkes maktbalansen i Midtøsten, og hvilke konsekvenser kan konflikten få for USA, Europa og verdensøkonomien? Vi diskuterer både de umiddelbare konsekvensene og de mer langsiktige endringene som kan følge av en konflikt som allerede har satt dype spor i regionen.

Til slutt tar vi for oss starten på fotball-VM. Verdens største idrettsbegivenhet åpner med den vanlige blandingen av forventning, entusiasme og nasjonal stolthet – men også med spørsmål om sikkerhet, politikk, klima, logistikk og alt det som følger når globale begivenheter blir stadig større og mer komplekse. Hva har skjedd i forkant som kanskje ikke burde ha skjedd? Og hva sier det om forholdet mellom sport, politikk og internasjonal prestisje i 2020-årene?

Som alltid forsøker vi å skille mellom overskrifter og strukturer, mellom dagens drama og de kreftene som former morgendagens verden. Denne uken: presidentmakt, krig, fotball – og hvorfor de tre temaene kanskje henger tettere sammen enn man skulle tro.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konflikter blir ofte fremstilt som spørsmål om styrke.

Ofte handler de like mye om kontroll: kontroll over allierte, over eskalering og over den politiske fortellingen.

Det er et gjennomgående tema i både Midtøsten, Washington og Ukraina akkurat nå.

Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot krigene i Midtøsten og Ukraina, forsøker politiske ledere samtidig å forme det som kommer etter neste krise.

I denne Tirsdagsoptimisten spør vi om konflikten mellom Israel og Iran er på vei mot en ny eskalering eller en mer kontrollert fase. Hvem påvirker beslutningene i Washington, Teheran og Jerusalem, og hvor mye kontroll har aktører som Hizbollah og Houthiene egentlig over utviklingen?

Vi ser også nærmere på Donald Trumps opptredener i amerikanske TV-intervjuer og hva de forteller om strategien hans. Hvorfor fortsetter spørsmål om valget i California å spille en så sentral rolle, og hva forteller reaksjonene hans om den politiske kampanjen som allerede er i gang?

Til slutt diskuterer vi Ukrainas offensiver og det kommende NATO-toppmøtet. Hvorfor trapper Kyiv opp presset akkurat nå, og hvilket budskap sender det til alliansen? For europeerne er målet klart: holde USA inne, Ukraina oppe, Russland ute, forsvarsbudsjettene høyere og Europas egen militære kapasitet sterkere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kampen om Europas sjel Når alliert-minne blir kulturkrig og den amerikanske maga-drømmen er å splitte Europa i små autoritære nasjonalistiske stater.

Hegseth, Vance og eksporten av amerikansk grievance-politikk

I denne ekstrapoden tar vi for oss en bemerkelsesverdig utvikling i forholdet mellom USA og Europa: Hvordan ledende skikkelser i Trump-bevegelsen i stadig større grad bruker Europa som arena for amerikansk kulturkrig.

Utgangspunktet er Pete Hegseths omstridte tale under markeringen av D-dagen, der han advarte mot det han beskrev som en «sivilisatorisk trussel» fra migrasjon og ideologiske strømninger. For mange europeiske ledere og kommentatorer ble dette oppfattet som et normbrudd: D-dagen har tradisjonelt vært et samlende minne om alliert samarbeid, demokratiets forsvar og felles kamp mot totalitarisme. Hva skjer når et av Vestens sterkeste historiske symboler brukes som våpen i samtidens kulturkriger?

Vi diskuterer hvorfor reaksjonene i Europa har vært så sterke, hvordan historiske minnesteder og markeringer stadig oftere blir politiske slagmarker, og hvorfor D-dagen har en helt spesiell plass i den transatlantiske fortellingen.

Deretter vender vi oss mot visepresident JD Vance og hans gjentatte angrep på europeiske regjeringer. Fra München-talen til den mye omtalte Henry Nowak-saken i Storbritannia undersøker vi hvordan Vance bygger en fortelling om et Europa styrt av eliter som har mistet kontakt med befolkningen, ikke beskytter sine borgere og ikke lenger forsvarer grunnleggende friheter.

Men stemmer historien med virkeligheten? Vi ser nærmere på kriminalitetsutviklingen i Storbritannia, den omfattende debatten om knivvold og hvorfor statistikken gir et langt mer nyansert bilde enn det politiske utspill ofte antyder. Storbritannia har reelle utfordringer knyttet til voldskriminalitet, men landet er fortsatt blant de tryggere samfunnene i den vestlige verden når man måler dødelig vold.

Til slutt går vi inn i fenomenet som ofte omtales som «grievance politics» – en politisk strategi som bygger på opplevelser av tap, frykt, mistillit og kulturell uro. Hvorfor er slike fortellinger så effektive? Hva skjer når enkelthendelser blir symboler på nasjonal tilbakegang? Og er målet å vinne politiske argumenter – eller å gjøre kompromiss og felles virkelighetsforståelse stadig vanskeligere?

En samtale om historie, identitet, makt og den voksende kulturkrigen mellom Amerika og Europa.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ser verden ut fra Washington akkurat nå – når Donald Trump igjen preger amerikansk politikk, krigen i Ukraina fortsetter uten en tydelig slutt, og Europa forsøker å finne sin plass i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet?

Dagens gjest er Erik Brattberg, en av de mest profilerte og respekterte skandinaviske stemmene i Washington innen amerikansk politikk, internasjonal sikkerhet og transatlantiske relasjoner. Som senior fellow ved Atlantic Council og medgründer av Brzezinski Global Strategies har han gjennom mer enn femten år arbeidet tett på skjæringspunktet mellom politikk, diplomati og strategisk analyse. Han har hatt ledende roller ved Carnegie Endowment for International Peace, McCain Institute og Atlantic Council, og hans analyser publiseres jevnlig i Financial Times, Foreign Affairs, Politico og Washington Post. Brattberg er også en etterspurt kommentator på CNN, BBC og Bloomberg, og regnes som en av de fremste nordiske fortolkerne av amerikansk makt og internasjonal politikk.

I denne episoden tar vi temperaturen på USA fem måneder før mellomvalget. Hvor sterk er Trumps posisjon? Kan MAGA-bevegelsen overleve ham, og hvem kjemper om arven etter Trump? Vi diskuterer også den interne dynamikken i administrasjonen, Demokratenes jakt på nye ledere og hvordan amerikansk politikk oppfattes – og ofte misforstås – fra Europa.

Samtidig løfter vi blikket mot de store utenrikspolitiske spørsmålene: Iran, Israel, Libanon, Ukraina, Russland og NATO. Hvor alvorlig er den transatlantiske krisen? Hva kan Europa forvente av USA de neste årene? Og hvilke nye maktsentre og allianser er i ferd med å vokse frem på begge sider av Atlanteren?

En bred samtale om makt, sikkerhet og geopolitikk – med verden sett fra Washington.

——————

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ukraina-brevet, Iran-forhandlingene og nye spørsmål om maktbruk i Det hvite hus.Denne uken beveger vi oss fra Ukraina til Midtøsten, via Det hvite hus og inn i et stadig mer komplisert spørsmål om hvordan makt faktisk utøves i USA i 2026.

Vi starter med det såkalte Ukraina-brevet, før vi går videre til en historie som har fått betydelig oppmerksomhet i internasjonale medier: opplysninger fra en privat samtale mellom Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu som har funnet veien til pressen. Hva forteller dette om forholdet mellom de to lederne? Er det et uttrykk for reell uenighet, eller et bevisst signal fra Trump-administrasjonen?

Vi ser nærmere på hvorfor fortrolighet er så viktig i diplomatiet, hva som skjer når den brytes, og hvilke strategiske hensyn som kan ligge bak lekkasjer på høyeste nivå. Samtidig undersøker vi det kanskje viktigste spørsmålet i regionen akkurat nå: Hvor nær er USA og Iran en ny avtale? Etter måneder med intens diplomati, økende spenning og et oljemarked som følger utviklingen fra dag til dag, kan de neste ukene bli avgjørende for både regional stabilitet og verdensøkonomien.

Deretter vender vi blikket mot Washington. Nye rapporter og medieavsløringer har reist spørsmål om forholdet mellom politiske donasjoner, offentlige kontrakter og tilgang til makt. Vi diskuterer korrupsjonsanklager, habilitetsspørsmål og de stadig mer uklare grensene mellom privat virksomhet, politisk lojalitet og statlig myndighetsutøvelse.

Særlig ser vi på fremveksten av en ny generasjon Trump-lojalister i sentrale posisjoner. Hva skjer når personer som først og fremst er kjent for sin personlige lojalitet til presidenten får ansvar for institusjoner som tradisjonelt har vært ment å operere uavhengig av partipolitikk? Hvor går grensen mellom legitim politisk styring og forsøk på å bruke staten som redskap for personlige eller politiske oppgjør?

Gjennom hele episoden vender vi tilbake til et grunnleggende spørsmål: Hva skjer med et demokrati når tillit blir erstattet av lojalitet som den viktigste valutaen?

Og som alltid avslutter vi med litt gladnytt, noen lyspunkter fra en ellers dramatisk nyhetsuke, og et lite hint om hvem som dukker opp i innboksen deres i morgen tidlig.

Velkommen til Fredagsoptimisten med Kåre og Gjermund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra VM-bronse til geopolitiske konflikter: hva forteller ukens hendelser om makt, motstand og utholdenhet?

I denne utgaven av Mandagsoptimisten beveger vi oss fra norsk idrettsglede til noen av de mest krevende spørsmålene i internasjonal politikk.

Vi diskuterer Norges bronseprestasjon i hockey-VM og hva slike øyeblikk betyr for små nasjoner med store ambisjoner.

Deretter retter vi blikket mot den alvorlige situasjonen mellom Israel og Libanon, og hva den eskalerende konflikten kan bety for regional stabilitet.

Videre ser vi nærmere på utviklingen i Cuba, et land som fortsatt balanserer mellom økonomiske utfordringer, politisk kontinuitet og press utenfra. Til slutt analyserer vi de juridiske tilbakeslagene til Donald Trump, og hva de forteller om forholdet mellom politikk, makt og rettsstat i USA.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det vakre spillet og den stygge politikken

Supersportsekspert og geografiNerd Thorkild Gundersen er gjesst, grunnlegger av fotball & kultur stedet Carls på Carl Berner (og Over Oslo). 

Fotball-VM 2026 blir det største verdensmesterskapet noensinne. 48 landslag. 104 kamper. Tre vertsland. Milliarder av seere. Og forventede inntekter på over 10 milliarder dollar.

Men VM handler ikke bare om fotball.

I denne episoden får vi besøk av Thorkild Gundersen – fotballhistoriker, geografinerd, grunnlegger av Carls på Carl Berner og en mann som har reist verden rundt med fotballen som kart og kompass siden VM i USA i 1994. Sammen med Kåre utforsker han hvordan verdens mest populære sport også har blitt et av verdens viktigste politiske verktøy.

Hvorfor er fotball så attraktivt for politikere? Hvorfor har VM langt større politisk betydning enn ski-VM, Wimbledon eller Ryder Cup? Og er verdensmesterskapet i realiteten verdens største politiske TV-show?

Vi ser nærmere på FIFA-president Gianni Infantino og organisasjonen som i praksis fungerer som en global maktaktør med større rekkevidde enn mange stater. Hvordan ble FIFA så mektig? Hvorfor møtes organisasjonen stadig av kritikk knyttet til korrupsjon, politisering og manglende åpenhet? Og hva forteller Infantinos omstridte forhold til verdens ledere om fotballens plass i internasjonal politikk?

Samtalen tar oss videre til noen av de mest eksplosive skjæringspunktene mellom sport og geopolitikk. Hva skjer når Iran skal spille VM i USA midt i en historisk konflikt? Hvorfor er Russland utestengt, mens andre omstridte stater fortsatt deltar? Hvordan håndterer FIFA Israel–Palestina-konflikten? Og hva skjer når tribunene blir politiske arenaer?

Vi snakker også om sportsvasking – fra Mussolinis Italia i 1934 og militærjuntaens Argentina i 1978 til Putins Russland, Qatar-VM og Saudi-Arabias vei mot VM i 2034. Er sportsvasking et moderne begrep for et gammelt fenomen, eller har forholdet mellom idrett, penger og makt endret karakter?

Underveis får vi historier om Maradonas «Guds hånd», Falklandskrigen, fotballkrigen mellom Honduras og El Salvador, kolonihistorie på fotballbanen og hvorfor enkelte VM-kamper kan romme flere lag av historie enn mange internasjonale toppmøter.

Dette er en episode om fotball, men også om identitet, nasjonalisme, demokrati, autoritære regimer, globalisering og kampen om internasjonal innflytelse.

For når VM-sirkuset ruller inn over Nord-Amerika sommeren 2026, er spørsmålet ikke bare hvem som vinner på banen.

Spørsmålet er også hvem som vinner utenfor den. ⚽🌍

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pakistan har de siste årene beveget seg fra å være et land mange i Vesten først og fremst forbinder med uro og sikkerhetspolitikk, til å bli en stadig viktigere diplomatisk aktør mellom stormakter og regionale rivaler. Midt i dette komplekse landskapet står Norges ambassadør i Pakistan, Per Albert Ilsaas – med ansvar også for Afghanistan – og med over to tiår erfaring fra noen av verdens mest krevende geopolitiske knutepunkter.

I denne episoden tar vi lytterne med inn i den av supermaktenes korridorer som har fått minst oppmerksomhet, men i flere av siste års absolutt viktigste

For mange maktmennesker beveger seg mellom Islamabad, Kabul, Beijing, Teheran og Washington. Hvordan ser verden ut fra Pakistan akkurat nå? Hvorfor spiller landet plutselig en viktig rolle i kontakten mellom Iran og USA? Hvordan samarbeider Pakistan med aktører som Qatar, Tyrkia, Egypt og Kina i et regionalt diplomatisk spill som kan få konsekvenser langt utenfor regionen?

Ilsaas gir et sjeldent innblikk i hvordan geopolitikk faktisk fungerer når konflikter, etterretning, diplomati og stormaktsinteresser møtes i praksis. Vi snakker om USAs forhold til Pakistan, om kinesisk innflytelse, om atomvåpen og regional rivalisering – men også om et Pakistan som ofte blir oversett: et samfunn med sterke institusjoner, en stor og viktig diaspora, og mennesker som lever langt mer komplekse liv enn overskriftene antyder.

Samtalen beveger seg også inn i Afghanistan. Hva skjer egentlig under Taliban-styret? Hvor alvorlig er situasjonen for kvinner og jenter? Hvor sterk er motstanden mot Taliban – både internt og i eksil? Og hvorfor mener Norge fortsatt at Afghanistan angår oss?

Dette er en episode om makt, diplomati og mennesker – men også om hvordan verden ser annerledes ut når den observeres fra Islamabad og Kabul, fremfor Brussel, Washington eller Oslo.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne korte torsdagsutgaven tar vi to raske, men viktige USA-saker. Først: E. Jean Carroll-saken og hvorfor den fortsetter å skape politiske og juridiske problemer for

Donald Trump – også lenge etter dommen falt. Hva sier saken om amerikansk offentlighet, makt og velgernes toleransegrenser?

Deretter ser vi til Texas, der det republikanske primærvalget kan ha åpnet et uventet vindu for Demokratene i et kommende senatsvalg. Er dette bare ønsketenkning fra Demokratene, eller finnes det reelle tegn til bevegelse i en stat Republikanerne lenge har tatt for gitt?

Og helt til slutt: Neste episode går utenfor USAs grenser. Da får vi besøk av Norges ambassadør til Pakistan, Per Albert Ilsaas, direkte fra Islamabad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.