Takk for maten

Når matjord bygges ned, reagerer folk. Men når havbunnen ødelegges eller økosystemer i havet forsvinner, skjer nesten ingenting. Gjennom FNs naturavtale har Norge sluttet seg til målet om at 30 prosent av havet skal vernes innen 2030. Ifølge WWF er bare rundt én prosent av norske havområder vernet i dag. Hvorfor tar vi ikke bedre vare på havet, som er grunnlaget for så mye av maten vår?

Fredrik Myhre er marinbiolog, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og en drivende dyktig formidler. Han har tatt med seg politikere fra alle partier på Stortinget ned under vann i Oslofjorden, for å vise dem hvordan det faktisk ser ut der nede.

Vi snakker om fjorden der det en gang var torsk på nesten 30 kilo, og hvorfor Fredrik ikke ser torsk på hvert dykk i dag. Om hva som tok knekken på den, og hvorfor bonden, fiskeren og kommunen alle har en del av regningen. Om makrellen, som ifølge Fredrik er i så dårlig forfatning at WWF råder oss til å la være å spise den. Også i makrell i tomat. Om makrellstørja, som kom tilbake da politikerne endelig lyttet til forskerne. Fredrik lærer oss å bruke sjømatguiden og lese fangstområdet på pakken, og forklarer hva MSC-merket faktisk betyr. Og han forteller hvorfor fiskerne, som lenge var imot vern, nå er blant dem som presser hardest på.

God fornøyelse!

00:00:00 Intro<br>

00:01:31 Velkommen, Fredrik<br>

00:02:29 Vafler i matpakka og torsk til frokost<br>

00:05:41 Haisommer og veien til marinbiolog<br>

00:10:55 Hjelp havets haier og jobben i WWF<br>

00:15:40 Oslofjorden før og nå<br>

00:20:00 Politikere under vann<br>

00:23:52 De første nullfiskeområdene<br>

00:25:19 Hva som tok knekken på fjorden<br>

00:36:27 En generasjon uten fiskestang<br>

00:39:12 Resten av kysten<br>

00:42:25 Makrellstørja som kom tilbake<br>

00:44:57 Mindre makrell i makrell i tomat<br>

00:45:38 Fiskerne mot forskerne<br>

00:49:59 Tareskogen og kråkebollene<br>

00:53:03 Den sjette masseutryddelsen<br>

00:55:40 Spis lenger ned i næringskjeden<br>

00:56:47 Sjømatguiden og fangstområdet på pakken<br>

00:59:52 Hva MSC-merket betyr<br>

01:01:20 Dette spiser Fredrik selv<br>

01:03:32 For mye vann i veien<br>

01:11:13 Er vi enige om problemet?<br>

01:14:46 Dressen fra dødsboet og stemmeseddelen<br>

01:15:54 Hvordan snur vi utviklingen?<br>

01:17:10 Forvaltningsplaner uten kart<br>

01:21:41 Én prosent vernet<br>

01:28:05 Hva kritikerne sier<br>

01:29:54 Vikingbanken<br>

01:34:17 Penger til havforskningen<br>

01:35:42 Hvor ligger håpet?<br>

01:39:28 Lærdommen fra røykeloven<br>

01:41:19 Takk for praten

I sør betyr «kortreist» grønnsaker fra nabogården. Ytterst i Lofoten finnes det knapt et landbruk å snakke om. Da må du finne maten et annet sted – i havet, i fjæra og oppe i lyngen.

Ingunn Rasmussen vokste opp som ett av 13 søsken på kaia i Sørvågen. Hun dro sørover som 17-åring, ble borte i 30 år og endte som eneste kvinne i et oljeselskap med 50 ansatte, før hun ledet det. Så kjøpte hun tilbake det nedlagte familiebruket og bygde Holmen Lofoten – i dag et av Skandinavias mest omtalte matsteder, og hjem for Kitchen On The Edge Of The World.

Vi snakker om hvordan en e-post sendt fra et hotellrom i Sør-Korea ble starten på det hele. Om hvorfor de sier nei til kokker som vil fly inn gåselever og russisk kaviar. Om et kjøkken uten sitrus og avokado, og hva du gjør i stedet. Vi snakker om sanketurer som skulle ta to timer og tar fire, om et besøksbidrag som treffer hotellene mens bobilene slipper unna, og om hvorfor Ingunn taper penger på boliger til sine egne ansatte. Og om lysfestivalen som samler ei hel bygd rundt et vann i september.

God fornøyelse!

00:00:00 Intro

00:01:34 Ytterst i Lofoten

00:04:20 13 søsken på kaia i Sørvågen

00:05:28 Hun kjøpte Holmen i 2001

00:06:15 Restaureringen og de første gjestene

00:09:20 Fra oljebransjen til Lofoten

00:10:47 Sør-Korea, TV-en og en e-post

00:13:21 Første besøk: fersk fisk, lever og rogn

00:14:58 Navnet Kitchen On The Edge Of The World

00:16:33 Slik er et matopphold på Holmen

00:19:09 Hvem gjestene er

00:20:37 Hvorfor det funker

00:21:57 Kan det gjøres andre steder?

00:22:59 Slik velger de kokker

00:24:29 Ingen gåselever, ingen russisk kaviar

00:28:13 Bærekraftig turisme når gjestene flyr langt

00:32:38 Fjellene de ikke legger ut bilder av

00:34:45 Ut av oljebransjen

00:37:14 Kjøkkenet som hjertet i huset

00:39:40 Muggent brød og mat fra naturen

00:40:40 Bær, telt og somre på yttersida

00:42:12 Sanketurene som aldri holder tiden

00:46:06 Råvarene: hva er lokalt her?

00:49:57 Menyen og leverandørene

00:53:50 Et kjøkken uten sitrus og avokado

00:54:38 Eplekassen til jul

00:56:13 Er det overturisme i Lofoten?

00:59:26 Boligmangel og uregulert reiseliv

01:02:35 Besøksbidraget og de som slipper unna

01:06:15 Nord-Norge som matregion

01:08:25 Hva et bærekraftig lokalsamfunn krever

01:09:39 Når strømmen går og døra blåser av

01:12:01 Naboskap som beredskap

01:14:17 Blilyst i Moskenes

01:17:18 Lysfestivalen som samler bygda

01:23:40 Favorittretten

01:26:45 Været som produkt og planer videre

01:31:00 Avslutning

Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære og Skjetlein.

En mann i gravemaskin kutter en fiberkabel. To tusen husstander mister strøm og nett. Ett av byggene er et sykehjem som skal servere middag om noen timer. Det er ikke krig. Det er en helt vanlig ulykke, og det er det norske kommuner er mest nervøse for.

Camilla Storseth Moe er sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim kommune. Hun har ansvaret for at Norges tredje største by fungerer i fred, krise og krig. Det betyr risikoanalyser, øvelser, nettverksbygging – og en god del ærlige samtaler med innbyggere som tror at kommunen kommer og banker på døra med vann hvis vannet forsvinner.

Vi snakker om hvem som faktisk har ansvaret for maten din når systemene svikter: staten, kommunen, dagligvarekjedene eller deg selv. Camilla sier rett ut at hun ikke mener vi er godt nok forberedt, og forklarer hvorfor et sektorisert Norge sliter med å svare på hvem som eier matberedskapen. Vi går inn i produksjonskjøkkenene som lager tusenvis av måltider til sykehjem og hjemmeboende hver dag, og hvor robuste de egentlig er. Hun forteller om Trondheims arbeid med å bruke innkjøpsmakt til å handle mer lokalt, om kommunen som avtalte at folk kunne hente mat i butikken hvis betalingsløsningene falt ut, og om hvorfor nye leiligheter uten pipe er et beredskapsproblem. Og vi snakker om arbeidsplikten du sannsynligvis ikke vet at du har.

God fornøyelse!

00:00 Intro

00:53 Hva gjør egentlig en beredskapssjef?

02:25 Hva vi tenker når vi hører ordet beredskap

03:28 «Er vi godt nok forberedt? Nei»

05:31 Hvem har ansvaret, og hvorfor ingen helt vet

07:15 Kommunens jobb i fred, krise og krig

09:36 Ditt eget ansvar som frisk voksen

10:49 Norge øver og informasjonspunktene

12:22 Scenarioene de planlegger for

13:38 Mannen i gravemaskinen

14:01 Raset på Levanger og maten som stopper

15:27 Beredskap i medvind

16:06 Her kommer maten inn i bildet

16:43 Innkjøpsmakt og lokale leverandører

17:39 Hvor robust er et produksjonskjøkken?

19:33 Skal vi ta strømmen for 220 000 innbyggere?

21:13 Vann er kommunens ansvar, strøm er det ikke

23:38 Totalforsvarsåret og gapet på sivil side

24:39 Hullene hun er bekymret for

26:32 Dagligvarekjedene og grossistene

28:12 Kongsberg-modellen: mat uten betalingsløsning

28:34 Hvor lenge klarer en by seg uten mat?

29:46 Naboen du aldri snakker med

31:33 Blokker uten pipe og vedlager i kommunen

33:25 Ni liter vann per person

33:53 Hva Camilla har hjemme

34:55 Arbeidsplikten du ikke vet du har

35:28 De neste tre årene i Trondheim

37:36 Det du bør ta med deg

39:07 Å kunne lage maten, ikke bare ha den

Denne episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein.

Bjørn Arild Gram driver en gård rett ovenfor Steinkjer sentrum. Han har vært ordfører i byen, landets forsvarsminister og sitter nå i finanskomiteen på Stortinget. Få har sett og forstår matberedskap på den måten han gjør.

Vi snakker om hvorfor beredskap ikke handler om det sannsynlige, men om det utenkelige. Om diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen – avhengighetene ingen snakker om når vi diskuterer selvforsyning. Om at Norge nå har tre måneders beredskapslager av matkorn, mens Finland vurderer et helt år. Om dieseltankene som sto på norske gårder til de ble avviklet i 1995, fordi muren hadde falt og alle skulle bli venner. Og om militærleirene som ligger midt i potetlandet og serverer potet fra Kypros.

God fornøyelse!

00:00 Intro

01:02 Framtidsfredag og Steinkjer i festmodus

02:01 Bondens rolle i krise og krig

02:27 Korngården rett ovenfor sentrum

03:23 Svin på skogen

04:20 Bonde og stortingsrepresentant på samme tid

06:21 Den mest grunnleggende beredskapen av alle

06:47 Terje Vigen, rasjonering og norsk hungersnød

07:45 Hvorfor vi tar maten for gitt

08:30 Fra forsvarsminister til bonde

09:24 De hybride truslene vi står i akkurat nå

10:43 Selvforsyningsgraden og målet om 50 prosent

11:59 Diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen

13:12 Da Hormuzstredet stengte

15:32 Just in time er et dårlig beredskapsprinsipp

16:04 Tre måneders korn på lager

17:33 Dieseltankene på gårdene som forsvant

18:35 Kan vi klare oss med mindre kunstgjødsel?

21:46 Er 50 prosent ambisiøst nok?

22:55 Klimadebatten som sporet av

24:27 Importvernet bør bli sterkere

25:26 Hvem har egentlig matmakta?

28:39 Brannfakkel om sentralisering av foredling

29:59 Nord-Norge uten slakteri

32:31 Frukt og grønt uten markedsregulator

34:02 Det offentlige som kunde

35:41 Kravet om 80 prosent norsk mat i Forsvaret

36:51 Finlands beredskapsbutikker

37:52 De to tingene som må på plass

39:04 Det går ikke over

40:09 Avrunding

For to år siden var jeg innom Halvar for å snakke om kokkereisen og Kvitnes gård. Siden da har mye skjedd, og jeg drar endelig innom Halvar og Kvitnes gård for å få 'Kvitnes opplevelsen'. Og for en opplevelse det var!

Vi er innom livet etter Michelin-stjerna, og hvorfor den er så viktig. Også snakker vi om planene videre.

God fornøyelse!

Ingrid Kleiva Møller er fagansvarlig for bærekraftige matsystemer i Framtiden i våre hender, Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon med 50 000 medlemmer.

Vi snakker om hvorfor grøntsektoren er den minst regulerte delen av norsk landbruk, og hva det betyr når en bonde inngår intensjonsavtale om 100 tonn gulrøtter uten å ha rett til å levere dem noen andre sted. Vi går inn i matkasteloven som Framtiden har jobbet for siden 2016, og hvorfor deres eget ferdige lovforslag fikk to timer i utvalget. Vi snakker om Konkurransetilsynets begrep «superprofitt», om 17 lettbrus og 14 ketchuptyper som selges som mangfold, og om hvorfor Vinmonopolet ble tvunget til å selge grossistleddet mens dagligvarekjedene får eie hele verdikjeden. Vi er også innom kostrådene, beitedyr mot avokado fra Mexico, den norske sprøytemiddeldebatten som knapt finnes, og den millionen offentlige måltider som serveres i Norge hver dag uten at noen måler om de er sunne. Og vi lander på hvorfor Ingrid, tross alt, er optimist.

God fornøyelse!

00:00:00 Intro
00:01:38 Miniserien som ble én episode
00:03:13 Framtiden i våre hender: 50 000 medlemmer siden 1974
00:05:07 Fagansvarlig for bærekraftige matsystemer
00:06:27 Pekeleken: ditt ansvar eller politikernes?
00:09:16 Fra litteraturviter og Øyafestivalen til matpolitikk
00:11:39 En vanlig uke: rapporter, Stortinget og høringer
00:13:50 Mat er ikke ett fagfelt
00:14:39 Matjournalistikken forsvant, sosiale medier tok over
00:18:41 Lykkeforskning, måltidet og skjermer ved bordet
00:21:16 36 000 bønder mot tre kjeder
00:23:12 Nye bønder, markedshager og smak som drivkraft
00:24:47 Klima, omstilling og sprøytemiddeldebatten
00:26:19 Bondens inntekt og kjøtt som lokkevare
00:29:56 Vi snakker om kua mens kornet drukner
00:33:18 Kostrådene, mindre kjøtt og mer grønt
00:34:48 Beitedyr, kylling og hvorfor FIVH har snudd
00:36:43 Avokado fra Mexico eller sau fra Jevnaker
00:38:23 Belgvekster: hva Sverige har fått til
00:40:12 700 grønnsaksbønder og norsk beredskap
00:41:59 Grøntsektoren som ville vesten
00:45:23 Intensjonsavtalen: 100 tonn gulrøtter uten garanti
00:46:32 Rått parti: bøndene som ikke tør snakke
00:48:40 Hvorfor Stortinget ikke kjenner detaljene
00:50:15 Grepene: bondeeide pakkerier og oppsplitting
00:52:02 Priser ingen klarer å forklare
00:54:48 Superprofitt i dagligvarebransjen
00:56:21 Kvasimangfold og Vinmonopol-parallellen
00:57:40 Kjedene som lobbyister
00:58:21 Reklameforbudet som ble tynnet ut
01:00:21 Matkasteloven: ti år med motstand
01:01:30 Én matsvinnforsker, og hvem som betaler
01:04:50 12 milliarder på maten vi kaster
01:05:40 Inne i matsvinnutvalget
01:09:01 Lovforslaget som fikk to timer
01:10:17 Frivillige bransjeavtaler som forsvarsverk
01:13:24 Dissensen
01:14:23 Loven vi fikk: nedprising og donasjonskrav
01:16:22 Frankrike, Italia og Catalonia
01:17:57 Aktsomhetskravet
01:20:20 Krokete agurker og skjønnhetskrav
01:22:51 En million offentlige måltider hver dag
01:26:56 Sunn mat er sosialt skjevfordelt
01:28:52 Er du optimist?
01:29:58 Beredskap, solidaritet og norsk matjord

FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt!

I ukens episode har jeg vært i Trollheimen, i Sør-Trøndelag å besøkt Grindal Ysteri si seter. Den er ei av få seter som verken har vei eller strøm, slik at det meste gjøres for hånd, og må foredles på setra. Og - de får fortsatt til å yste rundt 500-600 kilo ost på de 7 ukene de er på setra, med rundt 25 geit, og 5 kyr. Det blir dessverre mindre og mindre av seterdrift.

Hoveddriften til Grindal Ysteri er likevel ysteriet som ligg - nettopp i Grindal. Der lage de nydeligste oster basert på melk fra gårdene til søstrene Turid og Ragnhild. Etter 10 år, har de et veletablert renommé, og har og vært aktive bidragsytere til interesseorganisasjonen Norsk Gardsost.

God fornøyelse!

FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt!

De siste 20 årene har det vært 8 nordmenn som har ledet en av de tre store dagligvarekjedene - og Geir Inge Stokke er en av de. Selv om Geir Inge ikke lengre er i Coop, kjenner han bransjen ut og inn - og jeg har lenge vært nysgjerrig på å snakke med noen fra “den siden” av matsystemet. Vi snakker om karrieren til Geir Inge, oppkjøpet av ICA, de største endringene i dagligvaremarkedet de siste årene, EMV, priser, hvordan dagligvarekjedene kan bidra til en sunnere folkehelse, sentralisering, lokalbutikker, supermarked og utvalg, og mye mye mer.

God fornøyelse!

FRA ARKIVET er en av de mest populære episodene mine fra 2024. Denne episoden er fra praten min med kokk Astrid Regine Nässlander ute på Engeløya i Steigen. God sommerlytt!

Vel over polarsirkelen ligg en av Norges finaste øyer, nemlig Engeløya. Vi e i Steigen kommune, og Nordland fylke. Og på vei nordover har jeg kjørt de ca. 1.5 timene ut fra E6, til Engeløya, hvor jeg skal møte Astrid Nässlander. Du kjenner henne kanskje fra serien Kokkeliv som gikk på NRK, eller fra tiden hun var kjøkkensjef og vert på Manshausen - denne kjente destinasjonen i havgapet utenfor Steigen. Astrid er brennende opptatt av norsk mat, matkultur, mathistorie og lokale verdikjeder - og hun har fått flere priser og utmerkelser for hennes engasjement. Nå har hun og familien kjøpt et småbruk og et viltslakteri på Engeløya. Hun er kokk, mor, slakter, foredler, småbruker - og snart forfatter og med boka si Elg som kommer ut til høsten. Så - det er ei dama med en voldsom drivkraft og ikkje minst kunnskap om mat jeg møter. Og det er jo så gøy og inspirerende!

God fornøyelse!

FRA ARKIVET er gjenhør fra noen av de mest populære episodene mine.

Eivind Haalien er vokst opp på en fjellgard i Valdres, kokk, og har jobbet med norsk lokalmat og mangfold i over 25 år. Han har jobbet mange år på landbrukssiden, vært med å starte en av Norges største matfestivaler - Matstreif i Oslo, og er brennende opptatt av norsk lokalmat. I dag er han kategorisjef for lokalmat i Meny, og jobber for å øke utvalget og kunnskap om lokalmat.

God fornøyelse!

FRA ARKIVET er en av de mest populære episodene mine fra 2024. Denne episoden er min første med Camilla og Raymund fra Delås gård. God sommerlytt!

I ukens episode har jeg dratt østover til Delås gård. Der driver Camilla og Raymund en gård hvor de jobber for egen matproduksjon, med frukttrær, bærbusker, grønnsaker, beitehøns, og noen sauer. I tillegg til å være drivende gode bønder, er de også svært samfunnsengasjerte og kan mye om norsk mat og det norske matsystemet.

God fornøyelse!

FRA ARKIVET er gjenhør fra noen av de mest populære episodene mine.

I denne episoden har jeg besøkt Knut Skinnes som har sommerjobb på ei seter langt inne i Vingelen. Han deler sin reise fra sommerjobber på setra til en dyp forståelse for viktigheten av selvforsyning og ressursutnyttelse innen matproduksjon. Vi diskuterer hvordan industrikravene påvirker maten vi spiser, og hvorfor det er viktig å se verdier utenom penger når vi tenker på fremtiden for mat og miljø. Knut og jeg snakker også om hvilke politiske løsninger som trengs, og hva både du og jeg kan gjøre for å bidra til en mer bærekraftig fremtid.

God fornøyelse!

FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt!

I denne episoden snakker jeg om norsk grønnsaksfrø med Jasper fra Solhatt! Solhatt som er en av få norske produsenter av grønnsaksfrø - og landets eneste heløkologiske frøbedrift i Norge. Vi alle er opptatt av å spise norsk, men det meste av de grønnsakene vi kjøper i butikken er dyrket på utenlandske frø - som Jasper kalle for hybridfrø.

Vi kjenner alle til begrepet fra “jord til bord, men kanskje det er på tide å begynne å si fra “frø til bord”?

God fornøyelse!

FRA ARKIVET, med kokk og gallionsfigur fra Kvitnes gård, Halvar Ellingsen, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. Nå også med verdens nordligste Michelin-stjerne! 🌟

God sommerlytt!

I denne episoden har jeg tatt turen til Vesterålen for å prate med Halvar Ellingsen, en av Norges fremste kokker, kjent for sitt arbeid på Kvitnes Gård. Vi snakker om Halvars reise som kokk, fra de første årene til å drive et av Norges mest spennende gårdsrestauranter. Samtalen berører også viktigheten av å bruke lokale råvarer, og hvordan direktehandel mellom kokker og bønder skaper magiske resultater på tallerkenen. Halvar deler også sitt syn på "Matnasjonen Norge", som han mener er en bløff, og hvordan Kokkelandslaget har formet hans filosofi rundt mat.

God fornøyelse!

SISTE EPISODE FØR SOMMERFERIE 2026 - GOD SOMMER! ☀️

Sanking er kanskje den eldste matkulturen vi har, men de fleste av oss har sluttet å se maten som vokser rett utenfor døra. Så - kom deg ut i skog og mark i sommer og i høst, med denne episoden på øret 🍄🌱

Mette Sanker er Norges største sankeinfluenser. Hun er utdannet innen kunst og design, er komiker, og ble soppsakkyndig i 2021. Nå er hun også med i prosjektet Ung Sanker, som skal få flere unge voksne ut i skog og mark. Snedig kombo - men også en av grunnene til at hun er så dyktig på det hun gjør.

I tillegg til at det finnes tonnevis av gratis, næringsrike og smakfull mat i skogen, finner du også smaker du ikke kan kjøpe deg til – beske, syrlige og komplekse ting som industrien har dyrket bort til fordel for det forutsigbare.Vi snakker om hvorfor en løvetann gir deg en mer spennende smaksopplevelse enn en kokt gulrot, og hva vi går glipp av når alt vi spiser kommer fra de samme få sortene. Mette forklarer hva en sopp egentlig er – at det vi plukker bare er frukten, mens selve soppen lever under bakken. Hun gir konkrete råd til deg som vil begynne: ta med en egen kurv til alt du ikke kjenner igjen, og smak aldri på noe før du vet hva det er. Vi tar en quiz om norske nyttevekster, snakker om planten du ikke bør ta på i solskinn, og hvorfor brennesle fortjener mye mer respekt enn den får. Og så får du Mettes beste tips til å ta vare på det du sanker, og favorittrettene hennes med sopp.

God fornøyelse!

00:03:21 Sankesesongen er i gang<br>

00:06:34 Fra moteskole til skogen<br>

00:13:20 Veien til å bli soppsakkyndig<br>

00:16:19 Norges største sankeinfluenser<br>

00:18:42 Komiker, og hvorfor humor funker<br>

00:25:15 Boka som ikke skulle handle om Mette<br>

00:30:02 Ung Sanker: å få unge ut i skogen<br>

00:37:23 Byjente, elgfrykt og ro i skogen<br>

00:38:30 Slik kommer du i gang med sanking<br>

00:44:30 Løvetann og smaken av det beske<br>

00:47:30 Å sanke sammen med barn<br>

00:52:30 Hva er egentlig en sopp?<br>

00:57:04 Soppen i Last of Us<br>

01:00:49 Quiz: kjenner du nyttevekstene?<br>

01:09:15 Planten du ikke bør ta på i sola<br>

01:22:20 Slik tar du vare på det du sanker<br>

01:24:40 Favorittretter og nye smaker<br>

01:32:59 Ny bok i 2027 og avslutning

Hvordan teller man fisk man ikke kan se? Havet er enormt, fisken svømmer fritt under overflaten, og likevel skal noen sette et tall på akkurat hvor mye torsk vi kan ta opp neste år. Og hva skjer når det tallet blir satt for høyt, år etter år?

Knut Korsbrekke har vært havforsker ved Havforskningsinstituttet siden 1989. Han jobber på bunnfiskavdelingen med tokt, bestandsberegninger og rådene som ligger til grunn for kvotene politikerne forhandler om – i nord sammen med Russland, i Nordsjøen sammen med EU og Storbritannia.

Vi snakker om hvordan en bestand faktisk måles, med stikkprøver, øresteiner og en god dose matematikk, og hvorfor torsken i Barentshavet nå er på et bekymringsfullt nivå. Knut forklarer hvordan en stabilitetsregel som skulle gi forutsigbarhet endte med at kvotene ble skrudd for sakte ned mens bestanden falt. Vi tar for oss svartfiske og kallenavnet «storhundre», hvorfor Knut mener norske fiskere er blant verdens dyktigste, og hvordan du på BarentsWatch kan finne ut nøyaktig hvilken båt som fanget fisken i disken. Og vi lander på hvorfor han tror et lavere fiskepress faktisk ville gitt bedre økonomi – og en ganske brutal favorittrett av rå kongekrabbe og breiflab.

God fornøyelse!

00:54 Velkommen til Takk for maten

01:54 Etter forrige innspilling – om Arne og sjømatnerder

03:08 Hvem er Knut Korsbrekke?

04:08 Hva er bunnfisk – og hva forsker Knut på?

05:25 Fra matematikk og statistikk til havet

07:32 Hva er et forvaltningsmål?

12:29 Slik teller dere fisk – tokt og stikkprøver

14:28 Hvilke bestander følger Havforskningsinstituttet med på?

16:27 Tokt-liv: fra Hammerfest til Mexico

18:07 Skreitokt – tre uker langs kysten

20:45 MSY: maksimalt bærekraftig utbytte

24:23 Biologiske minstemål – og hvorfor de ikke brukes

25:35 Kveite og minstemål

29:33 Status på de viktigste norske fiskebestandene nå

30:44 Stabilitetsklausulen og torskenedgangen i Barentshavet

38:23 Rekrutteringsoverfiske – hva skjer når foreldrene fiskes bort?

39:43 Torskens reproduktive kapasitet – millioner av egg

43:40 Store tall: fra eggrekker til Pluto og oljefondet

46:30 Klimaendringer og varmere hav – hva ser dere?

55:38 Sei: stor bekymring for storseibestanden

01:00:27 EUs fiskeripolitikk i Nordsjøen

01:02:33 Utkastforbudet – hva fungerte og hva fungerte ikke?

01:05:09 Samarbeid med Russland om torskekvoten

01:09:55 Svartfiske og «storhundre»

01:13:18 Hvem eier fisken? Om konsesjoner og kvoterettigheter

01:21:10 Sporbarhet og fiskeinfo – du kan følge båten i sanntid

01:23:48 For lite politikk i fiskeriforvaltningen

01:25:26 Hva må til for å lykkes de neste 10–20 årene?

01:27:27 Favorittmåltid: kongekrabbe og breiflabb i kverna

I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er 73 kilo per innbygger – og nesten halvparten av det kaster du og jeg hjemme på kjøkkenet. Matindustrien tar 17 %, jordbruket 13 %, dagligvare 12 %.

Mette Nygård Havre har jobbet med dette i over ti år. Hun startet folkebevegelsen Spis opp maten etter noen år i avfallsbransjen, der hun med egne øyne så hva som havner i søpla. Arbeidet hennes mot matsvinn, har blant annet ført til at norsk meieri-industri endret til “Best før, men ikke dårlig etter” på merkingen.

I denne episoden går vi gjennom svinnet som skjer i hele verdikjeden, vi snakker om plukkanalysene som avslører om hva vi faktisk kaster, hvorfor middagsrester er den mest undervurderte kilden til svinn hjemme, og hva som skjer med gulrøtter og poteter som aldri når butikkhyllen fordi de er for små. Vi snakker også om matsvinsloven som trer i kraft 1. januar 2027 – og hvorfor det tok så lang tid å få den på plass.

God fornøyelse!

00:00 Intro

01:18 Fra avfallsbransjen til matredding

04:07 Det som sjokkerte henne i plukkanalysen

06:01 Spis opp maten starter som Facebook-gruppe

08:25 Klimaargument eller økonomiargument?

13:13 Hva har endret seg på 10 år?

19:37 Matsvinnet gjennom hele verdikjeden

23:01 Sorteringsregler og svinn på jordet

27:51 Dagligvare og serveringsbransjen

28:07 48 % av matsvinnet skjer hjemme hos oss

29:16 Hva kaster vi mest av hjemme?

32:39 Middagsrester, beredskap og kjøleskapsteknologi

34:06 Datomerking: Best før, men ikke dårlig etter

40:34 Datoskrekk og sansene som verktøy

44:58 Forpakningsstørrelser og enpersonshusholdninger

50:12 Nedprising av mat – for lite og for sent

52:38 Bransjeavtalen og matsvinsloven 2027

59:13 Matsentral og matsvinnet som global utfordring

01:06:40 Klimaregnskap i jordbruket – riksrevisjonens funn

01:18:42 Matsvinsloven, politisk mot og oppsummering

01:32:33 Avslutning og oppfordring

Bergen er Norges nest største by. Utenfor byen er det knapt noen som dyrker grønnsaker lenger. Potensialet og viljen til å gjøre noe med det, er stor!

Kristin Hermansen og Katinka Kilian er bybønder i Bergen, og jobber for å gjøre noe med akkurat det. De reiser rundt til borettslag, skoler og småbrukere på Vestlandet og deler kunnskap – fordi noen må begynne å ta igjen det som er gått tapt.

I episoden snakker vi om markedshager og hva som skiller det fra en vanlig parsellhage, om hvorfor kanaliseringspolitikken har gjort det nesten umulig å starte som ny grønnsaksprodusent på Vestlandet, og om hvorfor det heller ikke er mulig å få leveringsavtale med Gartnerhallen som ny aktør. Vi snakker om skolehager som utendørsklasserom og om barnehageunger som kommer hjem og nekter å akseptere at familien ikke dyrker sin egen mat. Og om begrepet «samberging» – idéen om at matberedskap ikke handler om boksemat i kjelleren, men om å kjenne naboens navn.

God fornøyelse!

Vi bor i en kystnasjon, men bare rundt tre prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Vi fisker enorme mengder og sender det meste rett ut av landet. Og det vi faktisk spiser, er noen få arter – torsk, sei, litt reker og krabbe.

Arne Duinker er forsker og formidler ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Jobben hans er å finne ut hva sjømaten inneholder, både de gode næringsstoffene og fremmedstoffene vi bør holde øye med, og dataene deler han blant annet med Mattilsynet. I tillegg har han jobbet med formidling av det som finnes i sjøen i over 20 år, han har skrevet bok om sjømat fra fjæra, og bruker mye av tiden på å få folk ut i strandkanten for å smake.

Vi snakker om all sjømaten vi går glipp av: tang og tare, kråkeboller, flyndre, bergylte og sjøstjerner på grillen. Arne forklarer hva som faktisk er trygt – hvorfor du kan spise krabbeklør så mye du vil, men bare bør ta noen få krabber i året på grunn av kadmium i brunmaten, og hvordan blåskjellvarselet fortsatt er regelen å følge. Vi tar turen innom hvorfor svenskene tjener gode penger på silda vi sender dem, hva umamien i tang gjør med en fiskesuppe, og hvorfor variasjonen fra havet slår alt annet på tallerkenen.

God fornøyelse!

00:00 Intro og velkommen

01:40 Møter Arne i Bergen

04:08 Jobben som sjømatforsker og Sjømatdatabasen

06:48 Næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat

08:22 Hvorfor spiser vi så lite og så få arter?

09:58 Å ta folk med ut i fjæra

11:59 Fra fiskehater til matnerd

13:56 Olje på havsalat og samspillet med kokker

17:15 Søl – algen med vikinghistorie

20:36 Nybegynnerguide til fjæra: strandsnegl

24:51 Skjell, kamskjell og fridykking

26:55 Kråkeboller som smaker mango

30:27 Er det trygt å sanke selv? Blåskjellvarsel

32:54 Sjøstjerne og manet på grillen

37:58 Strandkrabbesuppe og «de tre faste»

41:24 Reker, sjøkreps og leppefisk

47:05 Silda vi sender ut av landet

48:40 Bare 3 % sjømat i en kystnasjon

54:59 Norsk tunfisk er tilbake

1:01:56 Rare fangster – når noe ikke er ment som mat

1:05:25 Fingertare og arsen – taren han sluttet å spise

1:07:39 Tang og tare som naturlig smaksforsterker

1:13:17 Hva er trygt? Kveite, lever og grenseverdier

1:17:22 Kadmium i krabbe – «fem krabber i året»

1:21:39 PFAS – «evighetskjemikaliene»

1:25:38 Er oppdrettslaksen trygg?

1:28:40 Hvordan få flere til å spise mer sjømat

1:32:54 Favorittmåltid: kamskjell og tare på bål

Det er lett å bli overveldet av alt som er galt med maten og matsystemet vårt, og det kan oppleves som vanskelig å finne noe å gjøre med det. Lystgården i Bergen har funnet noe å gjøre med det.

Liv Karin Lund Thomassen er daglig leder og en av ildsjelene bak Lystgården. Sammen med deres egen prisvinnende gårdskokk Benedicte Jørgensen, og resten av teamet driver de Lystgården – en frivillig organisasjon i et av Bergens eldste trehus, med urbant landbruk, langbordsmiddager og kokkekurs som kjerne.

Det hele startet i 2008 med tre naboer rundt et kjøkkenbord som spurte hverandre: hva gjør vi med klimakrisen? I dag leier de en prestegård av Bergen kommune og jobber systematisk med å koble byboere til jord, bonde og bord.

Vi snakker om hva som skjer rundt et langbord når du ber 40 fremmede om å legge vekk spørsmålet om hva de jobber med – og heller være nysgjerrige på menneskene ved siden av seg. Om ‘social gastronomi’ som internasjonal bevegelse og hva det betyr i praksis: differensiert prisskjema, venteliste de bevisst velger å ikke utnytte, og maten som inngangsporten til de vanskeligste samtalene. Vi er innom en kokebok fra 1940 som ble sendt ut til alle norske husholdninger som beredskapsmat, og hva den kan lære oss i dag. Vi snakker om sesong, bevaring og fermentering, om å dyrke kåltaco med barn på skolen, om drømmen om langbord i alle hjem – og om hvorfor mat alltid er det første som forsvinner fra beredskapsplanleggingen.

God fornøyelse!

00:00:34 Hvem er Lystgården?00:03:06 En grasrotbevegelse00:07:41 Finansiering og usikkerhet00:18:15 Sosial gastronomi00:21:16 Langbordsmiddagen00:39:31 Spredning og nettverk00:45:27 En kokebok fra 194000:55:08 Sesong og bevaring01:01:44 Maten der folk er01:07:41 Beredskap01:13:28 Avslutning

Norske bønder tar opp 10–20 millioner kroner i lån – på eget navn, med personlig ansvar. Går det galt, går alt galt. Det er ingen andre næringsdrivende i Norge som ville akseptert de vilkårene.

Jørn Erik Toppe er siviløkonom fra NHH, og fjerde generasjons gartneri. Han tok over Toppe Gartneri rett nord for Bergen for tre år siden, sammen med kona. I dag produserer de sommerblomster, jordbær og salat fra veksthus og tunneler i en bratt fjordside der det regner mye.

Vi er innom årshjulet til et gartneri som starter med tomatsåing i siste uke av desember. Vi snakker om jordbærplanter som dypfryses i Nederland, pakkes ut igjen i februar og egentlig bærer med seg fjorårets blomster inn i sesongen. Vi er innom smaksproblemet med norske jordbær – plukket for tidlig for å overleve fem dager i en lastebil. Og vi tar en tur gjennom historien om norsk roseproduksjon, som ble fullstendig utradert av afrikansk import i løpet av to år.

Jørn Erik forteller om hva som skjer når du prøver å komme inn i grossistsystemet som ny aktør, om valget om å heller ringe direkte til frukt- og grøntansvarlig i lokale Meny-butikker, og om arbeidet i grøntutvalget i Vestland Bondelag med å endre tilskuddsstrukturene for de minste produsentene. Og til slutt: hvorfor han mener det er galskap at norske bønder bærer 10–20 millioner i personlig gjeld – i stedet for å organisere seg som alle andre.

God fornøyelse!

01:19 Toppe Gartneri og Jørn Erik06:45 Hva produserer de?08:22 Årshjulet13:30 Salat og restaurantleveranser18:28 Cannabisindustrien og lysteknologi25:47 Jordbærplanter fra Nederland – dypfryst32:19 Direkteavtale med Meny Bergen35:22 Jordbær og smak39:13 Grøntutvalget i Vestland Bondelag44:44 Norsk roseproduksjon ble utradert50:01 Industribær og syltetøy forsvunnet56:31 Arealtilskudd og trappetrinn01:17:24 Sprøytefri sesong – første gang01:20:32 Biokull og pyrolyse01:26:04 Bønder bør ikke drive i enkeltmannsforetak

Vi snakker om matberedskap som om det handler om hermetikk i kjelleren. Det handler om gras.

Siri Helle er forfatter og journalist, og med "Grasboka" har hun skrevet det hun kaller et kjærlighetsprosjekt – om planten som tok imot menneskene da vi forlot trærne, og som fortsatt er grunnlaget for det meste vi spiser.

Vi er innom hva det egentlig vil si at norske tomater er norske når frø, vekstmedium, gjødsel og arbeidskraft er importert. Vi snakker om beiteressursene vi nesten ikke bruker, og om Romania som har 600 arter i beitelandskapet der vi er fornøyde med 30. Siri forteller om nedleggelsen av støler etter andre verdenskrig – ikke som en naturlig utvikling, men en aktiv politisk beslutning. Vi er innom makten i matbutikkens hyller, private labels og hva som egentlig skjer med pengene dine når du velger det ene syltetøyet fremfor det andre. Og mot slutten: hva beredskap faktisk betyr når FN har erklært 2026 til et internasjonalt beitebruksår.

God fornøyelse!

00:33 Kristoffers intro01:20 Hvem er Siri Helle05:00 Grasboka07:00 Jakt, sanking og å ha en rolle i naturen16:00 Norge som grasland21:00 Selvforsyning: hva er egentlig norsk mat?36:00 Samvirke og frukt- og grøntkjeden40:40 Beitebruk og biologisk mangfold47:00 Grundighet over effektivitet53:00 Psykologi i butikkhyllene56:00 Private labels og pengenes vei01:02:00 Matpriser og medias dyrtid-fortelling01:10:00 Støler, håp og Hagbruksskolen01:16:30 Beredskap i 202601:26:00 Norsk mat i ett måltid

Norgesgruppen omsetter for 125 milliarder kroner i året og har 43% av dagligvaremarkedet. Hva betyr det egentlig å jobbe med bærekraft fra innsiden av et så stort konsern?

Signe Bunkholt Sæter er bærekraftsdirektør i Norgesgruppen og har jobbet med bærekraft siden 2011, de siste ti årene i landets desidert største dagligvarekonsern.

Vi er innom mye: hvordan Norgesgruppen strukturerer bærekraftsarbeidet sitt – klima, transport, energi og sosiale forhold i leverandørkjeden. Vi går ned i matsvinn-tallene (407 000 tonn i 2024, tilsvarende 73 kg per nordmann per år), snakker om bransjeavtalen, logistikk som virkemiddel og teknologien som kan bli en game changer. Vi diskuterer kortreist mat og samarbeidet med produsenter, hva de nye 2D-strekkodene kan bety for sporbarhet og svinnreduksjon, og vi tar den brennhete debatten om ultraprosessert mat – hva er egentlig den interne diskusjonen hos Norgesgruppen, og hva mener Signe selv?

God fornøyelse!

01:20 Om Signe03:15 Norgesgruppen – større enn du tror13:02 Folio og Villbrygg14:25 Slik jobber Norgesgruppen med bærekraft21:00 Elektriske lastebiler og energi26:45 Sosiale forhold i leverandørkjeden31:15 Hva er dere forpliktet til?43:30 Matsvinn – 407 000 tonn i 202451:00 Logistikk som det ingen snakker om57:00 Kortreist mat og samarbeid med produsenter01:07:00 Kvalitetsstandarder og klimatilpasning01:16:00 2D-koder – en game changer?01:24:00 Fisk, kosthold og det vi bør spise mer av01:26:45 Ultraprosessert mat – intern diskusjon01:35:00 Nyansene vi mister i debatten01:38:50 Handlefondet og jordhelse01:40:00 Avslutning

Denne episoden er spilt inn i samarbeid med Grønt Kompetansesenter Mære-Skjetlein.

St. Olavs hospital bruker 0,3% av et totalbudsjett på 17 milliarder kroner på mat. Og likevel ligger de best i landet – på både kvalitet og økonomi.

Gunnar Kvamme har vunnet mange priser for jobben han har gjort. Han har vært kjøkkensjef på St. Olavs i nesten 40 år og har stått imot press fra innkjøpsbyråkrater, samvirkeorganisasjoner og helseforetak for å holde maten kortreist og laget fra bunnen av.

I denne livepoden, spilt inn i Steinkjer, snakker vi om hva det faktisk krever å løfte kvaliteten på maten i en institusjon som serverer tusen pasienter om dagen. Gunnar forteller om kampen for å få 50% kvalitetsvekting i anbudsrundene, om skreilever og rogn rett fra Lofoten til pasientbordet, og om grønnsakene fra Frosta som skjæres på nattskiftet og står ferdig til frokost. Vi er innom kok-server, kontra kokk-kjøl, om da de nådde 30% økologisk – og hvorfor det stoppet opp da Nortura solgte øko-kjøtt som konvensjonelt. Og om beredskap: St. Olavs har mat til én uke!

God fornøyelse!

Denne livepod-episoden er spilt inn i samarbeid med Grønt Kompetanse på Mære-Skjetlein.

Det serverer ca. én million offentlige måltider hvert eneste døgn. Likevel er en forsvinnende liten del av dette norsk: som for eksempel at NIBIO estimerer at det bare er 20 prosent av frukt og grønt på disse tallerkenene norsk.

Wenche Øverbø og Vigdis Solberg jobber i henholdsvis anskaffelse og med matstrategien i Trondheim kommune – og er blant dem i Norge som faktisk prøver å gjøre noe med det.

Vi snakker om hvorfor anskaffelsesregelverket ikke er den hindringen de fleste tror, og hva Trondheim har funnet av rom innenfor det. Om 30 prosent handlingsrom i frukt- og grøntavtalen som gjør kortreiste innkjøp mulig. Om transportlengde som lovlig tildelingskriterium – der du ikke kan spesifisere norsk opprinnelse, men kan premiére kort vei. Om poteten som inngangsport, og om at det tok ett år å få trøndersk potet inn i bestillingssystemet. Og om at de som faktisk lager maten i kjøkkenet ikke alltid engang blir spurt.

Episoden ble spilt inn live i Steinkjer i samarbeid med Grønt kompetansesenter på Mære-Skjetlein, med Ann Kristin Vang fra Matvalget.

God fornøyelse!

Denne episoden er støttet av Northern Playground.

Som lytter av Takk for maten får du 10 % rabatt på nettbutikken www.northernplayground.no eller i butikk med koden takkformaten10.

Gjelder ut juni 2026.

Rørosmeieriet produserer så mye økologiske meieriprodukter at produksjonen ikke henger med. Det sier noe om markedet. Det sier også noe om systemet.

Trond Vilhelm Lund er meieribestyrer i Rørosmeieriet. De har vært med å bygge opp markedet for økologiske meieriprodukter, og er i dag ledende på både utvalg og produksjon. De ble tidligere i år kåret til Norges mest bærekraftige varemerke av 10 000 norske forbrukere.

I samtalen er vi innom starten: da bønder tok over da Tine la ned meieriet på Røros. Vi snakker om bruddet med Tine, om hvordan samarbeidet med Coop ble en strategisk mekanisme for å drive frem veksten av Røros-merkevaren, om finanskrisen som tvang dem til å bli kreative, og viktigheten av lokal foredling . Vi er også innom eierskiftet – og hva det gjør med en bedrift som er bygget på langsiktighet. Og vi snakker om hva som faktisk skal til for å nå det politiske 10%-målet for øko: hvorfor Røros nå betaler 25 øre i tillegg til bønder som legger om, og hvorfor sentraliseringen av norsk foredlingsindustri er problematisk for norsk matproduksjon.

God fornøyelse!

01:42 Om Trond14:36 Finanskrisen og de første produktene16:08 Verdens første artsspesifikke melk18:08 Bruddet med Tine og samarbeidet med Coop20:59 Norges mest bærekraftige merkevare 202622:50 Visjon: i takt med naturen33:09 Eierskifte – fra grundereid til privat kapital36:44 Økomålet: 4% i dag, 10% innen 203239:15 Du er ikke bare litt gravid51:00 Unge forbrukere og etterspørselseksplosjonen54:20 Rørosmeieriet støvsuger norsk økomelk56:57 Bonusprogram for nye økobønner59:00 Kan Røros gå utenom systemet?01:11:50 Lokal foredling og sentraliseringsfellen01:23:25 Veien videre for Rørosmeieriet01:25:08 Norsk mat i ett måltid

Norge har satt seg et mål om 50 prosent selvforsyning, men det gjøres ikke nok for å nå målet. Kaloriene vi spiser kommer 60 prosent fra utlandet – og ifølge Per Olaf Lundteigen er det ingen politikere som tør å si det høyt.

Per Olaf Lundteigen har vært 24 år på Stortinget, og kjenner norsk landbrukspolitikk inn og ut. I episoden går vi grundig inn i hva som egentlig styrer norsk landbrukspolitikk. Vi snakker om selvforsyningsgrad og kraftfôravhengighet, om forskjellen på drøvtyggere og enmaga dyr og hva det betyr for klimadebatten, og om jordbruksforhandlingene som system – hvorfor faglagene er for svake og mandatet fra Stortinget bevisst formulert vagt nok til å tolkes bort. Vi snakker om samvirkenes utvikling fra demokratisk bondekontroll til konsernmodell, om dagligvarekjedenes egne merkevarer som gradvis undergraver næringsmiddelindustrien, og om antibiotikabruk i norsk kylling og kalkun frem til rundt 2015. Underveis er vi også innom geopolitisk sårbarhet – kunstgjødsel via Hormuzstredet, kystflåtens systematiske svekkelse – og hva Sveits kan lære oss om hvordan norsk landbruk burde se ut.

Per Olaf Lundteigen er bonde, tidligere stortingsrepresentant for Senterpartiet i 24 år og forfatter. Han har arbeidet med landbrukspolitikk og organisasjonsliv siden 1975, ledet Norsk Bonde og Småbrukarlag, sittet i budsjettnemda for jordbruket og vært statssekretær. Han er en av de fremste stemmene for norsk matsikkerhet og desentralisert matproduksjon.

God fornøyelse!

Denne episoden er støttet av Northern Playground.

Som lytter av Takk for maten får du 10 % rabatt på nettbutikken www.northernplayground.no eller i butikk med koden takkformaten10.

Gjelder ut juni 2026.

Vegard Vigdenes er tidligere fulltids melkebonde fra Trøndelag og tidligere nestleder i Norges Bonde og Småbrukerlaget. Han er en av svært få som har vært på innsiden av jordbruksforhandlingene og er villig til å si høyt hva som faktisk skjer der.

For noen år siden sluttet han som fulltidsbonde på grunn av realiteten i økonomien, og fikk stor oppmerksomhet i norske medier. Nå driver han deltid ved siden av en fulltidsjobb, og samtidig fortsetter han å jobbe for bedre forhold for norsk mat og norske bønder.

God fornøyelse!

Hva gjør du hvis strømmen går i tre dager og du plutselig må forholde deg til maten i fryseren uten å vite hvordan du salter eller hermetiserer? For mange nordmenn – i by og på bygd – er svaret: ingenting. Vi har mistet den praktiske matkunnskapen som vi i generasjoner har hatt.

Anne Irene Myhr er leder i Norges Bygdekvinnelag, en organisasjon med over 12 000 medlemmer og mer enn 100 år på baken. Vi snakker om hva Bygdekvinnelag faktisk driver med i 2026, viktigheten av praktisk matkunnskap, matberedskap og levende bygder. Vi snakker om tradisjonsmat, og Anne Irene forteller om nettsiden norsktradisjonsmat.no med over 1000 oppskrifter der hver rett har sin egen lokalhistorie, om kampen for å få mat tilbake på timeplanen i norsk skole, og om hvorfor hun mener mattilberedning er et beredskapsspørsmål.

God fornøyelse!

02:32 Velkommen til Anne Irene Myhr

03:15 Hvem er Anne Irene og hvorfor er hun i Oslo?

04:14 Oppvekst på gård og veien inn i organisasjonsliv

05:52 Norges Bygde Ungdomslag og prosjektår i Oslo (1986)

07:27 Slik henger bondelaget, ungdomslaget og kvinnelaget sammen

13:34 Senterpartiet, kommunepolitikk og kvotering

17:26 Inn i styret i Norges idrettsforbund

21:27 Tilbake til landbruket og lederrollen i Bygdekvinnelag

33:59 Matkunnskap og ferdigmat: bygd vs. by

36:01 Den Gylne Omvei og lokale matprodusenter

37:27 Norsk tradisjonsmat-nettsiden og 1000+ oppskrifter

54:52 Pause, og så: beredskap på agendaen

55:13 Hva bør du ha hjemme hvis strømmen går?

56:32 Kurs i hermetisering og å ta vare på frossenvarer

01:01:00 Klimaendringer, sårbarhet og nabosamarbeid

01:13:00 Mat i skolen: skolekjøkken, matfag og politisk press

01:15:13 Bygdekvinnelag koker grøt på skolen i Sparbu

01:20:18 Frivillighetens rammebetingelser og organisasjonens fremtid

01:21:32 Internasjonal solidaritet og samarbeid med Guatemala

01:28:00 Kvinner i landbruket – en usynlig statistikk

01:30:41 Unge kvinner som forlater distriktene

01:41:00 Sødd fra Innherred – norsk mat i ett måltid

01:44:47 Avslutning

Norges fiskeflåte er blant verdens mest produktive – men det meste av den beste fisken vi drar opp av havet, forlater landet samme dag. Hva skjer egentlig mellom havet og middagsbordet ditt?

Johan Sigmundstad er daglig leder i Dundrun Seafood og har 20 år i fiskenæringen bak seg . Han har siden jobbet seg gjennom fiskedisker på Sørlandet, Vulkanfisk i Mathallen og Annis Pølsemakeri i Oslo, og driver nå en av Norges mest spesialiserte aktører innen sjømat til restauranter i Norge og utlandet.

Vi snakker om tørrmodning av fisk og ikejime – den japanske slaktemetoden som forlenger holdbarheten og gir bedre smak – og Johan forklarer hvorfor du aldri bør vaske fisken. Vi tar for oss logistikken bak norsk fiskeeksport: fisken som selges mens lastebilen ruller sørover mot Europa, og hva som faktisk skjer når det eneste ferske du finner i Rema-disken er fiskekaker formet som hjerter. Vi er innom fredningstider, sesong og kamskjell, diskuterer om fryst fisk er langt mer undervurdert enn vi tror, og Johan deler tankene sine om et nytt prosjekt rettet mot dagligvarekjedene.

God fornøyelse!

02:04 Skreimølja og rådet som satt

05:01 20 år i fiskenæringen

07:38 Oppvokst ved sjøen på Sørlandet

15:37 Til Oslo: Vulkanfisk i Mathallen

19:33 Tanker om oppdrettsnæringen

28:28 Tørmodning av fisk

30:49 Slik gjør du det hjemme

32:14 Aldri vask fisken

33:59 Hva utløpsdatoen ikke forteller deg

44:16 Ikejime – japansk slaktemetode

46:28 Dundrun og samarbeidet med fiskerne

01:01:39 Logistikk: fisken selges på veien sørover

01:06:49 Hvorfor eksporteres norsk fisk?

01:07:44 Fersk fisk i norske butikker

01:18:20 Fersk eller fryst – hva er egentlig best?

01:20:55 Magnetfrysing og fremtidens teknologi

01:22:23 Hva er egentlig Dundrun?

01:29:25 Klimaendringer og havet

01:30:19 Sesong, sjøkreps og kamskjell

01:31:44 Fredningstider og bifangst

01:38:36 Norsk sjømat i én rett

Bjørn Gimming er leder av Norges Bondelag, landets største bondeorganisasjon med over 60 000 medlemmer. I tillegg til det, er Bjørn bonde og driver med korn, ammeku og skog på en gammel familiegård sør for Halden, der han har drevet siden 2002. I denne episoden snakker vi om hva Bondelaget faktisk gjør, hvem de forhandler med – og hva som skjer i rommet på den andre siden av bordet.

Vi går inn i selvforsyningsgraden og hva som egentlig skal til for å nå målet om 50 prosent. Vi snakker om dagligvare og forbrukermakt, hvorfor vi spiser så lite lam til tross for at vi har bedre forutsetninger for det enn for kylling, om hvorfor norske grøntprodusenter sliter med å komme seg inn i butikkhyllene, og om det historiske inntektsløftet for bønder de siste årene – og hva som fortsatt gjenstår. Vi tar også opp samordning: en lite kjent velferdsordning som rammer spesielt kvinnelige bønder hardt

God fornøyelse!

00:02:09 Hvem er Bjørn Gimming00:04:35 Livet på gården i Østfold00:09:01 Veien inn i Bondelaget00:18:09 Hva er Bondelaget og hvordan er det organisert00:23:31 Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag00:27:46 Forhandlingsretten og strategien00:32:19 Hvem sitter på andre siden av bordet00:35:08 Politisk polarisering i landbrukspolitikken00:41:19 Styrken i det norske matsystemet00:45:38 Forbrukerens rolle og selvforsyningsmålet00:54:11 Situasjonen i norsk landbruk i dag00:57:19 Forbrukermakt og dagligvarekjedenes ansvar01:03:21 Kraftfôrimport og husdyrproduksjon01:07:26 Hvorfor spiser vi ikke mer lam og sau01:13:25 Frukt og grønt - produksjon og markedstilgang01:22:43 Matsvinn og kvalitetskrav01:27:20 De viktigste grepene for å nå 50 prosent selvforsyning01:30:32 Lønnsomhet og gjeld i jordbruket01:35:42 Inntektsløftet de siste årene01:43:13 Normering og effektivitetskrav01:48:53 Gårdsstørrelser og fremtidig struktur01:55:19 Rekruttering til landbruket01:58:07 Samordning og velferdsordninger02:03:37 Avslutning

Hva skjer når du tar et helt år fri fra en trygg jobb for å jobbe gratis på norske gårder? Og hva ser du da, som er vanskelig å forstå fra utsiden?

Ingvild Holm Tellesbø er utdannet journalist og lærer, og har de siste årene jobbet i Osloskolen. Nå dokumenterer hun året på gård gjennom Instagram-kontoen @Ingvildtilgards, med et mål om å forstå hvordan dyr og mennesker faktisk har det i norsk landbruk.

Ingvild har leid ut leiligheten sin, fått permisjon fra lærerjobben og reist rundt i Norge for å jobbe frivillig på gårder med sau, geit, ku og gris - for å lære mer om norsk matproduksjon. Vi snakker om det praktiske gårdsarbeidet – gjerder som skal flyttes, dyr som skal fôres, fjøs som skal vaskes, men også om hvordan hverdagen i landbruket faktisk oppleves når du står midt i den.

Vi snakker om forskjellen på forestillingen om bondeidyll og realiteten på gården, om hvorfor fysisk erfaring endrer hvordan du ser på mat, dyrevelferd og ressursbruk, og om hvordan forståelsen for landbrukspolitikk og tilskuddssystemer vokser frem når du ser konsekvensene i praksis. Ingvild deler også hvorfor hun mener dette angår langt flere enn bøndene selv. Også mener vi, to byfolk, litt om sauesanking!

God fornøyelse!

I uken episode får vi del 2 av samtalen med Jon Almaas. Ellen har fått fri - og Jon deler sine observasjoner om norsk landbruk.

God fornøyelse!

I ukens episode møter vi Jon Almaas og Ellen Heider. For noen år siden, solgte de huset i Oslo, kjøpte seg gård på Brårud, og ble bønder!

Mange har blitt bedre kjent med dem gjennom TV-serien Jon blir bonde, hvor det er plunder og heft, og hvor man får et godt innblikk i hvor krevende og givende det er å faktisk være bonde.

God fornøyelse!

Hva er det egentlig som skjer under føttene våre når jorda får mer ro, flere planter og mindre kjemi? Og hva betyr det i praksis å gå fra konvensjonell drift til et mer regenerativt jordbruk?

I denne episoden møter vi bonde Dag Molteberg som holder til i Skjeberg, Østfold. Dag tar oss med igjennom sin lange og gradvise reise fra konvensjonell gårdsdrift og kornproduksjon til en drift der jordhelse, biologisk mangfold og redusert miljøpåvirkning står i sentrum - og en regenerativ gård. Underveis har han systematisk testet metoder, målt effekter og erfart både motstand og muligheter i møtet med et annet syn på agronomi.

Vi snakker om hvorfor jorda begynte å si ifra, om erfaringer med fangvekster, grønt plantedekke og mindre jordarbeiding, og om hvordan endringer i jorda påvirker plantehelse, smak, næringsinnhold og økonomi. Vi går også inn i risikoen ved å legge om drift, betydningen av tid og tålmodighet – og hva som faktisk skjer hvis vi lar biologien gjøre mer av jobben.

God fornøyelse!

Denne episoden er støttet av Csoaps.

Som lytter av Takk for maten får du 20 % rabatt på hele sortimentet med koden takkformaten20.

Gjelder ut mars 2026.

Hva jobber kokker i praksis på et profesjonelt kjøkken – der tempoet er høyt, marginene små og kravene store? Og hva kan du og jeg faktisk lære av hvordan profesjonelle kokker jobber med råvarer, menysetting, planlegging og det å smake til retter?

I denne episoden møter vi kokk Runa Kvendseth, som deler erfaringer fra både konkurransekjøkken og arbeidshverdagen i fra noen av landets beste restaurant og kjøkken. Vi er innom norsk matkultur, husmannskost, forholdet mellom kokk og råvareprodusent, og hvorfor god planlegging ofte er det viktigste bærekraftstiltaket – både hjemme og på jobb.

Runa har bakgrunn fra noen av Norges mest profilerte kjøkken, og har konkurrert på høyt nivå i både NM, VM og Årets kokk. Hun er særlig opptatt av norske råvarer i sesong, direkte kontakt med produsenter og hvordan matsvinn faktisk oppstår – ikke i teorien, men i hverdagen.

God fornøyelse!

02:30 Arbeid i jula og store leveranser

04:30 Logistikk som eget fag

06:10 Konkurranser som læring

08:40 Hvorfor konkurranser motiverer

11:00 Presisjon og overførbar kunnskap

13:30 Kjøkkenhverdagen i praksis

15:30 Ro, stress og sikkerhet

17:40 Kjøkkenet som samspill

18:50 Bærekraft som ansvar

21:00 Kontakt med bønder og produsenter

23:30 Å spise etter sesong

26:00 Skrei som eksempel

28:30 Kunnskap og terskler for fisk

31:30 Enkle grep for mer fisk

34:30 Teknikker som forenkler

37:30 Mestring på kjøkkenet

40:00 Å bli mett av å lage mat

43:00 Smaking versus måltid

45:30 Tid, pris og tilgjengelighet

48:30 Planlegging som nøkkel

51:30 Hel råvare, flere måltider

54:30 Matsvinn i hjemmet

58:00 Økonomi og prioriteringer

01:01:30 Matbudsjett som valg

01:05:00 Matglede fremfor effektivitet

01:08:00 Kunnskap over perfeksjon

01:11:30 Fisk er ikke så vanskelig

01:15:00 Litt for lite er bedre enn for mye

01:18:00 Å lære gjennom erfaring

01:22:00 Mat som kultur og ansvar

01:26:00 Privilegier og bevisste valg

01:29:30 Avsluttende refleksjoner

Denne episoden er støttet av Csoaps.

Som lytter av Takk for maten får du 20 % rabatt på hele sortimentet med koden takkformaten20.

Gjelder ut mars 2026.

I flere tiår har kostrådene pekt i samme retning, men likevel fortsetter fedme og livsstilssykdommer å øke – både i Norge og globalt. Hva er det vi har oversett underveis?

I denne episoden går vi grundig inn i hvordan kroppen faktisk responderer på mat. Vi snakker om fett og karbohydrater, hormoner og energimetabolisme, og hvorfor det ikke er nok å se på enkelt­næringsstoffer isolert. Vi snakker om de nye kostrådene i USA, ultraprosessert mat, hvordan moderne matproduksjon påvirker helsa vår, og hvorfor mange tradisjonelle antakelser i ernæringslæren ikke har holdt mål i praksis. Underveis diskuterer vi både norske og amerikanske kostråd, og hvilke strukturelle valg som har formet maten vi spiser i dag.

Simon Dankel er professor ved Universitetet i Bergen. Han forsker på energimetabolisme, ernæring og livsstilssykdommer, leder flere forskningsprosjekter innen kosthold, og er tilknyttet Mohn senter for diabetes presisjonsmedisin. Dankel sitter også i Helsedirektoratets Nasjonalt råd for ernæring.

God fornøyelse!

Denne uken reiser vi til Napp i Lofoten for å møte Angelita fra Lofoten Seaweed – en av pionerene som har løftet tang og tare fra nisje til en ny, norsk råvare med internasjonal interesse. Vi snakker om oppveksten i Lofotens natur, reisen inn i tangverdenen, og hvordan de første tångene ble tørket i en bastu på et klestativ før et profesjonelt tørkeri så dagens lys.

Angelita deler hvordan det var å bygge en helt ny næring midt i et tradisjonelt fiskerisamfunn, om skepsisen i starten og vendepunktet da fiskerne på kaia tok henne i hånden og sa: «Det du gjør, er framtiden.» Vi går også inn i det politiske arbeidet bak lovendringen som gjorde at tang endelig ble definert som sjømat i Norge – og hvorfor det var helt avgjørende for næringens videre vekst.

Dette er en episode om havets grønnsaker, om innovasjon i kystsamfunn, og om hvordan nye råvarer kan få plass i den norske matkulturen når noen våger å gå foran.

God lytt.

Velkommen til første episoden av min nye serie FISK&SJØMAT, hvor jeg utforsker norsk fisk og sjømat - fra A til Å. Og hva bedre å snakke om i den første episoden, enn skreien?

Jonas Walsøe er leder for SKREI Research center og er et vandrende skrei-leksikon. Allerede første dagen min i Svolvær møtte jeg noen lokale som kjente til Jonas og at hans arbeid med fiske og blant annet lutefisken. Skrei har vært en bærebjelke i vårt samfunn i godt over 1.000 år - både som mat, men kanskje viktigst som eksportvare og inntektskilde. Visste du at tørrfisk har 18 ulike graderinger? Og at skreien svømmer 1500 nautiske mil for å komme for å gyte utenfor Lofoten og Vesterålen? Dette, og mye mer forteller Jonas om i ukas episode!

God fornøyelse!

01:31 Hvem er Jonas?

05:00 Fra eksport til tørrfisk

10:15 Hva skrei egentlig er

15:40 Produksjon: fra fisk til tørrfisk

21:05 Hanseatene og tørrfiskhandel

23:00 Store linjer i fiskeriet

27:35 Motorisering og nye fiskerier

30:00 Modernisering, olje og yrkesvalg

35:50 Kvote: eierskap og fordeling

43:25 Tilbake til kvotesystemet

47:55 Kvotepriser og unge fiskere

54:35 Hvem har makt i leveringen?

58:25 Sløying, hode og biprodukter

59:25 Vekt, gradering og oppgjør

01:01:20 Minstepris og prisdannelse

01:02:25 Fersk eksport eller foredling

01:04:30 Markedsføring og Sjømatrådet

01:06:50 Når lønner foredling seg?

01:09:40 Arbeidskraft, regler og lønn

01:12:00 Hvorfor finner vi det ikke i butikk?

01:14:10 Frossent, ferskt og filetlogikk

01:15:10 Kvalitetssortering og «vraking»

01:16:25 Tørrfisk som snack vs mat

01:21:45 Årshjulet for tørrfisk

01:25:40 Merking og sporbarhet

01:33:00 Tørrfiskens reiser og historier

01:33:55 Hvor får du tak i tørrfisk?

01:34:50 Oppskrifter og inspirasjon

01:35:25 Lutefisk: hva er det?

01:38:15 Konsistens, utvanning og smak

01:40:05 Oppsummering og veien videre

01:41:20 Takk for praten og avslutning

Velkommen til første episoden av min nye serie SÁPMI, hvor jeg utforsker samisk mat og matkultur. Og hva bedre å snakke om i den første episoden, enn rein?

Máret Rávdná Buljo er reindriftsutøver, formidler og vinner av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Hun står midt i den samiske matkulturen, både som tradisjonsbærer og som en stemme som løfter frem en kunnskap som i dag er under press.

Vi snakker om reinen og livet i siidaen, om krafta i maten (og spesielt kraft) og om slakting som en praksis som rommer både etikk, spiritualitet og dypt forankret respekt. Máret beskriver hvordan hele dyret brukes, hva man lærer av å være tett på prosessen, og hvorfor et samfunn mister noe grunnleggende når avstandene mellom oss og maten blir for store.

Hun forklarer hva som ligger i begrepet rødlistet samisk matkultur, hvilke tradisjoner som er mest sårbare, og hva som skjer når beiteområder bygges ned av industri, veier eller vindkraft. Vi snakker om arealkonflikter, natur, politikk og matsikkerhet – og hvorfor samisk mat kun kan eksistere så lenge områdene finnes.

Dette er også en samtale om minner, identitet og heling. Om hvordan kroppen husker, hvordan mat kan bære traumer og hvordan stolthet og tradisjon kan gjenopprettes gjennom smak, språk og kunnskap. Máret deler personlig om reisen fra skam til styrke, og om hvorfor hun fortsatt har håp for fremtiden.

God fornøyelse!

Hva får en ung mann fra Tyskland til å reise helt til Vesterålen, slå seg ned på et småbruk og bygge et liv nord for polarsirkelen?

I denne BONDEN-episoden møter vi René Cortis fra Nøisomhed gård. René har vunnet pris for sitt engasjement for økologisk landbruk, og er en tydelig og reflektert ambassadør for økologisk mat og produksjon. Han driver landbruk på en måte som utfordrer mye av det vi tar for gitt.

Vi snakker om reisen hans fra sør til nord, møtet med norsk landbruk og kontrastene han opplevde. Om hva som skjer når man forsøker å leve tett på naturen, i stedet for å presse den til å levere mer enn den egentlig kan. René beskriver hva «nøysomhet» betyr i praksis, hvorfor jord bare er fornybar når den forvaltes riktig, og hvordan småbruk kan romme en kraft som har gått litt i glemmeboka i et moderne matsystem.

Samtalen berører også jorda som fellesskapets ressurs, hva som skjer når kapital eier jorda i stedet for bonden, og hvorfor han mener landbruket aldri helt vil passe inn i en økonomi bygget på evig vekst. Det personlige glir over i det strukturelle – fra hverdagen på gården til de store spørsmålene om mat, politikk og fremtidens landbruk.

God lytt!

Annonse / samarbeid

Bruk rabattkoden TAKKFORMATEN hos Monil og få gratis bruk i hele 2026, pluss 1.500 kroner i avslag på bestillingen.

Gjelder GPS-klaver for beitedyr. Mer info på monil.com.

I Vesterålen møter jeg Dag Arvid Kristiansen, som driver Vesterålspotet. Det er en historie om potetproduksjon i nord, men enda mer om risiko, makt og et matsystem som ikke fungerer slik det burde. Dag beskriver en verdikjede der bonden tar den største risikoen, men sitter igjen med minst. Hvorfor er det slik, og hvordan har vi endt opp her?

Vi snakker om marginpress, kontrakter og hvordan dagligvarekjedene påvirker alt fra pris til maktfordeling. Vi snakker om norsk beredskap og hvor sårbare vi faktisk er når stadig mer av maten vår er avhengig av import. Vi snakker om klima og karbonbinding, og hvordan politiske beslutninger ofte overser helheten i landbruket. Og vi snakker om hvorfor Dag, som mange andre unge bønder, ser seg nødt til å bygge sin egen merkevare for å ta tilbake en del av verdiene som forsvinner i systemet.

Dette er en ærlig samtale om potet, risiko og et system med skjev maktfordeling. En episode som sier mye om hva det vil si å være bonde i Nord-Norge i dag, og hva som står på spill for framtida vår.

Hva vet vi egentlig om aldring, hvordan henger det sammen med maten vi spiser, og hva kan vi gjøre for å få flere gode leveår? Ernæringsfysiolog Inge Lindseth forklarer forskjellen på aldring og sykdom, hva som faktisk kan bremse biologisk aldring, og hvorfor råvarer spiller en større rolle enn kosttilskudd og «mirakelprodukter».

Vi snakker om mat, faste, fytokjemikalier, økologisk vs. konvensjonell produksjon, handleliste for et lengre liv – og hvorfor kvaliteten på norsk matproduksjon er helt relevant når vi snakker om helse. Og - Inge gir sine beste tips til alle ulike aldere!

God fornøyelse!

Innerst i Lauvdalen i Lofoten ligger Aalan gård, et av landets mest kjente gårdsysterier. Her har Knut og Tove brukt over 40 år på å bygge opp en drift basert på geiter, melk fra naboer, sterke verdier og en respekt for landskapet og naturen rundt dem. I episoden forteller Knut hvorfor han mener at lokalmat er framtida – ikke bare som identitet og stolthet, men som helt nødvendig beredskap. Vi snakker om hvordan det egentlig er å være bonde i en region som forbindes mer med turisme enn landbruk, og hvordan klima, avstand og logistikk former hverdagen i nord.

Samtalen beveger seg inn i temaer som beite og kulturlandskap, og hva som skjer når natur ikke lenger blir brukt av dyr. Vi snakker om hvordan samarbeidet i LoVe Food løfter produsentene i Lofoten og Vesterålen, og hva som må til for at små aktører skal klare seg i et stadig mer krevende marked. I tillegg snakker Knut om hva han har sett som er de største endringene i de 40 årene han har vært bonde, hvorfor det offentlige må ta en større rolle, lokalt - og hva hadde skjedd om ei bru hadde kollapset inn til Lofoten.

God fornøyelse!

Bjørg-Elin Kärn er prosjektleder for LoVe Food - som er en satsning på lokalmat i Lofoten og Vesterålen. Det er et nettverk for produsenter, av lokal mat i regionen, og de jobber i fellesskap for å øke markedsføring, salg og distribusjon av varer og produkter i regionen. Bjørg-Elin er en drivkraft som virkelig brenner for å skape mer regionale effekter - og det er noe vi dekker i episoden. Hvordan er det man kan komme seg fremover, sammen, istedenfor at alle drar i egne retninger?God fornøyelse!

Raymund, Camilla og dere tre gutter driver Delås gård som ligger rett utenfor Sarpsborg. Det er en allsidig, relativt liten gård, med en variert produksjon. Vi spilte inn en episode sammen i 2024, og det ble den mest avspilte i løpet av hele året.

Så jeg er tilbake hos Raymund og Camilla for å snakke om hva som har skjedd siden sist! Og, det er mye. I episoden snakker vi om hvorfor de valgte å få kuer, om boka de har skrevet, om selvberging - og vi snakker om hvordan de lager mat i løpet av høsten og konserverer til hele året, grisene de slakta og skjærte ned, og om å ta ansvar!

God fornøyelse!

Christopher Sjuve er mathistoriker og fagansvarlig for grønnsaker, poteter, frukt, bær hos Norsk Gartnerforbund. I tillegg til det er han en drivende dyktig formilder, og kan snakke om norsk frukt og grønt på inn og utpust. Vi er innom utgangspunktet for frukt og grøntproduksjon i Norge, om hvordan systemet er rigga for kjøtt, korn og melk, om grønnsakenes historie, og hvorfor vi aldri kommer til å spise sunt.God fornøyelse!

I denne episoden møter jeg Thomas Cottis, universitetslektor i landbruk og klimakunnskap ved Universitetet i Innlandet – og økologisk bonde i over 30 år.

Vi snakker om hvordan norsk jordbruk må tilpasse seg et endret klima, om kostholdsrådene og hvorfor de faktisk kan gi oss mer norsk mat på tallerkenen, og om hvordan økologisk og regenerativ drift kan være en nøkkel til et mer robust matsystem.

Thomas deler sin ærlige vurdering av dagens jordbrukspolitikk, hva som fungerer – og hva som må endres dersom vi skal produsere mer mat på egne ressurser.

God lytt!

Christer Rødseth er kjøkkensjef og kokk på Vaaghals, og har lang erfaring med formidling om og for mat og kokkefaget. Når han ikke jobber i service på Vaaghals er han å se på God Morgen Norge - alltid med et smil og et engasjerende driv.

Vi snakker om reisen hans som kokk, hvordan han endte opp på God Morgen Norge, Vaaghals, hvor han henter inspirasjon fra, matsvinn og hans forhold til norsk mat og den norske bonden.

God fornøyelse!

I denne episoden møter vi Tor Jacob Solberg – bonden som gikk fra to kyr knytt til ei bjørk til å lede Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Tor Jacob er kjent for sitt engasjement, sin optimism og evne til å utfordre systemet – enten det handler om selvforsyning, klima, eller hvordan vi kan bygge et mer rettferdig og robust norsk landbruk.

I episoden snakker vi om reisen hans, om hva som må endres i norsk landbruk, litt om bondeopprøret, forskjellen på NBS og Bondelaget, rovdyrpolitikk, klimaavtalen i jordbruket, hva slags framtid han ser for norsk matproduksjon - og mye mer!

God lytt!

Hva skjer med den norske matjorda og når landbruk om vi fortsetter å drive på samme måte fremover?

I denne episoden møter jeg Karen Lykke, forsker ved Universitetet i Oslo, til en samtale om jordhelse, norsk landbrukspolitikk og fremtidens løsninger. Vi snakker om kanaliseringspolitikken og dens konsekvenser, om mineralgjødsel og hvorfor jorda blir utarmet, om regenerativt landbruk og hvordan bønder som legger om både får bedre jord og mer arbeidsglede. Vi snakker om jerntriangelet i norsk landbruk, insentiver som mangler – og hvorfor Karen mener vi står foran et paradigmeskifte.

God lytt!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg å se gjest, tema og fokus. Du kan enkelt søke opp temaet om du f.eks bare vil høre episoder med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

Kilder og mer informasjon fra Karen:

Tilstand i Oslofjorden: https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2025/januar-2025/tilstandsrapport-for-oslofjorden/

VitalAnalyse: https://vitalanalyse.no/

Regenerativ bonde: https://www.regenerativbonde.no/

Regenerativt Norge: https://www.regenerativtnorge.no/

Regenerativ region: https://www.globe.uio.no/forskning/prosjekter/regenerativ-region/

Rapporter:

RIPARAGRO: riparagro-rapport-wp1-02.09.2025.pdf

Regenerativ Region:

delrapport-1-fra-workshop-med-regenerativ-region.pdf

regenerativ-region-delrapport-2-fra-workshop-om-kunnskapsbehov-innen-rl.pdf

Referansegårdsprosjektet: (PDF) Regenerativ dyrking i praksis - referansegårder 2021-2023 [Regenerative agriculture in practise - reference farms 2021-2023]

John Kempf podkast: Podcasts - Advancing Eco Agriculture

Tim Parton: https://www.timpartonfarming.com/

I ukens episode møter vi Sonja og Per Ådne. På noen få år har de bygd opp Jerseymeieriet til å bli landsdekkende med prisvinnende produkter av jerseymelk. Det er åpenbart noe i Jerseymelka og den Jærbuske lufta, for de har et voldsomt driv og engasjement for både sin gård, men også norsk landbruk. Vi snakker om hvordan de endte opp som bønder, om historien til Jerseykua, hvorfor jerseymelk - og forskjellen på den melka vs. den “vanlige”, hvordan de bygde opp meieriet, det å gå mot strømmen, hvorfor de har valgt å få driften dyrevernmerket - også måtte vi innom metanhemmere.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg å se gjest, tema og fokus. Du kan enkelt søke opp temaet om du f.eks bare vil høre episoder med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

På en topp rett utenfor Stavanger ligger Ullandhaug økologiske gård, og for matglade mennesker i Stavanger er gården godt kjent. De har i over 30 år drevet gården som en vanlig gård, men med et fokus på det de kaller for grønn omsorg. Det betyr at de blant annet jobber for arbeidsinkludering, som er en viktig del av gården. Skoler, familier og andre komme å gå som de vil på gården, slik at det er et viktig samlingspunkt for både nysgjerrige og dem som ønsker å kunne være litt tettere på dyr og en gård.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for lytterne mine å se gjest, tema og fokus. Du kan enkelt søke opp temaet om du f.eks bare vil høre episoder med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

Sven Martin Håland er 6. generasjons bonde på Figgjo, omtrent 30 minutter utenfor Stavanger, hvor han i 15 år har drevet med melk. Ved årskiftet la han ned melkedrifta, og la om til korn etter mange års kamp mot Statens vegvesen. Han har også vært veldig aktiv i Bondelaget, både som leder i Sandnes Bondelag, og tidligere i Jæren Bondelag. Sven Martin er kanskje mest kjent som en av 5 bønder som sto bak bondeopprøret i 2021. På kort tid skapte de en enorm bevegelse innen norsk jordbruk, og samlet bl.a. over 60.000 underskrifter som viste en enorm støtte. De la grunnlaget for det å snakke mer om å øke bønders inntekt og å øke avkastningen på kapital.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Ola Klepp er en prisvinnende kokk, som sammen med kona Elisabeth, står bak Restaurant K2 i Stavanger. På kun 5 år har de etablert seg som en av de beste restaurantene - ikke bare i Stavanger, men i Norge, og har og fått en Michelin-stjerne for maten og opplevelsen de gir gjestene sine. De har en tydelig og helhetlig filosofi om hvordan de jobber og hvordan de skal være mest mulig bærekraftig.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for lytterne mine å se gjest, tema og fokus. Du kan enkelt søke opp temaet om du f.eks bare vil høre episoder med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

På Jæren, en liten halvtime utenfor Bryne holder Siri, Jon og Ystepikene til. Opp en slak bakke ligger gården og gårdsysteriet, med god utsikt til både jorda rundt, og ikke minst til havet holder Siri og Jon til! For noen år siden bestemte de seg for å gå fra å være melkeprodusent, til å bygge et gårdsysteri. På kort tid har de etablert seg som en kjent merkevare og leverer høykvalitetsoster til både kokker, dagligvare og deg og meg.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Annechen Bahr Bugge er forfatter, matsosiolog og forsker ved SIFO og OsloMet. Hun har studert norske matvaner, og norsk matkultur i over 3 tiår, og er en av Norges fremste eksperter på det feltet. Vi snakker om den nye SIFO-rapporten: Mat, meninger og muligheter som nettopp kom, om norsk matkultur fra et historisk perspektiv, hvordan sult har påvirket oss, norske middagsvaner, og hva vi kan vente oss i fremtiden!

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

I ukens episode møter vi bøndene Marita Olsen og Ketil Erdal fra vakre Steigen, i Nordland fylke. I 2015 fikk de, og flere andre nordnorske melkebønder en invitasjon fra Tine om å være med å legge om til økologisk melkeproduksjon for å være med på en satsning. Nå, kun 10 år senere, har Tine bestemt seg for at det ikke er marked for økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge, og har gitt Marita og Ketil beskjed om at de ikke lengre får øko-tillegg, og at melken deres blandes inn med konvensjonell melk.

Er Tine i ferd med å snik-sentralisere økologisk melkeproduksjon? Og, er ikke rollen til et ekte samvirke, å støtte produksjon og foredling i alle landsdeler?

God lytt!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Svenn Arne Lie er småbruker, statsviter, journalist og forfatter. Han driver en liten gård på Tretten i Gudbrandsdalen, og står bak En nasjon av kjøtthuer,og Mellom bakkar og kjøttberg.SvennArne har i flere år utfordret dagens landbrukspolitikk og at vi som nasjon må tenke nytt. De siste 25 årene har mistet nesten halvparten av våre bønder, gjeldsgraden har mer enn doblet seg, matmakten har blitt mer og mer konsolidert - og selvforsyningsgraden ligger stadig på kun 35%.

Så - er det ikke på tide med en ny retning?

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Innspillingen er gjort digitalt.

tfm mot valget - Rødt! Geir Jørgensen er landbrukspolitisk talsperson for Rødt. I episoden snakker vi om om mat- og landbrukspolitikken til Rødt.Ute der du hører podkast 🎧 

God fornøyelse!

Jonas Andersen Sayed er førstekandidat for KRF Rogaland. I episoden snakker vi om om mat- og landbrukspolitikken til KRF.

God fornøyelse!

OBS! I episoden sies det at det ikke er samvirke-slakteri i Nordland, det stemmer ikke. Det er et i Bjerke, Nordland.

Solveig Vitanza er landbrukspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. I episoden snakker vi om om mat- og landbrukspolitikken til AP.

God fornøyelse!

Lene Westgaard-Halle er gårdseier og landbrukspolitisk talsperson for Høyre. I episoden snakker vi om om mat- og landbrukspolitikken til Høyre.

God fornøyelse!

Kari Elisabeth Kaski er næringspolitisk talsperson for SV. I episoden deler Kari Elisabeth om mat- og landbrukspolitikken til SV.

God fornøyelse!

Nils T. Bjørke er bonde, tidligere leder i Norges Bondelag og stortingsrepresentant for Senterpartiet (Sp) fra Hordaland. Nils. I episoden deler Nils om mat- og landbrukspolitikken til SP.

God fornøyelse!

Alfred Bjørlo er næringspolitisk talsperson for Venstre. I episoden deler Alfred om mat- og landbrukspolitikken til Venstre.God fornøyelse!

Johan Rud er tidligere bonde og 1. kandidat for MDG Østfold. I episoden forteller Johan om mat- og landbrukspolitikken til MDG.

God fornøyelse!

Anne Ekornholmen er politisk redaktør i Nationen, og er av de i Norge som kan norsk mat- og landbrukspolitikk best. Hun gir deg og meg en introduksjon til landbrukspolitikk og hva du og jeg burde vite hvis vi er opptatt av mat og landbruk til årets valg.

God lytt!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Jeg har tatt turen til Frankrike og Paris for å prøve å lære mer om den franske matkulturen. I ukens episode møter vi Sondre Refshem som er sous-chef på Restaurant AT, en 1-stjerners Michelin-restaurant i midten av Paris.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Siste episode før en liten sommerferie! ☀️

Malin Gimle er kokk og har bodd i Paris de siste 7 årene. Malin har jobbet på en rekke restauranter i Paris, og holder på å åpne sin egen nå.Jeg har reist til Paris for å finne ut litt mer om fransk mat, og fransk matkultur. For de fleste så er fransk mat og fransk matkultur noe av det ypperste om man tenker på ren, råvarebasert mat, det å spise i sesong, og ikke minst kokkefaget. Så - da er jeg her for å prøve å finne ut litt av hva magien er.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Marit Kolby er ernæringsbiolog og matviter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en enormt viktig stemme for kampen for det å spise råvarebasert mat, 3 ganger om dagen. Hvorfor må hun og andre kjempe for at du, jeg og vi som samfunn spise råvarebasert, og et begrenset antall måltider - som vi gjorde for et par generasjoner siden? Det burde jo være helt normalt - og er en av tingene vi snakker om i episoden.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Hanna Marie Nes er utdannet veterinær og har de siste 7 årene vært rundtom i ulike deler av Norge som dyrlege. Dyrleger spiller en enormt viktig rolle for norsk matproduksjon, og jeg synes det er viktig å løfte fram alle de som jobber for at du og jeg skal ha mat på tallerkenen.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Horgen gård er en regenerativ og økologisk gård med en variert produksjon, som ligger rett nord for Oslo. Gudbrand, som er 4. generasjon Qvale, driver gården sammen med Jenni og sine 3 barn. De har egg fra beitende høner, ammekyr, frilandsgris, grønnsaker i sesong, og en hel del arrangementer gjennom året.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Runar Døving er professor i sosialantropologi med spesialisering i matvaner, spaltist i Nationen – og jeg vil kalle han en kunnskapsrik og frittalende matforsker med skarpe observasjoner om nordmenns forhold til mat.I denne episoden snakker vi om matpakka som ødela norsk matkultur, vår kulinariske usikkerhet, hvorfor vi har sluttet å spise sild og brisling, og hvordan dagligvarekjedene påvirker hva vi legger i handlekurven.

God fornøyelse!

Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg som lytter å se gjest, tema og fokus. Du kan også søke på serienavn om du f.eks. bare vil høre episodene med BONDEN.

BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdag

KOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelser

MATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår maten

MAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:

• MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmer

• MAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsa

• MAT&VITEN – forskere og akademiske perspektiver

• MAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten

Maja Skogstad og Susann Stave har begge mastergrad i samfunnsernæring, og jobber til daglig i Barnematbyen (som Maja har startet). De jobber for å mer kunnskap rundt mat og barn, sånn at flere barn får muligheten til å vokse opp friske. De står også bak flere bøker, og er begge en tydelig og viktig stemme for bedre barnemat. Vi er blant annet innom markedsføring av usunn mat mot barn, barnegrøtdebatten, Barnematbyen, mat & idrettsarrangement, og kresne barn & ultraprosessert mat — og en hel del mer!

God fornøyelse!

Ommang Søndre er en av de eldste biodynamiske gårdene vi har i Norge, og Bente og Gertjan er for mange innen det biodynamiske og det økologiske miljøet veldig kjent. De har vunnet mange priser for sine produkter, men også gården og måten de driver Ommang. Nå er Bente og Gertjan på vei inn i pensjonisttilværelsen, og de leter etter noen som ønsker å ta over gården.

Er det deg, eller kjenner du kanskje noen som er interessert? Ta kontakt med Ommang Søndre direkte!

God fornøyelse!

Johan Rud er agronom og tidligere bonde, cleantech gründer, forsker og foredragsholder. Han er svært engasjert i kampen mot sprøytemidler, og jobber for å få et renere landbruk med gårder over hele landet.

God fornøyelse!

Anders Nordstad er bøndenes og norsk mat sin viktigste forkjemper. Han jobber i dag fulltid med kunnskapsformidling om og for norsk mat og norske bønder. Han er siviløkonom, tidligere råvaretrader og tidligere generalsekretær i Småbrukarlaget.

God fornøyelse!

Simen Øian Gjermundsen er med-gründer av appen Frifor, og initiativ-taker til ordet og merkeordningen “Renvare”.

God fornøyelse!

Mette og Martin er eiere og kokker på en av Trondheims beste restauranter - Le Bistro. Der lager de fransk-inspirert mat, på norske og hovedsaklig trønderske råvarer.

God fornøyelse!

Like nord for Namsos ligger Toddum gård, hvor Silje og Einar holder til. Der har de melkeproduksjon, og et nybygget ysteri hvor de lager norsk mozzarella, burrata og stracciatella.

God fornøyelse!

01:09 Om gården og valget om å flytte hjem

06:00 Å ta over med odel – og veien dit

10:28 Hverdagen på gården og i fjøset

13:22 Fra samdrift til egen drift

17:00 Økonomi og investeringer i robot og bygg

23:15 Oppstarten av ysteriet

26:55 Mozzarella til Tinos og pandemiens effekt

31:00 Kompetansen fra Nederland og Albert

35:05 Hva stracciatella egentlig er

39:10 Egen gårdsbutikk og utvikling av utsalg

43:45 Salgskanaler og utfordringer i distribusjon

48:50 Inn i Coop – og ønsket om Meny

52:25 Melkekvalitet, vann og norske råvarer

55:40 Konkurranse, samarbeid og fellesskap

59:05 Økonomi og fremtiden for gården

1:03:00 Dyrevelferd, ansatte og inkludering

1:06:45 Ringvirkninger av lokal matproduksjon

1:11:10 Hva forbrukeren kan gjøre

1:14:00 Trøndelag som matregion

1:18:10 Fremtiden: investeringer, døtre og drømmer

1:21:55 Avslutning, gårdsbutikk og takk for praten

Eva Narten Høberg er matkulturforsker ved NIBIO og bonde på Dønna på Helgelandskysten. I tillegg til alt det, er hun ansvarlig for den 3-årige utdanningen Bærekraftige matopplevelser på Fagskolen i Nordland. Hun brenner for norsk matkultur, norsk mat på norske ressurser og våre fantastiske drøvtyggere!

God fornøyelse!

00:00 Introduksjon og hvem er Eva

02:10 Fra Toten til Dønna – kjærlighet og geografi

04:30 Hva gjør en matkulturforsker?

08:15 Utdanningen ‘Bærekraftige matopplevelser’

12:10 Hva betyr egentlig bærekraft?

15:00 Kulturell bærekraft og kunnskap fra fortiden

18:00 Tilbake til steinalderen – hva spiste vi?

21:00 Kornets historie: bygg, urkorn og wraps

26:40 Surdeig, gluten og næringskvalitet

31:00 Konserveringsmetoder: tørking, salting og fermentering

36:30 Sild, bondegods og rakfisk

39:20 Norske råvarer og selvforsyning

44:10 Bygg – Norges glemte superkorn

48:00 Rødt kjøtt og debatten om drøvtyggere

53:00 Hvem bestemmer hva vi spiser?

56:10 Belgvekster vs. beite – hva er realistisk?

59:30 Råvarer, biotilgjengelighet og innmat

01:03:10 Hvor ble det av matkunnskapen?

01:07:00 Økt kompetanse og utdanning – hva trengs?

01:10:40 Løsninger og veien videre

01:13:00 Slå et slag for lam og småfe

01:16:00 Hvordan søke på utdanningen til Eva

01:17:30 Avslutning og takk for praten

Midt i landet, ved Grong og Namsen, holder Jenny og Sven Åge til. Der dyrker de korn, baker og selger varer fra håndtverksbakeri bakt på eget mel, brygger øl, leier ut selskapslokaler, driv skogsdrift, jakter og selger fiskekort til laksefiske. Et manglesysleri - med andre ord, som svært mange norske bønder er. De må da være en av Norges (og kanskje Nordens) nordligste kornbønder - og dyrker korn i grensen på det som er mulig.

God fornøyelse!

02:00 Velkommen til Jørem – hvor er vi?

04:20 Fra Telemark til Trøndelag – Jennys vei til gården

07:00 Overgang fra melk til korn – og hvorfor

11:30 En liten gård med mange bein å stå på

15:30 Hvordan det hele startet med urkorn og baking

20:20 Om gullimund og inspirasjonen fra gamle kornsorter

23:30 Økologisk drift og tilpasning til nordlige forhold

26:10 Utfordringer med klima og innhøsting

29:50 Faldtall, protein og kvalitetskrav i korn

35:40 Fra åker til brød – hele prosessen forklart

41:00 Om mølla og forskjellen på steinkvern og valsemølle

45:40 Melkvalitet, siktet vs. sammalt og gamle sorter

49:00 Griser, sirkulærøkonomi og matkretsløp

52:00 Villaks, namsen og utfordringer med lakselus

57:00 Forvaltning, rømt oppdrett og lukkede merder

01:02:00 Sesong, stengte elver og fremtidsutsikter

01:06:20 Skogbruk som ressurs og forvaltning

01:10:10 Elgjakt, rypejakt og bruk av utmark

01:13:00 Å leve av lokalmat og opplevelser

01:16:10 Nettverk, samarbeid og samhold i Trøndelag

01:19:00 Å være lokalmatprodusent og fremtidsrefleksjoner

I ukens episode møter vi Kathrine Lekang og Britt Marlene Kåsin fra Matprat, eller Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt. Matprat er en av fire norske opplysningskontor som jobber for å formidle kunnskap om ulike deler av norsk matproduksjon. Av de fire, er Matprat den desidert største - med mange millioner besøk på nettsiden sin hver eneste måned.

God fornøyelse!

Eivind Haalien er vokst opp på en fjellgard i Valdres, kokk, og har jobbet med norsk lokalmat og mangfold i over 25 år. Han har jobbet mange år på landbrukssiden, vært med å starte en av Norges største matfestivaler - Matstreif i Oslo, og er brennende opptatt av norsk lokalmat. I dag er han kategorisjef for lokalmat i Meny, og jobber for å øke utvalget og kunnskap om lokalmat.

God fornøyelse!

Ukens episode er spilt inn i samarbeid med Thon hotels.

Aleksander Vartdal er en av Norges beste kokker, konkurransekokk, og matfaglig leder i Thon Hotels. Han trener nå for å kvalifisere seg til neste Bocuse d’Or. God fornøyelse!

Dordi Lerum er odelsjente, lærerstudent, fylkestingpolitiker - men kanskje mest kjent som norsketerianer!

God fornøyelse!

Ny episode ute i dag! 🥳 Vanessa Krogh står bak Villbrygg, selskapet som produserer gode & smaksrike alkoholfrie alternativer til mat og hygge. Om du vil lære mer om ville smaker, gode alkoholfrie alternativer, historien til Vanessa og Villbrygg - og mye mer - så sjekk ut ukens episode!Ute der du hører podkast 🎧 Goood lytt!

I ukens episode dykker André Løvaas, kjent som baker i Åpent Bakeri og dommer i Bakemesterskapet, ned i brød, mel, korn, og livet som baker. Det er bare å finne fram bakebollen, mel, vann og salt, og begynne å elte mens du hører på!

God fornøyelse!

Dagligvarekjedene kontrollerer hva vi spiser – men hvordan bruker de egentlig makten sin? Bent Sofus Tranøy er professor i statsvitenskap og en av Norges fremste eksperter på dagligvarebransjen. Han var med i Matkjedeutvalget og har studert maktforholdene i matindustrien i flere tiår. Vi snakker om hvordan kjedene styrer prisene, om vi egentlig har forbrukermakt, og hvorfor Matkjedeutvalget fortsatt er relevant i dag.

God fornøyelse!

00:00 Introduksjon
04:54 Hva er statsvitenskap?
07:16 Markedets makt
08:47 Matkjedeutvalget og dagligvarekjedene
11:09 Hvorfor dagligvarekjedene har så mye makt
14:24 Infrastruktur og butikkontroll
17:21 Forbrukermakt – finnes den egentlig?
19:51 Hva får oss til å endre vaner i butikken?
22:34 Dynamisk prising og kryssubsidiering
27:09 Hvor blir pengene av i dagligvarebransjen?
32:57 Priser innen dagligvare
36:35 Marginsnakk – lave marginer eller høye volumer?
39:09 Hvorfor snakker vi så mye om dagligvarebransjen?
45:26 EMV – verdiskaping eller maktkonsolidering?
50:23 Forskjellige typer makt i dagligvarebransjen
57:06 Hva skjer med merkevarer som forsvinner?
01:02:08 Fremtiden for dagligvaremarkedet

I ukens episode møter vi forfatter Andreas Liebe Delset. Han har skrevet bøkene Kjøkkenveien, Den Vanskelige Maten og Leve Havet. I tillegg til mye kunnskap om mat er Andreas enormt engasjert - som alltids hjelper! God fornøyelse!

0:00 Introduksjon
3:10 Spesialbutikker og matkultur i Oslo
4:32 Matinteresse fra barndommen i Bodø
6:01 TV-minner og matrevolusjonen i Norge
7:18 Restaurantkulturens vekst
9:17 Tradisjonsmat i Nord-Norge
10:34 Dobbeltheten: Matglede og vansker
11:16 Andreas' forfatterskap og kokkeleringsreise
12:15 Norsk fisk – mer enn en eksportvare
13:22 Oppskrift og historien bak glodstekt sild
15:17 Oppdagelser i matens historie
17:03 Veien til forfatter og kokebok
19:15 Erfaringer fra restaurantkjøkkenet
22:02 Den vanskelige maten: En mørk bakside
26:22 Ultraprosessert mat og paradigmeskifte
30:28 Forbrukermakt og individuelle valg
33:35 Matens paradokser: Dårlig og bra samtidig
37:18 Matglede og kulturens rolle
40:06 Praktiske løsninger: Desentralisering
45:08 Fellesskap og felles matlaging
50:45 Historien om dampkjøkkenet
57:30 Veien mot en bedre matpolitikk

01:02:55 Desentralisering og behovet for mangfold i matsystemet
1:07:15 Politikk: Muligheter for endring
1:15:51 Hvordan ser fremtidens matsystem ut?

Andreas Enger Fjellheim er en ung og fremadstormende kokk. Når han ikke vinner VM for unge kokker, er han kjøkkensjef på en av Oslo’s mest anerkjente restauranter - Arakataka. Der gjør han gjør alt for å jobbe direkte med bønder, og ha så mye norske råvarer som mulig.God fornøyelse!

00:00 Annonser
01:30 Introduksjon av Andreas
02:15 Bruken av lokale råvarer på Arakataka
04:49 En dag i livet som kjøkkensjef
06:02 Kokkelandslaget og konkurranser
07:25 Andreas' bakgrunn
10:36 Hvordan interessen for mat oppsto
13:00 Lærlingtiden og lærdom fra bransjen
16:03 Veien til kjøkkensjefrollen
18:31 Utfordringer og samarbeid i restaurantdriften
24:26 Å skape en meny basert på sesong og råvarer
33:35 Jobben med lokale produsenter og hele dyr
42:24 Økonomien i å bruke hele dyret
45:03 Generasjon Z og deres forhold til mat
50:39 Kokkeyrket – myter og muligheter
55:11 Konkurranser som drivkraft og inspirasjon
59:28 Hva skjer i en kokkekonkurranse?
1:05:13 Norsk matkultur og framtidsutsikter
1:13:02 Favorittråvarer og kreativitet med grønnsaker
1:14:58 Ulikheten mellom grønnsaker – fordeler og utfordringer
1:15:18 Tilpasning av menyen til vinterens råvarer

I ukens episode møter vi fungerende daglig leder i Økologisk Norge, Kari Marte Sjøvik.

Vi snakker om hva organisasjonen Økologisk Norge er og hva de gjør, om status for økologisk i Norge, vi er innom hvorfor det er viktig med øko-produksjon, vi snakker om hvorfor det blir sett på som en “litt penere ting” å handle øko, hvorfor Kari Marte mener ting er på vei å snu, og det går oppover, om hvordan det hadde sett ut om all landbruk var økologisk, om hva dagligvarekjedene eeeegentlig synes om øko. Og mye mer!

God fornøyelse!

00:00 Introduksjon
03:15 Velkommen og om økologisk mat i Norge
05:24 Kari Marte Sjøvik - bakgrunn og vei til økologisk landbruk
08:14 Lokalmat vs. økologisk – ulike retninger og utfordringer
14:38 Hva er Økologisk Norge, og hvordan jobber de?
21:23 Regelverk og prinsipper for økologisk landbruk
28:28 Forholdet mellom økologiske og konvensjonelle bønder
33:34 Utfordringer og muligheter i norsk økologisk produksjon
42:14 Myter om økologisk mat og innsatsfaktorer
50:06 Offentlige innkjøp og politiske målsetninger
56:34 Dagligvarekjedenes innsats for økologisk mat
1:05:01 Skjult etterspørsel og forbrukervaner
1:12:47 Økologisk mat i Norge – status og veien videre

Denne episoden er spilt inn i samarbeid med Nortura.

Er det sånn at alt kjøtt er dårlig for miljøet? Og hvorfor har rødt kjøtt blitt den store synderen? Cecilie Hultmann er leder for bærekraft i Nortura, og har tidligere vært i FN-systemet. Jeg har lenge hatt lyst til å snakke med Cecilie og Nortura om akkurat dette fordi jeg føler det er en jungel der ute, og alle sier ulike ting. Og endelig fikk vi muligheten! Vi er innom matreisen til Cecilie og hvordan hun endte opp i Nortura, hvorfor vi burde produsere mat i Norge - og hvorfor vi har et fantastisk utgangspunktet for å produsere verdens reneste og beste råvarer, om at bærekraft er mer enn bare klima, det at vi må tenke mer helhetlig, klimakalkulatoren, hvorfor bønder må legge om til en mer klimavennlig produksjon, og hvorfor rødt kjøtt har blitt synderen.God fornøyelse!

00:17 Introduksjon: Kjøtt, bærekraft og myter

02:20 Cecilie Hultmann: Veien fra FN til Nortura

04:22 Hva gjør norsk landbruk unikt?

08:55 Fordelene med samvirkemodellen

12:37 Norsk landbruk og matsikkerhet

17:16 Gras som ressurs i Norge

22:09 Hva er bærekraft for Nortura?

30:11 Helhetsperspektivet på norsk matproduksjon

36:39 Norsk kjøtt og biotilgjengelighet

43:47 Utfordringer med grøntproduksjon i Norge

53:01 Fordeler og svakheter med ulike husdyrslag

01:00:17 Lavere utslipp i norsk husdyrproduksjon

01:06:11 Norsk vannforbruk vs. internasjonalt

01:12:33 Fakta om norsk kjøttforbruk og kostholdsråd

01:24:00 Ultraprosessering og ernæring

01:27:13 Hvorfor må norsk landbruk gjennom endringer?

01:29:45 Klimakalkulatoren: Fremtidens verktøy

De siste 20 årene har det vært 8 nordmenn som har ledet en av de tre store dagligvarekjedene - og Geir Inge Stokke er en av de. Selv om Geir Inge ikke lengre er i Coop, kjenner han bransjen ut og inn - og jeg har lenge vært nysgjerrig på å snakke med noen fra “den siden” av matsystemet. Vi snakker om karrieren til Geir Inge, oppkjøpet av ICA, de største endringene i dagligvaremarkedet de siste årene, EMV, priser, hvordan dagligvarekjedene kan bidra til en sunnere folkehelse, sentralisering, lokalbutikker, supermarked og utvalg, og mye mye mer.

God fornøyelse!

00:00 Introduksjon
03:20 Om Geir Inge
06:17 Ansvar for Coop og strukturelle endringer i dagligvare
10:36 Fra ferskvaredisken til konsernsjef: Geir Inges reise
16:08 Oppkjøpet av ICA: Prosess, utfordringer og løsninger
23:12 Innkjøpspriser og volumforhandlinger: Hvordan prisene settes
27:58 Egne merkevarer (EMV): Utvikling, balanse og forbrukerens valg
33:22 Effektivisering og teknologi: Helautomatiserte lager og verdikjeden
37:01 Lokalmat og sentralisering: Muligheter og utfordringer
44:39 Hvordan pris og image påvirker valgene våre
50:59 Supermarked kontra lavpris: Hva vi kan lære av utvalget
1:06:07 Vertikal integrasjon: Kjedenes rolle og påvirkning på verdikjeden
1:12:07 Forbrukermakt og kjedens analyser: Hvem bestemmer?
1:15:22 Folkehelse og ultraprosessert mat: Dagligvarekjedens ansvar
1:19:02 Hvorfor spiser vi mindre fisk?
1:25:18 Avsluttende refleksjoner: Hva fremtiden bringer for dagligvarebransjen

Er du en av de som er nysgjerrig på hvordan pris settes på frukt og grønnsaker i Norge? Det er iallefall jeg! Selv om det er mange aktører inne i bildet, så er Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) en viktig del av det å sette pris på norske frukt, poteter og grønnsaker.

GPS spiller en stor rolle innen norsk mat, og ettersom målet deres er å holde en høyest mulig lav profil, er det ikke så ofte de snakkes om, eller deltar i diskusjoner i de tradisjonelle mediene. De jobber for å sikre markedsbalanse mellom produksjon og salg av norsk grønt. Og det gjør de ved å samle inn informasjon fra alle mulige kilder, og sammen med de norske grøntprodusentene setter de prisene som dagligvarekjedene betaler for råvarene deres. Ved å stå samlet kan de få en riktig pris, som gjør at de kan fortsette å øke andelen norsk grønt i markedet fremover. Og det trenger vi - i en tid hvor vi skal både spise mer frukt og grønt, og i tillegg ha mer norskprodusert.

God fornøyelse!

00:00 Introduksjon til GPS og ukens episode
00:19 Hva er GPS, og hvordan hjelper de norske produsenter?
01:17 Viktigheten av norskprodusert frukt og grønt
02:06 Hvor holder GPS til, og hva er markedsmøtene?
02:42 Historien bak GPS og prissetting av grønt
05:03 Utfordringer før GPS og hvordan samarbeidet hjelper produsentene
06:54 Frivillig samarbeid og forskjellen fra markedsregulatorer
08:22 Hvordan GPS strukturerer og organiserer produsenter
11:12 Eksempel: Planlegging av potetproduksjon
14:15 Markedsmøter og anbefaling av priser
16:19 Import, selvforsyning og norsk preferanse
19:00 Produksjonsplanlegging og balansering av markedet
23:03 Matsvinn og utfordringer i verdikjeden
27:58 Selvforsyningsgrad for frukt og grønt
33:01 Hvordan GPS jobber for å bevare produsentmiljøer
39:20 Trening og videreutvikling for GPS-ansatte
44:17 Konsentrasjon av produksjon og maktbalanse
50:18 Muligheter fremover: Rekruttering, forskning og innovasjon
54:24 Oppsummering: Vekst gjennom samhold

Hvordan kan vi skape matglede, dele kunnskap og gi mestringsfølelse til barn og unge? Og hvordan kan man engasjere og inkludere barn og unge i matlaging i hverdagen?

Geitmyra gjør alt dette - og alt rundt mat. Matglede, kunnskap og mestring blant barn og unge er utrulig viktig for norsk mat - både nå men ikke minst i fremtiden. Og jobben Geitmyra og Kine og resten av gjengen der gjør, er i så måte veldig viktig. De tilbyr en rekke ulike aktiviteter for barn og ungdom i 4 ulike sentrer - alt rundt mat, for å lære barn og unge om mat, skape matglede, og ikke minst gi mestring.

God fornøyelse!

00:00 Introduksjon til Geitmyra Matkultursenter
01:26 Hva er Geitmyra, og hvordan jobber de?
04:20 De fire Geitmyra-sentrene og deres unike fokus
05:54 Matglede og mestring for barn og unge
09:12 Utfordringer med matfag i skolen
12:19 Praktisk matlaging: Fra åker til bord
19:04 Hvordan engasjere barna i matlaging
29:15 Langsiktig arbeid for generasjonsendring
38:56 Juniorkokk og juniorgartner-programmene
47:12 Hvordan ungdom får jobb og mestringsfølelse
55:28 Tips til å inkludere barn på kjøkkenet
01:05:46 Geitmyras planer for fremtiden

I denne episoden besøker jeg Bodil Fjellestad Eikrem, kjøkkensjef på Gloppen Hotell i Sandane. Hun deler sin reise fra å være en fersk kokk med en brennende lidenskap for norsk mat til å gjøre Gloppen Hotell til en destinasjon for lokalmatentusiaster. Vi diskuterer kvaliteten på norsk mat, hvordan menyene bygges opp rundt sesongens beste råvarer, hvordan produksjonskjøkkenet deres fungerer, hvorfor rekruttering av kokker er viktig, norsk matkultur, og hvordan hotellet har blitt et samlingspunkt i bygda.

God fornøyelse!

00:00 Introduksjon
01:01 Møtet med Bodil og Gloppen Hotell
02:32 Frokost på Gloppen – mindre, men bedre
03:33 Oppvekst i Gloppen og veien til kokkefaget
06:51 Læreår og inspirasjon fra Oslo og Bergen
11:12 Tilbake til Gloppen – visjonen for hotellet
15:33 Bygging av produksjonskjøkkenet
19:42 Utfordringer med lokal matproduksjon
22:54 Sesongbaserte menyer og lokale råvarer
25:24 Færre, men bedre retter – frokostfilosofi
30:01 Rekruttering og lærlinger på kjøkkenet
33:28 Lokal stolthet og samarbeid med bønder
37:19 Bærekraft og bruk av hele dyret
44:58 Matlogistikk og utfordringer i matsystemet
56:31 Norsk landbruk og viktigheten av lokal støtte
01:02:09 Forbrukermakt og rekoringer
01:09:02 Menyutvikling og bærekraft
01:16:21 Lokal slakting og logistikkløsninger
01:18:57 Norsk matkultur og identitet

Denne episoden er spilt inn i samarbeid med Nortura.

Hvordan påvirker samvirkene din mat hver dag? Nortura, Tine og Felleskjøpet er alle samvirker som spiller en essensiel del i din og min mat. De er alle eid av våre bønder, og produserer noen av de mest kjente merkevarene vi har i Norge.

Så - i ukens episoden av møter vi storfe- og melkebonde Anders Felde fra Byrkjelo - som er Nortura-bonde. Vi utforsker viktigheten av samvirket i norsk landbruk og dykker ned i hvordan Nortura fungerer som markedsregulator. Anders deler sin erfaring fra gården og diskuterer samvirkets historie, samt hvordan reguleringer som mottaksplikt og leveringsplikt påvirker bøndene. Vi tar også opp utfordringene og mulighetene som Nortura står overfor i dagens marked, samt hva som har skjedd med kyllingproduksjonen, hvor markedsregulator-rollen ble fjernet for noen år siden.

God fornøyelse!

00:00 Introduksjon
03:07 Jordbruk og teknologi på Vestlandet
04:43 Gården og familien Felde
07:04 Samdrift: Fordeler og utfordringer
09:39 Samarbeidets rolle i norsk landbruk
10:14 Tillitsverv og fellesskap
13:26 Samvirkets betydning for norsk matproduksjon
16:10 Markedsregulering og mottaksplikt
18:27 Samvirket som motmakt i verdikjeden
23:48 Hva er markedsregulering?
27:12 Eggproduksjon og regulering
30:25 Jojo-priser uten regulering
39:59 Kyllingproduksjonen uten markedsregulering
46:19 Sentralisering og modernisering i Nortura
50:16 Slakteristruktur og samfunnsrolle
56:12 Fremtidens utfordringer for samvirket
01:01:32 Muligheter for samvirke og Nortura
01:07:49 Forbrukerens rolle og viktigheten av samvirke