Strid – de norske borgerkrigene

En kløktig konge bruker døtrene sine som spillebrikker i den skandinaviske maktkampen.

Podkasten Strid er laget av Nasjonalbiblioteket. Keyart er laget av Kristian Krohg-Sørensen/byHands, og musikken er laget av Ævestaden. Du finner mer informasjon, illustrasjoner og annet innhold på nb.no.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ole-Albert forteller litt om det nye konseptet, og inviterer til lanseringsfest på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er 21. april 1240, og Håkon møter Skule i Oslo, til et slag som kommer til å avgjøre de norske borgerkrigene.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helvete er løs og Skule gjør seg klar til slag i dypsnøen ved Gardermoen. Håkon seiler fra Nidaros til Oslo i en vanvittig fart.

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skule tar en skjebnesvanger avgjørelse og dronning Margrete må velge side i den forestående krigen mellom faren og ektemannen.

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Uenighetene mellom Håkon og Skule tilspisser seg og får ringvirkninger på Island, i England og ved den tyske keiserens hoff.

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er fred, men bare så vidt. Håkon ydmyker svigerfaren sin, og en ukjent sønn som gjør seg tilkjenne gir Skule noe å tenke på. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En veldig gammel og slu rev går ut av tiden. Håkon driver amfibisk krigføring mot Ribbungene i elvene på Østlandet. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skittentøyet luftes på et stort møte mellom rikets klokeste og mektigste. Håkon må fylle ut CV-en og går til angrep på Vermland. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mammaen til Håkon må ta en for laget. Akkurat i det det ser ut som at baglerne er beseiret reises opprørsfanen igjen på Østlandet. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ny generasjon får makten. En lav, uerfaren konge og en høy, rutinert jarl kniver om hvem som skal være rikets ansikt utad. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Partene begynner å bli lei av å krige, og kaller inn til fredsforhandlinger. En konge med useriøst navn får tilbud om prinsessen og halve kongeriket, hvis han er villig til å betale prisen. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Birkebeinerne får seg en overraskelse, og en liten kongssønn fraktes over fjellet på ski i historiens første Birkebeinerrenn. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En mystisk mann flykter fra fengsel ved hjelp av sjarme og sengetøy. Han vil bli baglerkonge - men ikke alle tror han er kongssønn. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enkedronningen og den nye birkebeinerkongen tåler ikke trynet på hverandre. Når alt går galt på familiens julefest, får dronningen skylda. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Musikk: Ævestaden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kong Sverre satt sitt preg på den norske borgerkrigstiden gjennom et langt liv, men hvordan påvirket Sverre norsk historie, og hva har ettertidens historikere ment om ham?

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sverre tar kampen til Viken og beleirer baglernes festning i Tønsberg. Det krever all hans kløkt og får uante konsekvenser.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Birkebeinerne og baglerne tilbringer sommeren i Bergen – samtidig. Gateslagsmål, attentatforsøk og beleiring følger.   

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sverres fiender samler seg rundt biskop Nikolas og tar seg et navn. Sverre og Nikolas møtes og slenger dritt til hverandre.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens Sverre kranglet med paven, var kirken i middelalderen i endring. Hvordan ble den katolske kirken til det vi kjenner i dag?

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En truende gjeng med flotte skjegg kommer over havet. Paven får høre om hva Sverre holder på med og blir rasende.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

To fiender av Sverre velges til biskop. Kirken seiler opp som Sverres desidert verste og farligste fiende.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sverre feirer seieren med et taktisk bryllup. Bergenserne setter fra seg ølkruset og plukker opp vinglasset.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sverre går i krigen med verdens største vikingskip og møter Magnus i et slag som bare én av dem kommer levende fra. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter flere harde kamper kommer Sverre til Magnus med et forslag. En mann ved navn Eirik dukker opp og påstår å være Sverres bror.

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sverre snubler i et avgjørende øyeblikk, men får uventet hjelp av både en mystisk tåke og av Erling Skakkes overdrevne selvtillit. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Birkebeinerne leker katt og mus med Erling og Magnus. Sverre begynner for alvor å konstruere fortellingen om seg selv.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ganske dårlig færøysk prest finner ut at han har en annen far enn han trodde. Det blir begynnelsen på et politisk jordskjelv.

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske kongsemner og opprørere dro sørover gang på gang for hjelp. Hvorfor ville den danske kongen støtte dem?

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kristin får nok av Erling og gir ham finger’n. En gjeng som kaller seg “birkebeinere” ødelegger for Erling og Magnus. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30. september serverer Aslak og Ole-Albert en ny sesong av Strid– de norske borgerkrigene. Etter dyrekjøpte avtaler med kirken og danekongen ser Magnus Erlingssons makt ut til å være sikret – helt til en som kaller seg Sverre dukker opp med sine birkebeiner-krigere. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sesongfinale. Erling bruker alle triks i boka for å få has på Håkon Herdebrei. Erling og Magnus gjør en avtale med kirken som skal få store konsekvenser.   

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kristin får en kjip oppgave, men klarer å snu den til sin fordel. Erling Skakke lager teater i Bergen og får sønnen kronet til konge.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En gutt med veldig brede skuldre skaper kaos langs Mørekysten. Erling og Gregorius krangler om hvem som er best på krigføring. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aslak og Ole-Albert forsøker å svare på et stort spørsmål: Hvordan så verden ut på 1100-tallet? Vi skal blant annet innom Kina, Øst-Afrika, Midtøsten, Sør-Europa – og Skandinavia, selvfølgelig. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Sesongens siste bonusepisode!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gregorius med gullhjelmen blir reddet av Kristin kongsdatter. Øystein forstår litt for seint hvorfor en konge aldri bør holde for hardt på pengepungen. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En #metoo-sak blir spikeren i kista for freden mellom de tre brødrene. To av dem rotter seg sammen mot den tredje, men blir satt på plass av en fyr med gullhjelm.   

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hei, jeg heter Øystein og er broren deres!» Inge, Sigurd og Øystein kjemper for å bevare freden, men blir testosteronnivået hos tenåringskongene for høyt? 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sigurd Jorsalfare ble kjendis i Europa på grunn av turen til Jerusalem. Men han var ikke den eneste nordmannen som dro på sydentur. Hvorfor var det så mange som dro, og hva ville de oppnå? Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Nok et spørsmål som krever en egen bonusepisode! Noen fredager kommer akkurat det.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sigurd Slembe henter Magnus ut av klosteret, men bestemmer seg så for å ta seg en ferie. To veslevoksne barnekonger går til krig mot onkel Sigurd og fetter Magnus.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et kinky dødsfall kaster om på kortene, og dronning Ingerid må handle raskt. Nykommeren Sigurds kamp om tronen begynner dårlig. 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Æ bestanden har komponert musikken til podkasten.

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Partyprinsen Magnus slutter å være partyprins, og får et annet tilnavn. Harald må finne en vei rundt Bergens katapulter.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan vi vite noe som helst om hva som skjedde på 1100- og 1200-tallet i Norge? Og kan vi egentlig stole på Snorre Sturlason? 

Visse spørsmål er så store at det krever en egen bonusepisode. Noen fredager kommer akkurat det!

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Magnus inngår en allianse for å ta knekken på onkel Harald, men driter seg ut. Hærene barker sammen i Bohuslen.   

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten.

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Partyprinsen Magnus forsøker å vippe onkel Harald av pinnen med et veddemål. Og er Sigurd Jorsalfare en stor konge, eller splitter pine gal – eller begge deler? 

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En mann med sexy legger sprer genene sine litt for godt. En partylek ute av kontroll på Opplandene står i fare for å velte den skjøre freden.  

Programledere: Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby. Episoden er laget i samarbeid med Anti. Ævestaden har komponert musikken til podkasten

Ny episode hver tirsdag!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem skal være konge i Norge? Det er det alt handler om i middelalderpodkasten «Strid – de norske borgerkrigene», der brødre sloss mot brødre, og onkler mot nevøer. Programlederne Aslak Sira Myhre og Ole Albert Rønning Nordby tar deg med gjennom et århundre fylt med krig og politiske intriger. Kommer 25. mars.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Livepodkast fra 18. april 2024. Er Domhild og Eirik gift eller ikke? Og hvor mye er en pilegrimsreise egentlig verdt? Aslak og Ole-Albert diskuterer to nye saker fra middelalderen. Anne-Lise Lommerud leser historiene, og Elisabeth Gaver lydlegger med sin middelalder-fidle.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aslak og Ole-Albert serverer to helt nye historier på Nasjonalbiblioteket på Solli plass 18. april klokken 19.00. Hent ut billett her!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aslak og Ole-Albert snakker om middelalderkongene Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte, om landsloven av 1274 og om Norges plass i Europa i middelalderen.

Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bonden Havr blir overfalt av en gruppe bevæpnede munker en sommerdag i 1310. Aslak og Ole-Albert snakker om kirke og laksefiske.  

Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Naboene Aslak og Grjotgard krangler over hvor grensa egentlig går. Nåtidens Aslak og Ole-Albert snakker om jordbrukssamfunnet i middelalderen.

Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eirik redder datteren Gro fra fangenskap, lagmann Nikolas får trøbbel med bøndene i Jemtland. Aslak og Ole-Albert diskuterer barnemord som historisk forbrytelse og litterært motiv, og kongens (manglende) kontroll i Norges grenseland.  

Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tjenestegutten Olav fører husfrua i døden mens han gjør noe nyttig. Aslak og Ole-Albert snakker om Bergen og diskuterer konseptet edsavleggelse.  

Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Groa har levd i et ulovlig kjærlighetsforhold med Simon, men vil nå få tilgivelse for sine synder. Aslak og Ole-Albert diskuterer kjærlighet og ekteskap i middelalderen.  

Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aslak og Ole-Albert diskuterer middelalderen – perioden, kildene og mytene.  

Episoden er laget i samarbeid med Monster podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samanliknar ein kvinner si rettslege stilling etter Landslova med den ein finn i mange andre lovverk i Europa, så hadde dei ein sterkare stilling i det norske samfunnet. Problemet er at lovene, som for så vidt sagalitteraturen, gjev oss avgrensa innsyn i korleis kvinner faktisk opererte som rettslege aktørar. Det bevarte diplommaterialet gjev oss derimot eit større innblikk i faktisk praksis, sjølv om bevaringssituasjonen gjer dette òg til ei problematisk kjelde. Men kva kvinner møter vi i diplommaterialet og andre kjelder i tida rundt Landslova, korleis agerer dei som rettslege aktørar, og står dei fram som meir handlande enn det ein kan lesa ut av Landslova?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Norge, Norge, hytter og hus og ingen borge», skreiv Bjørnstjerne Bjørnsson i eit dikt. Heilt korrekt er ikkje dette, for det fanst kongelege borganlegg i norske byar, og nokre aristokratar bygde seg mindre steinborger på slutten av 1200-talet. Men dette var likevel ingenting i forhold til det ein fann elles i Europa, og sjølv i våre naboland Sverige og Danmark, der aristokratar sine steinborger gjorde teneste som både forsvarsverk og administrative sentrum på deira jordegods. Denne mangelen på visuelt uttrykk for aristokratiet si makt har gjerne leia til at ein overser aristokratiet si rolle i norsk mellomalderhistorie. Men kven utgjorde det norske aristokratiet, kva rettsleg og politisk rolle spela dei i dei ulike delane av mellomalderen, og i kva grad minna dei om deira standfellar i resten av Europa?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter Landslova av 1274 var kongen Guds ombodsmann og styrte den verdslege delen av riket, medan biskopen, som òg var Guds ombodsmann, og styrte den åndelege delen av riket. Difor regulerte Landslova bare verdslege spørsmål, medan dei åndelege – som til dømes ekteskap – vart regulert av kyrkja sin rett – den kanoniske retten. I settargjerda, ein avtale mellom kongs- og kyrkjemakt i 1277, vart lovgjevings- og domsmakt fordelt mellom desse to delane av det vi kan kalla ei statsmakt. Men i Settargjerda finn ein ofte ganske generelle formuleringar, og praksis var langt meir mangfaldig enn det ein kan lesa ut av denne avtalen. Så, ut i frå det bevarte diplommaterialet frå mellomalderen, korleis vart dette skiljet mellom verdsleg og åndeleg jurisdiksjon faktisk handheva? Kva slags domstolar tok folk sakene sine til, korleis vart det laga domstolsordningar som byrde bru over skiljet mellom det verdslege og åndelege, og i kva grad kan vi slutta oss til at skiljet mellom verdsleg og åndeleg jurisdiksjon faktisk var viktig i folk sin kvardag?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Landslova stilte kongsmakta ovanfor to problem, som heng saman. For det fyrste var det eit heller lite kongelege styringsapparatet som skulle sikra at Landslova vart ei verksam lov, og ikkje eit reint skrivebordsarbeid. For det andre var Landslova verksam i heile Fastlands-Norge, i tillegg til vesterhavsøyane Færøyane, Shetland og Orknøyane, og dei geografiske distansane gjorde det vanskeleg for ein liten sentraladministrasjon å kontrollera korleis Landslova vart faktisk nytta rundt om i riket. Difor sette Landslova og rettarbota frå 1280 opp ei styringsstruktur som gjorde at konges menn både måtte samarbeida lokalt, og faktisk vart kontrollert av lokalsamfunnet. Korleis var desse kontrollordningane designa, og korleis fungerte dei gjennom mellomalderen?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Landslova av 1274 bygde vidare på, og utvida ein tradisjon for rettsleg regulering av jordbruk og handel. Utmarksressursar har alltid vore viktig for norsk økonomi, og difor underlagt rettsleg regulering som Landslova i stor grad vidareførte. Oppløysinga av trælehaldet gjorde at det kom til nye ordningar for jordleige, og ein klasse av det som seinare heiter leiglendingar vaks frampå 1100-talet. Oppløysinga av ættesamfunnet gjorde at odelsretten gjennomgjekk endringar før den fekk si form med Landslova. Og byveksten på 1100- og 1200-talet førte til eit større behov for pris- og næringsregulering i Bylova av 1276. Så korleis vart jordbruk og handelsverksemd regulert av Magnus Lagabøter i hans store lovarbeid på slutten av 1200-talet?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I det som gjerne vert kalla prologen til Landslova av 1274 står Magnus Lagabøter fram som ein konge som bare bøtte på gamal rett. I det ein gjerne kallar epilogen til Landslova står derimot kongen fram meir som ein lovgjevar. Begge deler er for så vidt rett, sidan Landslova både byggjer på gamal rett og innfører heilt nye lovreglar. Så då må ein spørja: I kva grad vidareførte Landslova gamal rett, kvifor vart gamal rett vidareført, og kva gamal rett valte ein å vidareføra når det var fleire alternativ? Og i kva grad vart det laga ny rett med Landslova, kva omsyn fremma ein gjennom dei nye reglane, og kan vi slutta frå arbeidet med Landslova til kva politikk Magnus Lagabøter ønskte å føra?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vågan i Lofoten låg rett vest for der Kabelvåg ligg i dag, og var den nordlegaste av dei stadene vi reknar for byar i Norge i mellomalderen. Samstundes er det den byen ein veit minst om. Vågan vart eit viktig fiskevær og også eit handelssentrum for området. Eksport av fisk herifrå til kontinentet over Bergen går i alle høve tilbake til 1100-talet. Aktiviteten var store vår- og sommartid, medan vintertid mista Vågan mykje av bypreget sitt. Dette skuldast òg at plassen ikkje var eit kyrkjeleg sentrum, som i staden låg lenger nord på Trondenes ved dagens Harstad. Nedgang i handel etter Svartedauden og påfølgjande pestar gjorde at handelen i Lofoten vart trekt sørover til Trondheim og ikkje minst Bergen, og Vågan forsvann heilt som handelssentrum i løpet av 1400-talet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I følgje Snorre Sturlasson vart Oslo etablert av Harald Harråde på midten av 1000-talet, men på det tidspunktet hadde bydanninga alt teke til. I 1070 vart det etablert eit bispesete i Oslo, og byen fekk delvis preg av å vera ein biskopsby, som vil seia at biskopen dominerte byen økonomisk og politisk. Dette endra seg i løpet av 1200-talet, og frå kong Håkon V frå 1299 vart Oslo kongeleg residensby, og i ein periode så sentral at vi kan kalla den for ein hovudstad.

Byen vart slik eit økonomisk og politisk senter der Oslofjorden møter eit rikt innlandsområde, og som andre norske mellomalderbyar, vaks Oslo fram som utskipingshamn for naturressursar i innlandet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vorte hevda at Tønsberg er Norges eldste by, og i følgje Snorre Sturlasson var byen grunnlag før 871. Under eit kvart omstende vaks byen fram i eit område med stor rikdom, og var eit knutepunkt for handel med kontinentet. På Slottsfjellet over byen var det frå midten av 1100-talet eit festningsanlegg.

Under Håkon Håkonsson si regjeringstid mellom 1217 og 1263 vart det her bygd eit festningsverk i stein, med to ringmurar og eit kastell i midten, det heile kjent som Tønsberghus. Her residerte norske kongar frå midten av 1200-talet, og byen var kongeleg redisensby på heile 1300-talet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trondheim var i mellomalderen setet for dei norske erkebiskopane. I følgje Snorre Sturlasson var byen grunnlag av Olav Trygvasson i 997. Trondheim låg i maktområdet for ladejarlane. Dei var ei fyrsteslekt som kontrollerte Trøndelag og Nord-Norge, eit område rikt på naturressursar i både havet og på fjellet. Denne rikdommen må ha vore noko av bakgrunnen for at det norske erkebispesetet vart lagt til Trondheim i 1153. Med det kom både eit lærdomsmiljø til byen, men òg politisk makt. Alt visualisert gjennom Nidarosdomen, som trona over byen som det største byggverket i norsk mellomalder. Trondheim var òg ein viktig kongeleg residensby på byrjinga av 1200-talet, og med Landslova av 1274 vart Trondheim òg staden kongeval skulle skje.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bergen var Norges største by i mellomalderen. I følgje Snorre Sturlasson var byen grunnlag av Olav Kyrre i 1070. Området hadde då vore eit maktsenter lenge, med kongsgarden på Årstad bak byen, som eit klart teikna på dette. Bergen ligg mellom Sognefjorden i nord og Hardangerfjorden i sør. Desse fjordane går djupt inn i landet, og kan reknast som vegar til å transportera naturressursar ut frå heile det sentrale Vestlandet for utskiping til kontinentet. Dette er mykje av bakgrunnen for at Bergen var ei mellomstor europeisk handelsby i høgmellomalderen. Men viktig for byveksten var òg at Bergen på 1200-talet var den viktigaste residensbyen for norske kongar, samstundes som erkebiskopen òg hadde eit palass her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Landslova av 1274 finst bevart i mange manuskript. Manuskripta gjev oss informasjon om meir enn lovreglane dei formidlar. Gjennom illuminasjonar og teikningar, gjennom understrekingar, peikarar, margkommentarar, og så vidare, kommuniserer fortida sine skrivarar med notida sine lesarar. Kva informasjon kan vi henta ut av denne dialogen med fortida: kva lærer vi om prosessen rundt og aktørane i produksjon av manuskript, om bruken av manuskripta, og om korleis lov vart formidla og brukt i samtida?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den Landslova som vart gjeven i 1274, har vi ikkje bevart. Eldste Landslovsmanuskriptet er frå om lag 1300, og så har vi nesten 40 andre manuskript som er skrivne mellom 1300 og 1350. Kva er eit mellomaldermanuskript for noko og korleis vart dei laga i mellomalderen, kva anna materiale inneheld Landslovsmanuskripta, kven skreiv, kva språk er dei skrivne på, kva har gjort at nokre manuskript er bevart heilt fram til i dag, og korleis brukar vi dei bevarte manuskripta når vi skal rekonstruera Landslova av 1274?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Landslova av 1274 regulerte forholda på landet. I 1276 gav Magnus Lagabøter ei Bylov for Bergen, som seinare vart nytta av dei noko over 10 norske byane. Her finn ein reglar om særleg handel og spesielle byforhold som brann, vakthald, laste og lossereglar, og så vidare, ved sida av mange reglar som var like for land og by. Men kva norske byar fanst på siste halvdel av 1200-talet, kva gjorde at kongen gav lover for byane, i kva grad fall lov og rett for by og land saman og i kva grad var det faktisk skilt frå kvarandre i praksis?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Landslova av 1274 regulerte mange samfunnsforhold i ein mellomaldersk forstand. Ein skal likevel ikkje overdriva styringskrafta til lovboka. For det fyrste vart ein god del regulert gjennom andre ordningar. Ikkje minst kongen sin sentraladministrasjon vart regulert gjennom Hirdskrå, som ein nesten kan rekna som ei eiga lovbok ved sida av Lands- og Bylova, gjeven av Magnus Lagabøter. For det andre var bruken av Landslova delvis i hendene på lokale nemndemenn, som stod fjernt frå sentraladministrasjonen. Kva var eigentleg kongen sin sentraladministrasjon, kva reglar gjaldt for denne, og kva funksjon hadde dei lokale nemndemennene i rettspleia?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kongsspegelen var eit danningsverk som – sett på spissen – var skrive som ein styringsmanual for ein framtidig monark. Det var skrive omlag på den tida då Håkon ung døydde, og den yngre broren Magnus rykka opp som tronarving. Den seinare kong Magnus Lagabøter må difor som ung mann ha vorte kjent med Kongsspegelen. For mange av dei grunnleggjande tankar og idear som pregar Landslova av 1274, er alt formulert i dette danningsverket. Korleis plasserer Kongsspegelen seg i den europeiske tradisjonen for slike danningsverk, kva idear og tankar om stat og statsstyre vert uttrykt der, og i kva grad vart desse ideane og tankane realisert i det norske riket frå andre halvdel av 1200-talet?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Landslova av 1274 representerer ikkje byrjinga på rettsleg regulering i det norske riket. Heller tvert om – det fanst alt ein solid og lang rettstradisjon som Landslova kunne byggja vidare på. Sentralt i denne rettstradisjonen stod tinget. Dei viktigaste mellom tinga var lagtinga Gulating for Vest- og seinare Sørlandet, Frostating for Midt- og seinare Nord-Norge, Eidsivating for indre Austland og Borgargarting for området rundt Oslofjorden og nedover til Gøta elv. Men når vart lagtinga organisert, kven var det som møtte på tinget, korleis vart saker avgjort, og korleis plasserte tinget seg i det meir allmenne styringsmaktslandskapet i mellomalderen?

Professor emerita Else Mundal, UiB og professor Jørn Øyrehagen Sunde, UiO

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Litt enkelt sagt finst det to sentrale kjelder til norsk mellomalderhistorie fram til 1300-talet, og det er sagalitteraturen og dei meir reindyrka historieframstillingar, og så er det lovene. Frå rundt 1300 vert kjeldematerialet langt rikare, og ikkje minst får ein mengder med mellomalderbrev som ei meir kvardagsnær kjelde. Men kva fortel lovene oss om Norge i mellomalderen? Spegla lovene samfunnet slik det var eller slik ein ønskte det skulle vera? Var norske samfunnsforhold så spesielle at lovene var annleis enn dei vi finn andre stadar i Europa? Og kva kan faktisk rettspraksis fortelja oss om korleis lovene fungerte?

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og professor Jørn Øyrehagen Sunde, UiO

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi veit veldig lite om Magnus Lagabøter. Årsaka er at sagaen om han, som vart delvis skriven medan han levde, har gått tapt. Men vi veit frå andre kjelder at Magnus fekk undervisning i fransiskanarklosteret i Bergen. Kva veit vi om klostervesenet i Norge – når fekk vi kloster og kva betydde det intellektuelt og økonomisk for det norske riket i høgmellomalderen? Og kva veit vi om fransiskanarane og deira klostervesen både i Europa og i Norge?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Magnus Lagabøters Landslova regulerte verdslege saker i det norske riket. Åndelege saker vart handsama av kyrkja i kyrkjelege domstolar, der ein dømte etter kanonisk rett. Men kva var kanonisk rett? Korleis oppstod den, kva forhold regulerte den, korleis prega den europeisk samfunns- og rettsutvikling i høgmellomalderen, og kva var relasjonen til kristenretten?

Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, og gjest er Anders Winroth, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Musikk ved Øyonn Groven Myhren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Landslova vidareførte St. Olavs lov. For Olav den Heilage si lovgjeving på Moster i 1024 ser i høgmellomalderen ut til å ha vorte rekna som opphavet til norsk rett. Korleis vart denne krigarkongen utgangspunkt for utviklinga av idealbiletet av kongen som skapar fred gjennom lov og rett, korleis kom forteljinga om hans liv og død til å endre synet på styrke og veikskap, og korleis kom kristninga til å skape eit nytt bilete av familien som igjen vart fundamentet for ei ny samfunnsordning?

Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, og gjest er Kristin Aavistsland, professor ved MF vitenskaplig høgskole. Musikk ved Øyonn Groven Myhren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Landslova er tosverdslæra til Augustin presentert som ei form for statsrettsleg grunnlag. Det vil seia at det vi i dag kallar statsmakta, var delt i ein verdsleg del der kongen var Guds ombodsmann, og ein åndeleg del der biskopen hadde same rolle. Det var likevel inga enkel og opplagt grense mellom dei to delane av den framveksande statsmakta. Kva politisk, økonomisk og åndeleg rolle spela kyrkja i høgmellomalderen – korleis var kyrkja med å forme den framveksande statsmakta, korleis prega den jordgodsdanning og handel, og korleis prega kyrkja, som var til stades overalt gjennom lokalkyrkjene, folk sin kvardag?

Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, og gjest er Sigrun Høgetveit Berg, fyrsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Musikk ved Øyonn Groven Myhren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Kongsspegelen vert borgarkrigane frå fyrste halvdel av 1100-talet til fyrste halvdel av 1200-talet framstilt som ei tid då det kom uår i folket slik at gode seder visna på rot. Lov og rett var eit middel til å unngå slikt elende for landet. Magnus Lagabøte presenterer i Landslova sjølv borgarkrigane som ein av grunnane til at det var behov for ny lovgiving. For ut av borgarkrigane vaks det eit nytt kongsideal – konge som rex justus som sikra undersåttane rettferd, fred og velstand. Men kva var borgarkrigane, kva var eigentleg dette nye kongsidealet, og korleis kom det til å fungere i praksis?

Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, og gjest er Hans Jacob Orning, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Musikk ved Øyonn Groven Myhren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Magnus Lagabøte gav i 1274 Landslova for det norske veldet og skattlanda, i 1276 ei eiga lovbok for byane, i 1277 (eller kanskje eit anna år på 1270-talet) ei eiga lovbok for kongen si hird, hoffet og administrasjonen, og til slutt ei lovbok for Island i 1281. Dermed fekk alt område som Magnus Lagabøter styrte ny lov. Men kva var Noreg i høgmellomalderen? Kva var relasjonen mellom det norske veldet og skattlanda, kva posisjon hadde Island, kva status hadde den samiske befolkninga, kvifor fekk by og land kvar sine lovbøker, og kva rolle spela hirda i styret av Noreg?

Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, og gjest er Erik Opsahl, professor i historie, NTNU. Musikk ved Øyonn Groven Myhren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Landslova av 1274 er ei av få riksdekkjande lovbøker i europeisk høgmellomalder, og fekk ei lang levetid og ei større utbreiing enn dei andre. Dette gjer Landslova til eit europeisk storverk. Er det god nok grunn til å markere at det i 2024 er 750 år sidan Landslova vart vedtatt på Frostating? Eller finst det andre grunnar til å trekke fram dette lovverket som ei særleg viktig hending i norsk mellomalderhistorie?

Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettsvitskap ved Universitetet i Oslo. Musikk ved Øyonn Groven Myhren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.