Takk og lov – med Anine Kierulf

Når Dagbladets bokspalte ringer, kan man la ChatGPT svare. Også i domstolene kan det være fristende å la KI ta over krevende oppgaver. Ikke å utøve godt judisium, kanskje - i alle fall ikke på en stund ennå, men andre ting. Som å lage en god oversikt over alle relevante rettskilder, for eksempel. Og fremstille sakens faktum. Og foreslå erstatnings- og straffutmåling. Og overbooke rettssaler. Skremmende fremtidsrettet? Definitivt. Anine har derfor fått med seg en representant for fremtiden, UiB-student Petter Hermansen, som skriver oppgave om bruk av KI til bevissortering. Takk&lov! 

NOU 2020: 11 - fire år gammel rettshistorie om KI i domstolene. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skottland vedtok en ny hatytringslov 1. april. Hatytringer er ingen spøk. Det er ikke loven heller, men J.K. Rowling har twitret frem at loven definitivt kan - og bør - spøkes med likevel. I Danmark ble en dansk-iraker nylig dømt etter den danske hatytringsloven - for rasistiske vitser. Bør man dømmes for humor som åpenbart er ment å være humor? Anine tenker høyt om opp- og nedsider ved hatytringsparagrafer - og hvor lite egnet de er til å håndtere den formen for kunst som humor er - om den nå er god eller dårlig. Takk&lov!

Den skotske loven: https://www.legislation.gov.uk/asp/2021/14/contents 

Den danske dommen: https://domsdatabasen.dk/#sag/4941/5957 

Dansk historietime: Kriminelle vitser: https://www.weekendavisen.dk/samfund/kriminelle-vitser

Rasmus Paludans teatergruppe: https://www.dr.dk/nyheder/politik/paludan-stifter-teatertrup-komme-uden-om-koranlov 

Alex Iversen om J.K. Rowlings "trolling": https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6ekRr/den-skotske-hatloven-og-jk-rowlings-mesterklasse-i-trolling 

Om klagestormen mot den skotske loven: https://www.theguardian.com/uk-news/2024/apr/10/complaints-police-scotland-hate-crime-law

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Endelig russetid! Om du er russ selv, engstelig forelder eller bare en ordinær, ergerlig borger: Vårens vakreste eventyr byr fort på en og annen utfordring. For denne bekymrings- og grenseløse tilværelsen man som russ befinner seg i, en stakket stund i livet, den er kanskje ikke helt det likevel? Kan det tenkes at også russen må forholde seg til noen regler? Hvilke er i så fall det? Anine har fått med seg Nils Kristian Lie til å tegne og forklare noen av de viktigste knutene russetiden kan gi på tråden, evt. på rullebladet. Takk&lov!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Striden mellom vindkraftutbyggerne på Fosen og reindriftssamene fant på lang overtid sitt forlik - men saken er stadig aktuell. Denne uken kommer dommen mot demonstrantene som gjorde at staten gikk fra å mene at saken ikke innebar noe menneskerettsbrudd, til at den (kanskje?) gjorde det likevel. Anine har fått med seg Gro Nystuen til å tegne og forklare hva som nå skjer på Fosen og hvilke ringvirkninger saken har hatt - og kan få. Takk&lov!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til et rungende gjesp fra breddemediene holdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen nylig høring om grunnlovsforslag til et helhetlig vern for domstolene. Hva går forslagene ut på, hvorfor trenger vi dem og hvordan ble de mottatt av komiteen? Visste du at du hvert fjerde år kan være med på å bestemme hva som skal stå i Grunnloven? Selvsagt gjorde du ikke det, da måtte du enten lest Grunnloven veldig nøye - eller fulgt mine skriblerier i Dagens Næringsliv. Hva er det som gjør at fundamentale forslag om maktutøvelse er så uinteressante for vår maktkritiske fjerde statsmakt? Anine spørger kun, hennes kall er ei at svare, dette er tross alt en aleneepisode. 

Domstolskommisjonens utredning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-11/id2766587/?ch=1 

Rapporten om endringer av grunnlovsendringsprosedyren https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok18-202324.pdf 

Fra Rett24s utmerkede dekning:

- mange samstemte jurister med råd til politikerne: https://rett24.no/articles/domstolenes-uavhengighet-ma-sikres-i-grunnloven 

- politikere med skepsis til samstemte jurister: https://rett24.no/articles/-blir-nesten-litt-skeptisk-nar-det-er-sa-samstemt-fra-sa-mye-jurister-pa-en-gang 

- Ragna Aarlis hjertesukk over den fjerde statsmakts domstolsinsomia (med videre lenker til den lille debatten som har vært) https://rett24.no/articles/det-er-ikke-ideelt-at-grunnlovsforslag-kan-komme-seilende-inn-siste-dag-for-fristutlopet 

Anines tidligere tanker om

- Partienes bidrag til medienes rungende gjesp: https://www.nhri.no/2021/hemmelig-grunnlovsvalg/ 

- Farene ved "court packing" - eller "rettsstapping", som heldigvis ikke er et norsk ord: https://www.dn.no/med-egne-ord/fordomte-polser/2-1-378485  

- Domstoler, mergenerelt: https://www.cambridge.org/core/books/judicial-review-in-norway/388502989701AEF9C7360A028F3C78CE 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høyesterettsdommer Kristin Normann går av denne våren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over På enkelte felter, særlig seksuallovbruddene, er den brede skjønnsmessige tilnærmingen til straffutmåling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjør dette med domstolenes rolle, og med samspillet mellom den lovgivende og den dømmende makt? Hvordan bør man egentlig tenke om straffenivået for de såkalte «sovevoldtekter» - nylig karakterisert av advokat Mette Yvonne Larsen som «vår tids justismord», som for tiden er diskutert også i Morgenbladet av våre venner ikke-juristene? Hvilke dommer husker dommer Normann særlig godt, og hvorfor? Kristin tegner og forteller om Krigsforbrytersaken fra 2010 og Ambulansesjåførsaken fra 2014 – og Lillian, som klarte seg godt etter den en uventet betinget dom.

Krigsforbrytersaken: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter 

Ambulansesjåførsaken: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404 

Se også: Wilhelm Matheson, «Lar Høyesterett muligheten gå fra seg?» i Juss og mangfold, festskrift til Geir Woxholth, Gyldendal 2023

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krimbokens slutt: En dreven lege stikker hull på den gedigne bekreftelsesfellen politi, påtale og nesten dommerne befinner seg i, ved å påvise at det som stakk hull på avdøde i Vinterhaven ikke kunne ha vært tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det måtte ha vært en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du – men neida: I motsetning til i våre naboland, er rettsmedisin i Norge helt marginalisert. Det er ikke noen spesialisering. Det er faktisk ingen som vet hva "rettsmedisinere" i Norge kan, det er uklart hvor de befinner seg (om de finnes), og vi har ingen nasjonale beredskapsordninger som gjør at tidskritiske saker håndteres likt – eller håndteres i det hele tatt. Hvor er den medisinske sikkerheten i dette – og hvor er rettssikkerheten? Anine ramlet tilfeldigvis over en ekte rettsmedisiner, som er både dreven og kritisk - nemlig Ida Gravensteen. Takk&lov!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

ICJ har åpnet sak mot Israel, for å vurdere Sør-Afrikas anklager om folkemord på palestinerne på Gaza. Den skal også behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebærer det at ICJ gjør dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt – men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&lov!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var en gang, for over hundre år siden, en desemberdag i Kristiania, at en særlig embetsmannsaktig juleinnspurt fant sted. Johan Castberg og Francis Hagerup diskuterte voldsforherligelse så heftig at odelsthingspresidenten hadde bemerkninger, men også så presist at argumentene deres kunne fortelles og forherliges den dag i dag.

Av alle ugreie ytringer, er de som forherliger, hyller eller «billiger» vold som allerede er utført blant de mest kronglete å regulere rettslig. Det syntes i alle fall Castberg i 1901. Og våre lovgivere i stigende takt ut over 2000-tallet. Vårt forbud ble derfor opphevet. I Danmark er billigelse av terror stadig. Etter høstens propalestinske demonstrasjoner er flere nå anmeldt og tiltalt for dette. Hvilke oppsider og nedsider er det ved slike forbud – historisk og i dag?

Anine grubler takk&lov alene om dette grimme temaet. Og har hun ikke sluttet, ja så grubler hun vel ennå.

Lenker:

Odelstingsforhandlingene [1], 11. desember 1901, om § 140

Ot. prp. nr. 8 (2007-2008), [2] om at forherligelsesalternativet ikke videreføres.

Dansk straffelov § 136 [3]

Spørsmål [4] til Danmarks utenriksminister om straffeforfølgning av bl.a. terrorbilligelse.

To lenker for Lovdata Pro-abonnenter:

Kjell V. Andorsen, «Om straffbar oppvigling [5]», TfR 1990 s- 485-549

LB-2014-49903 (Islamistleder [6])

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva klinger vel mer av jul enn grublinger på om godartet sparkesykkelkidnapping, NRK-besittelse, annammet hjemmekontor på IKEA og privat reklamasjonsovervåkning egentlig står seg rettslig? Norges største podkast lånte ut Erlend Mørch, så Anine kunne få øye på noen av de spørsmålene jurister burde stilt, men som selv de mest kreative av dem ikke har kommet på. Takk&lov! 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bilder kan si mer enn tusen ord – også om ditt privatliv. Tanken om at vi må kunne bestemme over egne bilder har vært helt sentral for utviklingen av retten til privatliv. Den er ikke mindre aktuell nå, når bilder og videoer fyller stadig mer av hverdagene våre gjennom sosiale medier. Hva når det er barn i bildet? Hvordan skal foreldrene best forvalte privatlivet deres? Og hva hvis foreldrenes behov for å ytre seg med bilder krasjer med barnas behov for privatliv? Hvordan forvalte barnas rettigheter til barnas beste? Anine får heldigvis svar på alt av sin strålende, veldig folkelige dobbeltkollega Kirsten, som for tiden skriver doktorgrad om barns rett til privatliv i en digital hverdag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får vi ringrevtips og -triks om kontraktsrett av Anines flunkende nye kollega Sverre. Ikke om hvordan man kan skrive kontrakter, men om hvordan man kan skrive OM kontrakter. På eksamen! I tillegg til jurister og ikke-jurister er det nemlig noen flere som lytter til Takk og lov, takk og lov: Fremtiden. Denne episoden er tilegnet dem - aka den delen av fremtiden som skal ha kontraktsrett til eksamen. Og alle andre som lurer på hvordan det er, eller mimrer tilbake til hvordan det var, å streve med slikt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anine tenker høyt om et argument som dukker opp fra tid til annen: at ord er vold. Er de det? Siden Takk&lov er en jusspodd, er svaret selvsagt «det kommer an på». Forholdet mellom harde ord og harde handlinger er sentralt i ytringsfrihetens historie. «The pen is mightier than the sword», heter det – det kan jo tyde på at ord kan være ganske kraftige saker. Men «sticks and stones may break my bones, but words will never hurt me» - så kraften deres er i alle fall…annerledes? Rettslig kan faktisk ord være vold, men de er det som oftest ikke. Det betyr imidlertid ikke at man ikke bør bruke dem med omhu. Slik de fleste av oss heldigvis gjør, det meste av tiden. Takk&lov.

Gro Nystuens kronikk: Gro Nystuen: Religionsfriheten er ikke overflødig – Vårt Land (vl.no)  

Vær Varsomplakaten: Vær Varsom-plakaten - Presse.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Juss kan være krevende nok å forstå, men den er i alle fall god latin. Kunstig intelligens (KI) er verre, nesten helt gresk, synes Anine. Hun har heldigvis fått hjelp av det vandrende juss&KI-leksikonet (nei, hun overdriver ikke, faktisk) Jens Andresen Osberg fra Digdir til å skjønne litt mer. Om hva KI egentlig er, og hva som er bra&dorlig med den, om hvorfor maskinlæring er ekstra aktuelt i 2023, og ikke minst hva EUs KI-forordning går ut på. Alt ved hjelp av blant annet...mygg. Takk&lov! 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rettsstatens legitimitet beror på at vi borgere kan skjønne sånn ca. hva jussen går ut på. Det er ikke så lett. Hva gjør du når huseier kaster deg ut, eller arbeidsgiveren din rapper lønna di? Endringer i rettshjelpsloven er på trappene, og godt er det - du skal tjene bra lite for å få rettshjelp i verdens rikeste land. Vi holder oss i stedet med frivillige rettshjelpstiltak. Som Jussbuss - drevet av jusstudenter. Hva går rettshjelpsloven ut på, hvilke endringer er foreslått - og hvilke bør komme i tillegg? Anine kjører jussbuss med Karoline Otterdal og Eskil Vik Urdal, som jobber alt de kan for å rettshjelpe A/S Norge til å gjøre bussen deres overflødig. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hovedregel: Det er byggeforbud i strandsonen. Unntak: Snever dispensasjonsadgang. Av 1286 dispensasjonssøknader i fjor ble…1060 innvilget. Hæh?! Visepresident Benedicte Gram-Knutsen i Juristforbundet forklarer Anine om speilbildet til Maktutredningens tese om demokratiundergravende rettsliggjøring, nemlig lovundergravende politikk: Land&strand rundt overkjøres juristene av utbyggervennlige kommunepolitikere som gjør unntakene fra byggeforbudet til hovedregelen. Er nedbyggingen av strandsonevernet bare politikerens skyld – eller må vi jurister bli flinkere til spille dem gode? Til å snakke så Vanlige Folk forstår oss?

Juristforbundet slakter politikere som bryter loven i strandsonebygging – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge lever vi, tross våre inhabile politikere, enn så lenge i det Francis Sejersted kalte en norsk idyll. I alle fall hva gjelder ytringsfrihetsinngrep utelukkende for å blidgjøre repressive krefter i midtøsten. Danmark derimot.... Og det tross landets forsvar for demokratiske rettsstatsprinsipper under karikaturkrisen. Hva innebærer Danmarks foreslåtte forbud mot koranbrenning, hvordan er forbudet begrunnet - og hvilke utfordringer etterlater det? Anine tenker høyt, også om hvordan norsk rett forholder seg til tilsvarende forbud. Og hjertesukker litt om at det greieste alltid er å la være å uttale seg faglig noe som helst. Ikke minst om koranbrenningDet danske lovforslaget: https://www.justitsministeriet.dk/wp-content/uploads/2023/08/Lovforslag.pdf. Cecilie Hellestveits kronikk: Når danskene tisser i buksa kommer hele Norden til å fryse https://www.nhri.no/2023/koranbrenning-nar-danskene-tisser-i-buksa-kommer-hele-norden-til-a-fryse/  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne ordensmakta - hvor får den egentlig makten sin fra? Hvorfor? Og - ikke minst - hvor mye? Særlig det siste har vært mye diskutert det siste året, i forlengelsen av det som i alle fall for oss maktesløse kan se ut som misbruk av voldsmakt. Spørsmålet om politiets maktbruk er imidlertid aktuelt hele tiden, og ofte langt fra den "skarpe" enden av skalaen. Hva er egentlig makt? Anine har fått med seg sin erfarne og forbilledlig høyttenkende kollega fra Politihøgskolen og OPD, Kai Spurkland, på noen runder Maktmonopol™. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringen har lenge fortalt oss at det er Vanlige Folks tur. Med mindre Vanlige Folk har veldig dårlig habilitetsforståelse, tyder likevel lite på at Vanlige Folk er godt representert i styre og stell om dagen. Men det er de, takk og lov, i Takk&lov! Anine har fått superhabile Stephan Jervell til å snakke om akkurat det Vanlige Folk snakker om – nemlig habilitet. Og om en forfar som var så folkelig habil at han takket nei til å bli høyesterettsjustitiarius.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hjelper du klienten din hvis du hever stemmen når argumentene er dårlige? Eller ser strengt på dommeren over brilleglassene? Er det en grunn til at også advokater har to ører og en munn? God sakførsel krever innsikt i prosessen – og i menneskene. Hva skal man gjøre, og hva skal man for all del unngå å gjøre i retten? Og finnes det egentlig noen god oversettelse av «Dos and don’ts»? Ola Ø. Nisja prosederer for Anine og lytterne – takk&lov!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I høst leverte Ytringsfrihetskommisjonen sin utredning. Den avstedkom intet mindre enn 229 høringsinnspill, som departementene nå sitter og grubler på. Hva går innspillene ut på, og hva skjer med dem fremover? Anine lurte på om kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum ville dele sine tanker etter høringsrunden, og det ville hun. Både nedenfra og fra svimlende høyder – med innlevelse og til ettertanke. Takk&lov!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er ikke bare bøker du kan låne på biblioteket, det er også lokaler. Og i vår bys bibliotek er det mange rom! Men hva når folk med synspunkter mange sterkt misliker vil bruke våre felles bibliotek til å fremme sine saker? Må bibliotekene låne ut til alle? Anine tenker høyt etter at en planlagt lansering av en svært kontroversiell bok plutselig ble avlyst av Deichman i Bjørvika. Ikke pga. boken, men fordi motdemonstranter truet med bråk, noe som ville gå for mye ut over andre biblioteksbrukere. En slags «mobbens veto», altså. Kan vi lære noe av denne hendelsen? Som kan brukes av biblioteker og politikere til å håndtere lignende situasjoner bedre neste gang? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rettstidende er full av turvande tilfeller av eiendomsrettsspørsmål. Slike spørsmål oppstår jo på jorden. Men også oppover, nedover og utover! Hva er egentlig eiendomsrettens utstrekning til vanns? Til lands? Og i luften med? Anine har fått låne Askeladdens gode hjelper, advokat Endre Grande, som forteller eventyret om en gondolbane på Voss – og om hvordan han reddet kjempesalamanderen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er det egentlig åpenhetsloven lukker opp? Anine spør, hennes briljante NIM-kollega Gro Nystuen svarer. For noen menneskerettsspørsmål åpner nemlig åpenhetsloven selskaper slik offentlighetsloven åpner offentlige myndigheter. Før var menneskerettighetene primært et statlig ansvar. Nå må også selskaper bidra til at de respekteres, ute og hjemme. Ikke bare forbudene mot slaveri og barnearbeid, nei, omtrent alle rettighetene du har hørt om. Ingen tvil om at flere vil trenge Gros menneskerettsekspertise fremover!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anine er usikker på hvor mye brostein det er i skolegårdene om dagen, men tenker høyt om at det også på skolene er slik at de beste hensikters brolegging ikke nødvendigvis er grunnlag for slitesterke vedtak. Det gjaldt da rektorer forbød Unge Venstres "Legalize it"-plakater i 2019 (og i 2023!). Og det gjelder når Viken fylkeskommune, for å lage trygge rammer for høstens skolevalg, forbyr partier som fremmer "konspirasjonsfortellinger og ekstremt tankegods" og "materiell som fremmer antidemokratiske holdninger eller hat mot grupper i samfunnet". Kanskje vedtakets mål - "å fremme elevenes demokratiforståelse, oppslutning om demokratiske verdier og demokratiets spilleregler" kan oppnås ved at elevene reflekterer over selve vedtaket? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det siste tiåret har norsk barnevern vært utsatt for omfattende kritikk, en rekke saker er klaget inn for EMD og Norge er også dømt i mange saker. Hvorfor ble det sånn, og hva gjør vi med det? Barnevernsutvalget har nettopp levert NOU 2023:7 - hvordan bidrar den til utredningsmangfoldet på feltet? Anine har mange spørsmål. Heldigvis har advokat Ingrid Lauvås, som satt i utvalget og ikke ser noen grunn til å følge oppgåtte spor, mange svar. Takk og lov!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Også Takk&lov er opptatt av ansvaret for å bringe EØS-rettslige perspektiver inn på stadig nye felt – i dag: Arbeidsretten og arbeidstidsdirektivet. For EU gir oss kanskje ikke bare rett til «Syden på trygd», men også mer sommerferie enn det vi får av den norske velferdsstaten? Dette høres jo svært lovende ut, så takk og lov for at Ræder-partner Ragnhild tegner og forklarer for oss!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Husker du mannen på Jessheim togstasjon som sa «dra tilbake til Somalia så får du det mye bedre, for der får du ikke noe NAV»? Som Høyesterett under dissens mente var en hatefull ytring? Han er nå frifunnet. Tingretten fant det ikke bevist at han skjønte at jenta han plaget var et barn. Og Høyesterett sa jo at det var bare fordi ytringen var fremsatt overfor et barn at den var grov nok til å rammes av strl. § 185. Det er godt at barn har særlig vern i lovverket. Men hvilke rettslige spørsmål oppstår når hatytringer mot barn skal anses grovere enn mot voksne?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken ble Eirik Jensen løslatt fordi han var soningsudyktig. Det skal mye til – de alle fleste i fengslene våre sliter med helseproblemer, dels svært alvorlig. Over 90% har psykiske lidelser, 4% har psykoser. Norge ligger fire ganger over snittet i Europa for selvdrap i fengsel. I over 20 år har internasjonale og nasjonale institusjoner kritisert norsk isolasjonspraksis. Hvorfor er det sånn og hva kan vi gjøre for å bedre menneskerettighetene og rettssikkerheten til våre innsatte? Anine spør, superkyndige Maria svarer, takk&lov.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er statsstøtte, hvem får mest av den, og hvorfor, sånn til vanlig? I krig og kjærlighet er heldigvis mer lov enn ellers, men hvordan påvirker krigen strømstøtten til bedriftene? Kan staten når den vil dele kommunalboliggodene på flere bydeler, kjøpe til selgers pris, for så å kreve en del tilbake etterpå fordi det må regnes som statsstøtte? Anine spør og graver, og tidligere statsstøttedirektør i ESA Gjermund svarer belevent – også om edle hestedråper og tydelige Telenor-sjefer. Takk&lov!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når man gjør noe ulovlig og får bot, skal det også ilegges en subsidiær fengselsstraff. Men bare på visse vilkår. Nå viser det seg at en rekke folk har måttet sone uten at de vilkårene er oppfylt. De har altså vært fengslet uten hjemmel, fordi de ikke kunne betale for seg. Anine får assosiasjoner til fortvilt gjeldsfengslede i Dickens tåketunge Londongater. Politihøgskoleprofessor Morten Holmboe gir en noe mer dekkende forklaring av denne mini-NAV-skandalen, og avslører overraskende at han egentlig er James Bond.  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stortinget kjenner bare statsråden, men nå kan også DU bli kjent med henne! Hvordan er det egentlig å ramle fersk og ung inn i denne jus-Norges mest ansvarstyngede posisjon? Hva gjør travle regjeringsdager med forholdet til juristene, til media og til Vanlige Folk? Og, ikke minst, med muligheten til å komme seg på jakt? Anine er ikke så opptatt av kjoler, selv når de uttrykker både habeas corpus og transparens i justissektoren, men blir glad i sitt språknerdehjerte når Emilie forklarer hvordan hun måtte legge om fra jussisk til politisk for å bli forstått. 

Ad første "Har du hørt": Episoden ble spilt inn på FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, den 25.11. Regjeringen legger frem sin opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner høsten 2023. Den permanente partnerdrapskommisjonen, underlagt Statens sivilrettsforvaltning, skal starte sitt arbeid i januar 2024.

Ad andre "Har du hørt": Du er en del av Norges beredskap: Husk to-faktor autentisering når du skal logge inn på sosiale medier&sånt, og sørg for et lager av ni liter vann per person hjemme. (Den eksemplariske beredskapsminister sikret selv væskebalansen med hele to glass vann i studio.)  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne tredje alene-episoden snakker Anine med seg selv om hvordan strafferetten ikke alltid passer så godt på menneskelige ytringssituasjoner. I alle fall de muntlige – og i alle-alle fall når muntlige ytringsformer skriftliggjøres på nett. Problemstillingen er aktuell i noen av de sakene der strl. § 185 brukes mer til individvern enn samfunnsvern, mot personsjikane overfor utsatte og vernede minoriteter. Kan vi i disse sakene lære noe av den ellers ofte utdaterte ærekrenkelsesjusen? Hvordan bør i tilfelle det virke inn i den kommende lovreformen av strl. § 185?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter NAV-skandalen sa regjeringen at «alle steiner skal snus». Rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 har lenge vært den store, usnudde stenen. Men nå har flere medier publisert den hittil hemmeligholdte rapporten, i en tungt sladdet versjon. Hva står det i rapporten? Kaster den noe nytt lys over skandalen? Eller – ville den kanskje gjort det, hvis flere hadde kunnet lese den underveis? Anine har fått med sin gode kollega Christoffer, som lenge har vært på sporet av den tapte rapport, til å forklare det uforklarlige. 

Lenke til bloggen (her ligger også videre henvisninger):https://www.jus.uio.no/om/aktuelt/retten-i-trygdeskandalen/fantes-det-et-kart-over-handlingsrommet.html

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ytringsfrihet for minoriteter er i vinden om dagen. Og godt er det! Men hva med vår største minoritet - og hvorfor hører vi så sjelden om den? Du visste kanskje ikke at funksjonshemmede er vår største minoritet? Vel, den omfatter rundt 20% av oss. Hvorfor er vi så lite oppmerksom på den da? Og hvilke ytringsproblemer har denne gruppen? Dette har Anines kollega og sjef Adele Matheson Mestad, og de flinke folka i Norges institusjon for menneskerettigheter undersøkt. Funnene er ikke lystelige, men desto viktigere. Takk & lov for Adeles initiativ, og hennes klare tanker og tale. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er kommet til andre aleneepisode, og Anine fortsetter å snakke halvhøyt med seg selv om hatytringer. Strl. § 185 om hatefulle ytringer har utviklet seg i to ulike retninger – en «samfunnsvernretning» og en «individvernretning». I sin grubling over hvordan og hvorfor det ble slik, titter Anine innom en liten runddans i forarbeidene til den nye straffeloven. I den ble ærekrenkelsesreglene avkriminalisert, og gikk ut – men en liten bit av dem klamret seg fast og ble igjen – i nettopp strl. § 185. Hvorfor? Anine tenker høyt og prøver å forklare. Og minner om at høringsfristen for innspill til hvordan strl. § 185 bør se ut fremover fremdeles ikke er utløpt. Takk&lov!

Forarbeid: Høringsrunden om ærekrenkelser, Ot. Prp. Nr. 22 (2008-2009), pkt. 5.14

«Samfunnsvernretning»: Rt-1981-1305, Rt-1997-1821, Rt-2002-1618, HR-2007-2150-A, HR 2020-185-A.

«Individvernretning»: Rt-2012-536, HR-2018-674, HR-2020-184-A, HR 2020-2133, HR 2022-1707, HR 2022-1843.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I mars oppnevnte FN en undersøkelseskommisjon som skal kartlegge menneskerettighetsbrudd og brudd på humanitærretten i forbindelse med Russlands angrepskrig mot Ukraina. Lederen er det nærmeste vi kommer en norsk menneske- og folkerettslegende, nemlig tidligere krigsforbryterdomstols-, EMD- og høyesterettsdommer Erik Møse, det ubestridt klokeste og mest elskverdige menneske Anine kjenner. Hva driver en slik kommisjon med, hvordan etterforsker man egentlig en krig live, mens den pågår - og hvor kan kommisjonens funn håndheves etter at krigen forhåpentligvis raskest mulig tar slutt?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Følelsesakselererende algoritmer angriper våre bestrebelser på sannhetssøken, demokrati og individuell dannelse, og griske plattformer gjør god butikk på å melke oss for persondata og selge dem dyrt til uante tredjemenn. Kan teknologigigantene temmes? Ytringsfrihetskommisjonen er ganske optimistisk overfor EUs nye teknologireguleringsakronymer DSA (Digital Services Act) og DMA (Digital Markets Act). Men hva løser egentlig de? Anine har vært så heldig å få med seg noe så Takk&lov-sjelden som en ikke-jurist: Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, til å tegne og forklare.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Takk & lov – hun er alene! (Godt er det, så ingen hører hatytringene hennes der hun går og snakker med seg selv!) Denne episoden er en nyvinning – den er den første spesialepisoden der Anine grubler høyt på juss-ting helt alene. Funker det? Vi får se! Første høyttenkning gjelder et aktuelt tema: Hatytringer, som er forbudt etter strl. § 185. Høyesterett har nettopp avsagt to dommer (2022-1707, 2022-1843) om bestemmelsen. Nok en sak, mot TV-profil Bernt Hulsker, starter i Oslo tingrett i dag. Den første høyesterettsdommen gjorde at Anine i en Juridikaartikkel foreslo at Stortinget nå burde ta en gjennomgang av hatytringsparagrafen. Den fikk lederen av justiskomiteen til å foreslå endring, og Justisministeren til å åpne for slik endring. Hvorfor? Anine tenker høyt og prøver å forklare. Også hvordan DU nå har en unik mulighet til å påvirke strl. § 185.

Juridikaartikkel: https://juridika.no/innsikt/anine-kierulf-om-hatytringsdommen-hr-2022-1707-a

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan beskytter og regulerer man det "som ikke kan veies eller måles; noe som ikke er av legemlig eller stofflig natur" (snl.no/immateriell)? Hva er de grunnleggende hensynene i opphavsretten, hva kan man få opphavsrett til og hvordan forvaltes slike luftige rettigheter? Når kan man fritt, eller ikke fullt så fritt bruke andres bilder i egne nyhetsoppslag? Superdyktige og pedagogiske Julius Berg Kaasin gjør Anines frykt for den tørre transcendens til skamme, og forklarer isteden forståelig og familiært om hvordan jusen møter skapelsen.  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan vi sikre oss at det offentlige bruker PengaVåre så effektivt og lite nepotistisk som mulig? Jo, ved å ha regler om offentlige anskaffelser. Men hva hvis reglene blir så innfløkte at det blir dyrt å følge dem også - både for tilbydere og innkjøpere? Blir de enklere av forenklingsutvalg? Hvor positivt er det egentlig, for den offentlige pengebruken, at de som taper anbudskonkurranser kan få erstattet den positive kontraktsinteresse? Anine har vært så heldig å få med seg sin gamle kollokviekamerat, de offentlige anskaffelsers Lord Anderson, til å tilby forståelige anskaffelsesirrgangforklaringer. Han holdt ut hele episoden, men vant ingen Ford Fiesta (nå heller). 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden er mye annerledes: Forfatter og TV2-gravejournalistreporterstjerne Kadafi Zaman har inntatt programlederstolen, og Anine er gjesten. Foruten å lære Anine gode programledertriks, spør og graver Kadafi om deres felles interesse: ytringsfrihet. Hva er ytringsfrihet, hvorfor er den viktig, er den under mer eller mindre press nå enn før, og hvorfor fremstår den spesielt kontroversiell nå, når den egentlig alltid har vært det? Fordi ytringsfriheten verner både ytringers innhold og form, og fordi informasjonsfriheten er så viktig, er podden i tillegg spilt inn live og finnes også i filmformat på https://jus.no og https://juridika.no/innsikt. Takk & lov!  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Studentene har gjort oss klokere på hvordan jusstudiet ser ut nedenfra. I denne episoden har Anine fått med seg sjefen for (Oslovarianten av) det hele – dekan Ragnhild Helene Hennum – for å forstå mer av hvordan et fakultet ser ut ovenfra. Hva tenker hun om studiet før og nå? Anine og Ragnhild er ganske representative når de snakker mye om undervisning, litt om forskning og bittelitt om formidling. Og om en del typer mangfold, småbruk, bøker som er MYE vanskeligere enn den store røde - og en ponni som ikke heter Ronny, men... Lytt og finn ut!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor velger folk å studere jus? Er de fem årene med nesen i bøker så avskrekkende som man kan få inntrykk av - eller er det tvert imot ganske gøy? Anine har vært så heldig å få hjelp av to strålende eksemplarer av arten jusstudent for å høre hvordan hverdagen på fakultetet egentlig ser ut nedenfra. Etter å ha forkastet Alf Ross' prognoseteori og mimret seg nesten vekk i alt som var så meget bedre/verre på studiet før i tiden, er Nasjida Noorestany og Ole Forfang hennes nye krystallkuler: Hvem er de egentlig, dagens studenter og fremtidens jurister? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allereie dei gamle romarane grubla på kva som skulle til for å få rettsvern for dei lause øyrane dei hadde kjøpt og betalt for. Og så, vips, 2499 år seinare, løyste Høgsterett floka. Eller? Anine hadde mest gløymt denne jussen, men fekk opptil fleire påminningar av ein tur til Ørsta og Volda. Og av sin rocka favorittmedborgar Borgar som teikna og forklarte om alt frå sofaar til sykkelkøar i Suezkanalen. Takk & lov!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en ideell kapitalistdarwinistisk verden vet vi Vanlige Folk™ best hvilke varer vi vil ha, og hvor mye vi vil betale for dem. Men hvem passer på at konkurransen blir rettferdig i praksis? At vi ikke betaler for mye for vårt daglige brød, og forlater våre banker hvis de fusjonerer seg for store? Anine var så heldig å få med seg den nyslåtte direktøren for Konkurransetilsynet, Tina Søreide, til å hoppe på (og ikke av!) en turistbuss for å forklare.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er Bank-ID og digital ID - og hvilke muligheter og problemer skaper disse verktøyene? I praksis og rettslig? Er Anine en potensiell Olga-svindler? Det er ikke så mange over- eller underbetalte advokater som hjelper dem som blir svindlet eller forbigått - dét er det faktisk studenter og forskere som gjør. Og pølser. Ellers er det INGENTING du burde ha hørt om Marte - så lytt godt! 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bryllup og barn er herlig, men skilsmisse - not so much. Hva gjør man med alle tingene når man, kanskje helt overraskende, skal skilles? Og hva med barna? Det er ingen grunn til å gifte seg av kjærlighet, men det meste går bedre om man skiller seg med rimelighet. De supererfarne advokatene Morten og Ramborg ble ikke skilt ved fødselen, men de skiller seg stort hva gjelder ekteskapslengder. Og kanskje tannbørster. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig den rettslige betydningen av at samene er et urfolk? Når svaret på forholdet mellom næringsutbygging og samiske rettigheter ikke lenger er helt blowing in the wind – kan det få selv forretningsadvokater interessert i samerett? Lagdommer Susann Funderud Skogvang tegner og forklarer – også hva champagne og småsko har med forsering av Finnmarksvidda på langs å gjøre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det EUs skyld at strømmen vår ble så dyr, eller har vi tullet det til på egen hånd? Hva er juss, hva er politikk og hva er bare... markedet? Også i denne sesongen må vi gruble litt på EØS-elefanten i rommet, nå ved hjelp av mannen med heldekkende speil (altså ingen blindsone), professor Finn Arnesen. Han forklarer ved hjelp av hummer og Gin & Tonic.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jammen ble det julebonus i år også – denne gang både klekkelig og i annen! Anine lar seg fornøye av politidirektør Benedicte Bjørnland og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs (a.k.a. lovenes og regjeringens lange armer og spretne, evt. halte ben) som forteller om alt fra løpske vaskehaller og lettkledde hotelleskapader til selvforsvarte belter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du, som Anine, sett for mye på Dagsnytt 18 og fått deg en og annen fordom både hva gjelder skatteplanlegging og skatteparadiser?

Da kan du, takk&lov, få nyansert din skepsis en smule når Frederik "Skatten vår ❤" Zimmer forklarer hvordan verdens land tenker om skatt i vår tids digitale økonomi.

Og hvorfor sommerens nyvinning - en global skattesats på 15% - ikke nødvendigvis er patetique, i alle fall ikke annensatsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spesialenheten for politisaker etterforsker politifolk som kan ha gjort noe galt i tjenesten. Anine snakker med sjefen sjøl, Terje Nybøe, om hvordan bukken som passer havresekken kan være et reelt uavhengig etterforsknings- og påtaleorgan. Og litt om hva som skal til for at offentlige etater kan bidra til «en åpen og opplyst offentlig samtale» jf. Grl § 100, 6. ledd på det ville Internettet™.

Bonusspor: Prematur julehilsen til <3 Ringerike tingrett <3 og innsikt i hvordan en maritim angrepssopp kan bidra til dobbel lykke.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden, at Anine fikk høre eventyret om rekonstruksjonen som ikke var så uforståelig som den hørtes ut. Rekonstruktør og Tintinsamler Håvard Wiker forteller om Norwegian som skulle til staten og gjøre seg fet, mens alle vi andre lurte på hva som skulle skje med flybillettene og bonuspoengene våre. Eller kanskje det ikke bare var statlige bonustilskudd som holdt Norwegian i live? Selv om rekonstruksjonsloven den hadde laget (og byfogdembetet den ikke helt hadde ødelagt) var gullkort verdt?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bærekraft var i vinden (evt. i vindmøllene) i valgkampen, men det er ikke bare politikere og Folk Flest™ som er opptatt av slik kraft, det er også alle i FINANSVERDENEN! Også her er det EU som er (elektrisk) lokomotiv - EU har nemlig vedtatt nye regler for å skyve mer kapital mot bærekraftige økonomiske aktiviteter. Det høres kanskje komplisert ut, men det er det ikke når Thommesenpartner Tore Mydske forklarer at den grunnleggende (og membransikrede) ideen er et badegulv, der bærekraften er sluket, og EUs grønne regler er en nal eller ti.

Statler (Torbjørn Buer fra JUS) og Waldorf (Sturla Blanck Torkildsen fra Universitetsforlaget) har tatt med seg Jusshjørnet ned fra balkongen for å forklare Miss Piggy (Anine) hvordan hun med kurs og bøker kan forberede seg på den avskrekkende TAKSONOMIEN.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Covid-viruset skulle for lengst ha vært muta, men driver isteden og muterer. Det er jo på ingen måte patent. Men det er temaet for dagens episode! For uten patentbeskyttelse, ingen vaksineutvikling. Eller er det slik at man burde gjøre unntak for patentrettigheter, i alle fall en stund, når hele verden er i krise? Superflinke Inger tegner og forklarer så Anine kan skjønne litt mer av patentrettens irrganger. Og om Dolly Parton og bilmotorer, selvsagt – det hører jo med.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Takk&lov! Vi sesongåpner for fjerde gang. Og det ved å kombinere en gjenganger: EU-rettens innflytelse - med vår helt grunnleggende nasjonale rettskilde - Grunnloven. 

Men er ikke Grunnloven bare teoretisk interessant? Har den egentlig noen praktisk juridisk betydning i 2021? Om den har. Den er faktisk helt avgjørende i superaktuelle spørsmål om overføring av myndighet (bare LITT myndighet, altså!) til bl.a. EU-organer. Eller kanskje den ikke er så avgjørende? I alle fall ikke ordlyden og hensynene bak den? Professor Ola Mestad tegner og forklarer for oss - om Grunnloven og verden, i går, i dag og kanskje i morgen. 

Jammen har vi også integrert jushjørnet ved å gå mer rett på sak: Statler og Waldorf a.k.a. Torbjørn Buer fra Juristenes utdanningssenter og Sturla Blanck Torkildsen fra Universitetsforlaget slipper å sitte alene der på balkongen. Nå deler de rampelyset med Miss Piggy (Anine) på selveste hovedscenen. Dette blir bra!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jammen kom sommeravslutningen i Takk&lov med enda en bonus! Anine har fått selveste høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy til å øse av sitt lærde hode. Nysgjerrig på de egentlige grunnene til at han sluttet – og så begynte igjen – i Høyesterett? Visste du at det ikke er førstvoterende du bør følge med på, men sistvoterende? Eller at dommerkjønn noen ganger kan være vel så viktig for rettsutviklingen som dommerskjønn? Gleden ved å være i akademia forsvinner når administrasjon og pengeinnhenting fortrenger frihet til faglige grublerier, synes Skoghøy. Anine sier likeså! 

Referanser til dommer og artikler nevnt i episoden:

Dommer

·         Rt-2001-1006 (KRL-fagdommen)

·         Rt-2004-1737 (TV-Vest)

·         Case of TV VEST AS & ROGALAND PENSJONISTPARTI v. NORWAY (Application no. 21132/05)

·         Rt-2011-1266 (Journalisters kildevern)

·         CASE OF BECKER v. NORWAY (Application no. 21272/12)

·         Rt-2008-65 (Gruppevoldtekt)

·         Rt-2014-1045 (Finance Credit)

·         Rt-2007-404 (Brennpunkt)

·         Rt-1998-1683

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som om ikke sommervarme og tilløp til gjenåpning var gledelig nok: Sannelig blir det sommerbonusepisoder av Takk&lov også! I denne første av to har Anine lurt rikets p.t. aller øverste dommer (justitiarius har perm) Magnus Matningsdal ut av den høyst ærverdige rett for å høre hva han har å dele etter 32 år som dommer, 24 av dem i Høyesterett. Visste du at den som har betydd mest for menneskerettighetene i Norge er en østerriker nesten ingen har hørt om? At en domstol i Strasbourg har lært Høyesterett å begrunne dommene sine bedre? At forholdet mellom Stortinget og Høyesterett på straffutmålingens område tidvis tar form av en slags tyrefekting, ispedd røde kluter? Eller at Matningsdal foretrekker å løpe maraton uten kappe? Hvis ikke dette er sommerlig easy listening, så vet ikke vi.

Referanser til dommer og artikler nevnt i episoden

Dommer

·         CASE OF UNTERPERTINGER v. AUSTRIA (Application no. 9120/80)

·         Rt-1990-312 (74-90)

·         Rt. 2000 s. 996 (Bøhler)

·         Rt-2007-1281 (Tomtefeste)

·         Case of LINDHEIM and OTHERS v. NORWAY (Applications nos. 13221/08 and 2139/10)

·         Rt-2013-1345 (Strukturkvotesaken)

·         Rt-2004-804 (Samfunnsstraff)

·         Rt-2010-1313 (Fengselsstraff for barn)

·         Rt-2013-374 Treholt (Ytringsfriheten/informasjonsfriheten)

Artikler

 Jørgen Aall, «Siktedes rett til vitne-eksaminasjon etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon og etter norsk rett», Lov og Rett 1988/8.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helsevesenet har sjelden fremstått så avgjørende viktig som i denne pandemien. Men for å kunne behandle oss godt, og holde liv og helse i oss, må dette vesenet vite ganske mye om oss. 

Hvor blir det av alle de opplysningene som samles inn om oss, og hva skal de brukes til? Ikke minst: Hvem har tilgang til dem? Kan de brukes til å hjelpe andre? 

For å svare på alle spørsmålene om helserett og personvern har Anine fått med seg førsteamanuensis ved UiO, Anne Kjersti Befring. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste av oss blir ikke så ofte avhørt, hverken som mistenkt, fornærmet eller vitne, og godt er kanskje det. For den lange armen til lovene våre, politiet, er imidlertid avhøret det absolutt viktigste verktøyet i jakten på sannheten. 

Men hvordan kan politiet egentlig sikre at det de får opplyst er riktig? At de ikke spør på ledende eller forledende måter som gir gale svar, og som i verste fall kan føre til at uskyldige blir fengslet mens de skyldige går fri? 

Til å svare på sine mer eller mindre ledende spørsmål, har Anine fått med seg drapsetterforsker og sånn annen forsker Asbjørn Rachlew. Han har utviklet Norges første opplæringsprogram i avhørsteknikken KREATIV - en teknikk som også er blitt eksportvare.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne underlige pandemisituasjonen er det evig aktuelle temaet arbeidstakervern mer relevant enn noensinne. Svært mange ble permittert i 2020, og ikke er det blitt så mye bedre i 2021 heller. 

Men hva er det egentlig dette vernet går ut på? Hvor kommer det fra, og hvorfor er "alle" - herunder Høyesterett - plutselig så opptatt av dette? Har man like sterkt vern mot oppsigelser og permitteringer i en unntakssituasjon? Til å riste gode svar ut av denne cocktailen, har Anine fått med seg sin gamle kollega, BAHR-tender Tarjei Thorkildsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar Anine og professor II ved BI og partner i Wiersholm, selveste Jan Fougner, for seg det gode norske begrepet compliance. Et ord du neppe så for deg at ville lede til en samtale der rett og moral gikk opp i en høyere enhet. 

Som vanlig prøver Anine å etterleve reglene til språkrådet, og de oversetter compliance blant annet til regeletterlevelse. Eh, javel. Men er ikke det bare en omskriving av juristrollen, egentlig? En som vet hva reglene er, så man kan passe på å overholde dem? Hvorfor er compliance så viktig at Jan - i motsetning til en høyesterettsdommer - mener det er selvsagt at Wiersholm (og alle andre, egentlig) bør ha en egen compliancepartner? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Naturen kan være hard og ubarmhjertig. Et nylig og tragisk eksempel på dette, er leirskredet i Gjerdrum. 

Jussen er neppe det første man tenker på etter slike katastrofer, men også etter naturskader oppstår det rettslige spørsmål. I denne episoden grubler Anine og Tom Sørum, partner og advokat i Ness Lundin, på forsikringsrett og erstatning i tilknytning til naturskader. 

Hvordan er vi egentlig stilt rettslig når naturen rammer på sitt verste? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en glede å kunne ønske velkommen til en helt ny sesong av juss-podkasten Takk & Lov!

Som i 2020 begynte også 2021 med EØS-grubling. Da var det NAV, nå er det «Jernbanepakke 4» og ACER-saken.

For at du (og Anine!) skal skjønne mer av hvordan jurister i det daglige bør forholde seg til alt dette som oppstår utenfor, men i høyeste grad virker også innenfor Norges grenser, har Anine vært så heldig å få med seg Hilde Kristine Ellingsen, partner og advokat i Lund & Co.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det blir juleavslutning i Takk & Lov-redaksjonen når Anine møter tingrettsdommer Kim Heger over en kopp med gløgg for å få høre de merkeligste rettshistoriene.

Her får du både eksempler på hva man ikke bør gjøre når man skal i retten og noen tips og triks til hvordan man kan komme godt ut av det som fersk advokat eller dommer. 

God jul, vi høres igjen på nyåret! 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

God adventstid! 

Det er mange finurlige måter å ordlegge seg på i jussen, og ikke alle er like gode. I den første av Takk & Lovs to julespesialer møter Anine lagmann (lagkvinne? lagperson) Mette Jenssen fra Borgarting for å snakke om klarspråk. 

De konsentrerer seg om formuleringer som er mer forvirrende enn forklarende, og hvordan du bør skrive for å bli forstått. Det er ikke tvil om at det ble hyggelig, men ble det klart og tydelig i tillegg? Lytt og avgjør selv! 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I siste episode av sesong to av Takk & lov, har vi nok en gang lyttet til dere lytteres temaønsker: Vi tenker høyt om alternativ tvisteløsning. 

Tvisteløsning i retten tar uhorvelig lang tid, og er gjerne så dyrt at man ikke har råd til det. Da er det ikke så rart at man ser seg om etter andre eller alternative måter å løse tvister på.

Den som med stø hånd loser Anine trygt mellom potensielle tvisteskjær i sjøen er professor, advokat, megler og alternativ konfliktløser Sverre Blandhol.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal det handle om Tomtefeste; en ordning som på samme tid er både mystisk, kronglete og rar, men også også svært utbredt og praktisk. Få lover har skapt så mange tvister som denne! 

Til å hjelpe Anine gjennom tomtefesternes og bortfesternes irrganger har hun fått med seg to kunnskapsrike feste-deltagere: Thomas Andersen og Carina Orge Borchgrevink Næss.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem er det egentlig vi henvender oss til når vi mener noe er virkelig galt? Som regel er det politiet, og da nærmere bestemt en særlig gruppe: politijuristene. 

Men: Hva er egentlig en politijurist? Hvilket forhold har de til resten av politiet? Hvordan ser deres arbeidsdag ut? Hvilke praktiske, faglige og moralske dilemmaer må de løse på sin vei? Og sist, men ikke minst: Hvordan skal politiadvokater opptre i sosiale medier? 

Til å belyse disse sentrale spørsmålene har Anine fått med seg noe så sjelden som en kombinert makthåndhever og twitterkonge: Hans Vang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er vel mer evig aktuelt enn spørsmål om arv? I denne episoden av Takk og Lov møter Anine Kierulf professor John Asland, instituttleder på institutt for privatrett ved UiO, for å diskutere den nye arveloven.

Hva skjer med formuesgodene våre når vi dør? Hvem skal få hva og hvorfor - og ikke minst: hvor mye? Kan vi bestemme alt dette selv? Lytt og få svar!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode av Takk og Lov rekapitulerer Anine Kierulf og partner i Haavind, Ellen Schult Ulriksen noen grunntrekk i konkursretten, for dem som ikke husker den helt til fingerspissene. 

De to tar også for seg den nye rekonstruksjonsloven - som ble vedtatt våren 2020. Justisminister Mælands poeng med den nye loven var å redusere antall konkurser, og få på plass en mer effektiv ordning for å avhjelpe gjeldsproblemer og videreføre levedyktige bedrifter. 

Likevel har vi sett nesten 3000 konkurser, men bare åtte rekonstruksjoner. Hva skyldes dette? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I sesongpremieren av Takk og Lov har Anine Kierulf med seg advokat og legal tech-gründer Merete Nygaard. 

Sammen forsøker de å finne ut hvordan koronakrisen har gitt jussteknologi en real rakett i bakenden, hvilke rettssikkerhetsspørsmål kunstig intelligens avstedkommer, hvor mye mer intelligent enn oss den kunstige varianten egentlig er når det kommer til fordommer og menneskelige svakheter og ikke minst: 

«What’s in it for me» i betydningen oss, det rettssøkende Folket™, ikke bare jurister og advokater.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Takk & Lov - Bjørn Erik Thon, en av dem som har grublet aller mest på personvernspørsmålene her til lands, sitter fortsatt i studioet vårt for å opplyse og informere. Det handler stadig om personvern - og hva som skjer med det for tiden.

I dagens episode snakker vi mest om hva den nye e-loven egentlig betyr for personvernet vårt, i tillegg til at vi får høre om den gangen Bjørn Erik virkelig redefinerte forbrukerrettighetene med et lampekjøp på IKEA.

God sommer - vi høres til høsten!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Takk & Lov - vi korter ned ventetiden til sesong to med en todelt bonusepisode i innspurten mot sommeren!

Disse to episodene handler om personvern - og hva som skjer med det for tiden. Det er snart ikke den ting vi gjør som ikke på en eller annen måte registreres. Bankkortbruken vår, hvor vi er, hva vi liker på Facebook, hvem vi ringer eller sender meldinger til, kort sagt: Vi lever i en tid der personvernet vårt berøres på ulike måter nesten hele tiden. Det er kanskje greit - eller kanskje ikke? 

Det vi tenker høyt om i disse episodene er at app-innsamlede opplysninger om hvor vi beveger oss er til salgs, og lett kan brukes til å kartlegge hvor vi, våre, politikere og forsvarsfolk bor, jobber og går når vi er syke, hva som var grunnen til at denne smittestopp-appen ikke ble helt det vi kanskje hadde håpet - og ikke minst: Hva den nye e-loven egentlig betyr for personvernet vårt.

Gjesten vår er en av dem som har grublet aller mest på disse spørsmålene her til lands, og som også i ti år har tatt et særlig ansvar for å passe på personvernet vårt, nemlig direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I den siste episoden av Takk og lov (for denne gang!) skal det handle om ytringsfrihet. I den forbindelse har Anine vært så heldig å få besøk av herr ytringsfrihet, personvern og sosiale medier himself, Jon Wessel-Aas. I løpet av snaue tre kvarter er de innom både humor, redaktøransvar på nett, ytringsfrihetskommisjonen og språklige forvirringer i retten. Takk for nå, vi lyttes til høsten!

PS: Vi har allerede fått tips om fremtidige samtaletemaer og gjester fra dere som hører på, og vi tar gjerne imot flere. Send dine tips til janne@jus.no.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens episodetema berører både små og store samfunnsborgere - nemlig barnets beste. Dette har vi hørt om, men hva er det? Det høres ut som noe absolutt alle er for - men hvordan kan det da ha seg at begrepet også vekker sterke reaksjoner?

Til å snakke om noen av alle de problemstillingene som hører inn under paraplyen “barnets beste” har vi invitert en av dem som har grublet mest på dette, både som sekretariatsleder, forsker, doktor og professor: Elisabeth Gording Stang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Domstolene er kanskje den av våre statsmakter som er mindre kjent for andre enn jurister - de fleste av oss har rett og slett svært sjelden noe med dem å gjøre i våre liv. Og takk og lov for det! Samtidig er den dømmende makt en helt sentral del av demokratiet og rettsstaten, så hva skjer egentlig der? Både i dagliglivet, men også nå: hvordan påvirkes domstolene egentlig av coronakrisen? 

Til å belyse disse spørsmålene har Anine invitert tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld, en fin fyr som har de beste forutsetninger for å gi lytterne en god oversikt over domstolene både fra innsiden og utsiden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er spesielle dager, både i Norge og i resten av verden: vi står midt i en pandemi. Mange har ubesvarte spørsmål, mange befinner seg i situasjoner de aldri har stått i før. Statsministeren og hennes regjering innførte “de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid”. Hvilke juridiske spørsmål fører de til? Hvilke grenser setter Grunnloven og menneskerettighetene for kriselover, hytteforbud, søringkarantener og andre tiltak? 

Til å hjelpe oss med å belyse disse spørsmålene har vi invitert professor Hans Petter Graver, som gjennom en lang karriere har grublet mye på den juristskapte virkelighet, og som de senere årene har forsket nettopp på rettsstaten i kriser. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode møter Anine Direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad, for å snakke om Juss og klima. Da snakker vi ikke om dårlig luft i retten eller det tidvis kansellipregede samtaleklimaet blant jurister; vi snakker om klimakrisen, klimautfordringer, klimasaken og hva den egentlig har med juss å gjøre. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I den første episoden av Takk og lov møter Anine jussprofessor Christoffer Eriksen for å snakke om NAV-saken, eller skandalen, hva den egentlig går ut på, og hvordan EØS-reglenes innvirkning i norsk rett generelt byr på muligheter og utfordring for alle fra den minst mektige trygdeborger til den mest mektige statsminister og hennes rådgivere. En sak, en skandale eller begge deler? Lytt og bestem selv!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå kommer Takk og lov, en ukentlig podcast om dagsaktuelle og mer varig aktuelle problemstillinger fra jussens verden ledet av Anine Kierulf. Takk og lov presenteres av Juristenes Utdanningssenter og Juridika og har premiere onsdag 25. mars.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.