Historisk podkast

En tre meter høy bauta over falne nordmenn ved Mo kirke i Nord-Odal ble avduket søndag 9. november 1941. Kirken hadde vært helt fullstappet. Det kom så mange folk, at mange måtte stå ute. Den nazifiserte avisa Kongsvinger Arbeiderblad brakte også en stor, fyldig og lang nyhetssak på trykk allerede dagen etter. Alt dette skjedde kun et drøyt år etter 9. april 1940, og en tysk maktovertakelse av landet. 

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kong Harald V er død. Men det er ikke bare et menneskeliv og en lang kongegjerning som nå er over. Et helt kapittel i moderne norsk historie er også kommet til ende. Kongen kom til å besøke vårt distrikt en rekke ganger. Og slik minnes vi Norges konge – mennesket og monarken.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

En kald april-dag i 1969 ble den 76 år gamle eneboeren Trygve Knepperud funnet drept i sitt eget hjem på Tobøl i Eidskog. Sporene pekte raskt mot en gjerningsmann. Etterforskningen skulle vise seg å hvile på vitneforklaringer, som også senere ikke stemte. Det såkalte Knepperud-drapet er fortsatt, den dag i dag, ikke oppklart.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Han ble kalt Keiser Dal, og ingen solung ble så kjent over hele Østlandet som ham. Keiser Dal var en omstreifer, og han vandret utrettelig, ustanselig og uten rast, eller ro over hele Østlandet. Overalt hvor han kom, fortalte han sitt vertskap om sitt livs historie, det vil si at han mistet sine ni brødre i kirkebrannen i Grue i 1822. Men er dette egentlig sant?

Kilder: 

Kristian Østberg: «Solungen Keiser Dal», Vardens julenummer, styrt av Gunnar Tanga og Sverre Norstrøm, 1939, hefte

Kristian Østberg: Solungen Keiser Dal, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1970 Vol. 2 Nr. 2, nb.no

Hans Marius Trøseid: Hvorfor het keiseren Dahl?, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal,Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur Nr 2, 1977, nb.no

Noggarn, Mellom-Sorknes, i Grueboka. 2 1. 2 1: Gardene, av Harald Hveberg, Grue kommune, 1949, nb.no

«Keiser Dal», i Norsk lesebok: Riksmål med valgfrie norske former. B. 1 av Torgeir Krogsrud, Steenske forlag, Kristiania, 1922, nb.no

Kristian Østberg, Lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Kristian_%C3%98stberg

Jakob Breda Bull, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Breda_Bull

Jacob Breda Bull: Ungdomsfortællinger, 1, Malling forlag, 1896, nb.no

Rudolf Muus: Gamle Kristianiaoriginaler, Aass, forlag, 1922, nb.no, URL: https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaoriginaler/kap13, i bokselskap.no

Elise Aubert: Hjemmefra: Skildringer og Fortællinger, Det Mallingske Bogtrykkeri, 1878, nb.no

Haakon B. Nielsen: Kjentfolk og originaler i det gamle Christiania, Cappelen, 1968, nb.no

Fattigkasse, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/fattigkasse

«Kirkebrannnen i 1822: Inferno i Guds hus», episode 142, Historisk podkast. Mediehuset Glåmdalen, 2026

Anita Krok: Kirkebrannen: Folk klatret over hverandre for å overleve, Glåmdalen, nettavis 01. 04 2026, glomdalen.no

Falske minner, Store norske leksikon,URL https://snl.no/falske_minner

Thor Gotaas: På loffen: Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier, Spartacus forlag, 2001, nb.no

Tordis Ørjasæter: Inn i barndomslandet: Tove Jansson, Sigrid Undset, Selma Lagerlöf, Aschehoug, 2005, nb.no

Lena Gynnemo: I Gösta Berlings fotspår, Votum Gullers Förlag, 2022, bok

Jan Eivind Myhre: Levekår og dagligliv, https://www.norgeshistorie.no/

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag er Vinger Mølle bare noen steinkonstruksjoner ute i Glomma, de synes godt for dem som krysser Glomma over brua. Da Vinger mølle i Kongsvinger stod ferdig i 1882, var det den tredje strøm-mølla i Norge. Samme år, 7. mai, druknet fem unge gutter. De hadde tyvlånt en båt som tilhørte mølla, fordi de ville se på den på nært hold, og fra vann-siden.

Kilder:

Johannes P. Skansen: Bygdemøllene i Norge, Mariendals boktrykkeri, Gjøvik, 1958, nb.no

Olaf Brynn: Kongsvinger – en historisk oversikt 1682 – 1854 – 1929, F. Aug. Hess, Kongsvinger, 1929, nb.no

Vera Wold: Den are sia – historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no

Johan Segelsten: Byen vår - gamle Kongsvinger 1855-1963: En veileder til gater og eiendommer, Kongsvinger-Vinger historielag, 2017, nb.no

Apotekergården, (Kongsvinger), lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Apotekerg%C3%A5rden_(Kongsvinger)&mobileaction=toggle_view_desktop

Lars Ovlien:  Skildringer fra leiren og kjøpstaden, Ovlien & Co. AS, 2024, nb.no

50 år: 1963-2013: Flisa mølle A/L, Flisa mølle & kornsilo AL, Flisa mølle og kornsilo AS, Fiskå mølle Flisa, nb.no

Elverum, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Elverum_-_tettsted

Hedemarkens Amtstidende, fredag 19. mai 1882, nb.no

Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 26. mai 1887, nb.no

Hamar Stiftstidende (1866-1916), torsdag 10. desember 1891, nb.no

Glommendalens Social-Demokrat, lørdag 25. september 1915, nb.no

Østlendingen, mandag 15. april 1929, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 21. oktober 1932, nb.no

Arbeiderbladet (Oslo), onsdag 19. september 1984, nb.no

Glåmdalen, lørdag 8. september 2012, nb.no.

Glåmdalen mandag 18. januar 2016, nb.no

Gamlebrua, Kongsvinger og Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/3396/

Hengebrua (Kongsvinger bru, Wikimedia Commons, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Hengebrua_(Kongsvinger)

See omnystudio.com/listener for privacy information.

For snaut 200 år siden var det en bølge av postran i distriktet. På 1840-tallet ble det riktig ille i Solør. Spesielt 1848 skilte seg ut, med mange ran. I et ran i september, var postkjøreren såpass våken, at de to svenske ranerne måtte gi opp forsøket. Alle postranene skremte opp folk. Postkjørerne var ofte unge folk, det vil si det som vi i dag kaller tenåringer.

Kilder:

Egil Thomassen: Postran, Haugesund, Skanfil, 2017, nb.no

Inger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr. 22 Voll – Vollermoen. Gards-, bosetnings- og slektshistorie, Solør Slektshistorielag, 2001, Nasjonalbiblioteket, nb.no

Harald Hveberg, Grueboka. Bind I og II, 1949, nb.no

Slækt & slekt: Meldingsblad for Solør slektshistorielag. 2016 Vol. 29 Nr. 3.

Inger-Karin Martinsen:Arkivkatalog for Solør sorenskriveri, 2015, Statsarkivet i Hamar

Statsarkivet Hamar: Solør ekstrarettprotokoll nr. 1 (1843 til 1848), folio 327b til 329b, Solør ekstrarettprotokoll nr. 3 (1848 til 1851) folio 1a til 7a, 18b til 19b, 31a til 31b, 140a til 140b, 148a til 149a, Solør ekstrarettprotokoll nr. 4 (1849 til 1851) folio 36a til 37a, 46a til 46b

Statsarkivet Hamar: Solør sorenskriveris embetsprotokoller. Domprotokoll nr. 1 (1843 til 1855)

Statsarkivet Oslo: Akershus festnings slaveri. Arbeidsanstalt SAO A10691. Serie Ka L0013 Protokoll over fangene med kort oversikt over deres liv. Serie Kb L0047 Domsakter 1818 til 1852, Høyesterettsaks 000 av 23. oktober 1850

Morgenbladet 21. juli og 7. oktober 1848, nb.no

Den Norske Rigstidende 23. juli og 7. oktober 1848.

«Brede Nord: Husmannsgutten fra Brandval – den velkledde postrøver», episode 90 og 91, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 2025

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Knottproduksjon var direkte konsekvens av krigens økonomiske og tekniske begrensninger i krigsårene. Knott er små biter av ved, og ble brukt som drivstoff i vedgassgeneratorer. Over hele distriktet spratt det opp knottfabrikker, som forsynte det private markedet. Produksjon og frakt av knott ble også et viktig dekke for det illegale motstandsarbeidet.

 
Kilder:

Halvor Noer (redaktør): Skogbrukets historie i Kongsvinger, 199, Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, nb.no

Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, [Juel Stubberud], 1994, nb.no

Johan Segelsten (redaktør): Gamle Roverud - En stasjonsby vokser opp, Roverud Brandval historielag, 2004, nb.no

Oddvar Jacobsen: Krigsminner fra Austmarka 1940-1945, Austmarka historielag, 2000, nb.no

Rolf Rønning: Fra overfall til frigjøring: Okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof, Åsnes kommune og Åsnes Finnskog historielag, nb.no

Hallvar Sund: HS i Grue - Hjemmestyrkene, flyktningerutene, kurervirksomheten, [H. Sund], 1996, nb.no

Per Erik Rastad, medforfatter Erik Kjølseth: Grue i krig 1950-1945, Komitéen for utgivelsen av «Grue i krig 1940-1945», 1996, nb.no

Magne Aurom: Sør-Odal brannkasse 1858-1958, Sør-Odal Brannkasse, 1958, nb.no

Halvor Torgersen: Maarud - Fra gårdstradisjon til moderne produksjon, Maarud, 1978, nb.no

Knott – (ved), Store norske leksikon, URL: https://snl.no/knott_-_ved

Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 7. februar 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 24. april 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 1. mai 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 5. mai 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 29. mai 1941, nb.no

«Flyktningeruta «Spiker'n» gjennom Nord-Odal og Grue», episode 108, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen 2025

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den engelske rikmannen William Henry Breton var en av de mange som besøkte vårt distrikt på 1800-tallet. Turismen var kommet, og Bretons reiserute gikk gjennom Odalen, Kongsvinger og Solør. Han likte ikke norsk mat, og ble sjokkert over nordmennenes store alkoholkonsum. Men Breton ble noe blidere da han fikk være med på bjørnejakt i Odalen.

Kilder:

William Henry Breton: Gamle Norge: Reisehåndbok anno 1834, Cappelen, 1975, nb.no

William Henry Breton, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/William_Henry_Breton

William Henry Bretton, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/William_Henry_Breton

Surmelk, lokalhistoriewiki.no

Eva Narten Høberg: Norsk mat og matkultur, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/norsk_mat_og_matkultur

«Arthur de Capell Brooke: Britisk adelsmann på reise i Eidskog, Kongsvinger og Odalen i 1820», episode 79 og 80, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024

«Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784», episode 124, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024

Odals Værk; i Eva Valebrokk og Geir Thomas Risåsen: Norske slott, herregårder og gods, Andresen & Butenschøn, 1997, nb.no

Bjørn Bækkevold: Tømmerfløting, Store norske leksikon, snl.no

Birgit Jenvold: Ruiner: Fascination og fantasi, forlaget Museet på Koldinghus, Danmark, 2008, bok 

Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no

Sir Arthur de Cappel Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org

Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun var kongens venn og de fattiges redning, men ble hatet av skolemedisinere og leger. Anne Johansdatter Sæther ble født på Brandval, og hun bar, som voksen sitt yrkesnavn, «Mor Sæther», med verdighet. Hun hadde sin egen praksis i et kvartal i Vika. I sin tid var hun Norges mest berømte folkemedisiner.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jean Baptiste Bernadotte vervet seg til det militæret som meget ung, og steg til gradene. Da han var Napoleons general, ble han uventet nok valgt til ny kronprins av Sverige. Og etter 1814 var han kronprins i både Norge og Sverige. Men nå var gamlekongen død, og Karl Johan måtte foreta en kroningsreise til Trondheim.

Kilder: 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Endelig var Solørbanen åpnet, men noe svært viktig stod igjen: Det vil si en forlengelse av banestrekningen. I det fjerne skulle det melde seg først en verdenskrig. De moderne tider ble brutale og uvisse for Solørbanen. Det siste damp-lokomotiv forlot strekningen først i 1969. Dette er den andre episoden om Solørbanen.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da Kongsvingerbanen stod ferdig, kom kravet at banen måtte strekkes gjennom Solør og mot Østerdalen. Å få jernvegen oppover til Solør, ble en lang, seig kamp. Men dette er også historien en bane, som stadig ble erklært avleggs og utdatert. Og gang på gang viste den seg helt uunnværlig. Dette er den første av to episoder.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I forrige episode hørte vi at Kongsvingerbanen sto ferdig og var klar til åpning. Nå skulle den driftes og forlenges videre mot Sverige. Det ble ingen dans på roser, men skapte til slutt en lokal jernbanetriumf. Selve åpningen og historien om Grensebanen – fra Kongsvinger via Eidskog og helt til svenskegrensen – er tema for andre og siste del av fortellingen om Kongsvingerbanen.

Kilder:

Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no

Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no

Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no

Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no

Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no

Drammen havn, URL: https://drammenhavn.no/wp-content/uploads/2023/12/Agenda-med-saksframlegg-1809-2023.pdf

Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen

Hovedbanen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hovedbanen

Skysstasjon, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/skysstasjon

Grensebanen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensebanen 

Det selvstendige Norges fødsel, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Få ting har preget vår moderne historie så sterkt som Kongsvingerbanen. Den ble bygget på knappe fem år, midt i unionsstriden med Sverige. I dag er den et monument over industrialiseringen i vår del av landet. Kongsvingerbanens tilblivelse er dramatisk, og strekker seg helt fra Stortinget og ut til de små lokalsamfunn. Derfor blir den fortalt i to episoder, dette er første del.

Kilder:

Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no

Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no

Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no

Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no

Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no

Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/bauta/

Drammen havn, URL: https://drammenhavn.no/wp-content/uploads/2023/12/Agenda-med-saksframlegg-1809-2023.pdf

Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen

Hovedbanen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hovedbanen

Skysstasjon, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/skysstasjon

Grensebanen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensebanen 

Det selvstendige Norges fødsel, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Første pinsedag i 1822 ble Grue kirke rammet av en av de største katastrofene i Norge i fredstid. Hele 116 mennesker mistet livet i den voldsomme brannen. Tragedien skulle sette dype spor i lokalsamfunnet og i resten av landet. Kirkebrannen som hendelse påvirket også norsk litteratur i alt fra sakprosa, romaner og teater. Den førte også til varige lovendringer, for å sikre folks trygghet og sikkerhet i det offentlige rom. 

Kilder:

Peter Wessel Zapffe: Lyksalig pinsefest: Fire samtaler med Jørgen, Gyldendal Norsk Forlag, 1972, nb.no

Øystein Rian: Kirkebrannen i Grue 1822: En studie i norsk brannhistorie. Historisk Tidsskrift, 61(2), side 97–120, 1982

Åsta Holth: Kirkebrannen, i romanen «Kornet og freden, Tiden Norsk Forlag, 1954, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I mai og juni 1995 ble distriktet vårt truffet av en voldsom ekstremflom. Ingen hadde forutsett de store vannmengdene, som herjet med hus, jorder, veier og infrastruktur. Folk som bodde langs Glomma, nektet å gi opp. Nå gikk unge og gamle sammen i fellesskap, for å berge hus og hjem. Flommen i 1995 fikk etter hvert  navnet «Vesleofsen», som en hentydning til storflommen «Storofsen» i 1789.

Kilder:

Bjørn Taalesen: Glomma-flommen: Fotominner fra storflommen i Solør/Odal/Nes, redaktør Narve Bärnholdt, Glåmdalen, bok, 1995, nb.no

Sven R. Gjems, Morten Holt, Espen Solbakken: Glomma flommer i Grue, eget forlag, 1995, nb.no

Frykten for vannet, podkasten Kraftlandet, Anno Norsk Skogmuseum, Kraftmuseet og Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), reportasje, URL: https://kraftlandet.no/episoder/frykten-for-vannet

Kristi Marie Skrede, Sofie Gran Aspunvik og Henrik Myhr Nielsen: Kongen beklaget at han tok glansen fra statsministeren, NRK, nrk.no, 14.01 2016, URL: https://www.nrk.no/norge/xl/kongen-beklager-at-han-tok-glansen-fra-statsministeren-1.12745253

Roverud, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Roverud

Forløpende nyhetsdekning av storflommen i 1995 fra mai 1995 til årsslutt i 1995, fakta og sitater er hentet fra lokalavisene Gudbrandsdølen, Lillehammer Tilskuer, Dagningen, Glåmdalen, Østlendingen, Romerikes blad, alle på Nasjonalbiblioteket, nb.no

Musea i Nord-Østerdal: Flommen 1995, bildesamling fra avisa Arbeidets Rett,  regional lokalavis for Fjellregionen, som dekker kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal, URL: https://museainordosterdalen.no/flommen-1995

Tor Solbakken: 40.000 dekar under vann i Sør-Hedmark, Glåmdalen, 10. juni, 1995, nb.no

Storofsen, Store norske leksikon, snl.no

Flom, Store norske leksikon, snl.no

Flommen på Østlandet i 1995 (Vesleofsen), Wikipedia, https://no.wikipedia.org/ 

Ekstremflom endret Norges flomforebygging, Norges vassdrags- og energidirektorat, (NVE), URL: https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/tidslinje-artikler/ekstremflom-endret-norges-flomforebygging/

Stortingsmelding nummer 37 (1995-96), Flommen på Østlandet 1995 og kriseberedskap i fred, Justis- og politidepartementet, nb.no

Meld. St. 27 (2023–2024),Tilråding frå Energidepartementet 31. mai 2024, godkjend i statsråd same dagen, URL: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2026/a-til-aa/id3119379/?expand=3121459

«Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784». Episode 124, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2025

Anita Krok: Sogneprest Bang om livet i Odalen: Brutalt, barskt og bistert, Glåmdalen, 26.11.2025

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aagot Vangen trosset sin tids kjønnsroller og utdannet seg til billedhugger, et felt dominert av menn. Vi forlot Aagot da hun skulle til å kaste seg inn i en av det tidlige 1900-tallets største kunstneriske kamp. Historien om Abel-monumentet skulle bli en dramatisk og lang beretning om et norsk kunstnermiljø i kritikk og opprør. Her skulle også Aagot fra Kongsvinger spille en av hovedrollene. Dette er episode 2 av 2.

Kilder:

Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no

Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no

E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok

Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no

Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no

Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog

Olaf Gulbransson: Det var en gang…, 2. utgave, Dreyers Forlag, Oslo, 1973, nb.no

Kataloger til Høstutstillingen, Kristiania, 1901, 1903 og 1904, kataloger

Per Krohg: Memoarer – Minner og meninger, Gyldendal Norsk Forlag, 1966, nb.no

Norges Kunsthistorie, bind 5: «Nasjonal vekst». Gyldendal. Oslo, 1981, nb.no

Norsk Kunstnerleksikon, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo, 1982, nb.no

Mary Helen Shaw: The Romance of an "Immortal", Denys Puech – shepherd and sculptor, The Strand Magazine nr. 207, 1908, https://en.wikisource.org/wiki/The_Strand_Magazine/1908

Ragna Stang: Gustav Vigeland – en kunstner og hans verk, Gyldendal Norsk Forlag, 1965, nb.no

Teknisk Ugeblad, 12. oktober 1905, nb.no

Thieme–Becker Künstlerlexikon. 27. bind. Leipzig, 1933

Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854–1954. Kongsvinger, 1954, nb.no

Glåmdalen, tirsdag 7. februar 1984, nb.no

Glåmdalen, torsdag 23. februar 1984, nb.no

Glåmdalen, lørdag 31. mars 1984, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun levde i en tid da billedhuggerkunsten ble betraktet som et mannens kall, og en epoke da hvor kvinner helst skulle være henvist til å male blomster, eller portrettere barn. Likevel sto en ung kvinne fra Kongsvinger ved støpeformen, omgitt av gips, leire og bronse, og formet sitt eget uttrykk. Hun kom til å skrive sitt eget navn inn i norsk kunsthistorie. Hennes navn var Aagot Vangen. Dette er episode 1 av 2.

Kilder:

Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no

Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no

E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok

Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no

Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no

Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog

Olaf Gulbransson: Det var en gang…, 2. utgave, Dreyers Forlag, Oslo, 1973, nb.no

Kataloger til Høstutstillingen, Kristiania, 1901, 1903 og 1904, kataloger

Per Krohg: Memoarer – Minner og meninger, Gyldendal Norsk Forlag, 1966, nb.no

Norges Kunsthistorie, bind 5: «Nasjonal vekst». Gyldendal. Oslo, 1981, nb.no

Norsk Kunstnerleksikon, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo, 1982, nb.no

Mary Helen Shaw: The Romance of an "Immortal", Denys Puech – shepherd and sculptor, The Strand Magazine nr. 207, 1908, https://en.wikisource.org/wiki/The_Strand_Magazine/1908

Ragna Stang: Gustav Vigeland – en kunstner og hans verk, Gyldendal Norsk Forlag, 1965, nb.no

Teknisk Ugeblad, 12. oktober 1905, nb.no

Thieme–Becker Künstlerlexikon. 27. bind. Leipzig, 1933

Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854–1954. Kongsvinger, 1954, nb.no

Glåmdalen, tirsdag 7. februar 1984, nb.no

Glåmdalen, torsdag 23. februar 1984, nb.no

Glåmdalen, lørdag 31. mars 1984, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nordstatene vant og Sørstatene tapte den amerikanske borgerkrigen. Men vet du hva Kongsvinger-gutten og lensmannssønnen Andreas Bøe klarte på tampen av denne blodige krigen? Han er den eneste nordmann – noensinne – som bidro til å ta en amerikansk president til fange. Slett ikke verst av en unggutt, som emigrerte vekk fra ussel fattigdom og armod hjemme, med et håp og ønske om å bli en flittig amerikaner.   

Kilder:

F. N. Boney: Jefferson Davis: A Biography. New York: Phaidon Press, 1991

W. J. Cooper, Jefferson Davis, American. New York: Alfred A. Knopf, 2000

J. Davis, The Rise and Fall of the Confederate Government (Vol. 1–2), New York: D. Appleton and Company, 1881

J. Dickinson: Affidavit on the Capture of Jefferson Davis, War Department Records. Washington, D.C.: U.S. National Archives, 1865

J. M. McPherson: Battle Cry of Freedom: The Civil War Era. Oxford: Oxford University Press, 200

B. D Pritchard: Report on the Capture of Jefferson Davis. Official Records o the War of the Rebellion, Series 1, Vol. 49. Washington, D.C.: U.S. War Department, 1865 

Saline Observer: Obituary of Andrew Bee (Andreas Bøe), Saline, Michigan, 1894, September 8 United States War Department, The War of the Rebellion: A Compilation of the Official Records of the Union and Confederate Armies (Ser. 1, Vol. 49), Washington, D.C.: Government Printing Office, 1889 

Vesterheim Norwegian-American Museum. (u.å.). Andrew Bee (Andreas Bøe), Collection. Decorah, Iowa

Paul Mehney: Capturing a Confederate. Michigan History Magazine, 2000 

Rudolf Persen: Andreas Bø – Kongsvingergutten som fanget Jefferson Davis, Dagbladet 3. januar 1941, nb.no

Olav Nordstoga: Hedmark lensmannslag: 100-års jubileumsskrift, nb.no.

Nils P. Vigeland: Kongsvinger: 1854-1954, Kongsvinger kommune 1954, nb.no

George H Turner: Record of Service of Michigan Volunteers in the Civil War 1861-1865 v.34, Kalamazoo, Michigan, Ihling Bros. & Everard, 1900.

Christiania Intelligentssedler, onsdag 3. desember 1834, nb.no.

Fredriksten, mandag 23. desember 1940, nb.no

Nordisk Tidende, torsdag 12. februar 1976, nb.no

Glåmdalen, lørdag 28. april 2001, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Svarteboka er en trolldomsbok som inneholder trollformler, ritualer og magiske oppskrifter. Her hjemme gikk de også under navnet Cyprianus. Tar vi Norge, og resten av Europa under ett, ser vi at Svartebøkene har en veldig lang og innviklet historie. I denne episoden får du lære trolldomsformler og magi, og du hører også hvordan det gikk da da en uheldig dreng på Finnskogen, og en nysgjerrig guttunge på Eidskogen, åpnet Svarteboka.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag 30. oktober 1951 våknet Andrea Berget i Sør-Odal til sitt livs største sjokk. Ektemannen hennes, Viktor, lå bevisstløs på divanen, ved siden av ham, hadde han lagt fra seg en håndskrevet lapp. Politietterforskningen avslørte at han var blitt forgiftet. Få dager senere døde Viktor. Kunne dette faktisk være et mord? Forgiftningsmysteriet i Sør-Odal vekket stor oppmerksomhet for over 70 år siden. Og nyheten, om hva som hadde skjedd, spredte seg med lynfart over hele landet.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Blücher-brødrenes liv ville fått dagens sosiale medier til å kollapse. Den betrodde festningskommandanten i Kongsvinger ble avskjediget på grunn av fyll og brutal oppførsel. Hans kjekke bror i København avlet offisielle barn med den danske tronarvingens hustru, mens den tredje, Blücher-broren, var elskeren til kongens egen søster. Deres fetter, den ildfulle prøyssiske feltmarskalken, var instrumentell da Napoleon Bonaparte ble slått sønder og sammen i slaget ved Waterloo.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da første verdenskrig raste ute på kontinentet, var Norge et nøytralt land. Kongsvingers festningskommandant Georg Erdmann ble sommeren 1914 beordret til å nedsette en kommisjon. Formålet var å forberede Kongsvinger og omland på et svensk angrep. «Alle» visste at svenskene her ville være den angripende part. Man fryktet at svenskene ville gjøre gjøre det de alltid hadde gjort de siste 400 år: De ville angripe Kongsvinger, ved å krysse riksgrensen, og gå via Eidskogen.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kristian Kortgaards utvandring gikk fra trauste Solør til den tropiske øya Sumatra. Som plantasje-driver i nederlandsk tjeneste, skulle han jage på de kinesiske slavearbeiderne med pisk. Bak hver busk fikk han stadige påminnelser om den ville og fremmede naturen. Kristian manøvrerte i et plantasjesystem bygget på frykt og underkastelse. Han var en liten brikke i et brutalt maskineri, der de hvite plantasjeeierne, på toppen av den kyniske koloni-økonomien, forbrukte og kastet mennesker.

Dette er del to av to.

Kilder:

Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898,  Minnesota, bok

Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786

Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794

Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mange mennesker dro til USA, noen folk dro til Canada, mens andre krysset jordkloden og emigrerte til Australia og New Zealand. Meget få nordmenn dro til øya Sumatra. Men det gjorde den unge Kristian Kortgaard fra Åsnes. Han forlot Solør for dra til en fjern koloni i en avkrok av verden. Her hadde kun noen få nordmenn vært før ham. Kristian selv var drevet av drømmen om rikdom, og få skapt seg selv et bedre liv. I realiteten ble hans liv på øya kantet med kolonialismens råskap.

Dette er del én av to deler.

Kilder:

Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898,  Minnesota, bok

Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786

Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, · [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794

Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Peter Petersen fra Våler reiste fra et barskt norsk innlandsklima i Solør til den solvarme karibiske øy St. Croix. Denne øya var en dansk-norsk koloni, og her ble Peter fra Solør slave- og plantasje-eier i det Danske Vestindia. Hele plantasjeøkonomien var bygd på slavearbeid, undertrykkelse og maktmisbruk. Peter med sin sukkerplantasje var bare en liten bit del av en større økonomi, som ga velstand kun for den hvite mann. På St. Croix utgjorde slavene størstedelen av befolkningen på øya. 

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Juleforberedelser i middelalderen var ikke spesielt fett: Før du kunne starte feiringen, måtte du gjennom en 40 dagers julefaste. Du skulle ikke drikke alkohol, eller spise kjøtt, egg, melk, ost eller smør på over en måned. Ølbryggingen var svært viktig. Og om du ikke brygget til jul, ble du faktisk bøtelagt. Om du ikke betalte denne boten, samtidig glemte å brygge øl tre vintre på rad, da var du ille ute. Da mistet du da både odelsrett og eiendom, og måtte forlate landet.

Kilder:

Emrah Sütcü & Bue Kindtler-Nielsen: Hvordan ble julen feiret i middelalderen?, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2020, 2020

Hans Henrik Fafner: Hvor stammer adventskransen fra?, Historie, nummer 6/2020, URL: https://historienet.no/jul/hvor-stammer-adventskransen-fra

Maria Appel: Helligtrekongersdag: Julens siste kapittel, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2024, 2024

Lars Ivar Hansen & Steinar Imsen: Norges historie. Bind 3: Maktens rike 1130–1350, Steinar Imsen. (red.), 2002 

Norges gamle love indtil 1387, utgitt av R. Keyser og P.A. Munch (1846–1895), nb.no

Nyere utgaver: Den eldre Gulatingslova og Den eldre Frostatingslova i oversettelse av Björn Eithun med flere, 1994–1997, Riksarkivet, nb.no

Diplomatarium Norvegicum: Første Salttjernet-brevet. Datert: 1483.

Diplomatarium Norvegicum: Andre Salttjernet-brevet. Datert: 10. november 1483.

Diplomatarium Norvegicum: Tredje Salttjernet-brev. Datert: 1490.

Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», eget forlag, 2022, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har du hørt om mannen som var så full, at han han sovnet på kirkegulvet under juleprekenen? De gamle tingbøkene er et vindu inn i fortiden. Vi skal nå til siste halvdel av 1600-tallet, og må feire jul under prestens og øvrighetens strenge blikk. Julen var en tid full av påbud, lover og regler, men også dans og moro. Dem som brøt loven, måtte selv møte på tinget, og forklare seg. Kongens lov og Guds ord gikk i hånd-i-hånd. Da var det lett å trå feil, for et vanlig, lite menneske. 

Kilder:

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 1 (1661–1665)

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 2 (1665–1669)

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 3 (1669–1673)

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 4 (1673–1677)

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 5 (1677–1681)

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 6 (1681–1685)

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 7 (1685–1689)

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 8 (1689–1693)

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 9 (1693–1697)

Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 10 (1697–1701)

Kong Christian Vs Norske Lov av 1687, lovdata.no, URL: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1687-04-15

Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind I: Åsa og Nord-Jara. Hof bygdeboknemnd, Åsnes, 1983, nb.no

Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind II: Sør-Jara og Mosogn. Hof bygdeboknemnd, Åsnes, 1985, nb.no

Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind III: Østsiden og Finnskogen. Hof bygdeboknemnd, Åsnes 1995, nb.no

Harald Hveberg: Grueboka. Bind I: Bygda. Grue kommune, Grue 1948, nb.no

Harald Hveberg: Grueboka. Bind II A: Gardene. Grue kommune, Grue 1949, nb.no

Harald Hveberg, Harald. Grueboka. Bind II B: Gardene. Grue kommune, Grue 1949, nb.no

Anita Krok: Innlandet fylke skal oppløses eller bestå: – Fram til 1838 var alt og alle i vårt distrikt Solør, Glåmdalen, 16.02, 2022

Torill Thorstad Hauger: I Dorotheas hus, roman, Gyldendal, 1986, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anna Knudsen fra Drammen var datter av en skipsfører. Hun fikk et lite kultursjokk,16 år gammel, da hun lærte seg husholdning på prestegården Såset i Solør. Som et flyktig og kortvarig medlem i den solørske overklassen kom Anna også raskt og godt overens med den legendariske Eli Bjørnebye, «Mor Bjørnebye». Toppen av kransekaken, for den unge kvinnen, ble et storslagent, glitrende, luksuriøst og stivpyntet juleball på Grindergodset, med kanefart og dans til langt på natt.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den svenske rittmester Friedrich Alexander Bratt af Höglunda sto i forrige episode tiltalt for landssvik. Den ble utført i 1808, fra hans egen gård på Pramhus i Eidskog. Vi hører også om Norges eldste bruk av folkeretten i en rettssak, og følger  også det svenske militærets beretninger om hvordan bistanden til nordmennene var i krigen. Selve rettsprosessen varte i mange år. Vi får også vite hva som senere skjedde med Bratt, på grunn av hans egne handlinger i krigsårene 1808-1809. Dette er episode 2 av 2.

Kilder:

Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48.

Jacob Aall, Jacob & Christian Lange: Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815. Christiania, J. W. Cappelen, 1845, nb.no

Harald Aamodt: Øvre Solørsk militære historie, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no

Oskar Aanmoen: Ulovlig forbindelse med fienden: Det norske rettsoppgjøret fra 1808 til 1810 mot mistenke landssvikere under krigen med Sverige, masteroppgave, UiO, 2018

Oskar Aanmoen, Christian August – Dansken som nesten ble svensk konge, 2016, Fortid nr. 1/2016, side 68 til 73. ISSN 1504-1913.

Lars Andersson: Sveriges historia under 1800- och 1900-talen, Hjalmarson & Högberg, 2003.

Henrik Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Aschehoug, 1914, nb.no

Arne Bergsgård: Folket og krigen i 1814, 1941, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219, nb.no

Arne Bergsgård: Året 1814, bind II, Aschehoug, 1945, nb.no

Malcolm Crook: Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe. I: Redaktør, M. Rowe, Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, 2003, side 203 til 212.

G. K. Davies: Collaboration in maternity care: A randomised controlled trial, London: UPB, 2001

See omnystudio.com/listener for privacy information.

En vårdag i 1808 ble den svenske rittmesteren Friedrich Alexander Bratt af Höglunda arrestert i Eidskog. Han var attpåtil gift med datteren av sorenskriveren i Solør. Da han ble anklaget for landssvik, skapte det en skandale uten like. Men var rittmester Bratt egentlig en landssviker, og hva hadde han i så fall gjort? Bakteppet er Napoleonskrigene, og tiden da Sverige var Norges hovedfiende. Ha også i bakhodet at det ble kjempet en fysisk krig her på Østlandet, i 1808 og 1809. Dette er episode 1 av 2.

Kilder:

Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48.

Jacob Aall, Jacob & Christian Lange: Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815. Christiania, J. W. Cappelen, 1845, nb.no

Harald Aamodt: Øvre Solørsk militære historie, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no

Oskar Aanmoen: Ulovlig forbindelse med fienden: Det norske rettsoppgjøret fra 1808 til 1810 mot mistenke landssvikere under krigen med Sverige, masteroppgave, UiO, 2018

Oskar Aanmoen, Christian August – Dansken som nesten ble svensk konge, 2016, Fortid nr. 1/2016, side 68 til 73. ISSN 1504-1913.

Lars Andersson: Sveriges historia under 1800- och 1900-talen, Hjalmarson & Högberg, 2003.

Henrik Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Aschehoug, 1914, nb.no

Arne Bergsgård: Folket og krigen i 1814, 1941, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219, nb.no

Arne Bergsgård: Året 1814, bind II, Aschehoug, 1945, nb.no

Malcolm Crook: Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe. I: Redaktør, M. Rowe, Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, 2003, side 203 til 212.

G. K. Davies: Collaboration in maternity care: A randomised controlled trial, London: UPB, 2001

Sindre Fjeld: Budstikken – En propagandaavis? En innholdsanalyse av regjeringskommisjonens offentlige ytringer i Budstikken 1808, masteroppgave,  Universitetet i Oslo, 2010

Constantius Flood: Under Krigen: (1807-1814): nogle historiske og biografiske Optegnelser, Malling, Christiania, 1892, nb.no

Ola Honningdal Grytten: Historisk lønnsstatistikk 1726-2003, Norges Bank 2005 

Guthorm Immanuel Hallager: Norges høiesteret 1815-1915. Bind 1: 1815-1863, Aschehoug, 1915, nb.no.

Harald Hveberg: Grueboka, utgitt av Grue kommune, 1949, nb.no

Henry Kristian Jensås: Distriktkommando Trøndelag med historisk bakgrunn fra 1628, utgitt av Trondheim kommune, 2004, nb.no 

Tonje Barsett Langen: Fra soldat til krigsfange: Behandlingen av svenske krigsfanger i Norge og norske krigsfanger i Sverige i årene 1808-1809, Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2011.

Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814-1914, Steenske boktrykkeri, 1914, nb.no

Magnus Mardal: Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905: Biografiske oplysninger. B.1: De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1660-1814, Den Norske sakførerforening, 1932, nb.no

Per Erik Nilssen: Slaget ved Toverud i 1808 og kampene i Høland, Aurskog-Høland kommune, ved Den Kulturelle Skolesekken, 2008

Olai Ovenstad: Militærbiografier: Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, Norsk Slektshistorisk Forening, 1948, nb.no

Karl Jakob Skarstein: Under fremmed flagg – Nordmenn i utenlandsk krigstjeneste 1800-1900. Oslo: Forsvarsmuseet, 2002, nb.no

Ulf Sundberg: Svenska krig 1521-1814, Hjalmarson & Högberg, 2002, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan var det å bo og leve i Odalen for snart 250 år siden? Takket være presten Peder Schwane Bang vet vi det. Distriktets prester ble i 1784 invitert til å gi den beste beskrivelsen av sin bygd i regi av «Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab». Bangs beskrivelse av folk og liv i Odalen, er beinhard. Flommer ødela avlinger, mens den strenge vinterkulden varte til langt ut i mai. I dag vet vi at dette var «Den lille istid», som skapte nød og elendighet herover og i resten av Europa.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den fysiske veien fra husmannsplassen Pasotorpet, under Skara på Grue vestside, til den øde skogen i New Zealand, var lang og slitsom for Johanna og resten av storfamilien. Deres nye hjem ble Norsewood. Her hadde myndighetene målt opp jordstykker på omkring 160 dekar hver. Disse fikk nybyggerne tilbud om å kjøpe, men på avbetaling. De norske emigrantene fikk mange år med slit og strev, for å få etablert seg. Livet skulle bli minst like hardt, som det de forlot hjemme i Norge. Dette er episode 2 av 2.

Kilder: 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Johanna Johansdatter kom fra husmannsplassen Pasotorpet under gården Skara i Grue i Solør. 17 år gammel valgte hun å forlate hjembygda, for å emigrere helt til den andre siden av jordkloden. Året 1873 forlot ungjenta den vesle boplassen og hjembygda si for aller siste gang, for å bosette seg i det ukjente og ville New Zealand. Men denne emigrasjonsberetningen handler like mye om de norske skogfinnene, som den norske emigrasjonen til denne britiske kolonien. Dette er episode 1 av 2.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I 1938 ankom to grupper jødiske flyktningbarn til Norge med Nansen-hjelpen. Alle var under ti år, underernærte og uten familie. De små hadde flyktet en gang tidligere, fra den framvoksende nazismen i Tyskland. Senere måtte barna flykte enda en gang, fra Oslo til Åsnes Finnskog og videre over til Sverige. Deres hjelpere var barnehjemsbestyrer Nina Hasvold, sjåføren Martin Solberg og to lokale grenseloser: Ola Rauken og Ola Breisjøberget.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I 1834 gikk Marthe Andersdatter til lensmannen. Hun ville ha hjelp, fordi mannen hennes, Mattis, var voldelig. Marthes historie er ikke unik. Hvordan forklarte egentlig familiemedlemmer, naboer, og andre folk seg, da de ble innkalt som vitner i en slik sak? Denne saken gir oss et unikt innblikk i sosial regulering og datidens syn på mishandling i nære relasjoner. Vi går inn i rettsprosessen, og ser på hvordan lovens bokstav og storsamfunnet responderte for snart 200 år siden.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

En maidag i 2021 var Dag Bjørndahl ute i felt med metalldetektor i Våler i Solør. Han var på jakt etter en ring fra den andre verdenskrig, og dom hadde tilhørt SS-offiseren Siegfried Fehmer, en av landets mest beryktede og fryktede torturister i Norge under krigen. Hvorfor var han i Våler? Hvem var egentlig Kriminalrat, SS Hauptsturmführer, SS-offiser, Siegfried Wolfgang Fehmer, kjent som både torturist og gentleman?

Kilder:

Siegfried Fehmer (1911-1948), lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/

Anne Marie Breien (1915–2003), lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/

Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, kronikk: Kan vi si at Norges største motstandshelt var kvinne og kom fra Ringerike?, Ringerikes blad, 19.11, 2024, https://www.ringblad.no/

Alexander Wisting og Jan Helge Østlund: Fehmers liste - dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn, Bonnier Norsk Forlag AS, 2024, bok

Forbryterportrett av gestapist Siegfried Fehmer, Justismuseet, https://digitaltmuseum.no/

Siegfried Fehmer, Store norske leksikon, snl.no

Berith Eva Lamøy: Anne Marie brukte kropp i et farlig dobbeltspill. Det kostet henne dyrt, Norsk Ukeblad, 09.05.2025, https://www.klikk.no/

Krigshandlingene ved Haslemoen, NRK Innlandet, udatert, URL https://www.nrk.no/innlandet/krigshandlingene-ved-haslemoen-1.11735945?index=0#album-1-11735945

Petter Aunaas & Dag Leraand: Sjefsdommer Hans Latza, www.trandum.no,1. september 2023, URL https://trandum.no/sjefsdommer-hans-latza/

Ståle Johan Berg: I 2021 fant Dag denne ringen. Nå har han solgt den for over en kvart million kroner: – Ekstremt, Østlendingen 30.12 2023, Glåmdalen, 03.01, 2024, glomdalen.no

Andreas Wiese: I seng med torturisten, bokanmeldelse, Dagbladet, 15. desember 2024, dagbladet.no 

Fehmers liste, «Alt var bedre før», en podkast fra Forsvarsmuseet, 13. januar 2025, URL https://open.spotify.com/episode/7hzPUqflTJ8XYrQzQM5mQO?si=f53842e5535c4c8d&nd=1&dlsi=4865cb9c9d0246f6

Harald Grevskott: Anne-Marie Breien: Hun reddet 90 nordmenn, Nettavisen, 2012, URL https://www.nettavisen.no/anne-marie-breien/siegfried-fehmer/krig/hun-reddet-90-nordmenn/s/12-95-3340091

Fashion's Hugo Boss expresses regret at Nazi past, Reuters, september 2011, URL https://www.reuters.com/article/lifestyle/fashions-hugo-boss-expresses-regret-at-nazi-past-idUSTRE78L3ZD/

Max Manus, film, regi: Joachim Rønning og Espen Sandberg, Filmkameratene AS, 2008

Steinar Brauteset: Gestapooffiseren Fehmer: Milorgs farligste fiende, JW Cappelens forlag, 1986, bok, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Else Ridder ga tolleren en velfortjent ørefik, røyket, spaserte, red overskrevs – og kusket sine egne hester. I en verden av menn, var Else en moderne kvinne. Som ung hjalp hun sin ektemann med å styre godt både i Solør, Odalen og Kongsvinger. Møt en moderne kvinne, lenge før de fantes. Else tok sin plass, og hun ble husket og beundret av dagbokskrivere og memoarforfattere lenge etter sin død.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norske Ragna Fevik og tyske Willi Jutzi var forlovet, og de flyktet sammen over til Sverige sommeren 1941. Få måneder senere ble Jutzi skutt av en svensk grensevakt på den norske siden av riksgrensen. Eller var det egentlig slik? Etter krigen fikk Jutzi-saken stor oppmerksomhet, både i Norge og Sverige.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Solungen Edvard Østmo var gullgraveren som ble sørstatssoldat. Han slo seg ned i en øde kommune i delstaten Iowa, sammen med mange solunger. Også hans egne firmenninger, Gunerius og Theodor Hundbu. Begge to ble også soldater i den amerikanske borgerkrigen. Dette er deres historie.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Liket av Lisbet Olsdatter fløt i et lite tjern, og alle kunne se at hun hadde blitt påført store, ytre skader. Denne historien forteller om drapet på Lisbet, og  hvordan livet til en fattig, middelaldrende kvinne var ute på bygdene for over 200 år siden. Ikke minst handler dette om hvordan rettsvesenet vårt fungerte.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Einar Refsdal, med dekknavnet «Reven», ba den jødiske familien Century fra Majorstua i Oslo krype inn i et hemmelig oppholdsrom på en lastebil som fraktet høy. Datteren Celia var da bare 14 år gammel. Denne historien handler om Celia Centurys flukt til Sverige og jødeaksjonen i Norge. Ikke minst også om skjebnen til hennes klassevenninne, Kathe Lasnik.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Under den andre verdenskrig var Kongsvinger viktig for de tyske styrkene av en rekke grunner. Faktisk så viktig at man så det nødvendig å anlegge en egen tysk leir rett i utkanten av byen. Vennersberg leir huset på det meste hele 300 tyske soldater. Den ble også en viktig brikke i tyskernes kontroll i hele vår region.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Familien Lindalen løp for livet mot grensegata og friheten i Sverige, bak dem sto Grensepolitiet og skjøt etter dem. «Spør meg ikke hva politimannen skjøt med, vi bare løp», sa Gunnar Lindalen til Glåmdalen mange år senere. Han var bare 17 år da familien måtte flykte.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned.

Episoden ble første gang publisert 12. juni 2024,

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør.

Episoden ble første gang publisert 26. juni 2024.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kongsvinger festning som en tysk fangeleir utpå høsten i 1939. Kommandant Hoch Nielsen på festningen hadde en relativt stor stab som var satt til  å passe på tyskerne. Allerede 1. desember 1939 var dette blitt formalisert. Meningene blant Kongsvinger-folk flest, på det tyske nærværet i byen, var mildt sagt delt. Vi er nå kommet fram til tiden da det var kun var måneder igjen før krigen kom til Norge og Kongsvinger. Dette er episode to av to.

Episoden ble første gang publisert 10. januar 2024.

Kilder: 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Krigen kom til Norge den 9. april 1940 - og til Kongsvinger den16. april samme år. Men visste du at det allerede i 1939 kom tyske nazi-styrker til Kongsvinger? Det var til sammen hele 37 tyske soldater innom Kongsvinger festning, og disse var fanger i forkant av selve krigsutbruddet. 24 av soldatene forble internert her på festningen i mange måneder. Hvorfor skjedde dette, og hvem var disse soldatene? Dette er episode én av to.

Episoden ble første gang publisert 3. januar 2024.

Kilder: 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anslagsvis hadde rundt 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater og offiserer under den andre verdenskrig. Disse kvinnene ble på folkemunne ofte kalt for tyskertøser. Da krigen var over, ble de fleste av disse kvinnene både arrestert og internert i ulike leirer. Én av disse leirene lå her i vårt distrikt, det vil si i Solør. Dette er historien om tyskertøsene på Hovelsåsen.

Episoden ble første gang publisert 5. juni 2024.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Alf Olai Adorsen fra Våler og Rolf Erik Christoffersen fra Sør-Odal vokste opp her i skoglandet, som vi ofte kaller distriktet vårt. Da de to var blitt konfirmert, forlot de både skogen og barndomshjemmet, for å dra til sjøs. Nå skal vi møte dem som ble kalt skogsmatrosene - altså krigsseilerne. Til sammen seilte 30.000 krigsseilere i handelsflåten under den andre verdenskrig. Dette er historien om to av dem.

Episoden ble første gang publisert 14. februar 2024.

Kilder:Det Norske Krigsseilerregisteret, https://www.krigsseilerregisteret.noDet Norsk-Amerikanske krigsseiler-prosjektet «Warsailors», https://www.warsailors.com/Hjalmar Svennevik: Norske gardsbruk: Hedmark fylke. 3, Forlaget Norske Gardsbruk AS, 1970Gabriel Berg: Norges skibsførere 1935-1953, Paul T. Dreyers forlag, 1954Sverre Hansen: Nortrashipflåtens skyttere 1941 til 1946, Rotatrykk, 1989Kjell-Ragnar Berge: Krigsseglarar, Selja forlag, 2008Ukjent: Krigsforliste norske skip: 3. september 1939 - 8. mai 1945, Sjøfartskontoret, Grøndahl & søn, 1949Ording, Arne. (1949-1951). Våre falne: 1939-1945. Oslo: Den norske stat. Bind 1-4Carlett, Ronald. (1992). Under Hazardous Circumstances: A register of awards of lloyd´s war medal for bravery at sea 1939-1945. Dallington: The Naval and Military PressRiksarkivet: Londonregisteret. S-2081 – Det norske innskudds- og trekkontor i Oslo, serie Fe – «Londonregisteret»Riksarkivet: Forsvarets dekorasjonsregistre. RA/RAFA-5156: Forsvaret, KrigsdekorasjonskansellietRiksarkivet: Døde 1951–2014Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 11. juni 1938Glåmdalen, tirsdag 14. april 1959Glåmdalen, fredag 20. juli 1990

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Astrup fra Våler ble fylkesfører for NS i Bergen og Hordaland, men 25. oktober 1942 skjedde en veldokumentert drukningsulykke i Åndalsnes, rikspropagandasjef Gulbrand Lunde og hans kone satt i samme bil som Astrup. Del 2 av 2.

Episoden ble første gang publisert 14. juni 2023.

Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Astrup fra Våler gjorde under krigen karriere i partiet Nasjonal Samling. Astrup var i praksis også arbeidsminister i NS-regjeringens siste måneder inntil frigjøringen den 8. mai i 1945.  Del 1 av 2.

Episoden ble første gang publisert 7. juni 2023.

Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018  

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I mars 1942 var Åsnes-læreren Karsten Hanssen en av dem som ble arrestert av tyskerne under den store lærerstriden. I forrige episode forlot vi Karsten fra Velta på Åsnes Finnskog idet han ankom Grini fangeleir som fange nummer 34-78. I ukens utgave av Historisk podkast følger vi ham videre gjennom et fangenskap som skal sette spor i både ham, Åsnes og en hel nasjon. Dette er episode 2 av 2.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I mars 1942 ble over 1.100 lærere arrestert av tyskerne i Norge, fordi de var for norskvennlige og nektet å undervise i nazistisk raselære. Flere av disse arresterte lærerne kom også fra vårt eget distrikt. En av dem var Karsten Hanssen fra Åsnes Finnskog. Han hadde giftet seg med Oleane Rauken fra Hof Finnskog og de to bosatte seg på Velta. Vi skal nå høre om Karstens møte med okkupasjonsmakten og livet som fange, både i Kongsvinger og på Grini. Dette er episode 1 av 2.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I forrige episode kunne vi høre rystende fortellinger om hvordan Spiker`n hjalp nordmenn, jøder og russere til liv og frihet i Sverige. Men, flyktningsruta gjennom Nord-Odal og Grue gjorde mye mer enn det. Vi forlot Sverre Østgård som grenselos. Og i denne episoden følger vi hans og Spikern`s reise inn i hjemmestyrkenes tjeneste.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jøder, motstandsfolk, sovjetiske krigsfanger, politiske flyktninger og folk som ønsket å undra seg arbeidstjeneste, flyktet til Sverige via vårt distrikt under andre verdenskrig. «Spiker`n» er navnet på én av rutene gjennom Nord-Odal og Grue som hadde høyest trafikk – og som hjalp tusenvis av folk i sikkerhet. Ruta representerer en desperat kamp for frihet og overlevelse, og er et symbol på motstandsvilje og solidaritet.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I forrige episode av Historisk podkast forlot vi spionbrødrene Sverre og Halvor Bjørnebye idet de flyktet på ski over grensen ved Åsnes og inn i sikkerhet i Sverige. Før dette hadde de utkjempet sin krig, på begge sider av Hitlers Norge. Nå stod de sammen, mot tyskerne. Kampen de skulle utkjempe, ville likevel bli veldig forskjellig. Vi følger brødrene fra Åsnes videre. Året er nå 1941, og rammen er den andre verdenskrig, og dens spioner.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Åsnes er en nokså fredelig kommune. Men kommunen har også oppfostret spioner, som skulle vise seg å spille en både merkelig og avgjørende rolle under andre verdenskrig. Brødrene Sverre og Halvor Bjørnebye endte opp på hver sin side av krigen. Den første som spion for tyskerne, den andre på britisk og senere amerikansk side. Vi skal nå gå inn i den den unike historien om de to spionbrødrene Bjørnebye – som havnet på hver sin side av Hitlers Norge.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Gunnar Hesbøl fra Kongsvinger var åtte år gammel da krigen brøt ut i aprildagene 1940 - og mange år senere skulle han skrive ned sine opplevelser. Han og familien både så og hørte at den fysiske krigen kom rullende innover distriktet vårt. De lå da i tilflukt.  Derfor - i dag - handler dagens episode om på krigsutbruddet og okkupasjonen av Norge 1940-45 - og det sett gjennom øynene på en liten gutt.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da Erwin Karl Morio og Josef Heinrich Seufer flyktet fra arbeidsleiren på Jaraldsaga i Sør-Odal, var begge to godt kjent i det offentlige Norge som tidligere gestapister. Flukten fra Jaraldsaga hadde mange medhjelpere. En av dem – Hans Karl Fischback – satt inne i Jaraldsaga arbeidsleir. På utsiden og på fysisk avstand – organiserte Ella Grindalen planene.

Kilder:

Bjørn Holtbråten og Terje Syversen, Sør-Odal slekts- og historielag: Flukten fra Jaraldsaga: Råbarkede eks-gestapister hjemsøker vårt distrikt, glomdalen.no, 8. mai 2024, Glåmdalen, papir og e-avis fredag 10. mai 2024 

Ingeborg Solbrekken: «Landssvikoppgjørets hemmelige historie», Opera forlag, 2015, nb.no

Ingeborg Solbrekken: «Gestapos mest ettersøkte nordmenn», Opera forlag, 2018, nb.no

Glåmdalen 24. oktober 1951, nb.no

«De tyske torturistene Morio og Seufert rømt fra leiren ved Jaraldsaga i Sør-Odal», Glåmdalen 13. desember 1952, nb.no

«Idylliske forhold», Glåmdalen 5. desember 1953, nb.no

«Ella Grindalen og hennes hjelpere ble dømt i Moriosaken», Hamar Stiftstidene 3. desember 1953, nb.no.

«Flukten var planlagt», Østlendingen 29. desember 1952, nb.no

«Oppvask om Jaraldsaga-leiren etter Ella Grindalen-saken», Østlendingen 9. desember 1953, nb.no

«Med Quisling som barnevakt», Østlendingen, 21. mars 2005, nb.no

«Lykkelig Dentzer forlater landet», Hamar Stiftstidende, 14. oktober 1952, nb.no

Birger Kirkeby: Sør-Odal bygdebok. 1-5 5: Gards- og slektshistorie for Strøm sokn, utgitt av Sør-Odal kommune, 1987, nb.no

Gestapo, Store norske leksikon, snl.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

To tyske krigsforbrytere rømte onsdag 10. desember 1952 fra den lokale arbeidsleiren Jaraldsaga i Sør-Odal. Den var spesielt opprettet for tyske og østerrikske krigsforbrytere. De to rømlingene het Erwin Karl Morio og Josef Heinrich Seufer – begge to var kjent som tidligere gestapister av det notoriske slaget – og begge var dømt for krigsforbrytelser.

Kilder:

Bjørn Holtbråten og Terje Syversen, Sør-Odal slekts- og historielag: Flukten fra Jaraldsaga: Råbarkede eks-gestapister hjemsøker vårt distrikt, glomdalen.no, 8. mai 2024, Glåmdalen, papir og e-avis fredag 10. mai 2024 

Ingeborg Solbrekken: «Landssvikoppgjørets hemmelige historie», Opera forlag, 2015, nb.no

Ingeborg Solbrekken: «Gestapos mest ettersøkte nordmenn», Opera forlag, 2018, nb.no

Glåmdalen 24. oktober 1951, nb.no

«De tyske torturistene Morio og Seufert rømt fra leiren ved Jaraldsaga i Sør-Odal», Glåmdalen 13. desember 1952, nb.no

«Idylliske forhold», Glåmdalen 5. desember 1953, nb.no

«Ella Grindalen og hennes hjelpere ble dømt i Moriosaken», Hamar Stiftstidene 3. desember 1953, nb.no.

«Flukten var planlagt», Østlendingen 29. desember 1952, nb.no

«Oppvask om Jaraldsaga-leiren etter Ella Grindalen-saken», Østlendingen 9. desember 1953, nb.no

«Med Quisling som barnevakt», Østlendingen, 21. mars 2005, nb.no

«Lykkelig Dentzer forlater landet», Hamar Stiftstidende, 14. oktober 1952, nb.no

Birger Kirkeby: Sør-Odal bygdebok. 1-5 5: Gards- og slektshistorie for Strøm sokn, utgitt av Sør-Odal kommune, 1987, nb.no

Gestapo, Store norske leksikon, snl.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

18. april, har nordmennene forberedt seg godt på kamp. To bruer blir sprengt og innleder en kamp som skal pågå i fem timer og koste mange mennesker livet. I ukens utgave av Historisk podkast tar vi for oss hva som skjedde under slaget ved Sorma. Slagstedet ligger på Glommas østside.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Slaget på Rustad ble skjebnesvangert for Grue kommune. Den tyske hovedstyrken gikk nordover. Det ellers så fredelige jordbrukslandskapet, på begge sider av Glomma, skulle bli omdannet til en blodig slagmark. Det ble en desperat og heltemodig kamp mot en overlegen tysk angrepsmakt.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Slaget på Rustad ble én av de villeste og blodigste trefningene under Norges forsvarskrig i 1940. Slaget kom brått på begge parter – og det endte i et blodbad på begge sider. En viktig del av Rustad-slaget er de personlige historiene til menneskene som ble berørt i, under og etter slaget. Dette er historiene fra flere av dem. Dette er andre og siste episode om slaget på Rustad 17. april 1940.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kongsvinger by var blitt besatt. Men ennå hadde man ikke kommet til de mest dramatiske hendelsene i vårt distrikt. Det store og dramatiske slaget skulle stå rett nord for Kongsvinger by, ved Rustad-grenda. På en flat slette øst for Glomma skulle et av de aller blodigste slagene, under den andre verdenskrig, stå mellom nordmenn og tyskere. Dette er den første av to episoder om slaget på Rustad 17. april 1940.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

16. april 1940 så Kongsvingers befolkning med egne øyne at den tyske militærkolonnen beveget seg mot byen. Odalen hadde falt , nå sto Kongsvinger for tur. Oberst Hermann Fischer ledet en tysk styrke med panserjegere, infanterister og en sykkeltropp. På toppen av Vardåsen lå Max Manus, Shetland-Larsen, og en rekke lokale menn, klare.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Krigen hadde kommet til Sør-Odal – og nå lå våre styrker klare. Kampene ved Snekkermoen skulle begynne. Tapre lokale unge menn, finlandsfrivillige og andre nordmenn kjempet mot en overlegen tysk okkupasjonsmakt langs det flate landskapet ved vår del av Glomma. Men dette var kun starten på de harde kampene gjennom våre kommuner og vårt distrikt. Dette er den andre og siste episoden om tyskernes angrep på Sør-Odal 14.–15. april 1940.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den 14. april 1940 kom den andre verdenskrig til vår del av landet. Luften ved Ullern bru i Sør-Odal ble fylt av skarpe kuler og kruttlukt. Bak tømmerstokker lå unge menn. De skulle kjempe for sitt lands frihet, mot en overlegen tysk krigsmakt. Det tyske angrepet på Sør-Odal var vårt første møte med den andre verdenskrig i vår region. Dette er den første av to episoder om tyskernes angrep på Sør-Odal 14.–15. april 1940.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I vår prolog om den andre verdenskrig gjør landets mest kjente og forhatte person entré. Vidkun Quisling var forsvarsminister i Jens Hundseids Bondeparti-regjering. Året var 1932 og stedet var Kongsvinger festning. På samme foto ser vi også kong Haakon VII. Vi forteller nå om hva som skjedde lokalt og nasjonalt, år, dager og timer før Norge ble okkupert, tirsdag 9. april 1940.

Kilder: 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Edvard kjempet tappert i det sjette Louisiana-regimentet, han opplevde både seire, tap, og overlevde slaget i Gettysburg. Sørstatene tapte krigen. Derfor satt Edvard i 411 dager i den beryktede Elmira-leiren. Men livet skulle bli helt annerledes, fredelig, men med mye arbeid. Hans endestasjon ble det amerikanske Solør, delstaten Iowa. Dette er episode 3 av 3.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det var spørsmålet om slaveriet som utløste borgerkrigen mellom nordstatene og sørstatene. Og Edvard Østmo fra Hof ble involvert i krigen allerede fra første dag. Han vervet seg for sørstatene for 11 dollar i måneden, inkludert både gratis klær, våpen, innkvartering og mat. Slaget ved Manassas, 18-21. juli 1861, ble hans første, store krigserfaring. Dette er episode 2 av 3.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Livet til Edvard Østmo fra Solør ble som et eventyr. Da han forlot hjembygda året 1859, var han bare 21 år gammel. Han dro, for å skaffe seg en bedre framtid. Den unge mannen fra Hof prøvde seg i flere jobber. Men hvem skulle trodd at han også brått sto som soldat i den blodige amerikanske borgerkrigen. Dette er episode 1 av 3.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Brede Nord fra Brandval var postraneren, vitner felte en løpende, velkledd mann i frakk, støvler og hatt. Han nektet, men en oppfinnsom, profesjonell kriminaletterforskning ble hans bane. Bredes liv endte på retterstedet Kambo i Mosseskogen, derfor ble hans dramatiske skjebne også folkeeie. Bredes lille epilog ligger fortsatt på et spesielt sted. Dette er episode 2 av 2.

Kilder: 

Brede Nord, lokalhistoriewiki.no

Pinn, (Kongsvinger gnr. 101/14), lokalhistoriewiki.no

Torgrim Sørnes: Ondskap: De henrettende i Norge 1815-1876, Schibsted forlag, 2009, bok

Gunnar Mandt: Brandval-boka II - Gårdshistorie, utgitt av Kongsvinger kommune, 1968, nb.no

Grue prestekontor, AV/SAH-PREST-036/H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1774-1792, Arkivverket.no

Brede Arnesen, Tellingskrets: 001, 0018 Nord Søndre, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058241000971

Fredning av Vest-Nor gård, Riksantikvaren, 2018, https://riksantikvaren.no/fredninger/vest-nor-gard/

Kai Kiel Jacobsen: Giftblandersker og lensmannsmordere: Fra kriminalitetens historie i Østfold, 1990, nb.no

Erik Moen: Postrøveren fra Brandval, Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1985 Nr. 3, nb.no

Jørgen Herman Vogt: Fra småbylivet i Moss – spredte trekk fra byen i gamle dage, Moss 1946, nb.no

Postraneren Brede Arnesen Nord, https://digitaltmuseum.no/

Anita Krok: Den grusomme kriminalhistorien, Glåmdalen, lørdag 6. november 2010, glomdalen.no, E-avis

Bjørn Linnestad, Marit Linnestad (red): Lokalhistorien i Vestby avis, Vestby historielag, 1990, nb.no

Postraneren Brede Arnesen Nord, Mossehistorien, Hvor lokalhistorie skapes, mossehistorien.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Brede Nord fra Brandval ble norgeskjent som postrøveren i Moss. Han vokste opp på husmannsplassen Pinn på Brandval, var i kongens klær under svenskekrigen i 1808-1814 og livnærte seg som høker i Fredrikstad. Hvorfor ble nettopp han én av landets mest berømte postranere? Svaret er enkelt: Han hadde et desperat behov for penger. Dette er episode 1 av 2.

Kilder: 

Brede Nord, lokalhistoriewiki.no

Pinn, (Kongsvinger gnr. 101/14), lokalhistoriewiki.no

Torgrim Sørnes: Ondskap: De henrettende i Norge 1815-1876, Schibsted forlag, 2009, bok

Gunnar Mandt: Brandval-boka II - Gårdshistorie, utgitt av Kongsvinger kommune, 1968, nb.no

Grue prestekontor, AV/SAH-PREST-036/H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1774-1792, Arkivverket.no

Brede Arnesen, Tellingskrets: 001, 0018 Nord Søndre, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058241000971

Fredning av Vest-Nor gård, Riksantikvaren, 2018, https://riksantikvaren.no/fredninger/vest-nor-gard/

Kai Kiel Jacobsen: Giftblandersker og lensmannsmordere: Fra kriminalitetens historie i Østfold, 1990, nb.no

Erik Moen: Postrøveren fra Brandval, Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1985 Nr. 3, nb.no

Jørgen Herman Vogt: Fra småbylivet i Moss – spredte trekk fra byen i gamle dage, Moss 1946, nb.no

Postraneren Brede Arnesen Nord, https://digitaltmuseum.no/

Anita Krok: Den grusomme kriminalhistorien, Glåmdalen, lørdag 6. november 2010, glomdalen.no, E-avis

Bjørn Linnestad, Marit Linnestad (red): Lokalhistorien i Vestby avis, Vestby historielag, 1990, nb.no

Postraneren Brede Arnesen Nord, Mossehistorien, Hvor lokalhistorie skapes, mossehistorien.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I 1904 grunnstøtte og sank skipet «DS Norge» ved Rockall i Nord-Atlanteren. Til sammen 627 mennesker omkom. Passasjerene hadde i hovedsak vært norske emigranter. Flere lokale fra vårt distrikt var også om bord. En av dem var den unge nord-odølingen Hans Olsen Hestebraaten fra Knapper. Han var én av de 168 personene som overlevde forliset. Men hvordan gikk det med Hans i det nye landet, etter en slik start på reisen?

Takk til:

Historiker Oskar Aanmoen ønsker å rette en stor takk til South Dakota Historical Society, samt Clear Lake Historical Society & Museum, for hjelp med å finne informasjon om Hans Olsen etter hans ankomst til USA.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Caroline Grevesmöhlen var datter av den skandalebefengte spionen, intrigemakeren og publisisten Karl August Grevesmöhlen. Denne skarpskoddes juristens eskapader resulterte i at kong Karl Johan – sendte hele familien til utposten Kongsvinger. Eldstedatteren – Caroline – skulle leve opp til uttrykket «å være sin fars datter» – fordi hun ble Norges mest kjente lærerinne. Men hvem var hun egentlig – denne legendariske skolefrøken?

Kilder:

Anita Krok: «Spionen som ble kastet ut i kulden», Glåmdalen 31. mars 2010, glomdalen.no

Dick Harrison: Aftonbladet vann strid mot censurglad kung, Svenska Dagbladet, https://www.svd.se/

Lars Johan Hierta, https://en.wikipedia.org/

Svante Lidén: Ett ögonblick... Lars Johan Hierta, Aftonbladet, 06.12 2020, https://www.aftonbladet.se/

Yngvar Ustvedt: Henrik Wergeland: En biografi, Gyldendal, 1994, nb.no

Carl Axel Gottlund: Dagbok öfver mina vandringar på Wermlands och Solørs finnskogar 1821, Gruetunet Museum, 1986, bok

Norges lærerinneforbund 1912-1962, 1962, nb.no

Lærernes kamp for pensjon, https://oslohistorie.no

Urd, Vol. 40, 1936, nb.no

Vår skole, Vol. 21 Nr. 43, 1932, nb.no

Norsk skoletidende, 1886, nb.no

Norsk skoletidende, 1886 18, nb.no

Fædrelandet, lørdag 10. oktober 1885, nb.no

Jarlsberg og Larviks Amtstidende, torsdag 4. oktober 1877, nb.no

Kong Oscars Minde, lokalhistoriewiki.no

Folketellinger, arkivverket.no

Digitalarkivet, digitalarkivet.no

Booppgjør etter Overdirektør Carl August Grevesmöhlen, Statsarkivet, Hamar

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Møt den mektige Arneberg-ætta fra Solør, som eide store jord- og skogeiendommer herover i mange hundre år. Vi møter også to svogere – av yrke skarpettere – og kongens embetsmenn. Historiens tilfeldigheter gjorde at én person fra hver av disse to slektene kommer til å se hverandre i slutten av denne episoden. Som en slags advarsel til lytterne, denne siste og mest morbide delen av episoden, kommer helt til slutt.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da Kari Eriksdatter Rødengen besteg skafottet på Galgebakken i Kongsvinger i 1767, var hun en 40 år gammel ugift alenemor. Årsaken til at hun skulle henrettes, var at hun hadde tatt livet av sitt andre barn, en nyfødt sønn. Hun fødte ham i ensomhet og kvalte den lille rett etterpå. Dette handler også om fattige kvinners rettsvern på 1700-tallet, eller mer presist, hvor dårlig det var.

Kilder: 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da krig, slag og trefninger rammet vårt distrikt, sto væpnede skiløperkompanier klare til kamp. Skiløperne brukte sin hurtighet og smidighet på begge sider av riksgrensen, for å patruljere grenseovergangene, spionere på fiendens posisjon og levere viktig informasjon både fra og til større bataljoner som lå i leir på Elverum og ved Kongsvinger festning. Skiløperne hadde sin hurtighet – og i motsetning til kavaleriet, som var til hest, var de lydløse. De ble kjent som legendarisk raske, og dette gjorde også en del utenlandske besøkende nysgjerrige. Det var en grunn til at de lokale skiløperne ble kalt for «tobeinsblakken».

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan ble julen egentlig feiret før hos fintfolk på våre trakter? Vi drar på visitt til storgården Søndre Grøset i Grue, for å følge julestri, slakting og den storslagne, påkostede julefeiringen. Her bodde de som tilhørte den aller øverste delen av middelklassen. Asbjørn Jahr er vår historieforteller. Han skildrer julen fra den unge guttens ståsted. Asbjørn ble født i 1879 og skrev om sin barndoms jul i avisa Glåmdalen på 1950-tallet. Han anså selv, mange år etterpå, at hans foreldre nok hadde tilhørt dem som ble kalt for «velstandsfolk» på 1880-tallet, altså for 140 år siden. 

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Julefeiringen i Kongsvinger tidlig på 1900-talletvar fylt med forventninger, hardt arbeid og stolte familietradisjoner. Vi følger to familier – som levde tett på hverandre rent geografisk – som hadde to ulike måter å feire jul på. Historieforteller er Bjørg Randi Grønnerud. Hun vokste opp i Rasta-gården ved Vinger kirke på 1930- og 1940-tallet. Ragnhild Weidemann Wirsching gjenforteller sin bestemors jul i Villa Solhus i Storgata. Her bodde en familie av borgerskapet. Det var herskap og tjenere – og tusen ting å rekke før jul. Bli med på juleforberedelser og juletrefester fra en verden som for lengst er blitt borte.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

August Sjøkvist var i sitt lokalmiljø en kjent småbruker – men som en dyktig hesteskosmed. Han ble født i vanlig, enkle kår i 1892. August var 48 år gammel da da krigen kom til hjembygda Eidskog i 1940. Han bodde på bruket bruket Gjellaren med kona Emmy og barna Eva og Oskar. Hans dagboksnotater fra krigen er ofte knappe. Desto mer gir de et personlig, sterkt og godt bilde hvordan helt vanlige menneskers liv endret og sterkt unde den fem år lange tyske okkupasjonen. Her får vi krigen sett fra den vanlige manns synsvinkel August Sjøkvist var der og han skrev om hvordan han og familien opplevde små og større ting på nært hold.

Kilde:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det var ingen dans på roser å feire jul i krigsårene 1940-44. Det var både matmangel, rasjonering og stadige trusler fra okkupasjonsmakten. Men folk flest var både snartenkte, nevenyttige og oppfinnsomme. Selv om dagliglivet etter hvert bar sterkere og sterkere preg av knapphet og surrogat-produkter, gjorde folk flest alt for å lage en så bra jul de kunne, for seg sin familie. Nærmest all import av matvarer ble stoppet – og de tyske okkupantene konfiskerte den beste maten til seg selv og sine soldater. Utover krigsårene skulle det det derfor utkrystallisere seg derfor et større og større skille mellom folk som bodde i byen – og dem som bodde på bygda. 

Kilder:

Tom B. Jensen: Julehefter i krig og fred 1940 – 1945, Pax forlag, 2016, nb,no.

Per Voksø: Krigens dagbok: Norge 1940-1945, 1994, Forlaget Det Beste, nb,no

Nina Kristiansen: Hva spiste de i jula 1942?, 2020, www.forskning.no 

Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 1. desember 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 2. desember 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 3. desember 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 8. desember 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 9. desember 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 10. desember 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 11. desember 1941, nb,no

Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 17. desember 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 25. desember 1941, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Arthur de Capell Brooke fikk oppleve nordmenn på godt og vondt, og nå skal vi følge sørover mot Odalen og Nes. Men hvorfor dro en fremmed adelsmann til dette skoglandet? Svaret er at han gjorde som mange andre rike briter: Norgesreisen var “The Grand Tour” – hans dannelsesreise. Hans opplevelser av vår del av landet ble også en historisk svært interessant bok. I dag reiser nordmenn omtrent over hele verden, men de færreste kunne reise fra landet for 200 år siden. Besøk utenfra var like eksotisk for oss som for dem som kom. Derfor har vi også slått følge med flere andre som gjorde som Arthur de Capell Brooke: De kom og de skrev reisedagbøker om «oss». Dette er episode to av to.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Arthur de Capell Brooke var en typisk adelig, overklasse-engelskmann. Han hadde så mange penger – at han kunne gjøre det han hadde lyst til. Han var eventyrlysten og brukte store deler av sitt liv på å reise rundt i Europa. Han skrev om dette, og utga dem som bøker. Hans formål var å opplyse sine egne engelskmenn om hvordan det var ute i den store verden. Ett av disse landene var det eksotiske Norge med sin ville natur. Men hvordan taklet denne britiske adelsmannen både lokale folk og vår oppførsel,, og våre lokale tradisjoner og skikker i Eidskog, Kongsvinger, Odalen og Nes for over 200 år siden? Dette er episode én av to.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Pilegrimstrafikken startet her oppe allerede i 1040-årene. Pilegrimene gikk nordover og til fots, for å komme opp til den Hellige Olavs grav i Nidaros. Men pilegrimene måtte både losjeres og bespises. Derfor ble de tidlig sett på som en byrde av de lokale bøndene. De fleste pilegrimer var nemlig avhengig av både mat og husly, som de måtte tigge seg til uten kompensasjon. De ble derfor forhatt i store deler av befolkningen. Noen ganger gikk det så langt at pilegrimene både ble ranet, drept og steinet. Av sikkerhetsmessige hensyn gikk de derfor i flokk. Presset på overnatting og mat høstet derfor enda mer fortvilelse for de ganske fattige, lokale bøndene.

Kilder:

Aud  Beverfjord: Natur, kultur og tro i middelalderen: En artikkelsamling, Riksarkivet & Direktoratet for naturforvaltning, 1996, nb.no

Grethe A. Blom: Nidaros som pilegrimsby: Et utslag av den alleuropeiske pilegrimskulturen, Nidaros Domkirke Restaureringsarbeiders Forlag, 1992, nb.no.

Alexander Bugge: Våler bygdebok, Solør-Odals historielag, 1936, nb.no

Ludvig  Daae & H. J. Huitfeldt-Kaas: Biskop Nils Glostrups visitaser i Oslo og Hamar stifter: 1617-1637, Thronsen & Co. Boktrykkeri, 1895, nb.no 

Ludvig Daae: Norske helgener, Cammermeyer forlag, 1879, nb.no

Brynjulf Danielsen: Sand gamle kirke, Tidsskriftet Solør-Odal bind 7, hefte 4, 1981, nb.no

Glåmdalen, 23.09.1996, side 5, nb.no

Glåmdalen, 29.07.1995, side 17, nb.no

Knut Ingar Hansen: Pilegrimsgang til Nidaros, Gyldendal, 1997, nb.no

Kolbein Helstad: Åsnes og andre grensebygder i de urolige årene 1560-1660, privat utgitt, 1956.

Kolbein  Helstad: Et gløtt bakover skulderen, privat utgitt, 1958

Kolbein Helstad: I forfedrenes fotspor, Gjesåsen: Privat utgitt, 1961.

Ørnulf  Hodne: Norsk folketro, Cappelens forlag, 1999, nb.no.

Harald Hveberg, Grueboka, bind I: Bygda, Grue kommune, 1948, nb.no

Harald Hveberg: Grueboka, bind II, andre halvbind, 1949, Grue kommune, 1949, nb.no

Harald Hveberg: Grueboka, bind II, første halvbind. Grue: Grue kommune, 1949, nb.no.

Thorbjørn Hæhre (red): Vinger kirke 1699-1999. Kongsvinger: Vinger menighetsråd. Med bidrag av: Henning Eriksen, Stig Fonås, Ronald Grambo, Per Erik Rastad, Finn Sollien, Kari Sommerseth Jacobsen, Reidar Venberget og Paul Undheim, 1999, nb.no

Birger Kirkeby: Odalsboka: Fellesbind for Nord- og Sør-Odal: Bygdehistorie inntil 1819, Sør-Odal og Nord-Odal kommune, 

Lars Rumar (red): Helgonet i Nidaros: Olavskult och kristnande i Norden, Det svenske riksarkivet, 1997, nb.no.

Hans Marius Trøseid: Olav den hellige og Solør-Odal, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 3/1992, nb.no

Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind III: Gård og slektshistorie for Østsiden og Finnskogen, Åsnes kommune, 1995, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Han kalte seg selv for eidskoging, John Moses. Og han var bare ti år da familien flyttet til Eidskog, fordi faren hans var blitt utnevnt til bygdas nye prest. John hadde drømt om å søke lykken i Amerika helt siden han var liten gutt hjemme i Eidskog. Da pengene til billetten var endelig klar, vinket familien farvel til ham fra brygga i Christiania 3. oktober 1905. Han starte med å arbeide seg oppover i det nye landet med hardt fysisk arbeid på Great Northern Railway. Men verken foreldrene her hjemme, eller John selv, kunne ane at han mange år senere skulle skulle ende opp med å bli Nord-Dakotas aller mektigste mann.

Kilder:

Skandinaven, onsdag 30. juni 1909, nb.no.

Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 1. august 1939, nb.no.

Indlandsposten fredag 11.august 1939, nb.no

Normanden, torsdag 8. mars 1945, nb.no.

Normanden, torsdag 15. mars 1945, nb.no

Jorunn I Engen: Eidskog bygdebok. B. 2: Gnr. 17-33. Eidskog: Eidskog kommune, 1985, nb.no.

Odd Lovoll: Det løfterike landet: Historien om norskamerikanerne, Universitetsforlaget, 1983, nb.no. 

Jens Schieve:  Med Kronprinsparet - for Norge! 70 dagers ferd gjennem stjernebannerets land, Aschehoug & Co, 19393

Adam Schweitzer, Adam. (1954). John Moses and the New Deal in North Dakota. Fargo: University of North Dakota, 1954

Robert Sobel & John Raimo: Biographical Directory of the Governors of the United States, 1789-1978, Vol. 3. Westport, Meckler Books, 1978

Kjell A. Wig: Kongen ser tilbake, Cappelen forlag, 1977, nb.no.

US Government: Moses, John: 1885–1945. Biographical Directory of the United States Congress, 2024. URL: https://bioguide.congress.gov/search/bio/M001029

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Signe Mellem fra Knapper i Nord-Odal ble myrdet i 1920. Hun ble bare 25 år gammel. Konservator Knut Ola Storbråten ved Anno Museum forsket i dette tragiske mordet og fant ut hva som skjedde den gangen. Hvem drepte den høyreiste, sterke og godt likte unge kvinnen? Signe var kjent som et dugandes kvinnfolk. Hun vokste opp på Millom i Knapper, ett av veldig mange bruk på grunnen til Nordre Berg. Hun var en kvinne med framtiden foran seg. Historien om hennes tragiske endelikt ble en vise, den første verselinjen lyder: «Jeg en vise vil nedskrive om et mord i Nord-Odal. Om den morder kan man sige at han var som han var gal».

Kilder: 

Knut Ola Storbråten: Mordet på Signe Mellem, Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur, Vol. 52 Nr. 1, 2020, nb.no 

Knut Ola Storbråten: Mordet på Signe Mellem, 1. mars 1920, Anno – Museene i Hedmark, Digitalmuseum, 2020, https://digitaltmuseum.no/021188560120/mordet-pa-signe-mellem-i-nord-odal-1-mars-1920

Muntlige kilder i 2020: 

Gudrun Bredesen (1918–1996) 

Ragnar Håkenrud (1933–)

Henny Nordlund (1928–)

Kari Skjønhaug (1930– ) 

Leif Bjørnstad (1935–) 

Henry Myren (1930–)

Digitalarkivet, Kirkeboka for Nord-Odal 1902–1926 

Kirkeboka for Nord-Odal 1886–1901, Digitalarkivet 

Gunnar Nygård: «Den fryktelige ugjærning i Nordre Odalen», Jul i Nord-Odal, 2000 

Indlandsposten, 4. mars 1920, nb.no, 

Indlandsposten, 5. mars 1920, nb.no 

Indlandsposten, 10. november 1920, nb.no 

Hedemarkens Amtstidende, 4. mars 1920 

Hedemarkens Amtstidende, 5. mars 1920 

Indlandsposten, 10. mars 1920, nb.no 

Hedemarkens Amtstidende, 3. mars 1920, nb.no 

Indlandsposten, 3. mars 1920, nb.no 

Indlandsposten, 15. mars 1920, nb.no 

Glommendalens Social-demokrat, 10. november 1920, nb.no 

Indlandsposten, 16. april 1920, nb.no 

Tiden, 11. november 1920, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Wilhelm Sissener, hans kone Maren og familien hadde lenge vært skilt geografisk, men endelig ble de gjenforent i Eidsvoll. Kort tid etter ble også ekteparet Sissener selveste kommandantparet på Kongsvinger festning. Her i den lille "landsbyen" under festningen røk han raskt uklar med både presten Rynning og prokurator Lie. Sissener snakket et forståelig, men dårlig norsk. Det var derfor ekstra stas, særlig for ham, da kong Karl Johan gjentatte ganger besøkte ham og Kongsvinger festning. Da kunne de to snakke fransk sammen. Slike besøk ga også lokalbefolkningen et sjeldent glimt av kontinental luksus. Dette er episode to av to.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den 30. april i 1779 ble det født en liten gutt i Belgias hovedstad Brüssel. Han fikk navnet Guillaume Sissener. Med tiden ble Wilhelm Sissener, som navnet hans blir på norsk, kommandant her på Kongsvinger festning. Han kjempet i vår region under svenskekrigene i 1808 og 1814. Og nettopp derfor endte han også opp med å gifte seg lokalt. Han ble en gruesokning. Ekteparet Sissener hadde et harmonisk samliv og fikk til sammen elleve barn. Sisseners eventyrlige liv – i skyggen av Napoleon – er omtrent like innholdsrikt som et eventyr. Derfor blir historien om hans liv fortalt i to episoder. Dette er episode én av to.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da Olav den hellige red igjennom vårt distrikt i 1022, og «kristnet den bygd» – som det står i Snorres kongesagaer. Olavskilder er det aller mest vanlige Sankt Olavs-fenomenet i Norge. Og det har overlevd helt fram til vår egen tid. Det er også ganske mange Olavskilder her i vårt distrikt. Det ble sagt at Olavskildene aldri frøs til – og at de kunne helbrede de syke. Det knytter seg en rekke lokale sagn og historien om disse kildene rundt om i vårt distrikt. De samme kildene er faktisk også den dag i dag et ettertraktet mål for både pilegrimer og såkalt helt vanlige turgåere.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Gabrielsson Foss var en fattiggutt fra Dalarna i Sverige. Han ante ikke at han skulle bli historisk da han gikk til fots til vårt distrikt for over 250 år siden. Ole ble en oppfinnsom innbruddstyv, fordi han opererte til fots fra Eidskog i sør til Elverum i nord. Han gikk spesielt etter fine gjenstander og blå klær. Dette skulle også til slutt bli hans bane. Ole ble knepet for siste gang her i gamle Vinger. Han ble den siste som ble hengt på Galgebakken i Kongsvinger i januar 1765. 

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Olsen Huseby på Grøset gård var kjent som en både framtenkt og varsom person. Han gjorde intet på måfå. Gjennom ekteskap kom gårdsdatteren Inga og generalstabssjef Hakon Hansen inn i historien som eiere under den dramatiske dagene i 1905. En senere opprivende odelstrid førte til en lovendring som senere ble omtalt som “Lex Gruset”. Først i 1967 kunne kong Olav og daværende statsminister Per Borten undertegne det endelige vedtaket på det kongelige slott i Oslo. Dette er den andre og siste av to episoder.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Grøset gård i Grue kan spore sin historie 1300 år tilbake i tid. Gårdens eldre historie handler også om stadig skifter eiere og fargerike brukere. To stykker, farfar og barnebarn, var så store spilloppmakere, at begge to skulle gå under navnet “Grøset`n”. Helt fra gårdens aller tidligste tid på 1600-tallet virvler det opp et rikt persongalleri: Dette er alt fra rike trelasthandlere i Christiania til lokale, driftige og unge menn som slo seg opp og fram. Dette er den første av to episoder.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Laura Nadheim var den unge kvinnen fra Flisa som dro til hovedstaden, for å arbeide som gatemisjonær. I nesten 40 år arbeidet hun ute i felt blant prostituerte, lasaroner, alkoholikere og hjemløse. Natt etter natt, alltid ikledd kåpe, hatt og veske, vandret hun omkring i byen, for å hjelpe de prostituerte. Den vesle jentungen fra Flobergshagen på Flisa som ble gatemisjonær for Oslo Indremisjon. Hun var “tante Laura” for alle jentene som trakk på gata. 

Kilder: 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Flere nordmenn reiste ned til Spanda da landet i 1936 ble kastet ut i en krig mellom det politiske ytre høyre og ytre venstre. Nordmennene som dro, reiste ned til Spania for å kjempe. Flere av dem, som dro, for å kjempe – kom fra her fra vårt distrikt, altså Glåmdalsregionen. Omkring 220 nordmenn deltok i den internasjonale brigaden – og flere nordmenn falt i kampen for Spanias fremtid. Den spanske borgerkrigen varte fra juli 1936 og fram til mars 1939.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I forrige episode forlot vi prins Karl av Hessen og feltleiren på Magnor. Her ventet de nå på ordre om å angripe Sverige. En norsk invasjon av Sverige sto på trappene og var ventet. Men det skulle dukke opp flere skjær i sjøen til den hessiske prinsen – som prøvde å lede Norges bondehær. Vi fortsetter vår reise inn i Tyttebærkrigen – og dens lokale hendelser. Magnor-leiren var svenskenes største frykt – og året er nå 1788. Dette er den siste av to episoder.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva var egentlig "Tyttebærkrigen”. Få vet at vår egen region sto sentralt i konflikten. Det gjorde også prins Karl av Hessen. I 1788 brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. "Tyttebærkrigen" kom, fordi Danmark-Norge var alliert med keiserriket Russland. I juni 1788 beordret den svenske kongen Gustav III et angrep på nettopp Russland. I Sverige kalles ikke denne krigen "Tyttebærkrigen", men “Teaterkrigen”. i drar nå sceneteppet opp og presenterer en ukjent del av vår lokale krigshistorie. Dette er den første av to deler.

Kilder:

See omnystudio.com/listener for privacy information.