Filtrar por gênero
Historisk podkast

- 164 - Ep. 156 - Johanne: Seriemorderen fra Brandval
1917 var et helt vanlig år her i distriktet, men det skjedde også noe svært uventet: Akkurat dette året forsto folk at en seriemorder gikk løs på Brandval. Til sammen tre personer kom til å dø, og alle sammen, de hadde dødd på rekke og rad etter hverandre. Lokalbefolkningen ble oppskremt og engstelig. Og den senere rettssaken kom til å avdekke noe som de færreste kunne ha forutsett.
Kilder:
Riksarkivet: AV/RA-S-3164 - Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt (Landsfengselet for kvinner), serie Gg, stykke nr. L0011 - Fangeprotokoller, rekke 4: Dagbøker over innkomne fanger 1913 – 1923.Riksarkivet: Journal over inn- og utgående post for Landsfengselet for kvinner - journalnummer 701-1919.
Riksarkivet, AV/RA-S-3164 - Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt (Landsfengselet for kvinner), serie Da, stykke nr. L0018. Journalsaker, rekke 1 1919.
Riksarkivet: Folketelling 1920 for 0218 Aker herred. Tellingskrets: 007a Vindern, Bosted: 0085f Gaustad asyl: Kvinnesiden. Person: 118 Johanne Kristiansen Haugom, https://www.digitalarkivet.no/
Riksarkivet: Døde 1951-2017. https://www.digitalarkivet.no/
Statsarkivet i Hamar: SAH-POLHG-002 – Glommedal politimesterembete 1895-1926, https://www.digitalarkivet.no/
Gunnar Mandt: Brandval-boka. Bind II: Gardshistorie,(1968), nb.no
Aftenposten, fredag 14. september 1917, nb.no
Moss Aftenblad, lørdag 15. september 1917, nb.no
Aftenposten, lørdag 15. september 1917, nb.no
Indlandsposten, torsdag 4. oktober 1917, nb.no
Aftenposten, onsdag 26. september 1917, nb.no
Aftenposten, torsdag 4. oktober 1917, nb.no
Aftenposten, torsdag 11. oktober 1917, nb.no
Aftenposten, tirsdag 30. oktober 1917, nb.no
Aftenposten, onsdag 31. oktober 1917, nb.no
Aftenposten, lørdag 3. november 1917, nb.no
Aftenposten, onsdag 7. november 1917, nb.no
Aftenposten, lørdag 17. november 1917, nb.no
Aftenposten, mandag 31. desember 1917, nb.no
Aftenposten, tirsdag 19. februar 1918, nb.no
Aftenposten, onsdag 20. februar 1918, nb.no
Aftenposten, torsdag 21. februar 1918, nb.no
Aftenposten: Ukens nytt, lørdag 23. februar 1918, nb.no
Aftenposten, tirsdag 26. februar 1918, nb.no
Gudbrandsdalens Folkeblad, tirsdag 26. februar 1918, nb.no
Akershus, tirsdag 26. februar 1918, nb.no
Indlandsposten, fredag 1. mars 1918, nb.no
Hedemarkens Amtstidende, tirsdag 5. mars 1918, nb.no
Den 17de mai, onsdag 6. mars 1918, nb.no
Indlandsposten, fredag 15. mars 1918, nb.no
Oppfatninger om sykdomsårsaker på siste del av 1800-tallet, Tidsskriftet Michael, URL: https://www.michaeljournal.no/
Arsenikk, Store norske leksikon, URL: https://sml.snl.no/arsenikk
Seriemorder, Norsk akademisk ordbok URL: https://naob.no/ordbok/seriemorder
Gaustad sykehus, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Gaustad_sykehus
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 09 Sep 2026 - 163 - Ep. 155 - Krigsbautaen i Mo: Reist under okkupasjonen i 1941
En tre meter høy bauta over falne nordmenn ved Mo kirke i Nord-Odal ble avduket søndag 9. november 1941. Kirken hadde vært helt fullstappet. Det kom så mange folk, at mange måtte stå ute. Den nazifiserte avisa Kongsvinger Arbeiderblad brakte også en stor, fyldig og lang nyhetssak på trykk allerede dagen etter. Alt dette skjedde kun et drøyt år etter 9. april 1940, og en tysk maktovertakelse av landet.
Kilder:
Alvorlig høgti i Nord-Odal i går: Bygdefolket hedrer sine falne, som ligger gravlagt ved Mo kjerke, Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 10. november 1941, nb.no Gunnar Nygård (red): Der er en bygd: Nord-Odal gjennom 101 år: 1905-2005, Nordre Odalen kulturlag, 2005, nb.no Anita Krok: Denne bautaen feires, og har en veldig spesiell historie, Glåmdalen, nettavis, 09.05.26, glomdalen.no Johannes Mora nytt navn på bauta i Mo, Glåmdalen, fredag 23. januar 1959, nb.no Ole Solvang, falt ved Roverud, 26 år gammel og ugift, Kongsvinger Arbeiderblad, 08.05.1940, nb.no Asgeir Østli: De falne fra Nord-Odal under 2. verdenskrig, Jul i Nord-Odal, Nordre Odalen Kulturminnelag, 2015, PDF Eivind Berggrav (1884–1959), lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eivind_Berggrav_(1884%E2%80%931959) Eivind Berggrav, Arkivportalen, https://www.arkivportalen.no/contributor/99c9b728-e7f0-45f4-85bc-d2a1066a6e57 Interneringen av Eivind Berggrav 1941-1945, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Interneringen_av_Eivind_Berggrav_1942%E2%80%931945 Guri Hjeltnes: Pressen under krigen, Norgeshistorie, norgeshistorie.no Stortinget og andre verdenskrig, URL: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/andre_verdenskrig/ Norsk Telegrambyrå, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Norsk_Telegrambyr%C3%A5 Krigsstart 9. april 1940 - høyesterett under krigen, URL: https://lovdata.no/artikkel/krigsstart_9__april_1940_-_hoyesterett_under_krigen/1532 Berit Nøkleby: Josef Terboven: Hitlers mann i Norge, Gyldendal, 1992, nb.no De kommissariske statsråder, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/De_kommissariske_statsr%C3%A5der Hyrdebrev, lokahistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Hyrdebrev Telefonsamtale med førsteamanuensis Frode Færøy, Norsk Hjemmefrontmuseum, 27. april 2026 Njåls saga, oversatt av Fredrik Paasche, Aschehoug, 1986, nb.no Petter Aunaas & Dag Leraand: Det nazistiske rettssystemet, Stiftelsen Trandum, URL: https://trandum.no/det-nazistiske-rettssystemet/ Henrik Ibsen: Brand, skuespill, Gyldendal, 1977, nb.no Finn Konow, Norsk digitalt fangearkiv, Fanger.no Finn Konow til minne, Samhold-Velgeren, torsdag 24. mars 1977, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 02 Sep 2026 - 162 - Spesialepisode: Kong Harald V (1937–2026): Vår egen folkekonge
Kong Harald V er død. Men det er ikke bare et menneskeliv og en lang kongegjerning som nå er over. Et helt kapittel i moderne norsk historie er også kommet til ende. Kongen kom til å besøke vårt distrikt en rekke ganger. Og slik minnes vi Norges konge – mennesket og monarken.
Kilder:
Oskar Aanmoen: The king who has always been there: Why King Harald matters so much to me and many people across Norway, Royal Central, 25. august 2026, URL: https://royalcentral.co.uk/royal-news/king-harald-norway-218843/ Tronskiftet i 1991, Det norske kongehus, URL: https://www.kongehuset.no/nyheter/tronskiftet-1991 Kong Olav V, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Olav_5. Signinga av kong Harald og dronning Sonja, Det norske kongehus, URL: https://www.kongehuset.no/kongehuset/hans-majestet-kongen/signing Flukten fra Oslo etter 9. april 1949, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Flukten_fra_Oslo_etter_9._april_1940 Märtha av Norge, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rtha_av_Norge Kongens fluktrute, Anno Museum, URL. https://annomuseum.no/kongens-fluktrute Petsamo, Petsjenga, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Petsjenga 25 år sidan den historiske nyttårsorkanen, Meteorologisk institutt, 28.12.2016, URL: https://www.met.no/nyhetsarkiv/25-ar-siden-den-historiske-nyttarsorkanen Marit Kolberg og Kristi Marie Skrede: Dronningen om 22. juli: Man får sjokk, jeg ble sint, NRK, URL: https://www.nrk.no/norge/dronningen-snakker-ut-om-terroren-1.7888567 Vesleofsen: Flommen i 1995, episode 141 i Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 2026 Hedda Flatø: – USA er mitt andre hjem, Nettavisen, 04.03.2005, URL: https://www.nettavisen.no/artikkel/usa-er-mitt-andre-hjem/s/12-95-355374 Annemor Møst: Forlovelsen, i Harald og Sonja: Norges nye kronprinspar, Gyldendal norsk forlag, 1968, https://www.nb.no/ Sitater av nyhetsartikler fra lokalavisene Glåmdalen og Østlendingen er hentet fra Nasjonalbiblioteket, https://www.nb.no/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Fri, 28 Aug 2026 - 161 - Ep. 154 - Hvem drepte Trygve Knepperud
En kald april-dag i 1969 ble den 76 år gamle eneboeren Trygve Knepperud funnet drept i sitt eget hjem på Tobøl i Eidskog. Sporene pekte raskt mot en gjerningsmann. Etterforskningen skulle vise seg å hvile på vitneforklaringer, som også senere ikke stemte. Det såkalte Knepperud-drapet er fortsatt, den dag i dag, ikke oppklart.
Kilder:
Person: 002 Trygve Knepperud, Folketelling 1920 for 0420 Eidskog herred, URL: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073713001765 NRK Radio: Kriminalkrøniken: Når morderen går fri: Drapet på Trygve Knepperud, publisert 18.12.1991, URL: https://radio.nrk.no/serie/kriminalkroeniken/KERA91003191 Jorunn I. Engen: Eidskog bygdebok bind 2, Gnr, 17-33, Eidskog kommune, 1985, nb.no Avstand Kongsvinger-Skotterud, Avstander Norge, URL: https://www.avstandernorge.com/avstand/eidskog/kongsvinger/ TV-program, Haugesunds Dagblad, lørdag 26. april 1969, nb.no Møllergata 19 (Oslo), Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llergata_19_(Oslo) Glåmdalen, 13.08.1959, nb.no Glåmdalen, 29.04.1969, nb.no Glåmdalen, 30.04.1969, nb.no Glåmdalen, 02.05.1969, nb.no Glåmdalen, 03.05.1969, nb.no Glåmdalen, 08.05.1969, nb.no Glåmdalen, 09.05.1969, nb.no Glåmdalen, 23.05.1969, nb.no Glåmdalen, 24.05.1969, nb.no Glåmdalen, 02.06.1969, nb.no Glåmdalen, 06.06.1969, nb.no Glåmdalen, 11.06.1969, nb.no Glåmdalen, 12.06.1969, nb.no Glåmdalen, 17.07.1969, nb.no Glåmdalen, 21.07.1969, nb.no, Glåmdalen, 10.09.1969, nb.no Glåmdalen, 11.09.1969, nb.no Glåmdalen, 15.09.1969, nb.no Glåmdalen, 18.09.1969, nb.no Glåmdalen, 23.09.1969, nb.no Glåmdalen, 24.02.1971, nb.no Glåmdalen, 11.04.1972, nb.no Glåmdalen, 17.01.1984, nb.no Glåmdalen, 22.04.1994, nb.no Glåmdalen, 30.04.1994, nb.no Glåmdalen, 21.05.1994, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 24 Jun 2026 - 160 - Ep. 153 - Keiser Dal: Kirkebrannen ble hans livs tragedie og fortelling
Han ble kalt Keiser Dal, og ingen solung ble så kjent over hele Østlandet som ham. Keiser Dal var en omstreifer, og han vandret utrettelig, ustanselig og uten rast, eller ro over hele Østlandet. Overalt hvor han kom, fortalte han sitt vertskap om sitt livs historie, det vil si at han mistet sine ni brødre i kirkebrannen i Grue i 1822. Men er dette egentlig sant?
Kilder:
Kristian Østberg: «Solungen Keiser Dal», Vardens julenummer, styrt av Gunnar Tanga og Sverre Norstrøm, 1939, hefte
Kristian Østberg: Solungen Keiser Dal, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1970 Vol. 2 Nr. 2, nb.no
Hans Marius Trøseid: Hvorfor het keiseren Dahl?, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal,Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur Nr 2, 1977, nb.no
Noggarn, Mellom-Sorknes, i Grueboka. 2 1. 2 1: Gardene, av Harald Hveberg, Grue kommune, 1949, nb.no
«Keiser Dal», i Norsk lesebok: Riksmål med valgfrie norske former. B. 1 av Torgeir Krogsrud, Steenske forlag, Kristiania, 1922, nb.no
Kristian Østberg, Lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Kristian_%C3%98stberg
Jakob Breda Bull, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Breda_Bull
Jacob Breda Bull: Ungdomsfortællinger, 1, Malling forlag, 1896, nb.no
Rudolf Muus: Gamle Kristianiaoriginaler, Aass, forlag, 1922, nb.no, URL: https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaoriginaler/kap13, i bokselskap.no
Elise Aubert: Hjemmefra: Skildringer og Fortællinger, Det Mallingske Bogtrykkeri, 1878, nb.no
Haakon B. Nielsen: Kjentfolk og originaler i det gamle Christiania, Cappelen, 1968, nb.no
Fattigkasse, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/fattigkasse
«Kirkebrannnen i 1822: Inferno i Guds hus», episode 142, Historisk podkast. Mediehuset Glåmdalen, 2026
Anita Krok: Kirkebrannen: Folk klatret over hverandre for å overleve, Glåmdalen, nettavis 01. 04 2026, glomdalen.no
Falske minner, Store norske leksikon,URL https://snl.no/falske_minner
Thor Gotaas: På loffen: Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier, Spartacus forlag, 2001, nb.no
Tordis Ørjasæter: Inn i barndomslandet: Tove Jansson, Sigrid Undset, Selma Lagerlöf, Aschehoug, 2005, nb.no
Lena Gynnemo: I Gösta Berlings fotspår, Votum Gullers Förlag, 2022, bok
Jan Eivind Myhre: Levekår og dagligliv, https://www.norgeshistorie.no/
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 17 Jun 2026 - 159 - Ep. 152 - Vinger mølle – og en ulykke som tok fem liv
I dag er Vinger Mølle bare noen steinkonstruksjoner ute i Glomma, de synes godt for dem som krysser Glomma over brua. Da Vinger mølle i Kongsvinger stod ferdig i 1882, var det den tredje strøm-mølla i Norge. Samme år, 7. mai, druknet fem unge gutter. De hadde tyvlånt en båt som tilhørte mølla, fordi de ville se på den på nært hold, og fra vann-siden.
Kilder:
Johannes P. Skansen: Bygdemøllene i Norge, Mariendals boktrykkeri, Gjøvik, 1958, nb.no
Olaf Brynn: Kongsvinger – en historisk oversikt 1682 – 1854 – 1929, F. Aug. Hess, Kongsvinger, 1929, nb.no
Vera Wold: Den are sia – historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no
Johan Segelsten: Byen vår - gamle Kongsvinger 1855-1963: En veileder til gater og eiendommer, Kongsvinger-Vinger historielag, 2017, nb.no
Apotekergården, (Kongsvinger), lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Apotekerg%C3%A5rden_(Kongsvinger)&mobileaction=toggle_view_desktop
Lars Ovlien: Skildringer fra leiren og kjøpstaden, Ovlien & Co. AS, 2024, nb.no
50 år: 1963-2013: Flisa mølle A/L, Flisa mølle & kornsilo AL, Flisa mølle og kornsilo AS, Fiskå mølle Flisa, nb.no
Elverum, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Elverum_-_tettsted
Hedemarkens Amtstidende, fredag 19. mai 1882, nb.no
Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 26. mai 1887, nb.no
Hamar Stiftstidende (1866-1916), torsdag 10. desember 1891, nb.no
Glommendalens Social-Demokrat, lørdag 25. september 1915, nb.no
Østlendingen, mandag 15. april 1929, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 21. oktober 1932, nb.no
Arbeiderbladet (Oslo), onsdag 19. september 1984, nb.no
Glåmdalen, lørdag 8. september 2012, nb.no.
Glåmdalen mandag 18. januar 2016, nb.no
Gamlebrua, Kongsvinger og Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/3396/
Hengebrua (Kongsvinger bru, Wikimedia Commons, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Hengebrua_(Kongsvinger)
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 10 Jun 2026 - 158 - Ep. 151 - Utrygge tider i 1848: Skremmende postran og skumle typer
For snaut 200 år siden var det en bølge av postran i distriktet. På 1840-tallet ble det riktig ille i Solør. Spesielt 1848 skilte seg ut, med mange ran. I et ran i september, var postkjøreren såpass våken, at de to svenske ranerne måtte gi opp forsøket. Alle postranene skremte opp folk. Postkjørerne var ofte unge folk, det vil si det som vi i dag kaller tenåringer.
Kilder:
Egil Thomassen: Postran, Haugesund, Skanfil, 2017, nb.no
Inger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr. 22 Voll – Vollermoen. Gards-, bosetnings- og slektshistorie, Solør Slektshistorielag, 2001, Nasjonalbiblioteket, nb.no
Harald Hveberg, Grueboka. Bind I og II, 1949, nb.no
Slækt & slekt: Meldingsblad for Solør slektshistorielag. 2016 Vol. 29 Nr. 3.
Inger-Karin Martinsen:Arkivkatalog for Solør sorenskriveri, 2015, Statsarkivet i Hamar
Statsarkivet Hamar: Solør ekstrarettprotokoll nr. 1 (1843 til 1848), folio 327b til 329b, Solør ekstrarettprotokoll nr. 3 (1848 til 1851) folio 1a til 7a, 18b til 19b, 31a til 31b, 140a til 140b, 148a til 149a, Solør ekstrarettprotokoll nr. 4 (1849 til 1851) folio 36a til 37a, 46a til 46b
Statsarkivet Hamar: Solør sorenskriveris embetsprotokoller. Domprotokoll nr. 1 (1843 til 1855)
Statsarkivet Oslo: Akershus festnings slaveri. Arbeidsanstalt SAO A10691. Serie Ka L0013 Protokoll over fangene med kort oversikt over deres liv. Serie Kb L0047 Domsakter 1818 til 1852, Høyesterettsaks 000 av 23. oktober 1850
Morgenbladet 21. juli og 7. oktober 1848, nb.no
Den Norske Rigstidende 23. juli og 7. oktober 1848.
«Brede Nord: Husmannsgutten fra Brandval – den velkledde postrøver», episode 90 og 91, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 2025
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 03 Jun 2026 - 157 - Ep. 150 - Da drivstoff var mangelvare: Knottproduksjonen under krigen
Knottproduksjon var direkte konsekvens av krigens økonomiske og tekniske begrensninger i krigsårene. Knott er små biter av ved, og ble brukt som drivstoff i vedgassgeneratorer. Over hele distriktet spratt det opp knottfabrikker, som forsynte det private markedet. Produksjon og frakt av knott ble også et viktig dekke for det illegale motstandsarbeidet.
Kilder:Halvor Noer (redaktør): Skogbrukets historie i Kongsvinger, 199, Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, nb.no
Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, [Juel Stubberud], 1994, nb.no
Johan Segelsten (redaktør): Gamle Roverud - En stasjonsby vokser opp, Roverud Brandval historielag, 2004, nb.no
Oddvar Jacobsen: Krigsminner fra Austmarka 1940-1945, Austmarka historielag, 2000, nb.no
Rolf Rønning: Fra overfall til frigjøring: Okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof, Åsnes kommune og Åsnes Finnskog historielag, nb.no
Hallvar Sund: HS i Grue - Hjemmestyrkene, flyktningerutene, kurervirksomheten, [H. Sund], 1996, nb.no
Per Erik Rastad, medforfatter Erik Kjølseth: Grue i krig 1950-1945, Komitéen for utgivelsen av «Grue i krig 1940-1945», 1996, nb.no
Magne Aurom: Sør-Odal brannkasse 1858-1958, Sør-Odal Brannkasse, 1958, nb.no
Halvor Torgersen: Maarud - Fra gårdstradisjon til moderne produksjon, Maarud, 1978, nb.no
Knott – (ved), Store norske leksikon, URL: https://snl.no/knott_-_ved
Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 7. februar 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 24. april 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 1. mai 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 5. mai 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 29. mai 1941, nb.no
«Flyktningeruta «Spiker'n» gjennom Nord-Odal og Grue», episode 108, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen 2025
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 27 May 2026 - 156 - Ep. 149 - Bjørnejakt og fyll: William Henry Bretons heftige rundtur i 1834
Den engelske rikmannen William Henry Breton var en av de mange som besøkte vårt distrikt på 1800-tallet. Turismen var kommet, og Bretons reiserute gikk gjennom Odalen, Kongsvinger og Solør. Han likte ikke norsk mat, og ble sjokkert over nordmennenes store alkoholkonsum. Men Breton ble noe blidere da han fikk være med på bjørnejakt i Odalen.
Kilder:
William Henry Breton: Gamle Norge: Reisehåndbok anno 1834, Cappelen, 1975, nb.no
William Henry Breton, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/William_Henry_Breton
William Henry Bretton, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/William_Henry_Breton
Surmelk, lokalhistoriewiki.no
Eva Narten Høberg: Norsk mat og matkultur, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/norsk_mat_og_matkultur
«Arthur de Capell Brooke: Britisk adelsmann på reise i Eidskog, Kongsvinger og Odalen i 1820», episode 79 og 80, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024
«Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784», episode 124, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024
Odals Værk; i Eva Valebrokk og Geir Thomas Risåsen: Norske slott, herregårder og gods, Andresen & Butenschøn, 1997, nb.no
Bjørn Bækkevold: Tømmerfløting, Store norske leksikon, snl.no
Birgit Jenvold: Ruiner: Fascination og fantasi, forlaget Museet på Koldinghus, Danmark, 2008, bok
Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no
Sir Arthur de Cappel Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org
Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 20 May 2026 - 155 - Ep. 148 - Mor Sæther: Elsket, omstridt og berømt
Hun var kongens venn og de fattiges redning, men ble hatet av skolemedisinere og leger. Anne Johansdatter Sæther ble født på Brandval, og hun bar, som voksen sitt yrkesnavn, «Mor Sæther», med verdighet. Hun hadde sin egen praksis i et kvartal i Vika. I sin tid var hun Norges mest berømte folkemedisiner.
Kilder:
Anne Johansdatter, bosted Wiger Westre, Grue, Historisk befolkningsregister, URL: https://histreg.no/index.php/verify/pf01058241003690 Folketellingen 1801, AV/RA-EA-4070: Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, J: Folketellinger og manntall, Jd: Folketellingen 1801 L0012: Hedemarkens amt (3). Solør og Odalen fogderi, side 613b-614a, URL: https://media.digitalarkivet.no/view/58241/86 Per Holch: Anne Sæther, URL: https://nbl.snl.no/Anne_S%C3%A6ther Anita Krok: Mor Sæther: Kvakksalver og klok kone, Glåmdalen, 19/7 2003, nb.no Mor Sæther, lokalhistoriwiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mor_S%C3%A6ther Anita Krok: Mektig og klok kone, Glåmdalen, 18/9 2009, nb.no Tore Sørlie: En klok kone fra Kampen, om Beret Kampen, Kampen historielag 1. august 2009, URL: https://www.kampenhistorielag.no/post/en-klok-kone-fra-kampen Annie Trommelberg: Mor Smalop: Klok kone i Hobøl, Hobøl historielag, 1996, nb.no Gunnar Mandt: Brandval-boka, del 2, gardshistorie, medforfattere Ottar Weberg og Kollbein Helstad, 1968, nb.no Filosofigangen, Lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Filosofgangen Paleet (tidligere residens), Oslo byleksikon, URL: https://oslobyleksikon.no/side/Paleet_(tidligere_residens) Henrik Ibsen bor på hybel i Kristiania, Tidsånd, URL: https://tidsaand.no/tidslinjen/1849/januar/1/henrik-ibsen-bor-pa-hybel-i-kristiania Metastase, Store medisinske leksikon, URL: https://sml.snl.no/metastase Karl Haugholt: Mor Sæther, St. Hallvard: Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1958 Vol. 36, nb.no Svarteboka: Magi, medisin og mørke mysterier, episode 137, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen 2026, glomdalen.no Thranerørsla, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Thraner%C3%B8rsla Hans Heiberg: Så stort et hjerte: Henrik Wergeland, Aschehoug forlag, 1972, nb.no Yngvar Ustvedt: Henrik Wergeland: En biografi, Gyldendal, 1994, nb.no Cecilie Thoresen Krog, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Cecilie_Thoresen_Krog Marie Spångberg Holth, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Marie_Sp%C3%A5ngberg_Holth Kvakksalver, Norsk akademisk ordrbok, URL: https://naob.no/ordbok/kvakksalver «Min Maane er gamle Moer Sæther», Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 1927; 47: 544–6, Tidsskrift for Norsk Legeforening, 2024 Vol. 144, URL: https://tidsskriftet.no/2024/12/fra-arkivet/min-maane-er-gamle-moer-saether «Til min Gyldenlak», dikt, Henrik Wergeland, URL: https://www.bokselskap.no/boker/wergelanddikt/tilmingyldenlak Ranveig Gausdal: Fra allmueskole, for få til folkeskole for alle: Osloskolens historie fra 1700-tallet til vårt århundre, Oslo kommune, URL: https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t19901.htm Per Holch: Døde Henrik Wergeland av lungekreft?, Tidsskriftet, Tidsskrift for den norske legeforeningen, publisert 26. juni 2008, URL: https://tidsskriftet.no/2008/06/tidligere-i-tidsskriftet/dode-wergeland-av-lungekreft Halfdan Kierulf: «Wergelands gyldenlak», Tidsskriftet, Tidsskrift for den norske legeforening, publisert 18. desember 2008, URL: https://tidsskriftet.no/2008/12/forsidebildet/wergelands-gyldenlak Psoas abscess, Norsk Helseinformatikk, URL: https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/bakteriesykdommer/psoas-abscess Henrik Wergeland: «Mulig forvexling», Samlede skrifter, 3. bind: 1842–1845, Chr. Tønsbergs Forlag, 1900, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 13 May 2026 - 154 - Ep. 147 - Karl Johans kroningsreise i 1818: Fest, glamour og bondeopprør
Jean Baptiste Bernadotte vervet seg til det militæret som meget ung, og steg til gradene. Da han var Napoleons general, ble han uventet nok valgt til ny kronprins av Sverige. Og etter 1814 var han kronprins i både Norge og Sverige. Men nå var gamlekongen død, og Karl Johan måtte foreta en kroningsreise til Trondheim.
Kilder:
Oskar Aanmoen: Karl Johans kroningsreise – unionskongens ferd gjennom Norge høsten 1818, eget forlag, 2018 Anita Krok: Oskar Aanmoen: Historiegraveren, Glåmdalen E-avis, 25. august 2018, glomdalen.no Da Karl Johan holdt på å drukne i Flisa-elva, episode 1, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 8. februar 2023, glomdalen.no Karl Johan, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Karl_Johan 17. mai – Hurra!, episode 15, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen,17. mai 2023 Brødrene Blücher og fylleriet i Kongsvinger: Skandaler, militærslag og dronningdrømmer, episode 134 - Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2026 Morten Nordhagen Ottosen: Carl Johan og Norge, Norgeshistorie.no, URL: https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1350-carl-johan-og-norge.html Kjell Arnljot Wig [bidragsyter Per G. Damsgaard]: Karl Johan: Konge og eventyrer, Schibsted, 1998, nb.no Anita Krok: Erik gleder seg kongelig: – Nå har vi fått alle majestetene på plass, Glåmdalen 3. mai 2025, URL: https://www.glomdalen.no/erik-gleder-seg-kongelig-na-har-vi-fatt-alle-majestetene-pa-plass/s/80-19-15439 Torgslaget, Store norske leksikon,URL: https://snl.no/Torgslaget Kieltraktaten, URL: https://snl.no/Kieltraktaten Krigen i 1814, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/krigen_i_1814 Noregs regalia, Det norske kongehus, URL:https://www.kongehuset.no/monarkiet/kongelige-symboler/norges-regalierSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 06 May 2026 - 153 - Ep. 146 - Solørbanen: Mot alle odds (2:2)
Endelig var Solørbanen åpnet, men noe svært viktig stod igjen: Det vil si en forlengelse av banestrekningen. I det fjerne skulle det melde seg først en verdenskrig. De moderne tider ble brutale og uvisse for Solørbanen. Det siste damp-lokomotiv forlot strekningen først i 1969. Dette er den andre episoden om Solørbanen.
Kilder:
Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 29 Apr 2026 - 152 - Ep. 145 - Solørbanen: Mot alle odds (1:2)
Da Kongsvingerbanen stod ferdig, kom kravet at banen måtte strekkes gjennom Solør og mot Østerdalen. Å få jernvegen oppover til Solør, ble en lang, seig kamp. Men dette er også historien en bane, som stadig ble erklært avleggs og utdatert. Og gang på gang viste den seg helt uunnværlig. Dette er den første av to episoder.
Kilder:
Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 22 Apr 2026 - 151 - Ep. 144 - Kongsvingerbanen: Jernveien som knyttet oss sammen (2:2)
I forrige episode hørte vi at Kongsvingerbanen sto ferdig og var klar til åpning. Nå skulle den driftes og forlenges videre mot Sverige. Det ble ingen dans på roser, men skapte til slutt en lokal jernbanetriumf. Selve åpningen og historien om Grensebanen – fra Kongsvinger via Eidskog og helt til svenskegrensen – er tema for andre og siste del av fortellingen om Kongsvingerbanen.
Kilder:Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no
Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no
Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no
Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no
Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no
Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/bauta/Drammen havn, URL: https://drammenhavn.no/wp-content/uploads/2023/12/Agenda-med-saksframlegg-1809-2023.pdf
Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen
Hovedbanen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hovedbanen
Skysstasjon, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/skysstasjon
Grensebanen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensebanen
Det selvstendige Norges fødsel, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 15 Apr 2026 - 150 - Ep. 143 - Kongsvingerbanen: Jernveien som knyttet oss sammen (1:2)
Få ting har preget vår moderne historie så sterkt som Kongsvingerbanen. Den ble bygget på knappe fem år, midt i unionsstriden med Sverige. I dag er den et monument over industrialiseringen i vår del av landet. Kongsvingerbanens tilblivelse er dramatisk, og strekker seg helt fra Stortinget og ut til de små lokalsamfunn. Derfor blir den fortalt i to episoder, dette er første del.
Kilder:Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no
Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no
Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no
Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no
Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no
Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/bauta/
Drammen havn, URL: https://drammenhavn.no/wp-content/uploads/2023/12/Agenda-med-saksframlegg-1809-2023.pdf
Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen
Hovedbanen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hovedbanen
Skysstasjon, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/skysstasjon
Grensebanen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensebanen
Det selvstendige Norges fødsel, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 08 Apr 2026 - 149 - Ep. 142 - Kirkebrannen i 1822: Inferno i Guds hus
Første pinsedag i 1822 ble Grue kirke rammet av en av de største katastrofene i Norge i fredstid. Hele 116 mennesker mistet livet i den voldsomme brannen. Tragedien skulle sette dype spor i lokalsamfunnet og i resten av landet. Kirkebrannen som hendelse påvirket også norsk litteratur i alt fra sakprosa, romaner og teater. Den førte også til varige lovendringer, for å sikre folks trygghet og sikkerhet i det offentlige rom.
Kilder:
Magne Ivar Mellem: Grue gamle hovedkirke: Et minne om 1. pinsedag 26. mai 1822 - dagen begynte med høytid og endte i tragedie, 2022, Solør slektshistorielag, 2022, nb.no Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», bok, 2022 Kirkenær, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kirken%C3%A6r#:~:text=Kirken%C3%A6r%20%E2%80%93%20lokalhistoriewiki.no Grue kirke, 200 år siden kirkebrannen i Grue. Den norske kirke. Hentet fra https://kirken.no/ 2022, 26. mai Anita Krok og Thor Holt: Inferno i Guds hus, Glåmdalen, 01.06.2012,URL: https://www.glomdalen.no/nyheter/inferno-i-guds-hus/s/1-57-6088949 Borgersrud, L. (2009). Grue kirkebrann 1822. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Grue_kirkebrann_1822 Tillæg til den Norske Rigstidende No. 68, 1822, Navnefortægnelse over dem, som satte livet til ved Grue kirkes brand paa første Pintsedag, Den Norske Rigstidende, mandag 26. august 1822, Nasjonalbiblioteket, nb.noPeter Wessel Zapffe: Lyksalig pinsefest: Fire samtaler med Jørgen, Gyldendal Norsk Forlag, 1972, nb.no
Øystein Rian: Kirkebrannen i Grue 1822: En studie i norsk brannhistorie. Historisk Tidsskrift, 61(2), side 97–120, 1982
Åsta Holth: Kirkebrannen, i romanen «Kornet og freden, Tiden Norsk Forlag, 1954, nb.no
Åsta Holth: Johannes, roman, Gyldendal norsk forlag, 1975, nb.no Christopher Hals Gylseth: Inferno i Guds hus: Katastrofebrannen i Grue kirke i 1822, Aschehoug forlag, 2016, nb.no Overlevelsesskyld, Store norske medisinske leksikon, snl.no, URL: https://sml.snl.no/overlevelsesskyld Anne Kari Løberg og Tuva Tagseth: Flammene slukte Guds hus: Over hundre kvinner og barn brant inne fordi kirkedøra var stengt. Norgeshistoriens mest dramatiske brann i fredstid endret inngangen til alle kirker i landet, NRK Innlandet, 26. mai 2022, URL: https://www.nrk.no/innlandet/xl/kirkebrannen-i-grue-krevde-116-liv-og-endret-loven-for-dorer-i-alle-kirker-1.15973797 Kenneth Mellem: Brannkatastrofen som endret norsk lov, Glåmdalen, 26.02 2019, URL: https://www.glomdalen.no/brannkatastrofen-som-endret-norsk-lov/s/5-19-587956 Magnar Åm: Soli Deo Gloria, Rekviem for orgel, Grue kirkes brann 1. pinsedag 1822: Til minne om Berthe Hansdatter Holt, organist: Erling With Aasgård, Nordic Sound, Ove Berg, 2022, URL: /www.nordicsound.no/ewExternalFiles/Soli%20Deo%20Gloria.%20Hefte%20Web.pdf Kenneth Mellem: Berthe hadde ikke sko og reddet livet - nå minnes hun med et eget verk og gratiskonsert, Glåmdalen, 11.05. 2022, URL: https://www.glomdalen.no/berthe-hadde-ikke-sko-og-reddet-livet-na-minnes-hun-med-et-eget-verk-og-gratiskonsert/s/5-19-1121681See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 01 Apr 2026 - 148 - Ep. 141 - Vesleofsen: Flommen i 1995
I mai og juni 1995 ble distriktet vårt truffet av en voldsom ekstremflom. Ingen hadde forutsett de store vannmengdene, som herjet med hus, jorder, veier og infrastruktur. Folk som bodde langs Glomma, nektet å gi opp. Nå gikk unge og gamle sammen i fellesskap, for å berge hus og hjem. Flommen i 1995 fikk etter hvert navnet «Vesleofsen», som en hentydning til storflommen «Storofsen» i 1789.
Kilder:
Bjørn Taalesen: Glomma-flommen: Fotominner fra storflommen i Solør/Odal/Nes, redaktør Narve Bärnholdt, Glåmdalen, bok, 1995, nb.no
Sven R. Gjems, Morten Holt, Espen Solbakken: Glomma flommer i Grue, eget forlag, 1995, nb.no
Frykten for vannet, podkasten Kraftlandet, Anno Norsk Skogmuseum, Kraftmuseet og Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), reportasje, URL: https://kraftlandet.no/episoder/frykten-for-vannet
Kristi Marie Skrede, Sofie Gran Aspunvik og Henrik Myhr Nielsen: Kongen beklaget at han tok glansen fra statsministeren, NRK, nrk.no, 14.01 2016, URL: https://www.nrk.no/norge/xl/kongen-beklager-at-han-tok-glansen-fra-statsministeren-1.12745253
Roverud, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Roverud
Forløpende nyhetsdekning av storflommen i 1995 fra mai 1995 til årsslutt i 1995, fakta og sitater er hentet fra lokalavisene Gudbrandsdølen, Lillehammer Tilskuer, Dagningen, Glåmdalen, Østlendingen, Romerikes blad, alle på Nasjonalbiblioteket, nb.no
Musea i Nord-Østerdal: Flommen 1995, bildesamling fra avisa Arbeidets Rett, regional lokalavis for Fjellregionen, som dekker kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal, URL: https://museainordosterdalen.no/flommen-1995
Tor Solbakken: 40.000 dekar under vann i Sør-Hedmark, Glåmdalen, 10. juni, 1995, nb.no
Storofsen, Store norske leksikon, snl.no
Flom, Store norske leksikon, snl.no
Flommen på Østlandet i 1995 (Vesleofsen), Wikipedia, https://no.wikipedia.org/
Ekstremflom endret Norges flomforebygging, Norges vassdrags- og energidirektorat, (NVE), URL: https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/tidslinje-artikler/ekstremflom-endret-norges-flomforebygging/
Stortingsmelding nummer 37 (1995-96), Flommen på Østlandet 1995 og kriseberedskap i fred, Justis- og politidepartementet, nb.no
Meld. St. 27 (2023–2024),Tilråding frå Energidepartementet 31. mai 2024, godkjend i statsråd same dagen, URL: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2026/a-til-aa/id3119379/?expand=3121459
«Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784». Episode 124, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2025
Anita Krok: Sogneprest Bang om livet i Odalen: Brutalt, barskt og bistert, Glåmdalen, 26.11.2025
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 25 Mar 2026 - 147 - Ep. 140 - Aagot Vangen: Kongsvingers glemte billedhugger (2:2)
Aagot Vangen trosset sin tids kjønnsroller og utdannet seg til billedhugger, et felt dominert av menn. Vi forlot Aagot da hun skulle til å kaste seg inn i en av det tidlige 1900-tallets største kunstneriske kamp. Historien om Abel-monumentet skulle bli en dramatisk og lang beretning om et norsk kunstnermiljø i kritikk og opprør. Her skulle også Aagot fra Kongsvinger spille en av hovedrollene. Dette er episode 2 av 2.
Kilder:
Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no
Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no
E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok
Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no
Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no
Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog
Olaf Gulbransson: Det var en gang…, 2. utgave, Dreyers Forlag, Oslo, 1973, nb.no
Kataloger til Høstutstillingen, Kristiania, 1901, 1903 og 1904, kataloger
Per Krohg: Memoarer – Minner og meninger, Gyldendal Norsk Forlag, 1966, nb.no
Norges Kunsthistorie, bind 5: «Nasjonal vekst». Gyldendal. Oslo, 1981, nb.no
Norsk Kunstnerleksikon, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo, 1982, nb.no
Mary Helen Shaw: The Romance of an "Immortal", Denys Puech – shepherd and sculptor, The Strand Magazine nr. 207, 1908, https://en.wikisource.org/wiki/The_Strand_Magazine/1908
Ragna Stang: Gustav Vigeland – en kunstner og hans verk, Gyldendal Norsk Forlag, 1965, nb.no
Teknisk Ugeblad, 12. oktober 1905, nb.no
Thieme–Becker Künstlerlexikon. 27. bind. Leipzig, 1933
Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854–1954. Kongsvinger, 1954, nb.no
Glåmdalen, tirsdag 7. februar 1984, nb.no
Glåmdalen, torsdag 23. februar 1984, nb.no
Glåmdalen, lørdag 31. mars 1984, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 18 Mar 2026 - 146 - Ep. 139 - Aagot Vangen: Kongsvingers glemte billedhugger (1:2)
Hun levde i en tid da billedhuggerkunsten ble betraktet som et mannens kall, og en epoke da hvor kvinner helst skulle være henvist til å male blomster, eller portrettere barn. Likevel sto en ung kvinne fra Kongsvinger ved støpeformen, omgitt av gips, leire og bronse, og formet sitt eget uttrykk. Hun kom til å skrive sitt eget navn inn i norsk kunsthistorie. Hennes navn var Aagot Vangen. Dette er episode 1 av 2.
Kilder:
Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no
Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no
E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok
Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no
Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no
Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog
Olaf Gulbransson: Det var en gang…, 2. utgave, Dreyers Forlag, Oslo, 1973, nb.no
Kataloger til Høstutstillingen, Kristiania, 1901, 1903 og 1904, kataloger
Per Krohg: Memoarer – Minner og meninger, Gyldendal Norsk Forlag, 1966, nb.no
Norges Kunsthistorie, bind 5: «Nasjonal vekst». Gyldendal. Oslo, 1981, nb.no
Norsk Kunstnerleksikon, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo, 1982, nb.no
Mary Helen Shaw: The Romance of an "Immortal", Denys Puech – shepherd and sculptor, The Strand Magazine nr. 207, 1908, https://en.wikisource.org/wiki/The_Strand_Magazine/1908
Ragna Stang: Gustav Vigeland – en kunstner og hans verk, Gyldendal Norsk Forlag, 1965, nb.no
Teknisk Ugeblad, 12. oktober 1905, nb.no
Thieme–Becker Künstlerlexikon. 27. bind. Leipzig, 1933
Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854–1954. Kongsvinger, 1954, nb.no
Glåmdalen, tirsdag 7. februar 1984, nb.no
Glåmdalen, torsdag 23. februar 1984, nb.no
Glåmdalen, lørdag 31. mars 1984, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 11 Mar 2026 - 145 - Ep. 138 - Andreas fra Kongsvinger: Arresterte den amerikanske presidenten
Nordstatene vant og Sørstatene tapte den amerikanske borgerkrigen. Men vet du hva Kongsvinger-gutten og lensmannssønnen Andreas Bøe klarte på tampen av denne blodige krigen? Han er den eneste nordmann – noensinne – som bidro til å ta en amerikansk president til fange. Slett ikke verst av en unggutt, som emigrerte vekk fra ussel fattigdom og armod hjemme, med et håp og ønske om å bli en flittig amerikaner.
Kilder:
F. N. Boney: Jefferson Davis: A Biography. New York: Phaidon Press, 1991
W. J. Cooper, Jefferson Davis, American. New York: Alfred A. Knopf, 2000
J. Davis, The Rise and Fall of the Confederate Government (Vol. 1–2), New York: D. Appleton and Company, 1881
J. Dickinson: Affidavit on the Capture of Jefferson Davis, War Department Records. Washington, D.C.: U.S. National Archives, 1865
J. M. McPherson: Battle Cry of Freedom: The Civil War Era. Oxford: Oxford University Press, 200
B. D Pritchard: Report on the Capture of Jefferson Davis. Official Records o the War of the Rebellion, Series 1, Vol. 49. Washington, D.C.: U.S. War Department, 1865
Saline Observer: Obituary of Andrew Bee (Andreas Bøe), Saline, Michigan, 1894, September 8 United States War Department, The War of the Rebellion: A Compilation of the Official Records of the Union and Confederate Armies (Ser. 1, Vol. 49), Washington, D.C.: Government Printing Office, 1889
Vesterheim Norwegian-American Museum. (u.å.). Andrew Bee (Andreas Bøe), Collection. Decorah, Iowa
Paul Mehney: Capturing a Confederate. Michigan History Magazine, 2000
Rudolf Persen: Andreas Bø – Kongsvingergutten som fanget Jefferson Davis, Dagbladet 3. januar 1941, nb.no
Olav Nordstoga: Hedmark lensmannslag: 100-års jubileumsskrift, nb.no.
Nils P. Vigeland: Kongsvinger: 1854-1954, Kongsvinger kommune 1954, nb.no
George H Turner: Record of Service of Michigan Volunteers in the Civil War 1861-1865 v.34, Kalamazoo, Michigan, Ihling Bros. & Everard, 1900.
Christiania Intelligentssedler, onsdag 3. desember 1834, nb.no.
Fredriksten, mandag 23. desember 1940, nb.no
Nordisk Tidende, torsdag 12. februar 1976, nb.no
Glåmdalen, lørdag 28. april 2001, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 04 Mar 2026 - 144 - Ep. 137 - Svarteboka: Magi, medisin og mørke mysterier
Svarteboka er en trolldomsbok som inneholder trollformler, ritualer og magiske oppskrifter. Her hjemme gikk de også under navnet Cyprianus. Tar vi Norge, og resten av Europa under ett, ser vi at Svartebøkene har en veldig lang og innviklet historie. I denne episoden får du lære trolldomsformler og magi, og du hører også hvordan det gikk da da en uheldig dreng på Finnskogen, og en nysgjerrig guttunge på Eidskogen, åpnet Svarteboka.
Kilder:
Svartebok, Store norske leksikon, https://snl.no/svartebok Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter bokselskap.no, 2023, nb.no Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter Redigert av Velle Espeland, Ka forlag, 2002, nb.no Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag,1996, nb.no En ukyndig leser i Svarteboka, i Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag, 1996, nb.no En ukyndig leser i Svarteboka, i historier.no URL: https://historier.no/historier/en-ukyndig-leser-i-svarteboka/ Møter med puken og andre folkeminner fra Finnskogen, Kjell I. Waalberg, Glåmdalen, 7. desember 1996, nb.no Skogenes religion, Hallgeir B. Skjelstad, Romerikes Blad, lørdag 18. desember, nb.no Ronald Grambo: Svart katt over veien: Om varsler, tegn og overtro, Ex Libris forlag, 1993, nb.no Da to små gutter ble borte i berget, episode 6, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2023 Oskar Aanmoen: Soleyar, Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid, eget forlag, pocketbok, 2022 Gunnar W. Knutsen: Trolldomsprosessene på Østlandet, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1996, tilhører Tingbokprosjektet, 1998, Historisk institutt, Universitetet i Oslo, nb.no Kristian Østberg: Svartebøker fra Solør, Norsk folkekultur, 1917, nb.no Kai Hundstadbråten: Tenner og tannverk i norsk historie overtro, 1983, Avhandling, doktorgrad, UiO, nb.no Magne Aurom: Liv og lagnad: Folkeminne fra Sør-Odal, Norsk kulturminnelag nr. 48, Johansen og Nielsen, Oslo, 1942, nb.no Nils O. Bakken: Svarteboka i Stangnesstranda, Glåmdalen 23. desember 1970, nb.no Nils O. Bakken: «Å gjæra-åt» for sykdom, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 1 1974, nb.no Register over kjente Svartebøker, oppdatert 23. mai 2025, https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/samlinger/trolldom/svarteboker/registrant-over-kjente-norske-svarteboker.pdfSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 25 Feb 2026 - 143 - Ep. 136 - Forgiftningsmysteriet i Sør-Odal i 1951
Tirsdag 30. oktober 1951 våknet Andrea Berget i Sør-Odal til sitt livs største sjokk. Ektemannen hennes, Viktor, lå bevisstløs på divanen, ved siden av ham, hadde han lagt fra seg en håndskrevet lapp. Politietterforskningen avslørte at han var blitt forgiftet. Få dager senere døde Viktor. Kunne dette faktisk være et mord? Forgiftningsmysteriet i Sør-Odal vekket stor oppmerksomhet for over 70 år siden. Og nyheten, om hva som hadde skjedd, spredte seg med lynfart over hele landet.
Kilder:
Statsarkivet i Hamar, POLK-005, Fa 13, side 303, anm nr 1409 i 1951 T. Bergh: Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914–1997, Cappelen, 1998, nb.no Lars Borgersrud: Konspirasjon og kapitulasjon: Nye perspektiver på okkupasjonshistorien, Spartacus, 2000, nb.no Lund-kommisjonen, Dokument nr. 15 (1995–96): Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere. Stortinget, 1996, https://www.stortinget.no/ Johan Seglsten: Gamle Roverud: En stasjonsby vokser opp, Roverud, Brandval Historielag, 2004, nb.no Bernt Olav Neskvern: Slobrua 50 år: 1970-2020. Sør-Odal: Flisa Trykkeri, Dibo, 2020, nb.no Ivar Rummelhoff: Slekt følger slekt: en slektsbok om tretten Rummelhoff- kvinners efterkommere gjennem mange slekter, Oslo Forlagstrykkeri, (1977), nb.no Rolf Amundsen & Bernt Olav Neskvern: Brandvalboka - Hokåsen: slekts- og gardshistorie: bosetting og slekter på Hokåsen, Kongsvinger: Brandval Historielag, 2012, nb.no Bernt Olav Neskvern: Bøndernes hus Skarnes, Sør-Odal kommune, 2024, URL: https://www.sor-odal.kommune.no/blaskilt/bondernes-hus-skarnes/ Sigmund Fossen: Ole Damlien forsvant sporløst for 70 år siden: Nå kan mysteriet være løst, Glåmdalen, glomdalen.no, 27.11 2020 URL: https://www.glomdalen.no/ole-damlien-forsvant-sporlost-for-70-ar-siden-na-kan-mysteriet-vare-lost/f/5-19-887137 Merkantil oplysningstidende (Kristiania: 1898-1942). 1923 Vol. 26 Nr. 50, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 7. mars 1933, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 13. mars 1935, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 7. oktober 1939, nb.no Glåmdalen, lørdag 17. februar 1945, nb.no Østlendingen, tirsdag 22. juni 1948, nb.no Glåmdalen, onsdag 31. oktober 1951, nb.no Glåmdalen, torsdag 1. november 1951, nb.no Aftenposten, torsdag 1. november 1951, nb.no Dagbladet, torsdag 1. november 1951, nb.no VG, torsdag 1. november 1951, nb.no Hamar Stiftstidende, torsdag 1. november 1951,nb.no Bergens tidende, torsdag 1. november 1951, nb.no Glåmdalen, fredag 2. november 1951, nb.no Hamar Arbeiderblad, fredag 2. november 1951, nb.no Dagbladet, fredag 2. november 1951, nb.no Morgenposten, fredag 2. november 1951, nb.no VG, fredag 2. november 1951, nb.no Hamar Stiftstidende lørdag 3. november 1951, nb.no Arbeiderbladet, lørdag 3. november 1951, nb.no Østlendingen, lørdag 3. november 1951, nb.no Norrøna, torsdag 22. november 1951, nb.no Glåmdalen, tirsdag 12. oktober 1965, nb.no Glåmdalen, tirsdag 26. mai 1987, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 18 Feb 2026 - 142 - Ep. 135 - Angrepet på Kongsvinger 16. april 1940: Fikk rett mann skylden?Det går en historie fra krigens dager fra Kongsvinger by om en feig og tysk-vennlig kommandant. Det var en offiser, som med overlegg hindret nordmennene i å yte god nok motstand mot tyskerne i aprildagene 1940. Festningskommandanten het Einar Hoch-Nielsen. Men er dette den oppfatningen vi bør ha? Hva var det som skjedde – og på hvilken måte? Hadde festningskommandant Einar Hoch-Nielsen dypest sett skylden for alt sammen?
Kilder:
Einar Hoch-Nielsen, dagbok fra krigsvåren 1940, i privat eie «De tyske krigsfangene på Kongsvinger festning i 1939» Historisk podkast i Glåmdalen, episode 39 og 40, mediehuset Glåmdalen, 2024 «Den tyske besettelsen av Kongsvinger by», Historisk podkast i Glåmdalen, episode 98, mediehuset Glåmdalen, 2025 Anita Krok: Tro det eller ei: Det satt faktisk tyskere på Kongsvinger festning før krigen kom til Norge, Glåmdalen, nettavis, 3. januar 2024, glomdalen.no Anita Krok: Tyskerne på Kongsvinger festning: Vi kan ikke betrakte disse internerte som feriegjester!, Glåmdalen, nettavis, 10. januar, 2024, glomdalen.no Anita Krok: Angrepet på Kongsvinger i 1940: – De kom både med panserjegere, infanterister og en sykkeltropp, sier historiker Oskar, Glåmdalen, nettavis, 2. april 2025, glomdalen.no Anita Krok: – Skyter dere far, kan dere like godt skyte oss alle sammen, Glåmdalen, nettavis 9. april 2025, glomdalen.no «Slaget på Rustad» (1:2), Historisk podkast i Glåmdalen, episode 99, mediehuset Glåmdalen, 2025 «Slaget på Rustad» (2:2), Historisk podkast i Glåmdalen, episode 100, mediehuset Glåmdalen, 2025 Anita Krok: Slaget på Rustad: – Tyskerne brølte som ville, de pøste på med skudd, og skjøt dårlig, Glåmdalen, nettavis 16. april 2025, glomdalen.no Tysklands ambassade, Oscars gate 45, Frogner i Oslo, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tysklands_ambassade Hedemarkens Amtstidende, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hedemarkens_Amtstidende Kommandantboligen på Kongsvinger festning, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kommandantboligen_p%C3%A5_Kongsvinger_festning Nils P. Vigeland: Kongsvinger by: 1854-1954, Kongsvinger kommune, 1954, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 11 Feb 2026 - 141 - Ep. 134 - Brødrene Blücher og fylleriet i Kongsvinger: Skandaler, militærslag og dronningdrømmer
Blücher-brødrenes liv ville fått dagens sosiale medier til å kollapse. Den betrodde festningskommandanten i Kongsvinger ble avskjediget på grunn av fyll og brutal oppførsel. Hans kjekke bror i København avlet offisielle barn med den danske tronarvingens hustru, mens den tredje, Blücher-broren, var elskeren til kongens egen søster. Deres fetter, den ildfulle prøyssiske feltmarskalken, var instrumentell da Napoleon Bonaparte ble slått sønder og sammen i slaget ved Waterloo.
Kilder:
Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. [2]: Krigsårene 1807-1814, Kongsvinger: Hovedkomitéen for Kongsvinger festnings 300-årsjubileum, nb.no Gottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher, A. Sørensen, Dansk biografisk lexikon, Tillige omfattende Norge for tidsrummet 537-1814, af G. F. Bricka, II Bind Beccau-Brandis, Gyldendalske boghandels forlag, Hægel & Søn, Græbes bogtrykkeri, 1888, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek, URL: https://runeberg.org/dbl/2/0449.html Frederik Vilhelm von Blücher, URL: https://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Bl%C3%BCcher Frederik Vilhelm von Blücher, Kann-slægten, URL: https://stamtavle.kanns.dk/getperson.php?personID=I6983&tree=barfod1 Conrad Daniel Blücher-Altona, A. Thorsøe, Dansk biografisk lexikon, Tillige omfattende Norge for tidsrummet 537-1814, af G. F. Bricka, II Bind Beccau-Brandis, Gyldendalske boghandels forlag, Hægel & Søn, Græbes bogtrykkeri, 1888, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek, URL: https://runeberg.org/dbl/2/0050.html Frederik Christian af Augustenborg, A.D. Jørgensen, Carl Frederik Bricka: Dansk biografisk lexikon (1887-1905), URL: https://runeberg.org/dbl/5/0352.html Hans Neerbek: “Gustenborgeren" Dansk prins, norsk feltherre, svensk tronfølger, Slægthistorisk forlag, 2007, bok Konrad von Blücher-Altona, Danmarks nationalkexikon, biografisk leksikon, URL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Konrad_von_Bl%C3%BCcher-Altona Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok I, 1775-1782, öfversatt och utgivfen av Carl Carlson Bonde, P.A. Nordstedt & Söner, Kungliga Boktryckeriet, Stockholm, 1902, URL: https://archive.org/details/bub_gb_DPAnAQAAMAAJ/mode/2up Maria Helleberg: Kærlighedsbarn, to bind, dansk Gyldendal, 2003, bok Maria Helleberg og Katia Johansen: Louise Augusta – Kærlighedsbarnet, Rosenborg Slot, 2003, katalog Augustenborgerne: Slægt - slotte - skæbne, Historisk samfund for Als og Sundeved, redaktion: Harald Roesdahl, Jørgen Slettebo, billedredaktion: Jørgen Paulsen, H. P. Clausen, i Jørgen Paulsen Fra Als og Sundeved BIND 58, Th. Laursens Bogtrykkeri A-S, Tønder, 1980, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek PDF, URL: https://slaegtsbibliotek.dk/910560.pdf Rie Krarup: Kvindelist og kongelast: Blide duer og stride fruer i danmarkshistorien, forlaget Lademann, 1985, bok Carl Ferdinand Suadicani, Dansk Biografisk Lexikon, URL: Frederik Vilhelm von Blücher, dansk Wikipedia, URL: https://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Bl%C3%BCcher Historisk podkast, episode 87, «Slektshistorie, makt, penger og død: Blod er tykkere enn vann», Mediehuset Glåmdalen 2025. Gebhard Leberecht von Blücher, tysk Wikipedia, URL https://de.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Bl%C3%BCcher Blücher: How Care in the Community Saved Europe, URL: https://noonobservation.com/2012/11/02/blucher-how-care-in-the-community-saved-europe/ Blücher, sko, URL: https://de.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%BCcher_(Schuh) Wellington, gummistøvler, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Wellington_boot Blücher, adelsslekt, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Bl%C3%BCcher_-_adelsslekt Christian August, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Christian_August#:~:text=Christian%20August%20av%20Slesvig%2DHolsten,i%20det%20fri%20(Public%20domain) Louise Augusta, Dansk Biografisk Leksikon , URL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Louise_Augusta Krobielowice, engelsk wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Krobielowice Blücher, fredning og vern, Riksantikvaren, URL: https://riksantikvaren.no/fredninger/blucher/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 04 Feb 2026 - 140 - Ep. 133 - Forberedelser til krig: Kongsvinger under den første verdenskrig
Da første verdenskrig raste ute på kontinentet, var Norge et nøytralt land. Kongsvingers festningskommandant Georg Erdmann ble sommeren 1914 beordret til å nedsette en kommisjon. Formålet var å forberede Kongsvinger og omland på et svensk angrep. «Alle» visste at svenskene her ville være den angripende part. Man fryktet at svenskene ville gjøre gjøre det de alltid hadde gjort de siste 400 år: De ville angripe Kongsvinger, ved å krysse riksgrensen, og gå via Eidskogen.
Kilder:
Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0010. Kopibok 16 – 1915. Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0044. Forsvaret 6. festningsbataljon – Kongsvinger festning 1903-1916. Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0417. Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0416/0001. (2267) Hemmelig: Dokumenter fra unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige – Forsvarsdepartementet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0026/0002. Betenkinger fra Kongsvingerkommisjonen. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0038/0001. Kongsvingerkommisjonen, betenking. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0025. Forpleiningsplan for Kongsvinger festning 1920 – hemmeligstemplet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0028. Dokumenter tilknyttet artilleriet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0036. Saksarkiv 1916-1940. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0037. Skriv fra 19. artillerikompani og Kongsvinger festning. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0031. Kongsvingers sivile og militære luftvern Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie bind III: Fra skarpskytterregiment til heimevern, Kongsvinger kommune, Kongsvinger festning, 1987, nb.no Nils Vigeland: Kongsvinger 1854-1954. Kongsvinger: Kongsvinger kommune, 1954, nb.no.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 28 Jan 2026 - 139 - Ep. 132 - En solung på Sumatra: Et brutalt kolonieventyr for Kristian (22) (2:2)
Kristian Kortgaards utvandring gikk fra trauste Solør til den tropiske øya Sumatra. Som plantasje-driver i nederlandsk tjeneste, skulle han jage på de kinesiske slavearbeiderne med pisk. Bak hver busk fikk han stadige påminnelser om den ville og fremmede naturen. Kristian manøvrerte i et plantasjesystem bygget på frykt og underkastelse. Han var en liten brikke i et brutalt maskineri, der de hvite plantasjeeierne, på toppen av den kyniske koloni-økonomien, forbrukte og kastet mennesker.
Dette er del to av to.
Kilder:
Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898, Minnesota, bok
Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786
Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794
Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 21 Jan 2026 - 138 - Ep. 131 - En solung på Sumatra: Et brutalt kolonieventyr for Kristian (22) (1:2)
Mange mennesker dro til USA, noen folk dro til Canada, mens andre krysset jordkloden og emigrerte til Australia og New Zealand. Meget få nordmenn dro til øya Sumatra. Men det gjorde den unge Kristian Kortgaard fra Åsnes. Han forlot Solør for dra til en fjern koloni i en avkrok av verden. Her hadde kun noen få nordmenn vært før ham. Kristian selv var drevet av drømmen om rikdom, og få skapt seg selv et bedre liv. I realiteten ble hans liv på øya kantet med kolonialismens råskap.
Dette er del én av to deler.
Kilder:
Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898, Minnesota, bok
Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786
Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, · [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794
Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 14 Jan 2026 - 137 - Ep. 130 - Peter Petersen - fra Våler til slavekolonien St. Croix
Peter Petersen fra Våler reiste fra et barskt norsk innlandsklima i Solør til den solvarme karibiske øy St. Croix. Denne øya var en dansk-norsk koloni, og her ble Peter fra Solør slave- og plantasje-eier i det Danske Vestindia. Hele plantasjeøkonomien var bygd på slavearbeid, undertrykkelse og maktmisbruk. Peter med sin sukkerplantasje var bare en liten bit del av en større økonomi, som ga velstand kun for den hvite mann. På St. Croix utgjorde slavene størstedelen av befolkningen på øya.
Kilder:
Håvard Skirbekk: Elset i Våler: Ei slektsbok, Hamar, Elverum trykk 1975, nb.no. Håvard Skirbekk: Tøråsen og Holen: slekter i Øvre Solør - Opsal, Sjøli, Glorvika, Korsgard, Gjerdrum, Sjurderud (Dahl-familien), Vestre Eid, Ranum, Rognerud m.fl: etterslekt for Marte og Ola Knutsen Tøråen og Emilie og Ener A. Holen. Elverum: Elverum trykk, 1977, nb.no Hugo Ryberg: A list of the Names of Inhabitants of the Danish Westindian Islands from 1650 – ca. 1825. København: Det Kongelige Danske Statsarkiv, 1945, nb.no Frederik Larsen Lund: Norske utposter: nordmenn utenfor allfarvei. Oslo, Vega Forlag, 2017, nb.no Helge Stenersen: Massa good: En dokumentar-fortelling om nordmenn i Dansk Vestindien. Hadeland, Vigga trykk, 1997, nb.no S. H. Finne-Grønn: Elverum: en bygdebeskrivelse. Gaardhistorie med ættetavler. Andet halvbind. Christiania: Cammermeyers boghandel, 1914, nb.no Rolf Amundsen: Brandvalboka - Finnskogen: slekts- og gardshistorie: bosetting og slekter på Brandval Finnskog. Kongsvinger: Brandval historielag, 2008, nb.no Gunnar Mandt: Brandval-boka. 1: Bygdehistorie. Brandval: Brandval kommune, 1953, nb.no Daniel Hopkins: The Eighteenth-Century Cartography of St. Croix, Danish West Indies, Jamaica: The Society for the History of Discoveries, 1990 Thorkild Hansen: Slavenes øyer. Oslo: Gyldendal, 1970, nb.no. Riksarkivet: Folketelling 1801 for Elverum prestegjeld, (0427P), URL: https://www.digitalarkivet.no/census/district_list/58243 Det Danske Riksarkivet: Dansk Vestindien: Christiansted Byfoged: Politijournaler 1826-30 Det Danske Riksarkivet: Reviderede regnskaber 1700-1920 (arkivnr. 571), Matrikel for St. Croix 1758 -1915 (løbenr. 63.86.1-142) Slavehandelen over Atlanterhavet, Store norske leksikon, snl.no Petershagen kro, Glomdalsmuseet, URL: https://glomdalsmuseet.no/petershagen-kro Hafslund hovedgård, lokahistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hafslund_hovedg%C3%A5rd Sion Hill, St. Croix, U.S. Virgin Islands, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Sion_Hill,_U.S._Virgin_Islands Jens Vibæk: Dansk Vestindien 1755–1848, Vestindiens Storhedstid." I: Brøndsted, Johannes (red.): Vore Gamle Tropekolonier, Bind 2. København: Westermanns Forlag, 1953See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 07 Jan 2026 - 136 - Ep. 129 - Smakssatt og feiret: Slik var julen i middelalderen
Juleforberedelser i middelalderen var ikke spesielt fett: Før du kunne starte feiringen, måtte du gjennom en 40 dagers julefaste. Du skulle ikke drikke alkohol, eller spise kjøtt, egg, melk, ost eller smør på over en måned. Ølbryggingen var svært viktig. Og om du ikke brygget til jul, ble du faktisk bøtelagt. Om du ikke betalte denne boten, samtidig glemte å brygge øl tre vintre på rad, da var du ille ute. Da mistet du da både odelsrett og eiendom, og måtte forlate landet.
Kilder:
Emrah Sütcü & Bue Kindtler-Nielsen: Hvordan ble julen feiret i middelalderen?, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2020, 2020
Hans Henrik Fafner: Hvor stammer adventskransen fra?, Historie, nummer 6/2020, URL: https://historienet.no/jul/hvor-stammer-adventskransen-fra
Maria Appel: Helligtrekongersdag: Julens siste kapittel, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2024, 2024
Lars Ivar Hansen & Steinar Imsen: Norges historie. Bind 3: Maktens rike 1130–1350, Steinar Imsen. (red.), 2002
Norges gamle love indtil 1387, utgitt av R. Keyser og P.A. Munch (1846–1895), nb.no
Nyere utgaver: Den eldre Gulatingslova og Den eldre Frostatingslova i oversettelse av Björn Eithun med flere, 1994–1997, Riksarkivet, nb.no
Diplomatarium Norvegicum: Første Salttjernet-brevet. Datert: 1483.
Diplomatarium Norvegicum: Andre Salttjernet-brevet. Datert: 10. november 1483.
Diplomatarium Norvegicum: Tredje Salttjernet-brev. Datert: 1490.
Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», eget forlag, 2022, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 31 Dec 2025 - 135 - Ep. 128 - Tingbøkene forteller: Julefeiring, slossing og bannskap
Har du hørt om mannen som var så full, at han han sovnet på kirkegulvet under juleprekenen? De gamle tingbøkene er et vindu inn i fortiden. Vi skal nå til siste halvdel av 1600-tallet, og må feire jul under prestens og øvrighetens strenge blikk. Julen var en tid full av påbud, lover og regler, men også dans og moro. Dem som brøt loven, måtte selv møte på tinget, og forklare seg. Kongens lov og Guds ord gikk i hånd-i-hånd. Da var det lett å trå feil, for et vanlig, lite menneske.
Kilder:
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 1 (1661–1665)
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 2 (1665–1669)
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 3 (1669–1673)
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 4 (1673–1677)
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 5 (1677–1681)
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 6 (1681–1685)
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 7 (1685–1689)
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 8 (1689–1693)
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 9 (1693–1697)
Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 10 (1697–1701)
Kong Christian Vs Norske Lov av 1687, lovdata.no, URL: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1687-04-15
Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind I: Åsa og Nord-Jara. Hof bygdeboknemnd, Åsnes, 1983, nb.no
Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind II: Sør-Jara og Mosogn. Hof bygdeboknemnd, Åsnes, 1985, nb.no
Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind III: Østsiden og Finnskogen. Hof bygdeboknemnd, Åsnes 1995, nb.no
Harald Hveberg: Grueboka. Bind I: Bygda. Grue kommune, Grue 1948, nb.no
Harald Hveberg: Grueboka. Bind II A: Gardene. Grue kommune, Grue 1949, nb.no
Harald Hveberg, Harald. Grueboka. Bind II B: Gardene. Grue kommune, Grue 1949, nb.no
Anita Krok: Innlandet fylke skal oppløses eller bestå: – Fram til 1838 var alt og alle i vårt distrikt Solør, Glåmdalen, 16.02, 2022
Torill Thorstad Hauger: I Dorotheas hus, roman, Gyldendal, 1986, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 24 Dec 2025 - 134 - Ep. 127 - Glamour og fest: Minner fra juleballet på Grindergodset i 1872
Anna Knudsen fra Drammen var datter av en skipsfører. Hun fikk et lite kultursjokk,16 år gammel, da hun lærte seg husholdning på prestegården Såset i Solør. Som et flyktig og kortvarig medlem i den solørske overklassen kom Anna også raskt og godt overens med den legendariske Eli Bjørnebye, «Mor Bjørnebye». Toppen av kransekaken, for den unge kvinnen, ble et storslagent, glitrende, luksuriøst og stivpyntet juleball på Grindergodset, med kanefart og dans til langt på natt.
Kilder:
Anna Midling: Fra en ung pikes dagbok i 1870-årene, i Urd. Vol. 58 Nr. 2, 1958, nb.no Åsne Stolpe: Fra en ung pikes dagbok i 1870-årene, Tidsskriftet Solør-Odal. Nr. 4/2015, 2025, hefte Åsne Stolpe: Fra en ung pikes dagbok, historisk artikkel, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://kongsvingerhistorielag.no/fra-en-ung-jentes-dagbok-i-1870-arene/ Folketelling 1875 for 0423P Grue prestegjeld, Digitalarkivet, URL: https://www.digitalarkivet.no/source/52069 Anton Oscar Ring Midling, brudgom, vielse 27.08 1878, Arkivverket, URL:https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002555467 Anna Christine Midling, f. Knudsen, Historisk befolkningsregister, URL: https://histreg.no/index.php/person/pd00000023018736 Aagot, Gräfin von Ostheim, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Aagot,_Gr%C3%A4fin_von_Ostheim Per Grambo: En prinsesse-mors Solør-erindringer, Østlendingen, lørdag 6. april 1968, nb.no Alf Røsås, Marry Brendryen, Odd Kr. Vasåsen, Nils Astrup Østbye: Åsnes kirke 250 år, Åsnes menighetsråd, 1994, nb.no Åsnesboka. Bind II, utgitt av Åsnes kommune, 1956, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 17 Dec 2025 - 133 - Ep. 126 - Den svenske landssvikeren i Eidskog (2:2)
Den svenske rittmester Friedrich Alexander Bratt af Höglunda sto i forrige episode tiltalt for landssvik. Den ble utført i 1808, fra hans egen gård på Pramhus i Eidskog. Vi hører også om Norges eldste bruk av folkeretten i en rettssak, og følger også det svenske militærets beretninger om hvordan bistanden til nordmennene var i krigen. Selve rettsprosessen varte i mange år. Vi får også vite hva som senere skjedde med Bratt, på grunn av hans egne handlinger i krigsårene 1808-1809. Dette er episode 2 av 2.
Kilder:
Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48.
Riksarkivet. Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad. Krets: 001 Østre Qvarteer. Gårdsnummer 74 og 75. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Ulovlig forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Commissions Domsact i Sagen imod Niels Andersen og Hans Salling. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Pro memoaria. Riksarkivet. Arkiv: Den norske artilleribrigade. Serie: Sakarkiv. Stykke: Sakarkiv. Mappe: Bekjentgjørelser om sammenstøt med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Forsvaret, Generalauditøren. Serie: Arkivet. Serie: Retssaker og lignende (VIII). Serie: Krigsrettssaker. Stykke: Krigsretssager. Mappe: Krigsforhør 1808 om forhv. svensk ritmester Bratts forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Etterretninger fra Sverige. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden de Seue. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden Staffeldt. Riksarkivet. Folketellingen for 1801. Grue prestegjeld, krets 1. Gård: Kongshoug.Jacob Aall, Jacob & Christian Lange: Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815. Christiania, J. W. Cappelen, 1845, nb.no
Harald Aamodt: Øvre Solørsk militære historie, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no
Oskar Aanmoen: Ulovlig forbindelse med fienden: Det norske rettsoppgjøret fra 1808 til 1810 mot mistenke landssvikere under krigen med Sverige, masteroppgave, UiO, 2018
Oskar Aanmoen: Bonde med ski og rifle, 2015. FORTID nr. 1/2015, side 62 til 68. ISSN 1504-1913. Oskar Aanmoen: Det Hofske skiløperkompani 1640-1826. Solør-Odal Tidsskrift nr. 3/2015, side 4-18, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Publisert av Anno museum, nb.no Oskar Aanmoen: Solørsk heraldikk: Slekten på Grinder og deres våpenskjold, i Slækt & Slekt nr. 1/2015, Solør slektshistorielag, ISSN 0804-063x, 2015Oskar Aanmoen, Christian August – Dansken som nesten ble svensk konge, 2016, Fortid nr. 1/2016, side 68 til 73. ISSN 1504-1913.
Lars Andersson: Sveriges historia under 1800- och 1900-talen, Hjalmarson & Högberg, 2003.
Henrik Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Aschehoug, 1914, nb.no
Arne Bergsgård: Folket og krigen i 1814, 1941, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219, nb.no
Arne Bergsgård: Året 1814, bind II, Aschehoug, 1945, nb.no
Malcolm Crook: Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe. I: Redaktør, M. Rowe, Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, 2003, side 203 til 212.
G. K. Davies: Collaboration in maternity care: A randomised controlled trial, London: UPB, 2001
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 10 Dec 2025 - 132 - Ep. 125 - Den svenske landssvikeren i Eidskog (1:2)
En vårdag i 1808 ble den svenske rittmesteren Friedrich Alexander Bratt af Höglunda arrestert i Eidskog. Han var attpåtil gift med datteren av sorenskriveren i Solør. Da han ble anklaget for landssvik, skapte det en skandale uten like. Men var rittmester Bratt egentlig en landssviker, og hva hadde han i så fall gjort? Bakteppet er Napoleonskrigene, og tiden da Sverige var Norges hovedfiende. Ha også i bakhodet at det ble kjempet en fysisk krig her på Østlandet, i 1808 og 1809. Dette er episode 1 av 2.
Kilder:
Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48.
Riksarkivet. Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad. Krets: 001 Østre Qvarteer. Gårdsnummer 74 og 75. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Ulovlig forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Commissions Domsact i Sagen imod Niels Andersen og Hans Salling. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Pro memoaria. Riksarkivet. Arkiv: Den norske artilleribrigade. Serie: Sakarkiv. Stykke: Sakarkiv. Mappe: Bekjentgjørelser om sammenstøt med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Forsvaret, Generalauditøren. Serie: Arkivet. Serie: Retssaker og lignende (VIII). Serie: Krigsrettssaker. Stykke: Krigsretssager. Mappe: Krigsforhør 1808 om forhv. svensk ritmester Bratts forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Etterretninger fra Sverige. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden de Seue. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden Staffeldt. Riksarkivet. Folketellingen for 1801. Grue prestegjeld, krets 1. Gård: Kongshoug.Jacob Aall, Jacob & Christian Lange: Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815. Christiania, J. W. Cappelen, 1845, nb.no
Harald Aamodt: Øvre Solørsk militære historie, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no
Oskar Aanmoen: Ulovlig forbindelse med fienden: Det norske rettsoppgjøret fra 1808 til 1810 mot mistenke landssvikere under krigen med Sverige, masteroppgave, UiO, 2018
Oskar Aanmoen: Bonde med ski og rifle, 2015. FORTID nr. 1/2015, side 62 til 68. ISSN 1504-1913. Oskar Aanmoen: Det Hofske skiløperkompani 1640-1826. Solør-Odal Tidsskrift nr. 3/2015, side 4-18, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Publisert av Anno museum, nb.no Oskar Aanmoen: Solørsk heraldikk: Slekten på Grinder og deres våpenskjold, i Slækt & Slekt nr. 1/2015, Solør slektshistorielag, ISSN 0804-063x, 2015Oskar Aanmoen, Christian August – Dansken som nesten ble svensk konge, 2016, Fortid nr. 1/2016, side 68 til 73. ISSN 1504-1913.
Lars Andersson: Sveriges historia under 1800- och 1900-talen, Hjalmarson & Högberg, 2003.
Henrik Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Aschehoug, 1914, nb.no
Arne Bergsgård: Folket og krigen i 1814, 1941, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219, nb.no
Arne Bergsgård: Året 1814, bind II, Aschehoug, 1945, nb.no
Malcolm Crook: Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe. I: Redaktør, M. Rowe, Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, 2003, side 203 til 212.
G. K. Davies: Collaboration in maternity care: A randomised controlled trial, London: UPB, 2001
Sindre Fjeld: Budstikken – En propagandaavis? En innholdsanalyse av regjeringskommisjonens offentlige ytringer i Budstikken 1808, masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2010
Constantius Flood: Under Krigen: (1807-1814): nogle historiske og biografiske Optegnelser, Malling, Christiania, 1892, nb.no
Generalstabens Krigshistoriske Avdeling. (1915-1919). Sveriges krig årene 1808 og 1809, bind I-IX. Stockholm: Generalstabens Krigshistoriske Avdeling.Ola Honningdal Grytten: Historisk lønnsstatistikk 1726-2003, Norges Bank 2005
Guthorm Immanuel Hallager: Norges høiesteret 1815-1915. Bind 1: 1815-1863, Aschehoug, 1915, nb.no.
Harald Hveberg: Grueboka, utgitt av Grue kommune, 1949, nb.no
Henry Kristian Jensås: Distriktkommando Trøndelag med historisk bakgrunn fra 1628, utgitt av Trondheim kommune, 2004, nb.no
Tonje Barsett Langen: Fra soldat til krigsfange: Behandlingen av svenske krigsfanger i Norge og norske krigsfanger i Sverige i årene 1808-1809, Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2011.
N. A Larsen: Fra krigens tid – beretninger fra krigen 1807-1814. Oslo: Den norske forlagsforening,1878, nb.noTallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814-1914, Steenske boktrykkeri, 1914, nb.no
Magnus Mardal: Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905: Biografiske oplysninger. B.1: De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1660-1814, Den Norske sakførerforening, 1932, nb.no
Per Erik Nilssen: Slaget ved Toverud i 1808 og kampene i Høland, Aurskog-Høland kommune, ved Den Kulturelle Skolesekken, 2008
Morten N. Ottosen: Kollaborasjon, forræderi og landssvikoppgjøret i Norge 1808-09, i Samfunn i krig – Norden 1808-09, redaktør, M.N. Ottosen & R Glenthøj, Unipub, side 163 til 193, 2012, nb.no Morten N. Ottosen: Popular responses to unpopular wars: Resistance, collaboration and experiences in Norwegian borderlands, 1807-1814, Avhandling for graden Ph.D., Humanistisk fakultet, 2012, Universitetet i OsloOlai Ovenstad: Militærbiografier: Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, Norsk Slektshistorisk Forening, 1948, nb.no
Karl Jakob Skarstein: Under fremmed flagg – Nordmenn i utenlandsk krigstjeneste 1800-1900. Oslo: Forsvarsmuseet, 2002, nb.no
Ulf Sundberg: Svenska krig 1521-1814, Hjalmarson & Högberg, 2002, nb.no
Kent Zetterberg: State-formation, Public Resistance and Nation-building in Scandinavia in the Era of Revolution and Napoleon, 1789–1815, i M. Rowe (redaktør), Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, side 203 til 212, 2003. Jorunn Engen: Hva med sivilbefolkningen… Noen eksempler fra Eidskog, i Sju dramatiske år, Foreningen festningsspillet, 1993, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 03 Dec 2025 - 131 - Ep. 124 - Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784
Hvordan var det å bo og leve i Odalen for snart 250 år siden? Takket være presten Peder Schwane Bang vet vi det. Distriktets prester ble i 1784 invitert til å gi den beste beskrivelsen av sin bygd i regi av «Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab». Bangs beskrivelse av folk og liv i Odalen, er beinhard. Flommer ødela avlinger, mens den strenge vinterkulden varte til langt ut i mai. I dag vet vi at dette var «Den lille istid», som skapte nød og elendighet herover og i resten av Europa.
Kilder:
Hans Marius Trøseid: Sogneprest Bang og hans beskrivelse over Odalens prestegjeld del I, i Tidsskriftet Solør-Odal nr 3/1970, Solør-Odal Historielag, 1970, nb.no Hans Marius Trøseid: Beskrivelse over Odalens prestegjeld – Del II. I: Solør-Odal tidsskrift nr. 4/1970, Solør-Odal Historielag, 1970, nb.no Hans Marius Trøseid: Beskrivelse over Odalens prestegjeld – Del III, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 1/1971, Solør-Odal historielag, 1971 nr. 1/1971, nb.no Peder Schvane Bang (1744-1792), dansk Wikipedia, URL: https://da.wikipedia.org/wiki/Peder_Schwane_Bang Laki - Islands udetonerte vulkan-bombe, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, URL: https://www.titan.uio.no/naturvitenskap/2016/laki-islands-udetonerte-vulkan-bombe.html Lille istid, Store norske leksikon, snl.noURL: https://snl.no/lille_istid#:~:text=Lille%20istid%20er%20en%20betegnelse,)%2C%20men%20ikke%20entydig%20kaldt. The Role of Extreme Weather in the French Revolution, History Is Now magazine, URL: https://www.historyisnowmagazine.com/blog/2023/5/30/the-role-of-extreme-weather-in-the-french-revolution#:~:text=After%20decades%20of%20unheard%2Dof,heads%20of%20the%20French%20monarchy.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 26 Nov 2025 - 130 - Ep. 123 - Johanna fra Grues reise til elendighetenes New Zealand (2:2)
Den fysiske veien fra husmannsplassen Pasotorpet, under Skara på Grue vestside, til den øde skogen i New Zealand, var lang og slitsom for Johanna og resten av storfamilien. Deres nye hjem ble Norsewood. Her hadde myndighetene målt opp jordstykker på omkring 160 dekar hver. Disse fikk nybyggerne tilbud om å kjøpe, men på avbetaling. De norske emigrantene fikk mange år med slit og strev, for å få etablert seg. Livet skulle bli minst like hardt, som det de forlot hjemme i Norge. Dette er episode 2 av 2.
Kilder:
Fredrik Larsen: Norske utposter: Nordmenn utenfor allfarvei, Vega forlag, 2017, nb.no Asbjørn Fossen: Historien om de norske skogfinnene, A. Fossen, PDC Printing, 1992, nb.no Øystein Molstad Andresen: Røtter: Emigranthistorie i sytten brev: Norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år, Ansgar forlag 1988, nb.no Torbjørn Tjernsberg: Under sydkorset, Trysil-forlaget, 1997, nb.no Hans Marius Trøseid: Grueboka: Gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 91 Østre Skara og gardsnr 92 Vestre Skara, Solør slektshistorielag, 1996, nb.no Hans Marius Trøseid: Pasotorpet i Grue, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 3/1975, nb.no. Mary Kay Flavell: Roads: Wellington–Napier, A Scandinavian Trail, Mauriceville: Friends of Mauriceville, digital bok, 2011, URL https://digitalnz.org/records/44497067/whispering-roads-wellington-napier-a-scandinavian-trail-edited-by-kay-flave Kari Gjerstadberget: Emigrantenes kvinnekamp, Glåmdalen, mediehuset Glåmdalen 24.5.2013, URL: https://www.glomdalen.no/kultur/emigrantenes-kvinnekamp/s/1-57-6675994 Anita Krok: Siri etterlyser lokal slekt fra Pasotorpet: – Hele familien ble nybyggere i New Zealand, Glåmdalen, nettavis, 05.06.23, mediehuset Glåmdalen, www.glomdalen.no Dysenteri, Store norske leksikon, snl.no James Cook, Store norske leksikon, snl.no Fullrigger, Store norske leksikon, snl.no Paora Rerepu, National Library Wellington, URL: https://natlib.govt.nz/records/23119907 Val Burr: Mosquitoes & Sawdust - Skandia II, Scandinavian Club of the Manawatu, New Zealand, URL: https://archive.org/details/MosquitoesSawdust-SkandiaIi/page/n1/mode/2up Torbjørn Greipsland: Tøff start for de norske innvandrerne på New Zealand, URL: https://emigrantforlaget.com/toff-start-de-norske-innvandrerne-pa-new-zealand/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 19 Nov 2025 - 129 - Ep. 122 - Johanna fra Grues reise til elendighetenes New Zealand (1:2)
Johanna Johansdatter kom fra husmannsplassen Pasotorpet under gården Skara i Grue i Solør. 17 år gammel valgte hun å forlate hjembygda, for å emigrere helt til den andre siden av jordkloden. Året 1873 forlot ungjenta den vesle boplassen og hjembygda si for aller siste gang, for å bosette seg i det ukjente og ville New Zealand. Men denne emigrasjonsberetningen handler like mye om de norske skogfinnene, som den norske emigrasjonen til denne britiske kolonien. Dette er episode 1 av 2.
Kilder:
Fredrik Larsen: Norske utposter: Nordmenn utenfor allfarvei, Vega forlag, 2017, nb.no Asbjørn Fossen: Historien om de norske skogfinnene, A. Fossen, PDC Printing, 1992, nb.no Øystein Molstad Andresen: Røtter: Emigranthistorie i sytten brev: Norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år, Ansgar forlag 1988, nb.no Torbjørn Tjernsberg: Under sydkorset, Trysil-forlaget, 1997, nb.no Hans Marius Trøseid: Grueboka: Gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 91 Østre Skara og gardsnr 92 Vestre Skara, Solør slektshistorielag, 1996, nb.no Hans Marius Trøseid: Pasotorpet i Grue, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 3/1975, nb.no. Mary Kay Flavell: Roads: Wellington–Napier, A Scandinavian Trail, Mauriceville: Friends of Mauriceville, digital bok, 2011, URL https://digitalnz.org/records/44497067/whispering-roads-wellington-napier-a-scandinavian-trail-edited-by-kay-flave Kari Gjerstadberget: Emigrantenes kvinnekamp, Glåmdalen, mediehuset Glåmdalen 24.5.2013, URL: https://www.glomdalen.no/kultur/emigrantenes-kvinnekamp/s/1-57-6675994 Anita Krok: Siri etterlyser lokal slekt fra Pasotorpet: – Hele familien ble nybyggere i New Zealand, Glåmdalen, nettavis, 05.06.23, mediehuset Glåmdalen, www.glomdalen.no Dysenteri, Store norske leksikon, snl.no James Cook, Store norske leksikon, snl.no Fullrigger, Store norske leksikon, snl.no Paora Rerepu, National Library Wellington, URL: https://natlib.govt.nz/records/23119907 Val Burr: Mosquitoes & Sawdust - Skandia II, Scandinavian Club of the Manawatu, New Zealand, URL: https://archive.org/details/MosquitoesSawdust-SkandiaIi/page/n1/mode/2up Torbjørn Greipsland: Tøff start for de norske innvandrerne på New Zealand, URL: https://emigrantforlaget.com/toff-start-de-norske-innvandrerne-pa-new-zealand/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 12 Nov 2025 - 128 - Ep. 121 - Da jødiske barnehjemsbarn måtte flykte gjennom Glåmdalsdistriktet
I 1938 ankom to grupper jødiske flyktningbarn til Norge med Nansen-hjelpen. Alle var under ti år, underernærte og uten familie. De små hadde flyktet en gang tidligere, fra den framvoksende nazismen i Tyskland. Senere måtte barna flykte enda en gang, fra Oslo til Åsnes Finnskog og videre over til Sverige. Deres hjelpere var barnehjemsbestyrer Nina Hasvold, sjåføren Martin Solberg og to lokale grenseloser: Ola Rauken og Ola Breisjøberget.
Kilder:
Nina E. Grünfeld og Espen Holm: Ninas barn: Fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo, Kagge forlag, 2015, nb.no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 1: Flyktningar til Sverige 1940-43, Det norske samlaget, 1974, nb. no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 2: Flyktningar til Sverige 1943-45, Det norske samlaget, 1975. nb.no. Ragnar Ulstein: Jødar på flukt, Det norske samlaget, 1991, nb.no Oskar Mendelssohn: Jødenes historie i Norge: Gjennom 300 år, forlaget Press, 2019, nb.no Bjarte Bruland: Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse, Forente Forlag AS, 2017, nb.no Berthold Grünfeld og Jahn Otto Johansen: Ettertanker - en samtale, Aschehoug, 2007, nb.no Birgit Rimstad: Unge tidsvitner: Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust, Gyldendal Norsk forlag, 2016, nb.no Lars Egeland: Historien om Nina Hasvoll, 2016 URL: https://larsegeland.com/2016/02/14/historien-om-nina-hasvoll/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 05 Nov 2025 - 127 - Ep. 120 - Marthe og Mattis: En voldssak fra Finnskogen
I 1834 gikk Marthe Andersdatter til lensmannen. Hun ville ha hjelp, fordi mannen hennes, Mattis, var voldelig. Marthes historie er ikke unik. Hvordan forklarte egentlig familiemedlemmer, naboer, og andre folk seg, da de ble innkalt som vitner i en slik sak? Denne saken gir oss et unikt innblikk i sosial regulering og datidens syn på mishandling i nære relasjoner. Vi går inn i rettsprosessen, og ser på hvordan lovens bokstav og storsamfunnet responderte for snart 200 år siden.
Kilder:
Trond Bækkevold: «Hun er myg indtil Kjødet er igjengroet» – en voldssak i grenselandet, Tjukke Slekta, medlemsblad til Sør-Østerdal slektshistorielag nr 1/2017, hefte Husförhörsläng, lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Husf%C3%B6rh%C3%B6rsl%C3%A4ngd Parisfreden 1814 og 1815, Store norske leksikon, URL https://snl.no/Parisfreden_-_1814_og_1815 Jeger, Store norske leksikon, snl.no Jacob Walter, Marc Raeff, Margareta Eklöf: Fotsoldat i Napoleons armé : minnesanteckningar 1806-1813, Svenska Dagbladet, 1993, bok Hustukt, Store norske leksikon, snl.no Kvinnebevegelsens historie, Store norske leksikon, snl.no Anna-Brita Lövgren: Passet – vägens dokument, Populär historia, 28 juni 2002, URL https://popularhistoria.se/samhalle/passet-vagens-dokument-96d94995-76b3-4703-a30c-f8a103d0c303 Historisk podkast i Glåmdalen: «Nød lærer smart kvinne å skrive kokebok», episode 16, Mediehuset Glåmdalen, 2023 Tukthuskirkegården i Oslo, Lokalhistoriewiki, URL https://lokalhistoriewiki.no/Tukthuskirkeg%C3%A5rden_(Oslo) Sjur Harby: De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass, Nicolay, Nr. 52-53, Universitetet i Oslo, 1990, pdf, Sjur Harby: De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass, St. Hallvard: Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt, 1990 Volum 68, nb.no Berit Sellevold: Problematisk spesialavfall: Likkister i vegen, St. Hallvard: Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt, 1990 Volum 68, nb.no Per Holck: Tukthusfunnene: Noen kommentarer, Nicolay, side 72-81, Nr. 52-53, Universitetet i Oslo, 1990, pdfSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 29 Oct 2025 - 126 - Ep. 119 - SS-offiser Siegfried Fehmer i Våler: Torturist, forfører og fange
En maidag i 2021 var Dag Bjørndahl ute i felt med metalldetektor i Våler i Solør. Han var på jakt etter en ring fra den andre verdenskrig, og dom hadde tilhørt SS-offiseren Siegfried Fehmer, en av landets mest beryktede og fryktede torturister i Norge under krigen. Hvorfor var han i Våler? Hvem var egentlig Kriminalrat, SS Hauptsturmführer, SS-offiser, Siegfried Wolfgang Fehmer, kjent som både torturist og gentleman?
Kilder:
Siegfried Fehmer (1911-1948), lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/
Anne Marie Breien (1915–2003), lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/
Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, kronikk: Kan vi si at Norges største motstandshelt var kvinne og kom fra Ringerike?, Ringerikes blad, 19.11, 2024, https://www.ringblad.no/
Alexander Wisting og Jan Helge Østlund: Fehmers liste - dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn, Bonnier Norsk Forlag AS, 2024, bok
Forbryterportrett av gestapist Siegfried Fehmer, Justismuseet, https://digitaltmuseum.no/
Siegfried Fehmer, Store norske leksikon, snl.no
Berith Eva Lamøy: Anne Marie brukte kropp i et farlig dobbeltspill. Det kostet henne dyrt, Norsk Ukeblad, 09.05.2025, https://www.klikk.no/
Krigshandlingene ved Haslemoen, NRK Innlandet, udatert, URL https://www.nrk.no/innlandet/krigshandlingene-ved-haslemoen-1.11735945?index=0#album-1-11735945
Petter Aunaas & Dag Leraand: Sjefsdommer Hans Latza, www.trandum.no,1. september 2023, URL https://trandum.no/sjefsdommer-hans-latza/
Ståle Johan Berg: I 2021 fant Dag denne ringen. Nå har han solgt den for over en kvart million kroner: – Ekstremt, Østlendingen 30.12 2023, Glåmdalen, 03.01, 2024, glomdalen.no
Andreas Wiese: I seng med torturisten, bokanmeldelse, Dagbladet, 15. desember 2024, dagbladet.no
Fehmers liste, «Alt var bedre før», en podkast fra Forsvarsmuseet, 13. januar 2025, URL https://open.spotify.com/episode/7hzPUqflTJ8XYrQzQM5mQO?si=f53842e5535c4c8d&nd=1&dlsi=4865cb9c9d0246f6
Harald Grevskott: Anne-Marie Breien: Hun reddet 90 nordmenn, Nettavisen, 2012, URL https://www.nettavisen.no/anne-marie-breien/siegfried-fehmer/krig/hun-reddet-90-nordmenn/s/12-95-3340091
Fashion's Hugo Boss expresses regret at Nazi past, Reuters, september 2011, URL https://www.reuters.com/article/lifestyle/fashions-hugo-boss-expresses-regret-at-nazi-past-idUSTRE78L3ZD/
Max Manus, film, regi: Joachim Rønning og Espen Sandberg, Filmkameratene AS, 2008
Steinar Brauteset: Gestapooffiseren Fehmer: Milorgs farligste fiende, JW Cappelens forlag, 1986, bok, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 22 Oct 2025 - 125 - Ep. 118 - Else Ridder: En kvinne med bein i nesa i Øvrebyen
Else Ridder ga tolleren en velfortjent ørefik, røyket, spaserte, red overskrevs – og kusket sine egne hester. I en verden av menn, var Else en moderne kvinne. Som ung hjalp hun sin ektemann med å styre godt både i Solør, Odalen og Kongsvinger. Møt en moderne kvinne, lenge før de fantes. Else tok sin plass, og hun ble husket og beundret av dagbokskrivere og memoarforfattere lenge etter sin død.
Kilder:
A. St Castberg (major): Slekten Stabel – Stabell fra ca 1200 til 1950, Det Mallinske boktrykkeri, Oslo, Danskernes Historie Online, URL https://slaegtsbibliotek.dk/2024/941368.pdf Conrad Nicolai Schwach: Erindringer af mit Liv: Et tidsbilde fra Norge 1790-1830, redigert av Arild Stubhaug, Kilden forlag, 1992, nb.no Schwachs «Erindringer af mit Liv» inn på UNESCO-liste, URL: https://www.kubenarendal.no/schwach/ Lars von Engeström: Minnen och anteckningar, bind I, 1876, Google Books Lars von Engeström: Minnen och anteckningar, bind II, 1876, Google Books Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie, bind I, 1972, nb.no Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie, bind II, 1975, nb.no Nils Vigeland: Kongsvinger 1854-1954, 1954, nb.no Grete Borgersrud, med Jan Otto Aarnæs: Riddergaarden og familien Ridder, 2008, nb.no Johan Gram: Bildene på Ask: Slekten Gram – Fragmenter, 2013, nb.no Else Vogt Stenersen: Else Ridder og hennes samtid, i Ringerike, 1977, hefte nummer 49, PDF, URL: www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1977_heftet.pdf Arne Olafsen: Våre sorenskrivere: Sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge - et bidrag til den norske dommerstands historie. 2: 1814-1927, 1945, nb.no Ingeborg Motzfeldt Løchen: Somre og vintre på Ask: Optegnelser fra en Ringeriksgård, Aschehoug forlag, 1940, nb.no Wilhelmine Brandt: Tabellarisk oversigt over familjen Brunech og Stabell,1872, nb.no H. H. Breien: En Opplandsslekt gjennom et kvart årtusen,1933, bok S. H. Finne-Grønn med Magnus Mardal: Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater, bind I, utgitt av Den Norske sakførerforening,1932, nb.no Margit Harson: Stein - en storgård på Ringerike, M. Harsson, 2000, nb.no Trond Hagerud: Et gravminne over familien Stabell, udatert, Gravminner, Kongsvinger-Vinger Historielag. URL: https://kongsvingerhistorielag.no/et-gravminne-over-familien-stabell/ Oskar Aanmoen: Karl Johans kroningsreise, unionskongens ferd gjennom Norge høsten 1818, Kolofon Forlag AS, 2018, bok Truls Aslaksby: Grønland og Nedre Tøyen bebyggelseshistorie, Grønland bydelshus, 1999, nb.no Asylet på Grønland, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Asylet_(Gr%C3%B8nland) Kafe Asylet, URL: https://asylet.no/om-oss/ Medlemsblad for Kongsvinger-Vinger historielag. Nr. 4/2022 Sagfogd, Norsk akademisk ordbok, URL: https://naob.no/ordbok/sagfogd Gjemsegården, Arc!, URL: https://www.artemisia.no/arc/3/omraade/kongsvinger/gjems.html Let's talk about Regency fashion!, 15. februar 2021, Recollections, URL: https://recollections.biz/blog/lets-talk-about-regency-fashion/ Viktoriatiden, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Viktoriatiden Sal, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/sal Susanna Forrest: A (Not So) Short History of Women Riding Astride, URL: https://susannaforrest.blog/2012/06/15/a-not-so-short-history-of-women-riding-astride/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 15 Oct 2025 - 124 - Ep. 117 - Den tragiske historien om norske Ragna og tyske Willi: Skutt under flukt på norsk side av grensen
Norske Ragna Fevik og tyske Willi Jutzi var forlovet, og de flyktet sammen over til Sverige sommeren 1941. Få måneder senere ble Jutzi skutt av en svensk grensevakt på den norske siden av riksgrensen. Eller var det egentlig slik? Etter krigen fikk Jutzi-saken stor oppmerksomhet, både i Norge og Sverige.
Kilder:
Eivind Heide: Tyske soldater på flukt, Sollia forlag, 1988, bok, nb.no Eivind Heide: Deserteringer fra den tyske okkupasjonshæren i Norge 1940-1945, Sollia forlag, 1995, bok, nb.no Anita Krok: Flyktet inn i døden, Glåmdalen, e-avis, 10. oktober 2009, digitalt 02.01.2017, URL https://www.glomdalen.no/krigen/okkupasjonen/historie/flyktet-inn-i-doden/s/5-19-262017 Nils Norlén: «De sista vittnena», Värmlandslitteratur, bok,1995 DV Andersson: «Jutzi – ett drama vid grensen», forlaget Tänk, bok, 1961 Kjell Aasum: Jutzi ble beskutt – Ragna til Grini, Romerikes Blad, 20. september 2016 URL https://www.rb.no/historie/2-verdenskrig/jessheim/jutzi-ble-beskutt-ragna-til-grini/s/5-43-355291 Eldar Einarson: «Faneflukt», filmatisk dramatisering av Jutzi-saken, 1975, DVD, midlertidig utgått, Platekompaniet, platekompaniet.no Louise Brunborg-Næss: Kjærlighet i grenseland, digitalfortelling, Digitalt Museum, digitaltmuseum.no, URL https://digitaltmuseum.no/021085875500/kjaerlighet-i-grenseland Jutzifallet, https://tidsresan.se/gamla/WW_Jutzi.html URL https://tidsresan.se/ Fallet Jutzi – ett flyktingöde i Järnskog 1941, URL https://www.tidsresankarlstad.se/jutzifallet/ Fallet Jutzi: Protokoll om likfyndet URL https://www.tidsresankarlstad.se/jutzifallet-obduktionsrapport/ Bjørn Bjørnsen: Hvem myrdet Jutzi?, Aktuell: [illustrert ukerevy], 1961 Vol. 16 Nr. 52, nb.no Herbert Zimmermann: Hvem myrdet Jutzi, et leserinnlegg, Aktuell: [illustrert ukerevy] 1962 Vol. 17 Nr. 7, nb.no Hans Lindkjølen: Fredsriket, Moscus forlag, 2002, nb.no Eirik Veum: Det svenske sviket, Kagge forlag, 2016, nb.no Per Erik Nilsen: Gjennom ild og vann for sin tyske venn, Indre Akershus Blad, 18. desember 1995, nb.no Flyktningeruta, historisk vandrerute, et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren, URL https://ut.no/turforslag/1115777/flyktningeruta-historisk-vandrerute Skillingmark, https://historicalsites.se, URL https://historicalsites.se/lander/sverige/skillingmark/ Flyktningeruta, lokalhistoriewiki URL https://lokalhistoriewiki.no/Flyktningeruta#:~:text=Flyktningeruta%20er%20en%20rundt%20ti,%C3%98stmarka%20til%20Enebakk%20og%20%C3%98yerenSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 08 Oct 2025 - 123 - Ep. 116 - Brødrene Hundbu i den amerikanske borgerkrigen
Solungen Edvard Østmo var gullgraveren som ble sørstatssoldat. Han slo seg ned i en øde kommune i delstaten Iowa, sammen med mange solunger. Også hans egne firmenninger, Gunerius og Theodor Hundbu. Begge to ble også soldater i den amerikanske borgerkrigen. Dette er deres historie.
Kilder:
Karl Jakob Skarstein: Gettysburg 1863, Spartacus forlag, 2012, nb.no. Torbjørn Greipsland: Nordmenn i dødsleirene, Emigrantforlaget, 2005, nb.no. Champ Clark: Decoying the Yanks: Jackson’s Valley Campaign, Alexandria, Time-Life Books, 1984 Peter Cozzens: Shenandoah 1862: Stonewall Jackson’s Valley Campaign. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2008 Gary Gallagher: The Shenandoah Valley Campaign of 1862. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2003 James Murfin: The Gleam of Bayonets: The Battle of Antietam and the Maryland Campaign of 1862, Baton Rouge: Louisiana State University Press, Sutton & Co, 1965 James R. Keeler: No delay in loading! Sutton & Co.`s dispatch line for San Francisco. The magnificent A1 first-class clipper ship, New York: Nesbitt & Co printers Carl Cutler: Queens of the Western Ocean; The Story of America’s Mail and Passenger Sailing Lines. Annapolis, United States Naval Institute, 1961 Francis Augustin O’Reilly: The Fredericksburg Campaign: Winter War, the Rappahannock, Louisiana State University Press, 2003 Mark Boatner: The Civil War Dictionary, Vintage, 1959. Steve A. Hawks: The Civil War in the East, Stone Sentinels, 2017 Charles O. Paullin & John K Wright: Atlas of the Historical Geography of the United States, Carnegie Institute of Washington and the American Geographical Society of New York, 1932 Ronald H. Bailey: The Bloodiest Day: The Battle of Antietam, Time-Life Books, 1984 Hancock County Goverment (): History of Winnebago County and Hancock County, Iowa: A Record of Settlement, Organization, Progress and, Achievement. Chicago, Pioneer Publishing Company, 1917 Charles S. Grunder & Brandon H. Beck: The Second Battle of Winchester. Lynchburg: Howard, 1989 Harry W. Pfanz: Gettysburg: Culp’s Hill and Cemetery Hill. Chapel Hill, University of North Carolina Press, 1993 Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind II, nb.no Digitalarkivet: Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887. Fylke: Hedmark. Kommune, 1947: Brandval, Eidskog, Grue, Hof, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Vinger, Åsnes. Geografisk område: Solør fogd.Startår: 1843, sluttår:1887. URL: https://www.digitalarkivet.no/view/22/pe00000000390329 Immigrant Ships Transcribers’ Guild. Ship James R Keeler for 1859. USAs nasjonalarkiv: Liste over amerikanske handelsskip tilknyttet New York havn 1789-1867. Arkivnummer 41, rull 36. Spesial-liste 22. Virginia statsarkiv: NRHP nomination for Louisiana Brigade Winter Camp. Vervelistene Fangeprotokoller Iowa State Archive: Senate Journal Memorial Resolution. Archive: 58GA, 1959 Nekrolog: Edward Gunderson. Trykt i Mason City Globe Gazett 31. januar 1924. Worth County Historical Society Archive: En rekke maskinskrevne sider med biografiske detaljer om både Edvard Gundersen Østmo og Theodor Hundbu. Oversendt historiker Oskar Aanmoen, 17. februar 2020, via mail på forespørsel.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 01 Oct 2025 - 122 - Ep. 115 - Lisbeth (51): Morderisk mishandlet, drept og dumpet
Liket av Lisbet Olsdatter fløt i et lite tjern, og alle kunne se at hun hadde blitt påført store, ytre skader. Denne historien forteller om drapet på Lisbet, og hvordan livet til en fattig, middelaldrende kvinne var ute på bygdene for over 200 år siden. Ikke minst handler dette om hvordan rettsvesenet vårt fungerte.
Kilder:
Torgrim Sørnes: Ondskap: De henrettede i Norge 1815-1876, Schibsted forlag, 2009, bok, nb.no Ministerialbok for Nes prestegjeld, Nes sokn, Fenstad sokn, Udenes sokn, Digitalarkivet, Protokollnr./tidsrom nr I 5 /1815 - 1835 URL https://media.digitalarkivet.no/view/7656/101 Glommendalen – Frisinnet Blad for Kongsvinger og Omegn, 15.04 1885, nb.no Birger Kirkeby: Nes på Romerike, bind IV, Nes kommune, 1968, nb.no Øvre Langeland, https://lokalhistoriewiki.no/wiki Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards- og slektshistorie, 2, Kongsvinger:[Bygdebokkomitéen], 1975, nb.no Kongswinger, 1772, ukjent karttegner, Digital 2024-06-17, Nasjonalbiblioteket, nb.no Hedmarkens amt nr 41- Kart over Kongsvinger Leir med nærmeste Omegn, Kongsvinger, Maalt at Ltn. Berg, 1841, Kartverket. Wikimedia Commons, URL: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hedmarkens_amt_nr_41-_Kart_over_Kongsvinger_Leir_med_n%C3%A6rmeste_Omegn,_Kongsvinger,_1841.jpg 20B Kongsvinger, Rektangelkart, Akershus, Hedmark, heliogravyre, ukjent karttegner, 1913, Kartverket, URL: https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=9885 Ole Erik Eier: «Den tragiske hendelsen ved Lisbettjern i 1816», hefte, privat utgitt, 2002 Anita Krok: Den grusomme kriminalhistorien, Glåmdalen e-avis, 06.11 2010, glomdalen.no Anita Krok: Dømt som konemorder, Glåmdalen e-avis, 09.07 2011, glomdalen.no Jacob Christian Finckenhagen, geni.com «Hjemsøkt» sommerperle, usignert artikkel, Glåmdalen, 19.07 2014, glomdalen.no Kjell Aasum: Slått til døde – dumpet i tjernet, Romerikes Blad, 04.08 2016, rb.no Henrettelsespodden: Episode 81. Hans Skreksrudhagen (1784-1817), 17.08, 2022, Untold Original, https://untold.app/ Lars Ovlien: Rettersted, bilsakkynding og brannstasjon, Mitt Kongsvinger, 25.12. 2022, URL: https://www.mittkongsvinger.no/rettersted-bilsakkyndig-og-brannstasjon/87008 Anita Krok: Kari (40) fra Brandval fødte i smug, kvalte ungen og ble halshogd på Galgebakken, Glåmdalen, 09.04 2023, www.glomdalen.no Episode 86: Kari Eriksdatter Rødengen: Forsømt, sviktet og halshugget, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 08.01, 2025 Norsk avishistorie, https://no.wikipedia.org/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 24 Sep 2025 - 121 - Ep. 114 - Celia (14): Flyktet i et høylass - gikk over svenskegrensen i nysnø
Einar Refsdal, med dekknavnet «Reven», ba den jødiske familien Century fra Majorstua i Oslo krype inn i et hemmelig oppholdsrom på en lastebil som fraktet høy. Datteren Celia var da bare 14 år gammel. Denne historien handler om Celia Centurys flukt til Sverige og jødeaksjonen i Norge. Ikke minst også om skjebnen til hennes klassevenninne, Kathe Lasnik.
Kilder:
Anita Krok: Den lange reisen hjem, Glåmdalen, 16.03 2014, URL https://www.glomdalen.no/nyheter/den-lange-reisen-hjem/s/1-57-7231383 Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, AV/RA-S-6753/V/Va/L0006: Kjesäterkartoteket, URL https://media.digitalarkivet.no/view/43418/860 Jan «Larry» Lasse Krupp, www.snublestein.no, URL https://www.snublestein.no/p=137/ Kathe Rita Lasnik, www.snublestein.no, URL https://www.snublestein.no/p=315/ Birgit H. Rimstad: Jødiske barn og unge som overlevde det norske Holocaust Flukten fra Norge. Det svenske eksilet. Livet etter 1945, Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo, vår 2013, https://www.duo.uio.no Espen Søbye: «Kathe, alltid vært i Norge», Oktober forlag, 2003, nb.no Digitalarkivet, https://www.digitalarkivet.no/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 17 Sep 2025 - 120 - Ep. 113 - Tyskernes forlegning i Kongsvinger: Vennersberg leir
Under den andre verdenskrig var Kongsvinger viktig for de tyske styrkene av en rekke grunner. Faktisk så viktig at man så det nødvendig å anlegge en egen tysk leir rett i utkanten av byen. Vennersberg leir huset på det meste hele 300 tyske soldater. Den ble også en viktig brikke i tyskernes kontroll i hele vår region.
Kilder:
Hans-Otto Bjørnstadhaugen og Arne Leonard Øverby: Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening i 25 år – og litt til: Jubileumsbok i anledning foreningens 25- års jubileum (1995-2020), Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening, 2020, bok, nb.no Rolf Fjeld: Een-fabrikken: Een-fabrikken, Roverud avis nr. 10, 1987, hefte Johan Seglsten (redaktør): Gamle Roverud: en stasjonsby vokser opp: Roverud-Brandval Historielag, 2004, bok, nb.no Trond Hagerud: En festningsby gror fram, i boken Kongsvinger: Byen og folket, redaktør Kari Gjerstadberget, Kongsvinger kommune, bok, 2004, nb.no Per Øivind Skarphol: Minner fra krigstidens Kongsvinger, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 2/1992, Kongsvinger Museum, 1992, nb.no Vera Wold: Helter svikere hverdagen: Historier om krigen og Kongsvinger, Vera Wold Media, bok, 2022 Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 23. mai 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 10. juli 1942, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 16. juni 1942, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 5. oktober 1942, nb.no Glåmdalen, fredag 19. mars 1943, nb.no Glåmdalen, torsdag 24. mai 1945, nb.no Glåmdalen, torsdag 31. mai 1945, nb.no Glåmdalen, fredag 24. august 1945, nb.no Glåmdalen, lørdag 10. november 1945, nb.no Historisk podkast, episode 98: Den tyske besettelsen av Kongsvinger by, Mediehuset Glåmdalen 2025 Historisk podkast, episode 112: «Det lokale grensepolitiet: De var verre enn tyskerne», Mediehuset Glåmdalen 2025See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 10 Sep 2025 - 119 - Ep. 112 - Det lokale grensepolitiet: De var verre enn tyskerne
Familien Lindalen løp for livet mot grensegata og friheten i Sverige, bak dem sto Grensepolitiet og skjøt etter dem. «Spør meg ikke hva politimannen skjøt med, vi bare løp», sa Gunnar Lindalen til Glåmdalen mange år senere. Han var bare 17 år da familien måtte flykte.
Eirik Veum: Nådeløse nordmenn: Grensepolitiet, Kagge forlag, bok, 2012, nb.no Anita Krok: – Svært voldelige og brutale, Glåmdalen, 23.10.2012, https://glomdalen.no Anita Krok: – Vi løp for livet, Glåmdalen, 24.10.2012, https://glomdalen.no Anita Krok: Festet dynamitt på fanger, Glåmdalen 24.10.2012, https://glomdalen.no Knut Fjeld: Fylla tok nådeløse polititopper i Hedmark under 2. verdenskrig, Østlendingen, 24.10.2012, https://www.ostlendingen.no Tom Haakenstad: Nådeløse nazister i Hedmark, NRK Innlandet, 22.10.2012, https://www.nrk.no/innlandet Grensepolitiet, i Norsk krigsleksikon 1940-45 August Sjøkvist: Dagbok 1940-45, Eidskog Museums- og Historielag. Redigert, samt forord og etterord av Jorunn Engen, Flisa Trykkeri, 1995, nb.no Martin Jørgensen, Fanger.no, URL https://www.fanger.no/persons/6584 Flyktningar i Sverige, Arkivverket, URL https://www.arkivverket.no/ Ludvig Øvrebø: Hjemmestyrkene i Elverum, 1972, utgitt under medvirkning av Elverum kommune, Elverum Sparebank, Christiania Bank og Creditkasse, nb.no Jon Vegard Lunde: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. B. 3: Blod og tårer, men mest svette: Juli 1944-1945, Lunde pressetjeneste, 2005, nb.no Diderich Cappelen Møystad, URL https://no.wikipedia.org/wiki/Diderich_Cappelen_M%C3%B8ystad Guri Hjeltnes: Krigstidens hverdag, Aftenposten, 09.04.2003, URL https://www.aftenposten.no/norge/i/5EvWK/krigstidens-hverdag Irene Levin: Norske jøders flukt til Sverige under krigen, https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig Kjesäter, URL https://snl.no/Kjes%C3%A4ter Digitalarkivet, Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, AV/RA-S-6753/V/Va/L0022: Kjesäterkartoteket. Alfabetisk register, A-Å., 1940-1945, URL https://media.digitalarkivet.no/view/43434/529 5. SS-Panzer-Division «Wiking», URL https://no.wikipedia.org/wiki/5._SS-Panzer-Division_%C2%ABWiking%C2%BB Nils Johan Ringdal, i Norsk krigsleksikon 1940-45, J. W. Cappelens forlag, 1995, nb.no Grepo-banden hadde forberedt rømning, Glåmdalen onsdag 20. august 1947, nb.no
Kilder:See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 03 Sep 2025 - 118 - Sommerreprise: Likvideringen av Gustav Stømner
Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned.
Episoden ble første gang publisert 12. juni 2024,
Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig”, Kagge forlag, 2022 Anita Krok: Eirik Veum i ny bok: – Mye er fortsatt ubesvart om likvideringen av NS-mannen Gustav Stømner i 1944, glomdalen.no, 08.11.2022, papir/eAvis 17.11 2022 "Med rett til å drepe”, NRK, 5. november i 1996, https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/1996/FALM12009696/avspiller Slekt og Data, https://slektogdata.no Reidar Venberget: Likvideringen av Gustav Stømner: Kunne vært unngått, Glåmdalen 23/11 1996, nb.no Feldmann-saken, snl.no, wikipedia.no Likvidasjon, Store Norske Leksikon, snl.no
Kilder:See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 27 Aug 2025 - 117 - Sommerreprise: Barbeint og i morgenkjole: Astrid (31) skjøt Statspolitiet på dør
Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør.
Episoden ble første gang publisert 26. juni 2024.
Kilder:
Anita Krok: Rigmor Noer med bok om Astrid Brinck: Rigmor Noer måtte skrive Astrid Brincks historie: «Hun var ei flott dame!», Glåmdalen, 29.10 2018, glomdalen.no Rigmor Noer: «Astrid Brinck: Mor Bæreia - vestkantpike - grinifange - krigsinvalidenes mor», utgitt av Kongsvinger soroptimistklubb, 2018 Kongsvingerguiden 1. januar 2019, PDF, web Eirik Veum: Nådeløse nordmenn: Statspolitiet, Kagge forlag, 2012, bok Anita Krok: Skjønnheten og pistolen: Også vi, når det blir krevet, historien om Astrid Brinck, Glåmdalen, eavis, lørdag 24. november 2012 Torbjørn Tjernsberg: Astrid Brinck (80) minnes dramatiske år, Glåmdalen 29. juni 1992, nb.no Per Graah Friis, geni.com Oppland Arbeiderblad, onsdag 14. februar 1951, nb.no Dagbladet, tirsdag 13. februar 1951, nb.no Halden Arbeiderblad, 23. november, 1996, nb.no Dødsstraff under andre verdenskrig, lokalistoriewiki.no Politiets særdomstol, lokalhistoriewiki.no Samhold (Gjøvik), torsdag 15. februar 1951, nb.no Astrid Wiese Brinck, https://www.fanger.no/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 20 Aug 2025 - 116 - Sommerreprise: De tyske krigsfangene på Kongsvinger festning i 1939 (2:2)
Kongsvinger festning som en tysk fangeleir utpå høsten i 1939. Kommandant Hoch Nielsen på festningen hadde en relativt stor stab som var satt til å passe på tyskerne. Allerede 1. desember 1939 var dette blitt formalisert. Meningene blant Kongsvinger-folk flest, på det tyske nærværet i byen, var mildt sagt delt. Vi er nå kommet fram til tiden da det var kun var måneder igjen før krigen kom til Norge og Kongsvinger. Dette er episode to av to.
Episoden ble første gang publisert 10. januar 2024.
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet. Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no. Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum. Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.no Indlandsposten 6. november 1939, nb.no Indlandsposten 16. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. november 1939, nb.no Indlandsposten 22. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. desember 1939, nb.no Indlandsposten 23. desember 1939, nb.no Indlandsposten 27. desember 1939, nb.no. Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no. Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939. Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940. Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940. Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger.
Kilder:See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 13 Aug 2025 - 115 - Sommerreprise: De tyske krigsfangene på Kongsvinger festning i 1939 (1:2)
Krigen kom til Norge den 9. april 1940 - og til Kongsvinger den16. april samme år. Men visste du at det allerede i 1939 kom tyske nazi-styrker til Kongsvinger? Det var til sammen hele 37 tyske soldater innom Kongsvinger festning, og disse var fanger i forkant av selve krigsutbruddet. 24 av soldatene forble internert her på festningen i mange måneder. Hvorfor skjedde dette, og hvem var disse soldatene? Dette er episode én av to.
Episoden ble første gang publisert 3. januar 2024.
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet. Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no. Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum. Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.no Indlandsposten 6. november 1939, nb.no Indlandsposten 16. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. november 1939, nb.no Indlandsposten 22. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. desember 1939, nb.no Indlandsposten 23. desember 1939, nb.no Indlandsposten 27. desember 1939, nb.no. Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no. Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939. Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940. Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940. Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger.
Kilder:See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 06 Aug 2025 - 114 - Sommerreprise: Tyskertøsene på Hovelsåsen
Anslagsvis hadde rundt 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater og offiserer under den andre verdenskrig. Disse kvinnene ble på folkemunne ofte kalt for tyskertøser. Da krigen var over, ble de fleste av disse kvinnene både arrestert og internert i ulike leirer. Én av disse leirene lå her i vårt distrikt, det vil si i Solør. Dette er historien om tyskertøsene på Hovelsåsen.
Episoden ble første gang publisert 5. juni 2024.
Kari Sommerseth Jacobsen: Mangfold. Historier om kvinner i Hedmark, Flisa boktrykkeri, 1999, nb.no Egil Sørli: Fra småbyavis til distrikts-organ – Glåmdalen 1926-76, Kongsvinger: Glåmdalen Trykkeri, 1979, nb.no Karoline Hauge, Karoline: Kvinner, krig og forbudt kjærlighet: En studie av hvordan tyskerjentene ble behandlet i tiden like etter frigjøringen. Trondheim: NTNU, Masteroppgave i historie, 2016 Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Fangemapper Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Korrespondanse Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Politimesteren i Kongsvinger, Hamar Arbeiderblad 2. august 1945, nb.no Glåmdalen 5. juni 1945, nb.no
Kilder:See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 30 Jul 2025 - 113 - Sommerreprise: Alf Olai og Rolf Erik: To lokale skogsmatroser under andre verdenskrig
Alf Olai Adorsen fra Våler og Rolf Erik Christoffersen fra Sør-Odal vokste opp her i skoglandet, som vi ofte kaller distriktet vårt. Da de to var blitt konfirmert, forlot de både skogen og barndomshjemmet, for å dra til sjøs. Nå skal vi møte dem som ble kalt skogsmatrosene - altså krigsseilerne. Til sammen seilte 30.000 krigsseilere i handelsflåten under den andre verdenskrig. Dette er historien om to av dem.
Episoden ble første gang publisert 14. februar 2024.
Kilder:Det Norske Krigsseilerregisteret, https://www.krigsseilerregisteret.noDet Norsk-Amerikanske krigsseiler-prosjektet «Warsailors», https://www.warsailors.com/Hjalmar Svennevik: Norske gardsbruk: Hedmark fylke. 3, Forlaget Norske Gardsbruk AS, 1970Gabriel Berg: Norges skibsførere 1935-1953, Paul T. Dreyers forlag, 1954Sverre Hansen: Nortrashipflåtens skyttere 1941 til 1946, Rotatrykk, 1989Kjell-Ragnar Berge: Krigsseglarar, Selja forlag, 2008Ukjent: Krigsforliste norske skip: 3. september 1939 - 8. mai 1945, Sjøfartskontoret, Grøndahl & søn, 1949Ording, Arne. (1949-1951). Våre falne: 1939-1945. Oslo: Den norske stat. Bind 1-4Carlett, Ronald. (1992). Under Hazardous Circumstances: A register of awards of lloyd´s war medal for bravery at sea 1939-1945. Dallington: The Naval and Military PressRiksarkivet: Londonregisteret. S-2081 – Det norske innskudds- og trekkontor i Oslo, serie Fe – «Londonregisteret»Riksarkivet: Forsvarets dekorasjonsregistre. RA/RAFA-5156: Forsvaret, KrigsdekorasjonskansellietRiksarkivet: Døde 1951–2014Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 11. juni 1938Glåmdalen, tirsdag 14. april 1959Glåmdalen, fredag 20. juli 1990
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 23 Jul 2025 - 112 - Sommerreprise: Christian Astrup: Fra Våler til Quislings bord (2:2)
Christian Astrup fra Våler ble fylkesfører for NS i Bergen og Hordaland, men 25. oktober 1942 skjedde en veldokumentert drukningsulykke i Åndalsnes, rikspropagandasjef Gulbrand Lunde og hans kone satt i samme bil som Astrup. Del 2 av 2.
Episoden ble første gang publisert 14. juni 2023.
Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 16 Jul 2025 - 111 - Sommerreprise: Christian Astrup: Fra Våler til Quislings bord (1:2)
Christian Astrup fra Våler gjorde under krigen karriere i partiet Nasjonal Samling. Astrup var i praksis også arbeidsminister i NS-regjeringens siste måneder inntil frigjøringen den 8. mai i 1945. Del 1 av 2.
Episoden ble første gang publisert 7. juni 2023.
Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Thu, 10 Jul 2025 - 110 - Ep. 111 - Læreren Karsten sitt møte med grini fangeleir (2:2)
I mars 1942 var Åsnes-læreren Karsten Hanssen en av dem som ble arrestert av tyskerne under den store lærerstriden. I forrige episode forlot vi Karsten fra Velta på Åsnes Finnskog idet han ankom Grini fangeleir som fange nummer 34-78. I ukens utgave av Historisk podkast følger vi ham videre gjennom et fangenskap som skal sette spor i både ham, Åsnes og en hel nasjon. Dette er episode 2 av 2.
Kilder:
Karsten Hanssen: Da jeg blei arrestert, i Fra overfall til frigjøring - okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof, redaktør Rolf Rønning, Åsnes kommune og Åsnes Finnskog Historielag, nb.no Knut Kjeldsen: Åsnes kirke 250 år – 1744-1994, Åsnes Menighetsråd, 1994, nb.no Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Bind 3: Gards- og slektshistorie for Østsiden og Finnskogen, Flisa boktrykkeri, 1995, nb.no Rolf Rønning og Idar Steinbakken: Fra prekenstue til veikirke: Åsnes Finnskog kirke, Åsnes Finnskog Historielag, 1994, nb.no Håvard Skirbekk: Øvre Solør: Alminnelig historie, første halvbind, Våler og Åsnes kommuner, 1973, nb.no Leiv B Aartun og Sigurd Aartun: Motstandskampen i skolene 1940-1942: Lærerstriden mot nazifiseringen, Orion forlag, 2003, nb.no Erling Ranheim, (redaktør): Norske skiløpere: Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind, Harald Lyche & Co, 1955, nb.no Bygdebokkomiteen: Åsnesboka. Bind 1. Åsnes: Åsnes kommune, 1953, nb.no Anne Kari Torgersen (redaktør): Kilen skole 50 år: 1955-2005, 2005, nb.no Fanger: Karsten Hanssen. URL: https://www.fanger.no/persons/37943 Hedemarkens Amtstidende, torsdag 24. desember 1925, nb.no Hedemarkens Amtstidende, tirsdag 3. juli 1928, nb.no Hedemarkens Amtstidende, tirsdag 18. september 1928, nb.no Glåmdalen, onsdag 6. februar 1957, nb.no Glåmdalen, tirsdag 18. juni 1957, nb.no Glåmdalen, mandag 18. august 1958, nb.no Glåmdalen, lørdag 20. februar 1971, nb.no Glåmdalen, tirsdag 27. februar 1973, nb.no Glåmdalen, tirsdag 6. mars 1973, nb.no Glåmdalen, onsdag 31. desember 2008, nb.no Glåmdalen, torsdag 4. juni 2009, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 02 Jul 2025 - 109 - Ep. 110 - Læreren Karsten sitt møte med grini fangeleir (1:2)
I mars 1942 ble over 1.100 lærere arrestert av tyskerne i Norge, fordi de var for norskvennlige og nektet å undervise i nazistisk raselære. Flere av disse arresterte lærerne kom også fra vårt eget distrikt. En av dem var Karsten Hanssen fra Åsnes Finnskog. Han hadde giftet seg med Oleane Rauken fra Hof Finnskog og de to bosatte seg på Velta. Vi skal nå høre om Karstens møte med okkupasjonsmakten og livet som fange, både i Kongsvinger og på Grini. Dette er episode 1 av 2.
Kilder:
Karsten Hanssen: Da jeg blei arrestert, i Fra overfall til frigjøring - okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof, redaktør Rolf Rønning, Åsnes kommune og Åsnes Finnskog Historielag, nb.no Knut Kjeldsen: Åsnes kirke 250 år – 1744-1994, Åsnes Menighetsråd, 1994, nb.no Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Bind 3: Gards- og slektshistorie for Østsiden og Finnskogen, Flisa boktrykkeri, 1995, nb.no Rolf Rønning og Idar Steinbakken: Fra prekenstue til veikirke: Åsnes Finnskog kirke, Åsnes Finnskog Historielag, 1994, nb.no Håvard Skirbekk: Øvre Solør: Alminnelig historie, første halvbind, Våler og Åsnes kommuner, 1973, nb.no Leiv B Aartun og Sigurd Aartun: Motstandskampen i skolene 1940-1942: Lærerstriden mot nazifiseringen, Orion forlag, 2003, nb.no Erling Ranheim, (redaktør): Norske skiløpere: Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind, Harald Lyche & Co, 1955, nb.no Bygdebokkomiteen: Åsnesboka. Bind 1. Åsnes: Åsnes kommune, 1953, nb.no Anne Kari Torgersen (redaktør): Kilen skole 50 år: 1955-2005, 2005, nb.no Fanger: Karsten Hanssen. URL: https://www.fanger.no/persons/37943 Hedemarkens Amtstidende, torsdag 24. desember 1925, nb.no Hedemarkens Amtstidende, tirsdag 3. juli 1928, nb.no Hedemarkens Amtstidende, tirsdag 18. september 1928, nb.no Glåmdalen, onsdag 6. februar 1957, nb.no Glåmdalen, tirsdag 18. juni 1957, nb.no Glåmdalen, mandag 18. august 1958, nb.no Glåmdalen, lørdag 20. februar 1971, nb.no Glåmdalen, tirsdag 27. februar 1973, nb.no Glåmdalen, tirsdag 6. mars 1973, nb.no Glåmdalen, onsdag 31. desember 2008, nb.no Glåmdalen, torsdag 4. juni 2009, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 25 Jun 2025 - 108 - Ep. 109 - Flyktningeruta «Spiker'n» gjennom Nord-Odal og Grue (2:2)
I forrige episode kunne vi høre rystende fortellinger om hvordan Spiker`n hjalp nordmenn, jøder og russere til liv og frihet i Sverige. Men, flyktningsruta gjennom Nord-Odal og Grue gjorde mye mer enn det. Vi forlot Sverre Østgård som grenselos. Og i denne episoden følger vi hans og Spikern`s reise inn i hjemmestyrkenes tjeneste.
Kilder:
Aase Berger: Flyktningelos i grenseland: Loser fra Halden til Grue Finnskog under Andre verdenskrig, medforfatter Alf S. Johansen, Thorsrud Lokalhistoriske Forlag. 1998, nb.no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 1: Flyktningar til Sverige 1940-43, Det Norske Samlaget, 1974, nb.no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 2: Flyktningar til Sverige 1943-45, Det Norske Samlaget, 1975, nb.no Ragnar Ulstein: Jødar på flukt, Det Norske Samlaget, 1991, nb.no Per Erik Rastad: Grue i krig 1940-45, Komiteen for utgivelsen av Grue i krig, 1996, nb.no Rudolf Bråten: Grue Finnskog bosetting, Solør-Värmland Finnekulturforening, 1993, nb.no Jarle Elvemo: Grensebarn i krig: De unge og glemte heltene, Norgesforlaget, bok, 2012 Jon Vegard Lunde: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen: Motstand og ikke-motstand 1940-42, Pressetjenesten, bok, 1998 Kari Gjerstadberget: Flyktningetrafikk på Finnskogen, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur, 2001 Vol. 33 Nr. 2, nb.no Fanger: Trygve Øistein Gulliksen, URL https://fanger.no/persons/9062 Petter Aunaas & Dag Leraand: Det 195. offer, trandum.no,1. september 2023, URL: https://trandum.no/det-195-offer/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 18 Jun 2025 - 107 - Ep. 108 - Flyktningeruta «Spiker'n» gjennom Nord-Odal og Grue (1:2)
Jøder, motstandsfolk, sovjetiske krigsfanger, politiske flyktninger og folk som ønsket å undra seg arbeidstjeneste, flyktet til Sverige via vårt distrikt under andre verdenskrig. «Spiker`n» er navnet på én av rutene gjennom Nord-Odal og Grue som hadde høyest trafikk – og som hjalp tusenvis av folk i sikkerhet. Ruta representerer en desperat kamp for frihet og overlevelse, og er et symbol på motstandsvilje og solidaritet.
Kilder:
Aase Berger: Flyktningelos i grenseland: Loser fra Halden til Grue Finnskog under Andre verdenskrig, medforfatter Alf S. Johansen, Thorsrud Lokalhistoriske Forlag. 1998, nb.no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 1: Flyktningar til Sverige 1940-43, Det Norske Samlaget, 1974, nb.no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 2: Flyktningar til Sverige 1943-45, Det Norske Samlaget, 1975, nb.no Ragnar Ulstein: Jødar på flukt, Det Norske Samlaget, 1991, nb.no Per Erik Rastad: Grue i krig 1940-45, Komiteen for utgivelsen av Grue i krig, 1996, nb.no Rudolf Bråten: Grue Finnskog bosetting, Solør-Värmland Finnekulturforening, 1993, nb.no Jarle Elvemo: Grensebarn i krig: De unge og glemte heltene, Norgesforlaget, bok, 2012 Jon Vegard Lunde: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen: Motstand og ikke-motstand 1940-42, Pressetjenesten, bok, 1998 Kari Gjerstadberget: Flyktningetrafikk på Finnskogen, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur, 2001 Vol. 33 Nr. 2, nb.no Fanger: Trygve Øistein Gulliksen, URL https://fanger.no/persons/9062 Petter Aunaas & Dag Leraand: Det 195. offer, trandum.no,1. september 2023, URL: https://trandum.no/det-195-offer/See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 11 Jun 2025 - 106 - Ep. 107 - Spionbrødrene Bjørnebye: På hver sin side av Hitlers Norge (2:2)
I forrige episode av Historisk podkast forlot vi spionbrødrene Sverre og Halvor Bjørnebye idet de flyktet på ski over grensen ved Åsnes og inn i sikkerhet i Sverige. Før dette hadde de utkjempet sin krig, på begge sider av Hitlers Norge. Nå stod de sammen, mot tyskerne. Kampen de skulle utkjempe, ville likevel bli veldig forskjellig. Vi følger brødrene fra Åsnes videre. Året er nå 1941, og rammen er den andre verdenskrig, og dens spioner.
Kilder:
Halvor Bjørnebye: Til værs fra Solør: Muntre minner fra bygd og skog og norsk flyhistories barndom, Grøndahl, 1974, nb.no Tore Pryser: Varulven og andre agenthistorier – svik og gråsoner under 2. verdenskrig, Spartacus, bok, 2011. Tore Pryser: LO og Norsk Front. I: Arbeiderhistorie 89: Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, 1989 Bjørn Hafsten: Flyalarm: Luftkrigen over Norge 1939-1945 Sem & Stenersen AS, 1991, nb.no. Per Hansson: Den farlige våren, Gyldendal forlag, 1982, nb.no Asbjørn Jaklin: Churchill - besatt av Norge, Gyldendal forlag, 2023. Krigsinvaliden: Organ for Krigsinvalideforbundet, 1975 Vol. 20 Nr. 3. Krigsinvaliden: Organ for Krigsinvalideforbundet, 1979 Vol. 24 Nr. 2. Østlendingen, tirsdag 23. desember 1947, nb.no Glåmdalen, lørdag 15. april 1967, nb.no Glåmdalen, mandag 2. september 1974, nb.no Glåmdalen, lørdag 2. november 1974, nb.no Aftenposten, lørdag 13. oktober 1979, nb.no Glåmdalen, tirsdag 2. juni 1981, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 04 Jun 2025 - 105 - Ep. 106 - Spionbrødrene Bjørnebye: På hver sin side av Hitlers Norge (1:2)
Åsnes er en nokså fredelig kommune. Men kommunen har også oppfostret spioner, som skulle vise seg å spille en både merkelig og avgjørende rolle under andre verdenskrig. Brødrene Sverre og Halvor Bjørnebye endte opp på hver sin side av krigen. Den første som spion for tyskerne, den andre på britisk og senere amerikansk side. Vi skal nå gå inn i den den unike historien om de to spionbrødrene Bjørnebye – som havnet på hver sin side av Hitlers Norge.
Kilder:
Halvor Bjørnebye: Til værs fra Solør: Muntre minner fra bygd og skog og norsk flyhistories barndom, Grøndahl, 1974, nb.no Tore Pryser: Varulven og andre agenthistorier – svik og gråsoner under 2. verdenskrig, Spartacus, bok, 2011, Tore Pryser: LO og Norsk Front. I: Arbeiderhistorie 89: Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, 1989 Bjørn Hafsten: Flyalarm: Luftkrigen over Norge 1939-1945 Sem & Stenersen AS, 1991, nb.no. Per Hansson: Den farlige våren, Gyldendal forlag, 1982, nb.no Asbjørn Jaklin: Churchill - besatt av Norge, Gyldendal forlag, 2023. Krigsinvaliden: Organ for Krigsinvalideforbundet, 1975 Vol. 20 Nr. 3. Krigsinvaliden: Organ for Krigsinvalideforbundet, 1979 Vol. 24 Nr. 2. Østlendingen, tirsdag 23. desember 1947, nb.no Glåmdalen, lørdag 15. april 1967, nb.no Glåmdalen, mandag 2. september 1974, nb.no Glåmdalen, lørdag 2. november 1974, nb.no Aftenposten, lørdag 13. oktober 1979, nb.no Glåmdalen, tirsdag 2. juni 1981, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 28 May 2025 - 104 - Ep. 105 - Gunnar (8): Krigsutbrudd, flukt og krigen i Kongsvinger
Gunnar Hesbøl fra Kongsvinger var åtte år gammel da krigen brøt ut i aprildagene 1940 - og mange år senere skulle han skrive ned sine opplevelser. Han og familien både så og hørte at den fysiske krigen kom rullende innover distriktet vårt. De lå da i tilflukt. Derfor - i dag - handler dagens episode om på krigsutbruddet og okkupasjonen av Norge 1940-45 - og det sett gjennom øynene på en liten gutt.
Kilder:
Gunnar Hesbøl: Da krigen kom til Skakkland, publisert digitalt, Kongsvinger-Vinger historielag, URL https://kongsvingerhistorielag.no/da-krigen-kom-til-skakkland/ Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards- og slektshistorie, bind 2, Bygdebokkomitéen i Kongsvinger, 1975, nb.no Jan Byfuglien: Gravminner på Vinger kirkegård: Hvem var A. Olsen?, Kongsvinger-Vinger historielag, URL https://kongsvingerhistorielag.no/hvem-var-a-olsen/ Historisk podkast, episode 81: «Julefeiring under krigsårene i vårt distrikt», Mediehuset Glåmdalen, 2024 Historisk podkast, episode 98: Den tyske besettelsen av Kongsvinger by, Mediehuset Glåmdalen 2025See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 21 May 2025 - 103 - Ep. 104 - To tyske stornazisters spektakulære flukt fra Jaraldsaga (2:2)
Da Erwin Karl Morio og Josef Heinrich Seufer flyktet fra arbeidsleiren på Jaraldsaga i Sør-Odal, var begge to godt kjent i det offentlige Norge som tidligere gestapister. Flukten fra Jaraldsaga hadde mange medhjelpere. En av dem – Hans Karl Fischback – satt inne i Jaraldsaga arbeidsleir. På utsiden og på fysisk avstand – organiserte Ella Grindalen planene.
Kilder:
Bjørn Holtbråten og Terje Syversen, Sør-Odal slekts- og historielag: Flukten fra Jaraldsaga: Råbarkede eks-gestapister hjemsøker vårt distrikt, glomdalen.no, 8. mai 2024, Glåmdalen, papir og e-avis fredag 10. mai 2024
Ingeborg Solbrekken: «Landssvikoppgjørets hemmelige historie», Opera forlag, 2015, nb.no
Ingeborg Solbrekken: «Gestapos mest ettersøkte nordmenn», Opera forlag, 2018, nb.no
Glåmdalen 24. oktober 1951, nb.no
«De tyske torturistene Morio og Seufert rømt fra leiren ved Jaraldsaga i Sør-Odal», Glåmdalen 13. desember 1952, nb.no
«Idylliske forhold», Glåmdalen 5. desember 1953, nb.no
«Ella Grindalen og hennes hjelpere ble dømt i Moriosaken», Hamar Stiftstidene 3. desember 1953, nb.no.
«Flukten var planlagt», Østlendingen 29. desember 1952, nb.no
«Oppvask om Jaraldsaga-leiren etter Ella Grindalen-saken», Østlendingen 9. desember 1953, nb.no
«Med Quisling som barnevakt», Østlendingen, 21. mars 2005, nb.no
«Lykkelig Dentzer forlater landet», Hamar Stiftstidende, 14. oktober 1952, nb.no
Birger Kirkeby: Sør-Odal bygdebok. 1-5 5: Gards- og slektshistorie for Strøm sokn, utgitt av Sør-Odal kommune, 1987, nb.no
Gestapo, Store norske leksikon, snl.no
Hans Karl Fischbach, //no.wikipedia.org/, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Karl_Fischbach Berit Nøkleby: Krigsforbrytelser: Brudd på krigens lov i Norge 1940-45, Pax forlag, 2004, nb.no Bernt Rougthvedt: Norges verste nazister: Nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45, Spartacus forlag,2016, nb.no Petter Aunaas & Dag Leraand: Tre dødsdømte bødler; fra trandum.no, publisert 1. september 2023, URL https://trandum.no/tre-dodsdomte-bodler/ Siegfried Wolfgang Fehmer, wikipedia.no, URL https://no.wikipedia.org/wiki/Siegfried_Wolfgang_Fehmer Tikken Manus, wikipedia.no, URL https://no.wikipedia.org/wiki/Tikken_Manus Glåmdalen, 30. desember 1952, nb.no Tron Gerhardsen: Fra politiets arkiver: Gestapistene Morio og Seufert, Arbeiderbladet, lørdag 22. juli 1967, nb.no Berit Nøkleby, Tore Pryser (Universitetet i Innlandet), Torgeir Ekerholt Sæveraas: Hellmuth Reinhard, Store norske leksikon, snl.no Magne Fonn Hafskor: – Jeg frykter fascismens fremvekst, Dag Steinfeld om om fire generasjoner av sin jødiske familie, Bergensmagasinet, 22. desember, 2022, URL https://bergensmagasinet.no/aktuelt/jeg-frykter-fascismens-fremvekst/ Gestapomuseet, Veiten 3, 5012 Bergen, URL https://www.krigsmuseene.no/gestapomuseet/ Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, https://lokalhistoriewiki.no/, URL https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rettsoppgj%C3%B8ret_etter_andre_verdenskrigSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 14 May 2025 - 102 - Ep. 103 - To tyske stornazisters spektakulære flukt fra Jaraldsaga (1:2)
To tyske krigsforbrytere rømte onsdag 10. desember 1952 fra den lokale arbeidsleiren Jaraldsaga i Sør-Odal. Den var spesielt opprettet for tyske og østerrikske krigsforbrytere. De to rømlingene het Erwin Karl Morio og Josef Heinrich Seufer – begge to var kjent som tidligere gestapister av det notoriske slaget – og begge var dømt for krigsforbrytelser.
Kilder:
Bjørn Holtbråten og Terje Syversen, Sør-Odal slekts- og historielag: Flukten fra Jaraldsaga: Råbarkede eks-gestapister hjemsøker vårt distrikt, glomdalen.no, 8. mai 2024, Glåmdalen, papir og e-avis fredag 10. mai 2024
Ingeborg Solbrekken: «Landssvikoppgjørets hemmelige historie», Opera forlag, 2015, nb.no
Ingeborg Solbrekken: «Gestapos mest ettersøkte nordmenn», Opera forlag, 2018, nb.no
Glåmdalen 24. oktober 1951, nb.no
«De tyske torturistene Morio og Seufert rømt fra leiren ved Jaraldsaga i Sør-Odal», Glåmdalen 13. desember 1952, nb.no
«Idylliske forhold», Glåmdalen 5. desember 1953, nb.no
«Ella Grindalen og hennes hjelpere ble dømt i Moriosaken», Hamar Stiftstidene 3. desember 1953, nb.no.
«Flukten var planlagt», Østlendingen 29. desember 1952, nb.no
«Oppvask om Jaraldsaga-leiren etter Ella Grindalen-saken», Østlendingen 9. desember 1953, nb.no
«Med Quisling som barnevakt», Østlendingen, 21. mars 2005, nb.no
«Lykkelig Dentzer forlater landet», Hamar Stiftstidende, 14. oktober 1952, nb.no
Birger Kirkeby: Sør-Odal bygdebok. 1-5 5: Gards- og slektshistorie for Strøm sokn, utgitt av Sør-Odal kommune, 1987, nb.no
Gestapo, Store norske leksikon, snl.no
Hans Karl Fischbach, //no.wikipedia.org/, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Karl_Fischbach Berit Nøkleby: Krigsforbrytelser: Brudd på krigens lov i Norge 1940-45, Pax forlag, 2004, nb.no Bernt Rougthvedt: Norges verste nazister: Nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45, Spartacus forlag,2016, nb.no Petter Aunaas & Dag Leraand: Tre dødsdømte bødler; fra trandum.no, publisert 1. september 2023, URL https://trandum.no/tre-dodsdomte-bodler/ Siegfried Wolfgang Fehmer, wikipedia.no, URL https://no.wikipedia.org/wiki/Siegfried_Wolfgang_Fehmer Tikken Manus, wikipedia.no, URL https://no.wikipedia.org/wiki/Tikken_Manus Glåmdalen, 30. desember 1952, nb.no Tron Gerhardsen: Fra politiets arkiver: Gestapistene Morio og Seufert, Arbeiderbladet, lørdag 22. juli 1967, nb.no Berit Nøkleby, Tore Pryser (Universitetet i Innlandet), Torgeir Ekerholt Sæveraas: Hellmuth Reinhard, Store norske leksikon, snl.no Magne Fonn Hafskor: – Jeg frykter fascismens fremvekst, Dag Steinfeld om om fire generasjoner av sin jødiske familie, Bergensmagasinet, 22. desember, 2022, URL https://bergensmagasinet.no/aktuelt/jeg-frykter-fascismens-fremvekst/ Gestapomuseet, Veiten 3, 5012 Bergen, URL https://www.krigsmuseene.no/gestapomuseet/ Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, https://lokalhistoriewiki.no/, URL https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rettsoppgj%C3%B8ret_etter_andre_verdenskrigSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 07 May 2025 - 101 - Ep. 102 - Slaget ved Sorma 18.april 1940
18. april, har nordmennene forberedt seg godt på kamp. To bruer blir sprengt og innleder en kamp som skal pågå i fem timer og koste mange mennesker livet. I ukens utgave av Historisk podkast tar vi for oss hva som skjedde under slaget ved Sorma. Slagstedet ligger på Glommas østside.
Kilder:
Harald Aamodt: Øvre Solørs militære historie, utgitt av Våler og Åsnes kommune, Flisa trykkeri, 1964, nb.no Frank Magnes: Kampene i Sør-Odal, Glåmdalen og Østerdalen 1940, Ares forlag, bok, 2022 Den krigshistoriske avdeling: Krigen i Norge 1940. [3]: Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen, Gyldendal, Norsk forlag, bok, 1953 Per Øivind Skarphol: De var der da det skjedde: Deltakere og andre berørte, forteller om krigshandlingene i Glåmdal i 1940, privat utgitt, bok 2015 Andreas Hauge: 1940 - fra kampene i Norge. Oslo: Ernst G. Mortensens forlag, 1960, bok, nb.no Arne Gedde Knap, https://www.fanger.no/persons/27391 Glåmdalen, lørdag 9. april 1960, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 30 Apr 2025 - 100 - Ep. 101 - Krigsutbruddet: Kampene i Grue og Åsnes
Slaget på Rustad ble skjebnesvangert for Grue kommune. Den tyske hovedstyrken gikk nordover. Det ellers så fredelige jordbrukslandskapet, på begge sider av Glomma, skulle bli omdannet til en blodig slagmark. Det ble en desperat og heltemodig kamp mot en overlegen tysk angrepsmakt.
Kilder:
Frank Magnes: Kampene i Sør-Odal, Glåmdalen og Østerdalen 1940, Ares forlag, bok, 2022. Vera Wold, Vera: Helter, svikere, hverdagen – Historier om krigen og Kongsvinger, Vera Wold Media, 2022 Per Øivind Skarphol: De var der da det skjedde: Deltakere og andre berørteforteller om krigshandlingene i Glåmdal i 1940, bok, 2015 Andreas Hauge: 1940 – fra kampene i Norge. Oslo: Ernst G. Mortensens forlag, 1960, nb.no. Per Erik Rastad: Grue i krig 1940-45, Komiteen for utgivelsen av Grue i krig, 1996, nb.no Karsten Hanssen: Da jeg blei arrestert, i Fra overfall til frigjøring – okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof. Rolf Rønning, (Red.), Åsnes kommune og Åsnes Finnskog Historielag, bok, 1995, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 23 Apr 2025 - 99 - Ep. 100 - Slaget på Rustad 17. april 1940 (2:2)
Slaget på Rustad ble én av de villeste og blodigste trefningene under Norges forsvarskrig i 1940. Slaget kom brått på begge parter – og det endte i et blodbad på begge sider. En viktig del av Rustad-slaget er de personlige historiene til menneskene som ble berørt i, under og etter slaget. Dette er historiene fra flere av dem. Dette er andre og siste episode om slaget på Rustad 17. april 1940.
Kilder:
Riksarkivet: AV/RA-RAFA-2017: Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling. Y: Andre utskilte arkivdeler – Krigen i Norge 1940-1945. Ya: Sentraladministrasjonen - sivil og militær. L0013: II-C-11-31 - Fylkesmenn. Rapporter om krigsbegivenhetene 1940 - Fylkesmenn generelt, Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark. Frank Magnes: Kampene i Sør-Odal, Glåmdalen og Østerdalen 1940. Ares forlag, 2022, bok Vera Wold: Helter, svikere, hverdagen – Historier om krigen og Kongsvinger, Vera Wold Media, 2022, bok Per Øivind Skarphol: De var der da det skjedde: Deltakere og andre berørte forteller om krigshandlingene i Glåmdal i 1940, eget forlag, bok, 2015 Andreas Hauge: 1940 – fra kampene i Norge, Ernst G. Mortensens forlag, 1960, bok Johan Seglsten (red.): Gamle Roverud: En stasjonsby vokser opp, Brandval Historielag, 2004, nb.no Svein T Arneberg & Kristian Hosar: Vi dro mot nord: Felttoget i Norge i april 1940, skildret av tyske soldater og offiserer, Aventura forlag, 1989, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 10. mai 1940, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 27. mai 1940, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 21. juni 1940, nb.no Brandvalitten. 2022 Vol. 37 Nr. 4, hefte. Austmarka Historielag: Erna Brunsell og slaget ved Rustad 17. april 1940, URL https://www.austmarkahistorielag.no/index.php/artikler/75-erna-brunsell-og-slaget-ved-rustad-17-april-1940 NRKs arkiver, URL https://www.nrk.no/skole/?mediaId=12073&page=objectives&learningProgramme=LK20See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 16 Apr 2025 - 98 - Ep. 99 - Slaget på Rustad 17. april 1940 (1:2)
Kongsvinger by var blitt besatt. Men ennå hadde man ikke kommet til de mest dramatiske hendelsene i vårt distrikt. Det store og dramatiske slaget skulle stå rett nord for Kongsvinger by, ved Rustad-grenda. På en flat slette øst for Glomma skulle et av de aller blodigste slagene, under den andre verdenskrig, stå mellom nordmenn og tyskere. Dette er den første av to episoder om slaget på Rustad 17. april 1940.
Kilder:
Riksarkivet: AV/RA-RAFA-2017: Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling. Y: Andre utskilte arkivdeler – Krigen i Norge 1940-1945. Ya: Sentraladministrasjonen - sivil og militær. L0013: II-C-11-31 - Fylkesmenn. Rapporter om krigsbegivenhetene 1940 - Fylkesmenn generelt, Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark Frank Magnes: Kampene i Sør-Odal, Glåmdalen og Østerdalen 1940. Ares forlag, 2022, bok Vera Wold: Helter, svikere, hverdagen – Historier om krigen og Kongsvinger, Vera Wold Media, 2022, bok Per Øivind Skarphol: De var der da det skjedde: Deltakere og andre berørte forteller om krigshandlingene i Glåmdal i 1940, eget forlag, bok, 2015 Andreas Hauge: 1940 – fra kampene i Norge, Ernst G. Mortensens forlag, 1960, bok Johan Seglsten (red.): Gamle Roverud: En stasjonsby vokser opp, Brandval Historielag, 2004, nb.no Svein T Arneberg & Kristian Hosar: Vi dro mot nord: Felttoget i Norge i april 1940, skildret av tyske soldater og offiserer, Aventura forlag, 1989, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 10. mai 1940, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 27. mai 1940, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 21. juni 1940, nb.no Brandvalitten. 2022 Vol. 37 Nr. 4, hefte. Austmarka Historielag: Erna Brunsell og slaget ved Rustad 17. april 1940. URL https://www.austmarkahistorielag.no/index.php/artikler/75-erna-brunsell-og-slaget-ved-rustad-17-april-1940 NRKs arkiver, URL https://www.nrk.no/skole/?mediaId=12073&page=objectives&learningProgramme=LK20See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 09 Apr 2025 - 97 - Ep. 98 - Den tyske besettelsen av Kongsvinger by
16. april 1940 så Kongsvingers befolkning med egne øyne at den tyske militærkolonnen beveget seg mot byen. Odalen hadde falt , nå sto Kongsvinger for tur. Oberst Hermann Fischer ledet en tysk styrke med panserjegere, infanterister og en sykkeltropp. På toppen av Vardåsen lå Max Manus, Shetland-Larsen, og en rekke lokale menn, klare.
Kilder:
Frank Magnes: Kampene i Sør-Odal, Glåmdalen og Østerdalen 1940, Ares forlag, bok, 2002. Per-Øyvind Skarphol: De var der da det skjedde: Deltakere og andre berørte forteller om krigshandlinger i Glåmdal i 1940, privat utgitt, 2015 Per Erik Rastad: Grue i krig 1940-45, Komiteen for utgivelsen av Grue i krig, bok, 1996, nb.no. Hans-Otto Bjørnstadhaugen og Arne Leonard Øverby: Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening i 25 år – og litt til: jubileumsbok i anledning foreningens 25-års jubileum (1995-2020), Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening, 2020, bok, nb.no Trond Hagerud: En festningsby gror fram, i Kari Gjerstadberget, (redaktør) “Kongsvinger: Byen og folket”, Kongsvinger kommune, 2004, bok, nb.no Vera Wold: Helter svikere hverdagen: Historier om krigen og Kongsvinger, Vera Wold Media, 2022 Lars Ovlien: Drept ved et uhell. Mitt Kongsvinger, 13. april 2024, URL https://www.mittkongsvinger.no/lars-ovlien-lokalhistorie/drept-ved-et-uhell/1024786 Max Manus: “Det vil helst gå godt”, Steensballe forlag, bok, 1945, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 02 Apr 2025 - 96 - Ep. 97 - Det tyske angrepet på Sør-Odal 14.–15. april 1940 (2:2)
Krigen hadde kommet til Sør-Odal – og nå lå våre styrker klare. Kampene ved Snekkermoen skulle begynne. Tapre lokale unge menn, finlandsfrivillige og andre nordmenn kjempet mot en overlegen tysk okkupasjonsmakt langs det flate landskapet ved vår del av Glomma. Men dette var kun starten på de harde kampene gjennom våre kommuner og vårt distrikt. Dette er den andre og siste episoden om tyskernes angrep på Sør-Odal 14.–15. april 1940.
Kilder:
Frank Magnes: Kampene i Sør-Odal, Glåmdalen og Østerdalen 1940, Ares forlag, bok, 2002 Even Finsrud: Da luftkrigen kom til Galterud, Kongsvinger-Vinger Historielag, web, udatert. Per-Øyvind Skarphol: De var der da det skjedde: Deltakere og andre berørte forteller om krigshandlinger i Glåmdal i 1940, privat utgitt, 2015, bok Per Erik Rastad: Grue i krig 1940-45, Komiteen for utgivelsen av Grue i krig, 1996, nb.no Hans-Otto Bjørnstadhaugen og Arne Leonard Øverby: Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening i 25 år – og litt til: jubileumsbok i anledning foreningens 25-års jubileum (1995-2020), Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening, 2020 Trond Hagerud: En festningsby gror fram, i Kari Gjerstadberget, (redaktør) "Kongsvinger: Byen og folket”, Kongsvinger kommune, 2004, bok, nb.no Per-Øyvind Skarphol: Minner fra krigstidens Kongsvinger, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 2/1992, Kongsvinger Museum, nb.no Vera Wold: Helter svikere hverdagen: Historier om krigen og Kongsvinger, Vera Wold Media, bok, 2022 Bergens Arbeiderblad, onsdag 12. juni 1940, nb.no. Knut Hagen: Krigsminner fra Odalen, Sør-Odal kommune, udatertSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 26 Mar 2025 - 95 - Ep. 96 - Det tyske angrepet på Sør-Odal 14.–15. april 1940 (1:2)
Den 14. april 1940 kom den andre verdenskrig til vår del av landet. Luften ved Ullern bru i Sør-Odal ble fylt av skarpe kuler og kruttlukt. Bak tømmerstokker lå unge menn. De skulle kjempe for sitt lands frihet, mot en overlegen tysk krigsmakt. Det tyske angrepet på Sør-Odal var vårt første møte med den andre verdenskrig i vår region. Dette er den første av to episoder om tyskernes angrep på Sør-Odal 14.–15. april 1940.
Kilder:
Frank Magnes: Kampene i Sør-Odal, Glåmdalen og Østerdalen 1940, Ares forlag, bok, 2002 Even Finsrud: Da luftkrigen kom til Galterud, Kongsvinger-Vinger Historielag, web, udatert. Per-Øyvind Skarphol: De var der da det skjedde: Deltakere og andre berørte forteller om krigshandlinger i Glåmdal i 1940, privat utgitt, 2015, bok Per Erik Rastad: Grue i krig 1940-45, Komiteen for utgivelsen av Grue i krig, 1996, nb.no Hans-Otto Bjørnstadhaugen og Arne Leonard Øverby: Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening i 25 år – og litt til: jubileumsbok i anledning foreningens 25-års jubileum (1995-2020), Glåmdal utstyr- og motorhistorisk forening, 2020 Trond Hagerud: En festningsby gror fram, i Kari Gjerstadberget, (redaktør) "Kongsvinger: Byen og folket”, Kongsvinger kommune, 2004, bok, nb.no Per-Øyvind Skarphol: Minner fra krigstidens Kongsvinger, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 2/1992, Kongsvinger Museum, nb.no Vera Wold: Helter svikere hverdagen: Historier om krigen og Kongsvinger, Vera Wold Media, bok, 2022 Bergens Arbeiderblad, onsdag 12. juni 1940, nb.no. Knut Hagen: Krigsminner fra Odalen, Sør-Odal kommune, udatertSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 19 Mar 2025 - 94 - Ep. 95 - Mørke, lokale skyer i horisonten: Fra de urolige 1930-åra til krigsutbruddet 9.april 1940
I vår prolog om den andre verdenskrig gjør landets mest kjente og forhatte person entré. Vidkun Quisling var forsvarsminister i Jens Hundseids Bondeparti-regjering. Året var 1932 og stedet var Kongsvinger festning. På samme foto ser vi også kong Haakon VII. Vi forteller nå om hva som skjedde lokalt og nasjonalt, år, dager og timer før Norge ble okkupert, tirsdag 9. april 1940.
Kilder:
Anita Krok: Kongelige visitter i 332 år i Kongsvinger, 22. februar 2017, www.glomdalen.no Oskar Aanmoen: Christian Astrup: Fra Våler til Quislings bord, eget forlag, 2018 Trond Nordby: Høyreradikalismen og de borgerlige partiene, i kapittelet Første verdenskrig og mellomkrigstiden, https://www.norgeshistorie.no/ «De tyske krigsfangene på Kongsvinger festning i 1939», episode 39 og 40, Historisk podkast, Glåmdalen August Sjøkvist: «Dagbok 1940-45», redaktør: Jorunn Engen, Eidskog museums- og historielag, 1995, nb.no «August Sjøkvists dagboksnotater om julen i Eidskog – krigsårene 1940-1945», episode 82, Historisk podkast, Glåmdalen Indlandsposten, 26. august 1932, nb.no Indlandsposten, 21. oktober 1932, nb.no Jens Hunseid, Store norske leksikon, snl.no Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 9. april 1940, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 9. april, 1940, ekstrautgave, nb.no «Kongens nei» 10. april 1940, Norges dokumentarv, Arkivverket, URL https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/kongens-nei-10.april-1940 Vilde Helljesen: Hør Quisling erklære statskupp i NRK radio: Kvelden 9. april 1940 bløffet Vidkun Quisling seg inn i NRK, nrk.no, publisert 9. april 2015 kl. 18:36, oppdatert 6. apr. 2022 kl.13:05, URL https://www.nrk.no/norge/hor-quisling-erklaere-statskupp-pa-nrk-1.12302434 Panikkdagen, lokalhistoriewiki.no Erik Poppe (regissør): «Kongens nei», film, Nordisk Film, 2016 Erik Poppe (regissør): «Quislings siste dager», SF Studios, 2024 «Christian Astrup: Fra Våler til Quislings bord», episode 18 og 19, Historisk podkast, Glåmdalen Trude Lorentzen: Quislings koffert, en dokumentar i fem deler, URL https://radio.nrk.no/podkast/hele_historien/sesong/quislings-koffert Trond Ivan Hagen: Skiløperjenta som ble Quislings høyre hånd, NRK Innlandet, URL https://www.nrk.no/innlandet/xl/halldis-neegard-ostbye-fra-stor-elvdal-var-jodehater-og-quislings-hoyre-hand.-1.15511202See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 12 Mar 2025 - 93 - Ep. 94 - Edvard Østmo: Gullgraveren fra Solør som ble sørstatssoldat (3:3)
Edvard kjempet tappert i det sjette Louisiana-regimentet, han opplevde både seire, tap, og overlevde slaget i Gettysburg. Sørstatene tapte krigen. Derfor satt Edvard i 411 dager i den beryktede Elmira-leiren. Men livet skulle bli helt annerledes, fredelig, men med mye arbeid. Hans endestasjon ble det amerikanske Solør, delstaten Iowa. Dette er episode 3 av 3.
Kilder:
Karl Jakob Skarstein: Gettysburg 1863, Spartacus forlag, 2012, nb.no. Torbjørn Greipsland: Nordmenn i dødsleirene, Emigrantforlaget, 2005, nb.no. Champ Clark: Decoying the Yanks: Jackson’s Valley Campaign, Alexandria, Time-Life Books, 1984 Peter Cozzens: Shenandoah 1862: Stonewall Jackson’s Valley Campaign. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2008 Gary Gallagher: The Shenandoah Valley Campaign of 1862. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2003 James Murfin: The Gleam of Bayonets: The Battle of Antietam and the Maryland Campaign of 1862, Baton Rouge: Louisiana State University Press, Sutton & Co, 1965 James R. Keeler: No delay in loading! Sutton & Co.`s dispatch line for San Francisco. The magnificent A1 first-class clipper ship, New York: Nesbitt & Co printers Carl Cutler: Queens of the Western Ocean; The Story of America’s Mail and Passenger Sailing Lines. Annapolis, United States Naval Institute, 1961 Francis Augustin O’Reilly: The Fredericksburg Campaign: Winter War, the Rappahannock, Louisiana State University Press, 2003 Mark Boatner: The Civil War Dictionary, Vintage, 1959. Steve A. Hawks: The Civil War in the East, Stone Sentinels, 2017 Charles O. Paullin & John K Wright: Atlas of the Historical Geography of the United States, Carnegie Institute of Washington and the American Geographical Society of New York, 1932 Ronald H. Bailey: The Bloodiest Day: The Battle of Antietam, Time-Life Books, 1984 Hancock County Goverment (): History of Winnebago County and Hancock County, Iowa: A Record of Settlement, Organization, Progress and, Achievement. Chicago, Pioneer Publishing Company, 1917 Charles S. Grunder & Brandon H. Beck: The Second Battle of Winchester. Lynchburg: Howard, 1989 Harry W. Pfanz: Gettysburg: Culp’s Hill and Cemetery Hill. Chapel Hill, University of North Carolina Press, 1993 Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind II, nb.no Digitalarkivet: Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887. Fylke: Hedmark. Kommune, 1947: Brandval, Eidskog, Grue, Hof, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Vinger, Åsnes. Geografisk område: Solør fogd.Startår: 1843, sluttår:1887. URL: https://www.digitalarkivet.no/view/22/pe00000000390329 Immigrant Ships Transcribers’ Guild. Ship James R Keeler for 1859. USAs nasjonalarkiv: Liste over amerikanske handelsskip tilknyttet New York havn 1789-1867. Arkivnummer 41, rull 36. Spesial-liste 22. Virginia statsarkiv: NRHP nomination for Louisiana Brigade Winter Camp. Vervelistene Fangeprotokoller Iowa State Archive: Senate Journal Memorial Resolution. Archive: 58GA, 1959 Nekrolog: Edward Gunderson. Trykt i Mason City Globe Gazett 31. januar 1924. Worth County Historical Society Archive: En rekke maskinskrevne sider med biografiske detaljer om både Edvard Gundersen Østmo og Theodor Hundbu. Oversendt historiker Oskar Aanmoen, 17. februar 2020, via mail på forespørsel.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 05 Mar 2025 - 92 - Ep. 93 - Edvard Østmo: Gullgraveren fra Solør som ble sørstatssoldat (2:3)
Det var spørsmålet om slaveriet som utløste borgerkrigen mellom nordstatene og sørstatene. Og Edvard Østmo fra Hof ble involvert i krigen allerede fra første dag. Han vervet seg for sørstatene for 11 dollar i måneden, inkludert både gratis klær, våpen, innkvartering og mat. Slaget ved Manassas, 18-21. juli 1861, ble hans første, store krigserfaring. Dette er episode 2 av 3.
Kilder:
Karl Jakob Skarstein: Gettysburg 1863, Spartacus forlag, 2012, nb.no. Torbjørn Greipsland: Nordmenn i dødsleirene, Emigrantforlaget, 2005, nb.no. Champ Clark: Decoying the Yanks: Jackson’s Valley Campaign, Alexandria, Time-Life Books, 1984 Peter Cozzens: Shenandoah 1862: Stonewall Jackson’s Valley Campaign. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2008 Gary Gallagher: The Shenandoah Valley Campaign of 1862. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2003 James Murfin: The Gleam of Bayonets: The Battle of Antietam and the Maryland Campaign of 1862, Baton Rouge: Louisiana State University Press, Sutton & Co, 1965 James R. Keeler: No delay in loading! Sutton & Co.`s dispatch line for San Francisco. The magnificent A1 first-class clipper ship, New York: Nesbitt & Co printers Carl Cutler: Queens of the Western Ocean; The Story of America’s Mail and Passenger Sailing Lines. Annapolis, United States Naval Institute, 1961 Francis Augustin O’Reilly: The Fredericksburg Campaign: Winter War, the Rappahannock, Louisiana State University Press, 2003 Mark Boatner: The Civil War Dictionary, Vintage, 1959. Steve A. Hawks: The Civil War in the East, Stone Sentinels, 2017 Charles O. Paullin & John K Wright: Atlas of the Historical Geography of the United States, Carnegie Institute of Washington and the American Geographical Society of New York, 1932 Ronald H. Bailey: The Bloodiest Day: The Battle of Antietam, Time-Life Books, 1984 Hancock County Goverment (): History of Winnebago County and Hancock County, Iowa: A Record of Settlement, Organization, Progress and, Achievement. Chicago, Pioneer Publishing Company, 1917 Charles S. Grunder & Brandon H. Beck: The Second Battle of Winchester. Lynchburg: Howard, 1989 Harry W. Pfanz: Gettysburg: Culp’s Hill and Cemetery Hill. Chapel Hill, University of North Carolina Press, 1993 Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind II, nb.no Digitalarkivet: Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887. Fylke: Hedmark. Kommune, 1947: Brandval, Eidskog, Grue, Hof, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Vinger, Åsnes. Geografisk område: Solør fogd.Startår: 1843, sluttår:1887. URL: https://www.digitalarkivet.no/view/22/pe00000000390329 Immigrant Ships Transcribers’ Guild. Ship James R Keeler for 1859. USAs nasjonalarkiv: Liste over amerikanske handelsskip tilknyttet New York havn 1789-1867. Arkivnummer 41, rull 36. Spesial-liste 22. Virginia statsarkiv: NRHP nomination for Louisiana Brigade Winter Camp. Vervelistene Fangeprotokoller Iowa State Archive: Senate Journal Memorial Resolution. Archive: 58GA, 1959 Nekrolog: Edward Gunderson. Trykt i Mason City Globe Gazett 31. januar 1924. Worth County Historical Society Archive: En rekke maskinskrevne sider med biografiske detaljer om både Edvard Gundersen Østmo og Theodor Hundbu. Oversendt historiker Oskar Aanmoen, 17. februar 2020, via mail på forespørsel.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 26 Feb 2025 - 91 - Ep. 92 - Edvard Østmo: Gullgraveren fra Solør som ble sørstatssoldat (1:3)
Livet til Edvard Østmo fra Solør ble som et eventyr. Da han forlot hjembygda året 1859, var han bare 21 år gammel. Han dro, for å skaffe seg en bedre framtid. Den unge mannen fra Hof prøvde seg i flere jobber. Men hvem skulle trodd at han også brått sto som soldat i den blodige amerikanske borgerkrigen. Dette er episode 1 av 3.
Kilder:
Karl Jakob Skarstein: Gettysburg 1863, Spartacus forlag, 2012, nb.no. Torbjørn Greipsland: Nordmenn i dødsleirene, Emigrantforlaget, 2005, nb.no. Champ Clark: Decoying the Yanks: Jackson’s Valley Campaign, Alexandria, Time-Life Books, 1984 Peter Cozzens: Shenandoah 1862: Stonewall Jackson’s Valley Campaign. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2008 Gary Gallagher: The Shenandoah Valley Campaign of 1862. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2003 James Murfin: The Gleam of Bayonets: The Battle of Antietam and the Maryland Campaign of 1862, Baton Rouge: Louisiana State University Press, Sutton & Co, 1965 James R. Keeler: No delay in loading! Sutton & Co.`s dispatch line for San Francisco. The magnificent A1 first-class clipper ship, New York: Nesbitt & Co printers Carl Cutler: Queens of the Western Ocean; The Story of America’s Mail and Passenger Sailing Lines. Annapolis, United States Naval Institute, 1961 Francis Augustin O’Reilly: The Fredericksburg Campaign: Winter War, the Rappahannock, Louisiana State University Press, 2003 Mark Boatner: The Civil War Dictionary, Vintage, 1959. Steve A. Hawks: The Civil War in the East, Stone Sentinels, 2017 Charles O. Paullin & John K Wright: Atlas of the Historical Geography of the United States, Carnegie Institute of Washington and the American Geographical Society of New York, 1932 Ronald H. Bailey: The Bloodiest Day: The Battle of Antietam, Time-Life Books, 1984 Hancock County Goverment (): History of Winnebago County and Hancock County, Iowa: A Record of Settlement, Organization, Progress and, Achievement. Chicago, Pioneer Publishing Company, 1917 Charles S. Grunder & Brandon H. Beck: The Second Battle of Winchester. Lynchburg: Howard, 1989 Harry W. Pfanz: Gettysburg: Culp’s Hill and Cemetery Hill. Chapel Hill, University of North Carolina Press, 1993 Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind II, nb.no Digitalarkivet: Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887. Fylke: Hedmark. Kommune, 1947: Brandval, Eidskog, Grue, Hof, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Vinger, Åsnes. Geografisk område: Solør fogd.Startår: 1843, sluttår:1887. URL: https://www.digitalarkivet.no/view/22/pe00000000390329 Immigrant Ships Transcribers’ Guild. Ship James R Keeler for 1859. USAs nasjonalarkiv: Liste over amerikanske handelsskip tilknyttet New York havn 1789-1867. Arkivnummer 41, rull 36. Spesial-liste 22. Virginia statsarkiv: NRHP nomination for Louisiana Brigade Winter Camp. Vervelistene Fangeprotokoller Iowa State Archive: Senate Journal Memorial Resolution. Archive: 58GA, 1959 Nekrolog: Edward Gunderson. Trykt i Mason City Globe Gazett 31. januar 1924. Worth County Historical Society Archive: En rekke maskinskrevne sider med biografiske detaljer om både Edvard Gundersen Østmo og Theodor Hundbu. Oversendt historiker Oskar Aanmoen, 17. februar 2020, via mail på forespørsel.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 19 Feb 2025 - 90 - Ep. 91 - Brede Nord: Husmannsgutten fra Brandval – den velkledde postrøver (2:2)
Brede Nord fra Brandval var postraneren, vitner felte en løpende, velkledd mann i frakk, støvler og hatt. Han nektet, men en oppfinnsom, profesjonell kriminaletterforskning ble hans bane. Bredes liv endte på retterstedet Kambo i Mosseskogen, derfor ble hans dramatiske skjebne også folkeeie. Bredes lille epilog ligger fortsatt på et spesielt sted. Dette er episode 2 av 2.
Kilder:
Brede Nord, lokalhistoriewiki.no
Pinn, (Kongsvinger gnr. 101/14), lokalhistoriewiki.no
Torgrim Sørnes: Ondskap: De henrettende i Norge 1815-1876, Schibsted forlag, 2009, bok
Gunnar Mandt: Brandval-boka II - Gårdshistorie, utgitt av Kongsvinger kommune, 1968, nb.no
Grue prestekontor, AV/SAH-PREST-036/H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1774-1792, Arkivverket.no
Brede Arnesen, Tellingskrets: 001, 0018 Nord Søndre, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058241000971
Fredning av Vest-Nor gård, Riksantikvaren, 2018, https://riksantikvaren.no/fredninger/vest-nor-gard/
Kai Kiel Jacobsen: Giftblandersker og lensmannsmordere: Fra kriminalitetens historie i Østfold, 1990, nb.no
Erik Moen: Postrøveren fra Brandval, Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1985 Nr. 3, nb.no
Jørgen Herman Vogt: Fra småbylivet i Moss – spredte trekk fra byen i gamle dage, Moss 1946, nb.no
Postraneren Brede Arnesen Nord, https://digitaltmuseum.no/
Anita Krok: Den grusomme kriminalhistorien, Glåmdalen, lørdag 6. november 2010, glomdalen.no, E-avis
Bjørn Linnestad, Marit Linnestad (red): Lokalhistorien i Vestby avis, Vestby historielag, 1990, nb.no
Postraneren Brede Arnesen Nord, Mossehistorien, Hvor lokalhistorie skapes, mossehistorien.no
Jan Eyvind Myhre: Husmannsvesenet, www.norgeshistorie.no Høker, Store Norske Leksikon, snl.no Myndighetsalder, Store Norske Leksikon, snl.no Skjemtevers, Albrechtsons visesamling, bind 12, nb.no Fjellsangen, lokalhistoriewiki.no August Anton Lædel, lokalhistoriewiki.no John Peter Collett: Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år — Grue kirke 1828-1978, menighetsrådet i Grue, 1978, nb.no Ivar Hesselberg, Store Norske Leksikon, snl.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 12 Feb 2025 - 89 - Ep. 90 - Brede Nord: Husmannsgutten fra Brandval – den velkledde postrøver (1:2)
Brede Nord fra Brandval ble norgeskjent som postrøveren i Moss. Han vokste opp på husmannsplassen Pinn på Brandval, var i kongens klær under svenskekrigen i 1808-1814 og livnærte seg som høker i Fredrikstad. Hvorfor ble nettopp han én av landets mest berømte postranere? Svaret er enkelt: Han hadde et desperat behov for penger. Dette er episode 1 av 2.
Kilder:
Brede Nord, lokalhistoriewiki.no
Pinn, (Kongsvinger gnr. 101/14), lokalhistoriewiki.no
Torgrim Sørnes: Ondskap: De henrettende i Norge 1815-1876, Schibsted forlag, 2009, bok
Gunnar Mandt: Brandval-boka II - Gårdshistorie, utgitt av Kongsvinger kommune, 1968, nb.no
Grue prestekontor, AV/SAH-PREST-036/H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1774-1792, Arkivverket.no
Brede Arnesen, Tellingskrets: 001, 0018 Nord Søndre, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058241000971
Fredning av Vest-Nor gård, Riksantikvaren, 2018, https://riksantikvaren.no/fredninger/vest-nor-gard/
Kai Kiel Jacobsen: Giftblandersker og lensmannsmordere: Fra kriminalitetens historie i Østfold, 1990, nb.no
Erik Moen: Postrøveren fra Brandval, Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1985 Nr. 3, nb.no
Jørgen Herman Vogt: Fra småbylivet i Moss – spredte trekk fra byen i gamle dage, Moss 1946, nb.no
Postraneren Brede Arnesen Nord, https://digitaltmuseum.no/
Anita Krok: Den grusomme kriminalhistorien, Glåmdalen, lørdag 6. november 2010, glomdalen.no, E-avis
Bjørn Linnestad, Marit Linnestad (red): Lokalhistorien i Vestby avis, Vestby historielag, 1990, nb.no
Postraneren Brede Arnesen Nord, Mossehistorien, Hvor lokalhistorie skapes, mossehistorien.no
Jan Eyvind Myhre: Husmannsvesenet, www.norgeshistorie.no Høker, Store Norske Leksikon, snl.no Myndighetsalder, Store Norske Leksikon, snl.no Skjemtevers, Albrechtsons visesamling, bind 12, nb.no Fjellsangen, lokalhistoriewiki.no August Anton Lædel, lokalhistoriewiki.no John Peter Collett: Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år — Grue kirke 1828-1978, menighetsrådet i Grue, 1978, nb.no Ivar Hesselberg, Store Norske Leksikon, snl.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 05 Feb 2025 - 88 - Ep. 89 - Odølingen Hans og møtet med det iskalde Atlanterhavet
I 1904 grunnstøtte og sank skipet «DS Norge» ved Rockall i Nord-Atlanteren. Til sammen 627 mennesker omkom. Passasjerene hadde i hovedsak vært norske emigranter. Flere lokale fra vårt distrikt var også om bord. En av dem var den unge nord-odølingen Hans Olsen Hestebraaten fra Knapper. Han var én av de 168 personene som overlevde forliset. Men hvordan gikk det med Hans i det nye landet, etter en slik start på reisen?
Takk til:
Historiker Oskar Aanmoen ønsker å rette en stor takk til South Dakota Historical Society, samt Clear Lake Historical Society & Museum, for hjelp med å finne informasjon om Hans Olsen etter hans ankomst til USA.
Bjørn Davidsen: De møtte døden på St. Helen - en beretning om dampskipet «DS Norges forlis ved Rockall 28. juni 1904», oversatt av Anette Skogseth Clausen, eget forlag, nb.no Per Kristian Sebak: Katastrofeskipet «Norge»: Den glemte ulykken, Genesis forlag, 2001, nb.no Kari Gjerstadberget: Amerikareisen endte i forferdelse, Glåmdalen, 29. desember 2001, nb.no Matthew T. Reitzel: 1918 flu pandemic in South Dakota remembered. Sør-Dakota: The South Dakota State Historical Society, 2002, history.sd.gov/Archives/docs/Spanish%20Flu%20Article.pdf Folketelling 1891 for 0418 Nord-Odal herred, https://media.digitalarkivet.no/ Folketelling 1900 for 0418 Nord-Odal herred, https://media.digitalarkivet.no/ Collection: South Dakota State Census, 1905. Film Number: 2281797. Digital Folder Number: 4245264. Image Number: 768. Card Number: 295.
Kilder:See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 29 Jan 2025 - 87 - Ep. 88 - Frøken Grevesmøhlen: Sin fars datter
Caroline Grevesmöhlen var datter av den skandalebefengte spionen, intrigemakeren og publisisten Karl August Grevesmöhlen. Denne skarpskoddes juristens eskapader resulterte i at kong Karl Johan – sendte hele familien til utposten Kongsvinger. Eldstedatteren – Caroline – skulle leve opp til uttrykket «å være sin fars datter» – fordi hun ble Norges mest kjente lærerinne. Men hvem var hun egentlig – denne legendariske skolefrøken?
Kilder:
Anita Krok: Caroline Marie Grevesmöhlen: Lærerinnepioner og sin fars datter, Kongsvinger-Vinger historielags medlemsblad nr. 2-2024, hefteAnita Krok: «Spionen som ble kastet ut i kulden», Glåmdalen 31. mars 2010, glomdalen.no
Dick Harrison: Aftonbladet vann strid mot censurglad kung, Svenska Dagbladet, https://www.svd.se/
Lars Johan Hierta, https://en.wikipedia.org/
Svante Lidén: Ett ögonblick... Lars Johan Hierta, Aftonbladet, 06.12 2020, https://www.aftonbladet.se/
Yngvar Ustvedt: Henrik Wergeland: En biografi, Gyldendal, 1994, nb.no
Carl Axel Gottlund: Dagbok öfver mina vandringar på Wermlands och Solørs finnskogar 1821, Gruetunet Museum, 1986, bok
Norges lærerinneforbund 1912-1962, 1962, nb.no
Lærernes kamp for pensjon, https://oslohistorie.no
Urd, Vol. 40, 1936, nb.no
Vår skole, Vol. 21 Nr. 43, 1932, nb.no
Norsk skoletidende, 1886, nb.no
Norsk skoletidende, 1886 18, nb.no
Fædrelandet, lørdag 10. oktober 1885, nb.no
Jarlsberg og Larviks Amtstidende, torsdag 4. oktober 1877, nb.no
Kong Oscars Minde, lokalhistoriewiki.no
Folketellinger, arkivverket.no
Digitalarkivet, digitalarkivet.no
Booppgjør etter Overdirektør Carl August Grevesmöhlen, Statsarkivet, Hamar
Biografiske opptegnelser om familien Grevesmühl og Grevesmöhlen, riksarkivet.se Oslo kommune, Gravplassetaten, begravedeioslo.no Riksarkivet, Stockholm, kopi av kirkebøkerSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 22 Jan 2025 - 86 - Ep. 87 - Slektshistorie, makt, penger og død: Blod er tykkere enn vann
Møt den mektige Arneberg-ætta fra Solør, som eide store jord- og skogeiendommer herover i mange hundre år. Vi møter også to svogere – av yrke skarpettere – og kongens embetsmenn. Historiens tilfeldigheter gjorde at én person fra hver av disse to slektene kommer til å se hverandre i slutten av denne episoden. Som en slags advarsel til lytterne, denne siste og mest morbide delen av episoden, kommer helt til slutt.
Wilhelm Lassen: «Norske stamtavler» bind 1, Jacob Dybwad A/S, Christiania, 1868, nb.no Lars Løberg: «Nye biter i et gammelt puslespill – Om kalipsinnløsere i Solør og slekten Colbjørnsens forbindelser til Arneberg, Vølsnes og Gile», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) bind 36 (1997–1998) Oluf Kalips, Store Norske Leksikon, snl.no Tor Weidling: Kven åtte jorda, Idunn, Historisk tidsskrift Nr 04 – 2003, tidsskrifter på nett, PDF, URL b94d03e947.clvaw-cdnwnd.com Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards- og slektshistorie, bind 1, nb.no Kulturminnesøk: Grinder, Gårdstun, URL https://www.kulturminnesok.no/ Familie: Valentin Greve Knudsen/Maren Landsperg, Sveaas.net Wilhelm Lassen, Store Norske Leksikon, snl.no Andreas Arntzen, Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no Arveprins Frederik, Store Norske leksikon, snl.no Historisk podkast i Glåmdalen, «Grøset: Solørs største skogsgods som endte på Kongens bord» (1:2), episode 70 Johan Friedrich Struensee (1737-72): Spor av et dramatisk liv i Nasjonalbibliotekets arkiver, digitalmuseum.no Historisk podkast i Glåmdalen: «Nils Arntzen: Fra Grue til russisk oberst», episode 7 og 8 Ludvig Daae: Et Øienvidnes Beretning om Struensees og Brandts siste Øieblikke, Personalhistorisk Tidsskrift, 1881, PDF, slaegtsbibliotek.dk Anita Krok: Colbjørn levde et stille liv i magasinet da Historisk podkast «fant» ham – nå er Grøset' n tilbake i rampelyset etter 250 år, Glåmdalen, nettutgaven 07.10.2024
Kilder:See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 15 Jan 2025 - 85 - Ep. 86 - Kari Eriksdatter Rødengen: Forsømt, sviktet og halshugget
Da Kari Eriksdatter Rødengen besteg skafottet på Galgebakken i Kongsvinger i 1767, var hun en 40 år gammel ugift alenemor. Årsaken til at hun skulle henrettes, var at hun hadde tatt livet av sitt andre barn, en nyfødt sønn. Hun fødte ham i ensomhet og kvalte den lille rett etterpå. Dette handler også om fattige kvinners rettsvern på 1700-tallet, eller mer presist, hvor dårlig det var.
Kilder:
Anita Krok: Død og pine: Her er de som hadde «verdens verste yrke», Glåmdalen 21.06, 2023, www.glomdalen.no Anita Krok: Kari (40) fra Brandval fødte i smug, kvalte ungen og ble halshogd på Galgebakken, Glåmdalen, 09.04, 2023, www.glomdalen.no Torgrim Sørnes: Menneskeham – de henrettede i Norge 1765-1771, Commentum forlag, 2018, bok Torleiv Ole Rognum, UiO: Drap på nyfødte, Store Medisinske Leksikon, sml.snl.no «Barnet har levet og aandet» – sakkyndighet ved døde nyfødte 1910 – 12, Tidsskrift for den norske legeforening, https://tidsskriftet.no/ Anita Krok: Påskedrap i Leiren, Glåmdalen, 20. april 2011, Glåmdalen e-avis Feltskjær, Store norske leksikon,snl.no Årelating, Store norske leksikon, snl.no Hallusinogener, Store Norske leksikon, snl.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 08 Jan 2025 - 84 - Ep. 85 - Det Hofske skiløperkompani: Bonden med ski og rifle
Da krig, slag og trefninger rammet vårt distrikt, sto væpnede skiløperkompanier klare til kamp. Skiløperne brukte sin hurtighet og smidighet på begge sider av riksgrensen, for å patruljere grenseovergangene, spionere på fiendens posisjon og levere viktig informasjon både fra og til større bataljoner som lå i leir på Elverum og ved Kongsvinger festning. Skiløperne hadde sin hurtighet – og i motsetning til kavaleriet, som var til hest, var de lydløse. De ble kjent som legendarisk raske, og dette gjorde også en del utenlandske besøkende nysgjerrige. Det var en grunn til at de lokale skiløperne ble kalt for «tobeinsblakken».
Kilder:
Harald Aamodt: Øvre Solørs millitære historie. 1. utgave, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no Oskar Aanmoen: 1346-2013. 1. utgave, Norsk Slektshistorisk forening, 2013 Oskar Aanmoen: Slaget ved Trangen. 1. utgave, Store norske leksikon, 2013, snl.no Jens Christian Berg: Historisk underretning om landværnet, 1. utgave, Grøndahl, 1830, nb.no Erik Erichsen: «Nye bidrag til Hannibalfeidens historie». Norsk millitært tidsskrift, 1873, s. 44, nb.no Harald Fladby: Norsk historisk leksikon. 1. utgave, Cappelen akademiske forlag, 1974, nb.no Bjørn Frang: Finnskogen – der sagn ennå lever, 1. utgave, Trysilforlaget, 1993. Peder Grasbekk: «Udkast til den nye skieløber – Mundering med armatur og videre», Norsk våpenhistorisk selskaps sin årbok 1992, s. 61-62, nb.no Amund Helland: Norges land og folk – Bind 15. 1. utgave, Aschehoug, 1902, nb.no Terje Holm: I millitære skispor, 1 utgave, Forsvarsmuseet, 1994 Riksarkivet: Millitærhistorisk avdeling. Serie 2, PK468 Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie – bind 1 og 2. 1. utgave, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1982, nb.no Jørn Sandnes: Snåsaboka – bind 1. 1. utgave, Snåsa slektshistorielag, 1968, nb.no Johannes Schiøtz: Kongsvinger festning og Kongsvinger-avsnittes millitære historie 1644-1814, Sør-Odals historielag, 1924, nb.no Statsarkivet i Hamar: Thaarups samling. SAH/FOGDH-003, «Journaler» Ragnar Steen: Den Søndenfieldske Skieløberbattalion i krig og fred. 1. utgave, Elanders forlag, 1996 Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok bind 2 – gards og slektshistorie for Finnskogen og Austsida. 1. utgave, Åsnes kommune, 1995, nb.no Oscar Wergeland: «Skieløbning – dens historie og krigsandvendelse». Norsk millitært tidsskrift 1865, s. 409-468 Vilhelm Kristian Marius Ødegaard: Norske jægerkrops historie 1788-1888, Cammermeyer forlag, 1890 Carl Grimberg og Hugo Uddgren: Svenska krigarbragder, Norstedt och söner, 1914See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 01 Jan 2025 - 83 - Ep. 84 - Solørsk storgårdsjul på Søndre Grøset på 1880-tallet
Hvordan ble julen egentlig feiret før hos fintfolk på våre trakter? Vi drar på visitt til storgården Søndre Grøset i Grue, for å følge julestri, slakting og den storslagne, påkostede julefeiringen. Her bodde de som tilhørte den aller øverste delen av middelklassen. Asbjørn Jahr er vår historieforteller. Han skildrer julen fra den unge guttens ståsted. Asbjørn ble født i 1879 og skrev om sin barndoms jul i avisa Glåmdalen på 1950-tallet. Han anså selv, mange år etterpå, at hans foreldre nok hadde tilhørt dem som ble kalt for «velstandsfolk» på 1880-tallet, altså for 140 år siden.
Kilder:
Asbjørn Jahr: Julestri på en Solørsgård i gamle dager, Tidsskriftet Solør-Odal. Nr. 4/2016, sidene 26-34, 2016, nb.no Glåmdalen, lørdag 25. mars 1950, nb.no Glåmdalen, torsdag 21. desember 1950, nb.no Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002, nb.no Vidar Bergset: Heim til jul: Juletradisjoner gjennom tidene, Blaksæter forlag, 2019, nb.no Per Holck: Merkedager og gamle skikker, Cappelen forlag, 1993, nb.no Ørnulf Hodne: Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner, Cappelen forlag, 1996, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 25 Dec 2024 - 82 - Ep. 83 - Nostalgi: Julefeiring i Kongsvinger på tidlig 1900-tall
Julefeiringen i Kongsvinger tidlig på 1900-talletvar fylt med forventninger, hardt arbeid og stolte familietradisjoner. Vi følger to familier – som levde tett på hverandre rent geografisk – som hadde to ulike måter å feire jul på. Historieforteller er Bjørg Randi Grønnerud. Hun vokste opp i Rasta-gården ved Vinger kirke på 1930- og 1940-tallet. Ragnhild Weidemann Wirsching gjenforteller sin bestemors jul i Villa Solhus i Storgata. Her bodde en familie av borgerskapet. Det var herskap og tjenere – og tusen ting å rekke før jul. Bli med på juleforberedelser og juletrefester fra en verden som for lengst er blitt borte.
Kilder:
Bjørg Randi Grønnerud: Min barndoms Kongsvinger, Per Grønnerud skiltgravering, 2000, nb.no Ragnhild Weidemann Wirsching: Barna under festningen, utgitt av Kvinnemuseet. 2004, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 18 Dec 2024 - 81 - Ep. 82 - August Sjøkvists dagboknotater om julen i Eidskog - krigsårene 1940–1945
August Sjøkvist var i sitt lokalmiljø en kjent småbruker – men som en dyktig hesteskosmed. Han ble født i vanlig, enkle kår i 1892. August var 48 år gammel da da krigen kom til hjembygda Eidskog i 1940. Han bodde på bruket bruket Gjellaren med kona Emmy og barna Eva og Oskar. Hans dagboksnotater fra krigen er ofte knappe. Desto mer gir de et personlig, sterkt og godt bilde hvordan helt vanlige menneskers liv endret og sterkt unde den fem år lange tyske okkupasjonen. Her får vi krigen sett fra den vanlige manns synsvinkel August Sjøkvist var der og han skrev om hvordan han og familien opplevde små og større ting på nært hold.
Kilde:
August Sjøkvist: Dagbok 1940-45, Eidskog museums- og historielag, 1995, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 11 Dec 2024 - 80 - Ep. 81 - Julefeiring under krigsårene i vårt distrikt
Det var ingen dans på roser å feire jul i krigsårene 1940-44. Det var både matmangel, rasjonering og stadige trusler fra okkupasjonsmakten. Men folk flest var både snartenkte, nevenyttige og oppfinnsomme. Selv om dagliglivet etter hvert bar sterkere og sterkere preg av knapphet og surrogat-produkter, gjorde folk flest alt for å lage en så bra jul de kunne, for seg sin familie. Nærmest all import av matvarer ble stoppet – og de tyske okkupantene konfiskerte den beste maten til seg selv og sine soldater. Utover krigsårene skulle det det derfor utkrystallisere seg derfor et større og større skille mellom folk som bodde i byen – og dem som bodde på bygda.
Kilder:
Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven: Jul under krigen: Julefeiring i Norge 1940-1944. Vigmostad Bjørke, 2023, nb.noTom B. Jensen: Julehefter i krig og fred 1940 – 1945, Pax forlag, 2016, nb,no.
Per Voksø: Krigens dagbok: Norge 1940-1945, 1994, Forlaget Det Beste, nb,no
Nina Kristiansen: Hva spiste de i jula 1942?, 2020, www.forskning.no
Eldrid: Slik viste nordmenn motstand mot nazistene med julekort, 2023, www.forskning.noKongsvinger Arbeiderblad, mandag 1. desember 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 2. desember 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 3. desember 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 8. desember 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 9. desember 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 10. desember 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 11. desember 1941, nb,no
Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 17. desember 1941, nb.no
Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 25. desember 1941, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 04 Dec 2024 - 79 - Ep. 80 - Arthur de Capell Brooke: Britisk adelsmann på reise i Eidskog, Kongsvinger og Odalen i 1820 (2:2)
Arthur de Capell Brooke fikk oppleve nordmenn på godt og vondt, og nå skal vi følge sørover mot Odalen og Nes. Men hvorfor dro en fremmed adelsmann til dette skoglandet? Svaret er at han gjorde som mange andre rike briter: Norgesreisen var “The Grand Tour” – hans dannelsesreise. Hans opplevelser av vår del av landet ble også en historisk svært interessant bok. I dag reiser nordmenn omtrent over hele verden, men de færreste kunne reise fra landet for 200 år siden. Besøk utenfra var like eksotisk for oss som for dem som kom. Derfor har vi også slått følge med flere andre som gjorde som Arthur de Capell Brooke: De kom og de skrev reisedagbøker om «oss». Dette er episode to av to.
Kilder:
Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823, https://archive.org Thomas Robert Malthus: Reisedagbok fra Norge 1799, Cappelen, 2005, nb.no Edward Daniel Clarke: Reise i Norge 1799, Universitetsforlaget, 1977, nb.no Sir Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway, and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org Mary Wollstonecraft: Min nordiske reise: Beretninger fra et opphold i Sverige, Norge og Danmark 1795, Pax, 1995, nb.no Liste over oppdagelsesreiser i Norge, no.wikipedia.org Norges forsvar fra 1800 til 1814, Store norske leksikon, snl.no Ross Emerett: Adam Smith and T. Robert Malthus, January 8, 2020, www.adamsmithworks.org Johannes Flintoe, billedkunstner, maler, Nasjonalmuseet, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/54094/johannes-flintoe Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no Henrik Pryser Libell: Norgesferiene som formet Norge, Aftenposten Innsikt, 7. juli, 2000, www.aftenposteninnsikt.no Jorunn I. Engen: Eidskog bygdebok. B. 5: Gnr 61-73, Eidskog kommune, 1996, nb.no Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no Thomas Finlayson Henderson. Arthur de Capell Brooke. I: Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 1885, en.wikisource.org Richard Moore-Colyer: Land and People in Northamptonshire: Great Oakley, c.1750-1850. I: Agricultural History Review, 45, no. 2/1997, Bath, British Agricultural History Society, 1997 Lars Ovlien: De reiste gjennom Kongsvinger, Ovlien & sønn, 2014, nb.no Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 27 Nov 2024 - 78 - Ep. 79 - Arthur de Capell Brooke: Britisk adelsmann på reise i Eidskog, Kongsvinger og Odalen i 1820 (1:2)
Arthur de Capell Brooke var en typisk adelig, overklasse-engelskmann. Han hadde så mange penger – at han kunne gjøre det han hadde lyst til. Han var eventyrlysten og brukte store deler av sitt liv på å reise rundt i Europa. Han skrev om dette, og utga dem som bøker. Hans formål var å opplyse sine egne engelskmenn om hvordan det var ute i den store verden. Ett av disse landene var det eksotiske Norge med sin ville natur. Men hvordan taklet denne britiske adelsmannen både lokale folk og vår oppførsel,, og våre lokale tradisjoner og skikker i Eidskog, Kongsvinger, Odalen og Nes for over 200 år siden? Dette er episode én av to.
Kilder:
Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823, https://archive.org Thomas Robert Malthus: Reisedagbok fra Norge 1799, Cappelen, 2005, nb.no Edward Daniel Clarke: Reise i Norge 1799, Universitetsforlaget, 1977, nb.no Sir Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway, and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org Mary Wollstonecraft: Min nordiske reise: Beretninger fra et opphold i Sverige, Norge og Danmark 1795, Pax, 1995, nb.no Liste over oppdagelsesreiser i Norge, no.wikipedia.org Norges forsvar fra 1800 til 1814, Store norske leksikon, snl.no Ross Emerett: Adam Smith and T. Robert Malthus, January 8, 2020, www.adamsmithworks.org Johannes Flintoe, billedkunstner, maler, Nasjonalmuseet, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/54094/johannes-flintoe Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no Henrik Pryser Libell: Norgesferiene som formet Norge, Aftenposten Innsikt, 7. juli, 2000, www.aftenposteninnsikt.no Jorunn I. Engen: Eidskog bygdebok. B. 5: Gnr 61-73, Eidskog kommune, 1996, nb.no Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no Thomas Finlayson Henderson. Arthur de Capell Brooke. I: Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 1885, en.wikisource.org Richard Moore-Colyer: Land and People in Northamptonshire: Great Oakley, c.1750-1850. I: Agricultural History Review, 45, no. 2/1997, Bath, British Agricultural History Society, 1997 Lars Ovlien: De reiste gjennom Kongsvinger, Ovlien & sønn, 2014, nb.no Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 20 Nov 2024 - 77 - Ep. 78 - Ran, drap og steining: Farlig å være pilegrim i vårt distrikt
Pilegrimstrafikken startet her oppe allerede i 1040-årene. Pilegrimene gikk nordover og til fots, for å komme opp til den Hellige Olavs grav i Nidaros. Men pilegrimene måtte både losjeres og bespises. Derfor ble de tidlig sett på som en byrde av de lokale bøndene. De fleste pilegrimer var nemlig avhengig av både mat og husly, som de måtte tigge seg til uten kompensasjon. De ble derfor forhatt i store deler av befolkningen. Noen ganger gikk det så langt at pilegrimene både ble ranet, drept og steinet. Av sikkerhetsmessige hensyn gikk de derfor i flokk. Presset på overnatting og mat høstet derfor enda mer fortvilelse for de ganske fattige, lokale bøndene.
Kilder:
Aud Beverfjord: Natur, kultur og tro i middelalderen: En artikkelsamling, Riksarkivet & Direktoratet for naturforvaltning, 1996, nb.no
Grethe A. Blom: Nidaros som pilegrimsby: Et utslag av den alleuropeiske pilegrimskulturen, Nidaros Domkirke Restaureringsarbeiders Forlag, 1992, nb.no.
Alexander Bugge: Våler bygdebok, Solør-Odals historielag, 1936, nb.no
Ludvig Daae & H. J. Huitfeldt-Kaas: Biskop Nils Glostrups visitaser i Oslo og Hamar stifter: 1617-1637, Thronsen & Co. Boktrykkeri, 1895, nb.no
Ludvig Daae: Norske helgener, Cammermeyer forlag, 1879, nb.no
Brynjulf Danielsen: Sand gamle kirke, Tidsskriftet Solør-Odal bind 7, hefte 4, 1981, nb.no
Glåmdalen, 23.09.1996, side 5, nb.no
Glåmdalen, 29.07.1995, side 17, nb.no
Knut Ingar Hansen: Pilegrimsgang til Nidaros, Gyldendal, 1997, nb.no
Kolbein Helstad: Åsnes og andre grensebygder i de urolige årene 1560-1660, privat utgitt, 1956.
Kolbein Helstad: Et gløtt bakover skulderen, privat utgitt, 1958
Kolbein Helstad: I forfedrenes fotspor, Gjesåsen: Privat utgitt, 1961.
Ørnulf Hodne: Norsk folketro, Cappelens forlag, 1999, nb.no.
Harald Hveberg, Grueboka, bind I: Bygda, Grue kommune, 1948, nb.no
Harald Hveberg: Grueboka, bind II, andre halvbind, 1949, Grue kommune, 1949, nb.no
Harald Hveberg: Grueboka, bind II, første halvbind. Grue: Grue kommune, 1949, nb.no.
Thorbjørn Hæhre (red): Vinger kirke 1699-1999. Kongsvinger: Vinger menighetsråd. Med bidrag av: Henning Eriksen, Stig Fonås, Ronald Grambo, Per Erik Rastad, Finn Sollien, Kari Sommerseth Jacobsen, Reidar Venberget og Paul Undheim, 1999, nb.no
Birger Kirkeby: Odalsboka: Fellesbind for Nord- og Sør-Odal: Bygdehistorie inntil 1819, Sør-Odal og Nord-Odal kommune,
Lars Rumar (red): Helgonet i Nidaros: Olavskult och kristnande i Norden, Det svenske riksarkivet, 1997, nb.no.
Hans Marius Trøseid: Olav den hellige og Solør-Odal, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 3/1992, nb.no
Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind III: Gård og slektshistorie for Østsiden og Finnskogen, Åsnes kommune, 1995, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 13 Nov 2024 - 76 - Ep. 77 - John Moses: Prestesønnen fra Eidskog som ble Nord-Dakotas mektigste mann
Han kalte seg selv for eidskoging, John Moses. Og han var bare ti år da familien flyttet til Eidskog, fordi faren hans var blitt utnevnt til bygdas nye prest. John hadde drømt om å søke lykken i Amerika helt siden han var liten gutt hjemme i Eidskog. Da pengene til billetten var endelig klar, vinket familien farvel til ham fra brygga i Christiania 3. oktober 1905. Han starte med å arbeide seg oppover i det nye landet med hardt fysisk arbeid på Great Northern Railway. Men verken foreldrene her hjemme, eller John selv, kunne ane at han mange år senere skulle skulle ende opp med å bli Nord-Dakotas aller mektigste mann.
Kilder:
Glommendalen, onsdag 5. juli 1899, nb.noSkandinaven, onsdag 30. juni 1909, nb.no.
Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 1. august 1939, nb.no.
Indlandsposten fredag 11.august 1939, nb.no
Normanden, torsdag 8. mars 1945, nb.no.
Normanden, torsdag 15. mars 1945, nb.no
Jorunn I Engen: Eidskog bygdebok. B. 2: Gnr. 17-33. Eidskog: Eidskog kommune, 1985, nb.no.
Odd Lovoll: Det løfterike landet: Historien om norskamerikanerne, Universitetsforlaget, 1983, nb.no.
Jens Schieve: Med Kronprinsparet - for Norge! 70 dagers ferd gjennem stjernebannerets land, Aschehoug & Co, 19393
Adam Schweitzer, Adam. (1954). John Moses and the New Deal in North Dakota. Fargo: University of North Dakota, 1954
Robert Sobel & John Raimo: Biographical Directory of the Governors of the United States, 1789-1978, Vol. 3. Westport, Meckler Books, 1978
Kjell A. Wig: Kongen ser tilbake, Cappelen forlag, 1977, nb.no.
US Government: Moses, John: 1885–1945. Biographical Directory of the United States Congress, 2024. URL: https://bioguide.congress.gov/search/bio/M001029
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 06 Nov 2024 - 75 - Ep. 76 - Mordet på Signe Mellem i Nord-Odal
Signe Mellem fra Knapper i Nord-Odal ble myrdet i 1920. Hun ble bare 25 år gammel. Konservator Knut Ola Storbråten ved Anno Museum forsket i dette tragiske mordet og fant ut hva som skjedde den gangen. Hvem drepte den høyreiste, sterke og godt likte unge kvinnen? Signe var kjent som et dugandes kvinnfolk. Hun vokste opp på Millom i Knapper, ett av veldig mange bruk på grunnen til Nordre Berg. Hun var en kvinne med framtiden foran seg. Historien om hennes tragiske endelikt ble en vise, den første verselinjen lyder: «Jeg en vise vil nedskrive om et mord i Nord-Odal. Om den morder kan man sige at han var som han var gal».
Kilder:
Knut Ola Storbråten: Mordet på Signe Mellem, Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur, Vol. 52 Nr. 1, 2020, nb.no
Knut Ola Storbråten: Mordet på Signe Mellem, 1. mars 1920, Anno – Museene i Hedmark, Digitalmuseum, 2020, https://digitaltmuseum.no/021188560120/mordet-pa-signe-mellem-i-nord-odal-1-mars-1920
Muntlige kilder i 2020:
Gudrun Bredesen (1918–1996)
Ragnar Håkenrud (1933–)
Henny Nordlund (1928–)
Kari Skjønhaug (1930– )
Leif Bjørnstad (1935–)
Henry Myren (1930–)
Digitalarkivet, Kirkeboka for Nord-Odal 1902–1926
Kirkeboka for Nord-Odal 1886–1901, Digitalarkivet
Gunnar Nygård: «Den fryktelige ugjærning i Nordre Odalen», Jul i Nord-Odal, 2000
Indlandsposten, 4. mars 1920, nb.no,
Indlandsposten, 5. mars 1920, nb.no
Indlandsposten, 10. november 1920, nb.no
Hedemarkens Amtstidende, 4. mars 1920
Hedemarkens Amtstidende, 5. mars 1920
Indlandsposten, 10. mars 1920, nb.no
Hedemarkens Amtstidende, 3. mars 1920, nb.no
Indlandsposten, 3. mars 1920, nb.no
Indlandsposten, 15. mars 1920, nb.no
Glommendalens Social-demokrat, 10. november 1920, nb.no
Indlandsposten, 16. april 1920, nb.no
Tiden, 11. november 1920, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 30 Oct 2024 - 74 - Ep. 75 - Wilhelm Sissener: Belgieren som endte opp som Kongsvingers kommandant (2:2)
Wilhelm Sissener, hans kone Maren og familien hadde lenge vært skilt geografisk, men endelig ble de gjenforent i Eidsvoll. Kort tid etter ble også ekteparet Sissener selveste kommandantparet på Kongsvinger festning. Her i den lille "landsbyen" under festningen røk han raskt uklar med både presten Rynning og prokurator Lie. Sissener snakket et forståelig, men dårlig norsk. Det var derfor ekstra stas, særlig for ham, da kong Karl Johan gjentatte ganger besøkte ham og Kongsvinger festning. Da kunne de to snakke fransk sammen. Slike besøk ga også lokalbefolkningen et sjeldent glimt av kontinental luksus. Dette er episode to av to.
Kilder:
Wilhelm Lassen & W. A Rasch: Familien Hals, Johannes Bjørnstads boktrykkeri, 1902, nb.no. John Larsen: Sissener: Brugseier, prokurator John Larsen 1/12 1803 - 2/11 1897 og hans slekt Privat utgitt, 1955, nb.no Knut Erik Strøm: Hærens uniformer i dansketiden: Et billedhefte med samtidige avbildninger. Oslo: Forsvarsmuseet, 2002, nb,no. Forsvaret: Samling af Anordninger m.v. vedkommende Land Militair-Etaten: 2den Deel. Armeebefalinger, udfærdigede i Tidsrummet fra 4de November 1814 til Udgangen af 1836, til de forskjellige militaire Autoriteter. Christiania:, Forsvaret, 1837, nb.no Eirik Sundli: Henrik Wergeland og Eidsvoll, Eidsvoll Historielag, 2005, nb.no Eyvind Aas: Det Ytterøyske kompaniet: Militære forhold på Ytterøy i tidligere tider, Stiftelsen Ytterøy bygdetun, 2011, nb.no Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no Julius Clausen: Oberst Jacob Thode Ræders Barndoms og Ungdomserindringer, Nordisk Forlag, 1913, nb.no. Olaf Brynn: Kongsvinger: En historisk oversikt 1682-1854-1929, Kongsvinger kommune, 2004, nb.no Anna Hedvig Wilhelmine Knudsen: Minner fra Eidsvoll i Wergelandstiden: Opptegnelser, Cammermeyers bokhandel, 1946, nb.no. Gunder Paulsen Jacobstuen: Minder: Fra tiden omkring aaret 1830 til 1848, Halvorsens bokhandel, 1872/1944, nb.no Kari Sommerseth Jacobsen: Kommandant Sisseners middagsservise, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 3/2011, nb.no Trondhjems Stiftstidende, onsdag 13. januar 1847, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 23 Oct 2024 - 73 - Ep. 74 - Wilhelm Sissener: Belgieren som endte opp som Kongsvingers kommandant (1:2)
Den 30. april i 1779 ble det født en liten gutt i Belgias hovedstad Brüssel. Han fikk navnet Guillaume Sissener. Med tiden ble Wilhelm Sissener, som navnet hans blir på norsk, kommandant her på Kongsvinger festning. Han kjempet i vår region under svenskekrigene i 1808 og 1814. Og nettopp derfor endte han også opp med å gifte seg lokalt. Han ble en gruesokning. Ekteparet Sissener hadde et harmonisk samliv og fikk til sammen elleve barn. Sisseners eventyrlige liv – i skyggen av Napoleon – er omtrent like innholdsrikt som et eventyr. Derfor blir historien om hans liv fortalt i to episoder. Dette er episode én av to.
Kilder:
Wilhelm Lassen & W. A Rasch: Familien Hals, Johannes Bjørnstads boktrykkeri, 1902, nb.no. John Larsen: Sissener: Brugseier, prokurator John Larsen 1/12 1803 - 2/11 1897 og hans slekt Privat utgitt, 1955, nb.no Knut Erik Strøm: Hærens uniformer i dansketiden: Et billedhefte med samtidige avbildninger. Oslo: Forsvarsmuseet, 2002, nb,no. Forsvaret: Samling af Anordninger m.v. vedkommende Land Militair-Etaten: 2den Deel. Armeebefalinger, udfærdigede i Tidsrummet fra 4de November 1814 til Udgangen af 1836, til de forskjellige militaire Autoriteter. Christiania:, Forsvaret, 1837, nb.no Eirik Sundli: Henrik Wergeland og Eidsvoll, Eidsvoll Historielag, 2005, nb.no Eyvind Aas: Det Ytterøyske kompaniet: Militære forhold på Ytterøy i tidligere tider, Stiftelsen Ytterøy bygdetun, 2011, nb.no Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no Julius Clausen: Oberst Jacob Thode Ræders Barndoms og Ungdomserindringer, Nordisk Forlag, 1913, nb.no. Olaf Brynn: Kongsvinger: en historisk oversikt 1682-1854-1929, Kongsvinger kommune, 2004, nb.no Anna Hedvig Wilhelmine Knudsen: Minner fra Eidsvoll i Wergelandstiden: Opptegnelser, Cammermeyers bokhandel, 1946, nb.no. Gunder Paulsen Jacobstuen: Minder: Fra tiden omkring aaret 1830 til 1848, Halvorsens bokhandel, 1872/1944, nb.no Kari Sommerseth Jacobsen: Kommandant Sisseners middagsservise, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 3/2011, nb.no Trondhjems Stiftstidende, onsdag 13. januar 1847, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 16 Oct 2024 - 72 - Ep. 73 - Dette visste du ikke om våre lokale Olavskilder
Da Olav den hellige red igjennom vårt distrikt i 1022, og «kristnet den bygd» – som det står i Snorres kongesagaer. Olavskilder er det aller mest vanlige Sankt Olavs-fenomenet i Norge. Og det har overlevd helt fram til vår egen tid. Det er også ganske mange Olavskilder her i vårt distrikt. Det ble sagt at Olavskildene aldri frøs til – og at de kunne helbrede de syke. Det knytter seg en rekke lokale sagn og historien om disse kildene rundt om i vårt distrikt. De samme kildene er faktisk også den dag i dag et ettertraktet mål for både pilegrimer og såkalt helt vanlige turgåere.
Kilder:
Aud Beverfjord: Natur, kultur og tro i middelalderen: En artikkelsamling, Riksarkivet & Direktoratet for naturforvaltning, 1996, nb.no Grethe A. Blom: Nidaros som pilegrimsby: Et utslag av den alleuropeiske pilegrimskulturen, Nidaros Domkirke Restaureringsarbeiders Forlag, 1992, nb.no. Alexander Bugge: Våler bygdebok, Solør-Odals historielag, 1936, nb.no Ludvig Daae & H. J. Huitfeldt-Kaas: Biskop Nils Glostrups visitaser i Oslo og Hamar stifter: 1617-1637, Thronsen & Co. Boktrykkeri, 1895, nb.no Ludvig Daae: Norske helgener, Cammermeyer forlag, 1879, nb.no Brynjulf Danielsen: Sand gamle kirke, Tidsskriftet Solør-Odal bind 7, hefte 4, 1981, nb.no Glåmdalen, 23.09.1996, side 5, nb.no Glåmdalen, 29.07.1995, side 17, nb.no Knut Ingar Hansen: Pilegrimsgang til Nidaros, Gyldendal, 1997, nb.no Kolbein Helstad: Åsnes og andre grensebygder i de urolige årene 1560-1660, privat utgitt, 1956. Kolbein Helstad: Et gløtt bakover skulderen, privat utgitt, 1958 Kolbein Helstad: I forfedrenes fotspor, Gjesåsen: Privat utgitt, 1961. Ørnulf Hodne: Norsk folketro, Cappelens forlag, 1999, nb.no. Harald Hveberg, Grueboka, bind I: Bygda, Grue kommune, 1948, nb.no Harald Hveberg: Grueboka, bind II, andre halvbind, 1949, Grue kommune, 1949, nb.no Harald Hveberg: Grueboka, bind II, første halvbind. Grue: Grue kommune, 1949, nb.no. Thorbjørn Hæhre (red): Vinger kirke 1699-1999. Kongsvinger: Vinger menighetsråd. Med bidrag av: Henning Eriksen, Stig Fonås, Ronald Grambo, Per Erik Rastad, Finn Sollien, Kari Sommerseth Jacobsen, Reidar Venberget og Paul Undheim, 1999, nb.no Birger Kirkeby: Odalsboka: Fellesbind for Nord- og Sør-Odal: Bygdehistorie inntil 1819, Sør-Odal og Nord-Odal kommune, Lars Rumar (red): Helgonet i Nidaros: Olavskult och kristnande i Norden, Det svenske riksarkivet, 1997, nb.no. Hans Marius Trøseid: Olav den hellige og Solør-Odal, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 3/1992, nb.no Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind III: Gård og slektshistorie for Østsiden og Finnskogen, Åsnes kommune, 1995, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 09 Oct 2024 - 71 - Ep. 72 - Innbruddstyven Ole (25): En blå ballade for en hengt mann
Ole Gabrielsson Foss var en fattiggutt fra Dalarna i Sverige. Han ante ikke at han skulle bli historisk da han gikk til fots til vårt distrikt for over 250 år siden. Ole ble en oppfinnsom innbruddstyv, fordi han opererte til fots fra Eidskog i sør til Elverum i nord. Han gikk spesielt etter fine gjenstander og blå klær. Dette skulle også til slutt bli hans bane. Ole ble knepet for siste gang her i gamle Vinger. Han ble den siste som ble hengt på Galgebakken i Kongsvinger i januar 1765.
Kilder:
Torgrim Sørnes: «Dødsskyggens daler – de henrettede i Norge 1759-1764», Commentum forlag, 2020 Ole Gabrielsen Foss, (1740-1765), Henrettelsespodden, Moderne Media podkast, 2. februar 2022, Spotify Ida Tolgensbakk: “Partysvensker; GO HARD! En narratologisk studie av unge svenske arbeidsmigranters nærvær i Oslo”, Filosofisk doktorgrad, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, høsten 2014, www.duo.uio.no Brystportrett av Ole Dorph (1712-1759), fogd på Nedre Romerike, maleri, Norsk Folkemuseum, digitaltmuseum.no Eggert Munch, Norsk biografisk leksikon, Store norske leksikon, nbl.snl.no Nihalet hatt, Store norske leksikon, snl.no Hestehandel, Store norske leksikon, snl.no Prøyssisk blått, wikipedia.no Eivind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards- og slektshistorie, 1975, nb.no Anita Krok: En blå ballade for den hengte mannen, Glåmdalen 27. mars 2013, Glåmdalen, eavis. Anita Krok: Ole (25) var den siste som ble hengt på Galgebakken, Glåmdalen 10.april 2020, glomdalen.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 02 Oct 2024 - 70 - Ep. 71 - Grøset: Solørs største skogsgods som endte på kongens bord (2:2)
Ole Olsen Huseby på Grøset gård var kjent som en både framtenkt og varsom person. Han gjorde intet på måfå. Gjennom ekteskap kom gårdsdatteren Inga og generalstabssjef Hakon Hansen inn i historien som eiere under den dramatiske dagene i 1905. En senere opprivende odelstrid førte til en lovendring som senere ble omtalt som “Lex Gruset”. Først i 1967 kunne kong Olav og daværende statsminister Per Borten undertegne det endelige vedtaket på det kongelige slott i Oslo. Dette er den andre og siste av to episoder.
Kilder:
Familien Vanebo: Sagaen om Grøset herregård 990-1994 – og et eventyr om en bedrift, Vanebo forlag, 1994, nb.no Erik Moen: Generalen på Gruset, Solør-Odal, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, nummer 2, 1973, nb.no Harald Hveberg, Grueboka. Bind I og II, 1949, nb.no Anne Bergum: Gammalt frå Grue, Hans Rønåsen (illustratør), Bondekvinnelagene i Grue, 1987, nb.no John Peter Collett: Kommunalt selvstyre i Grue 1837-1987, Vinger trykkeri, 1987, nb.no Andreas Holmsen: Familiebedriften i Kristiania – patrisiatets tid: 1742-1792, Dreyer, 1971, nb.no Grue sparebank: Grue med kornmagasin og sparebank: Grue sparebank 1863-1963, 1963, nb.no Ursula Monsen: De vil ta fram ham 7,5 millioner, Aktuell [illustrert ukerevy], Vol. 17 Nr. 13, 1962, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 25 Sep 2024 - 69 - Ep. 70 - Grøset: Solørs største skogsgods som endte på kongens bord (1:2)
Grøset gård i Grue kan spore sin historie 1300 år tilbake i tid. Gårdens eldre historie handler også om stadig skifter eiere og fargerike brukere. To stykker, farfar og barnebarn, var så store spilloppmakere, at begge to skulle gå under navnet “Grøset`n”. Helt fra gårdens aller tidligste tid på 1600-tallet virvler det opp et rikt persongalleri: Dette er alt fra rike trelasthandlere i Christiania til lokale, driftige og unge menn som slo seg opp og fram. Dette er den første av to episoder.
Kilder:
Familien Vanebo: Sagaen om Grøset herregård 990-1994 – og et eventyr om en bedrift, Vanebo forlag, 1994, nb.no Erik Moen: Generalen på Gruset, Solør-Odal, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, nummer 2, 1973, nb.no Harald Hveberg, Grueboka. Bind I og II, 1949, nb.no Anne Bergum: Gammalt frå Grue, Hans Rønåsen (illustratør), Bondekvinnelagene i Grue, 1987, nb.no John Peter Collett: Kommunalt selvstyre i Grue 1837-1987, Vinger trykkeri, 1987, nb.no Andreas Holmsen: Familiebedriften i Kristiania – patrisiatets tid: 1742-1792, Dreyer, 1971, nb.no Grue sparebank: Grue med kornmagasin og sparebank: Grue sparebank 1863-1963, 1963, nb.no Ursula Monsen: De vil ta fram ham 7,5 millioner, Aktuell [illustrert ukerevy], Vol. 17 Nr. 13, 1962, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 18 Sep 2024 - 68 - Ep. 69 - Flisa-jenta som ble de prostituertes «Tante Laura»
Laura Nadheim var den unge kvinnen fra Flisa som dro til hovedstaden, for å arbeide som gatemisjonær. I nesten 40 år arbeidet hun ute i felt blant prostituerte, lasaroner, alkoholikere og hjemløse. Natt etter natt, alltid ikledd kåpe, hatt og veske, vandret hun omkring i byen, for å hjelpe de prostituerte. Den vesle jentungen fra Flobergshagen på Flisa som ble gatemisjonær for Oslo Indremisjon. Hun var “tante Laura” for alle jentene som trakk på gata.
Kilder:
Adressebog for Hedemarkens amt med skatteligninger, 1910, nb.no Folketelling 1910, Åsnes kommune, Solør fogderi, digitalarkivet.no Reidar Sørlie: Så kom de til Elim: Historien om bedehusene i Grue, Hof, Åsnes og Våler, eget forlag, 1997, nb.no Emissær, Store Norske Leksikon, snl.no Glommendalens Social-Demokrat, 16.09 1920, 1920 Glommendalens Social-Demokrat, 16. september, 1920 Liv Rosmer Fisknes: Kroppens sug – hjertets lengsel, Gyldendal, 1993, nb.no Samtale med Laura Nadheim («Tante Laura») om arbeid i Oslo Gatemisjon, fra programmet. «Folk i forbifarten, Bjørge Lillelien, NRK, 29.10.1963, nb.no Laura Nadheim, lokalhistoriewiki.no Inga Holst: Jentene i Stenersgata, https://ingaholst.no/ Gerd Grønvold Saue: I din nærhet, Luther forlag, 1978, nb.no Liv Finstad, medforfattere Lita Fougner, Vivi-Lill Holter: «Prostitusjon i Oslo», Pax, 1982, nb.no Sexkjøpsloven 10 år: Hva nå?, Kvinnegruppa Ottar, kvinnegruppa-ottar.no Nadheim, https://kirkensbymisjon.no/nadheim Stiftstidende, 30. juli 1959, nb.no Priskalkulator, SSB, ssb.no Glåmdalen, 22. oktober 1963, nb.no Avisa Velgeren, 3. desember 1963, nb.no Glåmdalen, lørdag 29. oktober 1966, nb.no Østlendingen, 25. mai 1967, nb.no Arbeiderbladet, 10. oktober, 1973, nb.no Sven R. Gjems: Fra gamle Flisa til Kaffegata: Flisa trykkeri 100 år, Flisa Trykkeri, 2013, bok Linn Stalsberg: Bymisjonær Laura Nadheim vandret i lugubre gater og hjalp jentene på strøket, Vårt Oslo, 16. februar 2018, www.vartoslo.no/ Dag Kullerud: Kirkens Bymisjon: Respekt, omsorg, rettferd, Aschehoug, 2005, nb.no Begravde i Oslo, Gravplassetaten, www.begravdeioslo.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 11 Sep 2024 - 67 - Ep. 68 - Lokale glåmdøler i den spanske borgerkrigen
Flere nordmenn reiste ned til Spanda da landet i 1936 ble kastet ut i en krig mellom det politiske ytre høyre og ytre venstre. Nordmennene som dro, reiste ned til Spania for å kjempe. Flere av dem, som dro, for å kjempe – kom fra her fra vårt distrikt, altså Glåmdalsregionen. Omkring 220 nordmenn deltok i den internasjonale brigaden – og flere nordmenn falt i kampen for Spanias fremtid. Den spanske borgerkrigen varte fra juli 1936 og fram til mars 1939.
Kilder:
Kristian Gleditsch og og Nini Haslund Gleditsch: Norges hjelp til Spania: En orientering, Den norske hjelpekomite for Spania, 1938, nb.no Yngvar Ustvedt: Arbeidere under våpen: Norske frivillige i den spanske borgerkrigen, Gyldendal norsk forlag, 1975, nb.no Einar Terjesen: Den spanske borgerkrig - De frivillige, Arbeiderbevegelsens arkiv. 2004, www.arbark.no Kirsti Stray-Gundersen: Norske myndigheters reaksjoner på de frivillige og det humanitære hjelpearbeidet i den spanske borgerkrigen, masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, Universitetet i Oslo, www.duo.uio.no Odd Gunnar Birkely: Solungene som deltok som frivillige i den spanske borgerkrigen, Soplimen, medlemsblad for Hof historielag, Hof Historielag,Nr. 1, 2023 Vera Wold, Vera. (2020). Det første jeg gjør når jeg kommer på toppen er å se efter om jeg har såret eller drept ham, Glåmdalen, 14.12 2020, glomdalen.no, eAvis 21.12 2020 Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 18. februar 1936, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 22. februar 1937, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 3. april 1937, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 10. august 1937, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 3. desember 1937, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 1. september 1938, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 7. september 1938, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 04 Sep 2024 - 66 - Ep. 67 - Tyttebærkrigen og prins Karl av Hessen (2:2)
I forrige episode forlot vi prins Karl av Hessen og feltleiren på Magnor. Her ventet de nå på ordre om å angripe Sverige. En norsk invasjon av Sverige sto på trappene og var ventet. Men det skulle dukke opp flere skjær i sjøen til den hessiske prinsen – som prøvde å lede Norges bondehær. Vi fortsetter vår reise inn i Tyttebærkrigen – og dens lokale hendelser. Magnor-leiren var svenskenes største frykt – og året er nå 1788. Dette er den siste av to episoder.
Kilder:
J. Anker: Prins Carl af Hessens optegnelser, 1744-1784, Mallings bokhandels forlag, 1893, nb.no Erik Tobias Taube: En diplomatisk bastard? Johan Chrysostomus Martinau (1733-1792), Masteroppgave, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2013, www.duo.uio Yngvar Nielsen: Gustav IIIs norske politik: Et tillæg til “Gustavianskapapperen”, Det Mallingske boktrykkeri, 1877, nb.no O.Munthe: Oberstløitnant Johan Georg Ræder: 1751-1808, Grøndal boktrykkeri,1909, nb.no Lars Ovlien: Den standhaftige kommandanten. Kongsvinger: Mitt Kongsvinger, mittkongsvinger.no, 07.03.2021 Johannes Elgvin: Friedrich av Hessen: Vekstkår for Norge 1809-1813, Andresen & Butenschøn, 2002, nb.no Georg Apenes & Tore Dyrhaug: Tyttebærkrigen – Det norske felttoget i Sverige 1788, Aschehoug, 1988, bok Generalstaben: Meddelelser fra krigsarkivene, Gyldendal,1883, bok Anne Mette Nielsen: Eneveldets konger på Norgesreise. I: Vejhistorie –Tidsskrift for dansk vejhistorisk selskab. Nr. 24/2014, Dansk vejhistoriskselskab, 2014, www.vejhistorie.dk Generalfeltmarskalk Prins Karl av Hessen-Kassels arkiv. Årstall 1772,1775, 1776, 1788 og 1789. Arkivkode: AV/RA-EA-4060/A/L0008/0252, Riksarkivet. Ms.8° 1952 Johann Hieronymus Kirchhoff, (1763-1843) “Tagebuch derim Gefolge seiner kgl. Hoheit des Kronprinzen von mir gemachten Reise nachNorwegen im Jahre 1788” , Riksarkivet Prins Christian av Hessen. AV/RA-EA-4046/F/Fd/L0005/0001/0009, Riksarkivet 0009 - Riksarkivet: Fra generalfeltmarschal prins Carl af Hessens arkiv 1772, 1775, 1776, 1788 og 1789, RiksarkivetSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 28 Aug 2024 - 65 - Ep. 66 - Tyttebærkrigen og prins Karl av Hessen (1:2)
Hva var egentlig "Tyttebærkrigen”. Få vet at vår egen region sto sentralt i konflikten. Det gjorde også prins Karl av Hessen. I 1788 brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. "Tyttebærkrigen" kom, fordi Danmark-Norge var alliert med keiserriket Russland. I juni 1788 beordret den svenske kongen Gustav III et angrep på nettopp Russland. I Sverige kalles ikke denne krigen "Tyttebærkrigen", men “Teaterkrigen”. i drar nå sceneteppet opp og presenterer en ukjent del av vår lokale krigshistorie. Dette er den første av to deler.
Kilder:
J. Anker: Prins Carl af Hessens optegnelser, 1744-1784, Mallings bokhandels forlag, 1893, nb.no Erik Tobias Taube: En diplomatisk bastard? Johan Chrysostomus Martinau (1733-1792), Masteroppgave, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2013, www.duo.uio Yngvar Nielsen: Gustav IIIs norske politik: Et tillæg til “Gustavianskapapperen”, Det Mallingske boktrykkeri, 1877, nb.no O.Munthe: Oberstløitnant Johan Georg Ræder: 1751-1808, Grøndal boktrykkeri,1909, nb.no Lars Ovlien: Den standhaftige kommandanten. Kongsvinger: Mitt Kongsvinger, mittkongsvinger.no, 07.03.2021 Johannes Elgvin: Friedrich av Hessen: Vekstkår for Norge 1809-1813, Andresen & Butenschøn, 2002, nb.no Georg Apenes & Tore Dyrhaug: Tyttebærkrigen – Det norske felttoget i Sverige 1788, Aschehoug, 1988, bok Generalstaben: Meddelelser fra krigsarkivene, Gyldendal,1883, bok Anne Mette Nielsen: Eneveldets konger på Norgesreise. I: Vejhistorie –Tidsskrift for dansk vejhistorisk selskab. Nr. 24/2014, Dansk vejhistoriskselskab, 2014, www.vejhistorie.dk Generalfeltmarskalk Prins Karl av Hessen-Kassels arkiv. Årstall 1772,1775, 1776, 1788 og 1789. Arkivkode: AV/RA-EA-4060/A/L0008/0252, Riksarkivet. Ms.8° 1952 Johann Hieronymus Kirchhoff, (1763-1843) “Tagebuch derim Gefolge seiner kgl. Hoheit des Kronprinzen von mir gemachten Reise nachNorwegen im Jahre 1788” , Riksarkivet Prins Christian av Hessen. AV/RA-EA-4046/F/Fd/L0005/0001/0009, Riksarkivet 0009 - Riksarkivet: Fra generalfeltmarschal prins Carl af Hessens arkiv 1772, 1775, 1776, 1788 og 1789, RiksarkivetSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Wed, 21 Aug 2024
Podcasts semelhantes a Historisk podkast
Forklart Aftenposten
AVHØRT Batong Media & Acast
AVHØRT AKTUELT Batong Media & Acast
DØMT Batong Media AS
Det Alle Snakker Om - med Siri og Kim Bauer Media
Langkjøring med Geir Schau Bauer Media
Morgenklubben med Loven & Co Bauer Media
NRJ Morgen Podkast Bauer Media
På Innsiden av Psychohoder Bauer Media
Espen Lee Usensurert BigdoG Media AS
Dine Penger - Pengerådet Dine Penger
Ness iNyheter og Moderne Media
Leger om livet Lege Annette Dragland & Acast
Frokostshowet på P5 P4-gruppen
Misjonen med Antonsen og Golden P4-gruppen
Jan Thomas og Einar blir venner PLAN-B & Acast
Relasjonspodden Relasjonspodden/Acast
ForsvinningsFredag Podkast Sara Høydahl og Bauer Media
HENLAGT – Andy Larsgaard Team Henlagt
Sterke historier - med Tore Strømøy Tore Strømøy og Bauer Media
Synnøve og Vanessa Vanessa Rudjord & Synnøve Skarbø
Krimpodden VG
Spårtsklubben VGTV
Viaplay Motor Pod Viaplay
In Our Time: History BBC Radio 4
Bag hammer og segl RADIO IIII
La Rosa de los Vientos OndaCero
Podcast Wojenne Historie Historia II wojny światowej
In Our Time: Science BBC Radio 4
Strid – de norske borgerkrigene Nasjonalbiblioteket
Historien om Podplay
Historier Som Endret Norge Gjenklang & Acast
Historier Som Endret Verden Gjenklang & Acast
Viking Lives Viking Lives
Podcast Historyczny Rafał Sadowski
Henrettelsespodden Moderne Media og Untold
Nådeløse Nordmenn: Gestapo Moderne Media og Untold
KATASTROFE Bauer Media
Historiske kjendiser NRK
The Holy Quran, Sheikh Ahmed Al-Ajmi | القران الكريم أحمد العجمي Sheikh Ahmed Al-Ajmi
El colegio invisible OndaCero
Proto Pemza Proto Pemza
Dette må aldri skje igjen FENOMEN & Acast
Historiepodden Acast