Rettssikkerhet? Bak fasaden på rettsstaten Norge.

Arkitekt og psykoterapeut Jørgen Christian Thorkildsen gjennomførte en grundig rekonstruksjon av det påståtte selvmordet ved hengning i en iPhone-ledning i Shadas sak. Med sin bakgrunn som arkitekt gikk han grundig til verks. Analysen omhandler de matematiske vilkårene for selve hengningen, samt analyse av bildene fra åstedet med ligaturmerket rundt halsen.

Torkildsens artikler lå ute på Steigan i februar 2026 — tre måneder før VG og Faktisk.no publiserte sine artikkelserier om Shada. VG har så vidt omtalt Thorkildsen som en av dem som gir konspirasjonsteorien om Shadas dødsfall plattform og stemme, men har ikke inkludert noe av det Thorkildsen selv har analysert i disse artiklene. Det er svært oppsiktsvekkende tatt i betraktning av hva han har funnet.

Vi beklager at noe av dette kan virke sterkt, men det er nødvendig for å vise hvordan noen av våre største hovedstrømsmedier har gått til verks for å skjule sentrale opplysninger i denne saken.

NB: Vi har fullmakt fra Shadas foreldre til å granske denne saken. Vi forsøker å finne ut hva som faktisk skjedde med deres datter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I kjølvannet av VG og Faktisk.nos artikkelserie om Shada-saken forsommeren 2026 blir det åpenbart for oss som har innsyn i både politidokumenter, vitneforklaringer og andre saksforhold at det man har gjort her, er å forsøke å legge lokk på saken, slik at den ikke skal bli så ubehagelig for myndighetene.

Avvikene er såpass alvorlige at Rettssikkerhet for alles etterforskningsgruppe, med etterforskningsleder Vigdis Bollerud, har tatt på seg å etterforske denne saken grundig.

Vigdis har jobbet i politiet i 35 år, også med etterforskning av drap, før hun mistet jobben etter å ha varslet om alvorlig kriminalitet.

Nylig ble det avslørt at kriminelle nettverk har vært inne i 16 barnevernsinstitusjoner i Sørøst politidistrikt alene. Barneministeren visste om dette allerede i juni i år. Da ble hun avbildet i VG med bekymrede øyenbryn og snakket om hvor ille det var at Shada-saken – en «konspirasjonsteori» om trafficking og drap i barnevernet – hadde havnet helt inn på Stortinget.

I lys av dette er det helt åpenbart at noen forsøker å skjule forholdene som foregår i disse barnevernsinstitusjonene, og hvordan disse stakkars barna og deres familier lider.

Når etterforskningsteamet i Rettssikkerhet for alle tar på seg å etterforske Shada-saken grundig, handler det ikke kun om én sak. Det handler om hvordan hele systemet går sammen om å skjule forhold som en politietterforsker – med erfaring fra flere drapssaker – anser som svært mistenkelige.

NB: Vi har fullmakt fra Shadas foreldre til å granske denne saken. Vi forsøker å finne ut hva som faktisk skjedde med deres datter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pastor Jan-Aage Torp er pastor i en frikirkelig pinsemenighet i Oslo. Som kristen abortmotstander ble han en dag konfrontert med følgende: «Du er så opptatt av de ufødte barna. Men hva med barna som allerede er født?»

Dette ble starten på en lang prosess – et engasjement for barn som på urettmessige vilkår blir tatt fra familiene sine i Norge. Pastor Torp og hans kone Aina har gått dypt inn i familiers kamp mot barnevernet, blant annet gjennom Bodnariu-familiens skjebne som ligger til grunn for filmen FJORD, som får premiere i september 2026.

Gjennom sitt virke har han kommet i kontakt med et bredt spekter av mennesker i ulike roller, deriblant en rekke ambassadører fra arabiske land.

En kveld i Holmenkollen, i boligen til Saudi-Arabias ambassadør, møtte han Palestinas ambassadør til Norge. Hun fortalte om Shada – et barn som politiet overfor ambassadøren hadde varslet som drept på en barnevernsinstitusjon på Hundvåg i Stavanger. Dette møtet skjedde våren 2021, halvannet år etter at Shada døde. Det var tydelig misnøye blant ambassadørene med norske myndigheters håndtering av denne saken. Palestinas ambassadør fikk klar beskjed fra politiet om at de etterforsket et drap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lillian Gran intervjuer politiker Bente Spissøy om Shada-saken.

Spissøy har gått grundig til verks og gransket forholdene rundt domfellelsen av Shadas foreldre for vold – en dom hun mener det ikke finnes bevis for.

I intervjuet kan du blant annet høre:

▪️ Hva som skjedde under barneavhøret av Shada, der hun – bare 14 dager etter at hun fortalte at hun ikke ble utsatt for vold i hjemmet – snudde 180 grader.

▪️ Hvilke vilkår som var til stede, og hvilke lovbrudd Spissøy mener ble begått i forbindelse med disse barneavhørene hos politiet.

▪️ Hvordan saken ble tilrettelagt i domstolene – der lagmannsretten skjerpet straffen mot foreldrene uten bevis for vold.

I tillegg tar de opp en rekke andre, svært alvorlige spørsmål som fremdeles står ubesvart i saken.

Spissøy kaller Shada-saken for Norges største rettsskandale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar vi deg med bak kulissene i arbeidet vårt med Shada-saken. Det handler om opplysninger, dokumenter, samtaler med varslere og erfarne politifolk, og hvorfor vi mener det fortsatt er mange spørsmål som aldri har fått et tilfredsstillende svar.

Samtidig handler denne episoden om noe langt større enn én enkelt sak. Hva skjer når tilliten til politi, domstoler og medier begynner å slå sprekker for alvor? Hvor går grensen mellom kritisk journalistikk og maktens fortelling? Og hva skjer med et samfunnet vårt når mennesker på så mange fronter ser at systemet er villig til å lyve for å beskytte seg selv?

Dette er en statusoppdatering fra arbeidet som pågår – og en episode som setter scenen for intervjuene og avsløringene som kommer de neste ukene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han kjøpte et lite hus utenfor Bergen – og arvet en konflikt han ikke visste eksisterte.

Egil Klubben trodde han hadde kjøpt en eiendom. Det han fikk med på kjøpet, var en gammel konflikt om en vei – en konflikt han mener jordskifteretten avgjorde for lenge siden.

I dette intervjuet forteller Klubben historien om hvordan en veistrid, som kunne vært en helt ordinær nabokonflikt som bl løst på minnelig vis, vokste til en årelang kamp mot det offentlige – der kommunen gjør krav på rettigheter til veien på eiendommen hans uten at han har sett dokumentasjon på at den noen gang overtok eierskapet.

Han forteller om skatt ilagt gjennom skjønnslikning – basert på inntekter han mener aldri har eksistert. Om tvangsinnleggelse i psykiatrien og en paranoia-diagnose som ble plassert fordi han nektet å gi slipp på ett enkelt standpunkt: at en rettskraftig avgjørelse fortsatt gjelder, så lenge ingen kan legge frem papirene som endrer den.

Egil beskriver følelsen av å være innflytteren i et lokalsamfunn der naboer, kommuneansatte, politi og rettsapparat kjenner hverandre – og der han mener nettopp det har formet behandlingen av saken hans. Trådene går, slik han fremstiller det, helt opp til personer med tilknytning til Justis- og beredskapsdepartementet.

Til slutt setter Klubben selv ord på hvor alvorlig saken er: Han mener hendelsene berører straffelovens bestemmelser om organisert kriminalitet – «mafiaparagrafen».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Asbjørn er tidligere leder av Foreningen Tenner og Helse, deler åpent om sin egen erfaring med kvikksølvforgiftning etter amalgamfyllinger – og om det store bildet som sjelden kommer frem.

I denne videoen forteller han om synergieffekten mellom tungmetaller i kroppen: hvordan kvikksølv, aluminium og andre metaller ikke bare virker hver for seg, men forsterker hverandre på måter som kan ligge bak en rekke kjente sykdommer – fra nevrologiske lidelser til autoimmune tilstander.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje dette: forgiftningen stopper ikke med deg. Asbjørn forklarer hvordan tungmetaller kan overføres fra mor til barn – og videre til barnebarn – selv om de aldri selv har hatt en eneste amalgamfylling.

En samtale som reiser viktige spørsmål om folkehelse, medisinsk ansvar og det vi ikke vet om giften de fleste godt voksne nordmenn har gått rundt med i tennene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han fikser flyene og flyr dem selv. Men det farligste i norsk luftfart, sier han, sitter ikke i cockpiten — det sitter i forvaltningen.

Kåre Jan Johansen er helikopterpilot, flypilot og flymekaniker — en mann med hele norsk luftfart i fingrene. I dette intervjuet forteller han åpent om sine erfaringer med Luftfartstilsynet.

Det han beskriver, er ikke enkeltfeil eller uheldige misforståelser, men noe langt mer alvorlig: en ukultur der saksbehandlingsfeil og tjenesteforsømmelser skjer på rad og rekke — uten at noen i ledelsen ser ut til å oppfatte det som et problem.

Dette er det andre intervjuet i serien vår om Luftfartstilsynet, og mønsteret begynner å bli ubehagelig gjenkjennelig. Etat etter etat har vi undersøkt — og historiene ligner hverandre mer enn de burde.

Kåre Jan tar oss med gjennom hele løpet: Luftfartstilsynet, domstolene og Regjeringsadvokaten. Hva skjer egentlig når en fagmann med dokumentasjon i hånden møter systemet — og systemet lukker seg?

Lytt til historien hans. Og still deg selv spørsmålet: Hvordan står det egentlig til med rettssikkerheten for piloter og flymekanikere i Norge?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette intervjuet forteller Mariann Alvestad sin historie om livet med alvorlige helseplager som skyldes amalgamfyllinger og kvikksølvforgiftning.

Gjennom mange år har Mariann kjempet for å bli hørt av helsemyndigheter og offentlige instanser. Hun forteller om sykdom, tap av livskvalitet, kampen for anerkjennelse og de utfordringene hun har møtt i forsøket på å få erstatning og et verdig liv.

Amalgamfyllinger ble brukt i stor utstrekning i Norge gjennom flere tiår, og mange mennesker har rapportert helseproblemer som kan knyttes til kvikksølvinnholdet i fyllingene. Spørsmålet har vært gjenstand for omfattende debatt mellom pasienter, fagmiljøer og myndigheter.

Dette intervjuet gir et innblikk i én kvinnes erfaringer og hennes mangeårige kamp for å bli tatt på alvor. Effekten av at en mor har hatt dette svært giftige stoffet i tennene går i generasjoner. På den måten er hele Norge berørt, enten man vet det eller ikke.

Har du egne erfaringer eller tanker om temaet? Del gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige intervju fortalte Tonje Omdahl om sin egen oppvekst og om barnevernssaken som preget livet hennes i så stor grad at hun senere ble aktivist.

I dette intervjuet forteller Tonje selv om forholdene som førte til at hun ble fengslet og måtte sone i Sarpsborg fengsel.

Det ene forholdet handlet om omtale av en barnevernsansatt i kommunen der hun bodde som ung tenåring – en person Tonje forteller hadde en sentral rolle i belastningene og traumene hun og familien opplevde.

Den andre saken handler om at hun hjalp en venn med å flykte - i et døgn - fra en barnevernsinstitusjon i Stavanger, hvor vennen ble utsatt for vedvarende vold. Tonje ble dømt og fengslet for omsorgsunndragelse.

Det tredje forholdet ønsker Tonje ikke å omtale fordi hun har inngått en avtale som begrenser hva hun kan si offentlig om saken. Det vi kan si, er at det handlet om konkrete, faktiske og sanne ytringer i sosiale medier. Hør intervjuet med Tonje og hennes egen fortelling om veien fra barnevernsbarn til aktivist.

Tonje forteller at hun ville gjort det samme igjen – selv om det kunne ført til ny fengselsstraff. For henne handler dette om å stå opp mot grov urett og å bære kostnaden ved å varsle. Det interessante er at Tonjes handlinger begynner å likne på dem som Norge utdeler Nobels fredspris for – når mennesker kjemper mot tilsvarende overgrep fra myndighetene i eget land.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjedde egentlig etter Rui-utvalgets kritikk og Baneheia-rapportens knusende konklusjoner om Gjenopptakelseskommisjonen? I denne episoden går vi gjennom et nytt vedtak fattet av kommisjonens leder, Kamilla Silseth, i Sonia Loinsworths sak, og klagebrevet som ble sendt til samtlige medlemmer i kommisjonen, der de samme systemfeilene som Rui-rapporten beskrev, fortsatt lever videre.

Klagen peker på manglende bevisvurdering, fravær av etterprøvbarhet, ignorering av bevismanipulasjon fra politietterforskerne Gina Kathrine Kjendlie og Terese Steinsrud Granheims side, og en rettslig praksis der kommisjonen igjen bare bekrefter sine egne tidligere konklusjoner uten å undersøke de underliggende bevisene. Har noe egentlig endret seg etter Norges største rettsskandale – eller fortsetter systemet bare som før? Hva er poenget med å legge ned mange millioner kroner på en 3-årig granskning av et justismord, med jurister fra hele Skandinavia, når gjenopptakelseskommisjonen fortsetter på samme måte som før, som om ingenting har skjedd?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi blir kontaktet av mange fortvilte foreldre som er utsatt for barnevernet. Smerten over å bli fratatt egne barn er stor og oppleves ofte som ulidelig, forståelig nok. Foreldrene opplever å ikke bli hørt eller lyttet til, og at barnevernet skaper situasjoner som ikke har rot i virkeligheten.

Utenfra sett er det nesten umulig å vurdere hva som er hva, med mindre man har gått grundig gjennom og analysert all dokumentasjonen i saken. Den eneste som sitter med fasiten om hva som er riktig, er barnet – når barnet blir voksent eller modent nok til selv å kunne fortelle hvordan det opplever barnevernets inngrep i egen familiesituasjon.

I dette intervjuet forteller Tonje Omdahl om sin barndom, oppvekst, skolegang og egen barnevernssak.

Når man hører hennes historie, er det nesten som å høre om et barn som ble satt inn i et opplæringsprogram – en egen «skole» for hvordan man skaper en barnevernsmotstander og barnevernsaktivist.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sigurd Klomsæt er for de fleste godt kjent som advokat.

Det mange kanskje ikke vet, er at han startet som lastebilsjåfør.

Da Klomsæt kom i kontakt med Helge Andersen i forbindelse med en rettssak om bremser og bremsefeil, ble han så imponert at de begynte å samarbeide. Siden har de jobbet tett sammen i en rekke saker over flere år.

Klomsæt har blitt et naturlig førstevalg for mange lastebilsjåfører i saker der sjåføren får skylden for ulykker knyttet til bremsesvikt – der hengeren slår ut og får fatale konsekvenser i møte med en bil i motsatt kjørefelt. Ifølge dem ligger feilen ikke hos sjåføren, men i rulleprøvene som er ustabile og dermed hos veimyndighetene i Norge. Dette har vært kjent i over 20 år, uten at det er blitt fulgt opp.

Intervjuet med Klomsæt er det siste i denne serien om bremsedrap.

PS: Det er vanskelig å snakke med Klomset uten at han også kommer inn på noen av de mest kjente sakene han har jobbet med, som Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. I den sammenheng får du også innblikk i hvordan Gjenopptakelseskommisjonen fungerer – eller rettere sagt: ikke fungerer – og hvordan situasjonen i stor grad er uendret etter Rui-kommisjonens Baneheia-rapport, som slakter Gjenopptakelseskommisjonens arbeid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsens innlegg i Morgenbladet 17. april fremstår som skrevet utelukkende for å sverte og diskreditere foreningen Rettssikkerhet for alles arbeid, i offentligheten. Han går svært langt i å påstå at vi presenterer udokumenterte påstander, i kombinasjon med det han fremstiller som konspiratoriske påstander om staten Norge.

Blant alle sakene vi løfter frem, fremstår det som om det særlig er barnevernssakene som er Madsens akilleshæl. Han går heller ikke av veien for å koble en bedrageridømt person til spleisen til Rettssikkerhet for alle, hvor vi samler inn midler for å dekke kostnader knyttet til produksjon av filmintervjuer i høy kvalitet.

Grovheten i dette er så alvorlig at vi har valgt å politianmelde Madsen for hensynsløs adferd.

I tillegg plikter en norsk avis å gi tilsvar når man utsettes for slike angrep. Tilsvaret Morgenbladet har latt oss gi, er imidlertid sterkt kontrollert og redigert, og ligner ikke det opprinnelige tilsvaret vi ønsket å publisere. De har skrelt vekk alt som kan gi et tydelig tilsvar til Ole Jacob Madsen.

Alvoret i at en psykologiprofessor går ut offentlig og forsøker å underminere arbeidet vi gjør – ved å underkjenne svært alvorlige overgrep mot både voksne og barn fra barnevernet – er så stort at vi nå velger å gå ut med denne videoen. Etter å ha hørt denne vil du ikke være i tvil om hva vi mener om Madsens innlegg i Morgenbladet. Samtidig er dette en advarsel om hvilken retning vi er på vei i som samfunn, når en professor i psykologifaget som er til for å hjelpe mennesker som er utsatt for traumer, i stedet stiller seg bak maktovergrepene ved å diskreditere menneskerettsforkjempere som advarer om det som foregår i barnevernet.

For styret og arbeidsgruppen i Rettssikkerhet for alle:

Vigdis Bollerud, Øystein Flenning, Ida Schrøder, Sonia Loinsworth og Linn Emblem Rine.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtidig har staten funnet ressurser til å sende henne til seks ukers opphold i psykiatrien ved Østmarka sykehus i Trondheim, der to psykologer skal vurdere om hun er strafferettslig tilregnelig, etter at hun allerede har sittet varetekstfengslet i fem måneder. Varetektsfengslingen handler om en trippel siktelse for å ha reddet barna sine som hadde rømt fra et fosterhjem der de ble utsatt for vold og der alkoholen fløt, og for å ta telefonen da datteren ringte og trengte sin mamma. Barnevernet i Løten kommune ved barnevernsleder Jorunn Austeng hadde sammen med politiet besørget et besøksforbud mellom Lillian og barna, som barna selv ikke ønsket og har lidd under.

I tillegg opprettholder politiadvokat Wenche Brandstad en tredje anklage om at Lillian skal ha opprettet en e-post i datterens navn for å få innsyn i et besøksforbud mot besteforeldrene - selv om dette ble motbevist av privatetterforsker Thomas Mathiesen for 6 måneder siden.

Vi har snakket med Lilian om flere sider ved saken, inkludert svært alvorlige forhold som ligger til grunn for situasjonen slik den er i dag. Vi beklager at lyden ikke er optimal, men dette var det vi fikk til med en Iphone og en telefonkiosk i Ravneberget fengsel.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gunnar Waagestad er både lastebilsjåfør og eier av eget transportselskap, og dermed også leder for andre sjåfører.

Her forteller han om den samme bremsedrap-problematikken som Helge Andersen tidligere har omtalt i to intervjuer i vår kanal, og som Markus Webasto også har beskrevet i forbindelse med en ulykke han var involvert i for noen år siden.

Waagestad ansatte i sin tid den unge Helge som sjåfør i sitt selskap, før Helge senere begynte i Vegtilsynet. Han har fulgt utviklingen tett – fra varslingen om sviktende rulleprøver, via utviklingen av Kombimatic, en betydelig forbedret løsning for bremsetesten, og med all motarbeidelsen av Helge frem til i dag. Han har også vært vitne til de alvorlige represaliene, inkludert drapsforsøk som både Helge og hans familie har blitt utsatt for, for å varsle om forholdene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helge Andersen var hos oss til intervju høsten 2025 om bremsedrap – altså om rulleprøver som tester bremsene på lastebiler og gir ulike resultater hver gang de testes.

Mange sjåfører erfarer at helt nye kjøretøy rett fra fabrikken får feilmelding på bremsetesten. De må bygges om for 50 - 200 000 kroner. Etter ombyggingen blir bremsene for sterke og kjøretøyene trafikkfarlige.

Mange har erfart at hengeren, altså lastevognen til en lastebil, slår ut til siden og havner i motsatt kjørefelt. Dette skjer både med og uten møtende trafikk.Ansvaret legges på sjåføren, selv om målingene skjer på verksteder der sjåføren ikke har noe å si.Myndighetene har vært varslet i over 20 år, helt opp til samferdselsministeren, uten at noen tar tak.

Helge utviklet selv for over 20 år siden en bremsetester som allerede da fungerte langt bedre enn dagens rulleprøver.

Så hvorfor velger norske myndigheter å beholde en løsning som kan sette liv i fare, når det finnes bedre alternativer?

Her får du en oppdatering på hva som har skjedd siden forrige intervju med Helge Andersen. Han forteller også om en konkret sak og hvordan den endte i domstolene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sigurd Klomsæt er en av Norges mest kjente forsvarsadvokater.

Han har arbeidet med profilerte saker som Baneheia-saken, Birgitte Tengs-saken, Silje i Akerbakken og de små guttene som ble utsatt for falske drapsanklager der, samt en lang rekke andre saker. Han har valgt å stå opp for det som er rett og hindre urett, også når rettsstaten ikke ønsker å fremme rett og hindre urett.

Her forteller han om forelegget som ble til en straffesak da han nektet å vedta det, etter anklager om at han hadde lekket bilder av Anders Behring Breivik til pressen. Klomsæt ble utsatt for et skittent spill og bevismanipulasjon, altså løgn, fra en politietterforsker. Etterforskerens leder var politiadvokat Knut Stray Skavang, som altså var påtalemyndighetens mann i denne saken.

Sonia Loinsworth er en av grunnleggerne av Rettsikkerhet for alle, og er utsatt for en uskyldig domfellelse. Hun ble ti år etter at Klomsæt ble dømt for bildelekkasjen til pressen, utsatt for den samme politiadvokaten.

Politiadvokat Knut Stray Skavang ble idømt vilkårsløs påtaleunnlatelse av Riksadvokaten for å ha ledet etterforskningsarbeidet i Klomsæts sak, som altså var bygget på forfalsket bevisdokumentasjon presentert for domstolene. Ti år senere ledet Skavang etterforskningsarbeidet i Sonias sak, der to etterforskere fra Oslo politidistrikt, hvorav hovedetterforskeren Gina Kathrine Kjendlie ansatt i Asker politikammer, begikk den samme handlingen: manipulerte bevis i en straffesak og presenterte en forfalsket bevisfremstilling for retten for å besørge en uskyldig domfellelse.

Her forteller Sigurd Klomsæt om rettsstaten Norge og om hvilke handlinger dette systemet er villig til å begå når man først har bestemt seg for at noen skal tas. I tillegg nevner han prosesser både fra Silje-saken og fra Baneheia-saken som bekrefter det samme; om intensjonelle og ulovlige handlinger i politiet og påtalemyndigheten som leder til justismord.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lege Rodgeir Vinsrygg kommer nå med en oppdatering i saken til Lillian Gran. I løpet av påsken har han besøkt Lillian tre dager på rad i fengselet i Sarpsborg. Han forteller at dette har vært nyttige og viktige møter, hvor de sammen har avdekket flere nye og alvorlige koblinger i saken.

Samtidig peker han på en oppsiktsvekkende forbindelse mellom Lillian Gran-saken og Shadasaken – barnet som døde ved en barnevernsinstitusjon i Stavanger, drevet av Stendi AS – med en mulig kobling til barnevernet i Løten kommune.

Mange av dere kjenner Rodgeir Vinsrygg fra arbeidet hans med Shadasaken her på kanalen. Det er mindre kjent at han også har vært prosessfullmektig for Lillian Gran etter helsepersonelloven samt lege for hennes barn. Dagens oppdatering kommer med dette som bakteppe.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Leif Morten Larsen var nyansatt i Luftfartstilsynet da det skulle ansettes en ny luftfartsdirektør. En embetsmann fra Justisdepartementet ble omplassert – slik man av og til gjør i staten når man har personer man ønsker å flytte, men ikke kan si opp – og denne mannen tiltrådte som direktør i Luftfartstilsynet.

En dag kommer faglederen inn på kontoret hans, plukker opp telefonen og ringer PST for å få dem til å lese opp kriminelle forhold vedrørende den tilkommende luftfartsdirektøren som var i ferd med å utløse en diplomatisk krise med et annet land i Europa.

Deretter ble det utstedt helikoptersertifikat på feilaktig grunnlag til en annen person uten nødvendig kompetanse. Vedkommende startet senere en helikopterskole og bedrev opplæring av både sivile og politiansatte, til tross for manglende utstyr, godkjenninger og sertifiseringer.

Dette er enda en varslingssak der en person behandles helt forferdelig av staten for å ha varslet om ulovligheter på arbeidsplassen og for å ha nektet å utføre straffbare handlinger. Men denne inneholder en jaktkniv på kontoret for å forsvare seg mot sjefen, en regjeringsadvokat som deler ut falske rapporter i retten og som senere ble høyesterettsdommer, og varslinger om omfattende overgrep mot gutter under femten år fra en høytstående embetsmann. Stortinget har visst om dette i flere tiår, men alle varsler og forsøk på å gjøre noe med det stanser på statsministerens kontor.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mathiesen driver firmaet Etterforsker1, med 16 ansatte spanere og etterforskere som jobber over hele Norge. Som IT-spesialist har han gått grundig gjennom anklagene mot Lillian – og det han har avdekket reiser alvorlige spørsmål.

Lillian er blant annet anklaget for å ha opprettet en falsk e-postadresse i datterens navn og utgitt seg for å være henne for å få innsyn i dokumenter knyttet til et besøksforbud. Dette besøksforbudet er ilagt av barnevernet i samarbeid med politiet og gjelder kontakt mellom barna og deres egne besteforeldre – personer barna har hatt nær tilknytning til hele livet og som barna selv ønsker kontakt med.

Men anklagen gir ikke mening. Lillian kunne enkelt fått innsyn gjennom kontakt med sine foreldrene, som selv er part i saken. Det finnes ingen subjektiv motivasjon.

Gjennom tekniske undersøkelser har Mathiesen avdekket at e-postkontoen som ble opprettet ble verifisert med et telefonnummer. Dette nummeret tilhører ikke Lillian – men datteren.

Samtidig har fostermor, som er samboer med barnas far og altså har mottatt betaling som fosterforelder til Lillians barn, hatt tilgang til et tvillingkort til datterens telefon. Det innebærer tilgang til både inn- og utgående kommunikasjon.

Det er også fostermoren som har politianmeldt Lillian – en anmeldelse som har ført til at Lillian nå har sittet 16 uker i varetekt. Tirsdag 24. mars ber påtalemyndigheten om ytterligere fire uker.

Spørsmålet er derfor: Kan det være den samme personen som har anmeldt Lillian, som selv står bak opprettelsen av en falsk e-postkonto i datterens navn? Eller er det datteren selv som har bedt om innsyn? Hvorfor har ikke påtalemyndigheten avklart dette forholdet umiddelbart etter at varetektsfengslingen startet for 16 uker siden?

Hvis det er fostermoren som står bak opprettelsen av denne e-postkontoen, kan det dreie seg om en alvorlig straffbar handling med en øvre strafferamme på opptil 10 års fengsel.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Erik Bryn Tvedt er advokaten til Lilian Gran.

Lillian har sittet varetektsfengslet i hundre dager for å ha hentet barna sine da de rømte fra et fosterhjem der det fløt med alkohol, og der et av barna ble utsatt for vold.

Hun sitter også fengslet for å ha svart på telefonen da barna ringte fordi de var fortvilet og trengte moren sin, til tross for at barnevernet og politiet hadde ilagt besøksforbud – et besøksforbud barna selv ikke ønsker.

Et tredje forhold gjelder en påstand om at hun skal ha forfalsket datterens navn i en e-post sendt til politiet for å få klarhet i hvorfor også barnas besteforeldre er ilagt besøksforbud. E-posten skal imidlertid ha blitt sendt fra et telefonnummer som ikke tilhører Lilian, og politiet har så langt nektet å etterforske hvem som faktisk opprettet og sendte e-posten. Nå skal Lillian etter planen legges inn i psykiatrien i seks uker for å bli vurdert for om hun er i stand til å sone en fengselsstraff. 

Lillian Gran er en svært oppegående kvinne.

Hun har en doktorgrad i pedagogikk, og underviser på en høyskole i Innlandet. I løpet av de hundre dagene hun har sittet i fengsel har hun skrevet en bacheloroppgave i juss og en bacheloroppgave i historie.

Hun sitter altså fengslet for handlinger enhver ansvarlig forelder kunne ha gjort.

Dette er Norge – landet som pryder seg med å være verdens nest beste rettsstat. Dette er realitetene advokat Erik Bryn Tvedt beskriver når han oppsummerer både Lilian Grans situasjon og sin kritikk av barnevernet og domstolene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dag Hauffen er gårdbruker og foreningen Rettssikkerhet for alles eldste medlem. I motsetning til mange av dem vi intervjuer, har han ikke selv stått i en sak om opplevd urett. Likevel har han i over 40 år vært opptatt av menneskerettigheter og spørsmålet som stadig kommer tilbake: Hva skjer når statens maktutøvelse møter individets frihet? Hør andre del av intervjuet med Dag her.

Interessen for dette ble for alvor ble vekket under Alta-saken tidlig på 1980-tallet, og siden har han fulgt utviklingen med et våkent blikk – både gjennom egne refleksjoner og tekster på sitt nettsted. I denne samtalen med Sonia Loinsworth deler han sine tanker om hvor grensen bør gå mellom myndighetenes inngrep og menneskets frie vilje, og hvorfor han mener dette angår flere av oss enn vi kanskje tror.

Dette er en rolig, men tydelig dialog om makt, rettigheter og ansvar – og om hvordan vi kan tenke annerledes for å få et bedre forhold mellom staten og befolkningen i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dag Hauffen er gårdbruker og foreningen Rettssikkerhet for alles eldste medlem. I motsetning til mange av dem vi intervjuer, har han ikke selv stått i en sak om opplevd urett. Likevel har han i over 40 år vært opptatt av menneskerettigheter og spørsmålet som stadig kommer tilbake: Hva skjer når statens maktutøvelse møter individets frihet?

Interessen for dette ble for alvor ble vekket under Alta-saken tidlig på 1980-tallet, og siden har han fulgt utviklingen med et våkent blikk – både gjennom egne refleksjoner og tekster på sitt nettsted. I denne samtalen med Sonia Loinsworth deler han sine tanker om hvor grensen bør gå mellom myndighetenes inngrep og menneskets frie vilje, og hvorfor han mener dette angår flere av oss enn vi kanskje tror.

Dette er en rolig, men tydelig dialog om makt, rettigheter og ansvar – og om hvordan vi kan tenke annerledes for å få et bedre forhold mellom staten og befolkningen i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor lenge kan et menneske stå i motstand før noe brister?

Nikolai Vilnes var ung da konflikten rundt Vilnes Gård startet. Som sønn av Ole K. Vilnes vokste han opp på Vilnes gård i Sunnfjord, i skyggen av en eiendomskonflikt som skulle forme hele hans voksne liv. Her beskriver han en type motstand – en stemning, et press, en følelse av å være uønsket.

I dette intervjuet forteller den tidligere politikeren åpent om hva langvarig konflikt gjør med kroppen, tankene og selvbildet. Om å stå i konstant beredskap. Om å bli mistenkeliggjort. Om å leve under konstant press og miste nattesøvnen.

Han snakker også om møtet med det norske systemet – rettsstaten han en gang hadde tillit til. Hvordan det oppleves når du søker hjelp og i stedet opplever at du har null rettssikkerhet. Om samtaler med psykologer og hjelpeapparat – og opplevelsen av at de kun vil dele ut diagnoser, medisiner og få ham inn i psykiatrien.

Hva skjer med et ungt menneske når kampen ikke bare handler om eiendom, men om troverdighet, identitet og verdighet? Dette er en personlig fortelling om press over tid. Og om hvordan et liv utsatt for manglende rettssikkerhet forandrer synet på landet du trodde du kjente.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ole K. Vilnes eier Vilnes gård i Sogn, en eiendom som har vært i familiens eie i generasjoner.

Som liten gutt opplevde han noe som den gang virket helt uskyldig. En nabo kom innom og ba ham om å hjelpe til med å tegne noen streker på et kart. Ole ønsket å være flink og hjelpsom, og gjorde som han ble bedt om. Senere samme dag fikk han kjeft. Faren, som hadde vært ute i fjøset, forsto at noe var blitt feil. Kartet stemte ikke. Streker var trukket på en måte som ikke samsvarte med virkelige grenser. Episoden ble lagt bak dem, og livet gikk videre.

Tretti år senere dukket den samme historien opp igjen – med fullt alvor. Naboene kom samlet og fremmet et formelt krav på deler av Ole K. Vilnes sin eiendom.

Et krav som etter hans vurdering ikke hadde rot i verken historisk eierskap, faktisk bruk eller reelle grenser. Saken endte i retten.

Under forberedelsene til rettsprosessen ble kartet lagt frem som bevis. Kartet Ole selv hadde tegnet på som barn!

Nå ble det presentert som et historisk dokument – angivelig fra 1880 – og brukt som grunnlag for et eiendomskrav.

Dette kartet, som aldri var utarbeidet av fagpersoner, og som aldri burde hatt rettslig verdi, ble tillagt avgjørende vekt. Det som begynte som en lokal eiendomstvist, viste seg å være inngangen til noe langt større. Gjennom dokumentasjon, arkivmateriale og tekniske bevis avdekkes et omfattende system av forfalskninger og manipulerte kartgrunnlag som rammer mange titusener av grunneiere i Norge. Kartverket, Riksarkivet, en rekke kommuner, domstoler og andre offentlige instanser er involvert i det som fremstår som et systematisk kartbedrageri.

Dette er ikke lenger en historie om én gård i Sogn

Det er en historie som angår alle som eier en grunneiendom i Norge. Når kart kan endres, manipuleres eller brukes uten reell etterprøving, settes selve fundamentet for eiendomsretten i spill. Dokumentasjonen viser at dette ikke er enkeltstående feil, men et mønster med konsekvenser for hele befolkningen.

Dette kan dreie seg om Norges største kart- og eiendomssvindel.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi tar opp svært alvorlige saker her i Rettssikkerhet for alle.

Men handlingsmønstrene i politiet, påtalemyndigheten og i domstolene i forbindelse med justismord er ikke kun forbeholdt store saker.

I dette intervjuet får du høre Anne Lises historie om en politiadvokat som produserer falske straffesaker på løpende bånd, og som fortsatt jobber i politiet etter selv å ha blitt dømt for sine handlinger i tjenesten.

Den påståtte krenkeren i denne saken, Anne Lise, bor på egen eiendom. Naboen har kun fritidseiendom, det vil si: feriehus. Likevel oppholdt naboen - Anne Lises mor - seg stadig oftere i sitt feriehus, mens hun samtidig hadde fått ilagt besøksforbud mot sin egen datter. Den påståtte krenkeren er her ilagt besøksforbud mot naboen (sin mor) på egen eiendom i ett år, noe som er ulovlig. Hun kan altså ikke oppholde seg i egen hage eller se ut av vinduet og over mot naboen i perioder på et år av gangen, da dette oppleves som krenkende.

I tillegg er hun bøtelagt for forholdene mens straffesaken gikk i domstolene, noe som også er ulovlig.

Velkommen til rettsstatens utgave av Pompel og Pilt!

Dommeren i saken er forøvrig tidligere PST-sjef Jørn Holme. Se dommene mot både Breidalseter og politiadvokaten på nettstedet https://www.rettssikkerhet.org/historiene

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er en oppsummerende samtale mellom politivarsleren Vigdis Bollerud og kunstneren Sonia Loinsworth,som er podcastens vert og intervjuer i samtalene for Rettssikkerhet for alle.

Hva har vi sett så langt?

Hvor mye har vi avdekket av det som foregår bak fasaden i politiet, påtalemyndigheten, domstolene og i offentlig forvaltning generelt? Og hva er det som skjer på politisk nivå i Norge, som gjør disse katastrofale livssituasjonene for enkeltmennesker mulig?

Alt vi har dokumentert til nå – sammen med nærmere 400 saker som ligger i innboksen vår og som ennå ikke er offentlig kjent – er så alvorlig og omfattende at det ikke lenger er mulig å forklare det som enkeltstående feil. Dette fremstår som systemisk svikt.

Hvordan kan dette foregå i Norge, målt som verdens nest beste rettsstat, uten at de som er satt til å gripe inn, håndheve loven, fremme rett og hindre urett, faktisk gjør nettopp det? Hvorfor sørges det ikke for at befolkningen har en reell og fungerende rettsstat?

Lytt til denne samtalen mellom Sonia og Vigdis, og gjør deg opp dine egne tanker om hva som faktisk foregår i landet vi alle er så glade i.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per Einar Guthus ble som ung mann i militæret lagt på gulvet og gitt en sprøyte i armen. Det var en vaksine mot hjernehinnebetennelse. I etterkant ble han alvorlig syk, og har siden vært vaksineskadet.

Denne erfaringen ga ham en særskilt posisjon og motivasjon til å følge med på og forsøke å forutse nye pandemier før de oppstår. I rollen som varsler knyttet til dette har han senere blitt utsatt for en uriktig og stigmatiserende barnevernssak, og deretter en uskyldig domfellelse.

Denne saken vekket en dypere interesse hos Per Einar for å undersøke hva som foregår bak fasaden i barnevernet, kommunen og domstolene i områdene Tønsberg, Sandefjord, Andebu og på Nøtterøy.

Det han forteller om i dette intervjuet, er nok til å ta nattesøvnen fra de fleste - og nesten ikke til å tro. Av den grunn har vi valgt å legge ved omfattende dokumentasjon og artikler fra blant annet redaktørstyrte medier som bakgrunn og underlag for denne episoden, på vårt nettsted her: https://www.rettssikkerhet.org/historiene

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jan Erik Storeides sønner har vært fulgt med på av barnevernet siden de ble født. Da guttene var 9 og 10 år gamle, ble de hentet ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Brødrene ble splittet. Siden den gang har de hatt ett eneste ønske: å få komme hjem og bo sammen med foreldrene sine og hverandre.

Guttene har i årevis uttrykket dette ønsket, også offentlig i sosiale medier, men blir ikke hørt av domstolene. De er nå 15 og 16 år gamle. Saken bærer klare likhetstrekk med andre barnevernssaker der det stilles spørsmål ved lovligheten av vedtakene. Da familien flyttet til Sverige, ble barna hentet av barnevernet uten gyldig akuttvedtak. Senere, under et ferieopphold, ble guttene hentet av politiet og tvangsplassert tilbake i fosterhjem i Norge. Barnevernet påberopte seg nødrett!

Til slutt tok den ene et valg selv: Han pakket sakene sine og dro hjem til mor og far i Sverige.

I dette intervjuet forteller Jan Erik Storeide om hvordan bekymringsmeldinger til barnevernet kan misbrukes, og om et system som ikke lytter til barna det gjelder.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du høre om en prinsipielt viktig sak i norsk rettspleie: anmeldelsen av lederen for Gjenopptagelseskommisjonen. Det gjelder saken til Sonia Loinsworth.

Anmeldelsen gjelder manglende og utilstrekkelig saksbehandling i behandlingen av en begjæring om gjenåpning. Spørsmålet er om kommisjonen har oppfylt sitt mandat som rettssikkerhetsventil, og om sentrale anførsler og dokumentert bevismateriale faktisk ble undersøkt og vurdert. Slik ser det ikke ut i svaret kommisjonens har gitt. 

Vi skal gå gjennom hva som er anmeldt, hvilke saksbehandlingskrav som gjelder for Gjenopptagelseskommisjonen, og hvorfor denne saken reiser grunnleggende spørsmål om etterprøvbarhet, åpenhet og tillit i gjenåpningssystemet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Silje Schewig er psykolog og driver også podcasten Snakk med Silje.

I Rettssikkerhet for alle har vi gjennomført en rekke intervjuer om svært alvorlige saker der enkeltpersoner stiller seg opp mot rettsstaten og andre deler av maktapparatet – og blir feilbehandlet over tid.

Den psykologiske belastningen dette medfører er enorm. Mange beskriver situasjonen som å leve i krig. Over tid blir mange sykmeldt og uføretrygdet, og i noen tilfeller ender belastningen i selvmord.

I denne samtalen snakker vi med Silje Schewig om hva det gjør med menneskets psyke å stå i et så sterkt og vedvarende maktubalansert forhold, hvilke konsekvenser det kan få, og hva man kan gjøre for å ivareta seg selv i en slik situasjon. Vi snakker også om medienes rolle i disse sakene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per-Yngve er økonom, forfatter og foredragsholder.

Han er mannen som gjorde det samfunnet ber oss om å gjøre – å varsle om lovbrudd og uregelmessige forhold. To ganger gikk han imot makt, lojalitetskultur og lukkede rom. Første gang, i Siemens, ble sannheten bekreftet. Systemet ble tvunget til å rette opp. Han vant frem, men den personlige kostnaden var høy.

Andre gang var det annerledes. Da Monsen varslet om alvorlige forhold i Fretex på vegne av en annen, var det ikke lenger sannheten som ble prøvd, men han selv. Prosessen ble lang, nedbrytende og ensom. Denne gangen beskyttet systemet seg selv. Monsen tapte – ikke fordi han tok feil, men fordi prisen for å utfordre makten var for høy.

I dag bærer han begge erfaringene. Han vet hvordan det føles når rettsstaten fungerer – og når den svikter. Nå bruker han livet sitt på å hjelpe andre varslere som står alene mot rettsstaten.

Dette er ikke bare én manns historie. Det er en advarsel. Om et samfunn der sannhet bare tolereres så lenge den ikke truer dem som sitter på makten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et siste brev fra gjenopptagelseskommisjonen markerer avslutningen av et mareritt som har stått åpent i nesten tre hele år. Konklusjonen er: Rettsstaten Norge er et sysselsettings-prosjekt for dem som jobber der, og har ingenting med rettssikkerhet for Norges befolkning å gjøre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 2014 inviterte Øystein Flenning et ungt amerikansk par som var på besøk i Oslo, hjem til seg. Det skulle vise seg å bli hans livs verste beslutning. Etter en sushimiddag og et par glass vin befant han seg plutselig i en livstruende situasjon.

Øystein, kjæresten og kjærestens mor ringte politiet gjentatte ganger for å få dem til å komme. Først etter en time ankom politiet. Da hadde Øystein fått 19 livstruende knivstikk. Han lå på bakken i en blodpøl.

Mannen som knivstakk ham gikk fri, mens Øystein selv ble dømt for forsettlig vold mot kvinnen – basert på et påstått slag mot nesen hennes.

Saken er grundig dokumentert i TV 2s dokumentar «Direktøren».

Her presenteres nye og rystende opplysninger om rettsstatens håndtering av saken, som hittil ikke har vært offentlig kjent.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En julidag i 2015 satt lastebilsjåføren Markus «Webasto» Myrvold bak rattet med stereoen på. Han bremset inn i en sving og så at hengeren lå der den skulle. Sekunder senere smalt det – så kraftig at han knapt klarte å holde fast i rattet.

Dette ble starten på et årelangt mareritt.

Markus’ historie er den første fra en lastebilsjåfør som har vært i dødsulykke grunnet overbremsing, altså feil på rulleprøvene på verkstedet. Den viser hva det gjør med et menneske å uforskyldt ha forårsaket et annet menneskes død – og bli dømt til fengsel for det.

Hvert år går liv tapt på norske veier på grunn av disse bremseprøvene, noe som kunne vært unngått.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En psykisk syk kvinne i Bergen anmeldte for et år siden en prest for å ha utsatt henne for grove seksuelle overgrep over en periode på sju år.

Kvinnen har vært på alle hotellene i byen og «levert» seksuelle tjenester til mange menn i hans nettverk. Anmeldelsen er nå henlagt – uten at politiet har åpnet mannens telefon, der kommunikasjonen med både denne kvinnen og mennene som misbrukte henne, foregikk.

Mannen er prest i Den norske kirke, har høy grad i Frimureriet, var kommunepolitiker for Arbeiderpartiet, og altså hallik – ikke i kommersiell forstand, men ved å utnytte en sårbar person. Politivarsleren Vigdis forteller for kvinnen, som ikke kan stå frem her med sin historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pilar Catalaya Cortes Skovly ble adoptert fra Colombia som baby. Det som skulle være en trygg barndom, ble starten på et liv ingen små barn skal måtte oppleve. I adoptivfamilien møtte hun fysisk vold, psykisk terror og seksuelle overgrep fra sin egen adoptivfar – allerede fra treårsalderen.

Fra hun var sju år gammel startet han også med å feilmedisinere henne på tunge antipsykotiske medisiner, ved hjelp av sitt nettverk av psykologer, leger og psykiatere. Hun fikk 12 ulike diagnoser og gikk på 24 forskjellige medisiner samtidig. Dette ble hennes hverdag gjennom hele oppveksten. I dag har hun ingen diagnoser.

Som voksen skrev hun bok om det hun hadde vært utsatt for. Da svarte adoptivfaren med å bruke sitt nettverk: han satte i gang en prosess for å ta barna fra henne. Han kommer fra et innflytelsesrikt frimurermiljø og har hatt posisjon og nettverk til å påvirke både barnevernet, politiet, domstolene og andre mennesker rundt seg. Nå har statsadvokaten i Oslo beordret ny etterforskning.

Dette intervjuet er et vitnesbyrd om ekstrem overlevelse, om mot – og om hva som skjer når makt, overgrep og feilmedisinering får skjule seg bak lukkede dører i Norge.

Pilar skulle ikke ha overlevd det hun opplevde.

Her forteller hun sin historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I november holdt Shada-teamet en pressekonferanse i Oslo der nye bevis i saken ble presentert. I etterkant intervjuet vi Vinsrygg om de nye funnene.

Bevis: Se her https://www.rettssikkerhet.org/histor...

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når rettsstaten ikke lenger beskytter borgerne, men seg selv?

I denne episoden møter du politivarsleren Vigdis Bollerud, som løfter på lokket til et system de færreste tør å snakke høyt om.

Hun forteller blant annet hvordan:

• 90 % av sivile taper når de møter stat eller kommune i retten

• Domstolene rutinemessig underkjenner bevis som ville vært avgjørende i enhver rettferdig prosess

• Norske dommere i praksis har amnesti – ingen reell ansvarlighet når loven brytes

• Medlemmene i foreningen Rettssikkerhet for alle! forteller om historier som ikke skulle vært mulig i en moderne rettsstat

Dette er en samtale om makt, fryktkultur, taushet – og om kampen for å gjenopprette noe helt grunnleggende: en rettsstat som overholder norsk lov og internasjonale menneskerettigheter.

Hvis du trodde du visste hvordan norsk rettssikkerhet fungerer, kommer denne episoden til å sette alt på plass i et helt nytt lys.

Vigdis Bollerud fikk først tildelt dommerfullmektig Arne Moss Westgård, som besørget en uskyldig domfellelse mot Sonia Loinsworth i 2023. Han avskar hundrevis av sider med dokumentasjon, en 2,5 timer lang muntlig forklaring og vektla politiets forfalskede tallfremstilling fra regnskapet. I tillegg underkjente han Aksjeloven. Vigdis gikk ut offentlig med det navnet, og fikk tildelt en ny dommer som ville avgjøre saken i løpet av et par uker uten formøte eller frivillig valg av med-dommere. Hun fikk èn dag i retten! Da Vigdis Bollerud protesterte og satte på en advokat, fikk pipen en annen lyd. Plutselig hadde hun en kompleks sak som måtte berammes et halvt år frem i tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er historien om Åsne Linnerud, sykepleieren som ledet kirurgi-avdelingen ved Rjukan sykehus med svært gode resultater. Da hun varslet om kritikkverdige forhold under den styrte nedleggelsen av sykehuset, gikk hun fra å være en respektert leder til å bli utsatt for en omfattende svertekampanje.

I denne videoen forteller Åsne hvordan et velfungerende sykehus ble ofret, hvordan systemet brukte sin makt for å kneble henne, og hva dette sier om varsling, lojalitet og pasientsikkerhet i norsk helsevesen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er domstolene våre lovlige?

Spørsmålet burde være absurd – men ifølge varsleren Hans Eirik Olav er svaret nei.

Han har gransket systemet fra innsiden, og dokumentert det som kan være et av de mest alvorlige rettssikkerhetsbruddene i moderne norsk historie:

Dommerne i Norge har i mange tilfeller ikke avlagt gyldig embetsed og dommerforsikring slik Grunnloven og Domstolloven krever.

Dette handler ikke om formaliteter. En ugyldig ed betyr en ulovlig sammensatt domstol – og dermed at dommene de avsier, i prinsippet, er ugyldige.

Olav viser til klare brudd på:

Når han forsøkte å stille spørsmål ved lovligheten i retten, ble han møtt med taushet – og til slutt trusler om fraværsdom dersom han ikke godtok de samme dommerne han mener sitter ulovlig.

I intervjuet forteller han hvordan dette ikke bare handler om juss, men om et system som har mistet sin egen legitimitet.

Når lovens voktere selv bryter loven, hvem beskytter da borgerne?

Dette er et varsko om at rettsstaten Norge kan være på feil side av sitt eget lovverk.

Dette er svært kompleks materie. Les Hans Eirik Olavs utdypning av innholdet her:

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjører du bil? Har du noen gang familiemedlemmer eller andre du bryr deg om med i bilen sammen med deg? Da burde du få med deg denne.

Dette er bilmekanikeren, bremseeksperten og lastebilsjåføren Helge Andersen. Han jobbet i Statens Vegvesen da han oppdaget alvorlige feil på utstyret som måler bremsekraften på lastebiler med tilhengere, og som forårsaker unødige dødsfall på norske veier hvert år. Han har varslet i mer enn 20 år, uten at varslene tas alvorlig.

Dette er en helt utrolig beretning om korrupsjon og mafialiknende tilstander i staten, med flere drapsforsøk mot varsleren og hans familie - og med en livsfarlig arbeidspraksis som den dag i dag tar liv på norske veier. Korrupsjonen strekker seg helt opp til toppen i vegvesenet og vegdirektoratet, via regjeringsadvokaten og helt inn på Stortinget.

Se Brennpunkt-dokumentaren KOLLISJON på NRK for mer kontekst.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hege eier Nordre Fossum gård i Øvre Eiker kommune. Gården har vært i familiens eie gjennom flere generasjoner. Før hun ble født, etablerte naboen et pukkverk på sin tomt. Veien til pukkverket skulle i utgangspunktet gå over naboens egen eiendom, men ble midlertidig lagt over Søndre og Nordre Fossum gård. Denne midlertidige løsningen ble aldri endret.

I dag dundrer tungtransporten gjennom Heges eiendom rundt 300 ganger i døgnet – uten lovlig grunnlag. Har vi egentlig eiendomsrett i Norge?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor er inflasjonen så høy? Hvorfor er rentene blitt så høye? Og matprisene, strømmen og alt annet?

Her forklarer økonomen Hans Eirik Olav hvordan finanseliten og politiske ledere verden over har bygget et økonomisk system som er ment å gjøre deg til gjeldsslave. Dagens pengesystem er et ulovlig falskmyntneri bygget på et pyramidespill av gjeld.

Hva skjer når boblen sprekker?

Å bli uskyldig dømt og fengslet i nesten 3 år for noe han aldri har gjort, ledet Hans Eirik ned i de dype hullene for å finne maktstrukturene bak alle løgnene i rettsstaten Norge. Her er et av dem.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ida Schrøder var sykepleier og verneombud ved en omsorgsbolig for eldre i Nesodden kommune. Da hun meldte fra om sykepleiermangel og andre uregelmessigheter på arbeidsplassen, startet ledelsen et anonymt motvarsel.

Fem år senere har hun mistet jobben og er fratatt sin autorisasjon som sykepleier. Hør hvordan kommuneledelsen og domstolene behandler en varsler på en helt alminnelig kommunal arbeidsplass. Det eksisterer ikke rettssikkerhet i denne saken.

Hvor mange slike saker finnes det i Norge?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lovbruddene begått av to spesialetterforskere i politiet – som også er revisorer – ble klaget inn til Finanstilsynet. Jeg visste at dette var feil instans, men fant svaret interessant. Etter at Spesialenheten og Riksadvokaten har akseptert en etterforsknings-praksis som innebærer brudd på norsk lov og leder til urettmessige domfellelser med fengselsstraff, blir spørsmålet: Kan slike forhold likevel få konsekvenser dersom disse etterforskerne senere søker arbeid i privat næringsliv eller annen offentlig etat?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En lytter sendte en artikkel om et tidligere samarbeid om forebygging av korrupsjon i kommunene. Jeg holdt på å falle av stolen da jeg så navnene. Kan hvem som helst la seg korrumpere?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siri Ann Moen varslet om vold mot en beboer på en institusjon for personer med nedsatt kognitiv funksjon i Bergen Kommune. Varselet satte i gang en serie med represalier som endte i en ulovlig oppsigelse.

Selv skriver hun:

"Jeg har varslet om dokumentforfalskning, falske uttalelser til Diskrimineringsnemda, psykisk vold, manipulering av varsler og avvik - og gjorde dette offentlig på min Facebook som nødrett i 2023. Selv det har ikke fått noen til å gripe inn."

Les om faktane i hennes sak hos Monsens Revelje:

https://tinyurl.com/yy2zv4pc

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lillian Gran har doktorgrad i pedagogikk og er leder ved en høyskole i Norge. Etter et samlivsbrudd opplevde hun alle foreldres verste mareritt: barna kom hjem og fortalte om vold og overgrep mens de bodde hos far.

Hun kontaktet kommunen og barnevernet. Det skulle vise seg å bli hennes livs verste beslutning. Du vil muligens ikke tro at innholdet i dette intervjuet er sant. Opplysningene er kvalitetssikret med Lillians lege, som har vært involvert i denne saken gjennom mange år.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som regnskapsfører for en bedrift i Stathelle, oppdaget Gro Ødegård uregelmessigheter i regnskapet som skulle vise seg å avdekke grov økonomisk kriminalitet

Hun varslet først sin arbeidsgiver og deretter skatteetaten og et revisjonsfirma om forholdene. Lite visste hun at varslene ville utløse en kaskade av represalier fra arbeidsgiveren og i tett samarbeide med politiet, påtalemyndigheten og Spesialenheten. Denne historien hører hjemme i en kriminalroman, og ikke i rettsstaten Norge.

Boken til Gro inneholder all dokumentasjon som beviser at det hun forteller er sant. Du kan kjøpe den her: https://justismord-forlag.no/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vigdis Bollerud hadde jobbet som etterforsker i politiet i over 30 år da hun oppdaget og varslet om økonomisk kriminalitet.

Personen hun varslet om, var hennes eks-mann og tidligere politileder i Sør-Øst politidistrikt. Anmeldelsene ble henlagt, mens varslingene hennes utløste en kaskade av represalier som til slutt resulterte i en ulovlig oppsigelse. Saken er godt kjent fra media, og gjennom podkasten Avhørts miniserie «Kongen av Kongsberg» og hennes egen podkast «Rottereiret».

I denne samtalen forteller Vigdis om virkeligheten på innsiden av politi- og lensmannsetaten i Norge – en virkelighet som kan ta nattesøvnen fra mange. Hør denne samtalen for å forstå hvilket Norge du faktisk bor i.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Shada var datter av ressurssterke palestinske foreldre.

Hun ble som 12-åring hentet av barnevernet, angivelig på bakgrunn av at faren utsatte henne for vold. Selv sa hun: “Ja, men pappa slår jo ikke!” Hun ble splittet fra sine to brødre som også ble hentet av barnevernet, og flyttet fra sted til sted, før hun landet på et barnevernshjem i Stavanger og under omsorg av Stendi AS.

Shada ble voldtatt flere ganger av en ansatt på institusjonen og tvunget til å ha sex med fremmede menn. Hun døde i institusjonen som 16-åring. Politiet henla dødsfallet som selvmord etter kort tid. Bevisene sier noe ganske annet.

Shada-saken avslører en skremmende virkelighet som strekker seg hele veien opp til regjeringen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sør-Vest politidistrikt og KRIPOS kommer med motstridende informasjon om personopplysninger i straffesaksregisteret.

Enten bedriver politiet i Stavanger ulovlig strafferettspleie med brennemerking av menneskerettsforkjempere som "høyreradikale og farlige" for å skape usanne vilkår rundt en pågående straffesak, eller så lyver KRIPOS.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Politiet bruker en informasjons»bank» til å registrere informasjon på personer som gjennom demokratiske og fredelige midler bruker sin uttrykksfrihet til å informere offentligheten om lovbrudd og maktmisbruk som begås av politiet, påtalemyndigheten, domstolene og annen offentlig etat.

Politiet kommer med påstander om at en gruppe varslere og menneskerettsforkjempere tilhører et høyreradikalt miljø i Norge, og som utgjør en fare for rikets sikkerhet. Deretter knytter de dette ikke-eksisterende nettverket opp mot en person i en straffesak.

Når er det din eller min tur?

I denne podcast-episoden knyttes dette sammen med regjeringens nye handlingsplan mot desinformasjon, og hvor raskt Norge er på vei mot et demokratur, uten reell selvbestemmelsesrett for befolkningen.

Ønsker du å bo i et demokrati?

Da skal du lytte til denne episoden av podcasten Rettssikkerhet?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mennesker som ytrer seg kritisk til maktovergrep fra staten, havner i et politiregister med høyre-radikale og farlige personer.

Dette er begynnelsen på slutten for det norske demokratiet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis man setter en liberal kunstner, pasifist og spirituelt anlagt person i denne kategorien, hvilket samfunn er Norge da på vei mot?

Skammer man seg ikke over å jobbe i en justissektor som holder på slik med landets innbyggere?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det viser verktøykassen Justissektoren bruker for å beskytte seg selv fra å ta ansvar, og for å skjule ovenfor befolkningen hva som faktisk foregår, selv om de er behørlig varslet. Hvorfor? I denne videoen gjennomgås alvoret og konsekvensene det får for befolkningen i dette landet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har en tillitskrise i rettsstaten Norge. Vi må våkne og handle nå, før demokratiet forvitrer. Hva kan du og jeg gjøre?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Påtalemyndigheten har svart gjenopptakelseskommisjonen. Politiadvokat Knut Stray Skavang gjentar det han har gjort gjennom hele saken: ser bort fra aksjeloven, trekker sitater ut av kontekst for å antyde skyld, og overser at forskudd er vanlig praksis i kultursektoren.

Han støtter tallene fra spesialetterforskerne Gina Kathrine Kjendlie og Terese Steinsrud Granheim, som som begge er revisorer og under ed har presentert en forfalsket revisjonsrapport for tingretten, etter å ha fjernet regnskapsbilag for 500 000 kroner. Denne rettsstaten er veldig, veldig farlig for landets innbyggere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjenopptagelseskommisjonen har bevilget midler til 20 timers arbeid for advokaten Fredrik. Han bruker dem til å skrive dette prosesskrivet til kommisjonen. "Saksbehandlingsfeil" heter det når politiets revisorer fjerner reelle honorar for en halv million kroner fra et regnskap, og pakker resten inn i en forfalsket tallpresentasjon for retten, som presenteres UNDER ED. Hvis en statsautorisert revisor hadde begått samme handling her ute i den virkelige verden, ville vedkommende mistet sin lisens og blitt politianmeldt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette intervjuet beskriver han sannheten bak fasaden på rettsstaten Norge.

Dette intervjuet er det virkelig verdt å lytte til for alle som er interessert i hva slags rettsstat de faktisk bor i - bak festtalene.

DEL med alle du har kjær og bryr deg om.

Dette gjelder ikke kun straffesaker. De samme dynamikkene går igjen i varslingssaker med oppsigelser som hevn, barnevernssaker og andre private tvistesaker. Staten velger staten, uavhengig av dokumentasjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rettsstaten har nå godkjent at de 46 000 kunstnerne og kulturarbeiderne som har forskudd som en integrert del av sin arbeidspraksis, og som er nedfelt i samtlige standardkontrakter på kulturfeltet, kan dømmes til fengsel. Mange er redde. Her er fem råd til hvordan du kan beskytte deg selv og din dyrebare kulturbedrift.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Sa du rettssikkerhet? Det er et spill for galleriet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er 20 år siden Stortinget vedtok å rulle ut både lyd- og bildeopptak i norske domstoler. Det har enda ikke skjedd.

Et kamera i 4K som kan håndtere både lyd- og bildekvalitet fra alt som foregår i en rettssal koster 5 500 kroner. Sammen med mikrofonene er vi oppe i 15 000 kroner. Lydfilen kan i etterkant transkriberes ved hjelp av KI på et par minutter.

Da kan jo dommeren faktisk følge med på det som foregår, i stedet for å leke sekretær og stenograf samtidig - i verste fall med to fingre på tastaturet; hvorpå hen får med seg kun en brøkdel av innholdet.

Når man ser hvordan politiets spesialetterforskere og påtalejurister utnytter dagens situasjon med å fremstille falske bevispresentasjoner for retten, der ingenting dokumenteres annet enn i dommerens meget selektive utvalg i dommen, så forstår man at det ligger bevisste grunner bak å la vær å rulle ut lyd- og bildeopptak i norske domstoler.

Hvis vi hadde lyd. og bildeopptak fra denne saken, ville man ha digitalisert dokumentasjon på politiets fremsettelse av en forfalsket revisjonsrapport, under ed i tingretten. Det ville gjort det vanskelig for Spesialenheten og Riksadvokaten å henlegge lovbruddene som om det ikke har foregått noe straffbart. Dette vil gjelde alle saker som har gått for norske domstoler.

Ligger det korrupsjon og korrumpsjon til grunn for at man i norske domstoler, som en av de få rettsstatene i Europa, har valgt å la være?

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter har brutt loven på ti punkter i denne saken, for å besørge en uskyldig domfellelse.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte dem som "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjon av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Den norske rettssikkerheten er en fiksjon. Belastningen for denne løgnen skal enkeltpersonene som utsettes for maktmisbruket, bære. Det er uhyrlig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DNB tjener 200% avkastning på sin andel av koronalånet i renter og gebyr. De har sendt inn fire falske påstander om kundeforholdet til Oslo Politidistrikt. Det var tusener av konkurser under pandemien. DNB-ansatte har strafferettslig immunitet. Bruker DNB bevisst falske politianmeldelser for å tjene penger på korona-pandemien?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et nytt vedtak betyr enda en gjennomgang av dommen, som nå er spredt tynt ut over all dokumentasjon på min sak. Når man vet hvor mange hundre sider med dokumentasjon dommerfullmektig Westgård ekskluderte for å få dommen til, er det en lidelse å lese den gjennom - hver gang.

Her får du vite mer om hvordan overgangen faktisk foregår.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har fjellvettregler i dette landet. Det er på høy tid å etablere et tilsvarende sett med politivettregler. Du kan nyte fjellturen på fantastiske solskinnsdager uten å ha behov for fjellvettreglene. Likevel må du kunne dem. De er ikke laget for vindstille dager med fløyelsløyper og knallblå himmel. De er laget for hurtige værskifter, tåke så tett at du ikke kan se en meter fremfor deg, og for situasjoner der noen skader seg eller blir fanget i et snøskred.

Det samme gjelder for politivettreglene.

De er ikke laget for møtene med politifolk som opptrer ordentlig i jobben sin. Du vil ikke trenge dem der. De er laget for å beskytte deg i møte med mennesker i politiet som er inkompetente, bedriver maktmisbruk, og på andre måter har en personlig agenda. Hvem du møter kan du dessverre ikke vite på forhånd. Derfor skal du være forberedt. Forskjellen på en etisk og ordentlig etterforsker i politiet og en som bryter loven og bedriver maktmisbruk, kan bli forskjellen på en uskyldig domfellelse eller frikjennelse i tingretten.

Kjenn politivettreglene!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Domstolsadministrasjonen begår på jevn basis grovt bedrageri mot enkeltmennesker i Norge. De krever lovstridige rettsgebyr fra mennesker som står i saker som omhandler økonomisk oppgjør mellom tidligere samboere og ektefeller, og i konflikter med arbeidsgiver. En sak som drives hele veien opp til Høyesterett, kan koste mer enn 100 000 kroner i urettmessige rettsgebyr. Den som har ansvar for å klage dette inn for domstolene, er enkeltpersonen selv, og muligens får man da pengene tilbake. Dette er i henhold til straffelovens paragraf 372 et grovt bedrageri, og har en øvre strafferamme på seks års fengsel. Men statens ansatte har strafferettslig immunitet. Derfor får det ingen konsekvenser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Var dommerfullmektig Arne Moss Westgård inhabil da han skrev dommen? Han var i permisjon fra advokatfirmaet Wiersholm. Wiersholm vant kampen da DNB skulle velge et advokatfirma til å representere seg. Hvis dommerfullmektig Westgård kun var i en midlertidig ansettelse som dommer før han skulle tilbake til selskapet Wiersholm, ville han da sørge for å holde seg inne med en av sin arbeidsgivers største kunder? Var dette årsaken til at han ignorerte en 2,5 timer lang muntlig forklaring, underkjente Aksjeloven, ignorerte standard bransjepraksis for hele kultursektoren og ikke tok seg bryet med å undersøke bevisene selv om vi protesterte høylytt på politiets falske bevisfremleggelse i tingretten?

Hvor går grensene for habilitet for norske dommere?

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Var alt dette et signal til dommeren, som bare skulle fullføre bedrageriet og skrive ut en dom der 85% av bevisene er ekskludert?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kommisjonen har nå bevilget midler til advokatens arbeid med gjenopptagelses-skrivet. Det er et signal om at de ønsker å se på saken min for evt. ny vurdering i lagmannsretten.

Hva handler det om?

En faglig inkompetanse i politiet når det kommer til bedriftsøkonomi og selskapsretten, og som får følgefeil i rettssystemet, som det heter. Prisen den enkelte skal betale for dette, er astronomisk.

Advokaten fortalte følgende:

For noen år siden bestemte Justisdepartementet at antall saker som skulle komme gjennom nåløyet til lagmannsretten skulle reduseres betraktelig. Litt over 70% av ankesøknadene får avslag. Dermed forskyves problemet til Gjenopptagelseskommisjonen, som blir ankeinstansen lagmannsretten skulle vært for små saker.

Når disse kommer opp igjen har personen som er uskyldig dømt, sonet ferdig. Når vedkommende eventuelt frikjennes i lagmannsretten, kommer det et erstatningssøksmål for maktovergrepet man er utsatt for, og for tapte inntekter, tort og svie. Sannsynligvis fpr man en brøkdel tilbake.

Folk blir sykmeldt og noen ganger uføretrygdet av å stå i dette umenneskelige presset med staten Norge mot seg gjennom mange år. En del tar sitt eget liv i prosessen. Kostnadene for samfunnet på et økonomisk og menneskelig nivå for de uhyrlighetene politiet, påtalemyndigheten og domstolene bedriver mot enkeltmennesker er skyhøye.

Nå skal all denne lidelsen kastes til side for å gå på en gang til, og legge tilliten inn i et rettssystem som ikke har vist seg å være særlig tillitvekkende. Det er en øvelse for viderekommende.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spesialenheten for politisaker på Hamar har et eget sett med etiske retningslinjer for sine medarbeidere. Å lese disse og samtidig vite at de henlegger 97% av alle anmeldelser om lovbrudd i politiet og påtalemyndigheten, er til å bli syk innvendig av. Spesialenheten og Riksadvokaten godkjenner at norsk politi og påtalemyndighet manipulerer bevisene i straffesaker for å besørge uskyldige domfellelser i tingretten, og for å sørge for at ankesøknaden til lagmannsretten nektes. Kan man overhodet kalle dette en rettsstat? Eller lever vi i en skjult politistat?

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Alt dette er godkjent hos Spesialenheten, som samtidig har tatt seg bryet med å skrive etiske retningslinjer for sine medarbeidere; som brytes daglig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marianne døde 16. januar i år, etter å ha kjempet en hederlig kamp for ofrene etter Nav-skandalen. Hun ble urettmessig straffeforfulgt i seks år og sonet deretter uskyldig 61 døgn i fengsel for å ha besøkt sin kone i Danmark. Hun var alvorlig kreftsyk. Statens Sivilrettsforvaltning ga henne 70 000 kroner i oppreisning.

Da jeg stod midt i den belastende ventetiden en politietterforskning utgjør, sammenliknet jeg verdien av Mariannes liv med verdien av livet til maktovergriperne som satte henne i den situasjonen, og som kjempet intenst det siste året av hennes liv for at hun ikke skulle få en verdig oppreisning.

Mariannes liv var verdt 25 promille av deres liv, i kroner og øre. Og da ser vi kun på lønnsnivået deres og erstatningsbeløpet hennes fra staten.

Alle de andre godene man oppnår ved å være statsansatt advokat og dommer, er tilsidesatt i dette regnestykket.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Riksadvokaten dekker over lovbrudd i politiet. Henleggelsesbrevet er en maktdemonstrasjon i seg selv, og tolkningen av straffeloven misbrukes for å beskytte de ti lovbruddene i politiet og påtalemyndigheten som ligger til grunn for en uskyldig domfellelse.

Det siste henleggelsesbrevet fra Riksadvokaten har kommet.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Alt dette er godkjent av landets høyeste instans for påtalemyndigheten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spesialenheten for politisaker ble opprettet 1. januar 2005, og har som oppgave å etterforske saker der det er spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbar handling i tjenesten. De henlegger 97% av alle anmeldelser om lovbrudd i politiet og påtalemyndigheten. De siste 3% får enten bot, vilkårsløs påtaleunnlatelse, eller - en sjelden gang - en tiltalebeslutning. Det er en vits, og et gigantisk pengesluk uten reell funksjon.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Alle disse lovbruddene er godkjent arbeidspraksis både hos Spesialenheten og hos Riksadvokaten.

Det jobber 40 personer i Spesialenheten på Hamar. Utenfra ser det ut til å være et gigantisk ressurssluk, hvis hovedoppgave er å henlegge så mange anmeldelser om lovbrudd i politiet og påtalemyndigheten som mulig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Media og flere fagpersoner har bedt om en kortfattet oppsummering av denne saken. Her er saken forklart på en halv time, inkludert lovbruddene fra DNB, politiet og påtalemyndigheten som ligger til grunn for en uskyldig domfellelse.

Et koronalån fra DNB på en million til en kunstnerbedrift, ledet til en uskyldig domfellelse. Et forskudd som i sin helhet ble motregnet den typen kostnader lånet skulle brukes til i bedriften, ble utslagsgivende.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tiden har kommet for å lege sårene og finne en vei ut gjennom marerittet som har stått åpent i snart tre år, under kontinuert systemvold fra rettsstaten Norge.

Noen kommer seg ikke gjennom en uskyldig straffeforfølgelse gjennom mange år med livet i behold, andre går ned med depresjon og angst, og lander på uføretrygd. Jeg må komme meg ut av dette uten varige mén. Nå vet du nok til å kunne beskytte deg selv og menneskene du bryr deg om.

Del denne podcasten med så mange som mulig, slik at nordmenn får et mer realistisk bilde av rettsstaten de bor i, og slik at de kan beskytte seg selv og menneskene de elsker.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoden belyser to tema: Korrumpsjon i rettsstaten Norge, og hvordan jeg ville håndtert denne straffesaken hvis jeg visste det jeg vet i dag.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Det ligger til sammen ti lovbrudd til grunn for denne uskyldige domfellelsen. Er dette den eneste saken politiet og påtalemyndigheten har begått grove og alvorlige lovbrudd i? Selvfølgelig ikke. Justismord er langt vanligere enn noen i rettsstatens fasadespill er villige til å innrømme.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge deler ut Nobels fredspris til mennesker som kjemper for menneskerettigheter i eget land, eksporterer verdens beste avhørsmetode til det internasjonale politisamfunnet, og ligger på sølvplass i rettssikkerhet globalt. Under denne fasaden ligger en mørk hemmelighet; varslere av omfattende systemsvikt og en rekke lovbrudd i politiet og påtalemyndigheten som ligger til grunn for uskyldige domfellelser, blir tiet i hjel. Jeg er kun en av mange.

Siste episode i første sesong av podcasten Rettssikkerhet? omhandler mangelen på etikk og transparens som muliggjør dette maktmisbruket på innsiden av den norske rettsstaten. I neste sesong skal du få høre fra de andre; både de som er utsatt for dette, og fagpersonene som arbeider i og med systemet, og deres syn på det som foregår bak lukkede dører i rettsstaten Norge.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ny klage sendes til riksadvokaten. Klagen omhandler spesialenhetens henleggelse av anmeldelsen av to lovbrudd fra en av politiets spesialetterforskere, uten forutgående undersøkelser av bevisdokumentasjonen. Hvor ligger bevisene for at lovbruddene har skjedd? I saksdokumentasjonen. Hvorfor er det så viktig for spesialenheten å unngå at lovbrudd i politiet og påtalemyndigheten etterforskes? Hvorfor ønsker riksadvokaten at disse lovbruddene skal gå under radaren?

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Det ligger til sammen ti lovbrudd til grunn for denne uskyldige domfellelsen. Dette er godkjent av Riksadvokaten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

VG: "Riksadvokaten: Politiadvokat gjorde grov tjenestefeil i Klomsæt-saken. Politiadvokat Knut Skavang har ifølge Riksadvokaten utvist grov uforstand i tjenesten i måten han håndterte data fra telefonen til Sigurd Klomsæt."

Saken er fra februar 2014. Klomsæt beskyldte politiet for tre lovbrudd: Etterforskning utelukkende i retning skyldig, usanne påstander for retten, og manipulasjon av bevis. Akkurat det samme som politiadvokat Knut Stray Skavang har begått og vært leder for i min sak. Riksadvokaten har i ti år visst at dette foregår i Asker og Bærum politiet, uten å gripe inn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En venn spurte: "Får man dagpenger mens man sitter i fengsel?" Jeg googlet for å finne svaret, og fikk enda et sjokk. Au-pair ordningen ble avskaffet i Norge fordi Au-pairene ble underbetalt. Fengsels-innsatte jobber syv timer daglig for 25% av Au-Pair lønnen. Hvis arbeidet ikke holder høy nok kvalitet, trekkes man i lønn. Den som havner i fengsel, skyldig eller uskyldig dømt, mister alt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Politiets spesialetterforsker Terese Steinstud Granheim reiste seg i tingretten, så rett på dommeren og sa: "Tall lyver ikke!", før hun med stor overbevisning presenterte tall-funn for retten etter å ha fjernet reelle honorar for 479 000 kroner fra bedriftens regnskap, og uten forutgående etterforskning. Hun er revisor. "Tallfunnene" ble presentert sammen med politiets hovedetterforsker Gina Kathrine Kjendlie, som avla en ed om å fortelle den hele og dulle sannheten for retten, før hun fremla de falske bevisene for domstolen.

Spesialenheten har henlagt anmeldelsen med utgangspunkt i domstolspapirene, og uten først å undersøke bevisene. Hvor lang tid ville de trengt for å gjennomgå saksdokumentasjonen før de fant bevisene? Én time. Hvorfor ønsker ikke spesialenheten at disse lovbruddene i politiet skal avsløres og straffeforfølges?

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter å ha vært utsatt for psykopatens verktøykasse i to år fra et politi og en påtalemyndighet som underkjenner all bevisdokumentasjonen og til slutt manipulerer bevisførselen for domstolene, er det nesten sjokkerende å møte så mange empatiske, forståelsesfulle og omtenksomme mennesker i kriminalomsorgen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tre måneder før jeg skulle inn i tingretten kom sjokkrapportene fra Bredtveit kvinnefengsel. Daglige selvmordsforsøk. Psykisk syke kvinner som dunker hodet i betonggulvet i 40 minutter ad gangen, og blir ulovlig sperret inne på glattcelle; rett på betonggulvet og uten madrass i tre døgn. Aldri i mitt liv har jeg vært så redd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tingrettsdommer Arne Moss Westgård har underkjent en 2,5 timer lang muntlig forklaring, Aksjeloven og forskuddet som standard bransjepraksis for en hel næring - altså 46 000 kulturbedrifter i Norge. Han gadd ikke undersøke bevisene for at forskuddet i sin helhet ble motregnet reelle driftsutgifter i bedriften. Alle disse handlingene måtte han begå for å få dommen til å fremstå som rasjonell.

85% av sakens innhold og dokumentasjon er dermed ekskludert.

Dommen skaper presedens i rettssystemet. Nye dommer kan skrives med referanser til denne.

Hvor mye av sannheten ligger egentlig i domsbeslutningene når tingrettsdommere har friheten til å ekskludere mesteparten av bevisene og den muntlige forklaringen for å få dem til?

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En politistat er en stat (land) der politiet og eller militærvesenet kan gripe inn mot statens innbyggere med overvåking, anholdelser, ransakinger og avhør uten bestemt lovhjemmel (eller ved vid fortolkning av de lover som finnes). Et politi som fremsetter falske påstander og bevis under avhør, etterforsker utelukkende i retning skyldig, og - hvis de ikke finner bevis, manipulerer bevisene for domstolene - underminerer både rettsstaten og demokratiet Norge. At dette godkjennes hele veien opp til Riksadvokaten, betyr at Norge er en politistat. Man skal havne på innsiden av en straffesak for å oppdage det. Dette holdes skjult ovenfor både befolkningen og det internasjonale samfunnet.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter har brutt loven på ti punkter i denne saken, for å lykkes med en uskyldig domfellelse.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenteres som "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeider med spesialetterforskerne om presentasjon av de falske tallene fra bedriften, og fremsetter enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Disse lovbruddene er akseptert hele veien opp til toppledelsen i politiet og påtalemyndigheten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Midt i en tallpresentasjon fra bedriften min i tingretten snudde politiets spesialetterforsker seg mot dommeren og begynte å fortelle om noen "utlendinger" som hadde begått kriminelle handlinger. Hadde de noe med min sak å gjøre? Nei. Hva gjorde de midt i en tallpresentasjon fra min bedrift? Så hun på meg som en utlending? Var det derfor hun hadde fjernet dokumentasjon for en halv million kroner uten forutgående etterforskning, og manipulert bevisene for tingretten?

Får mennesker med flerkulturell bakgrunn spesialbehandling i straffesaker i Norge? Eller manipulerer politiet bevisdokumentasjonen og presenterer falske bevis for domstolene i alle straffesaker?

Vet du hvem som er etnisk norske og bærer etnisk norske navn? Politiets to etterforskere, politiadvokaten, dommeren i tingretten, tre dommere i lagmannsretten, samtlige ledere i Borgarting lagmannsrett, og samtlige dommere i Høyesterett. Hvem andre? Samtlige ledere i statsadvokatembetene i Norge, riksadvokaten, justis- og beredskapsministeren og hele justiskomiteen, unntatt en person. Hva gjør dette med synet på "utlendinger" i rettsstaten Norge?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Politiets fellesforbund har siden 2016 frarådet sine medlemmer om å varsle når de ser kollegaer begå lovbrudd og om andre uredelige forhold. Varslere har blitt utsatt for både psykisk og fysisk vold. Det er ikke trygt å varsle. Politiforum rapporterer etter en stor undersøkelse blant ansatte i politiet, at mange opplever det som en fryktkultur. Varslere anses som uønskede elementer, en ukultur man ønsker å bli kvitt. Det er duket for maktmisbruk og lovbrudd som leder til uskyldige domfellelser.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte dette som "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

De vet at de ikke vil bli tatt for disse handlingene.

Politiansatte har strafferettslig immunitet. Hvis etiske og redelige politiansatte ser disse to etterforskerne i aksjon, og melder fra til ledelsen om at deres kollegaer bryter loven; vil de sannsynligvis bli utsatt for represalier.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå ligger det en føring i de norske domstolene som sier at de skal fengsle enhver kunstner og kulturarbeider som tar ut forskudd i forbindelse med nye prosjekter. Forskuddet er nedfelt i samtlige standardkontrakter på kulturfeltet. Hvis de skal få fengslet de 46 000 kulturarbeiderne som driver egen bedrift i det frie feltet, og som omfattes av standardkontraktene, må de begynne å bygge fengsler. Må alle standardkontraktene skrives om?

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dialogen med Spesialenheten og Riksadvokaten viser til en svært alvorlig kjensgjerning: Ingen er like for loven. Ansatte i politiet og påtalemyndigheten har immunitet mot straffeforfølgelse når de overtrer straffeprosessloven i forbindelse med etterforskning, avhør og påtaleprosesser. Det betyr at Norge er en politistat, ikke et demokrati.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Ingen er like for loven

Ansatte i politiet og påtalemyndigheten har strafferettslig immunitet.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brevet fra Riksadvokaten har kommet. Han godkjenner ti lovbrudd i politiet og påtalemyndigheten, og som ligger til grunn for en justisfeil.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Dette er godkjent av den høyeste instansen for påtalemyndigheten i Norge; Riksadvokaten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I min desperasjon begynte jeg å lete etter regler og retningslinjer for politiet og påtalemyndighetens ansatte. Jeg fant etiske retningslinjer for påtalemyndigheten, utstedt av Riksadvokaten, og ble syk innvendig av å lese dem. Aldri har jeg støtt på en bransje med et så stort sprik mellom idealer og virkelighet. Når jobben er å få sendt mennesker i fengsel, er dette dypt skremmende.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Det ligger til sammen ti lovbrudd til grunn for denne uskyldige domfellelsen. Spennet mellom lovene og de etiske retningslinjene politiet og påtalemyndighetens medarbeidere skal følge, og virkeligheten; er til å miste nattesøvnen av. Rettsstaten Norge spiller et veldig farlig fasadespill som heter "sølvplass i rettssikkerhet globalt". Bak lukkede dører foregår det et grovt og alvorlig maktmisbruk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spesialenheten henla anmeldelsen av ti lovbrudd i politiet og påtalemyndigheten, uten først å undersøke bevisene. Jeg sendte en meget skarp og spesifikk klage til Riksadvokaten.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter anmeldes til Spesialenheten for til sammen ti lovoverskridelser.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Det ligger til sammen ti lovbrudd til grunn for denne uskyldige domfellelsen. Hvordan reagerer Spesialenheten?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rettsstaten Norge er overhodet ikke det den utgir seg for å være. De som skal bære prisen er enkeltmennesker. De knuses under det dypt uetiske og lovbrytende maktmisbruket.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Hvis du tror at du bor i en sterk rettsstat, så tro igjen!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ankesøknaden til Borgarting lagmannsrett avvises uten at de tre dommerne først undersøker bevisdokumentasjonen. En ny ankesøknad sendes til Høyesterett.

Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter brøt loven på ti punkter for å få til denne uskyldige domfellelsen.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Alt dette ligger til grunn for en dom som er bygget på 15% av virkeligheten. Lagdommerne gidder ikke undersøke bevisdokumentasjonen. De skriver: "at dette var snakk om et forskudd, vil ikke kunne føre frem." Den påstanden er kun mulig å fremsette for tre lagdommere som ikke har undersøkt bevisene, og i stedet trykket COPY-PASTE på dommen. Den oppskrytte norske rettssikkerheten er et fasadespill. Den er ikke reell.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Politiadvokat Knut Stray Skavang fremsetter grove løgner i sitt brev til Borgarting lagmannsrett, og mot bedre vitende, for å sørge for at en person som er uskyldig dømt til ni måneder fengsel ikke får behandlet saken sin på nytt i lagmannsretten. Denne episoden vil endre ditt syn på rettsstaten Norge for alltid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Advokat Fredrik Berg ligger på 2. plass blant norske forsvarsadvokater innen økonomisk strafferett. I løpet av en uke har han satt seg inn i saken og skrevet en ankesøknad til lagmannsretten som plukker dommen i fillebiter. Politiets etterforskere Gina Kathrine Kjendlie og Terese Steinsrud Granheim har manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak, og fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakkes tallene inn i en revisjonsrapport og presenteres som "tallfunn" under ed i tingretten. Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeider med dem om presentasjon av de falske tallene fra bedriften. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dommerfullmektig Arne Moss Westgård har ekskludert en 2,5 timer lang muntlig forklaring og hundrevis av sider med bevisdokumentasjon for å få til en sterk og utvetydig dom der forbrytelsene tilsynelatende er bevist bak enhver rimelig tvil. Han har ignorert at koronalånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften. Det står ikke et ord om forskudd som standard bransjepraksis for 46 000 kulturbedrifter i Norge. Han har underkjent Aksjeloven for å få dommen til å fremstå som rasjonell. Det er et brudd på dekningsprinsippet som norske domstoler skal følge. Hva eller hvem driver ham?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.