Finansredaksjonen

FT-journalist Robin Wigglesworth er en av relativt få optimister i dagens obligasjonsmarked. Ikke så rart når han sett hvordan markedet har klart seg gjennom krise etter krise siden 1100-tallet.

Financial Times- journalist og redaktør for FT Alphaville, finansbloggen til Financial Times, Robin Wigglesworth, har skrevet en hel bok om hvorfor vi bør bli mer opptatt av obligasjoner. Lite visste han hvor aktuell boken ville bli.

– Det er et utrolig spennende tidspunkt i verdens økonomiske historie, hvor de statsunderskuddene er jo det største siden annen verdenskrig i mange tilfeller og finanskriser. Og det at det skjer en tid hvor det er ikke noe pandemier, ingen økonomiske kriser, ingen kriger, ikke noe større nå, er bekymringsfullt, sa Wigglesworth som gjest i ukens episode av Finansredaksjonen.

I ukens episode av Finansredaksjonen, som ble spilt inn på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger, sammenligner Wigglesworth dagens situasjon i obligasjonsmarkedet med tidligere kriser.

KI-selskapene jakt på penger og forgjeldede lands stadig økende rentebelastning har gjort obligasjonsmarkedet nesten hetere enn aksjemarkedet og det sier en del.

Hør hvordan den første obligasjonen i Venezia på 1100-tallet gjorde bystaten styrtrik, og hvordan det var mulig for skotten Gregor McGregor å svindle mange tusen personer til å tro at de kjøpte obligasjoner i et land som viste seg å ikke eksistere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Akers sterke kursoppgang det siste året har i stor grad vært drevet av datasenterutvikleren Nscale. Nå peker pilene ned.

Datasentre har gått fra å være en anonym del av internettets infrastruktur til å bli selve motoren i KI-revolusjonen. De fire største amerikanske teknologiselskapene ventes alene å investere rundt 700 milliarder dollar i år i datasentre, strøm og databrikker.

Men den enorme optimismen rundt datasentre møter nå større motstand. Flere investorer stiller spørsmål ved hvor realistiske verdsettelsene er.

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN.

Midt i vekstbølgen står britiske Nscale, der Kjell Inge Røkke-eide Aker eier 23 prosent. Selskapet utvikler store KI-datasentre i Europa og USA, blant annet i Narvik, der tilgang på rimelig kraft og kaldt klima gir store fordeler

Nscale er blitt en viktig forklaring på Akers kraftige kursoppgang det siste året. Da Financial Times tidligere rapporterte at selskapet siktet mot en børsverdi på rundt 35 milliarder dollar, bidro det til å løfte forventningene til verdien av Akers eierandel.

Nscale har sikret avtaler og intensjoner verdt titalls milliarder dollar, men mange av anleggene er fortsatt ikke bygget, og finansieringen er ikke fullt på plass.

Investorene har i stor grad priset inn forventninger om at Nscale skal bli en av Europas ledende datasenteraktører.

Samtidig vokser utfordringene for hele industrien. Datasentre krever enorme mengder strøm, og både i USA og Norge møter nye prosjekter økende lokal motstand. Kritikerne peker på høyere kraftforbruk, press på strømnettet og begrensede lokale ringvirkninger når anleggene først er i drift.

Til tross for usikkerheten fortsetter kappløpet. Teknologiselskaper, investorer og myndigheter ser på tilgang til datakraft som avgjørende for å vinne kampen om kunstig intelligens. Derfor strømmer kapitalen fortsatt inn i sektoren, men i roligere tempo. Stadig flere spør om investeringene kan forsvares økonomisk.

Hør Finansredaksjonens episode om datasenter generelt og Nscale og Aker spesielt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringen selger inn skattekuttet på 6,4 milliarder kroner som en storsatsing i statsbudsjettet. Kuttet utgjør knappe 0,3 prosent av det samlede budsjettet.

I ukens episode av Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen er det statsbudsjettet spesial. Forskjellen mellom hva som presenteres som satsinger i statsbudsjettet for neste år og hva det virkelig brukes mye penger på er gedigen.

Faktisk bruker staten nå like mye på uføretrygd og foreldrepenger som på hele Forsvaret, og det til tross for at nettopp Forsvaret er det regjeringen sier de satser mest på.

Kutt i skatten på 6,4 milliarder kroner til de som er i arbeid er lite når man betaler ut over 300 milliarder kroner til de som ikke er i arbeid.

Budsjettet er likevel langt fra ekspansivt. Regjeringen holder oljepengebruken på 2,7 prosent av fondets verdi, godt under handlingsregelens tre prosent. Finansdepartementets egne beregninger tilsier at budsjettet samlet sett er «om lag nøytralt» for norsk økonomi.

Bjerkholt mener samtidig at debatten om renter og inflasjon har fått for stor plass.

– Det er mye viktigere hva man bruker pengene på og hvordan man bruker dem enn om inflasjonen går opp 0,1 prosentpoeng, sier han.

I podkasten diskuteres også hva som skjer dersom Oljefondet får et kraftig tilbakeslag. Ifølge finansredaktør Terje Erikstad kan et stort børsfall tvinge frem betydelige innstramninger i statens pengebruk. Samtidig argumenterer kommentator Bård Bjerkholt for at Norge ikke nødvendigvis bruker for mye av oljeformuen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps eksportforbud for diesel kan doble prisen, sier SEBs råvareanalytiker Bjarne Schieldrop.

Gjesten i ukens episode av Finansredaksjonen har analysert råvaremarkeder i over 25 år, men har aldri sett en lignende situasjon som nå.

I episoden forklarer Schieldrop hvorfor oljemarkedet er så kaotisk – og hvorfor prisen på råolje langt fra forteller hele historien om hva det koster å fylle tanken.

Donald Trump vil ha billigere drivstoff til amerikanerne før mellomvalget. Hvis Trump stanser eksporten, kan konsekvensene bli dramatiske, særlig dersom oljetransporten gjennom Hormuzstredet også stopper opp.

– Prisene kan dobles over natten, sier Schieldrop om et slikt presset marked.

Men grepet kan også slå tilbake på Trump. Når amerikanske diesellagre fylles opp, må raffineriene redusere produksjonen. Da lager de også mindre bensin, og bensinprisen kan stige.

Schieldrop mener dessuten at krigen kan ende med en ny maktbalanse i Midtøsten: mindre amerikansk militær tilstedeværelse og større kinesisk innflytelse.

Hvordan kan Trump komme seg ut av krigen og samtidig kalle det en seier? Og hvorfor finnes det flere helt ulike oljepriser?

Hør Schieldrop forklare råvarekaoset i Finansredaksjonen i ukens episode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er gjest i Finansredaksjonen, for å fortelle hva som ligger til grunn for rentebeslutningen i dag og veien videre.

Nordmenn må forberede seg på at rentenivået kan bli høyere enn de var vant til i årene før pandemien. Det sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i ukens episode av Finansredaksjonen.

Torsdag hevet Norges Bank styringsrenten fra 4,25 til 4,50 prosent. Samtidig varslet banken at renten trolig må holdes høy en tid fremover. På spørsmål om hva som blir et normalt rentenivå, svarer Wolden Bache:

– Jeg tror vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til de nivåene vi hadde i tiåret før pandemien.

Hun understreker at det er stor usikkerhet om hvor det normale rentenivået ligger.

Norges Bank er også forberedt på å heve renten videre dersom utsiktene for prisveksten tilsier det.

Sentralbanksjefen svarer også på om veien til lavere prisvekst går gjennom økt arbeidsledighet, hvordan renten påvirker kronen, og hva hun tenker om kritikken av Norges Banks beslutninger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens KI-topper advarer mot at kunstig intelligens kan true menneskeheten, ser DNB-forvalter Audun Wickstrand Iversen en helt annen fremtid.

Den siste ukens utspill fra toppene i Anthropic, Open Ai og Grok om at utviklingen av KI-modellene må pauses for å få kontroll på sikkerheten, skremmer ikke ukens gjest i Finansredaksjonen, forvalter Audun Wickstrand Iversen i DNB Disruptive Opportunities. 

Han mener risikoen ved KI må tas alvorlig, men er skeptisk til de mest dramatiske spådommene om at teknologien kan utslette menneskeheten.

– Nå kan vi faktisk lage et samfunn hvor maskinene gjør maskinting, og vi mennesker gjør mennesketing, sier han i ukens episode av Finansredaksjonen.

Hør ukens episode der du ellers hører podkast. 

Iversen tror de neste årene vil vise hvor mye KI kan gjøre for oss.

– Vi går nå inn i 2027, som jeg tror er et år hvor veldig mange av disse tingene som nå har vært på laboratoriestadiet, begynner å skalere. De kommer ut til deg og meg som sluttbruker.

Han trekker særlig frem menneskelignende roboter, selvkjørende biler og KI-agenter som kan utføre oppgaver på våre vegne.

– Vi kan ikke tenke menneskeår, vi må tenke hundeår. Så fort går det.

Tross optimismen, er Iversen meget klar over at KI også kan misbrukes. Finansredaktør Terje Erikstad som har skrevet flere kommentarer om faren ved KI, mener det er viktig at risikoen ved utviklingen av KI må komme høyere opp på agendaen. 

Hør hele diskusjonen om KI-risiko, roboter, selvkjørende biler og Europas teknologiske muligheter i ukens episode av Finansredaksjonen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie mener Norges Bank bør sette opp renten i september, men tror ikke sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer til å gjøre det.

Haugland er gjest i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hun sier rett ut: Norges Bank skulle hevet renten allerede i juni. Norsk økonomi tåler dagens rentenivå godt, mener hun, og prisen for å la inflasjonen ligge over tre prosent i over ett år er for høy. 

Med en oljepris som er over 100 dollar fatet etter nye krigshandlinger mellom USA og Iran, øker inflasjonsimpulsene inn i den norske økonomien, men Haugland er ikke i tvil om at så snart krigen roer seg, vil oljeprisen falle og kronen svekkes. 

Den norske kronen er for eksotisk til at utlendingene vil handle den uten at den er støttet av en høy oljepris. 

Mens svært mange ser økningen i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet som et tegn på investorenes mistro til USA, mener Haugland rentene heller har normalisert seg og at det var nullrentenivået etter finanskrisen som var det unormale. 

Vi snakker også om finansminister Scott Bessents forsøk på å manipulere markedet for å få ned rentene på USAs enorme statsgjeld.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rentene på lange statslån stiger kraftig verden over. Men det betyr ikke nødvendigvis at en finanskrise står for døren. Det kan være lavrentetiden vi har lagt bak oss som var unormal.

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om hvorfor verdens renter stiger, hvor farlig den amerikanske gjeldsveksten er – og hvorfor nordmenn må venne seg til at penger igjen koster penger

– Dagens rentenivå er ikke spesielt høyt. Det var mer unormalt det vi hadde under covid, med nullrenter, sier DN-kommentator Tor Christian Jensen i ukens episode av Finansredaksjonen.

Etter mange år der penger nesten ikke kostet noe, har bildet snudd. Rentene på statsobligasjoner stiger i USA, Europa og Japan. Den amerikanske 30-årsrenten har nådd sitt høyeste nivå på 19 år.

Bak renteoppgangen ligger blant annet en kraftig vekst i statsgjelden. I USA er statsgjelden doblet fra 2019 til 2026.

– Det er en gjeldskrise i sakte kino, sier DNs finansredaktør Terje Erikstad.

USA går med store underskudd selv om økonomien går svært godt. Samtidig blir det stadig dyrere å refinansiere gjelden. Erikstad mener konsekvensen ikke nødvendigvis blir en dramatisk gjeldskrise, men at stadig mer av statsbudsjettene må brukes på renter.

Tor Christian Jensen er mindre bekymret for en akutt krise. Han peker på at aksjemarkedene fortsatt ligger nær rekordnivåer, amerikanske selskaper tjener svært godt og rentepåslaget på risikable selskapslån fortsatt er lavt.

– Det er vanskelig å finne noen skumle advarsler, sier Jensen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaktør Terje Erikstad er på energimessen ONS i Stavanger, der han har møtt ledende profiler i energibransjen. 

I denne episoden snakker han med Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og konsernsjef Ståle Kyllingstad i IKM Gruppen. Hersvik undertegnet denne uken en historisk avtale med Equinor og Vår Energi.

Hør også intervjuet med Statkraft-sjef Birgitte Vartdal og intervjuet med leder for Rystad Energy, Jarand Rystad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaktør Terje Erikstad er på energimessen ONS i Stavanger, der han har møtt ledende profiler i energibransjen. 

Jarand Rystad i Rystad Energy, leder et av verdens største analyseselskaper innen energi. Han peker på seks grunner til at stengingen av Hormuzstredet ikke har ført til et oljeprissjokk – og forklarer hvorfor Europa må øke andelen fornybar energi raskt.

Hør også intervjuet med Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og IKM gruppens sjef Ståle Kyllingstad, og intervjuet med Statkraft-sjef Birgitte Vartdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaktør Terje Erikstad er på energimessen ONS i Stavanger, der han har møtt ledende profiler i energibransjen.

I denne episoden snakker han med Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal. Hun frykter at debatten om datasentrenes kraftbehov kan føre til steile fronter og etterlyser mer fakta. Foreløpig er det ikke slik at datasentre fører til kraftunderskudd eller hindrer andre bedrifter i å få tilgang på strøm, mener Vartdal.

Hør også intervjuet med Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og IKM gruppens sjef Ståle Kyllingstad, og intervjuet med leder for Rystad Energy, Jarand Rystad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I DNs podkast Finansredaksjonen snakker Oljefondssjef Nicolai Tangen om hvordan Kina er i ferd med ta over amerikansk KI-dominans.

– Kinas KI-modeller er ikke bare 80 prosent av de amerikanske. De er 90 prosent, 100 prosent og snart kanskje 110 prosent, sa Tangen i podkasten.

Hør podkasten her. 

Oljefondet har ikke tatt i bruk kinesiske KI-modeller ennå, men etter det som er en merkedag for Tangen – 12. juni – har han bedt fondet om å være klare for å ta de i bruk. 

Hør hva som skjedde 12. juni i ukens episode. 

Hør også Tangen utdype sin KI-entusiasme og hvorfor han sa at «nordmenn hater å jobbe» i en debatt i Arendal. Tangen snakker også om hvorfor han til stadighet advarer om at Oljefondet kan tape all verdi.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Robert Næss, investeringsdirektør, Nordea og Ole-Andreas Elvik Næss, økonom og forsker, UIB har begge en lidenskap for aksjer og løping. Men er de enige om skattekommisjonen, investering i KI og hvordan klima burde prises inn i markedet fremover? Live fra Arendalsuka.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter Lars Saabye Christensen har skrevet om utilstrekkelighet, ensomhet og død i 50 år. Han kan være blid også. Bare ikke kall ham produktiv. Eller sorgmunter.

Hør journalist Alf Marius Opsahls intervju med den prisbelønte forfatteren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thorbjørn Egners sydlandske utopi beskrives som Arkitekturopprørets idealby. Men klarer nordmenn å bo der?

Hør hva journalist Ola Jordheim Halvorsen fant da han overnattet i byen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En rekke nordmenn, inkludert investor Magnus Rønningen med familie, har bosatt seg i Italias finanssentrum.

– Hvis man ikke vil bo i en sveitsisk landsby eller kjede seg i hjel i Zürich, er Milano det eneste fornuftige alternativet.

Hør journalist Regine Stokstad fortelle hvorfor.

Følg med oss videre i sommer for flere historier fra Dagens Næringsliv.

Finansredaksjonen er tilbake i uke 32.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FIFA-president Gianni Infantino tror Norge kan vinne VM, men han liker ikke Norge.

Hør journalist Lars Bache Madsen lese sin historie og intervju med den mektige fotballpresidenten.

Følg med oss videre i sommer for flere historier fra Dagens Næringsliv.

Finansredaksjonen er tilbake i uke 32.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidligere sjeføkonom i DNB og NHO, Øystein Dørum tror kronen blir byttet ut mot euro og mener pandemien bidro til subsidie-jaget.

Øystein Dørum har vært til stede i mange av de viktigste økonomiske diskusjonene i Norge de siste 20 årene.

Han har jobbet i Finansdepartementet, vært sjeføkonom i DNB og de siste årene sjeføkonom i NHO. Dermed har han sett norsk økonomi fra tre helt forskjellige utsiktsposter: staten, finansnæringen og arbeidsgiversiden.

Nå har han forlatt NHO og står på egne ben.

I en spesialutgave av Finansredaksjonen, podkasten som lages av oss i DN, snakker han om hvordan norsk økonomi har endret seg, hva som bekymrer ham mest, hvorfor stadig flere bedrifter ønsker støtte fra staten, forholdet til LO og om Norge egentlig burde ha euro.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

SpaceX-noteringen var som en disko-kule som svingte over hele Wall Street, men dansingen rundt Elon Musk og alle andre AI- selskaper begynner å bli litt anstrengt, eller?

Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

SpaceX gikk på børs 12. juni, og gjorde Musk til verdens første trillionær (dollarbillionær) – så falt kursene. Det betyr at stakkars Musk ikke lenger er trillionær, bare billionær …

Kursfallet i KI-selskaper skjedde over hele verden, men utgjør fortsatt bare en liten del av den ekstreme verdiøkningen i selskapene. Verdisettingen er ikke helt ute tatt ut av løse luften. Selskapene – særlig de som selger produkter de store KI-selskapene trenger – har hatt en voldsom inntektsvekst. 

Mye av investeringene går til å bygge datasentre. De begynner å bli like populære som vindmølleparker i Norge. Musk har løsningen på dette. Han vil bygge datasentre i verdensrommet. 

Hør om dette, og få tips til et veldig bra KI-seminar i ukens episode av Finansredaksjonen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Petter Stordalen er tilbake i luftfarten. Denne gangen ikke som hotelleier eller samarbeidspartner, men som en av de største eierne i Norwegian.

Tirsdag morgen ble det kjent at Norwegian kjøper Nordic Leisure Travel Group – konsernet bak Ving, Spies, Tjäreborg og flyselskapet Sunclass Airlines. Prislappen er rundt åtte milliarder svenske kroner.

Hør mer om den spektakulære handelen i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Avtalen gjør at Norwegian blir noe mer enn et flyselskap. Samtidig får Stordalen og de øvrige eierne i NLTG en stor aksjepost i Norwegian.

Men er dette starten på et nordisk reiselivsimperium? Eller har Norwegian nettopp gjort seg mindre attraktivt som oppkjøpskandidat?

Det er teorien til DNs børskommentator Thor Christian Jensen.

Før denne avtalen var Norwegian et ganske rendyrket flyselskap. En mulig oppkjøpskandidat for Lufthansa eller andre europeiske flykonsern. Nå følger det plutselig med pakkereiser, hotellkonsepter og chartervirksomhet. Til sammen danner det en vollgrav mot oppkjøp, mener Jensen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken skjer det to store begivenheter i USA som ikke har noe med hva Trump har sagt å gjøre. Det er en begivenhet i seg selv. 

Fotball-VM og børsnotering av Space X har egentlig ingenting med hverandre å gjøre, bortsett fra at det skaper et engasjement som er helt ellevilt.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

KI-gigantene går på børs i USA. I Norge er det lite KI, men lenestoler og pynteputer når Bohus går på børs. Bør Oslo Børs legges inn i en felles nordisk børs?

SpaceX, Open Ai og Anthropic skal på børs i USA til en samlet verdi på flere tusen milliarder dollar. 

Hvorfor nå? Enkelt sagt; Fordi aksjemarkedet er ellevilt og investorene gale etter KI-aksjer. Det gjør det lettere å lykkes med en børsnotering. Vi nordmenn kommer også til å være med på moroa, gjennom Oljefondet og gjennom investeringene i globale indeksfond. 

Det kan gå bra. Eller det kan gå som under dot.com, da børsene stupte rundt seks måneder etter at store internettselskaper gikk på børs. Det er tidspunktet da aksjonærene som var med på børsnoteringen kan få lov til å selge sine aksjer fritt i markedet. 

Hør den nyeste episoden av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, for å høre om de vanvittige summene som KI-selskapene verdsettes til, faren for en ny aksjenedtur.

Hør også forslaget om å slå sammen alle de nordiske børsene i én, og bekymringen toppsjefene i Folketrygdfondet og DNBhar over mangelen på privat kapital i Norge. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her er et spørsmål til deg: Vil du ha lav rente og høy arbeidsledighet eller høy rente og lav arbeidsledighet?

For deg som er tynget ned av boliglån og har et stabil jobb, så er kanskje svaret ja til lavere rente. Da er Sverige, Danmark og Finland de forjettede land. Omvendt hvis du henger i en tynn tråd i arbeidslivet. Da er det solide arbeidsmarkedet i Norge å foretrekke, selv om renten er høy. 

Norge har en styringsrente på 4,25 prosent. Sverige ligger rundt 1,75. Danmark enda lavere. Finland har to prosent, og diskusjonen går høyt om det er for høyt. 

Hvorfor har Norden plutselig fått så ulike renter?

Kort beskrevet har Norge høy aktivitet, høy lønnsvekst og høy inflasjon, mens Sverige har lav inflasjon, godt hjulpet av nedsettelsen av matmomsen i vår, men høy arbeidsledighet. Danmark har lav rente og lavere lønnsvekst enn Norge, mens Finland har lav rente og svak økonomisk utvikling.  

Hva med Nordens aksjemarkeder, er det noe likheter der? 

Nei og ja. Børsene i de ulike landene styres av helt ulike sektorer, men i alle land finnes det noen selskaper som har evnen til å løfte eller senke børsen. 

Hør ukens episode av Finansredaksjonen og bli litt klokere på forskjellene mellom de nordiske landene. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kronen har styrket seg markant i år. Vil verdien mot dollar og euro holde seg?

Dette er tema i denne spesialepisoden av Finansredaksjonen, en podkast fra Dagens Næringsliv.

De internasjonale kundene til valutatrader Tor Vollaløkken har så mye kapital at de kan flytte kronekursen. I podkasten deler han sin analyse av utsiktene for Norges valuta. Vollaløkken ser fem grunner til at kronen skal forbli sterkere enn den har vært de siste årene.

Harald Magnus Andreassen vurderer om vi har den kronekursen som Norge trenger. Sjeføkonomen hos Sparebanken1 Markets påpeker at valutamarkedet kan styre kronekursen fra den ene grøften til den andre.

Spørsmålet er om hvilken grøft kronen er i nå, eller er den midt på den gule streken?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er er store endringer i rentemarkedet nå, og aksjemarkedene byr på mer risiko enn vanlig. Hva skal du som sparer gjøre?

Aksjemarkedet har lenge sett ut til å ikke bry seg overvettes mye om det stengte Hormuz-stredet eller krig generelt, men rentemarkedet derimot...

Rentene stiger i alle land på bekymring om økt inflasjon som følge av forstyrrelsene i råvaremarkedene. Og når rentene stiger, får det konsekvenser overalt. For stater betyr det dyrere gjeld. For bedrifter betyr det dyrere lån. Og for vanlige folk betyr det dyrere boliglån.

Det er også dårlig nytt for aksjemarkedet, men veldig godt nytt for dem som vil putte sparepengene sine i renteprodukter. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har snakket om TACO lenge. Nå står neste rett på texmex menyen for tur, NACHO.

Wall Street- investorene elsker sine akronymer. TACO-trade (Trump always chickens out) handlet om at investorene så rett forbi Trumps rabiate uttalelser på Truth Social og fortsatte aksjehandelen som om ingenting hadde skjedd.

Nå står neste rett på texmex menyen for tur, NACHO (not a chance Hormuz Opens). Til tross for utallige varianter av trusler fra Trump og det som så ut som veldig lovende fredsforhandlinger i forrige uke, så er Hormuz stengt. 

Men aksjemarkedet ser forbi dette, og fortsetter å sende aksjekursene til himmels. 

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om NACHO-handel, selskapene som tjener på KI, for eksempel en japansk toalettprodusent, FOMO og så gir Bård Bjerkholt reisetips før sommeren. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer enn hver femte krone i Oljefondet er nå plassert i noen få selskaper som satser enormt på kunstig intelligens. Hva skjer hvis festen tar slutt? 

Oljefondet har tjent over 1.600 milliarder kroner på teknologi-gigantene de siste årene. På en høring i Stortinget denne uken advarte både Oljefondets leder Nicolai Tangen, sentralbanksjef Ida Wolden Bache og finansminister Jens Stoltenberg om risikoen for store verdifall i Oljefondet. 

–⁠ Aldri i historien har så mye av fondets penger vært investert i så få selskaper, som Tangen sa tirsdag.

Men så lenge «musikken spiller» håver Norge inn penger. Onsdag kom det nytt påfyll av friske penger, da statens melkeku, Equinor, la frem et kvartalsresultat på 90 milliarder kroner. 

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om Oljefondets konsentrasjonsrisiko, fantastiske resultater fra både teknoligi-selskaper og andre selskaper i USA. og hvorfor Oljefondet bør holde seg unna investeringer i PE.

Og ikke minst om investeringer i AI er en bølge som vil avta eller det er «det viktigste som skjer i verden nå», som Tangen mener.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Resultatrush, aksjebonanza, Opec-sjokk og resesjonsfare. Det er alle tema i Finansredaksjonen. 

I dagens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, har vi gitt plass til mange tema. 

Det er jo både resultatrush på Oslo Børs og det er store forventninger til dagens resultater fra de store tek-selskapene i USA. Vi snakker om konsekvensen av at De forente arabiske emirater trakk seg fra Opec tirsdag, så var Terje på Oljefondets investeringskonferanse i går, sammen med verdens mektigste banksjef, Jamie Dimon.

Dimon tror risikoen for resesjon har økt kraftig og peker på Iran/Hormuz, statsgjeld og toll som risikofaktorer som kan trigge en nedtur i markedene. Men enn så lenge skinner solen både ute og inne. Aksjemarkedet både i Norge og USA gjør det knallbra og inntjeningen til de amerikanske selskapene som er med S&P 500 har marginer som er historisk høye. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hormuzstredet er fortsatt stengt, og ingen satt seg til forhandlingsbordet i Islamabad tirsdag. Men i aksjemarkedet er det full fest. 

Håpet om en forhandlingsløsning mellom Iran og USA er ikke stort. Hormuzstredet er stengt både av Iran og USAs blokade. Det er ingen forhandlinger mellom partene enn så lenge, og skip beskytes av Iran. Det skulle tilsi en kraftig økning i oljeprisen.

Men selv om den reagerer noe på de ulike nyhetene som kommer fra USA eller Iran, er det ingenting som tyder på at det er den største krisen i oljemarkedets historie, slik IEA beskriver det. 

Akronymer som Fomo, Yolo og Taco brukes som forklaring på at både olje-, aksje- og rentemarkedet reagerer svært lite på krigen i Midtøsten. 

Markedenes manglende reaksjoner, oppdatering om krigen og endringer i verdens energiforbruk og handlemønster som følge av krigen er tema i Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN,

Vi snakker også om det usedvanlig trange nåløyet Kevin Warsh må gjennom for å bli ny sjef for Federal Reserver etter Jerome Powell. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dystre prognoser om verdensøkonomien preller av på aksjemarkedenes vei mot nye toppnoteringer.

I forrige uke truet president Donald Trump med å bombe Iran tilbake til steinalderen. Finansredaksjonens Thor Christian Jensen trodde ikke på han, og fikk rett. Nå hinter Trump om nye fredssamtaler og sier krigen snart er over. Det er Taco nesten hver dag nå. 

Vel, vi får se hva som skjer i virkeligheten, men aksje- og rentemarkedene bryr seg uansett ikke så mye om Trumps sirkus og fortsetter mot nye toppnoteringer. 

Oslo Børs har steget godt over 20 prosent i år. I dag kom tall fra SSB som er en del av forklaringen. Norges eksportinntekter økte med nær 200 milliarder kroner i mars, i hovedsak på grunn av høye olje- og gassinntekter. Equinor er det største selskapet på børsen, og selskapets aksjekurs har steget himmelhøye 52 prosent i år.

Men oljeinntekter for Norge, betyr dyrtid for land som er avhengig av å importere olje og gass. Det får det internasjonale valutafondet, IMF, til å komme med svært dystre prognoser. 

I ukens episode podkasten Finansredaksjonen, som lages av oss i DN, snakker vi om Trumps siste sprell, aksjemarkedets robusthet, pessimistiske prognoser fra IMF og rentedilemma i Norges Bank. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps TRUSLER har økt i styrke og omfang i påsken. Men markedene tror ikke han setter dem ut i live. 

For mange har det vært en rolig påskeuke, men for dem som har fulgt med på Trumps stadig sterkere trusler mot Iran, har påsken budt på krim av episk størrelse. 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Oljeprisen skyter fart igjen etter at president Donald Trump varslet massive angrep på iransk infrastruktur innen tirsdag kveld, dersom ikke Iran går med på en avtale om våpenhvile. 

Men selv om markedet reagerer med sterkere olje- og gasspriser, er det ikke i en størrelsesorden som tilsier at de tror Trump vil gjennomføre truslene sine. Og i aksjemarkedene er det egentlig ikke stor uro. På Oslo Børs stiger kursene etter påskeferien, godt løftet av Equinor.

Hva skjer videre?

Hør ukens episode der du ellers hører podkast. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den dårlige nyheten er at krigen i Midtøsten gir deg høyere rente på boliglånet. Den gode er at du får høyere lønn.

Høyere prisvekst enn ventet, Midtøsten-krig som presser opp råvarepriser og høyere lønnsvekst enn ventet. 

Det er ikke rart noen av medlemmene i Norges Banks rentekomite ville sette opp renten allerede nå. 

Dette snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken er det rentemøter i flere land. Hvordan påvirkes rentene av oljepris som holder seg over 100 dollar? Vil boliglånsrenten være over fem prosent i mange år?

Sentralbankene i USA, UK, EU og Norge har rentemøter de neste to ukene. Det blir den første testen på hvordan sentralbankene reagerer på Iran-krigen som har ført til at oljeprisen har ligget over 100 dollar fatet i over en uke. 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. Episoden sendes også i Den politiske situasjonen, som er DNs andre podkast om politikk og økonomi. 

Vi snakker også om den inkompetente ledelsen på toppen av amerikansk politikk. Donald Trump og krigsminister Pete Hegseth katastrofale feilvurdering av konsekvensene av angrep på Iran, kommer til å gå inn i historiebøkene som en flopp. 

For verdensøkonomien er konsekvensene store. I oljeimporterende land stenges skoler og fabrikker for å spare energi. I oljeeksporterende land som Norge så fylles statskassen opp, mens de som fortsatt kjører bensin- og dieselbilen må betale stadig mer for drivstoff. 

Dette er situasjonen verdens sentralbanker skal ta rentebeslutningen i. Rentemarkedet i Norge signaliserer allerede hvilken vei de tror det går. Opp. Kanskje ikke neste rentemøte, men det deretter. Det betyr at boliglånsrentene vil ligge rundt fem prosent eller over lenge. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er 12 dager siden USA og Israel startet angrepet mot Iran. Ingen vet hvor lenge den vil fortsette.

Oljeprisen har hatt sin villeste ferd noensinne de siste dagene. 

Den iranske revolusjonsgarden sier det ikke skal fraktes en liter olje gjennom Hormuzstredet så lenge USA og Israel fortsetter sin bombing. 

I natt ble et britisk skip satt i brann og det antas at Iran minelegger stredet. Det er ekstremt dramatisk det som skjer i Midtøsten nå.

Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Det er 12 dager siden USA og Israel startet angrepet mot Iran. En krig Israel har ventet på å starte lenge, men som det var relativt overraskende at USA ble med på nå. Konsekvensene har allerede vært store for sivile iranere og libanesere som hver dag må forsøke å unngå og bli drept. Foreløpige tall viser i rundt 1500 drepte og over 15000 skadde.

I DN dekker vi i hovedsak de økonomiske konsekvensene av krigen. Det er vår oppgave. Og det er et drama uten sammenligning som på går nå. Hør ukens episode for å bli oppdatert på konsekvensene så langt. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

USA og Israels angrep på Iran får store økonomiske konsekvenser. Både på råvarepriser, tankrater, aksjer, renter og prisvekst.

Den store krigen i Midtøsten er i gang. Trump-administrasjonen har gitt ulike svar på hvorfor de gikk til angrep akkurat nå. Argumentene varierer fra regimeskifte, til at det var Israel som krevde det, til at det var nødvendig å ødelegge Irans mulighet til å produsere atomvåpen.

Det virker ikke akkurat beroligende hverken på oss eller markedene at USA starter en krig uten et krystallklart motiv, og en plan for hvordan det skal ende.

I episoden tar vi for oss reaksjonene på økonomien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En fremtidsvisjon fra et bitte lite amerikansk analyseselskap ga investorene panikk. Trumps utallige løgner møtes med et skuldertrekk. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Investorene er usikre på hvilke selskaper som tjener og taper på KI-revolusjonen, så de selger «alle».

Ingen elsker kallenavn og forkortelser som den amerikanske finansbransjen og det heteste nå er «AI scare trade».

Investorene frykter en boble i de dominerende KI-selskapene, Nvidia, Microsoft, Alphabeth, Amazon, Meta og Tesla. Selskaper som investerer vanvittig mye i å utvikle KI (datasentre, programvare). Kursene har falt med mellom 15 og 28 prosent de siste månedene. 

Samtidig selger investorene seg ut av selskaper hvis virksomhet kan bli «rammet» av KI. Det kan være selskaper innen eiendomsmegling, aksjeanalyse, formuesforvaltning og andre som har en høy andel ansatte som driver med repeterende oppgaver som kundene betaler for. 

Hvordan blir utviklingen fremover? Og hvilke selskaper vil komme styrket ut av KI-revolusjonen?

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bitcoin-spekulasjon er ikke for folk med svake nerver.

I begynnelsen av februar var kursen på bitcoin og andre kryptovalutaer i fritt fall. Siden oktober ifjor er prisen på bitcoin nesten halvert.

I det markedet ser ut til å ha stabilisert seg, diskuterer Finansredaksjonen hva fallet betyr for store lånefinansierte aktører som børsnoterte Strategy. Vil forretningsmodellen holde også når prisen på Bitcoin faller eller er den avhengig av at prisen på kryptovalutaen når stadig nye høyder?

Og hvem var det egentlig som steppet inn når markedet så ut til å falle utfor stupet?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Epstein, Høiby, Mette-Marit og Jagland - snakker vi ikke om i Finansredaksjonen, men Kevin Warsh derimot, han er ukens mann for oss.

I podkasten Finansredaksjonen denne uken snakker vi om Trumps lansering av Kevin Warsh som ny Fed-sjef etter Jerome Powell. Spekulasjonene går høyt i markedene om Warsh er hauk eller due i rentesettingen, og hvor misfornøyd Trump kan bli med han, dersom han ikke setter ned renten. 

Warsh kan tolkes i retning av å mene at økonomien tåler lavere rente, fordi effekten av økt bruk av AI vil øke produktiviteten i den amerikanske økonomien. Andre er helt uenig i at produktiviteten vil øke så raskt. 

Markedene oppførte seg litt ko-ko rundt utnevnelsen av Warsh, men var det på grunn av han? Kanskje, sier børskommentator Thor Christian Jensen. Neppe, mener finansredaktør Terje Erikstad. ¨

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dollaren faller og gullprisen stiger.

 Er det "business as usual" i finansmarkedene? Eller er en stadig svakere dollar og investorenes stadig større entusiasme for gull, et tegn på noe mer illevarslende? Og hva betyr dette for verdens største statlige fond, altså Oljefondet.

Dette er spørsmålene vi stiller i ukens episode av Finansredaksjonen. I denne ukens episode er finansredaktør Terje Erikstad, børskommentator Thor Christian Jensen og kommentator Bård Bjerkholt med i studio.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva inneholder egentlig den bazookaen EU vil avfyre mot USA og Trump? 

Donald Trump sa i helgen at han ville innføre inntil 25 prosent ekstra toll på åtte land, inkludert Norge, fordi de hadde sendt soldater til Grønland. 

Det er som vanlig ikke lett å forstå Trumps argumentasjon, men han antok altså at de to stabsoffiserene Norge sendte var del av en militær handling rettet mot USA. 

Det er vanskelig å følge logikken her, men en ting er krystallklart, Trump vil ha Grønland. 

EU er nærmere enn noen gang til å gjengjelde Trumps tolltrusler. De betyr at de anti-coersion tiltakene som opprinnelig ble satt sammen for å brukes mot Kina, dersom de dumpet varene sine i Europa som følge av toll fra USA, nå kan rettes mot USA. Tiltakene inneholder både sikkerhetspolitiske og handelspolitiske straffereaksjoner. 

Børskommentator Thor Christian Jensen skriver om et av tiltakene i dagens børskommentar, nemlig dumping av amerikanske statsobligasjoner. Det kan gi høyere rente, noe Trump absolutt ikke vil ha. 

Men mens Jensen har liten tro på at EU klarer å samle seg rundt å fyre av bazookaen mot USA, mener finansredaktør Terje Erikstad at reaksjonene i markedet tyder på at mange mener usikkerheten om hva EU vil foreta seg har eskalert.

Denne uken møtes hele gjengen i Davos, Trump skal snakke onsdag ettermiddag, og det skal være (nok et) toppmøte i EU torsdag. DN har et team i Davos, så vi ville følge det tett. 

Hva som kommer ut av Trumps munn da, vet han kanskje ikke helt selv, men håpet må jo være at han demper konflikten med Nato og EU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hanekampen mellom Donald Trump og Jerome Powell er trappet opp til et nytt nivå. Markedene trekker på skuldrene. Hvorfor?

Fredag fikk den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell beskjed om at det er satt i gang en føderal etterforskning av han og Federal Reserve. Påstanden er at Powell ikke ga riktig informasjon om kostnadene ved renoveringen av Federal reserves bygninger på en høring i fjor sommer. 

Søndag kveld gikk Powell ut i en video og sa at dette bare er et skalkeskjul Trump bruker for å få han vekk.

Denne oppsiktsvekkende utviklingen i Trump vs. Powell og markedets reaksjoner er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Vi får si det som Wall Street Journal: Justisdepartementets forfølging av sentralbanksjef Jerome Powell er et selvdestruktivt mageplask. 

Men selv om Trumps aggressive tilnærming og mobbede adferd er i en særstilling, kan kommentator Bård Bjerkholt fortelle at det er en lang tradisjon for amerikanske presidenter å legge press på sentralbanken. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året 2026 har startet med et bang. Trumps aksjon i Venezuela er spektakulær og – litt uvirkelig – egentlig. Hva betyr det for oljemarkedet og oljeprisen fremover?

Det snakker vi om i årets første episode av Finansredaksjonen.

 For dem som gikk inn i 2026 med et håp om en litt stille start, ble tidlig skuffet. USAs operasjon inn i Venezuela, hvor elitesoldater tok med seg president Maduro og hans kone ut av landet, er enda en ny omdreining i president Donald Trumps jakt på makt.

Trump erklærte så at USA ( eller han) vil «styre Venezuela midlertidig». Natt til i dag, sa Trump også at han omdirigere olje fra Venezuela til USA, slik at han han personlig skal ta vare på pengene.

Finansredaktør Terje Erikstad har skrevet kommentar om hvordan Trump er på vei mot å lage et fossilimperium. 

Hør i podkasten hva slags konsekvenser Trumps handlinger kan få for oljemarkedet og hvordan aksjemarkedet og oljeprisen har reagert etter angrepet på Venezuela.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansredaksjonen har juleferie.

Men vi har en julegave til deg:

Skyskrapere, t-bane og tunneler.

Dette er historien om de norske ingeniørene som bygget New York.

Skrevet og lest av journalist Benedicte Ramm.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det noe vi har lært i 2025 er at finansmarkedene er langt mer robuste enn vi trodde på forhånd. Vil det fortsette inn i 2026?

Det forsøker vi å gi et svar på i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

USA og Donald Trump vil fortsette å dominere nyhetsbilde i 2026, men det store tollsjokket Trump bød på i 2025 er blitt kraftig vannet ut, og vil sannsynligvis i liten grad påvirke aksjemarkedet neste år. 

Det andre vi vet vil skje, er at USA får en ny sentralbanksjef i mai. Han kommer til være langt mer villig til å sette ned renten slik Trump vil, enn det Jerome Powell har vært. Lav rente er godt nytt for aksjemarkedet, men en lav rente som settes uten å være fundert i økonomiske realiteter (som for eksempel en for høy inflasjon), er ikke bra. 

I Europa er det god grunn til at aksjemarkedene vil fortsette å stige, mens på Oslo Børs ser det svakere ut. Det er ventet lavere oljepris, noe som vil påvirke oljeselskapene negativt, og det er lite trolig at bank og forsikringsselskaper klarer å repetere den fantastiske avkastningen de har hatt i år. 

Hør årets siste episode av Finansredaksjonen for å få mer innsikt i hva som kan skje i 2026, og hva vi tror kan bli det største sjokket – eller den sorte svanen om du vil.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svaret får du i ukens episode av Finansredaksjonen.

I ukens episode av Finansredaksjonen oppsummerer vi finansåret 2025. Da er det ett navn vi ikke kommer unna, og det er selvfølgelig Donald Trump. 

Hans navn er nevnt 3000 flere ganger enn vår egen statsminister Jonas Gahr Støre i DN. Det er ikke uten grunn. Trumps (shit) storm av beslutninger som er blitt pøst ut fra det ovale kontor og fra Mar A Lago i år, har påvirket rente- og aksjemarkedene verden over. 

Mange spådde at tollen som ble – og ikke ble – innført for mange land ville få store konsekvenser for økonomisk vekst og aksjemarkedene, men slik har det ikke gått. 

Tvert imot har både det amerikanske aksjemarkedet og – ikke minst – aksjemarkeder verden over levert en avkastning på mellom 15 og 20 prosent til aksjeinvestorer. 

Hør hele oppsummeringen av 2025 i ukens episode av Finansredaksjonen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bitcoin-kursen har falt kraftig de siste månedene. Er investorenes risikoappetitt avtatt? Eller er det andre årsaker til fallet?

Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv.

Bitcoin-kursen har falt 32 prosent siden oktober. Det har ført til en inflasjon i forklaringer på hvorfor den faller. Noen peker på svekkede forventninger om rentekutt i USA, andre på lavere likviditet i finansmarkedene.

Denne uken har det vært spekulasjoner om yen-carrytrade (utnytter renteforskjeller mellom to valutaer) og at likviditetsstrømmer i Asia har påvirket bitcoin-kursen.

Dette er bare tull, mener Finansredaksjonen.

Hør hvorfor i ukens episode. 

Hør også om hvordan presidentsønnene Eric og Donald Trump jrs bitcoin-selskap blir dratt med i fallet, og hva som skjer med de norske bitcoin-selskapene. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alle håper på en rettferdig fred for Ukraina. Det fjerner kanskje også krigsprofitør-stempelet på Norge.

 Olje- og gassprisen faller fordi det er bevegelse i forhandlinger om å få slutt på den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Men det er også strukturelle endringer i markedene som gjør at oljeprisen faktisk kan falle langt ned mot 30 dollar, ifølge en fersk analyse fra den amerikanske storbanken JP Morgan.

Faller gjør også Nvidia i USA. Det til tross for knallresultater i forrige uke, men vil det vare? Nå har Google utviklet chips (TPU) som kan brukes til å trene KI, og Meta (Facebook) skal være i samtaler med Google om å bruke deres TPU-er. Det kan bety at Nvidias tid som monopolist begynner å nærme seg slutten. 

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis KI-utviklingen følger samme oppskrift som tidligere teknologiske revolusjoner, er vi på steg tre av fem nå. Det er ikke godt nytt for investorene.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

I 2003 beskrev professor ved London School of Economics' Carlota Perez, hvordan hver teknologisk revolusjon følger samme mønster:

Det er Jarle Sjo, analysesjef i Norcap som trekker frem Perez' femstegsmodell for å beskrive situasjonen i aksjemarkedene nå, i et innlegg i DN. Han mener mye tyder på at vi er på steg tre.

Det er mange indikatorer som peker mot boble i aksjemarkedet nå. Prisingen av Nvidia og andre KI-relaterte aksjer er skyhøy og investeringene som pøses inn i datasentre og databrikker er på et hinsides nivå. 

Onsdag kveld legger Nvidia frem sine resultater og fremtidsutsikter. Følg med på DN.no for å se om Huang Jensen nok en gang klarer å legge frem bedre tall enn markedet ventet. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har finansminister Jens Stoltenberg tatt livet av etikken i Oljefondet?

Spiller det i så fall noen rolle om Etikkrådet er suspendert? For kanskje må vi bare innse at et fond som er medeier i over 8000 selskaper, må eie noe vi i Norge ikke liker?

Dette er tema i denne utgaven av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv.

Kommentator Bård Bjerkholt mener at det var helt rett av finansminister Stoltenberg å dra i nødbremsen, da han fikk flertall i Stortinget til å utrede nye etiske retningslinjer for Oljefondet.

Men nye regler må ta utgangspunkt i tre ubehagelige sannheter om Oljefondet, mener finansredaktør Terje Erikstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nvidia og Palantir setter stadig nye rekorder på Wall Street. Nå satser «Big Short»-legenden Michael Burry milliarder på at festen snart er over. Har han rett denne gangen – eller roper han «ulv» igjen?

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN, snakker vi om de ekstreme verdsettelsene av amerikanske teknologiselskaper – særlig Nvidia og Palantir – og hvordan investoren Michael “Big Short” Burry - som tjente grovt på kollapsen i det amerikanske boligmarkedet under finanskrisen - igjen satser på et markedsfall. 

Hør episoden her:

Palantir - som utvikler programvare som hjelper organisasjoner med å samle og analysere data fra mange forskjellige kilder - har steget over 150 prosent hittil i år og verdsettes til 85 ganger omsetningen – høyest i S&P 500.

Nvidia har steget nesten 50 prosent , og er blant de mest verdsatte selskapene globalt.

Burry hevder at prisingen er helt løsrevet fra realøkonomiske fundamenter, og at vi befinner oss i en ny type AI-boble. Han advarer på X (Twitter):

“Sometimes, the only winning move is not to play.”

Amerikanske aksjer prises nå høyere mot salgsinntekter enn noen gang tidligere – også over nivåene fra dot.com-boblen.

Flere på Wall Street, inkludert topper hos Goldman Sachs og Morgan Stanley, mener markedet trenger en 10–15 prosent korreksjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en liveinnspilling av Finansredaksjonen, snakker de suksessfulle investorene Kristian Falnes og Harald Espedal fritt og åpent om hvordan de investerer.

Foran et stappfullt lokale i Stavanger, under økonomifestivalen Kåkånomics, spilte Finansredaksjonen inn ukens episode. 

Gjestene våre var: Kristian Falnes, tidligere investeringsdirektør i Skagenfondene, nå privat investor og Harald Espedal, tidligere toppsjef i Skagenfondene og nå investor gjennom Espedal & Co.

I en åpenhjertig samtale om hvordan de investerer, hva de ser etter, hva de mener om Trumps USA og Kina og mye mer, fikk både vi og publikum mange gode råd og viktig innsikt i hva som skal til for å bli lykkes som investor. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Frykten for en aksjeboble i det amerikanske aksjemarkedet gjør at det ikke skal mye til for at investorene reagerer.

Aksjemarkedene verden over stupte fredag på nyheter om konkurs i et amerikansk selskap Tricolor (som ingen hadde hørt om før) som lånte ut penger til bilkjøp. Det er to viktige årsaker til at denne konkursen skapte frykt i markedene. 

1. Selskapet er en av den stadig voksende andelen selskap som låner ut penger utenfor det ordinære banksystemet, såkalt private credit. Kan private credit være det nye subprimelånet?

2. Den mektige sjefen i JPMorgan Chase. Jamie Dimon, la seg flat når han måtte fortelle om at selskapet gikk på et tap på 170 millioner dollar i Tricolor-konkursen. Ydmykhet er sjelden vare hos mektige banktopper, og når han i tillegg sa at «når du ser en kakerlakk, er det trolig flere», så spredte frykten seg for at en ny finanskrisen kunne oppstå hos amerikanske kredittinstitusjoner. 

Dette snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjell Inge Røkke kalles både «løve» og «tiger» og veldig mye annet i rettssalen. 

Rettssaken Kistefos har anlagt mot Aker er inne i sin andre uke. Den første uken bød på et interessant innsyn i hvordan næringslivsaktører snakker når de ikke tror samtalen blir offentliggjort.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. 

Vi som har vært finansjournalister i noen år, har jo hørt hvor kjedelig næringslivsfolk kan formulerer seg når de snakker med pressen. De forklarer avganger, underskudd, uenigheter med så polert og politisk korrekt språk at det er til å få fnatt av. Særlig når vi skjønner at under overflaten så bobler det konflikter. 

MEN – i rettssaken mellom Aker og Kistefoss som startet forrige uke, så blir det avspilt en rekke opptak som tar oss med under overflaten.

Siden det er Kistefos som har hovedrollen de første ukene i rettssalen, spilles det av opptak som belyser hvor sterkt Aker presset Solstad og Pareto Securities til å få gjennom deres løsning. Akers kommunikasjonsdirektør Atle Kigen sier lydopptakene «er ute av kontekst». Kanskje vi får resten av «konteksten» når det er Akers tur å ta regi i rettsalen. 

Finansredaksjonen lover å komme tilbake med en ny episode om den spektakulære rettssaken da. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gullprisene har passert 4000 kroner per (troy) unse. Når gullprisen stiger, pleier aksjemarkedene å falle. Men niks, ikke nå.

Gullprisen har steget med 52 prosent i år. Det er den kraftigste prisveksten siden 1979. Samtidig fortsetter det amerikanske aksjemarkedet sin himmelferd, og jammen meg er det ikke nye prisrekord på bitcoin også. Har du 1,2 millioner kroner liggende, får du kjøpt én bitcoin. 

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv. 

Gull er vanligvis noe investorene kjøper når de er pessimistiske om fremtiden. Aksjer er noe de kjøper når man er optimistisk om fremtiden. Nå er investorene både pessimister og optimister på samme tid. Vi snakker om hvorfor det er sånn i ukens episode. 

I episoden driver vi også litt selvpisking. Det er ikke ofte journalister gjør det, så hør ukens episode. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Om en uke barker milliardærene Kjell Inge Røkke og Christen Sveaas sammen i en 13 uker langt rettssak. Dette blir årets finansthriller

Kampen om sannheten om det som skjedde da Solstad Offshore dype finansielle krise endte med at Røkke-eide Aker tok hovedrollen i restruktureringen skal kjempes i Oslo tingrett fra neste uke. 

Kjell Inge Røkke benyttet muligheten til å forhåndsprosedere i et knallsterkt aksjonærbrev denne uken. 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

– Dette er en suppe, sier børskommentator Thor Christian Jensen om konflikten mellom Røkkes Aker og Christen Sveaas' Kistefos som nå skal brettes ut i en 13 uker lang rettssak. 

Hør konflikten forklart i episoden og hør Røkke-sfærens reaksjon på at Jensen skrev at Røkke var redd og bekymret i sin børskommentar. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aksjemarkedet har – nesten – aldri vært så dyrt som nå.

I aksjemarkedets historie fra 1870 til nå er det bare i to prosent av tiden det amerikanske aksjemarkedet har vært dyrere enn nå.

Det får stadig flere til å spekulere om det er en boble som kan sprekke.

Men det er ikke bare de amerikanske aksjene som stiger, over hele verden er aksjemarkedene i oppgang. Hvorfor?

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

De vanvittig høye investeringene som gjøres i datasentre og utvikling av KI bidrar selvsagt til å løfte markedene. Et godt eksempel er Akers himmelferd på Oslo Børs etter at de har klart å omdanne «et jorde i Narvik» til milliardinntekt fra toppselskaper som Microsoft og Open AI. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I USA ble renten satt ned med en kvarting, Det samme skjedde i Norge. Men begge sentralbankene er usikre på veien videre.

Norges Bank satt ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng fra 4,25 til 4 prosent torsdag. Det samme gjorde den amerikanske sentralbanken onsdag kveld. 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

For norske boliglånstakere betyr at de beste boliglånsrentene vil bikke under fem prosent i alle bankene, ikke bare i et par tre banker som nå, men så kommer det til å stå stille en stund, skal vi tro Norges Banks prognoser fremover. 

I USA var det et overveldende flertall for å kutte styringsrenten 0,25 prosentpoeng, til tross for at The Feds dobbelmandat ( lav inflasjon og full sysselsetting) pekte i hver sin retning. Inflasjonen er på vei opp, sysselsettingen på vei ned. 

I ukens episode snakker vi om veien videre for Norges Banks rentesetting - kun ett rentekutt neste år og ett året etter, og så snakker vi om Trump-lojalisten Stephen Miran som kom inn i Feds rentekomite denne uken, og som var den eneste som foreslo 0,50 prosentpoengs kutt. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boligskatt og arveavgift blir det neppe, men hva kan bli resultatet av et bredt skatteforlik?

Valget er overstått – heldigvis kan man kanskje tenke, én partilededebatt til hadde vært en for mye – men nå er hverdagen her og partiene skal faktisk begynne å gjennomføre alle de løftene de har gitt i valgkampen. 

Det som er mest interessant for oss, er at Stoltenbergs invitasjon til et bredt skatteforlik ble gjentatt dagen etter valgresultatet var klart.

Etter å ha hørt partiene argumentere mot hverandre om skatt i valgkampen – og da særlig formuesskatt er det vanskelig å se for seg et skatteforlik mellom partiene på venstre og høyresiden, men de har fått det til før. 

Men hvordan kan et slikt skatteforlik se ut, og hvor stor er den politiske sannsynligheten for enighet om å inngå et forlik?

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast fra oss i DN. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Equinor gikk «all in» i Ørsted, amerikanerne går «all in» i aksjemarkedet. Kanskje det ikke er grunn til å frykte september likevel?

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Ukens episode er todelt, først må vi snakke om utviklingen i Equinor vs. Ørsted-saken, og så må vi igjen besøke USA, for der er det rett og slett fortsatt full fest i aksjemarkedet, tross tollbråk, svakere vekst i økonomien, og Donald Trumps angrep på sentralbanken.

Hør episoden her.

Men selv om aksjemarkedet har fest, så finnes det to kraftige festbremser. Den ene er langsiktige obligasjonsrenter (de er høye, men ikke av de «riktige» årsakene). Den andre er gullprisen som er investorenes trygge havn når de synes aksjemarkedet er for risikabelt. Gullprisen har steget fra under 2000 dollar til 3500 dollar per unse de siste to årene. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Equinors investering i havvindselskapet Ørsted har aldri sett spesielt bra ut, men nå – nå – ser den helt elendig ut.

Det er et snaut år siden Equinor kjøpte seg inn i det danske havvindselskapet Ørsted. En investering som markedet mislikte så mye at de sendte aksjekursen ned med like mye som Equinor hadde betalt for Ørsted-aksjene. 

Og siden er det gått fra vondt til verre. Først annonserte Ørsted helt uventet en kjempeemisjon på 60 milliarder danske kroner tidligere i sommer, før Donald Trump mandag denne uken bestemte at Ørsteds havvind-prosjekt Revolution Wind utenfor New York måtte stenges ned. 

Begrunnelsen? Trump liker ikke vindkraft. 

Hva betyr dette for Equinor? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til tross for at formuesskatten kun utgjør 1,1 prosent av Statens samlede skatte- og avgiftsinntekter, er det ingen annen skatt som skaper like mye politisk bråk og hissige diskusjoner.

Vår ambisjon i ukens episode av Finansredaksjonen er å si noe objektivt om hva formuesskatt, så får dere lyttere avgjøre om vi lykkes med det.

Det er få land som har en formuesskatt tilsvarende den vi har i Norge, men Sveits er faktisk ett av dem. Men de aller fleste land skattlegger ulike typer formue, som for eksempel arv og eiendom.

Frp vil fjerne formuesskatten helt, mens Høyre vil fjerne den på arbeidende kapital. Et begrep de fleste økonomer får utslett av høre. Hvorfor det? Er det ikke rimelig at en bedriftseier slipper å betale formuesskatt av maskiner, varelagre og annet utstyr som er helt nødvendig for at bedriften skal kunne tilby sine varer og tjenester?

All kapital jobber, er det korte svaret til finansredaktør Terje Erikstad og kommentator Bård Bjerkholt i episoden. Hør hele episoden for utfyllende svar. 

I episoden kommer vi med forslag til hvordan formuesskatten kan endres, slik at den får mindre skadelige effekter på gründere og småbedriftseiere.

Hør DNs mange podkast-episoder fra Arendalsuka. Du finner dem på DN.no/arendalsuka eller på Spotify, Apple podkast under Den politiske situasjonen eller Finansredaksjonen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Finansredaksjonen hadde live pod i DN-teltet i Arendal i fjor, ble ikke Donald Trump nevnt med et ord. Når vi står her nå, så er det vanskelig å snakke om noe annet.Ukens episode av Finansredaksjonen er spilt inn i DN-teltet i Arendal. Vi snakker om Trumps påvirkning eller manglende påvirkning på finansmarkedene og hva hans politikk betyr for Norge. 

Oslo Børs hovedindeks er opp 14 prosent i år og hadde i juni en all-time high-notering. Den brede amerikanske S&P 500 indeksen er opp nær ti prosent, mens den teknologitunge Nasdaq-indeksen er opp 13,5 prosent. 

Nå skal det sies at første halvår på de amerikanske børsene var svak, med et absolutt bunnpunkt 8. april. Jeg trenger ikke vel ikke nevne hvorfor, men til tross for Trumps toll og faren for lavere økonomisk vekst, så har de igjen skutt i været i andre halvår. 

Er det ingenting som demper investorenes appetitt på aksjer?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bidrar Oljefondet til Israels krigføring i Gaza?

Oljefondets investeringer i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines Holding, som selger og vedlikeholder flymotorer for det israelske forsvaret, er kontroversiell, men er det innenfor eller utenfor Oljefondets mandat og etikkrådets anbefalinger?

 Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Vi er midt inne i en intens valgkamp. Det gjør at alle saker som har potensialet til å bli politisert blir det. Det kan man trygt si gjelder saken fra Aftenposten om at Oljefondet investerer i det israelske Bet Shemesh Engines Holdings. 

Med forferdelige bilder fra Gaza på netthinnen er det ikke rart mange blir rasende over at Norge investerer i selskap som tjener på Israels krigføring, men hva ligger egentlig i Oljefondets investeringsmandat, og er det mulig for Etikkrådet å sikre seg at de rundt 9000 selskapene Oljefondet investerer i til enhver tid følger de etiske retningslinjene?

Det er uansett politikerne på Stortinget som har vedtatt Oljefondets mandat. Nå ser det ut som alle har lyst til å løpe fra det ansvaret. Finansminister Jens Stoltenberg har bedt Oljefondet se på selskapet en gang til. Etikkrådet innrømmer også at de nok har oversett all aktivitet det israelske selskapet har hatt.

Dermed blir nok resultatet at Oljefondet kvitter seg med aksjeposten i Bet Shemesh Engines Holding. Det ser ut til at det er uunngåelig at Oljefondet blir politisert. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Politisk drama, økonomisk optimisme og ny maktkamp. DN-kommentatorene analyserer veien mot et avgjørende valg.

Arbeiderpartiets comeback, Stoltenbergs retur og en spennende skattedebatt preger denne spesialepisoden hvor podkastene, Den politiske situasjonen og Finansredaksjonen, har slått seg sammen. 

Politisk redaktør Frithjof Jacobsen, kommentatorene Eva Grinde og Anita Hoemsnes samt finansredaktør Terje Erikstad analyserer vårens dramatiske nyhetsbilde – og ser frem mot en jevn og intens valgkamp. Hvem vinner? Hva skjer med Høyre og Frp? Og hvor avgjørende blir de små partiene rundt sperregrensen?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Wallenberg-familien kontrollerer et av Europas største industriimperier, men pengene ligger i stiftelser. – Jeg betaler vel en slags pris ved at jeg kanskje ikke blir like formuende som andre, sier Jacob Wallenberg.

Skrevet og lest av DN journalist Lars Bache Madsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er nå sommerferie i Finansredaksjonen. Vi har noe til deg likevel. Hør denne historien om Lilla Hansen som var Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis. Skrevet og lest av journalist Benedicte Ramm.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et halvt år etter Donald Trumps retur til Det hvite hus peker Oslo Børs opp tolv prosent, mens tollsatser, krig og uro kaster lange skygger over verdensøkonomien. 

I denne spesialepisoden har Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen har slått seg sammen. DNs kommentator Anita Hoemsnes, finansredaktør Terje Erikstad, børskommentator Thor Chr. Jensen, politisk redaktør Frithjof Jakobsen og kommentator Eva Grinde, ser tilbake på halvåret som har gått. Med børser i uro, krig i Iran og Ukraina, USAs tollsatser, TACO og Donald Trump i Det hvite hus er det nok å snakke om. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fristen 9. juli ble utsatt til 1. august.

Fortsatt vet ingen hvordan Trumps nye tollregime blir til slutt. Markedene tar det med ro, mens økonomene spår redusert vekst og velstand. Noen politikere smisker, mens andre er klare i talen. Med DNs finansredaktør Terje Erikstad, utenrikskommentator Simen Ekern og politisk redaktør Frithjof Jacobsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Om en knapp uke går Trumps frist ut.

Hvis ikke USA og EU da er blitt enige kan det bli 50 prosent toll på alle europeiske varer som skal til USA. Og handelskrigen mellom allierte kan være et faktum. I ukens utgave av Den politiske situasjonen analyserer DNs finansredaktør Terje Erikstad og utenrikskommentator Simen Ekern hvor forhandlingene står nå, og hva som kan bli konsekvensen av ulike utfall. Programleder er DNs politiske redaktør Frithjof Jacobsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bitcoin-kursen er nå over 1.000.000 kroner, godt hjulpet av Donald Trumps omfavnelse av kryptovaluta.

Fra å være sterkt kritiske til kryptovaluta har både Øystein Stray Spetalen og Donald Trump snudd. 

En ny internasjonal trend er å bruke et børsnotert selskap til å kjøpe bitcoin. I Norge er det investor Øystein Stray Spetalen som har omfavnet trenden Men hvorfor i all verden gjør han det?

Les også: Enhver idiot kan kjøpe bitcoin

Bitcoin, stablecoins og Trumpcoin er tema for ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv. 

Vi snakker også om at sentralbankene begynner å forberede seg på et system med digitale penger som blant annet vil føre til raskere overføringer av penger mellom banker og raskere oppgjør ved kjøp og salg av aksjer og fond. 

Les også: Glem krypto, dette er fremtidens penger

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krig i Midtøsten har historisk vært en trigger for oljeprisen. 

Fasiten er på ingen måte skrevet, men krigshandlingene mellom Israel og Iran ser ikke ut til å påvirke den i like stor grad. Hvorfor ikke?

Det skal vi snakke om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Mens vi spiller inn tirsdag formiddag, domineres nyhetene av krigshandlingene mellom Iran og Israel Usikkerheten om hvilken retning det går, er stor.

Les også: IEA i fersk rapport: – Har understreket den betydelige geopolitiske risikoen

 I tillegg kom nyheten om at to oljetankere – den ene fra Jon Fredriksens selskap Frontline – har kollidert rett utenfor Hormuzstredet. Stredet hvor 20 prosent av verdens oljekonsum fraktes hver dag. 

Les også: Frontline-skip har kollidert i Omanbukta

Foreløpig er årsaken til kollisjonen ikke direkte krigshandlinger, men indirekte, fordi kommunikasjonen i området er forstyrret av konflikten.

Men hvordan går det med oljeprisen? Den stiger brått i morgentimene, men har egentlig ikke blitt så påvirket av all uro i det siste?

Hør episoden og bli litt klokere!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Musk og Trumps bromance er definitivt over. Det var ikke uventet, men hva betyr det?

Dette skal vi snakke om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast fra oss i DN,

Børskommentator Thor Christian Jensen sa allerede i en episode av Finansredaksjonen i november at det nære forholdet mellom Trump og Musk kom til å ende med et spektakulært brudd. Han fikk rett.

Finansredaktør Terje Erikstad sier at Musks brudd med Trump viser verdien av korrupsjon. Hør hva han mener med det i ukens episode av Finansredaksjonen.

Onsdag sier Musk at han angrer på noen av tweetene han sendte om Trump i forrige uke. Han sendte 80. Hvem angrer han på? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til tross for sterk krone og lavere oljepris, har Oslo Børs levert ny toppnotering i år. Den samme utviklingen skjer verden over – bortsett fra i USA.

Til glede for alle som investerer i norske aksjer og aksjefond har Oslo Børs steget med over ti prosent i år. 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Vanligvis betyr lavere oljepris og sterkere krone at pilene peker ned på Oslo Børs, men både i Norge og i resten av verden (minus USA) har børsene steget i år. Så til tross for at Trumps tollpolitikk har gitt uro og store utslag på børsene i enkelte perioder, er den underliggende trenden positiv. 

På Oslo Børs er det blant annet Kongsberggruppen og DNB som har bidrar sterkt til oppgangen. Kongsberggruppen har steget 42 prosent og prisingen er på nivå med tek-selskapene Magnificent 7 i USA. 

Det får DNB Carnegies nye meglersjef Tom Christian Jandal til å varsle at aksjekursen inneholder alle kjennetegn på en boble. Til Finansavisen sier han at boblen kan sprekke innen et år eller neste uke. Snakk om salgssignal!

Børskommentator Thor Christian Jensens timing av børskommentaren om at det var helt dødt i kapitalmarkedet på Oslo Børs, var heller ikke av den beste. For ikke bare går kursene i været på børsen, det har også vært en rekke kapitalinnhentinger og jammen meg kommer det en børsnotering nå også.

Det nordiske byggentreprenøren Sentia (i Norge Hent), skal på børs, noe både Jensen og finansredaktør Terje Erikstad tror henger sammen med forventninger om at snart vil lavere rente sette fart i byggebransjen igjen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dollar har svekket seg rundt ti prosent mot kroner i år. Er det Trumps politikk eller naturlige svingninger som er årsaken?

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om hvorfor dollaren svekker seg, og hva det gjør for norske bedrifter og norske turister – og de som har globale aksjefond. 

En svekket dollar løser mange av president Donald Trumps problemer med handelsunderskudd, men samtidig sier kanskje dollarsvekkelsen noe om svekket tillit til USA. 

Sterkere krone slår ulikt ut for ulike selskaper på børsen. Det er positivt for flyselskapet Norwegian, mens lakseselskapene liker det dårlig.

I episoden snakker finansredaktør Terje Erikstad om ny forskning som viser at svekket krone gjør staten rikere og oss vanlige folk fattigere. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

USAs enorme gjeld og utsiktene til at Trumps politikk vil gjøre den enda større, har fått ratingbyrået Moodys til å nedgradere kredittverdigheten til USA. Hva betyr egentlig det?

Fredag 16. mai mistet USA toppkarakteren de hadde hos ratingbyrået Moody's, ett av de tre dominerende selskapene som vurderer kredittverdigheten til land og selskaper. 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

De er sent ute, sier børskommentator Thor Christian Jensen. Ratingsselskapene S&P og Fitch nedgraderte USA i henholdsvis 2011 og 2023. 

Les også: Investorene trakk på skuldrene av et nedgradert USA

Årsaken til nedgraderingen er selvsagt USAs enorme gjeldsberg. President Donald Trump har ambisjoner om å kutte gjelden, men politikken han fører vil isteden gjøre gjelden enda større.

Men hvorfor i all verden nedgraderer ikke Moody's – og de andre ratingselskapene – USA enda mer? Fordi Kong Dollar er herskeren over all verdens valuta, sier finansredaktør Terje Erikstad.

Les også: Kong Dollar redder president Trump

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med brask og bram og papp-plakater lanserte Donald Trump den 2. april høye tollsatser for en lang rekke land og sa at det ikke ville bli noen unntak. Akkurat …

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om Trumps overraskende tilbaketrekking fra en toll på 145 prosent på kinesiske varer mandag. Det nye tallet er 30, hvor 20 prosent er tilknyttet Kinas rolle i fentanyl-produksjon.

 I Kina feires resultatet av forhandlingene i Genève i helgen – som egentlig var tenkt som kun en samtale mellom landenes finansministre for å bedre relasjonen mellom Kina og USA – som en seier. Det er forståelig. Kinas eksport til USA har nesten bremset helt opp i perioden etter 2. april. Nå kan containerne fylles og skipene gå fra kinesiske havner til amerikanske igjen. Men hvem vet for hvor lenge. 

Det er jo bare ellevilt hvordan Donald Trump gikk høyt på banen med sin feiring av «Liberation day» i april, for så å gi unntak etter unntak i ukene etterpå. Usikkerheten han har skapt har allerede gjort skade.

Men ingen kan si at tollsatsene kommer overraskende. Børskommentator Thor Christian Jensen har fått et tilsendt et klipp fra et intervju Donald Trump gjorde med talkshowdronningen Oprah Winfrey på 90-tallet, hvor han bruker mye av den samme argumentasjonen for å innføre toll som nå. 

I ukens episode snakker vi om Trump, reaksjonen til aksjemarkedene, USAs første finansminister Alexander Hamilton og gir deg råd om hva du bør gjøre med investeringene dine.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Investor Warren Buffett (94) gir begrepet «arbeidslinjen» et ansikt, når han går av som sjef og styreleder i Berkshire Hathaway.

Be fearful when others are greedy, and be greedy when others are fearful.» Det er bare et av mange sitater fra den legendariske investoren Warren Buffett, som må å sies være det perfekte eksempelet på hvor langt arbeidslinjen kan gå.

 Først nå som 94 åring stepper han ned som sjef for investeringsselskapet Berkshire Hathaway.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Børskommentator Thor Christian Jensen får lov til å si så mange Buffet-sitater som han bare vil, og finansredaktør Terje Erikstad minner oss på at tross Buffets image som en snill kapitalist, så er han ganske rå på å plukke selskaper som flår oss forbrukere. 

Buffet har klart å levere i gjennomsnitt 20 prosent årlig avkastning til sine eiere siden 1965. Det er dobbelt så mye som avkastningen på S&P 500-indeksen i samme periode. 

I Finansredaksjonen snakker vi om hvordan dette er mulig og hvilke selskaper han satset på. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps 100 dager har vært – ja, la oss si – heseblesende. Markedene har reagert kraftig på alt fra toll til trusler. Men hvis vi løfter blikket, er det ikke så galt som man skulle tro.

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, forsøker vi å ta på oss litt positive briller når vi ser på hva som har skjedd i finansmarkedene i løpet av Trumps første 100 dager. 

Selv om amerikanske indekser er ned mellom ti og 15 prosent siden Trump kom til makten, er de fortsatt rundt ti prosent høyere enn ved samme tid i fjor. Oslo Børs har steget fire prosent i år, det har også den brede Euronext 100-indeksen gjort.

Da oljefondssjef Nicolay Tangen la frem kvartalsresultatet for Oljefondet denne uken, sa han at han var overrasket over hvor motstandsdyktig markedet er, gitt risikoen man ser i verden. Oljefondet har fortsatt å kjøpe aksjer under uroen.

Det har også Ferd-konsernet med Johan Andresen i spissen gjort. De har en foreløpig gevinst på 100 millioner kroner etter at de puttet 1,5 milliarder kroner inn i markedet da det hadde falt som mest.

DNs Petter Winther mener også fallet i aksjemarkedet kan være en kjøpsmulighet. I sitt nyhetsbrev viser han en tabell med hva som har skjedd i aksjemarkedene seks måneder, ett og to år etter et aksjefall på 15 prosent de siste 25 årene. 

Men – vi klarer ikke å komme utenom å snakke om hvor negativ Trumps økonomiske politikk er for verdensøkonomien i denne episoden også. Selv om markedene holder seg relativt greit oppe, er det plenty av røde flagg for hvordan utviklingen kan bli fremover. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Donald Trumps mobbing av sentralbanksjef Jerome Powell skremmer vettet av investorene. 

Hvis noen hadde håpet på en “stille uke” ikke bare i den norske fjellheimen, men også fra mobberen Donald Trump, så ble de skuffet. Nye skyts mot sentralbanksjef Jeromy Powell sender alle markeder ( bortsett fra gull) ned.

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN,

Det har vært godt å få litt avstand til den endeløse strømmen av negative nyheter fra verden i påsken, men i motsetning til Norge, hvor Oslo børs har vært stengt de siste tre handledagene, har det vært full fyr i markedene i USA. Og som vanlig er det Trump som heller på bensin.

Hans anklager mot sentralbanksjef Jerome Powell for å være for treg og en «major loser» fordi han ikke setter ned styringsrenten, skremmer livet av investorene. Det førte til et svært sjeldent fenomen:

Aksjemarkedet, obligasjonsmarkedet og dollaren svekker seg samtidig. 

Det eneste som går rett i taket, er prisen på gull. Den eneste trygge havnen investorene finner akkurat nå. 

Hør podkast-episoden for bli oppdatert på de siste utfallene til Trump. Les Terjes kommentar om hvordan USA kan bli et nytt Argentina og Thor Christian Jensens børskommentar om hvordan «Donald Duck» torpederer markedene med sine trusler mot sentralbankens uavhengighet. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tusenvis av milliarder dollar gikk tapt i aksjemarkedene etter Trumps annonsering av tollsatser 2. april. President løftet ikke så mye som et øyenbryn. Men da rentemarkedet gikk bananas uken før påske, måtte han reagere.

Det snakker om i påskeukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Vi har mange ganger i Finansredaksjonen snakket om den amerikanske tiårsrenten, «verdens viktigste rente». Renten som påvirker andre renter og finansielle størrelser over hele verden.

I ukens episode forklarer vi grundig hva den amerikanske statsrenten innebærer og årsakene til at den stiger (og faller).

Tiårsrenten pleier som regel å ha små utslag i en eller annen retning. Men etter Trumps katastrofale annonsering av tollsatser på alle land i verden (inkludert steder hvor det ikke bor mennesker), har rentebevegelsene vært kraftige. 

Det var da – ikke etter at aksjemarkedet hadde falt som en sten – at Trump gikk tilbake på innføringen av tollsatser. Det er altså investorene i rentemarkedet som har makten over Trump. Hør finansredaktør Terje Erikstads karakteristikk av Trumps underlegenhet i møte med rentemarkedet i episoden. 

Hør også børskommentator Thor Christian Jensens fire teorier om hvorfor rentemarkedet steg så kraftig i etterkant av Trumps tolltull. 

Vi snakker også om Gallium og hvor viktig det er for utviklingen av KI. Gjett hvem som har mest av den grunnstoff-forbindelsen? Kina. Et land, hvis varer Trump nå har pålagt 125 prosent toll. Nok et selvmål der, altså. 

God påske!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor er vi på aksjemarkedets berg-og-dal-bane nå? Rett under stupet eller i bunnen? 

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om de vanvittige utslagene Donald Trumps tolldeklarasjon i forrige uke har gitt i markedene. 

Hovedindeksen på Oslo Børs er ned nær ni prosent den siste uken. Fallet forsterkes av lavere oljepris. Oljeprisfallet må ses i sammenheng med den svært uheldige timingen (eventuelt en kalkulert en) på Opec+-landenes beslutning forrige torsdag om å øke produksjonen av olje. 

Oljeprisen faller i tillegg fordi sannsynligheten for resesjon i verdensøkonomien har økt med Trumps 

Markedet ble også vettskremt av at Kina annonserte at de øker tollen på amerikanske varer med like mye som USA satt på kinesiske varer. Handelskrigen er virkelig i gang. 

Det snakker vi om i Finansredaksjonen denne uken. 

Trumps tro på at økt toll vil føre til at andre land flytter sin produksjon til USA er basert på en vurdering av at selskaper verden over stoler på Trump. Men hvilke selskaper ønsker å ta store investeringsbeslutninger som å flytte produksjon til USA, når Trump er kjent for endre tidligere beslutninger i høyt tempo?

Verdenshandelen har vært basert på en grunnleggende tillit til at land vil oppfylle sine forpliktelser og følge et sett med regler som bidrar til best mulig utfall for alle parter. Den tilliten har Trump brutt. Det kan få katastrofale følger for verdensøkonomien. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

President Donald Trump sendte onsdag kveld en rambukk inn i verdensøkonomien med argumenter det er vanskelig å forstå.

Det er fristende å gjøre narr av Trumps pompøse og til dels uforståelige argumenter i talen onsdag kveld, men det er for alvorlig til det. 

I ukens episode av podkasten Finansredaksjonen snakker vi selvfølgelig om Trumps tollsatser. 

Børsene falt verden over etter Trumps tale – eller vent litt, ikke alle steder. Oslo Børs er til børskommentator Thor Christian Jensens overraskelse tilsynelatende relativt uberørt av innføring av tollsatsene. Men i Asia og i førhandelen i USA peker pilene ned. 

Det er fortsatt full forvirring over hva konsekvensene blir av tollsatser fra 16 (Norge) til 64 (Kina) prosent, men økonomer over hele verden er enig om er at dette betyr økte priser, fallende vekst og en retur til 1930-tallet, hvor isolasjonismen rådet. 

Finansredaktør Terje Erikstad mener alle taper på Trumps tollregime, særlig amerikanske forbrukere som kommer til å betale regningen for økte priser på importerte varer. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump mener økt toll, svakere dollar og kutt i offentlig sektor skal gjøre USA «great again». Kan han ha rett?

Vi blir ikke helt ferdig med å forsøke og forstå hvorfor president Donald Trump gjør som han gjør i den økonomiske politikken. Den siste uken har et dokument fra Trumps nyutnevnte leder for Council of Economic Advisers, Stephen Miran, fått mye oppmerksomhet. I fjor skrev Miran en rapport kalt «A User’s Guide to Restructuring the Global Trading System».

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Les også: Trumps tollsjokk nå, det neste kan bli et dollarsjokk

En viktig ingrediens i dokumentet, er premisset om at USAs økonomi er et rent underskuddsprosjekt, og at det er alle andre land sin feil. Litt haltende logikk her. Les hvorfor i kommentaren finansredaktør Terje Erikstad har skrevet om at for første gang i historien betaler USA mer til utlendinger enn utlendinger betaler til USA.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kronen har styrket seg mot dollar. Det gir sammen med børsfallet i USA en dobbeltsmell for norske fondssparere. 

Fallende amerikanske aksjemarkeder, styrket kronekurs og utsatt rentekutt er tema for ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Hør episoden her:

Nordmenn har 212 milliarder kroner plassert i globale aksjefond, ifølge tall fra VFF. Det har gitt veldig god avkastning i veldig mange år, men etter at Donald Trump satt i gang med sin høyst forvirrende tollpolitikk etter nyttår, har aksjemarkedene falt og dollaren svekket seg. 

Det betyr at norske fondssparere både får svekket børsavkastning og en svekket fondsverdi i norske kroner. En dobbeltsmell der altså. 

Det er kanskje på tide å se mot Europa – hvor børsene har steget kraftig i troen på at det er her den økonomiske veksten vil komme fremover. Vanligvis vil Oslo Børs bli rammet av nedturen i det amerikanske markedet, men ikke denne gangen. Hovedindeksen er opp syv prosent.

Trump skal ikke få hele skylden for at rentekuttet fra Norges Bank ser ut til å utebli, men det er klart at styrket kronekurs er et element som teller når rentekomiteen i Norges Bank samler seg i neste uke. Styrket kronekurs trekker i retning av lavere rente, mens sterke inflasjonstall taler for at Norges Bank ikke rører renten. 

Det snakker vi om i Finansredaksjonen denne uken. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elon Musk dobbeltrolle som Trumps sjefskutter og næringslivsleder begynner å vakle. 

Elon Musk gått fra å være genierklært milliardær, til en ekstrem høyrevridd Trump-venn som bruker tid på å kutte ansatte i den amerikanske statsforvaltningen fremfor å ta vare på selskapene sine.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Tesla-aksjen stuper på Wall Street – riktignok til nivåer den lå på i fjor høst – men investorene ser ut til å like dårlig at storeier Elon Musk driver med alt annet enn å få Tesla tilbake til å være et selskap som sto for banebrytende innovasjon og design. 

Musk driver med veldig mye annet enn Tesla, blant annet romtransportselskapet Space-X, tunnelselskapet Boring Company, X (tidligere Twitter) og AI -selskapet xAI, men Tesla er det eneste selskapet som er børsnotert. 

Les også: Trump-handelen som kollapset

I et intervju på Fox News mandag fikk Musk spørsmål om hvordan han klarte å lede selskapene sine nå, samtidig som han leder DOGE (Department of Government Efficiency) spørsmålet. Svaret han svar «med store vanskeligheter». Musk så nesten ut som han var på gråten. 

Verdiene krymper mens Musk leder Doge: – Du har gitt opp de andre tingene dine?

I et intervju med Fox News uttalte Elon Musk mandag at han driver virksomhetene med «store vanskeligheter» om dagen. Foruten å lede Tesla, er han også aktiv eier av X, administrerende direktør i SpaceX og leder av Department of Government Efficiency (Doge), for å nevne noe.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Frykten er at Trumps handelskrig vil øke inflasjonen og senke veksten i verdensøkonomien, men er frykten overdreven?

Aksjemarkedene over hele verden falt kraftig mandag og tirsdag – etter at Trump i helgen varslet innføring av 25 prosent toll på varer fra Canada og Mexico tirsdag. 

Nedgangen skyldes ikke bare innføringen av toll, for det er fortsatt høyst usikkert hva slags konkrete konsekvenser tolløkningen har på de ulike varene. Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. 

Kommentator Bård Bjerkholt har skrevet om konsekvensene av toll på de godt etablerte verdikjedene mellom USA, Mexico og Canada, hvor særlig bilindustrien kommer dårlig ut, fordi deler til amerikanske biler produseres og settes sammen i alle de tre landene. Hvis det skal ilegges toll hver gang en bildel krysser grensen, så vil prisen på den tradisjonelle amerikanske pickup'en stige med 8000 dollar, ifølge Wall Street Journal. Men for andre varer som importeres til USA, trenger ikke tollen bety økte priser. USA importerer store kvanta av meksikansk avokado, men flere hurtigmatkjeder som bruker avokado i produksjonen, sier de ikke vil øke prisene ut til forbruker, for konkurransen om kundene er høy i dette segmentet. 

Onsdag gikk også USAs handelsminister Lutnick ut å sa at det kunne være aktuelt å senke tollsatsene igjen, for land som «oppfyller alle betingelser «i handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada. Det er lett å bli forvirret av amerikansk politikk for tiden. Særlig siden Trump tirsdag sa han ville doble tollsatsene mot Canada, hvis de innførte gjengjeldelstoll mot amerikanske varer. Slik ser en ekte handelskrig ut. 

Børskommentator Thor Christian Jensen har fulgt markedene tett denne uken (også). Fallet i starten av uken skyldes like mye investorenes generelle negative syn på vekst i økonomien fremover, som innføringen av toll. Det at de amerikanske teknologiaksjene faller kan også skyldes at de har hatt en helt vanvittig oppgang på børsene de siste årene. Nedgangen de siste dagene, synes kun som en liten dump i aksjeutviklingen. Onsdag stiger også markedene igjen. 

Men hva skjer videre? 

Et faresignal fra den norske børsen er Jon Fredriksens salg av aksjene tørrlastrederiet Golden Ocean til et belgisk selskap. Få andre enn Fredriksen har like god nese for å forutse når et marked er på toppen. Blir det lavere vekst i verdensøkonomien, vil behovet for skip som frakter varer på verdenshavene bli lavere. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps «elefant i glasshus»-taktikk de første ukene av sin presidenttid, har fått investorene til å se mot Europa og europeiske aksjemarkeder.

Europa har gått fra «not» til «hot». Det er kortversjonen av hva som har skjedd de siste ukene. Trumps trusler om toll, samt rare uttalelser om at USA ikke trenger å betale gjelden sin og at det hadde vært fint om dollaren svekkes, i tillegg til hans bromance med Vladimir Putin, har fått investorene til å se mot Europa. 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. Er det på tide å flytte sparepengene fra amerikanske fond til europeiske? 

I episoden snakker vi også om hvor sannsynlig det er at Trumps politikk kan føre til finanskrise. Hør episoden her. 

Les også kommentaren Bård Bjerkholt skrev om temaet:

Les også: Investorene vedder på Europa

Og børskommentaren Thor Christian Jensen skrev: 

Les også: Endelig noen som elsker det Trump gjør

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De siste dagene har vist at USA vil ikke lenger ha rollen som den viktigste sikkerhetsgarantisten for Ukraina og Europa. Det sender forsvarsaksjene i været.

I denne ukens episode av Finansredaksjonen, som også sendes i podkasten Den politiske situasjonen, snakker vi om Trump-administrasjonen sjokk-uttalelser de siste dagene og hvilken effekt de har hatt på markedene.

München-konferansen i helgen ble av den dramatiske sorten. Troen på at USA og Europa er gode allierte er blitt svekket og det blir stilt spørsmål om USA vil oppfylle sine forpliktelser i henhold til Natos artikkel fem.

Det som fikk størst effekt på aksjemarkedet var den amerikanske kritikken av at Europa gjør for lite for å bygge opp sitt eget forsvar. Det sendte europeiske forsvarsaksjer til værs mandag.

En begrensning på økt våpenproduksjon i statlig regi er kravet til å holde statsgjelden nede for EU-landene. Det er en begrensning USA kun har et teoretisk forhold til. 

EUs Ursula von der Leyer foreslår å holde forsvarsutgifter utenfor EUs gjeldskrav. Utstedelse av statsobligasjoner for å produsere mer våpen, kan skape et nytt finansielt investeringsprodukt, sier finansredaktør Terje Erikstad. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Prisen på gull har gått rett i været. Er det Kinas hedge mot USA eller investorenes frykt for børskollaps som er årsaken? Og bør alle nå investere i en gullmynt eller et bull gull-produkt?

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om gull. Gullprisene er på sitt høyeste nivå noensinne. 

Gullprisen har steget over 40 prosent det siste året, og ti prosent hittil i år. 

Det kan være mange årsaker til det, for eksempel at Kina kjøper gull og kvitter seg med amerikanske statsobligasjoner eller at frykten for at aksjemarkedet stuper som følge av Trumps lettere uforutsigbare tollpolitikk.

Vi snakker om flere årsaker i ukens episode.

Hvordan kan privatinvestorer investere i gull?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Donald Trump har startet en handelskrig. Det vil føre til økte priser og lavere økonomisk vekst.

Donald Trump bruker toll som forhandlingskort mot sine viktigste handelspartnere, Canada og Mexico. Komplett idiotisk, sier mange økonomer. Tror vi Trump bryr seg? Ehhhh, nei.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Den siste uken har budt på et nyhetstrykk som vi nesten ikke kan huske maken til – og da tenker vi ikke på regjeringsbrudd og Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister – men på Trumps uttalelser og beslutninger om alt fra økte tollsatser til å lage Gaza om til ferieresort.

I ukens Finansredaksjonen snakker vi om avokado og bensin, handelskrig som betales av forbrukerne, økte risikopremier og Stoltenbergs nye rolle som tollminister (toll er en del av finansministerens portefølje).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det kinesiske KI-selskapet Deepseek kan være selskapet som raserer verdiene i Magnificent 7 -selskapene.

En sort svane er betegnelsen på en uventet hendelse med stor konsekvens. Det kinesiske KI-selskapet Deepseek, som først ble etablert våren 2023, har på rekordtid klart å bygge en KI-modell som er billigere – og kanskje bedre – enn det Open AI og andre amerikanske selskaper har klart. 

Er Deepseek den sorte svane som kommer til å disruptere KI-markedet? Appen Deepseek-R1 har nå gått forbi ChatGpt som mest nedlastet på Appstore. Investorene reagerer kraftig i førbørshandelen på Wall Street.

Nettopp fordi USA og andre land har hatt restriksjoner på salg av KI-relaterte innsatsfaktorer til Kina, har kineserne vært nødt til å bygge KI-modeller rundt dette. Det har Deepseek lykkes med, til langt lavere kostnader. De har også lagt alle programkoder åpne, slik at alle har mulighet til å bygge videre på KI-relaterte programmer tilpasset hver enkelts behov. Dette spenner bena under forretningsmodellen til de amerikanske KI-selskapene. 

President Donald Trump lanserte forrige uke det omfattende KI-program, som skulle generere 100.000 arbeidsplasser. Han er neppe veldig begeistret over at det lite kinesisk selskap har meldt seg på markedet med en KI-modell som utfordrer alle andre. 

Hør Finansredaksjonens ferske episode her:

Les DN.no for oppdaterte saker og reaksjoner på gjennombruddet til Deepseek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Donald Trump er på plass i Det hvite hus, og beskjeden er klar. Han vil ikke ha «big ugly windmills», men mye olje og gass. Det er nesten som å høre investorene snakke om Equinor.

Ja, da er han på plass da. Trump altså. Endelig får jeg nesten si, for jeg hadde ikke klart å lese en artikkel til med spekulasjoner på hva Trump gjør når han tar plass på det ovale kontor. Nå får vi vite hva han faktisk har tenkt å gjøre.

Les også: Årets største veddemål på hvor «woke» Equinor-sjefen egentlig er

Og noe vet vi ut fra hans dag 1. Det er å renske ut mye av satsingen på grønne investeringer som den forrige presidenten Joe Biden satt i gang. Blant annet vil Trump altså ikke ha havvind. Han setter «ugly windmills» opp mot «liquid gold».

Noen andre som ikke vil ha havvind er investorene i Equinor, særlig ikke etter denne ukens hendelser, hvor danske Ørsted – som Equinor kjøpte ti prosent av i oktober – kom med store nedskrivninger. I tillegg kom analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets, med en analyse der han er sterkt kritisk til prosjektets lønnsomhet, og spør rett ut:

«Er Empire Wind den neste norske industriskandalen?»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boken "Landet som ble for rikt" av Martin Bech Holte avslører han nordmenns livsløgn og forteller hvordan han vil kutte 400 milliarder kroner i offentlig sektor. Han sier ikke nei takk til jobbe med å få Norge tilbake til glansdagene på 90-tallet. Hør bokbadet og paneldebatten med sjeføkonom Elisabeth Holvik, seniorrådgiver i SSB Olav Slettebø, Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag og Høyres nestleder Tina Bru. Podkastepisoden er et samarbeid med Polyteknisk forening. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå nærmer det seg rentekutt i Norges Bank, men det er ikke sikkert at lånerenten din blir lavere.

Den amerikanske tiårsrenten fortsetter å stige. Det kan påvirke renten på ditt boliglån. 

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Den amerikanske tiårsrenten er all verdens renters mor, hvis det går an å si. Den er den mest brukte referanse for risikofrirente for en rekke finansielle størrelser.

Hvorfor stiger renten nå? 

Det er tre årsaker, ifølge finansredaktør Terje Erikstad. 

– For det første fordi den amerikanske økonomien går bra. Det er det positive. Men det negative er at det kan føre til høyere inflasjon og dermed færre rentekutt fra sentralbanken. Renten påvirkes også av usikkerheten om Trumps politikk vil være inflasjonsdrivende, sier han i Finansredaksjonen. 

Les også: Oppgang på Oslo Børs – markedet rigger seg for amerikanske inflasjonstall

Børskommentator Thor Christian Jensen er spent om renten stiger over fem prosent, som vil være et nytt nivå. – Hvem vet hva som vil skje da. Høyere rente legger seg uansett som et vått ullteppe over aksjemarkedet. 

Konsekvensen for låntakerne i Norge er på kort sikt at fastrentene stiger. På lang sikt kan det gjøre at det blir færre rentekutt fra Norges Bank. 

Les også: Harald Magnus Andreassen kutter renteprognosen: Tror bare på to kutt i år

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Energiindeksen på Oslo Børs har fått en pangstart på 2025 og steget med nær ti prosent.

Olje- og gasselskapene har skutt ut av 2024 og inn i 2025 med en knallsterk oppgang. Det veier litt opp for den svake utviklingen i fjor. Men hva skyldes det?

 Er det Putin avstenging av gassrør, Trumps trusler om alt fra sanksjoner mot Kina til løfter om å fylle oljelagrene eller Opecs avståelse fra å pumpe opp mer olje. 

Eller er det vinterens kulde?

Hør ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast fra DN, om oljeselskapenes revansj fra fjoråret og hvem som påvirker olje- og gassmarkedet fremover. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er et av nyttårsforsettene dine å starte med investeringer eller bli bedre på å sette sammen en investeringsportefølje, er det en god idé å lære av de beste.

I årets første episode av Finansredaksjonen skal vi lene oss på arbeidet til tre av våre flinke kolleger, Espen Linderud, Petter Winther og Sara Sofie Tallaksen

Espen har analysert porteføljene til de 100 største aksjeinvestorene på Oslo for å finne ut hvilke aksjer de satser på ved inngangen til 2025. Mens Petter og Sara Sofie har snakket med de svært erfarne investorene Pål Ringholm og Peter Warren om hvordan de ville investert ti millioner kroner. 

Quiz-spørsmål: Hvilke aksjer er de mest populære i proffenes portefølje? Og hva slags krydder er det Ringholm og Warren vil ha i sine porteføljer? 

Både finansredaktør Terje Erikstad og børskommentator Thor Christian Jensen ble overrasket over svaret.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer i finansmarkedene 2025 og hvor mye kommer president Donald Trump til påvirke dem?

Finansredaksjonens siste episode i 2024 handler om hvordan vi tror renter, oljepris, boligpris, inflasjon og aksjemarkedene vil utvikle seg. 

Den amerikanske økonomien påvirker hele verden. Det knytter seg derfor sterk spenning til hva som skjer når Donald Trump tar plass i Det hvite hus 20. januar. Dette kommer vi garantert til å snakke mer om i Finansredaksjonen i 2025.

Godt nytt år!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året 2024 ebber ut. Det er tid for å oppsummere nok et ellevilt år i finansmarkedene. 

Det snakker vi om i årets siste episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

2024 kort oppsummert er et knallgodt aksjemarked i USA, som har steget nær 30 prosent hovedsakelig på grunn av de syv selskapene innen teknologi og AI, Magnificent Seven. Rentekuttene vi trodde kom fra Norges Bank uteble. Inflasjonen dempet seg og det har oljeprisen gjort også. 

Hør hva som er børskommentator Thor Christian Jensen topp tre villeste hendelser i aksjemarkedet i 2024 i den siste episoden av Finansredaksjonen i år. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.