Oppmerksomhet - kortandakt

Forfatteren Inger Steenbuch har skrevet et nyttårsdikt som gir oppmuntring til å ha et godt mot foran dagene, månedene og året som ligger foran:

De vise menn som kom for å hylle Jesusbarnet, hadde med seg kostelige gaver, forteller Bibelen: Gull, røkelse og myrra. Gull vet vi hva er, men hva med røkelse og myrra?

Noen syns det er småpinlig at Jesusetterfølgerne snakker så mye om frelsen. Men det er veldig naturlig. For det handler om å bli reddet.

Julen er mer enn å finkjemme butikker for å finne den fullkomne gaven. Julen er gitt oss for å glede oss over den fullkomne gaven Gud har gitt oss i sin Sønn.

Hva ønsker du deg til jul? Vi setter opp ønskelister, og så har noen vær så god å gi oss det vi måtte ha lyst på. En julenisse i en butikk fikk høre fra en fremmelig pode:

Det hendte for mange år siden, da folk flest måtte leve sparsomt. En familie dro av sted til et jorde fullt av juletrær. De visste at prisen var høy på de fineste trærne.

En pasient kom til legen sin og klagde på smerte mange steder på kroppen.

Skal frukttrær bære god og rikelig frukt, må de gjennom en tøff behandling.

«Det er bare så enormt slitsomt å være så tom, der det ikke fins noen glede,» skriver en kvinne

Et kjempestort damplokomotiv står på et museum i Detroit i USA.

«Smerte, men ingen tårer. Tomhet, men ingen ro. Uro, men ingen grunn.

En leder for et kristent arbeid opplevde vanskelige dager. Mange baktalte ham, og det var like før han mistet motet.

På internett fant jeg dette diktet, skrevet av en som kaller seg Aurora:

Under andre verdenskrig betydde Winston Churchill mye som leder og inspirator for britene. En historiker skrev:

Den første delen av Bibelen er opprinnelig skrevet på hebraisk, et merkelig og rikt språk.

«Sår i hjertet, vonde tanker, vil for alltid være der. Selv når gleden mot deg skinner, sparker sorgen deg i minnet, og den sier: Jeg er her.»

Et ektepar underviste smårollinger i søndagsskolen, og de prøvde å få de små til å lære utenat et vers fra Bibelen:

En pastor i USA var på reise, da en venn på stedet han var, plutselig døde. Han ville gjerne gå i begravelsen, men hadde ingen mørk dress. I en gjenbruksbutikk fikk han tak i en utmerket dress som virket som helt ny. Men hvorfor var prisen så lav? ville han vite.

I landsbyen Lette i Tyskland pensjonerte legen seg, og de strever med å få ny. Den lokale slakteren tilbyr pølser til den legen som melder seg, et lokalt hotell tilbyr gratis opphold til doktoren har fått seg hus. En frisør tilbyr gratis hårklipp, og et bakeri vil gi gratis rundstykker. Forresten må jeg ikke glemme at blomsterhandleren tilbyr gratis blomster til venterommet.

Å ligge syk kan være både vondt og plagsomt. Timene går sakte. Og noen begynner å gruble: Hvorfor skal nettopp jeg oppleve dette? Er jeg utsatt for en straff fra Guds side?

En forkynner som het Moody, samlet store folkemengder til kristne møter i USA for om lag 150 år siden. Den 8. oktober 1871 hadde han mange tilhørere på en storsamling, og han spurte: «Hva vil dere gjøre med Jesus Kristus?» Ved slutten av møtet sa han: «Nå gir jeg dere en uke til å tenke på dette som dere har hørt, og så får dere en mulighet til å gi et svar.»

– Så gjør noe, da! Slik faller gjerne ordene når et eller annet har gått galt. Vi ønsker initiativ og handling, og klarer ikke å vente på at alt skal bli i orden igjen.

Min venn Reidar hadde ofte ærender på helsesenteret. Der ble han kjent med en som jobbet i resepsjonen. Hun var borte fra jobben lenge, for hun hadde fått en alvorlig sykdom. Men da hun kom tilbake, sa Reidar: «Jeg tror jeg kjenner faren din.» «Ja, vet du hva far og mor gjør nå?» spurte hun. «De sitter på sykehjemmet og synger sanger om Jesus.»

Et gammelt jødisk ordtak lyder slik: «Jo dypere sorg i hjertet, dess mindre har tungen å si.» Enhver kan bli stum når sorgen har rammet plutselig.

Vi bruker altfor mye tid til å ergre oss over ting vi ikke kan forandre, og altfor lite energi på det vi virkelig kan forandre. Hva jeg mener med det? Vi er sure på været når det er dårlig, fotballaget som ikke vant, bussen som er forsinket.

Det står et piano i stuen. Fra uke til uke samler det støv. Pianoet er fullt av mulig musikk. Men skal det gi oss noe av hva det er skapt for, må fingre berøre tangentene – kjappe fingre, øvde fingre, eller et barns enkle glede over tonene.

En prestestudent var ute i praktikanttjeneste. Han kom til et stort sykehus, og fordi han hadde så godt lag med barn, fikk han være mye på barneavdelingen. En varm julidag kom han i prat med en åtte år gammel pike som var døende på grunn av leukemi.

Av og til kjenner vi oss helt maktesløse overfor en stor vanskelighet. Hva gjør vi da?

Under første verdenskrig ble det sendt telegram til en britisk militæravdeling i Afrika. Der sto det: «Det er krig. Arrester alle fremmede i området.» Like etter fikk krigsdepartementet dette svaret: «Vi har arrestert ti tyskere, seks belgiere, fire franskmenn, to italienere, tre østerrikere og en amerikaner. Fortell oss fortest mulig hvem vi er i krig med.»

Det hendte for mange år siden i Russland. En arkitekt hadde tegnet en boligblokk med tolv etasjer. Den syntes å være vakker og praktisk. Men arkitekten hadde ikke tegnet inn en heis. Enten han hadde glemt det, eller han bevisst hadde utelatt heisen, så var myndighetene sinte i alle fall.

Fra tid til annen møter vi hindringer som virker uoverstigelige. Utfordringene føles for vanskelige. Hvordan reagerer vi da? Trykker vi på, manipulerer, sniker oss rundt, eller lurer andre opp i problemene?

Om det går mot vår og lysere dager, kan noen likevel ha det mørkt innvendig. Våren og soloppgangen er gaver fra Gud. Lyset vil alltid seire over mørket.

Her kommer en fabel fra Østen: Et ungt bambusskudd ville gjerne være til nytte i verden. Eieren av rismarken svarte at det ville kreve noe å være til nytte. – Hvordan da? spurte bambusskuddet.

Ved slutten av år 2000 fortalte en vietnamesisk avis om en ung innsatt i en fangeleir. Han var betrodd å delta i vaktholdet av markene rundt fengslet. Tidlig en morgen la han merke til at vannet begynte å oversvømme området.

Vi har alle sett tv-innslag der folk blir stanset på gaten og spurt om et eller annet av en nysgjerrig journalist. En dame ble spurt: «Hvor mange bud er det?» Svaret var korrekt: «Ti.» «Kan du sitere ett av budene?»

Omkring år 1850 hadde den britiske guvernøren i India innbudt viktige personer for å feire dronningens fødselsdag. De voksne pratet sammen om politikk, og barna lekte rundt om på eiendommen.

Vi glemmer fort at for få generasjoner siden ble kristne i Øst-Europa oversett, diskriminert og forfulgt. De troende fikk ikke studere eller oppnå gode jobber.

Den talen av Jesus som kalles Bergprekenen (Matt 5), har en merkelig oppbygging. Målet er å fremme et nytt og annerledes liv.

Oppdager og sjøfarer Ferdinand Magellan kjempet et helt år for å finne en passasje vestover, forbi Sør-Amerika. I 1520 lyktes han i å oppdage en åpning helt mot sør.

En fyr som var ganske negativ til religion, påsto at «Gud skapte menneskene den siste dagen han konstruerte verden.

Misjonæren og oppdageren David Livingstone ofret seg for Afrika, og etter mange år visste de ikke helt hvor det var blitt av ham. Men han ble omsider funnet i Kongo av journalisten Henry Stanley.

Mange har hørt om den franske maleren Paul Gauguin, som levde i siste halvdel av 1800-tallet. Som kunstner var han impresjonist og ble berømt tidlig i livet. Han ble både populær og etterspurt.

Forfatteren Ellen Goodman skrev en gang noe om å ta avskjed. «Det er en hemmelighet med en vellykket avskjed. Det begynner med å innse når et yrkesliv, et livsavsnitt eller en relasjon er forbi.

I et nytt og fint nabolag kan du legge merke til at én ting skaper irritasjon: Hvis folk roter, ikke rydder etter seg, eller sprer søppel der det ikke skal være.

Omkring år 1850 hadde den britiske guvernøren i India innbudt viktige personer for å feire dronningens fødselsdag. De voksne pratet sammen om politikk, og barna lekte rundt om på eiendommen.

En bonde som het Yates, fikk det vanskelig da den store depresjonen kom til USA på 1930-tallet. Gården hans i Texas ga ikke nok inntekter til å betale renter og avdrag.

Mange liker å spille bowling, enten de er flinke eller mindre flinke. For å kjenne igjen en virkelig dyktig spiller, kan du se etter hvordan hun eller han prioriterer å velge riktig ball.

I en landsby beundret de brannsjefen og mennene hans. En dag gikk alarmen, og brannfolkene kastet seg på vogna si og skyndte seg av sted.

En tenåring var sulten og stormet inn i en hurtigmatbutikk. Der kunne de friste med store, duftende, nystekte smultringer. Jo, det så deilig ut, og jenta ba om å få fem stykker.

Det fortelles om en gutt som bodde i Leeds i England for mange år siden. Faren døde, og moren måtte jobbe sent og tidlig for å klare seg.

Gud ber oss ikke gjøre alt. Han ber oss ta et minutt av gangen, en time av gangen, en dag av gangen. Og i hvert av disse korte tidsrommene ønsker han at vi er lydige mot hans vilje.

En dame var på kinesisk restaurant og studerte menyen. Der fant hun noen kinesiske tegn som hun syntes var så vakre at hun bestemte seg for å strikke en genser med disse nydelige tegnene som mønster på brystet.

Hvor er Gud når det forferdelige skjer? Kan han ha godtatt at vi rammes av uforståelige hendelser? Under andre verdenskrig satt en mann i nazistenes fengsel og ventet på å bli henrettet.

En dag jeg spekulerte på fremtiden, ble jeg urolig og engstelig. Når en for eksempel tenker på hatet mellom enkelte folkegrupper, og de mange og plutselige ulykkene som hender, kan en komme i tvil om Gud virkelig har kontrollen.

Vi snakker om noe som er trygt og sikkert som et anker. Men de som har prøvd å håndtere dreggen i en småbåt, vet at det kan både lykkes og mislykkes.

Det fortelles om en ung teologisk student som tok studiene alvorlig. Men mye var vanskelig. Han kom til en kjent forkynner og sa at Bibelen inneholder noen vers som han ikke kunne forstå, og som han var svært opptatt av.

En original sa det slik: «Ofte blir vi betatt av at gresset er grønnere på den andre siden. Men du kan vedde på at hvis gresset er grønnere, skyldes det masse arbeid med vanning.»

En elev snakket med rådgiveren på den videregående skolen. Han sa: «Hvordan skal jeg kunne vite hva jeg har lyst til å bli når jeg er ferdig med skolen? Kanskje de ikke har funnet opp jobben min ennå?»