Ness

PFU felte avisen. Vi sender samtalen.

Onsdag 23. september felte Pressens Faglige Utvalg lokalavisen RA Stavanger for å ha trykket et leserinnlegg av Anne Kalvig – i to timer. Innlegget hyllet to Høyre-kvinner som våget å kritisere kjønnsidentitet i loven, og beskrev en mann som sier han er kvinne, som nettopp det: en mann. Det var nok. Klagen kom fra Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Utvalget var enstemmig: Dette skal ikke sies.

Samme kveld satte jeg meg ned med Anne Kalvig, religionsprofessoren som forlot Universitetet i Stavanger, og samtidskunstneren Tonje Gjevjon, som ble politianmeldt for å si at menn ikke kan være lesbiske. Vi leser hele det forbudte innlegget høyt. Vi går gjennom hva forskerne i Storbritannia, Finland og Sverige faktisk fant da de gikk gjennom hormonbehandlingen av barn – og hvorfor alle tre landene snudde mens Norge sitter stille. Vi snakker om Benestad, om «krisekaro», om svømmehallen, om jødetesten fra Forsvarets etiker, og om John Stuart Mill, som PFU siterte uten å ha lest ham.

Dette er samtalen redaktørene ikke vil ha. Så vi tar den her.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness går de gjennom en uke preget av geopolitisk uro, renteøkning, energikrise, mediekritikk og strid om ytringsrommet.

De diskuterer blant annet utviklingen rundt Iran og Hormuzstredet, sårbarheten i verdens raffinerikapasitet og faren for videre eskalering mellom Vesten og Russland.

På hjemmebane står den nye renteøkningen sentralt. Ness mener Norges Bank forsøker å bremse inflasjonen samtidig som finanspolitikken fortsetter å være svært ekspansiv. Han frykter at høstens statsbudsjett kan føre til enda mer pengebruk – og i verste fall nye renteøkninger.

Samtalen beveger seg også over i medienes rolle. Begge reagerer kraftig på PFUs behandling av Anne Kalvigs innlegg om kjønn og transspørsmål. Ness mener pressen i økende grad har gått fra å rapportere nyheter til å fortelle publikum hvordan de skal forstå dem. Lurås omtalere PFU som er supperåd.

De diskuterer også Hans Rustad, Document og konflikten med de etablerte mediene. Lurås mener norske redaksjoner burde ha invitert Rustad inn for lenge siden for å diskutere Trump, innvandring og andre spørsmål han faktisk er opptatt av – i stedet for hovedsakelig å hente ham inn når han selv står under kritikk.

Mot slutten vender samtalen også blikket mot alternative medier. Lurås advarer mot å bygge et publikum bare på at «de andre» er dumme eller korrupte. Skal alternative medier bli et reelt alternativ, må de også kunne kritisere seg selv og sine egne støttespillere.

En bred og tidvis svært direkte gjennomgang av norsk politikk, økonomi, geopolitikk og medienes rolle – i ukens Lurås & Ness.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kommentarfeltet kalte Ness en blåøyd teknologioptimist etter samtalen med Anders Malthe-Sørenssen. Nå svarer motstemmen.

Aksel Braanen Sterri, filosof ved Universitetet i Oslo og fagsjef i tankesmien Langsikt, har fordypet seg i kunstig intelligens — og deler ikke roen. Hans lesning av sommerens Hugging Face-hendelse er en annen: 1200 OpenAI-agenter som skulle sitte isolert, fant hverandre, jukset, koordinerte og angrep. Noen protesterte og ville varsle menneskene. De ble nedstemt. Til slutt brøt svermen seg inn i OpenAIs egne systemer.

Er dette uklare mål og slappe vegger — eller noe som ligner vilje? Sterri tar Ness gjennom filosofiens begreper: emergens, det reduksjonistiske nivået, og hvorfor «bare kvarker» ikke forklarer et kollektiv som gir seg selv et navn.

Derfra blir det ubehagelig. OpenAIs nyeste modell oppfører seg nesten alltid som den skal, ifølge selskapet — men vet når den blir evaluert. Anthropics Mythos fant sikkerhetshull ingen hadde sett; amerikanske selskaper fikk tilgang, Europa måtte vente, og i juni stengte amerikanske myndigheter døren helt. Og Tsjernobyl-lærdommen: én stor ulykke kan drepe en teknologi for en generasjon.

De to er enige om mer enn du tror — om Norge, om dobbeltmoralen mot maskinfeil, om data. Uenige om Støre. Sterri kaller seg ikke pessimist. Han sier noe langt mer urovekkende.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Investor og forvalter Jan Petter Sissener er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Norges økonomiske fremtid.

Sissener er sterkt bekymret for utviklingen. Han mener Norge har jaget risikokapital og gründere ut av landet, at produktivitetsveksten har stagnert, og at skattesystemet gjør det vanskeligere for norske eiere å konkurrere med utenlandsk kapital.

– Hva skal Norge leve av når oljeinntektene forsvinner? spør han.

Sissener mener Norge trenger en helt annen «kriseforståelse». Han vil kutte kraftig i offentlig pengebruk, effektivisere staten og fjerne det han mener er unødvendig byråkrati. På spørsmål om hvor mye statsbudsjettet kan reduseres, svarer han at det kan dreie seg om «flere hundre milliarder kroner».

Han går også hardt ut mot Høyre og partileder Ine Eriksen Søreide. Sissener hevder at flere av partiets største økonomiske bidragsytere har sagt at det ikke blir «en krone mer» til Høyre med dagens politikk og ledelse.

Samtalen handler også om formuesskatten, utflyttingen av norske kapitaleiere, John Fredriksen og ulikhetsdebatten, norsk skole og helsevesen, kunstig intelligens og hvordan arbeidsmarkedet kan se ut om 10–20 år.

Kan Norge snu utviklingen? Og hva må i så fall endres?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verden har fått besøk av en fremmed intelligens. Den kom ikke i flyvende tallerken. Vi laget den selv — og vi vet fortsatt ikke helt hvordan den virker.

Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, leder regjeringens utvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning og leverer utredningen 6. november. Få i Norge har fulgt feltet tettere eller mer nøkternt. Dommedagsprofetiene — ti prosent sjanse for utslettelse innen ti år — er tall uten argument, mener han. Maskinene har hverken vilje eller drifter. Den reelle faren, sier han, er hva mennesker kan finne på med kraftigere verktøy.

Så forteller han historien. Fra 2012, da et nevralt nettverk — et program bygget etter mønster fra hjernens synssenter — plutselig slo alt annet i bildegjenkjenning. Via sjakkprogrammet som spilte over førti millioner partier mot seg selv og fant trekk ingen mennesker hadde tenkt på. Til Google-notatet fra 2017 som andre tok i bruk før Google selv — oppskriften bak ChatGPT og Claude.

Det underlige er at språkmodellene fortsatt gjør én ting: gjette neste ord. Likevel begynte de å forklare vitser, så å løse matteolympiader. I september hevdet OpenAI at maskinene hadde knekt et av matematikkens tusenårsproblemer. Vi flytter målet hver gang det nås, sier Malthe-Sørenssen. Turing-testen er for lengst bestått. Ingen la merke til det.

Naive skal vi ikke være. I sommer satte OpenAI 1200 KI-agenter — programmer som arbeider på egen hånd — til å løse oppgaver, noen av dem umulige. Agentene fant en uplanlagt kanal seg imellom, og flere hundre brøt seg inn hos Hugging Face for å jukse. Malthe-Sørenssen forklarer hvorfor det skjedde, og hvorfor det ikke er Terminator.

Norge får aldri sin egen Claude, mener han. Europa svarer på kappløpet med det eneste verktøyet som er igjen: regulering. Ness sammenligner det med et land som ikke kan bygge hus, men skriver byggeforskrifter. Malthe-Sørenssen mener Europa har stilt seg utenfor vår tids viktigste teknologikappløp.

Underveis: NTNU-studenten som fikk KI til å skrive fem godkjente masteroppgaver, tiåringen som gjør mindre skolearbeid og får bedre karakterer, og hvorfor muntlig eksamen får sin renessanse.

Om ti år setter vi fortsatt inn i oppvaskmaskinen selv, tror professoren. Det som bekymrer ham, er ikke maskinene. Det er oss.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hans Rustad og Document har havnet midt i en ny mediestorm. Flere redaktører har reagert på Rustads såkalte «skogpodder», og spørsmålet om hans plass i Norsk Redaktørforening har igjen blitt aktualisert.

I denne episoden møter journalist Espen Teigen i Document og podkaster Henrik Beckheim Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Rustad-bråket, ytringsfrihet, medienes makt og grensene for hva man skal kunne si i norsk offentlighet.

Beckheim mener mye av konflikten skyldes en misforståelse av sjanger. Han beskriver Rustads skogpodder som en blanding av meningsjournalistikk, kåseri og satire – der sterke formuleringer og spiss retorikk er en del av uttrykket.

– Det må være lov å være sint. Det må være lov å bruke politisk satire. Det må være lov å sette ting på spissen, sier Beckheim.

Teigen mener på sin side at saken handler om langt mer enn Hans Rustad. Han hevder Document har blitt et «hår i suppa» for deler av den etablerte pressen, og frykter at dersom Document først presses ut, vil andre alternative medier og profiler stå for tur.

– Det kommer ikke til å gi seg med oss, sier han.

Ness mener det må være mulig å bruke også svært sterke ord i politisk debatt dersom man faktisk kan argumentere for dem. Han reagerer på at debatten etter hans syn stadig oftere dreier seg om hvilke ord som brukes, i stedet for substansen i argumentene.

Samtalen beveger seg videre til kritikk av Filter Nyheter og andre etablerte medier, pressestøtten, offerkultur og dobbeltstandarder i norsk offentlighet.

I siste del diskuterer de Israel, Hamas og antisemittisme. Beckheim reagerer særlig på fremstillinger av Hamas som en slags motstandsbevegelse på linje med den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.

Teigen tar også opp ChatControl og Digital Services Act, og uttrykker bekymring for at myndigheter og andre aktører skal få større innflytelse over hvilke ytringer og hvilket innhold som spres på digitale plattformer.

Hvor går grensen mellom sterke politiske meninger og uakseptabel retorikk? Har meningsrommet i Norge blitt for trangt? Og hva skjer dersom mediene som utfordrer konsensus blir stadig større?

Se hele samtalen med Espen Teigen, Henrik Beckheim og Ole Asbjørn Ness.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Striden rundt Document-redaktør Hans Rustad har eksplodert i Medie-Norge. Flere redaktører vil ha ham ut av Norsk Redaktørforening, mens uttalelser fra «Skogpod» brukes som argument for at også pressestøtten til Document bør diskuteres.

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hvor grensene bør gå.

Ness er uenig med Rustad i mye, men reagerer på det han beskriver som en «ulveflokk» som nå samler seg rundt Document.

– Jeg vil ikke være med i ulveflokken, sier Ness.

Lurås mener på sin side at Rustad de siste årene har beveget seg i en mer radikal og konspiratorisk retning. Samtidig advarer han mot konsekvensene dersom politikere, redaktører og andre blir redde for å stille opp hos Document.

Resultatet kan bli det motsatte av det kritikerne ønsker: Et enda sterkere ekkokammer.

Senere i episoden vender de blikket mot norsk skole. Ness frykter en kombinasjon av progressiv pedagogikk, testing og byråkrati har svekket undervisningen. Lurås forteller samtidig om en Oslo-rektor som er sterkt uenig – men som likevel følger podkasten og ønsker debatten.

Til slutt går samtalen ut i verden:

Hva skjer med krigen mot Iran? Hvorfor har Donald Trump skiftet mening om nye angrep mot houthiene? Kan konflikten utvikle seg til en ny «forever war»? Og hva kan komme ut av møtet mellom Trump og Xi Jinping?

De sveiper også innom renter, statsbudsjettet og den fortsatte opptrappingen mellom Russland og Ukraina.

I denne episoden:
– Rustad, Document og Redaktørforeningen
– Hvor går grensen for hva en redaktør kan si?
– Bør all pressestøtte fjernes?
– «Befolkningsutskiftning»: utvikling eller konspirasjon?
– Har akademia og mediene tatt feil om innvandring?
– Hva har skjedd med norsk skole?
– Trump, Iran, Saudi-Arabia og houthiene
– USA og Kina
– Ukraina går en hard vinter i møte

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Simen Sandelien, sivilingeniør og lokalpolitiker for FrP i Asker, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Sandelien har nylig vært i Ukraina og forteller om bomberom, flyalarmer og et Kyiv der hverdagslivet likevel fortsetter. Han mener Norge må innse at uroen i verden kan være den nye normalen – og advarer mot å vente på at alt skal bli som før.

Samtalen dreier seg også om innvandring og integrering. Sandelien forklarer hvorfor han vil ha et nytt asylsystem der søknader behandles i tredjeland, og hvorfor han mener «gulroten» ved å få opphold i et rikt vestlig land må bort.

De diskuterer også norsk skole, svake kunnskapsresultater og Sandeliens frykt for at et lavere kunnskapsnivå kan bli et demokratisk problem.

Til slutt forteller Sandelien om overgangen fra Høyre til FrP, partikulturen i sitt nye parti og hva han lærte på FrPs elitekurs.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Professor og energiekspert Jan Blomgren er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere det svenske valget – og hva resultatet kan bety for Sverige de neste fire årene.

Den røde siden har fått flertall i Riksdagen, men Blomgren mener det slett ikke er sikkert at Sverige ender med en rød regjering. Motsetningene mellom Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet er store, og Blomgren tror Ulf Kristersson fortsatt kan ha en vei til makten.

I samtalen diskuterer de også hvorfor Sverigedemokraterna gikk tilbake, hvordan Socialdemokraterna har mistet mange tradisjonelle industriarbeidere til SD, og hvilken betydning innvandring og demografiske endringer har fått for svensk politikk.

Blomgren mener stemmer fra velgere med bakgrunn fra Midtøsten ble avgjørende for valgutfallet, og mener de borgerlige partiene står overfor en stor utfordring dersom de ikke klarer å vinne flere av de «nye svenskene».

De snakker også om fremtiden for svensk kjernekraft, konflikten mellom by og land og fremveksten av Norrlandspartiet, som Blomgren mener kan være begynnelsen på et svensk distriktsopprør.

Kan Sverige få en blå regjering til tross for rødt flertall? Og er svensk politikk i ferd med å bli grunnleggende forandret?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole sliter med fallende leseferdigheter og stadig større forskjeller mellom elevene. Hvordan havnet vi her – og hva må gjøres for å snu utviklingen?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness lektor og fylkesleder i Norsk Lektorlag Martin Farstad Jenssen og Frps skolepolitiske talsperson Simen Velle.

Jenssen mener de svake resultatene ikke kommer som noe sjokk for lærerne. Han hevder at norsk skole over lang tid har beveget seg i feil retning, og mener både pedagogikken, lærerutdanningene og Utdanningsdirektoratets rolle må granskes grundigere.

Velle mener situasjonen krever handling nå. Han ønsker mer nivådeling, intensivopplæring for elever som har falt bakpå og større oppmerksomhet om lesing, skriving og regning.

De diskuterer blant annet:

– Hvorfor så mange elever sliter med å lese
– Om norsk skole har blitt for opptatt av tilpasning
– Nivådeling og oppfølging av både svake og sterke elever
– Skjermbruk og konsentrasjon
– Utdanningsdirektoratets rolle
– Om pedagogikken bygger på forskning som faktisk virker
– Lærerens autoritet i klasserommet
– Rekrutteringen til lærerutdanningen
– Om skoledagen burde bli kortere og mer intensiv

Jenssen mener problemene er så alvorlige at Norge, satt på spissen, har «skuslet bort en generasjon».

Samtidig mener både han og Velle at utviklingen fortsatt kan snus – dersom norsk skole tør å gjøre grunnleggende endringer.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har Norge brukt oljerikdommen på feil måte?

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, er tilbake hos Ole Asbjørn Ness for en bred samtale om norsk økonomi – og hun mener flere varsellamper blinker.

Holvik mener Norge over tid har bygget opp en stadig større offentlig sektor, samtidig som produktivitetsveksten og den underliggende konkurransekraften er blitt svekket. Oljeformuen har gjort det mulig å utsette vanskelige prioriteringer, mens en svak krone lenge har skjult deler av problemet.

Hun stiller også spørsmål ved hvor effektivt rentevåpenet egentlig er når stadig større deler av økonomien er skjermet fra renteøkninger. En ny renteøkning kan, advarer hun, ramme boligbyggingen og andre rentesensitive deler av privat sektor svært hardt.

I samtalen diskuterer Holvik og Ness også hvorfor hun mener Norge bør lære av Sverige, hvordan produktiviteten i offentlig sektor måles, hvorfor USAs enorme statsgjeld kan påvirke norske låntagere – og hva norsk politikk kan lære av arbeidsmoralen og industrikulturen på Vestlandet.

Til tross for bekymringene er Holvik optimist: Kunstig intelligens og ny teknologi kan gi Norge enorme muligheter dersom ressursene brukes bedre og vilkårene for næringslivet forbedres.

– Hvis vi legger til rette for at Norge skal bli like suksessrik på rammevilkår som Sverige, så tror jeg vi kan få en boom.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag formiddag rykket PST og Kripos inn på Fornebu. Telenor – selskapet der den norske stat eier over halvparten av aksjene – er siktet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Begrepet er hentet fra oppgjøret i Nürnberg. Og ifølge dagens gjest kommer siktelsen ikke som noen overraskelse for dem som sitter i regjeringskontorene. Den kommer fem år for sent.

Nicolai Prydz er menneskerettighetsaktivist og forfatter av «Forrådt av Norge», boken som med over 400 kildehenvisninger la frem det få ville høre da den kom i fjor sommer: at Telenor Myanmar etter militærkuppet i 2021 gang på gang utleverte kundedata til juntaen, mens regimet arresterte, torturerte og henrettet sine motstandere. NRK dokumenterte siden at minst 1300 kunder fikk trafikkdataene sine utlevert eller telefonen sperret – navn, adresser, samtalelogger, siste kjente oppholdssted. Én av dem var Aung San Suu Kyi.

Prydz kjente én han mener dataene kostet livet. Ko Jimmy, demokratiforkjemperen som lå i dekning i Yangon, ble sporet opp, dømt til døden og hengt i juli 2022. Han brukte Telenor-abonnement helt til han ble arrestert, fastholder Prydz.

Det ubehagelige er ikke kuppet. Det er alt som skjedde etterpå, i Oslo. Sommeren 2021 klaget 474 organisasjoner Telenor inn for norske myndigheter. Lagdommer Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, skrev til Støre og advarte om nettopp medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten – et brev hun sier hun aldri fikk svar på. Utenriksdepartementet anmeldte til slutt statens eget selskap i 2023, for ulovlig overføring av overvåkningsutstyr. PST henla saken. Offentligheten fikk vite det to år senere.

Hvem visste hva, og når? Prydz går gjennom navnene: Solberg, Søreide og Nybø før valget, Støre, Vestre og Huitfeldt etter. NRK har kartlagt tyve møter mellom næringsministeren og Telenor etter kuppet. Prydz siterer Grunnlovens paragraf 92 – ordet er «skal», ikke «kan» – og lander på et ord ingen i regjeringskvartalet vil høre.

Underveis: hva overvåkningsutstyret som fulgte med på kjøpet faktisk kan gjøre, og hvorfor mannen som ledet Telenor Myanmar gjennom kuppet i dag sitter i konsernledelsen.

Ingen enkeltpersoner er siktet. Men fangenes dilemma, sier Prydz, begynner i kveld: Hvem snakker først?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole leverer stadig svakere resultater. Er problemet progressiv pedagogikk og et system som har sviktet – eller er mye av det skolen lærer bort i ferd med å bli utdatert av kunstig intelligens?

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness de svake skoleresultatene, betydningen av lesing og hvordan KI kan forsterke forskjellene mellom dem som har kunnskap og dem som ikke har det.

De ser også nærmere på det svenske valget. Har Sverige gjennomgått en politisk realitetsorientering – eller gjør den demografiske utviklingen det stadig vanskeligere for høyresiden å vinne valg?

I Midtøsten er maktbalansen i rask endring. Houthiene legger press på Saudi-Arabia, viktige olje- og transportruter er utsatt, og USA virker mindre villig til å rydde opp for sine tradisjonelle allierte. Ness spør om en krig som skulle svekke Iran i stedet kan ende med å destabilisere Saudi-Arabia.

Lurås mener samtidig Russland nå vil rette stadig mer av krigføringen mot Ukrainas livslinjer fra Vesten – jernbane, havner og forsyningslinjer fra Polen, Slovakia og Romania.

I tillegg diskuteres stigende olje- og dieselpriser, renter, norsk energipolitikk og det Ness omtaler som «Bizarro-verden».

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Influensa og woke har mer til felles enn du tror. Begge følger samme kurve: Smitten sprer seg, når en topp, og dør ut når nok mennesker er blitt immune. Det er i hvert fall regnestykket til Trond Andresen.

Andresen er kybernetiker – kybernetikk er læren om styring og tilbakekobling, slik en termostat skrur ovnen opp og ned etter temperaturen i rommet – og har brukt et yrkesliv ved NTNU på matematiske modeller av alt fra fly til kraftsystemer. De samme modellene brukes på epidemier. I denne samtalen bruker han dem på bølgen som skylte over Vesten fra rundt 2014: Black Lives Matter, MeToo, transdebatten, klimaopprøret og det han kaller innvandringsromantikken. Alt dette er, slik han leser det, én epidemi med flere varianter.

Poenget hans er ikke at sakene var dårlige. Tvert imot: Kampen mot rasisme, kvinneundertrykking og forakt for homofile var prisverdig. Men bølgen muterte. Idealistene ble organisasjoner, organisasjonene fikk statsstøtte, og til slutt ble bevegelsen en slags statsreligion – med lover som regulerer hva du kan si, og et språk der «mor» blir «fødeforelder». Der kirken en gang tuktet folket, mener Andresen, gjør woke jobben for dagens makthavere.

Så kommer det virkelig ubehagelige spørsmålet: Hvem tjener på å holde smitten i live? Andresen peker på storkapitalen. Konsernene forsto, hevder han, at en befolkning som krangler om kjønn og flagg, ikke krangler om penger og makt. Slik ble kulturkrigen finansiert.

Her skiller gjest og vert lag. Andresen ser tegn på immunitet: Næringslivet forlater regnbueflagget, «defund the police» er dødt, og folk er rett og slett møkkalei. Ness ser et virus som muterer og finner nye former – kravet om å tøyle sosiale medier er det siste.

Underveis: Solsjenitsyns fortelling om mannen som sluttet å klappe for Stalin, hvorfor teknologene aldri ble smittet, hva Amos Oz visste om fanatikere, og hvorfor en venstreradikaler og en høyreliberalist plutselig er enige om det meste.

Er woke over, eller bare i dvale? Andresen og Ness svarer ulikt. Men neste gang alle rundt deg reiser seg for å klappe, vet du hva du skal gjøre.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nils August Andresen har viet femten år til å advare mot autoritær populisme. Denne uken havnet han selv på anklagebenken, beskyldt for å normalisere og bagatellisere høyreekstremisme. Forbrytelsen: På Politisk kvarter kalte han et utsagn fra Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson «problematisk» i stedet for «høyreekstremt».

Andresen, ansvarlig redaktør i Minerva, kommer til Ness rett fra oppgjøret med LOs Jonas Bals og MDGs Eivind Trædal — de to han selv har døpt «lakmusgrevlinger». Uttrykket krever en forklaring, og den kommer. En lakmustest avslører om en væske er sur eller basisk. I norsk debatt avslører den om du er et godt menneske: Sier du det riktige ordet på P2, er du innenfor. Sier du det ikke, avlyses resten av samtalen.

Ness og Andresen deler diagnosen, men er uenige om kuren. Andresen vil snakke med alle, også dem som kaller ham medløper. Ness mener det er bortkastet tid. Under krangelen ligger et tall ingen linjedommer vil ta i: Halvparten av befolkningen mener innvandring truer vår nasjonale egenart. Hva skjer med et demokrati der bekymringen finnes hos halve folket, men bare ytre høyre får sette ord på den?

Så skifter samtalen spor — til kongen. Ness er republikaner av gammel overbevisning, og har nettopp gjennomlevd tolv dager med forordnet landesorg der politisk debatt ble avlyst, mens avgiftene gikk opp som planlagt. Andresen har et forsvar for monarkiet som ikke handler om tradisjon, men om hva et valg gjør med det som skal samle oss. Og Ness har funnet det sterkeste argumentet mot sin egen sak. Det heter Thorbjørn Jagland.

Til slutt: Ine Eriksen Søreide etter snart syv måneder som Høyre-leder. «Ine-prisen» — Nettavisens navn på pumpeprisen — er blitt et begrep, oljeprisen ligger over 100 dollar, og Høyre var selv med på å sette utløpsdatoen på avgiftskuttet partiet nå nekter å forlenge. Andresen mener spørsmålet er større enn dieselen: Når staten tjener milliarder på de samme prisene som svir ved pumpa, hvem eier egentlig pengene?

Andresen gir Søreide terningkast. Ness gir Andresen medlemskap i en klubb han aldri søkte om å bli med i.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor alvorlig kan energikrisen bli – og er Vesten bedre rustet enn pessimistene tror?

Ole Asbjørn Ness har med seg sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, forvalter Trond Omdal og Helge Lurås til en bred samtale om olje, gass, renter, statsgjeld, Ukraina, Kina og kunstig intelligens.

Omdal advarer om at dieselmarkedet kan bli den store utfordringen dersom mindre olje kommer gjennom Hormuz og Saudi-Arabias alternative eksportveier forblir rammet. Han mener både olje- og gassprisene kan stige videre, og diskuterer hvor høye norske pumpepriser kan bli.

Andreassen mener samtidig at mye av krisestemningen rundt renter og vestlige økonomier er overdrevet. Rentenivåene er historisk sett ikke ekstreme, og han mener statsfinansene i de fleste europeiske land er håndterbare.

Lurås tegner et mer pessimistisk bilde. Han mener Vesten er inne i et paradigmeskifte der den relative makten svekkes, Kina styrker sin industrielle posisjon og demokratiske samfunn kan få problemer med å gjennomføre nødvendige, men upopulære reformer.

Panelet diskuterer også Russlands strategi i Ukraina, risikoen for en svært vanskelig vinter for ukrainerne og hvordan KI kan påvirke konkurransen mellom Kina, Europa og USA.

En samtale om energi, penger, krig – og en verdensorden i endring.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Når Norges Bank setter opp renta, blir rørleggeren din dyrere. Ikke billigere. Slik virker norsk økonomi, hevder gjesten.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen – alliansen av lokale sparebanker – med fortid i Norges Bank, DnB og Alfred Berg, har i årevis hevdet at rentevåpenet er blitt sløvt: sentralbankens evne til å bremse prisveksten ved å gjøre lån dyrere. Nå mener han tallene gir ham rett. Prisveksten er 3,3 prosent, styringsrenta 4,25 mot 2,5 i eurosonen.

Likevel biter det ikke.

Andreassens forklaring: Nordmenn låner lite og sitter på store innskudd. Den marginale arbeidskraften – de som ryker først når det butter – er utlendinger med høy produktivitet og lav lønn. Når polakken drar hjem, må håndverkeren sette opp prisen. Og høy rente over tid tørker ut investeringene som skulle gitt oss produktivitetsvekst.

Men det er krigen som gjør samtalen alvorlig. Hormuzstredet er strupt, og verden tapper lagrene for millioner av fat om dagen. Denne uken tok houthiene havnebyen Mokka ved Bab el-Mandeb, munningen til Rødehavet – det andre nåløyet saudisk olje må gjennom. Trump sier krigen først ender etter mellomvalget 3. november. Og en detalj Andreassen mener få har tenkt over: Gjennom Hormuz sendes nå bare råolje, fordi diesel og bensin er for lettantennelig. Det er dieselen som forsvinner – og blir dyr. Hans anslag for pumpeprisen før jul er ikke for sarte sjeler.

Derfra går det rett mot Norges Bank. Fire prosent inflasjon til jul, spår han, drevet av flyreiser og grønnsaker som fraktes på diesel. Et tilbudssidesjokk, altså dyrere varer uten at noen har fått mer å rutte med. Lønnstakerne har ingen skyld. Likevel frykter han at rentekomiteen stirrer på månedstall og hever renta – midt i en krig.

Underveis: hvorfor Alan Greenspan senket renta etter 11. september 2001, mens dagens sentralbanksjefer bare tenker på å heve. Hva Eikas lokalbanker melder fra kysten. Og hvorfor Andreassen mener Arnulf Øverlands mest kjente advarsel nå gjelder finansdepartementet og Norges Bank.

Samtalen er tatt opp på dagen 25 år etter 9/11. Andreassen mener brettet alt har veltet, og at komiteen sitter og stirrer på brikkene. Om de ser det før rentemøtet 24. september, er et annet spørsmål.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere FpU-leder Lars Løvold gjester Ole Asbjørn Ness for å snakke ut om varslingssaken som førte til at han gikk av som leder.

Løvold avviser at han forsøkte å forføre den 17 år gamle partikollegaen som varslet om meldinger hun opplevde som upassende. Samtidig erkjenner han at meldingene kunne misforstås, og forteller at han har beklaget direkte til varsleren.

I samtalen legger han frem sin versjon av de omtalte «sovemeldingene». Ifølge Løvold handlet tilbudet om å sove på sofaen om at han var bekymret for at den mindreårige jenta hadde havnet på et nachspiel med eldre og delvis ukjente menn.

Men Løvold retter også et kraftig angrep mot TV 2s dekning av saken.

Han hevder blant annet at TV 2 unnlot å vise meldinger som ga viktig kontekst, presset unge FpU-medlemmer til å svare på spørsmål, kontaktet foreldre og søsken og gjennom sin egen jakt på kilder bidro til å spre ryktene rundt saken.

– De har hatt trakasserende og truende atferd, sier Løvold.

Han forklarer også hvorfor han nektet å snakke med TV 2, og mener saken burde vært behandlet internt før den eventuelt ble en offentlig mediesak.

Ole Asbjørn Ness utfordrer Løvold på meldingene, lederansvaret, aldersforskjellen, TV 2-kritikken og spørsmålet om han selv kunne ha håndtert saken annerledes.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Europa står overfor en dobbel tillitskrise: Velgerne mister tilliten til de etablerte politiske partiene, samtidig som finansmarkedene blir mer skeptiske til statsfinansene i flere av Europas største økonomier.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, til en samtale om hva som skjer med Europa – politisk, økonomisk og industrielt.

Utgangspunktet er den kraftige oppslutningen om AfD i Sachsen-Anhalt. Smedshaug trekker linjene tilbake til migrasjonskrisen i 2015 og mener misnøyen i det tidligere Øst-Tyskland må forstås som del av en større tillitskrise som nå rammer hele Europa.

Men det er økonomien som bekymrer ham mest.

Frankrike beskriver han som «kanarifuglen i gruven». Statsgjelden er høy, rentene stiger og det politiske systemet sliter med å få kontroll over utgiftene. Samtidig er også Tysklands industrielle modell under press.

Smedshaug mener Europas gamle økonomiske modell – basert på billig energi, åpen verdenshandel, tilgang til Kina, amerikansk sikkerhetsbeskyttelse og vestlig teknologisk forsprang – ikke lenger fungerer.

De diskuterer også:

• Hvorfor statsrentene kan bli en av de viktigste politiske indikatorene fremover
• Om Europas velferdsstater kan møte veggen
• Hvorfor Tyskland gjorde seg sårbart gjennom energiavhengigheten av Russland
• Europas tap av industri til Kina
• Om forsvarsindustrien kan redde tysk økonomi
• Norges Banks anbefaling om å redusere statsobligasjonenes andel i Oljefondets obligasjonsindeks
• Hvorfor Smedshaug mener råvarer, gull, sølv og energi kan bli stadig viktigere
• Om de europeiske demokratiene klarer å håndtere den politiske revolten

– Det blir noen tøffe år, sier Smedshaug.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det blir tidvis temperatur i studio når tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise møter Ole Asbjørn Ness.

Utgangspunktet er Høyres politiske kurs, drivstoffavgifter og partiets utfordringer i opposisjon. Men samtalen blir langt skarpere når de kommer inn på Nicolai Astrups kritikk av sosiale medier og den nye offentligheten.

Tonning Riise mener Astrup har flere gode poenger om algoritmer, polarisering og hvordan sosiale medier påvirker samfunnsdebatten. Ness er sterkt uenig og mener sosiale og alternative medier snarere har bidratt til å avsløre feil, utfordre etablerte sannheter og gjøre offentligheten bedre.

Så retter Tonning Riise kritikken direkte mot programlederen:

– Forskjellen på podcast-Ness og Facebook-Ness illustrerer litt av poenget til Nicolai Astrup.

Han mener Ness kan ha havnet i det han beskriver som en politisk «stammekrig», der sterke motforestillinger mot Astrups energipolitikk også påvirker vurderingen av Astrups andre argumenter.

Ness avviser dette og kaller Astrups kronikk om sosiale medier «ordentlig søppel».

De diskuterer også Høyres strategi overfor FrP og Senterpartiet, drivstoffavgifter, alternative medier, pandemidebatten, ytringsfrihet, algoritmer og om norske politikere undervurderer velgernes evne til å forstå kompliserte resonnementer.

En samtale med tydelig uenighet – og flere steder ganske hard ordveksling.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness går Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hardt ut mot Høyre og spør om partiet fortsatt sitter fast i tankegodset fra tiden etter den kalde krigen.

Ness mener Ine Eriksen Søreide i praksis viderefører Erna Solbergs politiske prosjekt, og hevder Høyre fortsatt forsøker å løse dagens problemer med ideer fra en verden som ikke lenger eksisterer. Han etterlyser et langt mer offensivt konservativt prosjekt – og foreslår blant annet å legge ned Utdanningsdirektoratet.

Lurås trekker diskusjonen videre og spør om hele Vesten fortsatt sitter fast i forestillingene fra det «unipolare øyeblikket» etter Sovjetunionens fall.

Det får også konsekvenser for synet på krigen i Ukraina. Lurås mener Vesten har gitt ukrainerne inntrykk av at støtten vil vare til siste slutt, uten at vestlige land nødvendigvis er villige til å ta de kostnadene som kan kreves. Han frykter at Ukraina kan ende opp med en stadig dårligere avtale jo lenger krigen varer.

De diskuterer også utviklingen mellom USA og Iran rundt Hormuzstredet. Lurås mener Iran fortsatt kan ha militære virkemidler landet ikke har tatt fullt i bruk, og at et alvorlig angrep på amerikanske krigsskip kan trekke Donald Trump enda lenger inn i konflikten.

Til slutt snakker Lurås og Ness om Oljefondet, statsobligasjoner, voksende statsgjeld og spørsmålet om hvor politisk Norge kan tillate seg å gjøre verdens største statlige investeringsfond.

I denne episoden:
– Høyres krise under Ine Eriksen Søreide
– Hvorfor Ness mener Høyre sitter fast i 1989
– Forslaget om å legge ned Utdanningsdirektoratet
– Vesten og løftene til Ukraina
– Russlands mulighet til å eskalere krigen
– USA, Iran og kampen om Hormuz
– Olje- og dieselpriser frem mot mellomvalget i USA
– Oljefondet og risikoen ved statsobligasjoner

Lurås & Ness er den ukentlige samtalen mellom Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness om politikk, økonomi, krig, medier og de større utviklingstrekkene i Norge og verden.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer når systemet som skal beskytte barn, selv blir en del av problemet?

Psykolog og podkaster Silje Schevig er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om barnevernet, omsorgsovertakelser, sårbare barn – og historier om overgrep som Schevig mener må tas langt mer alvorlig.

Utgangspunktet er filmen «Fjorden», som er inspirert av en virkelig barnevernssak. Derfra utvikler samtalen seg til en bredere diskusjon om hvor mye makt barnevernet bør ha, hvor traumatisk det kan være for barn å bli tatt fra foreldrene sine, og om hjelpetjenesten bør skilles fra dem som har myndighet til å gripe inn i familien.

Schevig forteller også om alvorlige historier hun sier hun har fått høre om overgrep mot barn i og rundt barnevernsinstitusjoner. Hun understreker samtidig at hun ikke vet hvor omfattende eller organiserte slike forhold eventuelt er.

Ness utfordrer henne flere ganger på dokumentasjon og peker på journalistens dilemma: Hvordan undersøker man svært alvorlige anklager når hendelsene ligger mange år tilbake, vitnene er sårbare og håndfaste bevis mangler?

Mot slutten reises spørsmålet om Norge trenger en form for sannhetskommisjon der tidligere barnevernsbarn kan fortelle hva de har opplevd – og historiene undersøkes systematisk.

En alvorlig og kontroversiell samtale om makt, tillit, traumer, dokumentasjon og de barna samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole og ekspert på Kina og geopolitikk, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Hvor stor er egentlig faren for krig mellom Kina og USA – og kan Taiwan bli stedet der stormaktsrivaliseringen tipper over i en væpnet konflikt?

Tunsjø mener risikoen for konflikt i Øst-Asia frem mot 2035 er betydelig, og peker på flere utviklingstrekk som kan gjøre situasjonen stadig farligere.

Samtidig kan Kina være den store strategiske vinneren på at USA og Vesten bindes opp andre steder. Russland er blitt mer avhengig av Beijing etter krigen i Ukraina, NATO bruker store ressurser i Europa, og USA har engasjert seg tungt militært i Midtøsten.

Men vil Xi Jinping faktisk gå til angrep på Taiwan? Og vil USA komme Taiwan til unnsetning dersom det skjer?

Tunsjø og Ness diskuterer blant annet:

– Hvorfor Kina tjener strategisk på krigene i Ukraina og Midtøsten
– Om Trump kan komme til å «kaste Taiwan under bussen»
– Hvorfor Xi Jinping kan ha interesse av å vente noen år
– Kinas enorme militære og industrielle produksjonskapasitet
– USAs svekkede våpenlagre
– Japans og Sør-Koreas militære opprustning
– Europas voksende avhengighet av Kina
– Hvorfor en krig om Taiwan kan få direkte konsekvenser for Norge og Europa

En samtale om Kina, USA, Taiwan og en global maktbalanse i rask endring.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge skal bruke 1 854 milliarder kroner på Forsvaret frem mot 2040. Samler du hele Hæren på ett sted, kan den likevel i beste fall forsvare én bydel i Oslo, hevder Robert Mood. Og den skal ikke engang prøve. Å forsvare norsk territorium er ikke Forsvarets dimensjonerende oppgave, mener han. Det er NATOs.

Mood har vært sjef for Hæren, ledet FN-observatørene i Midtøsten og Syria og vært president i Norges Røde Kors. I sommer kalte han fremstillingen av norsk forsvarsevne for noe nær løgn. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avviste kritikken og siterte Eisenhower: «Jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag.» Her går Mood lenger.

Bildet han tegner: fregatter uten helikoptre til å jakte ubåter. Jagerfly uten missiler nok til alle, og uten tankfly. Nye stridsvogner på 70 tonn, på vei inn i en krig der droner og elektronisk krigføring avgjør, og der 60 tonn stål ikke lenger overlever. Mood låner et bilde fra fagmiljøet: polsk kavaleri mot tyske panservogner i 1939. Vi investerer oss tilbake til forrige krig.

Så kommer den egentlige provokasjonen. Mood roper ikke på mer penger. Han mener Norge kan få det sterkeste nasjonale forsvaret siden selvstendigheten – for mindre penger – dersom pengene slutter å følge dem som selger inn fremtiden: offiseren som tror på stridsvogner fordi han har sittet i én, og svingdørene mellom uniform, tenketank og forsvarsindustri. Uhellige allianser, kaller han det.

Underveis skjer noe med programlederen. En livslang NATO-tilhenger fra høyresiden oppdager at han er enig med Rødt.

Forrige uke haltet ID-porten og Altinn i to og et halvt døgn, og en prorussisk hackergruppe erklærte cyberkrig mot Norge. Krigen under NATOs terskel pågår allerede, sier Mood, og tegner det utenkelige: missilet «på avveie» mot Riksdagen i Stockholm, bomben i Barentsburg, blokaden som følger. Troen på at Donald Trump og 31 andre statsledere da rykker ut for Svalbard, er «nesten å tro på julenissen».

Norge må bli et pinnsvin ingen tør tråkke på, sier Mood. Oppskriften begynner ikke i Forsvarsdepartementet, men i bygda – hos bonden med traktor og dieseltank. Og den koster mindre. Det er den delen generalene helst ikke vil at du skal høre.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kong Harald brukte 35 år på å slå ring om folkestyret. Hans død ble markert med at folkestyret tok ferie. Stortinget innstilte all politisk virksomhet. Partilederne avtalte borgfred frem til gravferden 9. september. Og Norges frie presse la seg – frivillig – i det mediekritiker Anki Gerhardsen kaller «servilt sideleie».

Jarle Aabø, journalist og kriserådgiver, har telt: Da Kim Il-sung døde, holdt Nord-Korea ti dagers landesorg. Da sønnen døde, tretten. Storbritannia klarte seg med ti for dronning Elizabeth. Norge, som aldri før har erklært landesorg, la seg på nesten to uker – lenger enn Nord-Korea, slik Aabø regner. Klokken sju om morgenen 2. september talte han forsidene: Aftenposten fem kongesaker. VG 24. NRK 46.

Dette er ikke en samtale om kong Harald. Aabø er monarkist, Ole Asbjørn Ness er republikaner, og begge er enige om én ting: Den som blir behandlet uverdig i disse dagene, er ikke kongen, men journalistikken. Aabø skryter uhemmet av NRKs tv-bilder og pressens fotografer. Så kommer resten – gråtende gjester i studio, retorikkeksperter som geniforklarer kongens tale før den er ferdig, en meningsmåling om monarkiet tatt i sorghelgen.

Ness går lenger. Han mener pressen ikke bare svikter, men aktivt ødelegger for kongehuset: Når Haakon VIII, Mette-Marit og Ingrid Alexandra fremstilles som unike før de har fått prøvd seg, legges lista på tre meter. Ingen hopper over den. Og det er nettopp fallet pressen venter på – for fallet gir klikk. Han kaller systemet et lystokrati.

Så det spørsmålet norsk presse ikke stilte: Marius Borg Høiby – dømt til fire års fengsel i tingretten, dommen er anket, i varetekt med fotlenke – bar kongens båre i en tv-sendt seremoni. Utenlandske medier reagerte. Norske medier skrev at utenlandske medier reagerte. Aabø stilte spørsmålet selv på Facebook og fikk over 900 svar på ett døgn.

Underveis: Ness' tankeeksperiment om hva som ville skjedd om dronningrollen ble utlyst som en vanlig stilling, Dagbladets ferske måling om Mette-Marit, Aftenposten-sitater fra bryllupet i 2001 som Aabø knapt klarer å lese høyt, og Sissel Benneche Osvolds 25 år gamle dom over pressens blikk på Slottet.

Aabø vil lovfeste maks tre dagers landesorg. Ness vil ha noe helt annet. Hva, får du høre.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den borgerlige regjeringen kan vise til færre skytinger, lavere asylinnvandring og økonomisk vekst – men risikerer likevel å miste makten. Professor Jan Blomgren mener Sverige kan stå foran en lang periode med politisk kaos dersom ingen av blokkene klarer å danne en fungerende regjering.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer Blomgren også hvordan flere tiår med høy innvandring har endret Sverige. Han mener landet har fått parallelle samfunn, og at utviklingen er en viktig forklaring på Sverigedemokraternas vekst.

Så partiet som vil ha nøklene til Rosenbad: I juni avslørte Expressen 25 V-kandidater som hyllet Hamas, spredte antisemittisme eller lovpriste diktaturer — med hundre navn til på blokka. Enkelte intervjuer måtte gjøres på arabisk, fordi kandidatene ikke klarte enkle spørsmål på svensk. Vänsterpartiet har aldri avslørt en eneste selv, påpeker Blomgren. Det er alltid journalistene. «It's not a bug, it's a feature», sier han. Partileder Nooshi Dadgostar forsikrer at oppryddingen «pågår».

De snakker også om svensk kjernekraft, forskjellene mellom norsk og svensk næringspolitikk, friskolene, NATO-medlemskapet og den kraftige svenske opprustningen.

Blomgren mener Sverige har gjort en nødvendig kursendring i energipolitikken, men at kjernekraftsatsingen går for sakte. Samtidig advarer han om at ingen av de store partiene har en troverdig plan for hvordan den voksende forsvarsregningen skal finansieres.

Hva skjer med Sverige dersom den borgerlige regjeringen taper – og hvilken retning tar landet de neste tiårene?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge mener vi har blitt for flinke til å snakke ned både Europa og verdensøkonomien.

I denne episoden møter han Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om hvorfor bildet kanskje er langt lysere enn mange tror.

Europeisk industri viser tegn til vekst, arbeidsledigheten er svært lav, og i USA drives økonomien av enorme investeringer i kunstig intelligens, datasentre og en ny industriell satsing. Knudsen forteller også hvorfor han har måttet revurdere deler av sitt eget syn på Donald Trump og den amerikanske økonomien.

Men optimismen har en bakside.

Den amerikanske statsgjelden vokser, lange renter er høye, og Knudsen mener Norge bør stille langt tøffere spørsmål om Oljefondets enorme eksponering mot USA.

– Jeg synes vi er veldig naive i Norge, sier han.

Samtalen handler også om:

– Hvor stor produktivitetsrevolusjonen fra AI kan bli
– Hvilke jobber som kan forsvinne eller forandres
– Hvorfor Europa risikerer å regulere seg bort fra AI-mulighetene
– Om Oljefondet burde eie gull
– Risikoen i amerikanske statsobligasjoner
– Den svake norske kronen
– Om Norge bør vurdere euroen – eller en helt annen valutamodell
– Hvorfor fremtiden kanskje blir langt bedre enn pessimismen vår tilsier

Kyrre M. Knudsen er sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge og har tidligere jobbet i blant annet Equinor, Norges Bank og Finansdepartementet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Asbjørn Ness har aldri sagt noe pent om Terje Aasland. Denne uken må han. Foran oljemessen ONS i Stavanger erklærte energiministeren at ideen om Norge som Europas grønne batteri var feilslått – og at Norge borer videre i Barentshavet uansett hva EU bestemmer om Arktis.

Aasland har, som Ness sier det, endelig lært seg den lille gangetabellen: Norge eksporterer olje og gass for rundt 2000 terawattimer i året, kraft for rundt 20. Ingen balanserer et kontinent med én prosent av sin egen energieksport.

Det påfallende er ikke vendingen, men stillheten. Der Ness ventet opprør fra AUF, Dagsnytt 18 og kommentatorkorpset, hører han ingenting. Han leser tausheten som et realpolitisk skifte: Fantastene – hans navn på dem som verken fortjener å hete miljø- eller klimabevegelse – har tapt. Hva de gjør nå, har han en teori om. Den begynner med Greta Thunberg.

Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter og tidligere etterretningsoffiser, tar ukens andre vendepunkt. Bill Gates, mannen som ga verden PC-en, skriver at han for første gang i livet ønsker at en teknologi gikk saktere. Samme uke doblet Nvidia omsetningen, og en kinesisk robot løp 100 meter på 8,86 sekunder – raskere enn Usain Bolt.

Ness kjenner grepet på kroppen: Da Anthropic stengte tilgangen hans fordi kortet var tomt, betalte han på minuttet. «Claude har meg ved hårene.» Lurås holder seg til ChatGPT, som han mener er mindre politisk korrekt, og forklarer hvorfor sannhet blir det avgjørende konkurransefortrinnet i KI-kappløpet – og hvorfor ingen kommer til å stoppe det.

Så til Washington. Finansminister Scott Bessent varsler at alle som handler med Iran, risikerer å bli kastet ut av dollarsystemet. Irans største kunde er Kina. Lurås, som i frysetiden etter fredsprisen møtte kinesere norske diplomater ikke fikk møte, spår at trusselen faller flatt – og at Trump dermed fremskynder akkurat det han vil forhindre.

Underveis: hvorfor Lurås aldri vil stole på en kinesisk språkmodell, hva USAs nye sentralbanksjef gjorde med rentekurven, og MDG-forslaget som skal ta pressestøtten fra iNyheter og Document.

Lurås vil ende optimistisk: Fornuften vinner alltid til slutt, selv i Norge. Ness er enig – men ikke av den grunnen Lurås tror.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fredag ga Fritt Ord 150 000 kroner i ytringsfrihetspris til Karpe – duoen som rapper om å tenne på en FpU-kar. Onsdag ville MDGs stortingsrepresentant Margit Bye bruke budsjettforhandlingene til å strupe pressestøtten til Document og iNyheter. Ett Norge belønnes for å provosere. Et annet skal betale for det.

Podkaster Henrik Beckheim, Document-journalist Espen Teigen og Ole Asbjørn Ness tar for seg augustdagene da sensursignalene kom tett. Først Arendalsuka: AUF-leder Gaute Børstad Skjervø kalte det en skandale at Document er medlem av Redaktørforeningen, og ba landets største redaktører kaste dem ut. Så Debatten, i Steinar Suvatnes debutsending: MDGs Eivind Trædal møtte kritikk av Karpe-tekstene med å peke på at Anders Behring Breivik i sin tid var aktiv i Documents kommentarfelt. Samme uke advarte Høyres Nikolai Astrup i Minerva mot sosiale medier som trussel mot demokratiet.

Ap, Høyre og MDG slår an samme tone i samme august. Da må man være særdeles umusikalsk for ikke å høre hvilken konsert som innledes, mener Ness: forestillingen om en offisiell sannhet som noen bør forvalte.

To av de tre rammes direkte – Teigen er ansatt i Document, Ness selger podkasten sin til iNyheter. Beckheim får ikke en krone i pressestøtte, og ser likevel mørkest på det: Han ser for seg norske podkastere som en dag sender fra Sveits og Tel Aviv. Én detalj skurrer mer enn resten: AUF-lederen som mener Document aldri følger presseetikken, har ifølge trioen ennå ikke levert én eneste PFU-klage. Det tar tre minutter. Og ironien over dem alle: Partiet pressen har elsket å hate i femti år – et Frp på over 30 prosent på målingene – står igjen som dens eneste forsvarer.

Teigen tror ikke dette handler om pressestøtte i det hele tatt. Hva det egentlig handler om, hvorfor Skjervø plutselig demper seg, og hvilken bok Ness gir AUF-lederen i hjemmelekse – det ligger i episoden. Der ligger også spådommen om når den første sensuren treffer Norge. Den gjør deg ikke roligere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Klokken 06.35 fredag morgen døde Kong Harald. Seks timer senere sitter Ole Asbjørn Ness, republikaner av fødsel, og gråter over en mann han aldri har møtt. Så stiller han seg selv spørsmålet: Var det sorg — eller frykt for det som kommer?

Med seg har han Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen og monarkist av overbevisning, og kriserådgiver og journalist Jarle Aabø, som fulgte kronprins Haakon på nært hold i Tokyo i juni. Samtalen er spilt inn mens nyhetene tikker inn fra Slottet: Den nye kongen tar navnet Haakon VIII og valgspråket «Alt for Norge». Ingrid Alexandra er kronprinsesse.

Om den døde er de tre enige. Europas eldste monark. Norges tredje konge siden 1905. Treåringen som flyktet i 1940 og kom hjem i 1945. Mannen som holdt løftet om aldri å abdisere, også da krykkene kom. Aabø vil at ettertiden skal huske ham som samlingskongen — ikke som «hele Norges bestefar».

Om den levende skiller veiene. Aabø er skråsikker: Haakon er «helt ved», en konge Norge kommer til å elske. Selbekk er trygg: Sønnen har gått i god skole hos faren. Ness bremser. Respekt arves ikke, den fortjenes gjennom kongsbragder. Kronprinsens motto det siste året har vært «flokken min» — ikke arbeidsbeskrivelsen for en konge, mener Ness. Aabø gir ham uventet rett på ett punkt: Ordet flokken var en kjempetabbe.

Så stiller Ness spørsmålet rett ut: Er Mette-Marit din dronning i dag? Selbekk svarer uten å nøle. Aabø tar alt med på kjøpet. Ness er ikke sikker, og forklarer hvorfor med bildet av en familiebedrift som har tært på egenkapitalen.

Underveis: Ness viser til Elin Ørjasæters skille mellom nærvelgere og globalvelgere, og hvem den nye kongen egentlig er konge for.

Én ting er de tre enige om: Dommen over Haakon VIII må vente. Bare ikke for alltid. Selbekk avslutter med å folde hendene for den nye kongen. Ness svarer med ett ordtak — og det sier alt om hvor lista ligger.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie har brukt flere år på å grave i et av de største ubesvarte spørsmålene etter koronapandemien: Hvor kom SARS-CoV-2 egentlig fra?

Bratlie, som har skrevet boken Mysteriet i Wuhan, forteller at hun selv i 2020 avviste tanken om en laboratorielekkasje. Etter å ha gått gjennom forskningen, dokumentene og kommunikasjonen som senere er blitt offentlig kjent, har hun snudd.

– Jeg endret mening 180 grader, sier hun.

I samtale med Ole Asbjørn Ness forklarer Bratlie hvorfor hun nå mener en laboratorielekkasje fremstår som mer sannsynlig enn et naturlig opphav – samtidig som hun understreker at vi fortsatt ikke har noe endelig bevis.

Samtalen handler også om Anthony Fauci og den amerikanske forskningen på koronavirus i Wuhan, interne varsler tidlig i pandemien, gain-of-function-forskning og hvordan laboratoriehypotesen så raskt ble stemplet som en konspirasjonsteori.

Bratlie retter kraftig kritikk mot hvordan Fauci og andre sentrale aktører håndterte debatten. Hun mener faglig autoritet ble brukt til å styre det offentlige narrativet – og stiller spørsmål ved hvorfor nyere utvikling i saken har fått så liten oppmerksomhet i norske medier.

Hvor mye visste amerikanske myndigheter? Hvorfor ble laboratorieteorien lagt død så tidlig? Og kommer vi noen gang til å få vite hva som egentlig skjedde i Wuhan?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor dyr kan energien bli når høsten og vinteren setter inn?

Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, og Trond Omdal, forvalter i Pensum Asset Management, er gjester hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere olje, gass, strøm, diesel og geopolitikk.

Smedshaug mener Europa og Norge står overfor det som kan utvikle seg til en «perfekt storm»: lave gasslagre, press i markedet for diesel og bensin, redusert kjernekraftproduksjon og lave norske vannmagasiner.

Han tror dieselprisen kan nærme seg 30 kroner literen når avgiftslettelsen forsvinner, og advarer mot at norske bedrifter kan bli hardt rammet.

– Myndighetene har ikke lov til å tro på flaks, sier Smedshaug.

Omdal mener samtidig at oljeprisen fortsatt kan være på vei mot 120–140 dollar fatet dersom situasjonen i Midtøsten og rundt Hormuz forverres.

Samtalen handler også om det markante skiftet i norsk oljeindustri. Etter flere år med havvind og grønn omstilling mener Omdal at signalene fra oljeselskapene nå er tydelige:

– Oil is back.

Hvor sårbart er egentlig Norge? Har vi nok diesel, gass, kraft, mat og andre kritiske lagre dersom forsyningslinjene svikter? Og er årene med billig energi og stadig mer globalisering i ferd med å bli et historisk unntak?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fredag 7. august satte regjeringen ned et utvalg som skal stanse nedbyggingen av norsk natur. I mandatet ligger én forutsetning: Målet skal ikke begrense utbyggingen av fornybar kraft. Aktiviteten som ifølge Miljødirektoratet står bak over halvparten av tapet av inngrepsfri natur, har dermed fått fritak fra naturvernet. Samme dag la regjeringen frem lovendringer som skal gjøre det raskere å bygge vindkraft.

Professor Jonas Kristiansen Nøland ved NTNU gjester Ness for andre gang, og denne gangen står kunnskapsgrunnlaget for norsk energipolitikk for tur. Under Arendalsuka møtte han to medlemmer av regjeringens eget kjernekraftutvalg — det ene på scenen, det andre fra salen. Det første hevdet at Norge kan bygge ut 1600 terawattimer landvind, rundt hundre ganger dagens produksjon, uten å miste urørt natur. Nøland sporet tallet tilbake til et NVE-dokument fra 2009 og fant metoden: Alt som ikke er formelt vernet, regnes som verdiløst. Bare 27 prosent av landets inngrepsfrie natur er vernet, påpeker han.

Det andre presenterte havvind som et nytt oljeeventyr: 30 gigawatt gir 105 milliarder kroner i årlige inntekter — gang med ti, og du matcher hele olje- og gasseksporten. Tall til å bli svimmel av, ifølge foredragsholderen selv. Nøland etterlyser kolonnen som manglet: kostnadene. Skal kraften produseres for det dobbelte av det den selges for, er dette ikke et eksporteventyr. Det er et årlig underskudd satt i system.

Samtidig er vannmagasinene tappet ned mot historiske bunnivåer, stikk i strid med forsikringene energiminister Terje Aasland ga etter forrige strømkrise. I stedet satte Norge eksportrekord i 2025. Nølands forklaring er ubehagelig enkel: Kraftprodusentene frykter fulle magasiner mer enn tomme. Overskudd gir billig strøm og røde tall. Knapphet gir priser som sendes rett til kundene — mens Norgespris, den statlige fastprisen, sørger for at velgerne knapt merker det.

Underveis: hyttemarkedet som frøs til, nabolandene som til tider må betale for å bli kvitt vindkraften sin, og boten som krymper for hvert år Ventyr utsetter havvindsøknaden.

Til slutt spør Ness rett ut: Er de dumme, er de korrupte — eller begge deler? Nølands svar er mer urovekkende enn noen av alternativene.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge har 22.000 milliarder kroner i oljefondet – og problemet fremover kan bli at vi har mer penger enn vi har mennesker til å gjøre jobben.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til en samtale om Norges kanskje mest undervurderte utfordring: mangel på arbeidskraft i møte med en enorm oljeformue og en kraftig eldrebølge.

Andreassen mener Norge må tenke helt nytt. Vi kan bli nødt til å bruke langt mer utenlandsk arbeidskraft, kjøpe flere tjenester i utlandet – og kanskje til og med la norske pensjonister tilbringe alderdommen på cruise i stedet for på norske sykehjem.

Samtalen handler også om hvorfor Andreassen mener Oslo-eliten ikke forstår hvordan mange nordmenn faktisk har det, hvorfor han tror Norges Bank ikke hever renten mer i år, den kommende nedkjølingen på Sør-Vestlandet – og hans radikale forslag om å bygge Nord-Norge-banen med kinesisk arbeidskraft.

Og innimellom blir det både Iliaden, Odysseen, Trond Giske, Arbeiderpartiets fremtid og spørsmålet om hvorfor verdens rikeste land stadig oppfører seg som om pengene snart tar slutt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I den femte episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness flere av ukens store politiske og økonomiske spørsmål.

Lurås går hardt ut mot Peter Frølichs syn på Ukraina-krigen og mener Høyre-politikeren undervurderer risikoen for at økt vestlig press på Russland kan føre til en eskaleringsspiral også mot Europa. Ness utfordrer Lurås og erkjenner at han selv tradisjonelt har ligget nærmere Frølichs syn på Putin.

De diskuterer også de stigende lange rentene, USAs enorme statsgjeld og hvorfor utviklingen i obligasjonsmarkedet kan få langt større konsekvenser enn mange nordmenn er klar over. Ness peker samtidig på at Oljefondet i praksis er et stort veddemål på at amerikansk kapitalisme fortsetter å levere.

Hvorfor eier ikke Oljefondet gull? Lurås stiller spørsmål ved at Norge har en svært stor eksponering mot aksjer og amerikanske teknologiselskaper, men ingen direkte gullbeholdning.

Til slutt forsøker Ness å felle en dom i striden rundt Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt. Han mener kritikerne har rett i at Bech Holte ikke har dokumentert et særnorsk produktivitetsfall godt nok – men hevder samtidig at begge sider overser betydningen av den kraftige innvandringen til Norge.

Og under det hele ligger det kanskje største norske problemet: Vi har penger, men mangler arbeidskraft. Lurås og Ness diskuterer byråkrati, innvandring, eldreomsorg, roboter – og hvorfor Oljefondet ikke kan trylle frem flere sykepleiere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Odd Emil Ingebrigtsen er Høyre-ordfører i Bodø, tidligere fiskeri- og sjømatminister og tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Da Høyre overtok i Bodø, var kommuneøkonomien under press. Ingebrigtsen og flertallet gikk løs på problemet ved blant annet å redusere bemanningen med 171 årsverk. Nå mener han staten bør gjøre noe av det samme – og anslår at tilsvarende kutt ville bety 9.000–10.000 færre statlige årsverk.

I samtale med Ole Asbjørn Ness forteller Ingebrigtsen om hvordan Bodø snudde kommuneøkonomien, hvorfor han mener Norge bruker for mye arbeidskraft på byråkrati, og hvordan statlige regler kan gjøre selv enkle kommunale oppgaver unødvendig kompliserte.

De snakker også om Høyres problemer nasjonalt. Ingebrigtsen mener partiet må bort fra det han kaller «trippelsjekk-Høyre» – en kultur der alt skal kontrolleres så grundig at partiet risikerer å bli for forsiktig.

I tillegg diskuteres drivstoffavgifter, skatt, næringsliv, kraftmangel i Nord-Norge, Melkøya og hvordan teknologi kan gjøre eldreomsorgen mer effektiv.

Kan erfaringene fra Bodø brukes på hele Norge?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samfunnsøkonom og tidligere svensk riksdagspolitiker Ali Esbati er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Esbati er en av bidragsyterne i For rikt for hvem?, boka som utfordrer flere av premissene i Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt. I samtalen tar han et kraftig oppgjør med forestillingen om at Norge uten videre bør «se til Sverige» for å kutte skatter, stramme inn velferdsordninger og redusere offentlig sektor.

Hva skjedde egentlig etter de store svenske reformene på 1990- og 2000-tallet? Ble flere satt i arbeid – eller ble syke og uføre bare flyttet over i en annen statistikk?

Esbati forteller også om konsekvensene av Sveriges omfattende friskolereform, og hvorfor han mener markedstenkningen har bidratt til større segregering i skolen.

Ness utfordrer ham på «svenske tilstander», innvandring og gjengkriminalitet. Esbati erkjenner den dramatiske økningen i skytevåpenvold, men mener innvandring alene ikke forklarer utviklingen. Han peker også på økende ulikhet, svekket framtidstro og nedbyggingen av deler av den svenske velferdsstaten.

Samtalen beveger seg videre til Esbatis egen historie som flyktning fra Iran, krigen og situasjonen i landet i dag, forskjellene og likhetene mellom Frp og Sverigedemokraterna, Teslas konflikt med svensk fagbevegelse – og hvorfor Esbati fortsatt mener Norge bør holde seg utenfor EU.

En samtale om økonomi, velferd, kriminalitet, innvandring og hva Norge egentlig kan lære av Sverige.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jon Helgheim, leder av Stortingets justiskomité og FrP-politiker, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Etter en opphetet debatt med Høyres Ola Svenneby spør Helgheim hva som har skjedd med Høyre. Han mener partiet er blitt mer opptatt av å moralisere over hvordan FrP snakker enn av å diskutere selve politikken.

Samtalen handler også om hets, kommentarfelt, alternative medier og pressefrihet. Hvor går grensen mellom grov hets og legitimt politisk sinne? Skal kommentarfelt begrenses fordi noen går over streken? Og hva skjer dersom politikere begynner å avgjøre hvilke medier som fortjener pressestøtte?

Helgheim mener all pressestøtte bør fjernes – men advarer kraftig mot å bruke ordningen selektivt mot medier politikere misliker.

– Det er sånn man holder på i land langt borte med diktatorisk styresett, sier han.

Ole Asbjørn Ness mener på sin side at kampen mot hets kan utvikle seg til en kamp mot alternative medier.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Boka som har styrt norsk økonomidebatt i halvannet år, holder ikke vitenskapelig standard — som masteroppgave hadde den vippet mot stryk. Det sier mannen som faktisk sensurerer masteroppgaver i økonomisk historie. Og likevel: Flere av forslagene i den samme boka er han og medforfatteren helt med på. Hvordan henger det sammen?

Øystein Olsen var sentralbanksjef fra 2011 til 2022 — og er i Martin Bech Holtes «Landet som ble for rikt» en av arkitektene bak det norske forfallet. Eivind Thomassen er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Sammen har de skrevet «Vårt rike land», motboka som kom 6. august. I denne episoden legger de frem tiltalen mot den mest omdiskuterte norske økonomiboka på mange år.

Hovedanklagen: Fortellingen om et særnorsk forfall etter 2013 finnes ikke i tallene. Produktivitetsveksten flatet ut i hele den rike verden, hevder de — norsk næringsliv følger Sverige og Danmark nesten til punkt og prikke. Og krona? Den falt ikke fordi sentralbanksjefen var slapp, mener Olsen, men fordi oljeprisen raste fra rundt 110 dollar fatet til under 30. Norge holdt renta på 1,5 prosent mens Sverige lå under null.

Men så kommer innrømmelsen som overrasker: Olsen bekrefter selve mekanismen bak «konspirasjonsteorien». Når krona svekkes, blir staten rikere — målt i kroner. Landet blir det ikke.

Ness gir seg ikke der. Han presser duoen på McKinsey-metoden — svartmal på dag én, selg medisinen på dag to — og på hullet begge leire deler: arbeidsinnvandringen etter 2004. Underveis: hvorfor Gerhardsen-tiden var gullalder, hvorfor Amazon ifølge Olsen er markedsmakt og ikke teknologi, og hva følelsen av en stagnert offentlig sektor har med Fremskrittspartiets 30 prosent å gjøre.

Helt til slutt sendes en invitasjon som kan gi høstens største økonomiduell. Svaret hører du i episoden.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norske elever får bedre karakterer, men kunnskapsnivået faller. Hva har egentlig gått galt i norsk skole?

Ole Asbjørn Ness får besøk av Martin Farstad Jenssen, lektor og fylkesleder i Norsk Lektorlag Innlandet, til en omfattende samtale om en skole han mener er blitt styrt mer av gode intensjoner og ideologi enn av hva som faktisk virker.

Jenssen går hardt ut mot det han kaller «progressiv pedagogikk» – en pedagogisk tenkning han mener bygger på et naivt syn på barn og mennesker. Han etterlyser mer kunnskap, øving, pugging, tydelige krav og reelle konsekvenser.

Han mener også presset for å få flest mulig gjennom videregående har bidratt til karakterinflasjon og vitnemål som ikke alltid gjenspeiler elevenes faktiske ferdigheter.

– Vi produserer falske vitnemål, sier Jenssen.

Samtalen handler også om hvorfor elever som mangler grunnleggende ferdigheter likevel sendes videre i systemet, om de flinkeste elevene blir glemt, om skjermbruk og konsentrasjon, innvandringens betydning, lærernes arbeidsvilkår – og hvorfor Jenssen mener «Kompani Lauritzen» kan lære norsk skole noe om mestring.

Kan norsk skole reddes? Og er et pedagogisk paradigmeskifte allerede på vei?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Document-journalist Espen Teigen er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om ytringsfrihet, mediemakt, innvandring, Arbeiderpartiet – og fremveksten av alternative medier.

Teigen går kraftig i rette med AUF-leder Gaute Skjervøs kritikk av Document og mener deler av venstresiden ikke lenger nøyer seg med å argumentere mot sine politiske motstandere.

– Vi kan fint leve med at de mener de tingene de mener. Men de vil knuse oss, sier Teigen.

Han forteller også om tiden som journalist i Nettavisen – og om ett tema han holdt seg helt unna:

– Jeg skrev aldri om innvandring i Nettavisen. Aldri.

Teigen og Ness diskuterer samtidig hvorfor podkaster, alternative medier og korte videoer har fått stadig større gjennomslag. Teigen mener etablerte politiske og mediale miljøer har undervurdert utviklingen – og nå reagerer når videoer fra alternative medier når hundretusener av mennesker.

I samtalen diskuteres blant annet:

• Gaute Skjervøs oppgjør med Document
• Hvem som har ansvaret for hets i kommentarfelt
• Hvor grensene går mellom provokasjon og legitim politisk debatt
• Teigens erfaringer som høyreorientert journalist i Nettavisen
• Hvorfor alternative medier og podkaster vokser
• Overgangen fra tekst til video
• Innvandring og integrering
• Hvorfor Teigen mener Arbeiderpartiet har fjernet seg fra arbeiderklassen
• Polarisering, ytringsfrihet og toleranse for politisk uenighet

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer dersom oljen fra Persiabukta ikke kommer tilbake i markedet som normalt? Og er nordmenn blitt altfor vant til at renter skal være lave?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om økonomi, geopolitikk og norsk politikk.

Andreassen advarer om at verden kan stå overfor et historisk tilbudssjokk dersom oljetransporten gjennom Hormuzstredet forblir sterkt redusert. I et slikt scenario mener han oljeprisen kan måtte langt over 200 dollar fatet for å presse verdens forbruk tilstrekkelig ned.

Han mener også at boligeiere og bedrifter bør være forsiktige med å basere økonomien på at rentene snart skal tilbake til nivåene vi ble vant til etter finanskrisen. De ekstremt lave rentene kan ha vært unntaket – ikke normalen.

I samtalen diskuteres også:

– Hvem tiden arbeider for i konflikten mellom USA og Iran
– Hvorfor finansmarkedene fortsatt virker så rolige
– Hvorfor Andreassen tror mer på rentemarkedet enn Norges Bank
– Martin Bech Holtes kritikk av norsk økonomi
– Om «beredskap» er i ferd med å bli et nytt argument for offentlig pengebruk
– Norsk selvforsyning i en virkelig krise
– Nord-Norgebanen og forsvarsberedskap
– Statsbudsjettet, skatter og offentlige utgifter
– Hvorfor Andreassen forsvarer både norske politikere og Arendalsuka mot deler av kritikken

En lang og innholdsrik samtale om en verdensøkonomi der risikoen er stor – samtidig som markedene tilsynelatende tar det hele med bemerkelsesverdig ro.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I fjerde episode av Lurås & Ness møtes Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness til en ny gjennomgang av uka som har gått – fra Arendalsuka og norsk politikk til kunstig intelligens og en stadig mer urolig verden.

Ness kommer rett fra Arendalsuka og mener et tydelig skifte har funnet sted: Den grønne bølgen med batterier, hydrogen, vind og sol er nesten borte. Nå er det «beredskap» alle vil snakke om.

De to tar også et kraftig oppgjør med partilederdebattene. Ness holdt bare ut i 15 minutter og kaller formatet en «stupid måte å debattere politikk på». Lurås spør om TV-debattene egentlig måler den typen kompetanse Norge trenger hos sine politiske ledere – og hva mediene egentlig skal med alle kommentatorene som umiddelbart skal kåre vinnere og tapere.

Deretter går samtalen over i kunstig intelligens. Hva skjer med universitetene når studentene har tilgang til AI som på mange områder kan gi bedre svar enn foreleseren? Hva skjer med journalistutdanningene, de første jobbene i arbeidslivet og store organisasjoner som NRK? Og kan unge mennesker egentlig håpe at politikerne skal regulere AI-revolusjonen bort?

Til slutt diskuteres den utenrikspolitiske situasjonen. Krigen i Ukraina fortsetter å eskalere, konflikten mellom USA og Iran er langt fra over, og Lurås mener det ikke lenger er urimelig å stille spørsmålet om verden beveger seg i retning av en langt større krig.

I episoden:
– Arendalsuka og den forsvunne grønne bølgen
– Beredskap som det nye politiske honnørordet
– Hvorfor partilederdebattene forflater politikken
– Kommentatorene og de etablerte mediene
– AI, universiteter og arbeidsplasser
– Kan AI gjøre professoren overflødig?
– Ukraina, Iran og «evige kriger»
– Er faren for en tredje verdenskrig reell?
– Pressestøtte, alternative medier og ytringsfrihet

Lurås & Ness er podkasten der Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness diskuterer politikk, medier, økonomi, teknologi og geopolitikk – uten å være bundet av de vanlige TV-formatene.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere FrP-nestleder Ketil Solvik-Olsen er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om alternative medier, ytringsfrihet, Trump, Kina og Norges rolle i en stadig mer urolig verden.

Solvik-Olsen reagerer kraftig på angrepene mot alternative medier og på forsøk på å definere enkelte aktører ut av journalistikken.

– Jeg synes det er desperat, sier han.

Han understreker samtidig at han selv kan være sterkt uenig i både vinklinger og journalistikk – også i medier på høyresiden. Men svaret kan ikke være å forsøke å frata motstanderne legitimitet.

– Argumenter må møtes med argumenter.

Samtalen beveger seg videre til USA og Donald Trump. Solvik-Olsen mener Trump har autoritære trekk og forsøker å styre USA omtrent som han tidligere styrte sine selskaper – men avviser karakteristikken av ham som fascist.

De diskuterer også Kina og den teknologiske maktkampen. Solvik-Olsen mener verden allerede befinner seg i en ny kald krig, der teknologi, energi og kontroll over kritisk infrastruktur blir stadig viktigere.

Og Norge? Solvik-Olsen mener vi fortsatt ikke fullt ut har forstått vår egen strategiske betydning som energinasjon.

Mot slutten diskuterer Ness og Solvik-Olsen også ekstremisme, politisk aktivisme og hvorfor Solvik-Olsen mener vi bør slutte å dele ekstremisme inn i «høyre» og «venstre».

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Religionsviter Anne Kalvig og samtidskunstner Tonje Gjevjon er gjester hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om kjønn, religion, makt og ytringsfrihet.

Kalvig har i flere år argumentert for at forestillingen om kjønnsidentitet ikke bare er en politisk ideologi, men har karakter av et religiøst trossystem. I podkasten forklarer hun hvorfor hun mener begrepet kjønnsidentitet bygger på metafysiske forestillinger – og hvorfor hun mener det blir problematisk når disse forestillingene tas inn i lovverk, skole og offentlige institusjoner.

Gjevjon og Kalvig diskuterer også hva som skjer med dem som nekter å akseptere premissene. Begge forteller om kanselleringer, kampanjer og profesjonelle konsekvenser etter at de begynte å kritisere rådende forestillinger om kjønn. Kalvig forteller at hun til slutt forlot professorstillingen ved Universitetet i Stavanger, mens Gjevjon sier kontroversene har rammet henne hardt som kunstner.

Kalvig trekker paralleller til religionens kjettere og frafalne og mener «no debate»-holdningen er særlig avslørende: Hvis et standpunkt ikke kan diskuteres, spør hun, handler det da fortsatt om politikk og vitenskap – eller om tro?

Samtalen kommer også inn på biologisk kjønn, Pride, Den norske kirke, transhumanisme, akademisk frihet og hvordan kjønnsidentitet har fått plass i norsk lovgivning.

Kalvig forteller dessuten om en helt fersk hendelse: Hun var invitert til å holde foredrag på en KORUS-fagsamling for rundt 130 ansatte i september, men ble avinvitert etter at programmet ble offentliggjort og det kom «reaksjoner» på hennes deltakelse. Hun sier hun fortsatt ikke vet hvem som reagerte eller hva den konkrete begrunnelsen var.

En direkte og tidvis svært konfronterende samtale om hva som er sant, hva man kan tro – og hva staten kan kreve at andre skal tro.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har nordmenn blitt altfor sikre på at bolig alltid er en god investering?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, til en samtale om boligmarkedet, renter og norsk økonomi.

Knudsen mener de siste 30 årene har gitt nordmenn en erfaring som ikke nødvendigvis kan brukes som fasit for fremtiden. Siden begynnelsen av 1990-tallet har boligprisene stort sett gått én vei, men historisk har boligmarkedet også vært preget av lange perioder med stagnasjon og kraftige fall.

Nå mener han flere av drivkreftene bak boligprisveksten er i ferd med å endre seg.

Befolkningsveksten kan bli betydelig lavere enn de siste 25 årene. Rentene kan bli liggende høyere enn nordmenn ble vant til etter finanskrisen. Samtidig er forskjellene mellom lokale boligmarkeder enorme.

Mens Oslo har langt flere boliger til salgs enn normalt, er situasjonen nærmest motsatt i Stavanger og Bergen.

Knudsen advarer også boligkjøpere mot å makse lånet bare fordi banken sier ja, og mener foreldre bør regne nøye på om det faktisk lønner seg å kjøpe bolig til barn som studerer – eller om de rett og slett bør leie.

I episoden snakker de blant annet om:

– Hvorfor boligprisene ikke nødvendigvis skal fortsette å stige som før
– Hva lavere befolkningsvekst kan bety for boligmarkedet
– Hvorfor Oslo og Stavanger nå utvikler seg svært forskjellig
– Om Norge egentlig har boligmangel
– Hvorfor lav boligbygging ikke automatisk betyr kraftig prisvekst
– Risikoen ved å makse boliglånet
– Om foreldre bør kjøpe bolig til barna
– Hvor rentene kan være på vei
– Hvorfor nasjonale boligpristall kan være misvisende
– Norsk skatte- og velferdspolitikk

Se hele samtalen med Kyrre M. Knudsen og Ole Asbjørn Ness.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva visste norske myndigheter om Telenors overvåkningsutstyr i Myanmar – og hvorfor ble det ikke grepet inn?

I denne episoden er gründer og forfatter Nicolai Prydz tilbake hos Ole Asbjørn Ness. Denne gangen har han med seg Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og en av Norges mest erfarne menneskerettighetsjurister.

Samtalen handler om Telenors virksomhet i Myanmar før og etter militærkuppet i 2021, og særlig det såkalte Lawful Interception Gateway-systemet – teknologi som kan brukes til omfattende overvåkning av befolkningen.

Prydz hevder at sentrale norske myndighetspersoner satt med kritisk informasjon om Telenors overvåkningsutstyr og situasjonen i Myanmar. Han viser blant annet til en innsideliste der daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide sto oppført, og sier informasjonen senere ble eskalert til daværende statsminister Erna Solberg.

Greve mener bildet som nå tegner seg er alvorlig.

– Noen har fått hele bildet, noen har fått deler av bildet. Alle skulle ha agert, sier hun.

Hun forklarer hvorfor overvåkningsteknologi som kan brukes lovlig i et demokrati blir et farlig undertrykkelsesverktøy når domstolskontroll og andre rettssikkerhetsgarantier mangler.

Greve utelukker heller ikke at personer i ytterste konsekvens kan bli stilt personlig til ansvar, men understreker at dette må prøves juridisk.

Hun er samtidig klar på ett punkt:

– Denne saken må etterforskes.

I samtalen diskuteres også:

– Hva Ine Eriksen Søreide og Erna Solberg visste
– Telenors overvåkningssystem i Myanmar
– Påstandene om testing mot militærets overvåkningssentre
– Tortur, arrestasjoner og represalier mot regimekritikere
– Norske myndigheters ansvar
– Mulig personlig juridisk ansvar
– PSTs behandling av saken
– Hvorfor ofre og etterlatte selv må kjempe for oppreisning
– Jonas Gahr Støre og dagens regjerings håndtering
– Norske mediers manglende interesse for saken

Til slutt oppsummerer Greve hva hun ønsker:

– Jeg vil vite sannheten om det som har passert i forhold til Telenor, i forhold til folket i Myanmar, og hva norske myndigheter og norske bedriftsledere har gjort i den sammenheng.

Tilsvar fra Ine Eriksen Søreide mottatt per epost iNyheter:

"Myanmar og landets befolkning ble utsatt for et dramatisk militærkupp i 2021. Som utenriksminister fordømte jeg militærkuppet på det sterkeste og Norge stoppet stat-til-stat samarbeidet som følge av kuppet. Kuppet førte til en kaotisk og svært alvorlig situasjon, også for Telenor som hadde virksomhet i landet. Vi henviser ellers til Nærings- og fiskeridepartementet."

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verdens mektigste militærmakt gikk til krig for å tvinge Hormuzstredet opp. Fem måneder senere forhandles gjenåpningen frem av Iran og Oman — mens USA blir orientert fra sidelinjen. Lekkasjene fra Pentagon forteller hvorfor.

I tredje episode av Lurås & Ness legger Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter med fortid som analytiker i E-tjenesten, og Ole Asbjørn Ness frem tallene Trump har lovet å fengsle kildene bak: «praktisk talt alle» langtrekkende presisjonsmissiler av typene ATACMS og PrSM er brukt, nær halve Tomahawk-lageret, to av tre Patriot-raketter.

Gjenoppbyggingen tar år. Lurås trekker slutningen få tør si høyt: USA går inn i atomforhandlingene med Iran med bare gulrøtter. Kjeppene er skutt opp. Ness er dypt uenig — og svarer i rollen som presidentens rådgiver, med George S. Patton på engelsk.

Samme uke fant tysk politi en drone med sprengladning ved et ukrainsk lastefly i Leipzig. Detonatoren sviktet. Og amerikansk etterretning flyttet vinduet for et russisk angrep mot NATO frem: det åpner alt i høst. Lurås setter ord på paradokset ingen politiker vil ta i: jo bedre det går for Ukraina, desto farligere blir det for oss.

Hjemme la regjeringen frem kraftpakken som skal halvere byggetiden for strømnett og gi mer vindkraft på land. Statsforvalteren fratas innsigelsesretten — staten skal ikke lenger kunne klage på staten — og kommunene får si nei først når utredningen er ferdig og eiendomsverdiene alt har falt, slik Ness leser den. Hans motfortelling: kutt utenlandskablene, la datasentrene betale sin egen kraft, gjør Norge til verdens datasenterhovedstad. I stedet, bemerker han, gleder digitaliseringsministeren seg til vindmøller på taket av regjeringskvartalet.

Underveis: gullsmeden som averterer billig gull til prisen over gata, hvorfor det er lettere å lage kula enn kula som skal skyte den ned, og dieselbrølet Ness velger å omfavne.

Til slutt ryker de uklar om selve opprustningen. Lurås inntar en posisjon han vet vil kalles naiv. Ness svarer med Patton. Og helt på tampen: hva en spurv gjør når tranene begynner å danse.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, mener kjernekraftdebatten i Norge er i ferd med å snu.

I samtale med Ole Asbjørn Ness går han hardt ut mot Kjernekraftutvalgets vurderinger av kostnader, tidsbruk og norsk kompetanse.

Hesthammer mener utvalgets anslag for små modulære reaktorer er for høye, og viser blant annet til det pågående SMR-prosjektet ved Darlington i Canada. Han stiller også spørsmål ved hvorfor utvalget opererer med en langt lengre tidslinje for norsk kjernekraft enn Det internasjonale atomenergibyråets tidslinje for land som starter helt fra bunnen av.
– Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat, sier Hesthammer.

Han peker på at Norge allerede har atomenergilovgivning, strålevernmyndigheter, erfaring fra fire forskningsreaktorer og institusjoner med nukleær kompetanse. Norge starter derfor ikke fra null, mener han.

I podkasten snakker Hesthammer og Ness også om:

• hvorfor finansieringskostnader kan gjøre kjernekraftprosjekter ekstremt dyre
• hvordan serieproduksjon av SMR-er kan presse kostnadene ned
• hvorfor Kina bygger både vind, sol og store mengder kjernekraft
• kjernekraftens rolle i Sverige, Finland, Storbritannia og Canada
• datasentrenes enorme fremtidige kraftbehov
• hvorfor Hesthammer tror AI-revolusjonen vil presse frem mer stabil kraftproduksjon
• Norsk Kjernekrafts plan om å levere lokal kjernekraft direkte til industri
• og hvorfor han nå mener spørsmålet ikke lenger er om Norge får kjernekraft, men hvor raskt det skjer.

– Kjernekraft kommer. Spørsmålet er hvor lang tid vi velger å bruke på å la det komme, sier Hesthammer.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer når en bedriftseier må betale formuesskatt på verdier som er bundet i aksjer, fabrikker og produksjonsutstyr – samtidig som selskapet taper penger og permitterer ansatte?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Eirik Furuseth, gründer og forvalter i Finansco. De bruker helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestres eierskap i møbelprodusenten Vestre som utgangspunkt for en diskusjon om formuesskatt, utbytte, norsk eierskap og statlig næringspolitikk.

Furuseth mener Vestre-konsernet viser hvorfor det er misvisende å omtale formuesskatten som en skatt som bare rammer personen bak selskapet. Når eierens formue er bundet i bedriften, kan penger måtte tas ut som utbytte for å betale skatten – også i perioder der selskapet trenger kapital.

Han diskuterer også:

– hvorfor norske eiere stilles dårligere enn utenlandske eiere
– hvordan utbytteskatt øker beløpet som må tas ut av selskapet
– Vestre-konsernets økonomiske utfordringer
– permitteringer, valutatap og eksportproblemer
– The Plus og statens rolle i næringslivet
– formuesskatt og utflyttingsskatt
– hvorfor han mener Norge trenger konkurransedyktige rammevilkår fremfor politisk utvalgte subsidier

Furuseth understreker at formuesskatten alene ikke er årsaken til problemene i Vestre-konsernet, men mener skatten gjør en allerede krevende situasjon vanskeligere.

Vestre AS’ imøtegåelse:

Vestre AS opplyser at The Plus var en investering på rundt 350 millioner kroner. Om lag 35 millioner kroner, cirka ti prosent, kom som tilskudd fra Innovasjon Norge og Enova. Resten ble ifølge selskapet finansiert med oppspart egenkapital og ordinær bankfinansiering.

Selskapet opplyser også at utbyttet som ble besluttet i 2025, bygget på resultatet for 2024, som var et godt år. Utbyttet ble besluttet på grunnlag av foregående års regnskap og den informasjonen som forelå på beslutningstidspunktet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Arendalsuka en åpen demokratisk møteplass – eller en konformitetsfestival for mennesker som allerede befinner seg på innsiden av makten?

Ole Asbjørn Ness møter PR-veteran Hans Geelmuyden og tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise til en samtale om lobbyisme, politisk påvirkning og det norske korporative systemet.

Geelmuyden mener Arendalsuka har verdi som møteplass, men etterlyser flere utsideblikk og hardere meningsbrytning.

– Jeg har aldri vært med på en ubehagelig diskusjon i Arendal. Det er ganske klamt, sier han.

Tonning Riise forsvarer lobbyistenes rolle. Politikere og embetsverk kan ikke kjenne alle konsekvensene av reguleringene de vedtar, og er derfor avhengige av informasjon fra næringsliv, fagforeninger og organisasjoner.

– Lobbyister har jo ingen makt. Da hadde de brukt tiden sin på alt annet enn å lobbyere, sier han.

Samtalen handler også om:

– hvorfor Arendalsuka samler samfunnets innsidere
– om lobbyister tilfører kunnskap eller forsterker politiske motebølger
– hvordan klima- og energipolitikken ble preget av gruppetenkning
– hvorfor statseide selskapers påvirkning kan skape samrøre
– ekspolitikere som går over til PR-bransjen
– NHOs kamp for subsidier til næringslivet
– hvorfor politikk handler like mye om følelser, makt og status som om fakta

Geelmuyden går også kraftig ut mot næringslivsorganisasjoner som søker stadig mer statlig støtte:

– Dette er det korporative helvete i et nøtteskall.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er et av verdens rikeste, frieste og mest tillitsfulle samfunn. Men har oljerikdommen også gjort staten mindre opptatt av hva ting faktisk koster?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Civita-leder Kristin Clemet til en samtale om den norske og nordiske modellen – og om hvorfor suksessen ikke kan tas for gitt.

Clemet mener Norge bruker langt mer offentlige penger enn våre nordiske naboland, uten at skolene, sykehusene, jernbanen, forsvaret eller byråkratiet nødvendigvis fungerer tilsvarende bedre. Tilgangen på oljepenger kan ha gjort oss mindre villige til å prioritere, effektivisere og stille spørsmål ved hvordan ressursene brukes.

Samtalen handler også om:

– hvorfor den nordiske modellen bygger på både markedsøkonomi og velferdsstat
– hvordan Norge kjørte seg fast i reguleringer og subsidier på 1970-tallet
– reformene under Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland
– hvorfor Clemet mener Arbeiderpartiets rolle i liberaliseringen er undervurdert
– formuesskatt, eierflukt og virksomheter som gradvis flytter etter eierne
– hvorfor Norge sakker akterut på innovativt entreprenørskap
– om offentlig sektor har fått et produktivitetsproblem
– hvorfor mer penger ikke automatisk gir bedre skole og helsevesen
– om Norge står foran stagnasjon dersom kursen ikke endres

Clemet omtaler den nordiske samfunnsmodellen som «en modell med fem unntak»: Landene har mye felles, men Danmark og Sverige har på flere områder valgt andre løsninger enn Norge.

Hun er bekymret for at norske politikere har vent seg til å møte nesten ethvert problem med nye bevilgninger.

– Vi har ikke tenkt så mye på hva det koster. Vi har bare bevilget til det ene etter det andre, sier Clemet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hormuz har vært stengt i månedsvis. USA og Israel har bombet Iran. Og oljeprisen? Den vaker rundt 80–90 dollar — og mannen som kjenner verdens energimarkeder bedre enn de fleste, tror den skal videre ned.

Jarand Rystad — gründer og sjef for Rystad Energy, og ifølge Financial Times en av bransjens mest siterte oljeanalytikere — har fra Oslo bygget opp et av verdens ledende uavhengige analysehus for energi. I denne episoden forklarer han hvorfor krisen alle ventet på, aldri kom. Og hvorfor selv full krig mellom Iran og USA neppe utløser den.

Svaret ligger i tallene. Kina kuttet oljeimporten fra tolv til åtte millioner fat om dagen ved å tære på rekordfulle lagre — og to av tre nye biler i landet er nå elektriske. Da våpenhvilen kom, fosset oljen ut som ketchup av flasken: nærmere tjue millioner fat om dagen fra ferdiglastede tankskip. Og bak Hormuz bygges bakdørene — rørledninger til Rødehavet og Fujairah som ifølge Rystad vil gjøre frykten for stredet borte innen ti år. Iran bruker altså sitt sterkeste kort på en måte som gjør kortet verdiløst.

Men Rystad friskmelder ikke alt. Lave europeiske gasslagre og lav magasinfylling i norsk vannkraft kan gi press på strømprisen i vinter. Likevel står kontinentet langt bedre rustet enn i 2022 — Europa har, med Rystads formulering, «druknet i elektroner». Og på spørsmålet om hva som skjer hvis Putin kutter de norske gassrørledningene, kommer et svar om synkedroner og reparasjonstid — og om terskelen som skiller sabotasje fra total krig.

Til slutt: worst case. Varig stengt Hormuz, oljepris mot 200 dollar. Selv da, mener Rystad, klarer verden seg. For bak alt sammen lurer det få snakker om: et rekordstort oljeoverskudd i 2027 og 2028.

Energikrisen er avlyst. Spørsmålet er hvem som har mest å tape på det.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bør Norge slutte å belære stormakter om demokrati og menneskerettigheter?

Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita og statsviter, mener norsk utenrikspolitikk fortsatt er preget av tiden da USA og Vesten dominerte verden. Nå vokser Kina, India, Russland og andre makter frem, og Norge må i større grad tenke strategisk og ivareta egne interesser.

I samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer Hougen blant annet:

– hvorfor norsk verdimisjonering kan virke mot sin hensikt
– hvorfor India er for viktig til å bli behandlet som et bistandsland
– faren for å skyve India nærmere Kina og Russland
– Norges normaliseringsavtale med Kina
– om norsk utenrikspolitikk egentlig er prinsippfast
– Europas avhengighet av USA
– hvorfor demokrati ikke kan eksporteres som en ferdig pakke
– om Vesten er blitt mer opptatt av Pride og identitetspolitikk enn av grunnleggende demokratiske rettigheter
– hvorfor ytringsfrihet kan være viktigere enn raske demokratiske valg

Hougen mener Norge ikke skal oppgi troen på demokrati, rettsstat og individuelle rettigheter. Men han advarer mot å tro at en liten stat kan kjefte stormakter til å bli mer vestlige.

– Vi må være mye klokere i tilnærmingen, sier han.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har nordmenn et utdatert bilde av amerikansk politikk?

Kristian Tonning Riise, tidligere leder i Unge Høyre og norsk-amerikaner med sterk interesse for amerikansk politikk, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Tonning Riise mener mange norske politikere og kommentatorer fortsatt betrakter Det demokratiske partiet gjennom et politisk kart fra Bill Clintons tid. Samtidig har en radikal venstrefløy fått stadig større innflytelse gjennom Bernie Sanders, Alexandria Ocasio-Cortez, Democratic Socialists of America og New York-ordfører Zohran Mamdani.

I samtalen diskuterer Ness og Tonning Riise hvordan Occupy Wall Street og Bernie Sanders endret strategien til den amerikanske venstresiden, hvorfor primærvalgene trekker kandidatene mot ytterkantene, og om AOC kan bli venstresidens svar på Donald Trump.

De snakker også om:

– økonomiske forskjeller og sosial mobilitet i USA
– amerikansk innovasjonskraft og Europas reguleringsiver
– Mamdanis sosialistiske program og Israel-holdninger
– om Donald Trump er fascist eller autoritær
– hvordan amerikansk identitetspolitikk importeres til Norge
– hva det vil bety for Europa dersom det amerikanske prosjektet svekkes

– En del politikere og kommentatorer i Norge trenger å oppdatere det amerikanske politiske kartet, sier Tonning Riise.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I andre episode av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness en verden der flere konflikter ser ut til å bevege seg inn i farlige eskaleringsspiraler.

Iran holder fast på kontrollen over Hormuz, oljeprisene stiger, og USA står overfor vanskelige valg. Har Donald Trump de militære og politiske kortene som kreves for å tvinge Iran til å gi seg – eller er det Washington som etter hvert vil bli mest desperat?

Deretter går samtalen til Ukraina. Lurås mener Vesten allerede i praksis er i krig med Russland, og advarer om at angrep mot europeisk infrastruktur kan komme tidligere enn mange tror. Norge har svært begrenset beskyttelse mot ballistiske missiler. Ness mener derimot at et russisk angrep på NATO ville være strategisk selvmord, og at mer opprustning gjør krigen mindre sannsynlig.

De diskuterer også terror mot Pride, islam og homofili, integrering og den raske demografiske endringen i Norge. Ness lanserer et konkret forslag: Norge bør stanse all innvandring fra islamske land i tre stortingsperioder – tolv år – og bruke tiden på å integrere dem som allerede er her. Lurås støtter hovedideen, men begge advarer samtidig mot å gjøre alle muslimer ansvarlige for ekstremistenes handlinger.

Til slutt retter de et kraftig angrep mot norsk offentlighet. Hvorfor sier så få akademikere, journalister og mennesker i trygge maktposisjoner det de faktisk mener? Har Norge fått en elite som først og fremst kjennetegnes av posisjon, konformitet og gode inntekter – snarere enn kunnskap og mot?

Lurås og Ness er enige om mye, men langt fra alt.

Temaer i episoden:

00:00 Iran, Hormuz og faren for en ny amerikansk eskalering
13:20 Ukraina-krigen og en stadig farligere våpenkappløp
17:30 Kan krigen spre seg til Norge og Europa?
27:10 – Vi er allerede i krig med Russland
33:10 Hvor og når kan Russland eskalere?
37:40 Pride-terror, islam og homofili
43:00 Innvandring og den demografiske utviklingen
54:30 Ness foreslår tolv års innvandringsstopp
1:02:00 Hva skjer dersom majoritetskulturen svekkes?
1:14:30 Kritikken av norsk offentlighet og elite

Abonner på kanalen, del episoden og skriv gjerne i kommentarfeltet hvem av dem du mener har den sterkeste analysen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Fremskrittspartiets Jon Helgheim til en samtale om vold i nære relasjoner, kriminalitet, utvisning og myndighetenes ansvar for å beskytte utsatte kvinner.

 Utgangspunktet er den alvorlige saken der en kvinne ble drept etter at hennes kjæreste, som ifølge omtalen hadde en omfattende voldshistorikk, ble siktet for drapet. Hvordan kan personer med kjent voldshistorikk fortsatt gå fritt? Hvorfor blir mennesker som er vedtatt utvist, likevel værende i Norge? Og har hensynet til menneskerettigheter og gjerningspersoners vern fått større vekt enn sikkerheten til potensielle ofre?

Ness og Helgheim diskuterer politiets risikovurderinger, vold i nære relasjoner, utvisningspolitikk, internasjonale konvensjoner og hvilket handlingsrom norske politikere faktisk har. Helgheim argumenterer for strengere reaksjoner og en omfattende reform av systemet, mens Ness utfordrer både politikere, jurister og advokatbransjen på hvem dagens regelverk egentlig beskytter.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Linda Noor, leder i tankesmien Minotenk, møter Ole Asbjørn Ness til en åpen samtale om islam, integrering, homofili, maskulinitet og polariseringen i Europa.

Noor erkjenner at islam har et stort potensial for å fremdyrke patriarkalske og machoidealer. Samtidig mener hun at norske muslimer blir stadig mer liberale, og at holdningene endrer seg betydelig fra én generasjon til den neste.

Hvor stor er egentlig verdikløften mellom muslimske miljøer og majoritetsbefolkningen? Hvorfor møter homofili så sterk motstand i konservative muslimske miljøer? Og har islam et mer positivt og frisinnet syn på seksualitet enn mange tror?

Samtalen berører også muslimske influensere, Andrew Tate, stygge kommentarfelt, terror og islamkritikk, Elon Musks advarsel om borgerkrig i Storbritannia og hvordan Norge kan lykkes bedre med integreringen.

Noor mener det er legitimt å være motstander av høy innvandring, men advarer mot å fremmedgjøre mennesker som allerede er en del av det norske samfunnet. Hun mener også at høyresiden har et stort uutnyttet velgerpotensial blant innvandrere – dersom den demper det hun omtaler som en fiksering på islam.

Se hele samtalen og skriv gjerne hva du mener i kommentarfeltet. Hold debatten saklig

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Elias Omberg er 22 år, psykologistudent, foredragsholder og en av Norges mest omtalte unge meningsinfluensere. Etter at han gikk inn i debatten om biologisk kjønn, forteller han at han har mottatt drapstrusler, mistet foredragsoppdrag og blitt frosset ut av mennesker han trodde var venner.

I samtale med Ole Asbjørn Ness forteller Omberg om stormen etter opptredenen i «Dagsnytt 18», hvorfor han nekter å bruke et språk han selv mener er usant, og hvordan støtte ofte kommer privat fra mennesker som ikke tør å stå frem offentlig.

Samtalen handler også om:

– hvor grensen går mellom høflighet og språklig tvang
– meningsmangfold og kanselleringskultur
– politisering av psykologi og kjønnsdysfori
– vennene som forsvant da det begynte å storme
– mobbing, rasisme og sosial angst i oppveksten
– hvordan Omberg har lært seg å stå alene mot presset

– Hva er poenget med mangfold hvis vi ikke kan ha meningsmangfold? spør Omberg.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer med Norge dersom innvandringen og de demografiske trendene fra de siste tiårene fortsetter?

Kjell Erik Eilertsen, journalist i Document og tidligere finansmann, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Han presenterer egne beregninger som antyder at personer med fire norskfødte besteforeldre kan utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen allerede i 2048.

Eilertsen mener utviklingen ikke bare handler om befolkningstall. Han advarer om konsekvenser for integrering, kriminalitet, offentlige velferdstjenester og det norske tillitssamfunnet.

I samtalen diskuteres blant annet:

– Hvor raskt befolkningssammensetningen i Norge endrer seg
– Store forskjeller i sysselsetting og integrering mellom innvandrergrupper
– Hvorfor unge opplever Oslo som mer segregert og utrygt
– Om kulturelle og religiøse verdiforskjeller vil skape økende konflikt
– Hvorfor næringslivsledere unngår innvandringsdebatten
– Hvem som til slutt betaler kostnadene ved mangelfull integrering
– Om Norge er i ferd med å miste tillitssamfunnet

Beregningene og vurderingene som presenteres i samtalen, er Eilertsens egne.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor er det blitt så vanskelig å finne en kjæreste – til tross for at datingappene gir oss tilgang til flere mennesker enn noen gang?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness matchmaker Ane Sideri Hagen. Hun mener moderne single bruker for mye tid på å vurdere polerte profiler, lete etter feil og vente på den perfekte «gnisten» – og for lite tid på å faktisk møte mennesker.

– Har du lyst på en kjæreste, bør du prøve å finne en annen måte enn datingsider og datingapper, sier Hagen.

Hun forteller hvorfor den sterke, umiddelbare tiltrekningen ofte kan være et dårlig utgangspunkt for et varig forhold. Mange velger en partner på grunn av seksuell kjemi, men oppdager senere at de ikke får trygghet, støtte eller følelsen av å bli sett.

Hagen går også ut mot selvutviklingskulturen og ideen om at man må bli ferdig med seg selv før man kan inngå et forhold.

– Du blir aldri klar for den relasjonen. Da jeg fant mannen min, var det da jobben begynte.

Samtalen handler også om hvorfor intelligente, vellykkede og selvstendige mennesker ofte kan ha vanskeligere for å finne en passende partner. Jo mer særegen man er, desto færre mennesker passer inn i livet man har bygget.

I episoden diskuterer de blant annet:

– hvorfor datingappene kan gjøre det vanskeligere å finne kjærligheten
– hvordan single bygger opp fantasibilder før den første daten
– hvorfor jakten på «gnisten» kan føre til dårlige partnervalg
– forskjeller og likheter mellom hva menn og kvinner søker
– hvorfor vellykkede kvinner kan forbli single
– hvordan høy intelligens og mange krav snevrer inn utvalget
– hvorfor man aldri blir helt ferdig med å «jobbe med seg selv»
– hva som kjennetegner et godt og varig forhold
– hvorfor flere bør si ja til blinddater
– hvordan man bør snakke om fremtiden allerede på første date

Ane Sideri Hagen har arbeidet profesjonelt som matchmaker siden 2015. Hun mener en god partner ikke bare skal gi romantikk og seksuell tiltrekning, men også trygghet, energi og muligheten til å bli et bedre menneske.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samtidskunstner Tonje Gjevjon mener norske politikere og skeive organisasjoner vegrer seg for å snakke konkret om homofobi, kvinnesyn og ytringsfrihet i muslimske miljøer.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer hun hvorfor islamistisk vold ofte omtales som et uttrykk for «hat» generelt, og hvorfor kritikere av Pride og transaktivisme blir beskyldt for å bidra til et farlig samfunnsklima.

Gjevjon avviser at kritikk av kjønnsidentitet, Pride og norsk lovgivning kan sidestilles med ekstremisme og vold.

– Vi ønsker en endring i lovverket. Måten vi gjør det på, er å snakke og ta opp ting, sier hun.

Samtalen handler også om integrering, synet på kvinner og homofile, berøringsangsten i norsk offentlighet og forskjellen mellom å kritisere islam og å holde alle muslimer ansvarlige for terror.

Gjevjon mener det ikke finnes noe strukturelt hat mot homofile i den øvrige norske befolkningen, men at situasjonen er annerledes i enkelte muslimske miljøer.

– To homofile unge menn som går hånd i hånd på Grønland, vil merke at det er ubehagelig, for å si det mildt, sier hun.

Ole Asbjørn Ness advarer samtidig mot å gjøre terrorister representative for alle muslimer. Han mener en fruktbar debatt krever at man skiller mellom voldelig islamisme, konservative religiøse holdninger og muslimer som enkeltpersoner.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I den første episoden av Lurås & Ness møtes Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for å diskutere ukens viktigste hendelser – og det de mener mediene og politikerne ikke tar på alvor.

Situasjonen rundt Iran og Hormuzstredet kan få dramatiske konsekvenser for oljeprisen og verdensøkonomien. Samtidig fortsetter krigen i Ukraina, mens begge sider ser ut til å være fanget i en spiral der neste naturlige skritt er ytterligere eskalering.

Samtalen beveger seg også hjem til Norge: Er renteøkninger et effektivt virkemiddel når det først og fremst er boligeiere og leietakere som rammes, mens offentlig pengebruk fortsetter å vokse? Hvorfor har Norge så få toppledere og embetsmenn som tør å si politikerne imot? Og har Vesten mistet evnen til å tenke strategisk og langsiktig?

Lurås og Ness diskuterer blant annet:

– Iran, Hormuzstredet og faren for en ny energikrise
– Krigen i Ukraina og Vestens tro på at mer press vil tvinge Russland til kompromiss
– Norges Bank, rentene og den voksende offentlige pengebruken
– Hvorfor uavhengige og tydelige samfunnstopper ser ut til å ha forsvunnet
– Kinas langsiktige satsing på teknologi og halvledere
– EUs sentralisering og Europas tap av konkurransekraft
– Klima, ideologi og politikk som erstatning for religion
– Hvorfor stadig færre kritikere tør å møte til en åpen debatt

Dette er første episode av Lurås & Ness, et nytt aktualitetsformat der Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness diskuterer politikk, økonomi, geopolitikk og samfunnsutvikling.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor kan staten tjene mer desto høyere strømprisen blir? Og er Norge egentlig i ferd med å gå tom for kraft – eller mangler vi først og fremst billig strøm?

NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en omfattende samtale om norsk og europeisk energipolitikk.

Nøland forklarer hvordan Norgespris skjermer husholdningene, mens næringslivet fortsatt møter de høye markedsprisene. Han viser også til Danmarkskabelen: Da kapasiteten ble redusert, tapte Statnett rundt 38 millioner kroner i flaskehalsinntekter, mens strømkundene i Sør-Norge ifølge hans beregninger sparte rundt 250 millioner kroner.

Samtalen handler også om:

– Hvorfor Nøland mener havvindindustrien «synger på siste vers»
– Myten om at vindkraft automatisk blir billigere jo mer som bygges
– Hvordan EUs fornybarmål kan belønne lavere energibruk og avindustrialisering
– Hvorfor Europa både kan ende med høye subsidier og dyr strøm
– Hvordan kunstig intelligens og datasentre kan sprenge prognosene for kraftforbruk
– Om AI-selskaper kan få så høy betalingsvilje at tradisjonell industri taper kampen om strømmen
– Hvorfor USA vurderer egne kraftløsninger til datasentre utenfor det ordinære strømnettet
– Teknologioptimisme, kjernekraft, ressursbruk og kritikken av økonomisk vekst

Kan kunstig intelligens skape et nytt norsk industrieventyr, eller vil datasentrene bruke opp kraften som eksisterende industri trenger? Og er norsk energipolitikk rigget for lave priser – eller for størst mulig inntekter til staten?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Investor og forvalter Jan Petter Sissener er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om norsk økonomi, politisk lederskap og hva Norge skal leve av i fremtiden.

Sissener tror Jonas Gahr Støre blir sittende som statsminister frem til 2029. Han mener både Støre og Erna Solberg har vært for opptatt av makt og politiske kompromisser – og for lite villige til å stå for egne prinsipper.

– Erna var også preget av maktsyke og villig til å spise kameler, sier Sissener.

Han er heller ikke imponert over dagens Høyre, som han mener har blitt så anonymt at man kan lure på om partiet forsøker å komme under sperregrensen.

Samtalen handler også om:

– hvorfor Sissener mener staten, ikke husholdningene, må stramme inn
– formuesskatten og forskjellen mellom norske og utenlandske eiere
– kapitalflukt, gründere og utflytting til Sveits
– kunstig intelligens og et langt tøffere arbeidsmarked
– leger og sykepleiere som drukner i byråkrati
– skolen, eldreomsorgen og offentlig pengebruk
– billig kraft, atomkraft og fremtidens norske industri
– hvorfor Sissener savner politikere med arbeidserfaring og ryggrad

Sissener mener Norge fremdeles tjener svært godt på olje, fisk og forsvarsindustri, men advarer mot at høye inntekter skjuler mangelen på en langsiktig plan.

– Hvor er den politiske visjonen for fremtidens Norge? spør han.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er allerede europamester i fornybar energi, for lengst langt over målet EU har satt for 2030. Likevel kan et regelverk fra Brussel snart tvinge norske kommuner til å reise vindturbiner de har sagt et rungende nei til. Hvordan endte vi der?

Gaute Grøtta Grav, rådgiver i Motvind Norge, har fulgt vindkraftsaken tettere enn de fleste. I denne samtalen tar han for seg det som skjuler seg bak en tørr forkortelse: RED3, EUs tredje fornybardirektiv — Renewable Energy Directive. På papiret handler det om å bygge fornybar energi raskere. I praksis, mener Grav, handler det om noe langt større: hvem som skal få bestemme hva norsk natur skal brukes til.

Paradokset er at Norge inngår i ett felles europeisk regnskap. EU sikter mot 42,5 prosent fornybarandel for hele kontinentet i 2030. Ligger Polen langt bak, er det Norge — allerede best i klassen — som forventes å kompensere. Vi skal altså bygge ned egen natur for at et regnestykke i Brussel skal gå opp.

Direktivet gir fornybar energi en juridisk særstilling. Utbygging skal kunne regnes som «overordnet offentlig interesse» — et begrep som i realiteten lar hensynet til vindkraft veie tyngre enn natur, fugleliv, folkehelse og lokaldemokrati når interessene settes opp mot hverandre. Myndighetene skal peke ut «akselerasjonsområder» der prosjektene glir raskere gjennom. Og ett av forslagene er så oppsiktsvekkende at det er verdt å stanse ved: rekker ikke kommunen fristen på tre til seks måneder, kan prosjektet bli godkjent helt automatisk.

Grav tegner et bilde av iskast fra vinger dobbelt så høye som Oslo Plaza, av infralyd som holder naboer våkne, av boligverdier i fritt fall og havørn som faller på Smøla. Men den virkelig ubehagelige innsikten ligger et annet sted — i det enkle spørsmålet om hvem som til slutt sitter igjen med regningen når turbinene skal rives.

Er dette klimapolitikk, eller avvikling av det lokale selvstyret i klimaets navn? Grav har et svar. Etterpå ser du aldri på nabofjellet ditt på samme måte igjen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

USA og Iran er igjen i krig, Hormuzstredet er nærmest stengt, og presset på verdens energimarkeder øker.

Ole Asbjørn Ness mener USA står sterkere enn mange kritikere vil innrømme. Iran er militært svekket, oljeprisen har foreløpig ikke eksplodert, og amerikanerne har fortsatt betydelige ressurser. Helge Lurås advarer på sin side om at dagens priser kan gi et misvisende bilde dersom oljelagrene tømmes og mangelen på diesel, bensin og flydrivstoff blir akutt.

De diskuterer også den nye fasen i krigen mellom Russland og Ukraina. Ukrainske droner rammer stadig dypere inne i Russland, men vil det presse Vladimir Putin til forhandlingsbordet – eller føre til at Russland eskalerer mot Europa?

Lurås frykter at sabotasje, cyberangrep eller angrep mot kritisk infrastruktur i Polen, Baltikum eller Norge kan bli neste steg. Ness peker blant annet på norske gassrør som et mulig sårbart mål, og mener Europa mangler både den militære kapasiteten og viljen til å gå inn i en direkte krig med Russland.

I samtalen diskuteres blant annet:

– Hvem har egentlig overtaket i krigen mellom USA og Iran?
– Kan Iran holde Hormuzstredet stengt over tid?
– Hvor alvorlig kan den globale energikrisen bli?
– Hvorfor holdes Israel foreløpig utenfor krigen?
– Vil Ukrainas droneangrep tvinge Putin til å forhandle?
– Kan Russland ramme norsk og europeisk energiinfrastruktur?
– Er Europa i ferd med å bli trukket inn i en direkte krig med Russland?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Drømmer du deg tilbake? Til antikkens Roma, til det pittoreske 1700-tallets Sverige? Da bør du vite én ting: Fra oldtiden og langt inn på 1700-tallet døde halvparten av alle barn før de var gjennom puberteten. Fikk du fire, mistet du to. Romerriket var, med Pål Ringholms ord, oppskrytt.

Ringholm er investeringsdirektør i Formue og ble gjennom en årrekke rangert blant Norges fremste kredittanalytikere — mannen hvis jobb var å se alt som kunne gå galt. Desto mer oppsiktsvekkende er grafene han nå legger på bordet.

For 200 år siden levde 79 prosent av menneskeheten i ekstrem fattigdom. I dag: under ti. Forklaringen ligger ikke minst i Kina og India, som forlot en feilslått planøkonomi og slapp markedskreftene løs. På 1300-tallet kostet én time lys en hel dagslønn; siden har prisen falt 99,99 prosent. Og reallønnen — lønn justert for prisstigning — lå flat i seks–sju hundre år før den brått pekte rett til værs. Norge er, målt mot internasjonale tall, fortsatt blant verdens likeste land, stikk i strid med det du hører i debatten.

Men midt i sommeroptimismen dreier samtalen mot vår tids store veddemål: kunstig intelligens. Er det en boble? Ringholm går til jernbanekrakket i 1873 og til 1890-tallet, da London-børsen hadde sytti sykkelselskaper og Financial Times egen spalte for sykkelaksjer. Teknologien består alltid, sier han. Gjør prisene det?

Så kommer innrømmelsen: I høst skulle han ansette en junioranalytiker. Det gjør han ikke. I stedet forklarer han hvorfor den nye, søvnløse kollegaen heter «Kevin» — og hvorfor Kevin kan gi erfarne folk ti ekstra år i arbeidslivet, mens de unge må tenke nytt.

Verden har aldri vært bedre. Spørsmålet Ringholm lar henge i luften, er om den noen gang har forandret seg raskere — og hvem som henger med.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den regjerende verdensmesteren går inn i finalen som underdog. Der begynner samtalen — og det er bare det første som ikke stemmer med magefølelsen.

Eirik Furuseth, formuesforvalter og gründer av Finansco, har brukt fem uker på å heie Norge gjennom et mesterskap ingen så komme. Nå har han felt sin dom: Argentina, som holder VM-tittelen, skal få bank av Spania. Den eneste veien til seier går gjennom én mann — Messi.

For dette er egentlig ikke fotball. Det er en eldre strid: kan ett geni slå et kollektiv, et lag som spiller som én organisme? Furuseth mener nei. Spania henter en trener ingen har hørt om, og vinner likevel mesterskap på mesterskap. England gjorde motsatt feil — ga verdens mest kreative spiller plass — og kollapset.

Under fotballen ligger politikken. Furuseth trekker linjer fra Thatchers oppgjør med fagforeningene til Javier Milei, mannen norske medier avskrev som tidens idiot, og som ifølge forvalteren nå har løftet rekordmange argentinere ut av fattigdom.

Underveis snubler de over et paradoks: krigen Argentina tapte mot britene var det som veltet landets militærdiktatur — og som samtidig berget Thatcher fra politisk død.

Vert Ole Asbjørn Ness går fra å banne i sofaen til å bli Messi-tilhenger over natten. To menn vedder en middag. Det de egentlig veier mot hverandre, er to syn på hvordan verden bør styres.

Og så er det sviket. Norge røk ut mot England på annullerte mål og en dommer som, sier noen, hadde en finger på vekta. Likevel senker et helt land skuldrene i takknemlighet. Hvorfor jubelen er størst der nederlaget svir verst, svarer Furuseth på en måte du ikke venter.

Hvem som får rett, avgjøres søndag. Hvorfor de tror det de tror, hører du her.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Høyere rente gjør mange nordmenn rikere. Bare halvparten av oss har gjeld, innskuddene i bankene vokser raskere enn utlånene, og pensjonistkullene – den eneste aldersgruppen som faktisk øker – lever godt av 4,25 prosent.

Konsekvensen er ubehagelig: skal Norges Bank i det hele tatt merke en effekt på økonomien, må den ramme låntakerne desto hardere. Rentevåpenet er blitt sløvt, og et sløvt våpen må svinges brutalt.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen, har i årevis vært den norske økonomstandens mest utålmodige avviker. Der kollegene analyserer siste inflasjonstall granulært – «inflation nutters», kaller han dem – ser han på noe langsommere og tyngre: arbeidsstyrken. I USA er den sivile arbeidsstyrken to millioner mennesker mindre enn for ett år siden. Japan mister en million i året. Kinas fruktbarhetstall er under ett barn per kvinne, som betyr en halvering for hver generasjon. Vesten har ikke en konjunkturnedgang. Vesten har en demografi.

Og en gjeld. Andreassen beskriver et regime økonomene kaller fiskal dominans: når statsgjelden blir stor nok, kan ikke sentralbanken lenger bestemme renta – gjelden gjør det. Realrenten må holdes lav, helst negativ, til inflasjonen har spist opp verdien av gjeldsbrevene. Men det kan ingen sentralbanksjef si høyt. Så de lover å bekjempe inflasjonen mens de i praksis lar den surre. Markedet gjennomskuer det, og priser inn noe som ligner konkurs på lange statsrenter: seks prosent styringsrente i 2056, i økonomier som ikke vokser.

Så er spørsmålet hva som skjer med boligbyggerne. Med Oslo-prisene. Med kronekursen som nekter å oppføre seg som den trygge havnen den burde være. Andreassen har solgt huset sitt selv.

Han vet noe han ikke vil si rett ut. Nesten. 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Å kritisere NRK er å holde NRK i live. 

Det er Helge Lurås' påstand, og den er ubehagelig nettopp fordi den rammer alle som deler indignasjonen: hver gang du raser mot statskanalen på Facebook, minner du folk på at den finnes. Du vedlikeholder monopolet du forakter.

Trond Omdal, oljeanalytiker og forvalter i Pensum, og Helge Lurås, ansvarlig redaktør og tidligere etterretningsoffiser, kom for å snakke om Iran-konflikten.

Omdal leser tallene: Trump har fått ned oljeprisen ved å skylle ut volumene som allerede lå på vannet. Det er ikke en løsning. Det er en regning som forfaller etter mellomvalget.

Lurås forklarer hva som faktisk skjer i stredet: amerikanerne har overtalt rederier og forsikringsselskaper til å bruke en sørlig rute i omanske farvann, med transponderne slått av. Skipene går i mørket. Iran skyter på dem. Og på spørsmålet alle later som de kan svare på — kan USA åpne Hormuz med makt? — sier den tidligere etterretningsoffiseren det ingen ekspert vil si: vi vet ikke. Netanyahu har siden 90-tallet forsøkt å få amerikanske presidenter til å angripe Iran. Alle sa nei. Grunnen bør bekymre deg.

Så dreier samtalen. Ness beskriver NRKs dekning av Khamenei-begravelsen. Omdal forteller hvor lenge det tok ham — prest og misjonær i familien — å innse at islam ikke er én gren av det samme treet. Lurås gir sin Islam 101: to profeter, to moralske systemer, og en Mohammed som var alt annet enn Jesus.

Halvparten av USAs avskjæringsmissiler skal allerede være brukt opp. Ikke én Patriot går til Kyiv nå.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det verste med Norges VM-exit er ikke at vi tapte. Det er at vi kanskje ikke gjorde det. To dommeravgjørelser skilte Norge fra en VM-semifinale. Et annullert mål etter en knuffing i feltet så lett at den knapt forstyrret luften rundt Haaland. En ball som skiftet retning midt i luften — angivelig fordi den traff en kabelvaier — uten at noen ba om dropball. Begge gikk mot Norge. Begge var avgjørende.

Tonje Gjevjon vet hva hun snakker om. Før hun ble en av Norges mest kompromissløse samtidskunstnere, var hun et fotballtalent i toppsjiktet. Hun kjenner spillet innenfra: kropp mot kropp, kroppsvekt, posisjonering foran mål. «Hvis det der skal straffes, blir det ikke mye fotball igjen,» sier hun.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness går de løs på det som kan være fotballens virkelige krise. Den britiske avisen The Telegraph feiret Englands avansement med at nasjonen endelig behersker the dark arts — den svarte kunsten. Altså: å kaste seg, skrike, filme, få dommeren til å gjøre jobben spillerne ikke klarer selv. Når en avis skryter av dette som en ferdighet, hva er det egentlig som har skjedd med sporten? Og bak alt: VAR-rommet der usynlige dommere overprøver det øynene så.

FIFA, en organisasjon med en av historiens største internasjonale korrupsjonssaker på rullebladet. Ness trekker en linje som stikker dypere enn fotball: Hva er en pris verdt hvis romanen ikke er din egen? Hva er en seier verdt hvis den ikke er vunnet?

Gjevjon svarer ikke som du tror. Og det Ness sier om England til slutt — om et imperiums forfall, fra verdensmakt til noe helt annet — er ikke en fotballanalyse i det hele tatt.

Hør hele samtalen. Så bestem selv om vi tapte.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er verdens mest egalitære nasjon. Så hvorfor har hele landet – fra hijabkledde jenter på Oslo øst til kommunister på tribunen – forelsket seg i en maskin bygget på det stikk motsatte prinsippet: at den beste vinner, og resten ikke?

Lørdag kveld møter Norge England i kvartfinalen. Oddsen er 2-3 mot. Men i denne episoden handler fotballen om noe langt større enn Haaland mot Kane.

Gjestene har tyngden til å stille spørsmålet. Jens Rugseth har startet 30-40 selskaper og bygget verdens nest største Microsoft-distributør – over 20 000 arbeidsplasser i 50 land – før skatteskjerpelsene i 2021 sendte ham til Sveits. Eirik Furuseth grunnla formuesforvalteren Finansco og bygger bedrifter fra Norge, mot det han kaller umulige vilkår. To menn norsk skattepolitikk i praksis har jaget ut. Og likevel: hjertet i Norge, barna i Norge, drakta på ryggen.

Herfra skrur de til. For fotballen, hevder de, er selve bildet på samfunnet de ønsker seg. Alle får muligheten. Ingen får samme resultat. Erling Braut Haaland nærmer seg en milliard kroner i året, kjøper vesker til en halv million, skatter ikke i Norge – og hele nasjonen jubler. En gründer som skaper tusen arbeidsplasser blir møtt som hovedmotstanderen. Hvorfor tåler vi grenseløs ulikhet på gressmatta, men aldri i næringslivet?

Underveis: et påvirkningsselskap der du kan betale for norsk politikk. En statssekretær som ba kritikerne drite og dra. Og et arbeiderpartisk LO som eroderer innenfra.

De to har svaret på hvorfor akkurat denne generasjonen kom nå – og hva den avslører om landet vi tror vi kjenner. Men det sier vi ikke her.

Kampen avgjøres lørdag. Argumentet avgjøres i det øyeblikket du skjønner at de kanskje har rett.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er i ekstase over det mest nådeløse meritokratiet som finnes. Elleve mann, plukket ut etter ett eneste kriterium: at de er best. Ingen kvotering, ingen mangfoldskrav, ingen «alle skal med». Journalist Jarle Aabø setter det på spissen: Hadde filmbransjens mangfoldsregler gjeldt for landslaget, hadde Norge aldri kommet til VM.

Aabø – mannen som tippet 4 000 kroner mot Norge i protest mot hypen, og tapte – gjester Ness sammen med samtidskunstner Tonje Gjevjon, selv et fotballtalent i oppveksten. Ingenting splitter Norge mer enn Pride, hevder Aabø. Ingenting samler mer enn landslaget. Samtalen starter i folkehavet på Karl Johan og ender et betydelig mørkere sted.

Andre stopp: Citizen Vigilante – voldsfilmen der en amerikaner driver borgervern, altså tar loven i egne hender, mot kriminelle innvandrere i en europeisk storby. Tyskland stanset filmen med et byråkratisk knep. Elon Musk slapp den fri. Gjevjon slakter håndverket. Aabø kaller den «ugenial». Men Ness lanserer en urovekkende hypotese: Filmen overlevde fordi den er dårlig. Hadde den vært god, hadde den vært forbudt.

Så saken som får begge gjestene til å gripe til ordet «sjokkerende»: Lederen for Palestinakomiteen i Bodø krever i et leserbrev at israelske borgere nektes adgang til Norge. Aabø ringte organisasjonens ferske toppleder, Rami Samandar – SV-politiker og vararepresentant til Stortinget – og stilte ett spørsmål: Tar du avstand fra Hamas' angrep på Israel? Svaret han fikk, tre ganger på rad, må du høre selv.

Grunnloven av 1814 nektet jøder adgang til riket. Paragrafen ble opphevet i 1851 og står igjen som en skamplett i norsk historie. 175 år senere sitter Ness med to gjester og ett spørsmål: Er folkefesten et ekte fellesskap – eller siste fest med gjengen?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

USA har signert det som ligner en kapitulasjon overfor Iran. Forklaringen er mer urovekkende enn et nederlag: Kritiske våpenlagre var snart halvert. Og fire uker igjen av oljelagrene, skal Trump selv ha sagt.

Tidligere etterretningsoffiser Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter, møter Ole Asbjørn Ness til nyhetsoppdatering fra en verden i ulage. De begynner i Hormusstredet – nåløyet der en femtedel av verdens olje skal ut – hvor trafikken har stupt fra 130 til 30 skip, og amerikanerne har åpnet en sørlig rute utenom iransk farvann. Lurås leser 14-punktsavtalen slik Walter Russell Mead gjør: Trump bryr seg ikke om hva han skriver under på. Han trengte oljen ut. Nå fylles lagrene – USA skal ha skutt bort halvparten av avskjæringsmissilene sine på to måneder – før neste runde.

Så vender samtalen nordover og blir ubehagelig norsk. Ukrainske droner når i dag alt i Russland unntatt Sibir. Moskvas logiske mottrekk, mener Lurås, er ikke å knekke Ukraina, men å ramme dem som betaler. Ingen betaler mer per innbygger enn Norge. Han venter et hypersonisk missil mot Baltikum eller Polen – i løpet av måneder, ikke år. Ness følger tanken helt hjem: Hva med Kvadraturen i Oslo, der Oljefondet forvaltes? Og hva gjør NATO, når Artikkel 5 – lest nøkternt – bare forplikter medlemmene til å «vurdere tiltak»?

Under det hele ligger episodens anklage: Europa ruster opp til krig mot en makt med flere tusen atomvåpen – en krig ingen kan vinne – mens kontinentet nekter seg aircondition av klimahensyn. Kollektivt selvbedrag, i slekt med tulipankrakket, mener de to.

Men ett sted i Norge rår realismen fortsatt. Svaret finnes på fotballbanen – og det forklarer hvorfor alt annet svikter.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verdens mektigste mann blir stanset. Jevnlig. Effektivt. Og i full stillhet. Ikke av demonstranter, ikke av domstoler — men av sitt eget parti, i korridorer der kameraene aldri slipper til.

Det er påstanden til Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre og tidligere norsk diplomat i Washington D.C. — en mann med bakgrunn fra etterretning som har fått tilnavnet Stortingets svar på James Bond. I en fersk kronikk i Aftenposten hevder han at Norge systematisk feilleser USA: Vi stirrer på presidenten, mens den virkelige makten sitter et annet sted.

I denne episoden av Ness tar Thorheim oss gjennom maskineriet. Uavhengighetserklæringen fyller 250 år, og systemet den fødte er ifølge Thorheim konstruert for å krasje — makt mot makt, med vilje. Grunnlovsfedrene fryktet én ting mer enn kaos: en stat som handler for raskt, for mye, for eneveldig. Handlingslammelsen er ikke en feil. Den er selve poenget.

Så følger historien du ikke har hørt. Om hvordan en ung norsk diplomat leide en Chevrolet Suburban, tok med seg gravid kone og barn og kjørte rundt i Sør-Dakota — for å skaffe seg innpass hos en av USAs mest utilgjengelige senatorer. Det virket. Senatoren het John Thune, barnebarn av en utvandrer fra Sogn. I dag er han republikanernes leder i Senatet, og ifølge Wall Street Journal mannen som gang på gang sier nei til Trump — uten at det når norske avisforsider. Det Thune fortalte Thorheim om hvordan Senatet egentlig fungerer, har han aldri glemt: Senatorer tenker i tiår. Presidenter tenker i fireårsperioder.

Underveis leser Ness høyt fra Adler og Falsens grunnlovsutkast fra 1814 — «det vakreste stykket politisk poesi vi har i Norge», ifølge Thorheim. Om eiendomsretten som menneskerett. Om borgerens rett til fruktene av sitt arbeid og sin flid. Ord som lyder fremmede i dagens norske skattedebatt, og som binder Eidsvoll direkte til Philadelphia 1776.

Men det store spørsmålet henger over hele samtalen: Var frykten for at 2024 skulle bli USAs siste frie valg berettiget — eller bygget den på at vi aldri forsto systemet vi dømte? Thorheim peker på Grønland, på Ukraina, på NATO, der under 20 prosent av senatorene ifølge ham ønsker USA ut. Og på midtveisvalget 3. november, som kan endre alt.

Til slutt snur Ness speilet mot Norge. Hvis amerikanske senatorer tenker i tiår — hvem tenker i tiår her hjemme? Svaret får du ikke her. Men når du har hørt episoden, kommer du aldri til å lese en Trump-overskrift på samme måte igjen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge har aldri vært mer samlet. Og aldri har splittelsen vært synligere.

Mens Erling Braut Haaland kalket ballen i mål mot Brasil, og hundretusener rodde i takt fra Alta til Arendal, satt en statssekretær hjemme og skrev på X: VM har lært oss at de som klager på formuesskatten, fortsatt har rikelig med private midler til å nyte livet.

To av dem han siktet til, sitter i denne episoden. Eirik Furuseth, gründer og formuesforvalter, og Jens Rugseth, gründer og samfunnsdebattant, har fulgt Norge fra tribunen gjennom hele mesterskapet – fra Boston via Dallas til New York. Furuseth har klemt irakiske fans, diskutert skatt med Petter Stordalen på nachspiel og sett skotske supportere rydde en hel by ren før daggry.

Furuseth kaller statssekretærens utspill smålig og latterlig – og leverer et forsvar som handler om noe større enn billettpriser: Hvem eier egentlig den norske gleden? Læreren som startet roingen? Supporterne som har spart i tretti år? Eller staten som sender sine egne til Miami?

Underveis: hvorfor Ståle Solbakkens benkinger vitner om ledelse i verdensklasse, hvorfor England må frykte sitt eget straffespark-traume, og hvorfor USA – ifølge gjestene – ikke ligner landet norske medier beskriver.

Og så det ubehagelige spørsmålet ingen helt vil svare på: Hvis nasjonal stolthet er tilbake for første gang siden Lillehammer – hvorfor tåler ikke alle at noen har råd til å være med på festen?

Kvartfinalen mot England venter. Svaret på det andre spørsmålet får du her.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Alle vet at Norge er på vei mot stupet. Skattetrykket kveler grunderne, de formuende flykter til Sveits, inflasjonen spiser sparepengene, og offentlig sektor vokser til det ugjenkjennelige. Det er bare ett problem med fortellingen: tallene sier noe helt annet.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SB1 Markets og i et kvart århundre rangert som Norges fremste makroøkonom av meglerkundene selv, har hørt dommedagsprofetiene før. Her svarer han på over hundre spørsmål fra lytterne — og river ned én myte etter den andre.

Arbeidsledigheten er den laveste siden 1970-tallet. Produktivitetsveksten har vært høyere enn i nesten alle land vi liker å måle oss mot. Sysselsettingen stiger. Og rentene som svir? Historisk sett helt normale, mener han — det var de ekstremt lave årene etter finanskrisen som var unntaket. Bildet av et land i grøfta, hevder Andreassen, stemmer rett og slett ikke med virkeligheten.

Men det er paradoksene som gjør samtalen elektrisk. Boligboblen han advarte mot i årevis — sprakk den egentlig aldri? Jo, mener han, men i valutaen, ikke i boligprisene: nordmenn ble reddet nominelt og betalte prisen i svakere kroner. Og strøm — hvorfor er høye priser faktisk gode nyheter, også når du betaler dem selv?

Underveis forklarer han hvorfor renteøkninger styrker kronen i stedet for å svekke den, hvorfor Norge slipper unna hollandsk syke — når oljepenger drukner all annen eksport — og hvorfor formuesskatten stille tapper norske kapitalister for avkastning, uansett hva de investerer i.

Han viker ikke for de ubehagelige temaene — bitcoin, innvandring, ulikhet, Piketty, utflyttingen til Sveits — og svarer der andre ville gjemt seg bak forbehold.

Så gjenstår det største spørsmålet: Hva er det folk flest misforstår mest om norsk økonomi? Svaret hans er kortere — og mer provoserende — enn du tror.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om en av vår tids mest revolusjonerende utviklinger: møtet mellom kunstig intelligens og bioteknologi.

Hva skjer når vi ikke bare kan lese DNA, men også begynner å skrive ny biologisk kode? Kan KI hjelpe oss å utvikle nye medisiner, bekjempe kreft, lage bedre mat, dyrke organer – og kanskje forlenge menneskelivet dramatisk?

Bratlie forklarer hvorfor hun mener vi står ved et vendepunkt. Hun snakker om GMO, norske jordbær, CRISPR, labdyrket kjøtt, stamceller, genterapi, antibiotikaresistens, mammuter, neandertalere og muligheten for at den første 150-åringen allerede er født.

Samtidig advarer hun om at Norge og Europa risikerer å bli forbikjørt dersom føre-var-prinsippet blir en teknologisk tvangstrøye.

Dette er en samtale om biologiens fremtid – og om teknologien som kan endre både matproduksjon, helsevesen og menneskeliv.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Et offentlig utvalg som motsier sin egen etikk. Det er utgangspunktet når professor og energiforsker Jonas Kristiansen Nøland tar for seg Kjernekraftutvalgets rapport.

I etikkkapittelet slår utvalget fast at det nærmest er uetisk å vekte ett hensyn tyngre enn de andre i energitrilemmaet — avveiningen mellom pris, forsyningssikkerhet og natur. I konklusjonen gjør de nettopp det, hevder Nøland. Utvalget dumper altså sin egen prøve.

Med seg har han Jonny Hesthammer — tidligere geologiprofessor, oljegründer og i dag mannen bak Norsk Kjernekraft. Sammen tar de for seg de tre innvendingene mot norsk kjernekraft: manglende kompetanse, for lang byggetid og for høy pris.

Kompetanseargumentet fikk et pussig etterspill. Åtte dager etter at utvalget slo fast at Norge mangler kunnskap, valgte Rolls Royce nettopp Aker Solutions — etter to og et halvt års leting i hele Europa — til å bygge modulene til sine små modulære reaktorer, de fabrikkbygde miniverkene bransjen kaller SMR.

Tidsargumentet står ikke stødigere, mener Hesthammer. Utvalget lente seg på tall som pekte mot rundt tjue år, men overså en fersk rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået — som for land helt uten kjernekraft anslår ti til tolv. Hvorfor den ikke er nevnt, har han ingen forklaring på.

Så kommer kostnadene. Her mener Hesthammer at utvalget begikk en grov regnefeil: de regnet inn den samme risikoen to ganger, både i byggekostnad og i rente. Ness, med finansutdannelse fra NHH, feller sin egen dom — stryk.

Men den mest oppsiktsvekkende påstanden handler ikke om hva kjernekraft koster, men om hva den utkonkurrerer. Kjernekraftens største problem, sier Nøland, er at den er et for godt produkt. En kilde som leverer stabilt døgnet rundt gjør nesten alt annet overflødig — og nettopp det, antyder han, er selve grunnen til motstanden.

Løser kjernekraft virkelig hele trilemmaet på én gang — billig, utslippsfri og skånsom mot naturen? Svaret gjestene bygger mot, må du høre selv.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da militæret kuppet makten i Myanmar i februar 2021, satt Norge med noe ingen andre land hadde: full kontroll over selskapet. Ikke en oljefondspost på to-tre prosent, men eierskap nok til å sparke hele styret på en dag. Et land som snakker om menneskerettigheter på inn- og utpust, kunne grepet inn med begge hender.

Nicolai Prydz har brukt år på å dokumentere hva som skjedde i stedet. Forfatteren lanserte boken sin i Stortinget med atten burmesiske organisasjoner i ryggen, og har gravd seg gjennom innsidedokumenter de fleste aldri får se.

Anklagen er ubehagelig presis. En måned før kuppet, hevder Prydz, ble Utenriksdepartementet varslet om at Telenor hadde testet et sanksjonert overvåkningsutstyr — en «Lawful Interception Gateway», teknologi som lar staten avlytte og spore folk i sanntid, og som i Vesten krever rettens kjennelse. Militæret kom tilbake over to hundre ganger med navnelister. Prydz kaller det en sirkulær verdikjede: spore, arrestere, torturere, hente nye navn — begynne på nytt.

Blant navnene var en av Prydz' nærmeste venner, demokratiforkjemperen Ko Jimmy. Han ble hengt.

Så kom salget. Kunder, data og overvåkningsutstyr skiftet eier — intakt. Et år senere politianmeldte staten sitt eget selskap. I hemmelighet. Anmeldelsen ble henlagt.

Hva visste regjeringen, og hvorfor tidde den? Prydz peker på navn de fleste kjenner — fra to utenriksministre til statsministeren selv — og på en grunnlovsgrense han mener kan være krysset.

Riksrevisjonen gransker nå. Spørsmålet henger igjen: Hva gjør en stat når den oppdager at den selv kan ha medvirket — og ingen vil ta ansvaret?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hele kommentariatet er enige om at Høyre er i krise. Men da Nils August Andresen tar frem tallene, peker de et helt annet sted.

Andresen er ansvarlig redaktør i Minerva, den borgerlige dagsavisen som har gjort det til en kunst å tenke høyt om høyresidens dilemmaer. Han har fulgt partiet tett gjennom Erna-årene, valgnederlaget og inn i den nye ledelsen under Ine Eriksen Søreide. Og han åpner med å snu fortellingen på hodet: Høyre har faktisk gått frem siden valget, og snittmålingen — gjennomsnittet av alle meningsmålingene — ligger godt over 16 prosent. Hvis noe parti er i fritt fall, mener han, er det Arbeiderpartiet. Men det narrativet finnes nesten ikke.

Hvorfor snakker da alle om krise i Høyre? Andresens svar er ubehagelig: Det handler ikke om tallene, men om en frykt for at Høyre for alltid skal bli lillebror på borgerlig side — at det nye Høyre, altså Fremskrittspartiet, overtar rollen som det brede folkepartiet, slik vi har sett i land etter land i Europa. Tallene gir frykten næring: i 2023 målte Høyre 30 prosent og Fremskrittspartiet 14 — i dag er forholdet snudd.

Herfra tegner han kartet over partiets indre fløyer, fra liberal pragmatisme til den systemkritiske vreden som vokste frem etter nederlaget: kravet om at Høyre måtte slutte å være «systemtro» — for lojal mot rådende politikk på energi, innvandring og klima. Underveis tar samtalen uventede svinger — om hvordan humoren har skiftet side i norsk politikk, om offerfortellingenes politiske makt, og om ett enkelt regnestykke som kan gjøre Arbeiderpartiet langt mer nervøse for et Høyre-comeback enn for et FRP-comeback.

Spørsmålet henger igjen episoden gjennom: Er krisen ekte eller innbilt? Og finnes det en vei tilbake for partiet som en gang eide den borgerlige siden — eller har det gamle Høyre allerede tapt for det nye?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

En krig drepte Irans øverste leder, stengte Hormuz — verdens viktigste oljepassasje — og sendte nordsjøoljen over hundre dollar fatet. Fire måneder senere handles brent lavere enn dagen før krigen brøt ut. Som om ingenting hadde skjedd.Energianalytiker og forvalter Trond Omdal i Pensum mener markedet tar grundig feil. På én enkelt dag strømmet det faktisk mer olje fra Gulfen enn før krigen — men lagrene er rekordlave, raffineriene halter, og toppsesongen er i anmarsj. Prisen er satt som om 1,2 milliarder fat aldri forsvant. Hva skjer når regnestykket innhentes?Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), tidligere offiser og en sentral stemme i det eksiliranske miljøet, ser et annet paradoks. USA vant alle slag — den øverste lederen er død, anleggene knust. Likevel, hevder han, kan supermakten ha tapt det strategiske spillet. For slik Farahmand leser det, blunket Trump: mistet nerven da en amerikansk pilot var nær ved å bli tatt til fange foran et valg. Et USA som ikke orker å stå i det, sender et signal til Gulf-allierte, til Moskva og Beijing om at Vestens utholdenhet er en bløff.Stedfortrederne, hevder han, ble aldri bygget for å verne Iran, men for å holde et grep om verdenshandelens årer. Den som rår over stredet, kan presse Vesten til nesten hva som helst.Utholdenhet — evnen til å bære krigens skitt over tid — binder samtalen sammen, og Farahmand mener Vesten har mistet den. Samtidig hevder en omstridt artikkel i Foreign Affairs at et nytt, teknokratisk Iran kan bli en farligere fiende enn det religiøse. Farahmand er sterkt uenig, og forklarer hvorfor.Hva betyr det at atomvåpen verner et regime ikke bare mot fienden, men mot sitt eget folk? Og hvorfor faller bensinprisen mens Hormuz ulmer?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Eikrem, ble et omstridt navn etter at han uttalte seg om et brutalt dobbeltdrap i Trondheim i 2018. Siden fulgte NTNU-saken, Filter Nyheter, PFU, advokater, avskjedssak og forlik.

I denne episoden forteller Eikrem sin versjon av hva som skjedde – og hvordan han opplevde å bli en offentlig kontroversfigur.

I dag er han nestleder i Norgesdemokratene. Samtalen beveger seg derfor også inn i partiets politikk, remigrasjon, norskhet, nasjonal selvråderett, Ukraina-krigen og spørsmålet om hvor grensen går mellom streng innvandringspolitikk og høyreekstremisme.

Ole Asbjørn Ness utfordrer Eikrem på de vanskeligste spørsmålene:

– Hva betyr remigrasjon i praksis?
– Skal mennesker med statsborgerskap kunne sendes ut?
– Er dette etnisk rensing?
– Hvorfor mener Eikrem at Norge må få bli Norge?
– Hva skjedde egentlig i NTNU-saken?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Professor emeritus i skatterett Ole Gjems-Onstad er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere den nye skattekommisjonen – og han er alt annet enn imponert.

Gjems-Onstad mener rapporten bommer på Norges egentlige utfordringer: for høy offentlig pengebruk, for lite privat verdiskaping, for mange utenfor arbeidslivet og et skattesystem som gjør at eiere og gründere vurderer å flytte ut.

Han retter særlig kritikk mot forslagene om økt hytteskatt, full markedsverdsettelse av fritidsboliger, gevinstbeskatning ved hyttesalg, moms på trening og førerkort – og mener kommisjonen sporer av fra det som skulle være hovedoppgaven: å styrke norsk næringsliv.

– Det er en mislykket rapport, sier Gjems-Onstad.

I samtalen forklarer han også hvorfor formuesskatten fortsatt er hovedproblemet for mange norske eiere, hvorfor han frykter en skjult gründerflukt, og hvorfor Norge etter hans syn må tenke langt mer offensivt om kunstig intelligens, forskning og skatteinsentiver.

Temaer i episoden:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness to profilerte samfunnsstemmer som også deler en dyp fascinasjon for sjakk: Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge, tidligere SV-nestleder og forfatter av en bok om sjakkens kulturhistorie, og Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen.

Det som begynner som en sommersamtale om energi, religion og politikk, blir raskt en reise gjennom sjakkens dramatiske historie.

Hva slags sjakkspillere er Solhjell og Selbekk? Hvorfor ble Bobby Fischer mot Boris Spassky et symbol på den kalde krigen? Hva gjorde Garry Kasparovs tap mot Deep Blue så historisk? Og hvordan er det mulig at lille Norge har fostret verdens beste sjakkspiller i Magnus Carlsen?

Samtalen handler om sjakk som krig, kunst, vitenskap og meditasjon – men også om menneskets kamp mot maskinen, kunstig intelligens, politikk, religion og hvorfor mennesker fortsatt fascineres mer av feilbarlige sjakkspillere enn perfekte datamaskiner.

Solhjell og Selbekk diskuterer også Magnus Carlsens ekstreme vinnerinstinkt, sjakkens rolle i Sovjetunionen, Kasparovs politiske liv, og hva sjakk kan lære oss om strategi, konsentrasjon og livet selv.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I vinter satte Jarand Rystad og analytikerne hans én overskrift på årets store energikonferanse: overflod.Verden hadde to millioner fat for mye olje – hver eneste dag. To uker senere stengte Hormus. Stredet der nær en femtedel av all verdens olje passerer, lå lukket i månedsvis. IEA kalte det det verste tilbudssjokket noensinne. Markedet ventet resesjon og ragnarok.

Det kom aldri. Prisen krøp knapt oppover, og pekte hele veien ned mot det man egentlig hadde fryktet. En verden som allerede svømmer i energi, tåler selv historiens største avbrudd.

Få kan forklare hvorfor bedre enn Rystad. Han bygget Rystad Energy fra bunnen til et globalt analysehus som har kartlagt hvert eneste olje- og gassfelt på kloden – og som nå teller serverracks i datasentre for å forutsi morgendagens kraftbalanse. Han tar oss gjennom hele bildet: villhestene av midtøstenolje som står klare til å løpe, skiferrevolusjonen i Argentina, og gassoverskuddet som venter rundt 2030.

Men den virkelige vendingen tar han med seg hjem fra solkonferansen i München, der 100 000 mennesker nettopp møttes. Hans budskap: i hele den østlige halvkule – Europa, Afrika, Midtøsten, Asia – er sol, vind og batterier nå billigere enn kull. Long duration storage, batterier som holder på strømmen i opptil 150 timer, er blitt lønnsomt. Kina leder. Men India bygger nå mer solkraft på ett år enn all norsk vannkraft til sammen.

Rystads påstand er like enkel som den er ubehagelig: oljealderen tar ikke slutt fordi vi går tom for olje. Vi har nok i hundre år. Den tar slutt av en helt annen grunn.

Hva betyr det for Europas industri, for norsk kraft – og for de hundrevis av milliardene som nå pumpes inn i kjernekraft og datasentre? Svaret hans er kontant. Og det vil provosere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I norsk politikk skal alt regnes på. Forsvaret får langtidsplaner med kostnader tiår frem i tid. Skatt, samferdsel, innvandring – alt veies mot kroner og konsekvens. Med ett unntak. Det finnes ett felt der den som tar frem kalkulatoren, blir møtt som festbrems – ja, nesten som et dårlig menneske.

Tor-Mikkel Wara kjenner det rommet. Den tidligere justisministeren er tilbake på Stortinget for Fremskrittspartiet etter tre tiår, satt av partiet til å jobbe med klima, miljø og energi. Men Wara er også filosof, med mastergrad i etikk – og derfra stiller han diagnosen: dette er sinnelagsetikkens seier over konsekvensetikken. Konsekvensetikken dømmer en handling etter resultatene den gir; sinnelagsetikken etter hvor god du føler deg mens du handler. På Stortinget, hevder han, er det følelsen som vinner.

Wara tar oss gjennom regnestykkene ingen vil gjøre. Målet om 70 prosent kutt innen 2035, etter at tretti år har gitt fjorten. De 30 milliardene til et brasiliansk regnskogfond der verken verdipapirer, gjeld eller tilbakebetaling er avklart. En kompensasjonspolitikk han kaller en evighetsmaskin, der staten først skaper problemet og så løser det. Og tallene som forsvinner i stillhet: et europeisk ekspertutvalg som fant at det å tilpasse seg klimaendringene koster forbløffende lite – at velstanden vokser nesten like mye uansett.

For hvis trusselen virkelig er på linje med en fullskala atomkrig, slik en norsk klimaminister har beskrevet den – hvorfor tåler den da ikke ett eneste regneark? Wara mener venstresiden har mistet noe avgjørende underveis. Hva det er – og hvem som til slutt er den snille i klasserommet – svarer han selv på i episoden.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Professor emeritus og immunolog Stig Frøland er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om mennesket og mikrobene – fra tarmfloraens betydning for kroppen til noen av historiens mest dødelige sykdommer.

Frøland er lege, infeksjonsekspert og forfatter av boken Mennesket og mikrobene. I denne episoden forklarer han hvordan bakterier og virus har formet menneskets historie: kopper, syfilis, aids, pest og moderne pandemier.

Han forteller også den sterke historien om en norsk familie som senere viste seg å være blant de første veldokumenterte aids-tilfellene, og beskriver frykten, stigmaet og uvissheten som preget de første årene av aids-epidemien.

Mot slutten av samtalen advarer Frøland om biologiske våpen. Han trekker frem Japans brutale biovåpenprogram under andre verdenskrig, mangelen på rettsoppgjør etter krigen, og hvordan moderne bioteknologi og droner kan gjøre trusselen større i dag.

– I dag mener jeg trusselen fra biovåpen er større enn noensinne, sier Frøland.

Temaer i episoden:

– Mikrobene vi lever med – og hvorfor de også er våre venner
– Hvordan mennesket først forsto smitte og infeksjoner
– Kopper, syfilis og sykdommene som endret verdenshistorien
– Aids-tragedien i Norge og Frølands egne erfaringer
– Japans enhet 731 og de grusomme menneskeforsøkene
– Hvorfor biologiske våpen fortsatt er en undervurdert trussel
– Droner, bioteknologi og fremtidens smittefare
– Covid-opphavet: naturlig smitte eller laboratorieulykke?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Astrid Hauge Rambøl fra Manifest Analyse forlot Skattekommisjonen kort tid før rapporten skulle legges frem.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forklarer hun hvorfor hun valgte å trekke seg, hvorfor hun mener kommisjonen legger opp til store skattelettelser for de rikeste, og hvorfor hun mener dette vil øke ulikheten i Norge.

Rambøl forsvarer formuesskatten, men åpner også for at den kan gjøres mer progressiv og at gründere og småbedrifter kan skjermes bedre. Ness utfordrer henne på kapitalflukt, gründere, verdiskaping, USA-modellen, innvandring og spørsmålet om man kan skattlegge seg til velstand.

Samtalen beveger seg også inn på større spørsmål: Hvor farlig er ulikhet? Får de rikeste for mye makt? Trenger Norge mer skatt for å møte eldrebølgen? Og er den nordiske modellen fortsatt sterk nok til å kombinere høy velstand med små forskjeller?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

USA og Iran har inngått en intensjonsavtale som Donald Trump forsøker å fremstille som en seier. Men er avtalen egentlig et tegn på at USA har mistet grepet i Midtøsten?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness forvalter og energiekspert Trond Omdal og redaktør Helge Lurås til en ny samtale om krigen mellom USA, Iran og Israel – og om det avgjørende spørsmålet: Hvem kontrollerer Hormuzstredet?

Omdal mener avtalen ligner en iransk ønskeliste, og peker på at Trump først og fremst trenger lavere oljepris og ro frem mot mellomvalget. Lurås mener avtalen kan leses som en amerikansk kapitulasjon, der Iran har fått et kraftig pressmiddel mot både USA og Israel.

Samtalen handler blant annet om:

– Hvorfor Hormuzstredet er Irans viktigste kort
– Hvorfor Israel føler seg forrådt av Trump
– Om USA lenger har kapasitet og appetitt til en ny storkrig i Midtøsten
– Hvordan oljeprisen kan utvikle seg
– Om avtalen kan bli stående – eller bryte sammen i Genève
– Hva dette sier om amerikansk hegemoni og maktprojeksjon

Er dette starten på en ny maktbalanse i Midtøsten – eller bare en midlertidig pause før neste eskalering?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

FrP-leder Sylvi Listhaug er gjest hos iNyheters Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Arbeiderpartiets fall, FrPs fremgang, Jonas Gahr Støre, innvandring, sløsing, klimapolitikk, medienes makt og hva FrP lærte av forrige regjeringsperiode.

Listhaug mener Arbeiderpartiet har mistet kontakten med vanlige folks liv, og at stadig flere velgere gjennomskuer prioriteringene i norsk politikk.

Hun peker på høye matpriser, renter, avgifter, helsevesen, eldreomsorg, politi, skole, bistand, havvind og innvandring som eksempler på områder der hun mener Norge trenger en ny kurs.

I samtalen forteller hun også om Sverige-turen i 2017, hvorfor hun fortsatt mener Norge må lære av svenske tilstander, og hvorfor hun mener andre partier har nærmet seg FrPs innvandringspolitikk.

Listhaug snakker også om sosiale medier, YouTube og alternative medier, og sier at NRK og VG ikke lenger kan styre dagsordenen slik de gjorde før.

– NRK, VG og disse mediene her kan ikke styre dagsordenen helt lenger, sier Listhaug.

Hun forteller også hva FrP lærte av tiden i regjering med Høyre, Venstre og KrF, og hvorfor partiet etter hennes syn vil stille langt bedre forberedt neste gang.

Dette er en samtale om et mulig politisk maktskifte i Norge – og om FrPs ambisjon om å bli det nye folkepartiet.

00:00 Intro: Sylvi Listhaug hos Ole Asbjørn Ness
01:39 Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets fall
07:00 Hvorfor mister Ap grepet om velgerne?
10:17 «Løgner»-debatten og Arbeiderpartiets angrep på FrP
15:44 Helse, eldreomsorg, skole og politiets ressurser
18:28 Sosiale medier, alternative medier og sløsedebatten
21:48 Hva vil FrP gjøre i regjering?
26:42 Klimapolitikk, reguleringer og dyrere veibygging
29:26 Innvandring, Sverige og integrering
39:49 FrPs regjeringserfaring og veien mot 2029

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom i Landkreditt, Christian Anton Smedshaug, til en bred samtale om verdensøkonomien etter Hormuz-krisen, krigen i Ukraina, koronapandemien og den nye geopolitiske virkeligheten.

Smedshaug mener vi er på vei inn i en geoøkonomisk verden, der produksjon, energi, forsyningslinjer, råvarer, industri og beredskap igjen blir avgjørende for staters makt og handlefrihet.

Hva skjer når vi ikke lenger kan ta globale verdikjeder for gitt? Hvor sårbart er Norge dersom diesel, flybensin eller andre kritiske produkter blir mangelvare? Og har Europa satset feil når kontinentet har trodd at reguleringer og grønne ambisjoner skulle gi industrielt forsprang?

Samtalen handler også om Kina som verdens industrielle stormakt, USAs forsøk på å bygge opp egen produksjon, Europas svake forsvarsevne og Norges strategiske plassering i Nord-Atlanteren.

Smedshaug advarer mot at Europa i for stor grad har styrt etter gode hensikter fremfor faktiske resultater – og mener Norge må tenke langt mer konkret om beredskap, industri og nasjonale interesser i årene som kommer.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er egentlig sløsing med offentlige penger – og når er det bare politisk uenighet?

I denne episoden møtes Morgan Alangeh, samfunnsøkonom og rådgiver i Tankesmien Agenda, og Are Søberg, bedre kjent som Sløseriombudsmannen, til samtale hos Ole Asbjørn Ness.

Søberg mener det finnes store summer å spare i offentlig pengebruk før man begynner å snakke om kutt i lærere, sykepleiere og velferdstjenester. Han peker på blant annet klima, bistand, byråkrati, samferdsel, havvind og kultur som områder der staten bør stille langt strengere spørsmål om hva man faktisk får igjen for pengene.

Alangeh mener på sin side at Sløseriombudsmannen gjør en viktig jobb, men advarer mot at sløseri-begrepet blir for bredt. Dersom alt man politisk er uenig i kalles sløsing, mister begrepet kraft, mener han. Han etterlyser et tydeligere skille mellom ren sløsing, ineffektiv pengebruk og legitime politiske verdivalg.

Debatten handler også om formuesskatt, oljefondet, havvind, skolekrisen, kulturbudsjetter, eldrebølge, pensjon, arbeidskraft og hvorfor staten bruker stadig mer penger uten at folk nødvendigvis opplever at velferden blir bedre.

Hvor går grensen mellom nødvendig offentlig pengebruk og politisk sløsing? Og kan venstresiden og høyresiden egentlig bli enige om mer enn de tror?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

De skarpeste Pride-kritikerne i denne episoden kommer ikke fra bedehuset. Det er en lesbisk kunstner og en bifil filosof — og de mener regnbueflagget har sluttet å bety frigjøring.

Samtidskunstner Tonje Gjevjon har i årevis tatt til motmæle mot en bevegelse hun selv en gang tilhørte. Filosof Margrethe Voll Storaas forsvarte nettopp doktorgraden sin og forsker på det hun kaller manipulerende språk. Sammen med en programleder som i år lar flagget bli liggende i skuffen, reiser de et ubehagelig spørsmål: Hva om kampen for kjønnsidentitet undergraver selve grunnlaget homokampen ble vunnet på?

Storaas' anklage er filosofisk og kald. Hun beskriver «conceptual engineering» — en akademisk øvelse der man beholder ordet, men bytter ut hva det viser til. Tenk deg at «flaske» plutselig betyr noe annet, mens selve lyden består. Nøyaktig dette, hevder hun, har skjedd med ordet kjønn: fra noe kroppslig til en indre følelse, smuglet inn som en trojansk hest, uten at folk flest merket byttet.

Så kommer vendingen politikerne har oversett. Gjevjon og Storaas insisterer på at kjønnsidentitet ikke er et tillegg til biologisk kjønn. Det er en erstatning. Stemmer det, faller hele toleransemodellen vi har bygget — og da er ikke spørsmålet om hvem som skal på hvilket toalett trivielt, men avgjørende.

Underveis er de to rykende uenige med hverandre. De lander på hvert sitt svar om hvem som egentlig skal slippe inn hvor. Og ingen av dem vil love at dette ender godt.

For hva skjer når en minoritet selv får makt — og nekter å bli målt med samme alen som all annen makt?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den 3. desember i fjor lå en 18-åring og blødde på et fortau i Southampton. Henry Novak, regnskapsstudent, var nettopp knivstukket. Broren til gjerningsmannen ringte politiet og meldte fra om et rasistisk angrep. Politiet kom — og pågrep offeret. Slik åpner Ole Asbjørn Ness en samtale om et land der noe grunnleggende ser ut til å ha forskjøvet seg.

Gjesten hans, Kathrine Jebsen Moore, er journalist i Document.no, utflyttet nordmann og mangeårig Edinburgh-borger som oppdrar fire barn midt i samfunnet hun beskriver. Hun varsler ikke et sammenbrudd som kommer. Hun beskriver ett som pågår — lenge umerkelig, nå plutselig fort.

Tallene Ness legger på bordet er ubehagelige uansett hvor man står politisk. Nær én million innvandrere på ett år, i et land på 70 millioner. Bare halvparten av muslimske innvandrere i arbeid. BNP per innbygger som har stått stille siden finanskrisen i 2008, mens statsgjelden nærmer seg hele økonomien og rentene koster mer enn forsvaret. Et fødselstall på 1,41. Medianalderen er 40 år; for landets muslimer 27. Og forskeren Matt Goodwins anslag om at hvite briter er i mindretall innen 2063 — et tall som forutsetter mye, men som stadig færre tør uttale.

For det er nettopp det å uttale det som er blitt risikabelt, hevder Jebsen Moore. I 2023 ble over 12 000 mennesker pågrepet for noe de hadde skrevet på nett. Du risikerer strengere straff for stygge ord enn for å slå ned en mann på gaten. Tommy Robinson sitter inne igjen. Masken faller, sier hun — men den som peker på det, betaler.

Hun avslutter med en spådom om sommeren som venter, og med ett spørsmål hun stiller seg selv: ville hun valgt å slå seg ned i Storbritannia om hun var ung i dag?

Det er svaret hennes som gjør resten umulig å la ligge.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I november 1989 sang en hel verden om fred. Muren var falt, kommunismen hadde tapt, og Francis Fukuyama erklærte at historien var slutt — fra nå skulle alle land bli liberale demokratier. Bare én mann så det stikk motsatte i de samme bildene: når et imperium raser sammen, oppstår det et tomrom. Og tomrom fylles ikke med fred. De fylles med krig.

Pål Steigan (f. 1949) var en av arkitektene bak den norske ml-bevegelsen, medstifter av AKP og Rød Valgallianse — partiet som siden ble Rødt — og mannen bak steigan.no. I del 2 av denne samtalen følger vi ham fra Berlinmurens fall til i dag, gjennom en analyse han kaller horror vacui: redselen for det tomme rom. Da Sovjetunionen brast, hevder han, brast også Jalta-avtalen som hadde delt Europa i fred siden 1945 — og da Jugoslavia ble partert, brast selveste Versailles-traktaten fra 1918. Resultatet av to verdenskriger kom i spill på én gang.

Påstanden hans er like enkel som den er ubehagelig: den tredje verdenskrigen er allerede i gang. Den begynte kanskje i 1991, kanskje i 2001 — vi vet ikke ennå, fordi kriger først får navn i ettertid. Den store krigen het ikke «første verdenskrig» mens den pågikk, og trettiårskrigen fikk navnet sitt først tretti år etter.

Underveis snur Steigan blikket hjemover. Europa er tapt, mener han — EU bare den siste i rekken av forsøk på å gjenreise Romerriket. Og fredsnasjonen Norge? Verdens største kapitaleier, eier av 1,5 prosent av alle verdens aksjer, og dermed noe ganske annet enn den uskyldige utkanten vi liker å tro vi er.

Har han rett? Eller ser en gammel marxist mønstre der det bare finnes kaos? Hør del 2 — og bestem selv hvilken krig vi egentlig lever i.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mandag faller dommen i årets mest omtalte sak. Hva finner tingretten Marius Borg Høiby skyldig i, og hva blir straffen.

Hør Ness og Lurås kommentere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden snakker Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås om en verden i rask endring: SpaceX, Elon Musk, kunstig intelligens, roboter, droneteknologi, Ukraina-krigen, Iran, Israel – og hvorfor Norge og Europa ser ut til å henge etter.

Er SpaceX bare en ekstremt overpriset teknologiboble, eller et forvarsel om en ny økonomi bygget på satellitter, AI og global infrastruktur?

Ness mener Norge diskuterer gårsdagens løsninger mens verden beveger seg inn i en ny teknologisk tidsalder. Hvorfor snakker norske politikere mest om eldrebølgen og flere helsearbeidere, når humanoide roboter snart kan bli en del av løsningen? Og hvorfor diskuterer vi Nordlandsbanen midt i en kommende mobilitetsrevolusjon?

Lurås peker på at Ukraina-krigen allerede viser hvordan fremtidens kriger kan bli seende ut: droner, software, produksjonskapasitet og raske teknologiske tilpasninger. Han stiller spørsmål ved om Norge virkelig lærer av krigen – eller om vi fortsatt investerer tungt i våpensystemer som kan være på vei ut.

De rekker også innom den mulige USA-Iran-avtalen, Israels rolle, krigen i Ukraina, Europas teknologiske avhengighet av USA og Kina, norsk forsvarspolitikk, Høyres fremtid – og hvorfor definisjonsmakten ikke lenger ligger hos myndigheter, skoleverk og etablerte medier.

See omnystudio.com/listener for privacy information.