Ness

Norge ligger på verdenstoppen i demokratimålingene. Vi har stemmerett, ytringsfrihet og valg hvert fjerde år. Likevel mener Hans Geelmuyden at folket aldri har hatt mindre makt, og staten aldri mer.

Dette er ingen utenforstående som klager. Geelmuyden var med på å grunnlegge Geelmuyden Kiese, byrået med slagordet «Vi flytter makt», og levde i tiår av å forklare kunder hvor makten i Norge egentlig sitter. Han har vært kasserer i Bærum Unge Høyre og redaktør i Farmand, og forteller at han i 1985 fikk tilbud om jobb ved Kåre Willochs statsministerkontor. Han er fremdeles støttemedlem i Høyre.

Påstanden hans er enkel: Vi har ikke folkestyre, vi har partistyre. Velgerne bestemmer i tre uker før hvert valg. Så overtar partiene. Og hvem bestemmer i partiene? Geelmuyden anslår at 1200–1300 mennesker i nominasjonskomiteene, utvalgene som setter opp listene over hvem det går an å stemme på, håndplukker dem som havner på Stortinget. To egenskaper belønnes, mener han: lojalitet og tålmodighet. Nye tanker står ikke på listen.

Han forteller om lokallag i Høyre som ringte ham efter å ha stemt frem sin kandidat, og fått en helt annen liste i retur fra Oslo.

Velgerne har på sin side mistet det lille de hadde. Adgangen til å rette på listene ved stortingsvalg, som riktignok aldri fikk betydning, ble fjernet før valget i 2025. Og i juni sa Stortinget nei til en ny maktutredning, en stor offentlig gransking av hvem som faktisk styrer landet. At Fremskrittspartiet stemte sammen med Arbeiderpartiet og Høyre, får både gjest og programleder til å stusse.

Ole Asbjørn Ness, som selv har arbeidet for Geelmuyden, tar motpartens rolle: Er ikke dette historiens beste samfunn? Hvorfor svartmale? Svaret går via en bekk i Bærum, to år med møter og 350 meter åpent vann. Og via Sveits, der 100 000 underskrifter kan tvinge frem en folkeavstemning og parlamentet møtes tolv uker i året.

Frp og Rødt samler nå over førti prosent på målingene. Kan Høyre og Frp, to partier som aldri har elsket staten, gi makten tilbake? Geelmuyden har et håp. Ness har en mistanke: at den som endelig kommer på innsiden, fort finner ut hvor varmt det er der.

Hvem valgte egentlig dem du får velge mellom?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Simen Sandelien var i mange år aktiv i Høyre, men forlot partiet etter en konflikt med Erna Solberg. Nå er han lokalpolitiker for FrP i Asker. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness tar han et kritisk blikk på Solbergs politiske arv og hennes nye selvbiografi, Mitt liv som Erna.

Sandelien mener Solberg var en dyktig administrator og regjeringsleder, men savner de store politiske visjonene. Hvorfor reflekterer hun så lite over konsekvensene av innvandringen, den grønne omstillingen og Norges sikkerhetspolitiske utfordringer?

Samtalen tar også for seg Sindre Finnes' aksjehandel, Solbergs håndtering av skandalen, FrPs utgang av regjeringen i 2020 og spørsmålet om Høyre har mistet kontakten med sine egne velgere.

Ness er til tider nådeløs i sin kritikk av Solberg, mens Sandelien flere ganger forsøker å nyansere bildet.

De diskuterer også Sylvi Listhaugs egenskaper som statsministerkandidat, forholdet mellom Høyre og FrP og mulighetene for en ny borgerlig regjering etter valget i 2029.

Kan FrP overta Høyres gamle rolle som det dominerende partiet på borgerlig side?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er verdens største teknologiselskaper i ferd med å blåse opp en gigantisk AI-boble? Og kan den i verste fall utløse en ny finanskrise?

Ole André Hagen, fondsforvalter i FIRST Fondene, er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere den voldsomme AI-boomen, milliardinvesteringene i datasentre og spørsmålet om kunstig intelligens virkelig er så intelligent som vi blir fortalt.

Hagen mener investorene har mistet bakkekontakten. Ifølge hans beregninger vil investeringene i AI-datakraft frem mot 2029 tilsvare rundt 125.000 kroner per amerikaner. For at investeringene skal lønne seg, mener han teknologiselskapene må skape en årlig inntjening på ufattelige 1.200 milliarder dollar.

Han advarer også mot kompliserte finansieringsmodeller der risikoen kan ende hos pensjonskasser, og trekker paralleller til finanskrisen i 2008.

Men Ness utfordrer pessimismen. Han bruker selv AI hver dag og mener teknologien allerede revolusjonerer arbeidslivet. Kan AI bli like viktig som elektrisiteten eller internett?

Samtalen handler også om hvorfor AI kan gjøre studenter dårligere, hva som skiller kunnskap fra intelligens, konkurransen mellom USA og Kina, og hvorfor Hagen mener mange gode aksjer er blitt oversett.

Er AI vår tids største teknologiske gjennombrudd – eller historiens dyreste investeringsfeil?

Se hele samtalen med Ole André Hagen og Ole Asbjørn Ness.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Trump har fått en kraftig nesestyver i det amerikanske mellomvalget. Erna Solberg har utgitt selvbiografi. Og både i USA og Norge øker misnøyen med den politiske eliten.

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hva som skjer når politikere lover store forandringer, men ikke klarer å levere.

Lurås mener Trump nå signaliserer en mer forsonlig linje overfor demokratene, og at nederlaget kan føre til en kursendring både i innvandringspolitikken og overfor Iran. Men har Trump allerede sviktet velgerne som brakte ham til makten?

Ness har lest Erna Solbergs selvbiografi og er nådeløs i sin vurdering. Han sammenligner henne med Kåre Willoch og mener norske politikere har gått fra å være selvstendige samfunnsledere til å bli administratorer for sterke særinteresser.

De diskuterer også om Sylvi Listhaug og Frp kan bryte med dette systemet – eller om partiet vil bli akkurat som Høyre og Arbeiderpartiet når det får makt.

Dessuten: Kunstig intelligens, datasentrenes enorme kraftbehov, Norges energifremtid og hvorfor Vesten risikerer å tape kappløpet mot Kina.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Eytan Halon kom ut av synagogen, tok kippaen – den jødiske kalotten – av hodet og stakk den i lommen. Slik gjør jøder i Europas storbyer, forteller han; det går av seg selv.

Det tok et sekund før han skjønte at han ikke trengte det. Han sto i Israel. I Oslo, sier han, står væpnet politi døgnet rundt utenfor to bygninger: synagogen og Israels ambassade. Den siste leder han selv. Halon er chargé d'affaires – den som styrer en ambassade uten ambassadør, og det har Israel ikke hatt i Norge siden 2024.

Før han kom, fikk han høre to ting: Norge er et av de vanskeligste stedene en israelsk diplomat kan havne. Og et av de vakreste. Halon vokste opp i Manchester. I fjor høst ble to menn drept utenfor en synagoge der, på jødenes helligste dag. «Vi ble sjokkert, men ikke overrasket», sa alle han snakket med. Ole Asbjørn Ness sparer ham ikke. Pågår det et folkemord i Gaza? Hva med bosetningene på Vestbredden? Dro Israel USA inn i krigen mot Iran? Halon svarer som det han er: Israels fremste talsmann i Norge. Folkemord kaller han en ideologisk anklage uten rot i fakta. Og boikottbevegelsen BDS biter ikke på israelsk økonomi, hevder han – men den skremmer norske butikker fra israelske dadler, mens de iranske ligger i hyllene.

Så snur Ness på det: Kanskje er Israels problem at landet er for snilt til å forklare hvilken ondskap det står overfor. «Kanskje er vi det», svarer diplomaten. Mest overraskende er optimismen. Europa er ikke tapt, mener Halon. Da opptøyene herjet Frankrike i oktober, satt sjefen for Shin Bet, Israels sikkerhetstjeneste, i møter med fransk etterretning, ifølge israelske medier. Truslene er de samme, sier han. Israel bor bare nærmere.

Til slutt stiller Ness et spørsmål han selv kvier seg for: Finnes det noe overnaturlig i jødehatet? Halon har en teori om hva som ergrer antisemitten mer enn noe annet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er tiden med billig strøm i Norge over for godt?

Jens Frølich Holte, direktør for energisystem og analyse i Fornybar Norge og tidligere statssekretær for Høyre, er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om Norges energifremtid.

Holte advarer mot at Norge kan gå inn i en periode med varig høye strømpriser. Han viser til prognoser som antyder at strømprisene i Nord-Norge kan mangedobles frem mot 2035, og at dagens norske kraftoverskudd kan bli snudd til underskudd.

Men hvorfor skal Norge bygge mer kraft når vi allerede har utenlandskabler til Europa? Og er det egentlig mulig å beholde billig norsk strøm samtidig som vi er en del av det europeiske kraftmarkedet?

Ness utfordrer Holte på kraftbransjens interesser, utenlandskablene og den omfattende satsingen på havvind. De diskuterer også om kjernekraft kan bli løsningen på Norges fremtidige energibehov, eller om teknologien risikerer å bli et økonomisk sluk.

Samtalen handler dessuten om kunstig intelligens, datasentre og den enorme etterspørselen etter strøm som kan følge av AI-revolusjonen.

Underveis blir det også tid til Winston Churchill, norsk krigshistorie og Holtes eget prosjekt med å gjenskape Bergen anno 1750 ved hjelp av kunstig intelligens.

Hva bør Norge satse på: vindkraft, havvind, kjernekraft eller gasskraft? Og hvem skal egentlig ha nytte av den norske strømmen?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har Donald Trump mistet grepet om Det republikanske partiet? Og hvem blir hans arvtaker – JD Vance eller Marco Rubio?

Tidligere Frp-nestleder, samferdselsminister og nå Civita-rådgiver Ketil Solvik-Olsen er gjest hos Ole Asbjørn Ness for en omfattende samtale om amerikansk og norsk politikk.

Solvik-Olsen mener Trump har mistet mye av sin politiske magi etter mellomvalget i USA. Han tror Marco Rubio kan utfordre JD Vance om den republikanske presidentnominasjonen i 2028, og forklarer hvorfor de moderate velgerne kan bli avgjørende. Han analyserer også Demokratenes mulige presidentkandidater, blant dem Gavin Newsom og Jon Ossoff.

Samtalen dreier deretter inn på den stadig skarpere rivaliseringen mellom USA og Kina. Solvik-Olsen advarer om at Vesten har gjort seg farlig avhengig av kinesisk industri og teknologi, noe som kan få dramatiske konsekvenser ved en konflikt om Taiwan.

På hjemmebane presenterer han et oppsiktsvekkende forslag: La datasentrene bygge egne gasskraftverk i Norge. Ifølge hans beregninger vil bare én prosent av norsk gassproduksjon kunne dekke datasentrenes planlagte kraftbehov frem mot 2030.

Til slutt kommenterer han Erna Solbergs kritikk av Sylvi Listhaug og utfordringene for et samlet borgerlig regjeringsalternativ.

En samtale om makt, energi, geopolitikk og fremtidens politiske veivalg.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor går grensen mellom en moralsk forkastelig handling og en straffbar voldtekt? Og hvordan kan samfunnet bekjempe seksuelle overgrep uten å svekke grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper?

Forsvarsadvokat Inger Silka Zadig fra Elden Advokatfirma er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en åpenhjertig og til tider opphetet samtale om voldtekt, samtykkeloven, seksualmoral og rettssikkerhet.

Zadig har erfaring både som forsvarer for voldtektsanklagede og som bistandsadvokat for ofre. Hun advarer mot å senke beviskravene eller snu bevisbyrden i voldtektssaker, og mener debatten ofte blander sammen moral, juss og spørsmålet om hva som faktisk kan bevises.

Hun forteller om konkrete saker fra rettssalen, diskuterer falske anmeldelser og mener det må være mulig å snakke om hvordan kvinner kan redusere risikoen for overgrep, uten at det innebærer å legge skylden på ofrene.

Ness utfordrer henne med sitt eget konservative syn på seksualitet og menns ansvar. De diskuterer også kulturelle forskjeller i kvinnesyn, innvandring, monogami og familieverdier.

Samtalen beveger seg videre til narkotikapolitikk, der Zadig argumenterer for legalisering av enkelte rusmidler, og til advokatbransjens arbeidspress, økonomi og etiske dilemmaer.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump og republikanerne har gått på et knusende nederlag i det amerikanske mellomvalget. Demokratene har vunnet både Representantenes hus og Senatet, og selv den republikanske bastionen Texas har falt.

Hva gikk galt? Har Trump ødelagt MAGA-bevegelsens historiske mulighet til å forandre USA?

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness konsekvensene av valget – både for USA og resten av verden.

Lurås forteller at han ønsket Trump-seier i 2016, 2020 og 2024, men nå er dypt skuffet over presidentens andre periode. Ness mener MAGA-bevegelsen har påført seg selv et katastrofalt nederlag.

De diskuterer Trumps brutte løfter, Iran-krigen, økonomien, korrupsjonsanklagene og spørsmålet om presidentens alder og mentale kapasitet. Vil Trump nå søke kompromisser med demokratene, eller kan han bli enda mer uforutsigbar?

Samtalen dreier også inn på Ukraina og Europa. Hva skjer med krigen dersom Trump mister interessen for en fredsløsning? Og har Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb rett i å ta direkte kontakt med Vladimir Putin?

Til slutt stiller Lurås et større spørsmål: Er Trumps nederlag et tegn på at velgere i hele Vesten er i ferd med å miste troen på at politikerne kan løse samfunnets problemer?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Norge i ferd med å leve på oppsparte penger i stedet for å skape nye verdier? Og gir Jens Stoltenberg et misvisende bilde av norsk økonomi?

Investor Jens Rugseth og forvalter Jan Petter Sissener er gjester hos iNyheters Ole Asbjørn Ness til en omfattende og tidvis opphetet samtale om Norges økonomiske fremtid.

Bakgrunnen er den ferske debatten mellom Sissener og finansminister Jens Stoltenberg om hvorvidt Norge er på vei i feil retning.

Rugseth går hardt ut mot Stoltenberg, som han anklager for å bruke selektiv statistikk for å pynte på virkeligheten. Sissener mener norske politikere er mer opptatt av neste valg enn av hvordan landet skal klare seg om fem eller ti år.

Samtalen handler om langt mer enn formuesskatten. De diskuterer blant annet:

Rugseth mener Norge oppfører seg som tredje generasjons rike arvinger som har glemt hvor pengene kommer fra.

Er Norge fortsatt verdens beste land å bo i – eller er vi i ferd med å bli forbikjørt

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kristendommen har sluttet fred med islam. Problemet er at ingen fortalte islam.

Leah Sharibu fylte 23 år i mai. Hun har ikke feiret en fødselsdag siden hun var 14, da Boko Haram hentet henne fra internatskolen i Dapchi i Nigeria. De andre jentene slapp fri. Leah nektet å gå over til islam. Hun sitter der ennå.

Open Doors teller 4 849 kristne drept for sin tro på ett år – tretten hver dag, syv av ti i Nigeria. I juni i fjor sprengte en selvmordsbomber seg i en kirke i Damaskus. I Algerie har staten lukket samtlige 47 protestantiske menigheter. I januar slo EU-parlamentet fast at kristendommen er verdens mest forfulgte religion. I Norge er det stille.

Hvorfor?

Ole Asbjørn Ness spør stortingsrepresentant Joel Ystebø (KrF), som har tatt saken til Stortingets spørretime, og Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen – som selv har betalt prisen for å trykke en tegning av profeten.

Ness' tese er ubehagelig: Islam og kristendommen har kjempet om de samme sjelene siden islams fødsel. Ved Poitiers i 732. Ved Konstantinopel i 1453. Utenfor Wien i 1683.

Så bestemte det sekulære Europa – det verdslige, religionsløse – at tvekampen var over: Alle religioner er like mye overtro, og tiden har løpt fra dem. Islam tenkte: Utmerket. Vi misjonerer videre.

Imens tømmes Midtøsten, kristendommens vugge, for kristne. Libanon var over halvparten kristent ved folketellingen i 1932. I dag strides man om det er en tredjedel – eller under tjue prosent.

Og hvor i regionen vokser den kristne minoriteten? I landet Norge kritiserer hardest: Israel.

Selbekk mener nøkkelen ligger hos religionsstifterne: Den som tror Muhammed var en arabisk Jesus, forstår verken islam eller forfølgelsen.

Ystebø går i rette med sine egne: Kristenfolket har vært naive, og Den norske kirke så i islam en alliert mot sekulariseringen – en feil Selbekk kaller historisk.

Og hvorfor misjonerer ikke kirken på Grønland i Oslo – et trikkestopp unna, landets mest fruktbare misjonsmark, spør Ness.

Mot slutten gir Ystebø de to eldre herrene en uventet grunn til håp, med tall fra sin egen generasjon.

Troll sprekker i solen, heter det. Ness har en ny versjon. Du får den til sist.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Norge i ferd med å ødelegge sin egen fremtid, samtidig som politikerne og mediene forteller oss hvor fantastisk alt er?

Eirik Furuseth, gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco, er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om norsk selvtilfredshet, politiske maktnettverk, formuesskatt, Ukraina og Epstein-avsløringene.

Furuseth tar Øystein Stray Spetalen i forsvar etter hans kraftige utspill om Norge. Han mener norsk skattepolitikk driver gründere og kapital ut av landet, mens norske bedrifter selges til utenlandske eiere. Samtidig lever Norge på enorme oljeinntekter som gjør det mulig å overse problemene.

Samtalen dreier også inn på Epstein-skandalen og Stortingets kontrollhøring. Furuseth mener Jonas Gahr Støre, Børge Brende og andre tidligere utenriksministre har sluppet altfor billig unna spørsmålene om forbindelsene mellom politikere, diplomater og organisasjoner som har mottatt offentlige penger.

De diskuterer dessuten Norges rolle som fredsnasjon og mulighetene for fred i Ukraina. Her er Furuseth mer optimistisk enn Ness: Han mener Russland er langt mer sårbart enn mange tror.

Til slutt retter Furuseth søkelyset mot Jan Christian Vestres møbelselskap og de økonomiske konsekvensene av formuesskatten.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er det mulig å redde den norske velferdsstaten uten en dramatisk innstramning i innvandringspolitikken?

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum møter forfatter og tidligere NRK-journalist Anders Magnus til en uvanlig direkte diskusjon om innvandring, integrering, kriminalitet og Norges fremtid. Samtalen ledes av Ole Asbjørn Ness.

Magnus, som nylig har utgitt boken «Innvandringens skyggesider», utfordrer Vedum til å støtte konkrete tiltak: Hijabforbud i skoler og barnehager, kraftige begrensninger i familieinnvandringen, strengere kontroll med henteekteskap og en massiv styrking av politiet.

Ness går enda lenger og foreslår en tolvårig stans i innvandringen fra muslimske land. Magnus er positiv, men spør om tolv år egentlig er nok.

Vedum deler bekymringen for at høy innvandring kan undergrave tilliten til den norske velferdsstaten. Han åpner for flere innstramninger, men avviser generelle forbud mot familieinnvandring. Samtidig mener han at Senterpartiet har fått gjennomført flere innstramninger enn Fremskrittspartiet.

Mot slutten av samtalen blir Vedum utfordret til å samle de store partiene om et nytt innvandringsforlik.

– Jeg vil ha med Frp også, svarer han.

Kan Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Frp finne sammen om en ny innvandringspolitikk? Og hvor mye tid har Norge på seg?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Israel har gjennomført et valg som kan få dramatiske konsekvenser for landets politiske fremtid. Men hvem kan egentlig danne regjering, og kan Benjamin Netanyahu overleve enda en politisk krise?

Midtøsten-journalisten Roger Hercz er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere valgresultatet og den kompliserte maktkampen i Israel.

De arabiske partiene har fått en historisk sterk posisjon i Knesset og kan komme til å avgjøre hvem som blir statsminister. Men vil de jødiske partiene akseptere å samarbeide med dem?

Hercz forklarer hvorfor Netanyahu fortsatt har så stor oppslutning, hvordan de ultraortodokse partiene og bosetterbevegelsen påvirker israelsk politikk, og hvorfor korrupsjonssakene kan være avgjørende for statsministerens fremtid.

Samtalen dreier også inn på den økende faren for en ny krig mellom USA, Israel og Iran. Hercz mener Netanyahu kan se en slik krig som en mulighet til å styrke sin politiske stilling.

Videre diskuteres situasjonen i Gaza og på Vestbredden, Israels demokratiske fremtid, antisemittismen i Europa og vestlige mediers dekning av Midtøsten.

Kan Israel få en ny regjering, eller går landet mot enda et valg – og kanskje en ny storkrig?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Koster ikke-vestlig innvandring Norge 600 milliarder kroner i året?

Det hevder journalist Kjell Erik Eilertsen, som nå utfordrer landets samfunnsøkonomer til å motbevise påstanden.

I denne episoden møter Eilertsen Ole Asbjørn Ness til en samtale om innvandringens økonomiske og kulturelle konsekvenser, med utgangspunkt i NRKs debatt om Anders Magnus' bok Innvandringens skyggesider.

Ness og Eilertsen arbeidet sammen i Finansavisen i 2013, da de undersøkte innvandringens konsekvenser for norsk økonomi. Nå, 13 år senere, mener Eilertsen at mye av det de avdekket den gangen, fortsatt blir ignorert.

Hvorfor er sysselsettingen lav i enkelte innvandrergrupper? Hva forteller kriminalstatistikken? Hva koster innvandringen gjennom trygdeutgifter, offentlige tjenester, politi og sikkerhetstiltak? Og hvorfor mener Eilertsen at norske journalister fortsatt behandler statistiske opplysninger som politiske meninger?

Samtalen berører også advarslene fra forskerne Grete Brochmann og Erling Holmøy om velferdsstatens bærekraft, og Ness' kritikk av NRKs dekning og den politiske utviklingen i Norge.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Oljeprisen er 115 dollar. Teknologiaksjene faller. Franske statsrenter har vært på sitt høyeste siden 2002. Og sjeføkonomen som kommer inn i studio, er ikke bekymret.

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, leser markedet slik: Verdens børser ligger fortsatt nær rekordnivåer, amerikansk økonomi har godt trykk, og selv Europa har tikket oppover. Uroen er ekte. Panikken uteblir.

Så flytter Microsoft samtalen. Selskapet som bøtter inn penger, tilbyr 60 000 ansatte sluttpakke – mer enn hver fjerde. Begrunnelsen er kunstig intelligens. Knudsen ser en ny fase: Først ansatte selskapene folk for å finne ut hva KI kunne kutte. Nå kutter de. Hvem som tjener penger på den, ser ingen ennå.

Ness har allerede sluppet roboten løs. En KI-assistent sorterer regningene for aksjeselskapet, enkeltpersonforetaket og privatpersonen Ness, varsler om forfall og legger alt inn i nettbanken. Det eneste han gjør selv, er å trykke godkjenn.

Under opptaket varslet den om en glemt lunsj i Oslo. Og juniorene som lager PowerPoint i kommunikasjonsbyråene? Betalingsviljen, sier Ness, går mot null.

Hva gjør man med alle som blir til overs? Knudsen henter frem bonden som fant opp traktoren og tok jobben fra en halv million andre bønder – uten at etterkommerne deres går arbeidsledige.

Men han tenker også høyt om noe uvanlig for en bankøkonom: en form for borgerlønn for dem som er mellom jobber. Norge har brukt rikdommen på å holde alt stabilt, mener han. Nå kan nettopp det sløve oss.

Så snur samtalen. Knudsen er på jakt etter verdens beste bok og har bestemt seg for «Krig og fred» av Dostojevskij. Det er den første feilen.

Ness har flere innvendinger – og en leseliste: Tolstoj, Camus, Hemingway, Dostojevskij og Solsjenitsyn, artillerikapteinen som fikk åtte år i Gulag for det han skrev om Stalin i et privat brev, og siden skjelte ut Vesten fra Harvard.

Underveis: hvorfor Hamsun ble anklaget for å plagiere en russer, hvorfor Ness ble mer sosialist av å jobbe i Finansavisen, og hvorfor Grok får den ondsinnede humoren hans, ikke Claude.

Hvilken bok sjeføkonomen bør begynne med og hvilken regel han må følge mens han leser, får du i episoden. Og hvordan obligasjonsmarkedet var med på å fjerne jødeparagrafen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

En uke før mellomvalget i USA møtes Ole Asbjørn Ness og Civita-rådgiver Eirik Løkke til en grundig samtale om Donald Trump, Kongressen og stemningen i amerikansk politikk.

Hva ligger bak misnøyen med Trump? Hvorfor peker mye mot at republikanerne kan miste Representantenes hus – og kanskje også Senatet? Og hva vil det bety for Trumps makt, amerikansk økonomi, utenrikspolitikk og det republikanske partiets fremtid?

I denne episoden snakker vi blant annet om:
– hvorfor økonomien kan bli Trumps største problem
– forskjellen på Senatet og Representantenes hus
– hva som skjer dersom demokratene får flertall
– Trumps bruk av presidentordre og politisk makt
– korrupsjon, autoritære trekk og striden om demokratiet i USA
– woke, populisme og utviklingen i både USA og Europa

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag 27. oktober går Israel til valg, og det står bare ett spørsmål på stemmeseddelen: Benjamin Netanyahu – eller ikke Benjamin Netanyahu.

Roger Hercz har dekket Midtøsten i flere tiår og sitter i Israel mens vi spiller inn, fire dager før valget. Han forteller hvordan Netanyahu ba Trump om grønt lys for et angrep på Iran 10. oktober og fikk nei – og hvordan titalls israelske jagerfly mandag likevel fløy over Syria og Irak og snudde like før Irans grense. Hercz’ lesning: et forsøk på å fremprovosere en krig som ville ha utsatt valget. Helt vilt, sier han.

Vi går gjennom alternativene. Gadi Eisenkot, den beskjedne eks-forsvarssjefen som kan bli Israels første statsminister med arabisk bakgrunn. Avigdor Lieberman, den tidligere utkasteren fra Moldova som nekter å bøye seg for ham. Naftali Bennett, teknologimillionæren som limte sammen en regjering fra ytterste høyre til islamistene. Og Ben Gvir og Smotrich – det nærmeste en jøde kan komme en nazist, ifølge Hercz – som nå ligger an til over ti prosent av Knesset.

Programlederen, Norges eneste Netanyahu-tilhenger, forsvarer mannen som har knust Hamas, skremt Hizbollah, sett Assad falle og fått Amerika med seg mot Iran. Hercz svarer: militære seire, ja – men alt Netanyahu har gjort siden tiltalen kom, har handlet om én ting: å holde seg unna fengsel.

Og så det Hercz hevder ingen vil snakke om. I alle Midtøstens kriger har millioner kunnet flykte. I Gaza satt over to millioner innestengt. Hercz forteller at Israel rett etter 7. oktober ba FN om hjelp til å evakuere sivile til Sinai – og at lokale FN-folk i stedet ba Egypt forsterke grensegjerdet. Å hindre sivile i å forlate en krigssone er en krigsforbrytelse, sier han. Og den står FN bak.

Dessuten: vaskehjelpen som måtte flykte fra Sara Netanyahu, hvorfor rabbinerne ikke vil sende guttene i krig, Vestbredden som stenges i dag – og krigen med Iran som Hercz venter kommer få uker etter valget.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Amerikanere er de blomstrende, nordmenn de nøkterne. I Jeffrey Epsteins innboks er det omvendt.Terje Rød-Larsen kaller ham en engel og verdens snilleste menneske. Thorbjørn Jagland og Mette-Marit smigrer. Epstein svarer kort og kjølig, og overfor den tidligere amerikanske finansministeren Larry Summers avfeier han Jagland som «not bright».

Det er ett av mange funn i «Epsteins norske nettverk. Og løgnene som skjulte det», boken Tore Gjerstad og Gard Oterholm ga ut på Kagge denne måneden. De to journalistene i Dagens Næringsliv var i 2019 de første som avslørte Epsteins norske forbindelser. Gjennombruddet var et gjeldsbrev: Rød-Larsen hadde lånt 130 000 dollar privat av sexforbryteren. Mønsteret i boken går igjen: De som spørres, sier så lite som mulig – eller noe som senere viser seg ikke å stemme.

Ole Asbjørn Ness har lest boken med stor fornøyelse og én innvending: Forfatterne er for snille med Jagland. Hans e-post til Epstein om «extraordinary girls» i Tirana, som Jagland selv kaller pinlig sjargong, er bare så vidt nevnt.

Underveis: Hvor lite Norge viser seg å være når én krets av venner, ektefeller og svigerfamilie har styrt norsk utenrikspolitikk i tredve år. Skipsrederen Morits Skaugen, som solgte Frogner-leiligheten på over 300 kvadratmeter til Rød-Larsen og Mona Juul etter et møte med Epstein i Paris – til det han selv kaller halv pris. Ness lurer på om det var Skaugen som var luringen. Og stabssjefen i Rød-Larsens tankesmie IPI, som ifølge VG i dag arbeider i Etterretningstjenesten, Forsvarets hemmelige tjeneste. Jobbet Rød-Larsen for norske tjenester? Forfatterne har ingen mening, men mener spørsmålet er åpenbart.

Så dronningen. Av alle som omtales, er Mette-Marit den eneste som fortsatt har en posisjon. Gjestene kaller Slottets håndtering imponerende kommunikasjonsarbeid: Hun stilte opp, sa noe, og ingenting flyttet seg. Det ene oppsiktsvekkende svaret – at hun på nært hold så hvordan Epstein drev utpressing – klippet NRK bort fra sitt eget intervju.

Økokrim etterforsker tre av bokens hovedpersoner. Ness tviler på at de finner noe. Forfatterne kaller saken vanskelig og ber om tålmodighet.

Nordmenn elsker en synder som bekjenner og lar seg tilgi. Hvorfor har ingen av dem prøvd? Hva er det de ikke forteller?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er norsk energipolitikk bygget på feilaktige regnestykker? Og hvor skal strømmen til fremtidens industri komme fra?

Professor ved NTNU Jonas Kristiansen Nøland og administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, gjester Ole Asbjørn Ness til et kraftig oppgjør med norsk energipolitikk.

NVE har nylig lagt frem beregninger som viser at kjernekraft koster hele 194 øre per kilowattime, langt mer enn vind- og solkraft. Men Hesthammer mener sammenligningen er misvisende. Ved å bruke tall fra et konkret kjernekraftprosjekt i Canada får han kostnaden ned til 112 øre.

Nøland går enda lenger. Han mener kjernekraft kan være det billigste alternativet for Norge når man regner med kostnadene for hele kraftsystemet – ikke bare produksjonen ved det enkelte kraftverket.

Samtidig har Statnett nedjustert prognosene for hvor mye ny kraft Norge realistisk kan bygge ut frem mot 2060.

Hesthammer utfordrer LO, NHO og Norsk Industri, som han mener tar en enorm risiko ved å støtte en politikk der kjernekraft skyves ut i tid.

– Å gamble med Norges energifremtid og Norges fremtidige industri på den måten, er rett og slett uansvarlig, sier han.

I samtalen diskuteres blant annet:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det går nå mer olje ut av Persiabukten enn før krigen begynte. Likevel koster et fat nordsjøolje fortsatt over hundre dollar, og krigsforsikringen for ett eneste skip gjennom Hormuz-stredet – det trange sundet mellom Iran og Oman – kan koste ti prosent av skipets verdi. Forsikringsselskapene vedder altså på at minst ni av ti skip kommer frem. Hvordan henger dette sammen?

Trond Omdal, forvalter av energifondet i Pensum Asset Management, spådde både høy oljepris og langvarig strid om Hormuz. Han forklarer mekanikken: Amerikanske krigsskip og fly beskytter en korridor langs Omans kyst, oljen lastes om fra skip til skip utenfor stredet, og to rørledninger fra Saudi-Arabia og Emiratene går helt utenom. Kapitalismen virker, som han sier. Sjøkapteiner tjener hundre tusen dollar i måneden, en supertanker kan ta over en million dollar døgnet, og greske redere bygger formuer slik John Fredriksen gjorde på 80-tallet.

Det store bildet: Olje fra Saudi-Arabia og Emiratene kommer ut. Iransk olje gjør det ikke. Den amerikanske blokaden av Irans havner har strupet landets viktigste inntektskilde, økonomien er i fritt fall, og landets øverste leder, Mojtaba Khamenei, har ikke vist seg offentlig siden han overtok etter faren i mars. Teheran ser ut til å spille sine gjenværende kort gjennom houthiene, Irans allierte i Jemen – og de kortene er dyre. Rakettene traff Saudi Aramcos hovedkvarter i Dhahran 13. oktober, flyplassen i Riyadh er rammet, og kronprinsens prestisjekonferanse «Davos i ørkenen» er utsatt til 2027. Svaret kom raskt: Tyrkia og Pakistan lover soldater, Storbritannia sender jagerfly.

Så kommer to valg som avgjør alt: Israel 27. oktober, USA 3. november. Financial Times meldte onsdag at Trump stanset et stort israelsk angrep på Iran 10. oktober. Mandag møtte USAs forsvarsminister Pete Hegseth Netanyahu i hemmelighet på flybasen der de amerikanske tankflyene står. Underveis: Hvorfor hyler alle når Trump åpner for russisk diesel, mens EU selv har betalt Putin 197 milliarder euro siden invasjonen? Hvem har gjort mer for Ukraina enn Elon Musk? Og hva skjer med oljeprisen den dagen Trump «fullfører jobben»?

Omdal har et tall for hvor lenge regimet i Teheran holder ut. Spørsmålet er om Trump holder ut like lenge.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Donald Trump i ferd med å tvinge Ukraina til å kapitulere? Og hva skjer med Europa og NATO dersom USA ikke lenger vil støtte Ukraina?

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness den stadig mer alvorlige konflikten mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. Samtidig som Trump forsøker å presse frem en løsning på Ukraina-krigen, vokser bekymringen for konsekvensene av en amerikansk tilbaketrekning.

Lurås mener Trump har et grunnleggende annet syn på verdensordenen enn de europeiske lederne. Mens Europa fortsatt tenker i prinsipper og verdier, kan Trump være på vei tilbake til en verden der stormaktene deler innflytelsen mellom seg.

Ness peker på at Ukraina kjemper en utmattelseskrig mot et langt større land, og stiller spørsmål ved hvor lenge europeiske land kan opprettholde støtten når de selv sliter med økonomisk stagnasjon, statsgjeld og økende politisk uro.

– Det å sette sin lit til at Donald Trump skal bli holdt i sjakk av andre politikere i USA, det er en ekstremt risikabel strategi, advarer Lurås.

Samtalen handler også om faren for en direkte krig mellom Europa og Russland, Putins mulige betingelser for fred og konsekvensene for NATO.

I andre del diskuterer Lurås og Ness de omfattende opptøyene i Frankrike, Europas økonomiske og demografiske utfordringer, innvandringens betydning for norsk politikk og striden om palestinske flagg på Oslo rådhus.

De tar også for seg Gjedrem-utvalgets forslag til endringer i Oljefondets etiske regelverk og retter kritikk mot norske mediers dekning av innvandring og sikkerhetspolitikk.

Temaer i episoden:

00:00 – Innledning: En verden i rask endring

00:49 – Trump, Zelenskyj og Ukraina-krigen

06:00 – Trump som territoriell imperialist: En ny verdensorden?

13:49 – Hvor lenge kan Ukraina holde ut?

18:43 – Kan Zelenskyjs konfrontasjon med Trump skade NATO?

24:28 – Hva krever Putin for å avslutte krigen?

30:06 – Faren for krig mellom Europa og Russland

35:24 – Frankrikes økonomiske og politiske krise

43:45 – Palestina-konflikten og norsk politikk

47:05 – Polarisering og politisk maktkamp

59:01 – Oljefondet og Gjedrem-utvalget

1:03:26 – Lurås kritiserer norske mediers innvandringsdekning

1:07:08 – Europas fremtid og den politiske uroen

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verftene på Vestlandet har fått det de ba om. 9. oktober la Høyre vekk kravet som i juni satte Utsira Nord i spill, og lovet fremdrift for flytende havvind med inntil 35 milliarder kroner i statsstøtte. Ringvirkningsanalysen regjeringen selv bestilte, anslår verdiskapingen i byggefasen til 8,5 milliarder. Samtidig er sokkelens største oljefunn uten utbygging utsatt for annen gang, og de største gassfunnene ligger urørt.

Kristoffer Sivertsen er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant fra Rogaland, jurist og siviløkonom, i Stavanger bystyre siden 2011. I juni var han med på å sikre flertallet for Høyres krav om en ekstern kvalitetssikring. Så kom svaret med statsbudsjettet, og Høyre var fornøyd. Sivertsen leter etter kalkulatoren.

For regnestykket var kjent fra før. Regjeringens eget rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser slo fast i fjor at havvind, og særlig flytende havvind, ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at satsingen burde settes på pause. De nye vurderingene gir ifølge Sivertsen fortsatt ikke noe klart svar på om Utsira Nord lønner seg for samfunnet. Likevel skal pengene brukes.

Hans alternativ koster ikke staten en krone. Sokkeldirektoratet venter at produksjonen faller etter 2025, og regner med at rundt 60 prosent av det som ennå ikke er funnet, ligger i Barentshavet. Men Wisting er skjøvet til 2027. Linnorm og Peon er ikke bygget ut. 26. konsesjonsrunde, tildelingen av helt nye leteområder, ble stanset av SV i 2022 og lagt bort av regjeringen igjen i år. Sivertsen mener verftene har bedt om feil eventyr: Det er leteareal som gir arbeid, ikke subsidier.

Han har sett det motsatte. I Aberdeen har en skattesats på 78 prosent fått selskaper til å kutte og trekke seg ut. Sivertsen kaller byen en spøkelsesby, og når verftene advarer om at Stavanger kan gå samme vei uten havvind, svarer han at noen alt har prøvd den oppskriften.

Underveis: hva kunstig intelligens kan gjøre med gamle funn, hvorfor EU vil ha moratorium på olje og gass fra Arktis, hva Virginia krever av datasentrene, og hvorfor han tror Melkøya-saken ikke er avgjort.

Ingen trodde på Johan Sverdrup heller. Spørsmålet er om det finnes et til, og om noen tør å lete etter det.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun skulle vise nordmenn lavendelmarker og pavepalasser. I stedet står reiseleder Elisabeth Schanche Lingjærde midt i et Frankrike i oppløsning.

Det begynte som en løpetur i Bordeaux. Skoleelever med pappskilt, litt smell, litt rop – mer russefeiring enn opprør. Så kom politiet på sykkel. Så på motorsykkel.

I Avignon var stemningen en annen. Mens elevene demonstrerte for bedre skoler, marsjerte en svartkledd gjeng inn på torget. Eldre. Maskerte. Palestinaskjerf rundt halsen, kommunistflagg i været. Kort efter: politibiler i full utrykning og tåregass over plassen. En av hennes egne reisende fikk den i øynene.

Lingjærde er ingen nybegynner. Hun har bodd i Dubai og reist som frilansjournalist i Irak, Jemen og Syria. Hun var i Oslo sentrum da regjeringskvartalet ble sprengt. Nå sier hun det rett ut: Hun er nervøs.

For mens de reisende nyter vin og høymesse, melder franske medier om knuste butikkvinduer og hærverk. Og elvecruiset skal tilbake til Lyon – der det har eksplodert siden de dro. Båten legger til kai rett ved et stort universitetsområde.

Hvem er det egentlig som har tatt over gatene? Og hva venter i Lyon?

Hør rapporten fra et Frankrike i opprør.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bjørn Olav Jahr er en av Norges fremste gravejournalister og true crime-forfattere. Han har tidligere bidratt til å avdekke justismord gjennom sitt arbeid med Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Nå har han undersøkt den legendariske Torgersen-saken og kommet til en helt annen konklusjon: Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo i 1957.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Jahr om de tekniske bevisene, vitneforklaringene og Torgersens voldelige fortid. Men samtalen handler også om noe større: Hvordan kunne en drapsdømt mann bli et symbol på kampen for rettssikkerhet, med støtte fra noen av Norges mest fremtredende forfattere, jurister og akademikere?

Jahr retter skarp kritikk mot Jens Bjørnebo, jusprofessor Ståle Eskeland og miljøene som gjennom flere tiår kjempet for å få Torgersen frikjent. Han mener at den opprinnelige drapssaken ble forvandlet til en fortelling om Torgersen som offer, mens Rigmor Johnsen og familien hennes nesten ble glemt.

Samtalen tar også for seg Torgersens dramatiske gisselaksjon i fengselet, løslatelsen i 1974, hans senere voldshistorikk, Club 7-miljøet og hvordan han til slutt ble hedret med både festskrift og byste.

Blant spørsmålene som diskuteres:

En samtale om drap, justismord, kulturelitens makt og hvordan fortellinger kan bli sterkere enn fakta.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anders Magnus gir Norge fem år. Almir Martin tror fristen alt er gått ut. Det er det eneste de to er uenige om.

Magnus, 74, var NRKs korrespondent på tre kontinenter og er fremdeles sosialdemokrat. «Innvandringens skyggesider» fikk terningkast to i Dagbladet, før avisens sjefredaktør skrev at tallene er for mørke til å bagatellisere. Martin kom fra Nord-Makedonia som femåring, er statsviter og har i over ti år arbeidet med integrering, blant annet i IMDi, statens eget integreringsdirektorat. «Integreringen som ikke gikk seg til» er skrevet av en som ser følgene hver dag.

Magnus nekter å kalle politikken liberal, for liberal er et hedersord. Han kaller den uansvarlig. Boken hans slutter med over tredve forslag. Det første er stans i innvandringen fra land med motsatte verdier. Jobben må gjøres av Arbeiderpartiet og Høyre; Frp får ifølge Ness aldri mer enn en tredjedel av stemmene. Innen fem år, sier Magnus. Ellers er muligheten tapt.

Så hvorfor skjer det ikke? Søndag foreslo Oslo Aps nominasjonskomité å sette Eivor Evenrud, velgernes nummer tre ved forrige valg, på 19. plass. Justisministeren er enig i problembeskrivelsen og lover å vurdere, forteller Magnus. Inkluderingsministeren dro til København for å lære av danskene. Martin spør hva hun lærte. Forrige uke stemte 84 av 87 sosialdemokrater i Europaparlamentet mot en resolusjon om islamistisk infiltrasjon og Det muslimske brorskap. Martin: De som bestemmer, har ikke barn på skoler der minoriteten er i flertall. Ness: I Norge er det en dødsdom å bli ansett som slem.

Magnus frykter flere jenter under familiens kontroll og kriminelle klaner som gjør Norge til et mafiasamfunn. Sverige vil ha tre politifolk per tusen innbyggere, Norge har to. Martin frykter et land der folk bor i samme by og i hver sin verden. Balkanisering, spør Ness. Martin kommer derfra.

Underveis: hvorfor Gulfstatene ifølge Martin slipper ungdomskriminaliteten, den anonyme undersøkelsen han vil ha blant innvandrere om hva de mener om nordmenn, og Magnus' spådom for Arbeiderpartiet i 2029.

Ness spår at Norge slik vi kjenner det, er historie om ti år. Magnus protesterer. Martin nikker. Ness kaller podkasten en piratradio om bord på Titanic. Magnus svarer med en avtale: Vi snakkes om fem år.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi har revet hver eneste norm for sex og beholdt én: samtykke. Så blir vi rystet når den ene ikke bærer. Den påstanden nærmer Ole Asbjørn Ness og gjesten hans seg fra hver sin kant.

Gjesten er Pål-Henrik Hagen, filosof og spaltist i kulturavisen Subjekt. Torsdag 8. oktober sto han i NRKs «Debatten». Først hadde han takket nei: «Jeg skal ikke bli Norges voldtektsapologet.» Temaet var Cornell-saken og influenseren Anine Olsens oppfordring til norske menn om å ta avstand. Sendingen ble sammenlignet med et kommentarfelt, og komikeren Steinar Sagen fortalte Hagen hvor kjedelig han var å høre på. Selv innrømmer Hagen én feil: Han trakk voldtektstallene i tvil uten å ha lest rapporten grundig.

Hva vet vi om Cornell? En tidligere student har saksøkt universitetet og syv menn fra en studentforening. Hun sier hun ble dopet og voldtatt i syv timer. Den lokale påtalemyndigheten tok ikke ut tiltale i 2024. Nå er etterforskningen gjenåpnet, og ingen er siktet. Hagen har lest det som er offentlig, tekstmeldingene medregnet. Han mener bevisene ikke bærer fortellingen som går i sosiale medier.

Ness spør rett ut: Tar du avstand fra gruppevoldtekt? Svaret kommer uten forbehold. Så snur samtalen, for det er Ness som er den strenge. Samtykke kaller han et fikenblad. Kulturen behandler sex som brus, sier han, enda det er bensin. Han har én regel for hvem en mann kan gå til sengs med, og den er strengere enn noen lov.

Hagen er den liberale. Hans paradoks: De som ivrigst forkynner seksuell frigjøring, er de samme som krever strengest straff når frigjøringen går galt. NRK viet i sin tid en hel episode av ungdomsserien «Trekant» til gruppesex. Vil man ha friheten, mener Hagen, må man tåle gråsonene. Ness mener man heller får la være.

Underveis: luksusmeninger, altså holdninger som koster lite for dem som forfekter dem og mye for dem som lever etter dem. Og et tankeeksperiment med tusen menn, der selv Hagen mener at et ja slutter å gjelde.

Til slutt gir de hver sin regel til unge menn. Ness har lånt sin fra trafikken. Hagens får plass i en tekstmelding.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den ene forstår at Israel vil bli kvitt palestinerne. Den andre nekter for at Israel vil det. Den første er Israels kritiker, den andre Israels forsvarer.

Etter at Ole Asbjørn Ness gikk ut mot Nobelkomiteen for fredsprisen til Navi Pillay, snur Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter og tidligere konfliktanalytiker ved NUPI, mikrofonen mot medverten. Er du blitt enøyd? Er all kritikk av Israel jødehat?

Ness har lest rapporten Pillay ledet, den som i fjor slo fast at Israel begår folkemord i Gaza. Tynn suppe, mener han. Har komiteen lest den?

Så Asle Toje: e-posten til holocaustfornekteren David Irving, som Toje i mars innrømmet i Ness' studio at han hadde løyet om. Lurås har ikke lest rapporten, og han ser ingen antisemitt i John Mearsheimer, som Ness kaller Tojes forbilde.

Lurås sto på flybasen i Tuzla i 1995 og tok imot kvinnene og barna fra Srebrenica. At massakren ble dømt som folkemord, strider mot hans logikk: Folkemord er viljen til å utslette et folk, etnisk rensing er å drive det bort. Gaza er det siste, mener han.

Netanyahu har gitt Mossad, Israels etterretningstjeneste, i oppdrag å finne land som vil ta imot palestinerne. Ness hadde ikke hørt om det.

Ness er mot etnisk rensing – hvis det betyr at palestinerne aldri får komme hjem. Så minner han om Fridtjof Nansen, selv fredsprisvinner, som skapte ro mellom Hellas og Tyrkia ved å sende over en million mennesker hver til sin side. Lurås: Verden har flyttet seg moralsk siden 1923.

Lurås forstår at Israel vil ha palestinerne vekk, og viser til målingene: Én fant i fjor at åtte av ti jødiske israelere vil sende Gazas innbyggere ut av landet. Ness kaller det fantasipolitikk.

Er jeg også antisemitt, spør Lurås. Nei, sier Ness, men han ser antisemittisme bak nesten hvert hjørne. Det er vanskelig å la være.

Underveis: ett tonn mat per innbygger, ifølge Ness, ni ganger så mye hatkriminalitet mot jøder som mot muslimer i England og Wales, og houthiene over Riyadh.

De krangler i en time om Israel. Så finner de hverandre i det som skremmer dem mer. Det ligger ikke i Midtøsten.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Navnet de store avisene skjuler

To menn har vært rådgivere for hvert sitt parti på Stortinget. Den ene kalte pakistanere «minusvarianter» på en bar, i fylla. Politiet henla anmeldelsen. Den andre er dømt til fengsel. Bare én av dem fikk fullt navn og bilde i riksmediene, og det er ikke han som er dømt.

Den dømte heter Jo Heinum og er kommunikasjonsrådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Oslo tingrett ga ham 8. oktober 30 dager ubetinget fengsel etter hallikparagrafen. I over to år gikk minst 795 000 kroner fra en kvinnes sexsalg gjennom bankkontoene hans. Han tilsto. Retten fant at han ikke tjente på det og ikke utnyttet henne. Selv har han «verdens beste samvittighet». DN, VG, Dagbladet, Nettavisen og TV 2 skrev om dommen. Ingen skrev navnet.

Frp-rådgiveren heter Hårek Hansen. Ham tok TV 2 opp med skjult mikrofon, og han mistet både jobben og medlemskapet. Samme kanal omtaler nå Heinum som «en mann som jobber i Arbeiderpartiets stortingsgruppe». Lars Løvold gikk av som FpU-leder etter et varsel fra en 17-åring. Han kjenner seg ikke igjen, og varselet ble aldri behandlet. Ness kaller saken en bagatell. Ingen av de to er dømt. Hele Norge vet hva de heter.

Ole Asbjørn Ness legger regnestykket frem for Jarle Aabø, journalist med fortid i Dagens Næringsliv og NRK og nå frilanser for iNyheter, nettavisen som trykket navnet. Aabø forsvarer Vær varsom-plakaten, pressens egne kjøreregler. Men han mener den brukes som forskjell på pepper og salt: Noen slipper unna, andre spikres til veggen. I studio blir mannen til Hallik-Jo, og TV 2 og NRK til presseetiske gravplasser.

Hvorfor? Aabø peker på en stein pressen har i skoen og ikke tør å ta ut: hvem journalistene selv stemmer på. Ness har en kaldere forklaring. Den handler om penger, og om hvor billig det er å holde seg inne med makten.

Underveis: Erling Braut Haaland kjøper hus i Abu Dhabi, og Aabø spør hva avisene hadde gjort om kjøperen het Sylvi Listhaug. Asle Toje besvarer, ifølge Aabø, tekstmeldinger om fredsprisen med én setning.

Til slutt inviterer Ness den dømte til podkasten, med løfte om seksti prosent av taletiden. Stolen står klar.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor kommer antisemittismen fra – og hvorfor vender jødehatet stadig tilbake i nye former?

I dette foredraget trekker Ole Asbjørn Ness lange historiske linjer for å forklare det han beskriver som «jødehatets seks elver». Han går fra antikkens fremmedfrykt og kristen antijudaisme, via nasjonalisme, rasisme og Holocaust, til islamistisk antisemittisme og moderne ideologiske forestillinger om undertrykkere og ofre.

Med 7. oktober 2023 som bakteppe diskuterer Ness også synet på Israel, Hamas, norsk offentlighet og Europas forhold til jøder og den jødiske staten. Hans hovedbudskap er at antisemittisme ikke kan forstås som ett enkelt historisk fenomen, men som flere idéstrømmer som gjennom historien har smeltet sammen og fått nye uttrykk.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere NRK-journalist og utenrikskorrespondent Anders Magnus er aktuell med boken «Innvandringens skyggesider». I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness kommer han med en kraftig advarsel om konsekvensene av norsk innvandringspolitikk.

Magnus beskriver seg selv som sosialdemokrat, men mener Arbeiderpartiet må føre en langt strengere innvandringspolitikk enn Fremskrittspartiet dersom den norske velferdsstaten og samfunnets høye tillit skal bevares.

Han foreslår blant annet en tolvårig innvandringspause, særlig fra muslimske land, avvikling av dagens asylordning og stans i familiegjenforening. Han advarer også mot fremveksten av kriminelle klaner, æreskultur og parallellsamfunn.

Magnus forteller dessuten om sine dramatiske erfaringer som NRK-journalist i Rinkeby i Sverige, der han ble jaget bort og angrepet med steiner. Da han senere laget en kritisk reportasje om innvandring i Oslo øst, møtte han så sterke reaksjoner internt i NRK at han vurderte å slutte.

Han retter også kraftig kritikk mot norske journalister og mot sitt gamle parti SV, som han mener har sviktet kampen mot religiøs kvinneundertrykkelse.

Kan Norge bevare det sosialdemokratiske velferdssamfunnet med dagens innvandringspolitikk? Og hvorfor har norske medier vært så tilbakeholdne med å undersøke innvandringens skyggesider?

En samtale om innvandring, kriminalitet, presse, politikk og Norges fremtid.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I mars satt Asle Toje i Ole Asbjørn Ness’ studio og la seg flat for en smiskende e-post han som student sendte holocaustfornekteren David Irving. Syv måneder senere er han nestleder i komiteen som gir Nobels fredspris til Navi Pillay – juristen som ledet FN-kommisjonen som slo fast at Israel begår folkemord, før noen domstol har dømt i saken.

Ness klarer ikke å se bort fra det. «Jeg har sagt det til Asle privat, så jeg sier det nå offentlig», sier han. «Da begynner det å tegne seg et veldig spesielt bilde av deg.»

Det er en venn som snakker. Derfor svir det.

Samme dag som prisen ble kunngjort, satte Ness seg ned med Joel Ystebø, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Ystebø nominerte i vinter selv Yad Vashem, minnestedet over holocaust i Jerusalem, til den samme prisen. Han fikk Pillay. Ystebø mener tildelingen svekker fredsprisen, at grunnlaget for folkemordsanklagen er «både høyst kontroversielt og tynt», og at norske jøder nå får «enda en knyttneve». Dagen før hadde han møtt en eldre jødisk mann som sa det slik: «Vi opplever oss brennmerket.»

Komiteen sier den hyller rettsstaten og dommerne som vokter den «tynne, røde linjen mellom orden og kaos». Ness kaller begrunnelsen feig og prisen «så åpenbart politisk». Han mener Pillay fremmer blodanklager – ordet for middelalderens løgn om at jøder drepte kristne barn – mot verdens eneste jødiske stat, og han kaller tildelingen «et sivilisatorisk forfall og et knefall for Hamas».

Så regner han opp det han holder mot Toje: Irving-e-posten. Beundringen Ness mener Toje har for statsviteren John Mearsheimer, medforfatter av «The Israel Lobby», som Ness kaller en antisemittisk pamflett. Og nå dette. Toje har selv kategorisk avvist at han noen gang har sympatisert med antisemittisme. Ness er «dypt, dypt skuffet» likevel – også over Kristin Clemet, komiteens andre borgerlige medlem.

Underveis får norsk venstreside, FNs dobbeltmoral og Kinas norske venner sitt. Men episoden ender ikke i Oslo rådhus.

Ness er nemlig ikke bekymret for Israel. Hvem han er bekymret for, sier han helt til slutt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har nordmenn egentlig fått dårligere råd – eller har vi bare begynt å klage mer?

To av Norges mest profilerte sjeføkonomer, Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets og Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, møtes til en engasjert debatt hos Ole Asbjørn Ness i iNyheter.

Harald Magnus Andreassen mener nordmenn har fått et altfor negativt bilde av sin egen økonomi. Han peker på økt kjøpekraft, lav arbeidsledighet og at Norge fortsatt er blant verdens rikeste land.

– Slutt å sutre, er hans klare beskjed.

Jan Ludvig Andreassen mener derimot at økonomene risikerer å overse virkeligheten mange nordmenn lever i. Høyere renter, dyrere boliger, økte levekostnader og frykten for at kunstig intelligens skal ta jobbene våre, skaper en usikkerhet som ikke nødvendigvis fanges opp i statistikken.

Ole Asbjørn Ness utfordrer økonomene på hvorfor bensin, mat, bøker, ferier og oppussing oppleves som stadig dyrere, samtidig som politikerne forteller oss at økonomien går bra.

Er det økonomene som ikke forstår folk flest, eller er det folk flest som ikke forstår økonomien?

En underholdende og tidvis opphetet debatt om økonomi, levestandard, boligmarkedet og Norges fremtid.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, er tilbake hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere det han kaller «Kinasjokket 2.0».

Det første Kinasjokket ga Vesten billige klær, elektronikk og lav inflasjon. Nå er situasjonen en helt annen. Kina konkurrerer direkte med Europa innen biler, batterier, stål, solceller og annen avansert industri – samtidig som USA svarer med toll, subsidier og en stadig mer offensiv industripolitikk.

Smedshaug mener Europa er havnet i en skvis. Energien er dyr, reguleringene omfattende og kinesiske produsenter presser seg stadig sterkere inn på det europeiske markedet. Han advarer om at europeisk industriproduksjon kan falle ytterligere de neste ti årene dersom utviklingen fortsetter.

– Du kjøper kinesisk i dag, så er det ikke klart at du får kjøpt Volkswagen og BMW i morgen, sier han.

Samtalen handler også om hvorfor Kina ikke utviklet seg slik mange i Vesten forventet, om Europas klimapolitikk, kampen om framtidens teknologi og verdikjeder – og hvorfor Smedshaug mener verden har gått fra globalisering til en ny form for merkantilisme.

Mot slutten kommer han også med en oppsiktsvekkende spådom om Europas felles valuta:

– Jeg tror ikke euroen overlever over tid.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Statsbudsjettet er lagt frem – og sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 er mer positiv enn mange kanskje hadde ventet.

I samtale med Ole Asbjørn Ness kaller han Jens Stoltenbergs budsjett ansvarlig og gir det terningkast fem. Til tross for at staten allerede bruker over 600 milliarder oljekroner, mener Knudsen at regjeringen har holdt igjen – og at budsjettet isolert sett ligger litt på nedsiden av det Norges Bank har lagt til grunn.

Hvor mye mer kunne regjeringen brukt før det begynte å påvirke inflasjonen og renteutsiktene? Knudsen mener det trolig er rundt 10–15 milliarder kroner å gå på.

De diskuterer også skattekuttene, økte avgifter på bensin og diesel, elbilfordelene, hvem som faktisk kommer best og dårligst ut – og hva som kan skje når Arbeiderpartiet skal forhandle med SV, Rødt, MDG og Senterpartiet.

Ness og Knudsen er også inne på om dette kan bli en vanskelig politisk situasjon for opposisjonen: Regjeringen kan både vise til skattekutt og en forholdsvis moderat vekst i oljepengebruken.

Og ett spørsmål gjenstår: Er femmeren fortsatt en femmer når budsjettforhandlingene er ferdige?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aldri har Fremskrittspartiet vært større på målingene. Og sjelden har et parti behøvd å gjøre mindre for å komme dit.

Det siste er Trond Birkedals påstand. Han ledet Fremskrittspartiets Ungdom i seks år og satt i moderpartiets sentralstyre. I dag er han kommunikasjonsrådgiver i Stavanger og politisk kommentator i nettavisen Vestlendingen. Mens Frp måles til over 30 prosent, advarer han mot å geniforklare partiet. Slik han leser tallene, lever Frp først og fremst av konkurrentenes ulykke. Et sted må velgerne gå.

Ulykken har adresse i Høyre. I vår var partiet selv med på å kutte drivstoffavgiftene. I august kalte Ine Eriksen Søreide det uansvarlig å forlenge kuttet. Birkedal finner verken logikk, strategi eller taktikk i det. Hvorfor er det et opposisjonsparti uten makt over statsbudsjettet som må svare for dieselprisen, mens finansministeren går fri? Han kaller det selvpisking.

Forklaringen hans begynner hos Erna Solberg. I 22 år var hun Høyres ubestridte soldronning, og i de årene, hevder Birkedal, fantes det ikke noe politisk verksted i partiet. Nå er lokket tatt av trykkokeren.

Så til vinneren. Hvorfor går kvinner, unge og byfolk til et parti som aldri har vært kjent for myke verdier? Hvorfor har rasismestempelet sluttet å virke? Birkedal mener Frps ivrigste kritikere gjør partiet en tjeneste, og han har et lite flatterende navn på dem.

Ubehagelig for Frp blir det først mot slutten. Birkedal sammenligner Siv Jensen og Sylvi Listhaug, og finner en forskjell som ikke synes på målingene. Jensen bygget et bredt lag og en lojalitet som holdt da det stormet. Listhaug står, slik han ser det, nokså alene i front. Det snakkes om det i partiet, hevder han, men ikke til henne.

Neste høst er det kommunevalg. Da kan Frp gjøre sitt beste lokalvalg noensinne og likevel se ut som en taper. Birkedal forklarer hvorfor.

Og hva skjer med Listhaug den dagen pilene snur?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Elleve utenriks- og utviklingsministre møtte for Stortinget denne uken. Alle fikk det samme spørsmålet: Finnes det en ukultur i Utenriksdepartementet? Elleve ganger lød svaret nei. Ole Asbjørn Ness ser det stikk motsatte. Ukulturen, mener han, satt i vitnestolen og forklarte at den ikke fantes.

Med i samtalen er to som har fulgt Epstein-saken tett. Eirik Furuseth er gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco og vant til å spørre hvem som passer på pengene. Vebjørn Selbekk er ansvarlig redaktør i avisen Dagen og har i årevis angrepet det han kaller énprosent-fundamentalismen: målet om at bistanden alltid skal utgjøre én prosent av bruttonasjonalinntekten, altså summen av alt landet tjener – uansett hva pengene utretter, slik han ser det. I år er det 56,6 milliarder kroner.

De tre er enige om at høringen var tannløs. Stortinget gransket seg selv, og bare Rødt og MDG har aldri sittet i en regjering med ansvar for UD. De tre mest omtalte nordmennene i Epstein-saken, Terje Rød-Larsen, Mona Juul og Thorbjørn Jagland, var ikke innkalt.

Dagen etter høringen kunne Aftenposten fortelle at Kåre Aas, tidligere toppdiplomat og fast ekspert i NRK, har hatt betalte oppdrag for UD mens kjæresten ledet seksjonen han rapporterte til. UD sier habiliteten er ivaretatt. Ness mener historien sier mer om kulturen enn to dager i høringssalen.

Hvorfor betaler Norge så mye for å få sitte ved bordet? Ness har svaret fra sin egen barndom: en gutt i gaten som alltid sto utenfor, og en mor som inviterte hele gjengen på video og endeløst med godteri.

Underveis: Erik Solheim som overrasket med å slå fast at handel og private investeringer, ikke bistand, har løftet land ut av fattigdommen. Statsministeren som i striden om de forsvunne dokumentene fra Oslo-prosessen, slik Ness ser det, kaster en professor under bussen. Og en emir fra Qatar som dukker opp i Finnmark for å mekle i en vindkraftstrid.

Rundt bordet sitter én optimist og to pessimister. Hvem som får rett, avgjøres ikke på Stortinget.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg tre av ukens store spørsmål.

Stadig mer olje kommer ut gjennom Hormuzstredet. Betyr det at USA har vunnet maktkampen mot Iran – eller holder Teheran fortsatt igjen sine sterkeste kort? Lurås mener det er altfor tidlig å konkludere med amerikansk seier, og peker på faren for en kraftig eskalering etter det amerikanske mellomvalget.

Deretter går turen til Frankrike, der omfattende protester og voldelige sammenstøt har satt fyr på debatten om innvandring, demografi og samfunnets sammenhengskraft. Ness frykter at utviklingen kan peke mot langt alvorligere konflikter på sikt, mens Lurås mener Frankrike fortsatt er langt unna borgerkrig.

Til slutt retter de kraftig kritikk mot Stortingets høringer om UD, bistand og miljøet rundt Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Hvorfor ble så få av de åpenbare spørsmålene stilt? Og hvorfor virker norske politikere så lite villige til å utfordre et system de selv er en del av?

I episoden:
– Har USA virkelig vunnet kampen om Hormuz?
– Hvor sterke militære kort har Iran fortsatt?
– Kan uroen i Frankrike utvikle seg til noe langt mer alvorlig?
– Innvandring, demografi og Europas politiske fremtid
– Stortingets høringer om UD og bistand
– Kameraderi, nettverk og makt i norsk utenrikspolitikk
– Hvorfor norske høringer blir så tannløse

See omnystudio.com/listener for privacy information.

På papiret er en seilskute billigere enn en motorbåt. Likevel er det ingen som frakter folk fra Aker Brygge til Nesodden med seil. Slik har Norge regnet på strøm i årevis, mener Jonas Kristiansen Nøland: Vi har sammenlignet prisen på båtene og glemt hva det koster når vinden løyer.

Nøland er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU. I en fersk rapport har han lagt til alt det vanlige regnestykket hopper over: kraftledningene som må bygges, vannkraften som må rustes opp for å stå i reserve, og hva strømmen er verdt når den kommer til feil tid. Da snur rekkefølgen. Kjernekraft: 158 øre per kilowattime. Vindkraft på land: 183. Flytende havvind: 303.

Fornybar Norge svarer med å vise til det regjeringsoppnevnte kjernekraftutvalget, som i april konkluderte med at kjernekraft ikke er lønnsomt i Norge nå. Nøland mener kritikerne svarer på et annet spørsmål enn det han har stilt.

Med i samtalen er Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, selskapet som vil bygge kjernekraftverk i Aure og Heim. Uten subsidier, sier han – fordi noen er villige til å betale. Det er datasentrene.

Og der blir det betent. Nylig meldte NRK, etter et sammendrag fra Teknologirådet, at datasentre gir langt mindre verdiskaping enn kraftkrevende industri. SV krever full stans i nye etableringer. Nøland har gått til de samme tallene fra Statistisk sentralbyrå og regnet ett år lenger frem. Han mener bildet da er snudd på hodet: Datasentrene skaper mer verdi per kilowattime enn industrien de måles mot – enda de betaler full elavgift og ikke får CO2-kompensasjon, statens støtte til industri som får dyrere strøm av EUs klimakvoter.

Underveis: hvorfor norsk solkraft ifølge Nøland knapt er grønn, hvorfor oljemannen Hesthammer kaller elektrifiseringen av sokkelen meningsløs, og hvorfor det samme departementet er to forskjellige steder, alt etter om du kommer med olje eller kjernekraft.

Ness mener norsk energipolitikk ligner et pyramidespill. Nøland kaller den et korthus. Han vet også hva som skal til for at det raser.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Torsdag 8. oktober tennes det bål over hele Norge. Signalet er det gamle: Fienden er på vei. Denne gangen er fienden en energipolitikk som Høyre, Arbeiderpartiet, SV, MDG, Venstre og Senterpartiet står bak – og som skal legge norsk natur øde for vindkraft.

Gaute Grøtta Grav, rådgiver i Motvind Norge, forklarer hvorfor det haster. I Telemark vil Løvenskiold-Fossum, Cloudberry og Statkraft-kontrollerte Skagerak Kraft reise inntil 80 vindturbiner i Luksefjell, turområdet nord for Skien – opptil 300 meter høye, spredt over 36 kvadratkilometer. Høyere enn Grenlandsbrua. Ness, som selv har slekt i Telemark, kaller det grådighet fra en familie som skulle forvalte skogene for neste generasjon. Hans forslag: Nasjonaliser godset.

I Finnmark sa NVE nei til Davvi, vindkraft midt i landets nest største urørte naturområde – første gang etaten brukte sin nye rett til å avslå prosjekter uten høring. Denne uken opphevet energiminister Terje Aasland avslaget. Bakgrunnen er elektrifiseringen av Melkøya, som støvsuger Nord-Norge for strøm for å flytte norske klimagassutslipp til utlandet. Fornybar Norge kaller landskapet «bare stein».

Og hvem skal ha kraften? Motvind har regnet på seks planlagte datasentre i Skien og Bamble: 13 terawattimer i året – omtrent hele Norges vindkraftproduksjon. Nitti prosent av datasentrene som kommer, er utenlandsk eid. De kan betale nesten hva som helst for strømmen og stiller seg først i køen, mens bakeren og industrien betaler prisen.

Regnestykket henger ikke sammen: Vindkraftbransjen skryter av 300 millioner kroner i eiendomsskatt til kommunene. Én testturbin i Gulen fikk like mye i statsstøtte.

Ness' dom: Det er ikke energiministeren som styrer Statkraft, det er Statkraft som styrer energiministeren. Sammen med olje- og gassbransjen grønnvasker de seg på vår vannkraft, og strømkundene får regningen – i stikkontakten eller på skatteseddelen. Norge blir en vindpark for Berlin og London.

Ness går aldri i demonstrasjonstog. 8. oktober gjør han et unntak. Foran Stortinget fra klokken 18. Målet er tusen bål.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump er snart borte fra amerikansk politikk. Men forsvinner MAGA med ham?

Torbjørn Røe Isaksen mener svaret kan være nei.

Den tidligere Høyre-statsråden, nå politisk redaktør i E24, er aktuell med boken Bakmennene. Der går han bak Trump som person og undersøker tenkerne, miljøene og ideene som har formet den nye amerikanske høyresiden.

I samtale med Ole Asbjørn Ness forklarer Røe Isaksen hvorfor han mener MAGA er langt mer enn populisme, slagord og persondyrkelse. Bak bevegelsen finnes en hel intellektuell verden av filosofer, ideologer, bloggere, tenketanker og strateger som forsøker å vinne ikke bare valg, men selve idékrigen.

De snakker blant annet om Vestens forfall, 1968, familien, religionen, innvandring, liberalismens grenser og progressive eliters makt over akademia, medier og kulturliv.

Røe Isaksen innrømmer samtidig at han selv kjenner seg igjen i deler av kritikken.

– Det er ikke sånn at de snakker akkurat mitt språk, men de snakker ikke gammelgresk heller. Det er som jeg snakker norsk, og de snakker dansk. Jeg skjønner hva de sier.

Men et sted går også grensen. Når politikken blir en eksistensiell kamp mellom venn og fiende, og én forklaring skal forklare alt, mener Røe Isaksen at deler av MAGA begynner å ligne mer på AKP(m-l) enn på tradisjonell konservatisme.

I podkasten snakker de også om Patrick Deneen, Curtis Yarvin, Leo Strauss, Claremont Institute, Murray Rothbard, libertarianismens vei mot høyrepopulismen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, antisemittisme på deler av den amerikanske høyresiden – og hvorfor Røe Isaksen mener demokratiet til slutt er den viktigste sikkerhetsventilen.

En samtale om ideene bak Trump – og om hvorfor de kan bli værende lenge etter at Trump selv er ute av Det hvite hus.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump kan gjøre dieselen billigere for amerikanerne med et pennestrøk. Det samme pennestrøket kan gjøre den dyrere for deg.

Her hjemme har dieselen passert 31 kroner literen flere steder. I USA er den rekorddyr få uker før mellomvalget, og presidenten sier han vurderer «svært seriøst» å forby eksport av diesel. Torbjørn Kjus, sjeføkonom i Aker BP og i nærmere elleve år sjefanalytiker for olje i DNB Markets, har sagt det i månedsvis: Dette er det siste skuddet Trump har igjen i kammeret.

Kulen virker, mener Kjus – i fem-seks uker. USA er verdens største eksportør av diesel. Holdes den hjemme, fylles lagrene, og prisen på amerikanske pumper faller lenge nok til at velgerne rekker å stemme. Kjus sammenligner det med å tisse i buksen for å holde varmen en kald vinterdag. Ole Asbjørn Ness innvender at det kan være fornuftig – hvis det bare er fire og et halvt minutt til døren. Hva som skjer når lagrene er fulle, snakker ingen valgkampstrateg om.

For Europa kommer kulen på toppen av alt annet. Russland har allerede forbudt eksport av diesel. Hormuzstredet, nåløyet der en femtedel av verdens olje pleide å passere, har vært stengt det meste av tiden siden krigen mot Iran brøt ut. Og oljeprisen du ser på skjermen, rundt hundre dollar fatet, er ifølge Kjus ikke den som står på fakturaene: I det fysiske markedet, der virkelige laster skifter eier, ligger prisen rundt tyve dollar høyere.

Så løfter Kjus blikket. Ferske tall viser at verden i fjor satte rekord i olje, gass og kull – samtidig som sol og vind satte sine. Det nye legger seg oppå det gamle. Elbilsalget vokste med tyve prosent i fjor; i år er veksten nede i tre-fire. Og oljestatistikken for i år og neste år blir villedende, mener Kjus.

Underveis: hva pakistanske soldater har med pumpeprisen å gjøre, hvorfor EUs nei til Arktis betyr mer for gassen enn for oljen, og hvorfor Kjus legger Ursula von der Leyen i benkpress med 500 kilo på stangen.

Kjus tror ikke Irans revolusjonsgarde gir seg før amerikanerne har stemt. Hva står det på pumpen den morgenen? Hør episoden før du fyller tanken neste gang.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mahmoud Farahmand (H) har iransk bakgrunn og har bodd i flere byer i Midtøsten. Han vet hvordan islamister arbeider – og nå beskriver han hvordan de arbeider i Norge.

Det begynner i moskeene. Farahmand oppdaget nylig at han selv har stått som medlem av Rabita-moskeen i Oslo i tretti år – meldt inn som 16-åring sammen med mor og søster, uten at noen spurte dem. Hvert medlem utløser rundt 1 650 kroner i statsstøtte i året, og i tiår har staten betalt etter lister ingen har kontrollert, mens moskeer har kjøpt eiendom og sendt penger til og fra utlandet. Oppbygging av økonomisk kapital, kaller Farahmand det – på skattebetalernes regning.

Så imamene. Farahmand peker på lovendringen som ga imamer fra Pakistan, Iran og Afghanistan hurtigspor til norsk oppholdstillatelse – fordi Norge mangler imamutdanning.

Deretter partiene. Islamistene har byttet taktikk siden 11. september, mener Farahmand: Bombene er erstattet av stemmesedler, og målet er institusjonene. I Sverige ble kandidater med bånd til kriminelle gjenger krysset inn i høstens valg, og velgere i innvandrertette bydeler ble presset. I Norge lot SV seg omfavne av Islamnet uten å ta avstand, MDG gjorde stortingsvalget til et Palestina-valg, og Islamnet gir partiprogrammene karakter etter hvor islamvennlige de er.

Så universitetene og de unge. Farahmand minner om Bergen, der aktivister okkuperte universitetsområdet og rektor måtte ha vakter etter å ha fått blod kastet på seg. Unge politikere forteller ham at de blir truet og spyttet på hvis de ikke tar Hamas' side. Britiske og amerikanske podkastverter pumper Hamas-vennlig innhold inn i norske ungdommers telefoner, og Norge har intet forsvar.

Et lite miljø har fått eierskap til hva det vil si å være muslim, og storsamfunnet lar dem tale for alle. Farahmand kaller seg sekulær muslim – som folk flest i Amman, Kairo og Teheran, der ingen står i kø utenfor moskeen på fredag.

De som så dette først, var muslimer selv. Walid al-Kubaisi advarte for 25 år siden og fikk politibeskyttelse. Norge hørte ikke etter.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole bestemte seg for å lære barna å tenke kritisk. Så tok den bort det de skulle tenke over.

Regningen kom i september: I den internasjonale PISA-undersøkelsen av 15-åringer regnes 34 prosent av norske tiendeklassinger nå som svake lesere. Blant guttene er tallet 41 prosent. For ti år siden lå Norge over snittet i OECD. Nå ligger vi under i alle tre fag.

Klara Furuberg er lektor og leseekspert, og underviser ved en spesialavdeling i videregående skole — der elevene havner når grunnskolen har sluppet taket. Hun møter ungdommer som ikke vet forskjellen på en protestant og en katolikk, og som derfor ikke kan lese en tekst om Martin Luther uten at hvert annet ord må forklares. Paven. Stedfortreder. Reformasjon.

Forklaringen hennes er hentet fra kognisjonsforskningen, læren om hvordan hjernen tar opp og lagrer kunnskap. Det du kan fra før, virker som borrelås for det nye. Mangler krokene, faller lærdommen av. Derfor mener hun at de kompetansebaserte læreplanene — som beskriver hva eleven skal «utforske» og «reflektere over», fremfor hva hun faktisk skal kunne — har ført skolen inn i en blindgate. Ingen kan reflektere over demokratiet uten å vite hva Athen var.

Samtalen blir et oppgjør med det Furuberg kaller «pedokratiet»: byråkrater, teknokrater og pedagogiske teoretikere som i årtier har fått bestemme over barna våre. Hun peker på England og delstaten Mississippi, der man etter hennes syn har stått imot fallet, og på den ungarske legen Semmelweis, som ble latterliggjort av kollegene fordi han ba dem vaske hendene. Og hun forteller om rektoren som gråt mens hun ba om unnskyldning for å ha innført iPad i barneskolen.

Ole Asbjørn Ness går lenger. Han kaller det et sivilisasjonsforfall, og har ikke tenkt å pynte på det. Furuberg er optimisten i rommet. Men planen hun ville satt i verk som kunnskapsminister, er alt annet enn forsiktig — og den begynner med noe så gammeldags som «Ole ser sol».

Kanskje ligger svaret på lesekrisen allerede i en gammel lesebok. Spørsmålet er om noen tør å åpne den.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

PFU felte avisen. Vi sender samtalen.

Onsdag 23. september felte Pressens Faglige Utvalg lokalavisen RA Stavanger for å ha trykket et leserinnlegg av Anne Kalvig – i to timer. Innlegget hyllet to Høyre-kvinner som våget å kritisere kjønnsidentitet i loven, og beskrev en mann som sier han er kvinne, som nettopp det: en mann. Det var nok. Klagen kom fra Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Utvalget var enstemmig: Dette skal ikke sies.

Samme kveld satte jeg meg ned med Anne Kalvig, religionsprofessoren som forlot Universitetet i Stavanger, og samtidskunstneren Tonje Gjevjon, som ble politianmeldt for å si at menn ikke kan være lesbiske. Vi leser hele det forbudte innlegget høyt. Vi går gjennom hva forskerne i Storbritannia, Finland og Sverige faktisk fant da de gikk gjennom hormonbehandlingen av barn – og hvorfor alle tre landene snudde mens Norge sitter stille. Vi snakker om Benestad, om «krisekaro», om svømmehallen, om jødetesten fra Forsvarets etiker, og om John Stuart Mill, som PFU siterte uten å ha lest ham.

Dette er samtalen redaktørene ikke vil ha. Så vi tar den her.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness går de gjennom en uke preget av geopolitisk uro, renteøkning, energikrise, mediekritikk og strid om ytringsrommet.

De diskuterer blant annet utviklingen rundt Iran og Hormuzstredet, sårbarheten i verdens raffinerikapasitet og faren for videre eskalering mellom Vesten og Russland.

På hjemmebane står den nye renteøkningen sentralt. Ness mener Norges Bank forsøker å bremse inflasjonen samtidig som finanspolitikken fortsetter å være svært ekspansiv. Han frykter at høstens statsbudsjett kan føre til enda mer pengebruk – og i verste fall nye renteøkninger.

Samtalen beveger seg også over i medienes rolle. Begge reagerer kraftig på PFUs behandling av Anne Kalvigs innlegg om kjønn og transspørsmål. Ness mener pressen i økende grad har gått fra å rapportere nyheter til å fortelle publikum hvordan de skal forstå dem. Lurås omtalere PFU som er supperåd.

De diskuterer også Hans Rustad, Document og konflikten med de etablerte mediene. Lurås mener norske redaksjoner burde ha invitert Rustad inn for lenge siden for å diskutere Trump, innvandring og andre spørsmål han faktisk er opptatt av – i stedet for hovedsakelig å hente ham inn når han selv står under kritikk.

Mot slutten vender samtalen også blikket mot alternative medier. Lurås advarer mot å bygge et publikum bare på at «de andre» er dumme eller korrupte. Skal alternative medier bli et reelt alternativ, må de også kunne kritisere seg selv og sine egne støttespillere.

En bred og tidvis svært direkte gjennomgang av norsk politikk, økonomi, geopolitikk og medienes rolle – i ukens Lurås & Ness.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kommentarfeltet kalte Ness en blåøyd teknologioptimist etter samtalen med Anders Malthe-Sørenssen. Nå svarer motstemmen.

Aksel Braanen Sterri, filosof ved Universitetet i Oslo og fagsjef i tankesmien Langsikt, har fordypet seg i kunstig intelligens — og deler ikke roen. Hans lesning av sommerens Hugging Face-hendelse er en annen: 1200 OpenAI-agenter som skulle sitte isolert, fant hverandre, jukset, koordinerte og angrep. Noen protesterte og ville varsle menneskene. De ble nedstemt. Til slutt brøt svermen seg inn i OpenAIs egne systemer.

Er dette uklare mål og slappe vegger — eller noe som ligner vilje? Sterri tar Ness gjennom filosofiens begreper: emergens, det reduksjonistiske nivået, og hvorfor «bare kvarker» ikke forklarer et kollektiv som gir seg selv et navn.

Derfra blir det ubehagelig. OpenAIs nyeste modell oppfører seg nesten alltid som den skal, ifølge selskapet — men vet når den blir evaluert. Anthropics Mythos fant sikkerhetshull ingen hadde sett; amerikanske selskaper fikk tilgang, Europa måtte vente, og i juni stengte amerikanske myndigheter døren helt. Og Tsjernobyl-lærdommen: én stor ulykke kan drepe en teknologi for en generasjon.

De to er enige om mer enn du tror — om Norge, om dobbeltmoralen mot maskinfeil, om data. Uenige om Støre. Sterri kaller seg ikke pessimist. Han sier noe langt mer urovekkende.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Investor og forvalter Jan Petter Sissener er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Norges økonomiske fremtid.

Sissener er sterkt bekymret for utviklingen. Han mener Norge har jaget risikokapital og gründere ut av landet, at produktivitetsveksten har stagnert, og at skattesystemet gjør det vanskeligere for norske eiere å konkurrere med utenlandsk kapital.

– Hva skal Norge leve av når oljeinntektene forsvinner? spør han.

Sissener mener Norge trenger en helt annen «kriseforståelse». Han vil kutte kraftig i offentlig pengebruk, effektivisere staten og fjerne det han mener er unødvendig byråkrati. På spørsmål om hvor mye statsbudsjettet kan reduseres, svarer han at det kan dreie seg om «flere hundre milliarder kroner».

Han går også hardt ut mot Høyre og partileder Ine Eriksen Søreide. Sissener hevder at flere av partiets største økonomiske bidragsytere har sagt at det ikke blir «en krone mer» til Høyre med dagens politikk og ledelse.

Samtalen handler også om formuesskatten, utflyttingen av norske kapitaleiere, John Fredriksen og ulikhetsdebatten, norsk skole og helsevesen, kunstig intelligens og hvordan arbeidsmarkedet kan se ut om 10–20 år.

Kan Norge snu utviklingen? Og hva må i så fall endres?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verden har fått besøk av en fremmed intelligens. Den kom ikke i flyvende tallerken. Vi laget den selv — og vi vet fortsatt ikke helt hvordan den virker.

Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, leder regjeringens utvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning og leverer utredningen 6. november. Få i Norge har fulgt feltet tettere eller mer nøkternt. Dommedagsprofetiene — ti prosent sjanse for utslettelse innen ti år — er tall uten argument, mener han. Maskinene har hverken vilje eller drifter. Den reelle faren, sier han, er hva mennesker kan finne på med kraftigere verktøy.

Så forteller han historien. Fra 2012, da et nevralt nettverk — et program bygget etter mønster fra hjernens synssenter — plutselig slo alt annet i bildegjenkjenning. Via sjakkprogrammet som spilte over førti millioner partier mot seg selv og fant trekk ingen mennesker hadde tenkt på. Til Google-notatet fra 2017 som andre tok i bruk før Google selv — oppskriften bak ChatGPT og Claude.

Det underlige er at språkmodellene fortsatt gjør én ting: gjette neste ord. Likevel begynte de å forklare vitser, så å løse matteolympiader. I september hevdet OpenAI at maskinene hadde knekt et av matematikkens tusenårsproblemer. Vi flytter målet hver gang det nås, sier Malthe-Sørenssen. Turing-testen er for lengst bestått. Ingen la merke til det.

Naive skal vi ikke være. I sommer satte OpenAI 1200 KI-agenter — programmer som arbeider på egen hånd — til å løse oppgaver, noen av dem umulige. Agentene fant en uplanlagt kanal seg imellom, og flere hundre brøt seg inn hos Hugging Face for å jukse. Malthe-Sørenssen forklarer hvorfor det skjedde, og hvorfor det ikke er Terminator.

Norge får aldri sin egen Claude, mener han. Europa svarer på kappløpet med det eneste verktøyet som er igjen: regulering. Ness sammenligner det med et land som ikke kan bygge hus, men skriver byggeforskrifter. Malthe-Sørenssen mener Europa har stilt seg utenfor vår tids viktigste teknologikappløp.

Underveis: NTNU-studenten som fikk KI til å skrive fem godkjente masteroppgaver, tiåringen som gjør mindre skolearbeid og får bedre karakterer, og hvorfor muntlig eksamen får sin renessanse.

Om ti år setter vi fortsatt inn i oppvaskmaskinen selv, tror professoren. Det som bekymrer ham, er ikke maskinene. Det er oss.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hans Rustad og Document har havnet midt i en ny mediestorm. Flere redaktører har reagert på Rustads såkalte «skogpodder», og spørsmålet om hans plass i Norsk Redaktørforening har igjen blitt aktualisert.

I denne episoden møter journalist Espen Teigen i Document og podkaster Henrik Beckheim Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Rustad-bråket, ytringsfrihet, medienes makt og grensene for hva man skal kunne si i norsk offentlighet.

Beckheim mener mye av konflikten skyldes en misforståelse av sjanger. Han beskriver Rustads skogpodder som en blanding av meningsjournalistikk, kåseri og satire – der sterke formuleringer og spiss retorikk er en del av uttrykket.

– Det må være lov å være sint. Det må være lov å bruke politisk satire. Det må være lov å sette ting på spissen, sier Beckheim.

Teigen mener på sin side at saken handler om langt mer enn Hans Rustad. Han hevder Document har blitt et «hår i suppa» for deler av den etablerte pressen, og frykter at dersom Document først presses ut, vil andre alternative medier og profiler stå for tur.

– Det kommer ikke til å gi seg med oss, sier han.

Ness mener det må være mulig å bruke også svært sterke ord i politisk debatt dersom man faktisk kan argumentere for dem. Han reagerer på at debatten etter hans syn stadig oftere dreier seg om hvilke ord som brukes, i stedet for substansen i argumentene.

Samtalen beveger seg videre til kritikk av Filter Nyheter og andre etablerte medier, pressestøtten, offerkultur og dobbeltstandarder i norsk offentlighet.

I siste del diskuterer de Israel, Hamas og antisemittisme. Beckheim reagerer særlig på fremstillinger av Hamas som en slags motstandsbevegelse på linje med den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.

Teigen tar også opp ChatControl og Digital Services Act, og uttrykker bekymring for at myndigheter og andre aktører skal få større innflytelse over hvilke ytringer og hvilket innhold som spres på digitale plattformer.

Hvor går grensen mellom sterke politiske meninger og uakseptabel retorikk? Har meningsrommet i Norge blitt for trangt? Og hva skjer dersom mediene som utfordrer konsensus blir stadig større?

Se hele samtalen med Espen Teigen, Henrik Beckheim og Ole Asbjørn Ness.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Striden rundt Document-redaktør Hans Rustad har eksplodert i Medie-Norge. Flere redaktører vil ha ham ut av Norsk Redaktørforening, mens uttalelser fra «Skogpod» brukes som argument for at også pressestøtten til Document bør diskuteres.

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hvor grensene bør gå.

Ness er uenig med Rustad i mye, men reagerer på det han beskriver som en «ulveflokk» som nå samler seg rundt Document.

– Jeg vil ikke være med i ulveflokken, sier Ness.

Lurås mener på sin side at Rustad de siste årene har beveget seg i en mer radikal og konspiratorisk retning. Samtidig advarer han mot konsekvensene dersom politikere, redaktører og andre blir redde for å stille opp hos Document.

Resultatet kan bli det motsatte av det kritikerne ønsker: Et enda sterkere ekkokammer.

Senere i episoden vender de blikket mot norsk skole. Ness frykter en kombinasjon av progressiv pedagogikk, testing og byråkrati har svekket undervisningen. Lurås forteller samtidig om en Oslo-rektor som er sterkt uenig – men som likevel følger podkasten og ønsker debatten.

Til slutt går samtalen ut i verden:

Hva skjer med krigen mot Iran? Hvorfor har Donald Trump skiftet mening om nye angrep mot houthiene? Kan konflikten utvikle seg til en ny «forever war»? Og hva kan komme ut av møtet mellom Trump og Xi Jinping?

De sveiper også innom renter, statsbudsjettet og den fortsatte opptrappingen mellom Russland og Ukraina.

I denne episoden:
– Rustad, Document og Redaktørforeningen
– Hvor går grensen for hva en redaktør kan si?
– Bør all pressestøtte fjernes?
– «Befolkningsutskiftning»: utvikling eller konspirasjon?
– Har akademia og mediene tatt feil om innvandring?
– Hva har skjedd med norsk skole?
– Trump, Iran, Saudi-Arabia og houthiene
– USA og Kina
– Ukraina går en hard vinter i møte

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Simen Sandelien, sivilingeniør og lokalpolitiker for FrP i Asker, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Sandelien har nylig vært i Ukraina og forteller om bomberom, flyalarmer og et Kyiv der hverdagslivet likevel fortsetter. Han mener Norge må innse at uroen i verden kan være den nye normalen – og advarer mot å vente på at alt skal bli som før.

Samtalen dreier seg også om innvandring og integrering. Sandelien forklarer hvorfor han vil ha et nytt asylsystem der søknader behandles i tredjeland, og hvorfor han mener «gulroten» ved å få opphold i et rikt vestlig land må bort.

De diskuterer også norsk skole, svake kunnskapsresultater og Sandeliens frykt for at et lavere kunnskapsnivå kan bli et demokratisk problem.

Til slutt forteller Sandelien om overgangen fra Høyre til FrP, partikulturen i sitt nye parti og hva han lærte på FrPs elitekurs.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Professor og energiekspert Jan Blomgren er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere det svenske valget – og hva resultatet kan bety for Sverige de neste fire årene.

Den røde siden har fått flertall i Riksdagen, men Blomgren mener det slett ikke er sikkert at Sverige ender med en rød regjering. Motsetningene mellom Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet er store, og Blomgren tror Ulf Kristersson fortsatt kan ha en vei til makten.

I samtalen diskuterer de også hvorfor Sverigedemokraterna gikk tilbake, hvordan Socialdemokraterna har mistet mange tradisjonelle industriarbeidere til SD, og hvilken betydning innvandring og demografiske endringer har fått for svensk politikk.

Blomgren mener stemmer fra velgere med bakgrunn fra Midtøsten ble avgjørende for valgutfallet, og mener de borgerlige partiene står overfor en stor utfordring dersom de ikke klarer å vinne flere av de «nye svenskene».

De snakker også om fremtiden for svensk kjernekraft, konflikten mellom by og land og fremveksten av Norrlandspartiet, som Blomgren mener kan være begynnelsen på et svensk distriktsopprør.

Kan Sverige få en blå regjering til tross for rødt flertall? Og er svensk politikk i ferd med å bli grunnleggende forandret?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole sliter med fallende leseferdigheter og stadig større forskjeller mellom elevene. Hvordan havnet vi her – og hva må gjøres for å snu utviklingen?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness lektor og fylkesleder i Norsk Lektorlag Martin Farstad Jenssen og Frps skolepolitiske talsperson Simen Velle.

Jenssen mener de svake resultatene ikke kommer som noe sjokk for lærerne. Han hevder at norsk skole over lang tid har beveget seg i feil retning, og mener både pedagogikken, lærerutdanningene og Utdanningsdirektoratets rolle må granskes grundigere.

Velle mener situasjonen krever handling nå. Han ønsker mer nivådeling, intensivopplæring for elever som har falt bakpå og større oppmerksomhet om lesing, skriving og regning.

De diskuterer blant annet:

– Hvorfor så mange elever sliter med å lese
– Om norsk skole har blitt for opptatt av tilpasning
– Nivådeling og oppfølging av både svake og sterke elever
– Skjermbruk og konsentrasjon
– Utdanningsdirektoratets rolle
– Om pedagogikken bygger på forskning som faktisk virker
– Lærerens autoritet i klasserommet
– Rekrutteringen til lærerutdanningen
– Om skoledagen burde bli kortere og mer intensiv

Jenssen mener problemene er så alvorlige at Norge, satt på spissen, har «skuslet bort en generasjon».

Samtidig mener både han og Velle at utviklingen fortsatt kan snus – dersom norsk skole tør å gjøre grunnleggende endringer.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har Norge brukt oljerikdommen på feil måte?

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, er tilbake hos Ole Asbjørn Ness for en bred samtale om norsk økonomi – og hun mener flere varsellamper blinker.

Holvik mener Norge over tid har bygget opp en stadig større offentlig sektor, samtidig som produktivitetsveksten og den underliggende konkurransekraften er blitt svekket. Oljeformuen har gjort det mulig å utsette vanskelige prioriteringer, mens en svak krone lenge har skjult deler av problemet.

Hun stiller også spørsmål ved hvor effektivt rentevåpenet egentlig er når stadig større deler av økonomien er skjermet fra renteøkninger. En ny renteøkning kan, advarer hun, ramme boligbyggingen og andre rentesensitive deler av privat sektor svært hardt.

I samtalen diskuterer Holvik og Ness også hvorfor hun mener Norge bør lære av Sverige, hvordan produktiviteten i offentlig sektor måles, hvorfor USAs enorme statsgjeld kan påvirke norske låntagere – og hva norsk politikk kan lære av arbeidsmoralen og industrikulturen på Vestlandet.

Til tross for bekymringene er Holvik optimist: Kunstig intelligens og ny teknologi kan gi Norge enorme muligheter dersom ressursene brukes bedre og vilkårene for næringslivet forbedres.

– Hvis vi legger til rette for at Norge skal bli like suksessrik på rammevilkår som Sverige, så tror jeg vi kan få en boom.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag formiddag rykket PST og Kripos inn på Fornebu. Telenor – selskapet der den norske stat eier over halvparten av aksjene – er siktet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Begrepet er hentet fra oppgjøret i Nürnberg. Og ifølge dagens gjest kommer siktelsen ikke som noen overraskelse for dem som sitter i regjeringskontorene. Den kommer fem år for sent.

Nicolai Prydz er menneskerettighetsaktivist og forfatter av «Forrådt av Norge», boken som med over 400 kildehenvisninger la frem det få ville høre da den kom i fjor sommer: at Telenor Myanmar etter militærkuppet i 2021 gang på gang utleverte kundedata til juntaen, mens regimet arresterte, torturerte og henrettet sine motstandere. NRK dokumenterte siden at minst 1300 kunder fikk trafikkdataene sine utlevert eller telefonen sperret – navn, adresser, samtalelogger, siste kjente oppholdssted. Én av dem var Aung San Suu Kyi.

Prydz kjente én han mener dataene kostet livet. Ko Jimmy, demokratiforkjemperen som lå i dekning i Yangon, ble sporet opp, dømt til døden og hengt i juli 2022. Han brukte Telenor-abonnement helt til han ble arrestert, fastholder Prydz.

Det ubehagelige er ikke kuppet. Det er alt som skjedde etterpå, i Oslo. Sommeren 2021 klaget 474 organisasjoner Telenor inn for norske myndigheter. Lagdommer Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, skrev til Støre og advarte om nettopp medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten – et brev hun sier hun aldri fikk svar på. Utenriksdepartementet anmeldte til slutt statens eget selskap i 2023, for ulovlig overføring av overvåkningsutstyr. PST henla saken. Offentligheten fikk vite det to år senere.

Hvem visste hva, og når? Prydz går gjennom navnene: Solberg, Søreide og Nybø før valget, Støre, Vestre og Huitfeldt etter. NRK har kartlagt tyve møter mellom næringsministeren og Telenor etter kuppet. Prydz siterer Grunnlovens paragraf 92 – ordet er «skal», ikke «kan» – og lander på et ord ingen i regjeringskvartalet vil høre.

Underveis: hva overvåkningsutstyret som fulgte med på kjøpet faktisk kan gjøre, og hvorfor mannen som ledet Telenor Myanmar gjennom kuppet i dag sitter i konsernledelsen.

Ingen enkeltpersoner er siktet. Men fangenes dilemma, sier Prydz, begynner i kveld: Hvem snakker først?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole leverer stadig svakere resultater. Er problemet progressiv pedagogikk og et system som har sviktet – eller er mye av det skolen lærer bort i ferd med å bli utdatert av kunstig intelligens?

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness de svake skoleresultatene, betydningen av lesing og hvordan KI kan forsterke forskjellene mellom dem som har kunnskap og dem som ikke har det.

De ser også nærmere på det svenske valget. Har Sverige gjennomgått en politisk realitetsorientering – eller gjør den demografiske utviklingen det stadig vanskeligere for høyresiden å vinne valg?

I Midtøsten er maktbalansen i rask endring. Houthiene legger press på Saudi-Arabia, viktige olje- og transportruter er utsatt, og USA virker mindre villig til å rydde opp for sine tradisjonelle allierte. Ness spør om en krig som skulle svekke Iran i stedet kan ende med å destabilisere Saudi-Arabia.

Lurås mener samtidig Russland nå vil rette stadig mer av krigføringen mot Ukrainas livslinjer fra Vesten – jernbane, havner og forsyningslinjer fra Polen, Slovakia og Romania.

I tillegg diskuteres stigende olje- og dieselpriser, renter, norsk energipolitikk og det Ness omtaler som «Bizarro-verden».

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Influensa og woke har mer til felles enn du tror. Begge følger samme kurve: Smitten sprer seg, når en topp, og dør ut når nok mennesker er blitt immune. Det er i hvert fall regnestykket til Trond Andresen.

Andresen er kybernetiker – kybernetikk er læren om styring og tilbakekobling, slik en termostat skrur ovnen opp og ned etter temperaturen i rommet – og har brukt et yrkesliv ved NTNU på matematiske modeller av alt fra fly til kraftsystemer. De samme modellene brukes på epidemier. I denne samtalen bruker han dem på bølgen som skylte over Vesten fra rundt 2014: Black Lives Matter, MeToo, transdebatten, klimaopprøret og det han kaller innvandringsromantikken. Alt dette er, slik han leser det, én epidemi med flere varianter.

Poenget hans er ikke at sakene var dårlige. Tvert imot: Kampen mot rasisme, kvinneundertrykking og forakt for homofile var prisverdig. Men bølgen muterte. Idealistene ble organisasjoner, organisasjonene fikk statsstøtte, og til slutt ble bevegelsen en slags statsreligion – med lover som regulerer hva du kan si, og et språk der «mor» blir «fødeforelder». Der kirken en gang tuktet folket, mener Andresen, gjør woke jobben for dagens makthavere.

Så kommer det virkelig ubehagelige spørsmålet: Hvem tjener på å holde smitten i live? Andresen peker på storkapitalen. Konsernene forsto, hevder han, at en befolkning som krangler om kjønn og flagg, ikke krangler om penger og makt. Slik ble kulturkrigen finansiert.

Her skiller gjest og vert lag. Andresen ser tegn på immunitet: Næringslivet forlater regnbueflagget, «defund the police» er dødt, og folk er rett og slett møkkalei. Ness ser et virus som muterer og finner nye former – kravet om å tøyle sosiale medier er det siste.

Underveis: Solsjenitsyns fortelling om mannen som sluttet å klappe for Stalin, hvorfor teknologene aldri ble smittet, hva Amos Oz visste om fanatikere, og hvorfor en venstreradikaler og en høyreliberalist plutselig er enige om det meste.

Er woke over, eller bare i dvale? Andresen og Ness svarer ulikt. Men neste gang alle rundt deg reiser seg for å klappe, vet du hva du skal gjøre.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nils August Andresen har viet femten år til å advare mot autoritær populisme. Denne uken havnet han selv på anklagebenken, beskyldt for å normalisere og bagatellisere høyreekstremisme. Forbrytelsen: På Politisk kvarter kalte han et utsagn fra Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson «problematisk» i stedet for «høyreekstremt».

Andresen, ansvarlig redaktør i Minerva, kommer til Ness rett fra oppgjøret med LOs Jonas Bals og MDGs Eivind Trædal — de to han selv har døpt «lakmusgrevlinger». Uttrykket krever en forklaring, og den kommer. En lakmustest avslører om en væske er sur eller basisk. I norsk debatt avslører den om du er et godt menneske: Sier du det riktige ordet på P2, er du innenfor. Sier du det ikke, avlyses resten av samtalen.

Ness og Andresen deler diagnosen, men er uenige om kuren. Andresen vil snakke med alle, også dem som kaller ham medløper. Ness mener det er bortkastet tid. Under krangelen ligger et tall ingen linjedommer vil ta i: Halvparten av befolkningen mener innvandring truer vår nasjonale egenart. Hva skjer med et demokrati der bekymringen finnes hos halve folket, men bare ytre høyre får sette ord på den?

Så skifter samtalen spor — til kongen. Ness er republikaner av gammel overbevisning, og har nettopp gjennomlevd tolv dager med forordnet landesorg der politisk debatt ble avlyst, mens avgiftene gikk opp som planlagt. Andresen har et forsvar for monarkiet som ikke handler om tradisjon, men om hva et valg gjør med det som skal samle oss. Og Ness har funnet det sterkeste argumentet mot sin egen sak. Det heter Thorbjørn Jagland.

Til slutt: Ine Eriksen Søreide etter snart syv måneder som Høyre-leder. «Ine-prisen» — Nettavisens navn på pumpeprisen — er blitt et begrep, oljeprisen ligger over 100 dollar, og Høyre var selv med på å sette utløpsdatoen på avgiftskuttet partiet nå nekter å forlenge. Andresen mener spørsmålet er større enn dieselen: Når staten tjener milliarder på de samme prisene som svir ved pumpa, hvem eier egentlig pengene?

Andresen gir Søreide terningkast. Ness gir Andresen medlemskap i en klubb han aldri søkte om å bli med i.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor alvorlig kan energikrisen bli – og er Vesten bedre rustet enn pessimistene tror?

Ole Asbjørn Ness har med seg sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, forvalter Trond Omdal og Helge Lurås til en bred samtale om olje, gass, renter, statsgjeld, Ukraina, Kina og kunstig intelligens.

Omdal advarer om at dieselmarkedet kan bli den store utfordringen dersom mindre olje kommer gjennom Hormuz og Saudi-Arabias alternative eksportveier forblir rammet. Han mener både olje- og gassprisene kan stige videre, og diskuterer hvor høye norske pumpepriser kan bli.

Andreassen mener samtidig at mye av krisestemningen rundt renter og vestlige økonomier er overdrevet. Rentenivåene er historisk sett ikke ekstreme, og han mener statsfinansene i de fleste europeiske land er håndterbare.

Lurås tegner et mer pessimistisk bilde. Han mener Vesten er inne i et paradigmeskifte der den relative makten svekkes, Kina styrker sin industrielle posisjon og demokratiske samfunn kan få problemer med å gjennomføre nødvendige, men upopulære reformer.

Panelet diskuterer også Russlands strategi i Ukraina, risikoen for en svært vanskelig vinter for ukrainerne og hvordan KI kan påvirke konkurransen mellom Kina, Europa og USA.

En samtale om energi, penger, krig – og en verdensorden i endring.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Når Norges Bank setter opp renta, blir rørleggeren din dyrere. Ikke billigere. Slik virker norsk økonomi, hevder gjesten.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen – alliansen av lokale sparebanker – med fortid i Norges Bank, DnB og Alfred Berg, har i årevis hevdet at rentevåpenet er blitt sløvt: sentralbankens evne til å bremse prisveksten ved å gjøre lån dyrere. Nå mener han tallene gir ham rett. Prisveksten er 3,3 prosent, styringsrenta 4,25 mot 2,5 i eurosonen.

Likevel biter det ikke.

Andreassens forklaring: Nordmenn låner lite og sitter på store innskudd. Den marginale arbeidskraften – de som ryker først når det butter – er utlendinger med høy produktivitet og lav lønn. Når polakken drar hjem, må håndverkeren sette opp prisen. Og høy rente over tid tørker ut investeringene som skulle gitt oss produktivitetsvekst.

Men det er krigen som gjør samtalen alvorlig. Hormuzstredet er strupt, og verden tapper lagrene for millioner av fat om dagen. Denne uken tok houthiene havnebyen Mokka ved Bab el-Mandeb, munningen til Rødehavet – det andre nåløyet saudisk olje må gjennom. Trump sier krigen først ender etter mellomvalget 3. november. Og en detalj Andreassen mener få har tenkt over: Gjennom Hormuz sendes nå bare råolje, fordi diesel og bensin er for lettantennelig. Det er dieselen som forsvinner – og blir dyr. Hans anslag for pumpeprisen før jul er ikke for sarte sjeler.

Derfra går det rett mot Norges Bank. Fire prosent inflasjon til jul, spår han, drevet av flyreiser og grønnsaker som fraktes på diesel. Et tilbudssidesjokk, altså dyrere varer uten at noen har fått mer å rutte med. Lønnstakerne har ingen skyld. Likevel frykter han at rentekomiteen stirrer på månedstall og hever renta – midt i en krig.

Underveis: hvorfor Alan Greenspan senket renta etter 11. september 2001, mens dagens sentralbanksjefer bare tenker på å heve. Hva Eikas lokalbanker melder fra kysten. Og hvorfor Andreassen mener Arnulf Øverlands mest kjente advarsel nå gjelder finansdepartementet og Norges Bank.

Samtalen er tatt opp på dagen 25 år etter 9/11. Andreassen mener brettet alt har veltet, og at komiteen sitter og stirrer på brikkene. Om de ser det før rentemøtet 24. september, er et annet spørsmål.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere FpU-leder Lars Løvold gjester Ole Asbjørn Ness for å snakke ut om varslingssaken som førte til at han gikk av som leder.

Løvold avviser at han forsøkte å forføre den 17 år gamle partikollegaen som varslet om meldinger hun opplevde som upassende. Samtidig erkjenner han at meldingene kunne misforstås, og forteller at han har beklaget direkte til varsleren.

I samtalen legger han frem sin versjon av de omtalte «sovemeldingene». Ifølge Løvold handlet tilbudet om å sove på sofaen om at han var bekymret for at den mindreårige jenta hadde havnet på et nachspiel med eldre og delvis ukjente menn.

Men Løvold retter også et kraftig angrep mot TV 2s dekning av saken.

Han hevder blant annet at TV 2 unnlot å vise meldinger som ga viktig kontekst, presset unge FpU-medlemmer til å svare på spørsmål, kontaktet foreldre og søsken og gjennom sin egen jakt på kilder bidro til å spre ryktene rundt saken.

– De har hatt trakasserende og truende atferd, sier Løvold.

Han forklarer også hvorfor han nektet å snakke med TV 2, og mener saken burde vært behandlet internt før den eventuelt ble en offentlig mediesak.

Ole Asbjørn Ness utfordrer Løvold på meldingene, lederansvaret, aldersforskjellen, TV 2-kritikken og spørsmålet om han selv kunne ha håndtert saken annerledes.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Europa står overfor en dobbel tillitskrise: Velgerne mister tilliten til de etablerte politiske partiene, samtidig som finansmarkedene blir mer skeptiske til statsfinansene i flere av Europas største økonomier.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, til en samtale om hva som skjer med Europa – politisk, økonomisk og industrielt.

Utgangspunktet er den kraftige oppslutningen om AfD i Sachsen-Anhalt. Smedshaug trekker linjene tilbake til migrasjonskrisen i 2015 og mener misnøyen i det tidligere Øst-Tyskland må forstås som del av en større tillitskrise som nå rammer hele Europa.

Men det er økonomien som bekymrer ham mest.

Frankrike beskriver han som «kanarifuglen i gruven». Statsgjelden er høy, rentene stiger og det politiske systemet sliter med å få kontroll over utgiftene. Samtidig er også Tysklands industrielle modell under press.

Smedshaug mener Europas gamle økonomiske modell – basert på billig energi, åpen verdenshandel, tilgang til Kina, amerikansk sikkerhetsbeskyttelse og vestlig teknologisk forsprang – ikke lenger fungerer.

De diskuterer også:

• Hvorfor statsrentene kan bli en av de viktigste politiske indikatorene fremover
• Om Europas velferdsstater kan møte veggen
• Hvorfor Tyskland gjorde seg sårbart gjennom energiavhengigheten av Russland
• Europas tap av industri til Kina
• Om forsvarsindustrien kan redde tysk økonomi
• Norges Banks anbefaling om å redusere statsobligasjonenes andel i Oljefondets obligasjonsindeks
• Hvorfor Smedshaug mener råvarer, gull, sølv og energi kan bli stadig viktigere
• Om de europeiske demokratiene klarer å håndtere den politiske revolten

– Det blir noen tøffe år, sier Smedshaug.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det blir tidvis temperatur i studio når tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise møter Ole Asbjørn Ness.

Utgangspunktet er Høyres politiske kurs, drivstoffavgifter og partiets utfordringer i opposisjon. Men samtalen blir langt skarpere når de kommer inn på Nicolai Astrups kritikk av sosiale medier og den nye offentligheten.

Tonning Riise mener Astrup har flere gode poenger om algoritmer, polarisering og hvordan sosiale medier påvirker samfunnsdebatten. Ness er sterkt uenig og mener sosiale og alternative medier snarere har bidratt til å avsløre feil, utfordre etablerte sannheter og gjøre offentligheten bedre.

Så retter Tonning Riise kritikken direkte mot programlederen:

– Forskjellen på podcast-Ness og Facebook-Ness illustrerer litt av poenget til Nicolai Astrup.

Han mener Ness kan ha havnet i det han beskriver som en politisk «stammekrig», der sterke motforestillinger mot Astrups energipolitikk også påvirker vurderingen av Astrups andre argumenter.

Ness avviser dette og kaller Astrups kronikk om sosiale medier «ordentlig søppel».

De diskuterer også Høyres strategi overfor FrP og Senterpartiet, drivstoffavgifter, alternative medier, pandemidebatten, ytringsfrihet, algoritmer og om norske politikere undervurderer velgernes evne til å forstå kompliserte resonnementer.

En samtale med tydelig uenighet – og flere steder ganske hard ordveksling.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness går Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hardt ut mot Høyre og spør om partiet fortsatt sitter fast i tankegodset fra tiden etter den kalde krigen.

Ness mener Ine Eriksen Søreide i praksis viderefører Erna Solbergs politiske prosjekt, og hevder Høyre fortsatt forsøker å løse dagens problemer med ideer fra en verden som ikke lenger eksisterer. Han etterlyser et langt mer offensivt konservativt prosjekt – og foreslår blant annet å legge ned Utdanningsdirektoratet.

Lurås trekker diskusjonen videre og spør om hele Vesten fortsatt sitter fast i forestillingene fra det «unipolare øyeblikket» etter Sovjetunionens fall.

Det får også konsekvenser for synet på krigen i Ukraina. Lurås mener Vesten har gitt ukrainerne inntrykk av at støtten vil vare til siste slutt, uten at vestlige land nødvendigvis er villige til å ta de kostnadene som kan kreves. Han frykter at Ukraina kan ende opp med en stadig dårligere avtale jo lenger krigen varer.

De diskuterer også utviklingen mellom USA og Iran rundt Hormuzstredet. Lurås mener Iran fortsatt kan ha militære virkemidler landet ikke har tatt fullt i bruk, og at et alvorlig angrep på amerikanske krigsskip kan trekke Donald Trump enda lenger inn i konflikten.

Til slutt snakker Lurås og Ness om Oljefondet, statsobligasjoner, voksende statsgjeld og spørsmålet om hvor politisk Norge kan tillate seg å gjøre verdens største statlige investeringsfond.

I denne episoden:
– Høyres krise under Ine Eriksen Søreide
– Hvorfor Ness mener Høyre sitter fast i 1989
– Forslaget om å legge ned Utdanningsdirektoratet
– Vesten og løftene til Ukraina
– Russlands mulighet til å eskalere krigen
– USA, Iran og kampen om Hormuz
– Olje- og dieselpriser frem mot mellomvalget i USA
– Oljefondet og risikoen ved statsobligasjoner

Lurås & Ness er den ukentlige samtalen mellom Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness om politikk, økonomi, krig, medier og de større utviklingstrekkene i Norge og verden.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer når systemet som skal beskytte barn, selv blir en del av problemet?

Psykolog og podkaster Silje Schevig er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om barnevernet, omsorgsovertakelser, sårbare barn – og historier om overgrep som Schevig mener må tas langt mer alvorlig.

Utgangspunktet er filmen «Fjorden», som er inspirert av en virkelig barnevernssak. Derfra utvikler samtalen seg til en bredere diskusjon om hvor mye makt barnevernet bør ha, hvor traumatisk det kan være for barn å bli tatt fra foreldrene sine, og om hjelpetjenesten bør skilles fra dem som har myndighet til å gripe inn i familien.

Schevig forteller også om alvorlige historier hun sier hun har fått høre om overgrep mot barn i og rundt barnevernsinstitusjoner. Hun understreker samtidig at hun ikke vet hvor omfattende eller organiserte slike forhold eventuelt er.

Ness utfordrer henne flere ganger på dokumentasjon og peker på journalistens dilemma: Hvordan undersøker man svært alvorlige anklager når hendelsene ligger mange år tilbake, vitnene er sårbare og håndfaste bevis mangler?

Mot slutten reises spørsmålet om Norge trenger en form for sannhetskommisjon der tidligere barnevernsbarn kan fortelle hva de har opplevd – og historiene undersøkes systematisk.

En alvorlig og kontroversiell samtale om makt, tillit, traumer, dokumentasjon og de barna samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole og ekspert på Kina og geopolitikk, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Hvor stor er egentlig faren for krig mellom Kina og USA – og kan Taiwan bli stedet der stormaktsrivaliseringen tipper over i en væpnet konflikt?

Tunsjø mener risikoen for konflikt i Øst-Asia frem mot 2035 er betydelig, og peker på flere utviklingstrekk som kan gjøre situasjonen stadig farligere.

Samtidig kan Kina være den store strategiske vinneren på at USA og Vesten bindes opp andre steder. Russland er blitt mer avhengig av Beijing etter krigen i Ukraina, NATO bruker store ressurser i Europa, og USA har engasjert seg tungt militært i Midtøsten.

Men vil Xi Jinping faktisk gå til angrep på Taiwan? Og vil USA komme Taiwan til unnsetning dersom det skjer?

Tunsjø og Ness diskuterer blant annet:

– Hvorfor Kina tjener strategisk på krigene i Ukraina og Midtøsten
– Om Trump kan komme til å «kaste Taiwan under bussen»
– Hvorfor Xi Jinping kan ha interesse av å vente noen år
– Kinas enorme militære og industrielle produksjonskapasitet
– USAs svekkede våpenlagre
– Japans og Sør-Koreas militære opprustning
– Europas voksende avhengighet av Kina
– Hvorfor en krig om Taiwan kan få direkte konsekvenser for Norge og Europa

En samtale om Kina, USA, Taiwan og en global maktbalanse i rask endring.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge skal bruke 1 854 milliarder kroner på Forsvaret frem mot 2040. Samler du hele Hæren på ett sted, kan den likevel i beste fall forsvare én bydel i Oslo, hevder Robert Mood. Og den skal ikke engang prøve. Å forsvare norsk territorium er ikke Forsvarets dimensjonerende oppgave, mener han. Det er NATOs.

Mood har vært sjef for Hæren, ledet FN-observatørene i Midtøsten og Syria og vært president i Norges Røde Kors. I sommer kalte han fremstillingen av norsk forsvarsevne for noe nær løgn. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avviste kritikken og siterte Eisenhower: «Jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag.» Her går Mood lenger.

Bildet han tegner: fregatter uten helikoptre til å jakte ubåter. Jagerfly uten missiler nok til alle, og uten tankfly. Nye stridsvogner på 70 tonn, på vei inn i en krig der droner og elektronisk krigføring avgjør, og der 60 tonn stål ikke lenger overlever. Mood låner et bilde fra fagmiljøet: polsk kavaleri mot tyske panservogner i 1939. Vi investerer oss tilbake til forrige krig.

Så kommer den egentlige provokasjonen. Mood roper ikke på mer penger. Han mener Norge kan få det sterkeste nasjonale forsvaret siden selvstendigheten – for mindre penger – dersom pengene slutter å følge dem som selger inn fremtiden: offiseren som tror på stridsvogner fordi han har sittet i én, og svingdørene mellom uniform, tenketank og forsvarsindustri. Uhellige allianser, kaller han det.

Underveis skjer noe med programlederen. En livslang NATO-tilhenger fra høyresiden oppdager at han er enig med Rødt.

Forrige uke haltet ID-porten og Altinn i to og et halvt døgn, og en prorussisk hackergruppe erklærte cyberkrig mot Norge. Krigen under NATOs terskel pågår allerede, sier Mood, og tegner det utenkelige: missilet «på avveie» mot Riksdagen i Stockholm, bomben i Barentsburg, blokaden som følger. Troen på at Donald Trump og 31 andre statsledere da rykker ut for Svalbard, er «nesten å tro på julenissen».

Norge må bli et pinnsvin ingen tør tråkke på, sier Mood. Oppskriften begynner ikke i Forsvarsdepartementet, men i bygda – hos bonden med traktor og dieseltank. Og den koster mindre. Det er den delen generalene helst ikke vil at du skal høre.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kong Harald brukte 35 år på å slå ring om folkestyret. Hans død ble markert med at folkestyret tok ferie. Stortinget innstilte all politisk virksomhet. Partilederne avtalte borgfred frem til gravferden 9. september. Og Norges frie presse la seg – frivillig – i det mediekritiker Anki Gerhardsen kaller «servilt sideleie».

Jarle Aabø, journalist og kriserådgiver, har telt: Da Kim Il-sung døde, holdt Nord-Korea ti dagers landesorg. Da sønnen døde, tretten. Storbritannia klarte seg med ti for dronning Elizabeth. Norge, som aldri før har erklært landesorg, la seg på nesten to uker – lenger enn Nord-Korea, slik Aabø regner. Klokken sju om morgenen 2. september talte han forsidene: Aftenposten fem kongesaker. VG 24. NRK 46.

Dette er ikke en samtale om kong Harald. Aabø er monarkist, Ole Asbjørn Ness er republikaner, og begge er enige om én ting: Den som blir behandlet uverdig i disse dagene, er ikke kongen, men journalistikken. Aabø skryter uhemmet av NRKs tv-bilder og pressens fotografer. Så kommer resten – gråtende gjester i studio, retorikkeksperter som geniforklarer kongens tale før den er ferdig, en meningsmåling om monarkiet tatt i sorghelgen.

Ness går lenger. Han mener pressen ikke bare svikter, men aktivt ødelegger for kongehuset: Når Haakon VIII, Mette-Marit og Ingrid Alexandra fremstilles som unike før de har fått prøvd seg, legges lista på tre meter. Ingen hopper over den. Og det er nettopp fallet pressen venter på – for fallet gir klikk. Han kaller systemet et lystokrati.

Så det spørsmålet norsk presse ikke stilte: Marius Borg Høiby – dømt til fire års fengsel i tingretten, dommen er anket, i varetekt med fotlenke – bar kongens båre i en tv-sendt seremoni. Utenlandske medier reagerte. Norske medier skrev at utenlandske medier reagerte. Aabø stilte spørsmålet selv på Facebook og fikk over 900 svar på ett døgn.

Underveis: Ness' tankeeksperiment om hva som ville skjedd om dronningrollen ble utlyst som en vanlig stilling, Dagbladets ferske måling om Mette-Marit, Aftenposten-sitater fra bryllupet i 2001 som Aabø knapt klarer å lese høyt, og Sissel Benneche Osvolds 25 år gamle dom over pressens blikk på Slottet.

Aabø vil lovfeste maks tre dagers landesorg. Ness vil ha noe helt annet. Hva, får du høre.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den borgerlige regjeringen kan vise til færre skytinger, lavere asylinnvandring og økonomisk vekst – men risikerer likevel å miste makten. Professor Jan Blomgren mener Sverige kan stå foran en lang periode med politisk kaos dersom ingen av blokkene klarer å danne en fungerende regjering.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer Blomgren også hvordan flere tiår med høy innvandring har endret Sverige. Han mener landet har fått parallelle samfunn, og at utviklingen er en viktig forklaring på Sverigedemokraternas vekst.

Så partiet som vil ha nøklene til Rosenbad: I juni avslørte Expressen 25 V-kandidater som hyllet Hamas, spredte antisemittisme eller lovpriste diktaturer — med hundre navn til på blokka. Enkelte intervjuer måtte gjøres på arabisk, fordi kandidatene ikke klarte enkle spørsmål på svensk. Vänsterpartiet har aldri avslørt en eneste selv, påpeker Blomgren. Det er alltid journalistene. «It's not a bug, it's a feature», sier han. Partileder Nooshi Dadgostar forsikrer at oppryddingen «pågår».

De snakker også om svensk kjernekraft, forskjellene mellom norsk og svensk næringspolitikk, friskolene, NATO-medlemskapet og den kraftige svenske opprustningen.

Blomgren mener Sverige har gjort en nødvendig kursendring i energipolitikken, men at kjernekraftsatsingen går for sakte. Samtidig advarer han om at ingen av de store partiene har en troverdig plan for hvordan den voksende forsvarsregningen skal finansieres.

Hva skjer med Sverige dersom den borgerlige regjeringen taper – og hvilken retning tar landet de neste tiårene?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge mener vi har blitt for flinke til å snakke ned både Europa og verdensøkonomien.

I denne episoden møter han Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om hvorfor bildet kanskje er langt lysere enn mange tror.

Europeisk industri viser tegn til vekst, arbeidsledigheten er svært lav, og i USA drives økonomien av enorme investeringer i kunstig intelligens, datasentre og en ny industriell satsing. Knudsen forteller også hvorfor han har måttet revurdere deler av sitt eget syn på Donald Trump og den amerikanske økonomien.

Men optimismen har en bakside.

Den amerikanske statsgjelden vokser, lange renter er høye, og Knudsen mener Norge bør stille langt tøffere spørsmål om Oljefondets enorme eksponering mot USA.

– Jeg synes vi er veldig naive i Norge, sier han.

Samtalen handler også om:

– Hvor stor produktivitetsrevolusjonen fra AI kan bli
– Hvilke jobber som kan forsvinne eller forandres
– Hvorfor Europa risikerer å regulere seg bort fra AI-mulighetene
– Om Oljefondet burde eie gull
– Risikoen i amerikanske statsobligasjoner
– Den svake norske kronen
– Om Norge bør vurdere euroen – eller en helt annen valutamodell
– Hvorfor fremtiden kanskje blir langt bedre enn pessimismen vår tilsier

Kyrre M. Knudsen er sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge og har tidligere jobbet i blant annet Equinor, Norges Bank og Finansdepartementet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ole Asbjørn Ness har aldri sagt noe pent om Terje Aasland. Denne uken må han. Foran oljemessen ONS i Stavanger erklærte energiministeren at ideen om Norge som Europas grønne batteri var feilslått – og at Norge borer videre i Barentshavet uansett hva EU bestemmer om Arktis.

Aasland har, som Ness sier det, endelig lært seg den lille gangetabellen: Norge eksporterer olje og gass for rundt 2000 terawattimer i året, kraft for rundt 20. Ingen balanserer et kontinent med én prosent av sin egen energieksport.

Det påfallende er ikke vendingen, men stillheten. Der Ness ventet opprør fra AUF, Dagsnytt 18 og kommentatorkorpset, hører han ingenting. Han leser tausheten som et realpolitisk skifte: Fantastene – hans navn på dem som verken fortjener å hete miljø- eller klimabevegelse – har tapt. Hva de gjør nå, har han en teori om. Den begynner med Greta Thunberg.

Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter og tidligere etterretningsoffiser, tar ukens andre vendepunkt. Bill Gates, mannen som ga verden PC-en, skriver at han for første gang i livet ønsker at en teknologi gikk saktere. Samme uke doblet Nvidia omsetningen, og en kinesisk robot løp 100 meter på 8,86 sekunder – raskere enn Usain Bolt.

Ness kjenner grepet på kroppen: Da Anthropic stengte tilgangen hans fordi kortet var tomt, betalte han på minuttet. «Claude har meg ved hårene.» Lurås holder seg til ChatGPT, som han mener er mindre politisk korrekt, og forklarer hvorfor sannhet blir det avgjørende konkurransefortrinnet i KI-kappløpet – og hvorfor ingen kommer til å stoppe det.

Så til Washington. Finansminister Scott Bessent varsler at alle som handler med Iran, risikerer å bli kastet ut av dollarsystemet. Irans største kunde er Kina. Lurås, som i frysetiden etter fredsprisen møtte kinesere norske diplomater ikke fikk møte, spår at trusselen faller flatt – og at Trump dermed fremskynder akkurat det han vil forhindre.

Underveis: hvorfor Lurås aldri vil stole på en kinesisk språkmodell, hva USAs nye sentralbanksjef gjorde med rentekurven, og MDG-forslaget som skal ta pressestøtten fra iNyheter og Document.

Lurås vil ende optimistisk: Fornuften vinner alltid til slutt, selv i Norge. Ness er enig – men ikke av den grunnen Lurås tror.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fredag ga Fritt Ord 150 000 kroner i ytringsfrihetspris til Karpe – duoen som rapper om å tenne på en FpU-kar. Onsdag ville MDGs stortingsrepresentant Margit Bye bruke budsjettforhandlingene til å strupe pressestøtten til Document og iNyheter. Ett Norge belønnes for å provosere. Et annet skal betale for det.

Podkaster Henrik Beckheim, Document-journalist Espen Teigen og Ole Asbjørn Ness tar for seg augustdagene da sensursignalene kom tett. Først Arendalsuka: AUF-leder Gaute Børstad Skjervø kalte det en skandale at Document er medlem av Redaktørforeningen, og ba landets største redaktører kaste dem ut. Så Debatten, i Steinar Suvatnes debutsending: MDGs Eivind Trædal møtte kritikk av Karpe-tekstene med å peke på at Anders Behring Breivik i sin tid var aktiv i Documents kommentarfelt. Samme uke advarte Høyres Nikolai Astrup i Minerva mot sosiale medier som trussel mot demokratiet.

Ap, Høyre og MDG slår an samme tone i samme august. Da må man være særdeles umusikalsk for ikke å høre hvilken konsert som innledes, mener Ness: forestillingen om en offisiell sannhet som noen bør forvalte.

To av de tre rammes direkte – Teigen er ansatt i Document, Ness selger podkasten sin til iNyheter. Beckheim får ikke en krone i pressestøtte, og ser likevel mørkest på det: Han ser for seg norske podkastere som en dag sender fra Sveits og Tel Aviv. Én detalj skurrer mer enn resten: AUF-lederen som mener Document aldri følger presseetikken, har ifølge trioen ennå ikke levert én eneste PFU-klage. Det tar tre minutter. Og ironien over dem alle: Partiet pressen har elsket å hate i femti år – et Frp på over 30 prosent på målingene – står igjen som dens eneste forsvarer.

Teigen tror ikke dette handler om pressestøtte i det hele tatt. Hva det egentlig handler om, hvorfor Skjervø plutselig demper seg, og hvilken bok Ness gir AUF-lederen i hjemmelekse – det ligger i episoden. Der ligger også spådommen om når den første sensuren treffer Norge. Den gjør deg ikke roligere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Klokken 06.35 fredag morgen døde Kong Harald. Seks timer senere sitter Ole Asbjørn Ness, republikaner av fødsel, og gråter over en mann han aldri har møtt. Så stiller han seg selv spørsmålet: Var det sorg — eller frykt for det som kommer?

Med seg har han Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen og monarkist av overbevisning, og kriserådgiver og journalist Jarle Aabø, som fulgte kronprins Haakon på nært hold i Tokyo i juni. Samtalen er spilt inn mens nyhetene tikker inn fra Slottet: Den nye kongen tar navnet Haakon VIII og valgspråket «Alt for Norge». Ingrid Alexandra er kronprinsesse.

Om den døde er de tre enige. Europas eldste monark. Norges tredje konge siden 1905. Treåringen som flyktet i 1940 og kom hjem i 1945. Mannen som holdt løftet om aldri å abdisere, også da krykkene kom. Aabø vil at ettertiden skal huske ham som samlingskongen — ikke som «hele Norges bestefar».

Om den levende skiller veiene. Aabø er skråsikker: Haakon er «helt ved», en konge Norge kommer til å elske. Selbekk er trygg: Sønnen har gått i god skole hos faren. Ness bremser. Respekt arves ikke, den fortjenes gjennom kongsbragder. Kronprinsens motto det siste året har vært «flokken min» — ikke arbeidsbeskrivelsen for en konge, mener Ness. Aabø gir ham uventet rett på ett punkt: Ordet flokken var en kjempetabbe.

Så stiller Ness spørsmålet rett ut: Er Mette-Marit din dronning i dag? Selbekk svarer uten å nøle. Aabø tar alt med på kjøpet. Ness er ikke sikker, og forklarer hvorfor med bildet av en familiebedrift som har tært på egenkapitalen.

Underveis: Ness viser til Elin Ørjasæters skille mellom nærvelgere og globalvelgere, og hvem den nye kongen egentlig er konge for.

Én ting er de tre enige om: Dommen over Haakon VIII må vente. Bare ikke for alltid. Selbekk avslutter med å folde hendene for den nye kongen. Ness svarer med ett ordtak — og det sier alt om hvor lista ligger.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie har brukt flere år på å grave i et av de største ubesvarte spørsmålene etter koronapandemien: Hvor kom SARS-CoV-2 egentlig fra?

Bratlie, som har skrevet boken Mysteriet i Wuhan, forteller at hun selv i 2020 avviste tanken om en laboratorielekkasje. Etter å ha gått gjennom forskningen, dokumentene og kommunikasjonen som senere er blitt offentlig kjent, har hun snudd.

– Jeg endret mening 180 grader, sier hun.

I samtale med Ole Asbjørn Ness forklarer Bratlie hvorfor hun nå mener en laboratorielekkasje fremstår som mer sannsynlig enn et naturlig opphav – samtidig som hun understreker at vi fortsatt ikke har noe endelig bevis.

Samtalen handler også om Anthony Fauci og den amerikanske forskningen på koronavirus i Wuhan, interne varsler tidlig i pandemien, gain-of-function-forskning og hvordan laboratoriehypotesen så raskt ble stemplet som en konspirasjonsteori.

Bratlie retter kraftig kritikk mot hvordan Fauci og andre sentrale aktører håndterte debatten. Hun mener faglig autoritet ble brukt til å styre det offentlige narrativet – og stiller spørsmål ved hvorfor nyere utvikling i saken har fått så liten oppmerksomhet i norske medier.

Hvor mye visste amerikanske myndigheter? Hvorfor ble laboratorieteorien lagt død så tidlig? Og kommer vi noen gang til å få vite hva som egentlig skjedde i Wuhan?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor dyr kan energien bli når høsten og vinteren setter inn?

Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, og Trond Omdal, forvalter i Pensum Asset Management, er gjester hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere olje, gass, strøm, diesel og geopolitikk.

Smedshaug mener Europa og Norge står overfor det som kan utvikle seg til en «perfekt storm»: lave gasslagre, press i markedet for diesel og bensin, redusert kjernekraftproduksjon og lave norske vannmagasiner.

Han tror dieselprisen kan nærme seg 30 kroner literen når avgiftslettelsen forsvinner, og advarer mot at norske bedrifter kan bli hardt rammet.

– Myndighetene har ikke lov til å tro på flaks, sier Smedshaug.

Omdal mener samtidig at oljeprisen fortsatt kan være på vei mot 120–140 dollar fatet dersom situasjonen i Midtøsten og rundt Hormuz forverres.

Samtalen handler også om det markante skiftet i norsk oljeindustri. Etter flere år med havvind og grønn omstilling mener Omdal at signalene fra oljeselskapene nå er tydelige:

– Oil is back.

Hvor sårbart er egentlig Norge? Har vi nok diesel, gass, kraft, mat og andre kritiske lagre dersom forsyningslinjene svikter? Og er årene med billig energi og stadig mer globalisering i ferd med å bli et historisk unntak?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fredag 7. august satte regjeringen ned et utvalg som skal stanse nedbyggingen av norsk natur. I mandatet ligger én forutsetning: Målet skal ikke begrense utbyggingen av fornybar kraft. Aktiviteten som ifølge Miljødirektoratet står bak over halvparten av tapet av inngrepsfri natur, har dermed fått fritak fra naturvernet. Samme dag la regjeringen frem lovendringer som skal gjøre det raskere å bygge vindkraft.

Professor Jonas Kristiansen Nøland ved NTNU gjester Ness for andre gang, og denne gangen står kunnskapsgrunnlaget for norsk energipolitikk for tur. Under Arendalsuka møtte han to medlemmer av regjeringens eget kjernekraftutvalg — det ene på scenen, det andre fra salen. Det første hevdet at Norge kan bygge ut 1600 terawattimer landvind, rundt hundre ganger dagens produksjon, uten å miste urørt natur. Nøland sporet tallet tilbake til et NVE-dokument fra 2009 og fant metoden: Alt som ikke er formelt vernet, regnes som verdiløst. Bare 27 prosent av landets inngrepsfrie natur er vernet, påpeker han.

Det andre presenterte havvind som et nytt oljeeventyr: 30 gigawatt gir 105 milliarder kroner i årlige inntekter — gang med ti, og du matcher hele olje- og gasseksporten. Tall til å bli svimmel av, ifølge foredragsholderen selv. Nøland etterlyser kolonnen som manglet: kostnadene. Skal kraften produseres for det dobbelte av det den selges for, er dette ikke et eksporteventyr. Det er et årlig underskudd satt i system.

Samtidig er vannmagasinene tappet ned mot historiske bunnivåer, stikk i strid med forsikringene energiminister Terje Aasland ga etter forrige strømkrise. I stedet satte Norge eksportrekord i 2025. Nølands forklaring er ubehagelig enkel: Kraftprodusentene frykter fulle magasiner mer enn tomme. Overskudd gir billig strøm og røde tall. Knapphet gir priser som sendes rett til kundene — mens Norgespris, den statlige fastprisen, sørger for at velgerne knapt merker det.

Underveis: hyttemarkedet som frøs til, nabolandene som til tider må betale for å bli kvitt vindkraften sin, og boten som krymper for hvert år Ventyr utsetter havvindsøknaden.

Til slutt spør Ness rett ut: Er de dumme, er de korrupte — eller begge deler? Nølands svar er mer urovekkende enn noen av alternativene.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge har 22.000 milliarder kroner i oljefondet – og problemet fremover kan bli at vi har mer penger enn vi har mennesker til å gjøre jobben.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til en samtale om Norges kanskje mest undervurderte utfordring: mangel på arbeidskraft i møte med en enorm oljeformue og en kraftig eldrebølge.

Andreassen mener Norge må tenke helt nytt. Vi kan bli nødt til å bruke langt mer utenlandsk arbeidskraft, kjøpe flere tjenester i utlandet – og kanskje til og med la norske pensjonister tilbringe alderdommen på cruise i stedet for på norske sykehjem.

Samtalen handler også om hvorfor Andreassen mener Oslo-eliten ikke forstår hvordan mange nordmenn faktisk har det, hvorfor han tror Norges Bank ikke hever renten mer i år, den kommende nedkjølingen på Sør-Vestlandet – og hans radikale forslag om å bygge Nord-Norge-banen med kinesisk arbeidskraft.

Og innimellom blir det både Iliaden, Odysseen, Trond Giske, Arbeiderpartiets fremtid og spørsmålet om hvorfor verdens rikeste land stadig oppfører seg som om pengene snart tar slutt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I den femte episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness flere av ukens store politiske og økonomiske spørsmål.

Lurås går hardt ut mot Peter Frølichs syn på Ukraina-krigen og mener Høyre-politikeren undervurderer risikoen for at økt vestlig press på Russland kan føre til en eskaleringsspiral også mot Europa. Ness utfordrer Lurås og erkjenner at han selv tradisjonelt har ligget nærmere Frølichs syn på Putin.

De diskuterer også de stigende lange rentene, USAs enorme statsgjeld og hvorfor utviklingen i obligasjonsmarkedet kan få langt større konsekvenser enn mange nordmenn er klar over. Ness peker samtidig på at Oljefondet i praksis er et stort veddemål på at amerikansk kapitalisme fortsetter å levere.

Hvorfor eier ikke Oljefondet gull? Lurås stiller spørsmål ved at Norge har en svært stor eksponering mot aksjer og amerikanske teknologiselskaper, men ingen direkte gullbeholdning.

Til slutt forsøker Ness å felle en dom i striden rundt Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt. Han mener kritikerne har rett i at Bech Holte ikke har dokumentert et særnorsk produktivitetsfall godt nok – men hevder samtidig at begge sider overser betydningen av den kraftige innvandringen til Norge.

Og under det hele ligger det kanskje største norske problemet: Vi har penger, men mangler arbeidskraft. Lurås og Ness diskuterer byråkrati, innvandring, eldreomsorg, roboter – og hvorfor Oljefondet ikke kan trylle frem flere sykepleiere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Odd Emil Ingebrigtsen er Høyre-ordfører i Bodø, tidligere fiskeri- og sjømatminister og tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Da Høyre overtok i Bodø, var kommuneøkonomien under press. Ingebrigtsen og flertallet gikk løs på problemet ved blant annet å redusere bemanningen med 171 årsverk. Nå mener han staten bør gjøre noe av det samme – og anslår at tilsvarende kutt ville bety 9.000–10.000 færre statlige årsverk.

I samtale med Ole Asbjørn Ness forteller Ingebrigtsen om hvordan Bodø snudde kommuneøkonomien, hvorfor han mener Norge bruker for mye arbeidskraft på byråkrati, og hvordan statlige regler kan gjøre selv enkle kommunale oppgaver unødvendig kompliserte.

De snakker også om Høyres problemer nasjonalt. Ingebrigtsen mener partiet må bort fra det han kaller «trippelsjekk-Høyre» – en kultur der alt skal kontrolleres så grundig at partiet risikerer å bli for forsiktig.

I tillegg diskuteres drivstoffavgifter, skatt, næringsliv, kraftmangel i Nord-Norge, Melkøya og hvordan teknologi kan gjøre eldreomsorgen mer effektiv.

Kan erfaringene fra Bodø brukes på hele Norge?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samfunnsøkonom og tidligere svensk riksdagspolitiker Ali Esbati er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Esbati er en av bidragsyterne i For rikt for hvem?, boka som utfordrer flere av premissene i Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt. I samtalen tar han et kraftig oppgjør med forestillingen om at Norge uten videre bør «se til Sverige» for å kutte skatter, stramme inn velferdsordninger og redusere offentlig sektor.

Hva skjedde egentlig etter de store svenske reformene på 1990- og 2000-tallet? Ble flere satt i arbeid – eller ble syke og uføre bare flyttet over i en annen statistikk?

Esbati forteller også om konsekvensene av Sveriges omfattende friskolereform, og hvorfor han mener markedstenkningen har bidratt til større segregering i skolen.

Ness utfordrer ham på «svenske tilstander», innvandring og gjengkriminalitet. Esbati erkjenner den dramatiske økningen i skytevåpenvold, men mener innvandring alene ikke forklarer utviklingen. Han peker også på økende ulikhet, svekket framtidstro og nedbyggingen av deler av den svenske velferdsstaten.

Samtalen beveger seg videre til Esbatis egen historie som flyktning fra Iran, krigen og situasjonen i landet i dag, forskjellene og likhetene mellom Frp og Sverigedemokraterna, Teslas konflikt med svensk fagbevegelse – og hvorfor Esbati fortsatt mener Norge bør holde seg utenfor EU.

En samtale om økonomi, velferd, kriminalitet, innvandring og hva Norge egentlig kan lære av Sverige.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jon Helgheim, leder av Stortingets justiskomité og FrP-politiker, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Etter en opphetet debatt med Høyres Ola Svenneby spør Helgheim hva som har skjedd med Høyre. Han mener partiet er blitt mer opptatt av å moralisere over hvordan FrP snakker enn av å diskutere selve politikken.

Samtalen handler også om hets, kommentarfelt, alternative medier og pressefrihet. Hvor går grensen mellom grov hets og legitimt politisk sinne? Skal kommentarfelt begrenses fordi noen går over streken? Og hva skjer dersom politikere begynner å avgjøre hvilke medier som fortjener pressestøtte?

Helgheim mener all pressestøtte bør fjernes – men advarer kraftig mot å bruke ordningen selektivt mot medier politikere misliker.

– Det er sånn man holder på i land langt borte med diktatorisk styresett, sier han.

Ole Asbjørn Ness mener på sin side at kampen mot hets kan utvikle seg til en kamp mot alternative medier.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Boka som har styrt norsk økonomidebatt i halvannet år, holder ikke vitenskapelig standard — som masteroppgave hadde den vippet mot stryk. Det sier mannen som faktisk sensurerer masteroppgaver i økonomisk historie. Og likevel: Flere av forslagene i den samme boka er han og medforfatteren helt med på. Hvordan henger det sammen?

Øystein Olsen var sentralbanksjef fra 2011 til 2022 — og er i Martin Bech Holtes «Landet som ble for rikt» en av arkitektene bak det norske forfallet. Eivind Thomassen er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Sammen har de skrevet «Vårt rike land», motboka som kom 6. august. I denne episoden legger de frem tiltalen mot den mest omdiskuterte norske økonomiboka på mange år.

Hovedanklagen: Fortellingen om et særnorsk forfall etter 2013 finnes ikke i tallene. Produktivitetsveksten flatet ut i hele den rike verden, hevder de — norsk næringsliv følger Sverige og Danmark nesten til punkt og prikke. Og krona? Den falt ikke fordi sentralbanksjefen var slapp, mener Olsen, men fordi oljeprisen raste fra rundt 110 dollar fatet til under 30. Norge holdt renta på 1,5 prosent mens Sverige lå under null.

Men så kommer innrømmelsen som overrasker: Olsen bekrefter selve mekanismen bak «konspirasjonsteorien». Når krona svekkes, blir staten rikere — målt i kroner. Landet blir det ikke.

Ness gir seg ikke der. Han presser duoen på McKinsey-metoden — svartmal på dag én, selg medisinen på dag to — og på hullet begge leire deler: arbeidsinnvandringen etter 2004. Underveis: hvorfor Gerhardsen-tiden var gullalder, hvorfor Amazon ifølge Olsen er markedsmakt og ikke teknologi, og hva følelsen av en stagnert offentlig sektor har med Fremskrittspartiets 30 prosent å gjøre.

Helt til slutt sendes en invitasjon som kan gi høstens største økonomiduell. Svaret hører du i episoden.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norske elever får bedre karakterer, men kunnskapsnivået faller. Hva har egentlig gått galt i norsk skole?

Ole Asbjørn Ness får besøk av Martin Farstad Jenssen, lektor og fylkesleder i Norsk Lektorlag Innlandet, til en omfattende samtale om en skole han mener er blitt styrt mer av gode intensjoner og ideologi enn av hva som faktisk virker.

Jenssen går hardt ut mot det han kaller «progressiv pedagogikk» – en pedagogisk tenkning han mener bygger på et naivt syn på barn og mennesker. Han etterlyser mer kunnskap, øving, pugging, tydelige krav og reelle konsekvenser.

Han mener også presset for å få flest mulig gjennom videregående har bidratt til karakterinflasjon og vitnemål som ikke alltid gjenspeiler elevenes faktiske ferdigheter.

– Vi produserer falske vitnemål, sier Jenssen.

Samtalen handler også om hvorfor elever som mangler grunnleggende ferdigheter likevel sendes videre i systemet, om de flinkeste elevene blir glemt, om skjermbruk og konsentrasjon, innvandringens betydning, lærernes arbeidsvilkår – og hvorfor Jenssen mener «Kompani Lauritzen» kan lære norsk skole noe om mestring.

Kan norsk skole reddes? Og er et pedagogisk paradigmeskifte allerede på vei?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Document-journalist Espen Teigen er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om ytringsfrihet, mediemakt, innvandring, Arbeiderpartiet – og fremveksten av alternative medier.

Teigen går kraftig i rette med AUF-leder Gaute Skjervøs kritikk av Document og mener deler av venstresiden ikke lenger nøyer seg med å argumentere mot sine politiske motstandere.

– Vi kan fint leve med at de mener de tingene de mener. Men de vil knuse oss, sier Teigen.

Han forteller også om tiden som journalist i Nettavisen – og om ett tema han holdt seg helt unna:

– Jeg skrev aldri om innvandring i Nettavisen. Aldri.

Teigen og Ness diskuterer samtidig hvorfor podkaster, alternative medier og korte videoer har fått stadig større gjennomslag. Teigen mener etablerte politiske og mediale miljøer har undervurdert utviklingen – og nå reagerer når videoer fra alternative medier når hundretusener av mennesker.

I samtalen diskuteres blant annet:

• Gaute Skjervøs oppgjør med Document
• Hvem som har ansvaret for hets i kommentarfelt
• Hvor grensene går mellom provokasjon og legitim politisk debatt
• Teigens erfaringer som høyreorientert journalist i Nettavisen
• Hvorfor alternative medier og podkaster vokser
• Overgangen fra tekst til video
• Innvandring og integrering
• Hvorfor Teigen mener Arbeiderpartiet har fjernet seg fra arbeiderklassen
• Polarisering, ytringsfrihet og toleranse for politisk uenighet

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer dersom oljen fra Persiabukta ikke kommer tilbake i markedet som normalt? Og er nordmenn blitt altfor vant til at renter skal være lave?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om økonomi, geopolitikk og norsk politikk.

Andreassen advarer om at verden kan stå overfor et historisk tilbudssjokk dersom oljetransporten gjennom Hormuzstredet forblir sterkt redusert. I et slikt scenario mener han oljeprisen kan måtte langt over 200 dollar fatet for å presse verdens forbruk tilstrekkelig ned.

Han mener også at boligeiere og bedrifter bør være forsiktige med å basere økonomien på at rentene snart skal tilbake til nivåene vi ble vant til etter finanskrisen. De ekstremt lave rentene kan ha vært unntaket – ikke normalen.

I samtalen diskuteres også:

– Hvem tiden arbeider for i konflikten mellom USA og Iran
– Hvorfor finansmarkedene fortsatt virker så rolige
– Hvorfor Andreassen tror mer på rentemarkedet enn Norges Bank
– Martin Bech Holtes kritikk av norsk økonomi
– Om «beredskap» er i ferd med å bli et nytt argument for offentlig pengebruk
– Norsk selvforsyning i en virkelig krise
– Nord-Norgebanen og forsvarsberedskap
– Statsbudsjettet, skatter og offentlige utgifter
– Hvorfor Andreassen forsvarer både norske politikere og Arendalsuka mot deler av kritikken

En lang og innholdsrik samtale om en verdensøkonomi der risikoen er stor – samtidig som markedene tilsynelatende tar det hele med bemerkelsesverdig ro.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I fjerde episode av Lurås & Ness møtes Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness til en ny gjennomgang av uka som har gått – fra Arendalsuka og norsk politikk til kunstig intelligens og en stadig mer urolig verden.

Ness kommer rett fra Arendalsuka og mener et tydelig skifte har funnet sted: Den grønne bølgen med batterier, hydrogen, vind og sol er nesten borte. Nå er det «beredskap» alle vil snakke om.

De to tar også et kraftig oppgjør med partilederdebattene. Ness holdt bare ut i 15 minutter og kaller formatet en «stupid måte å debattere politikk på». Lurås spør om TV-debattene egentlig måler den typen kompetanse Norge trenger hos sine politiske ledere – og hva mediene egentlig skal med alle kommentatorene som umiddelbart skal kåre vinnere og tapere.

Deretter går samtalen over i kunstig intelligens. Hva skjer med universitetene når studentene har tilgang til AI som på mange områder kan gi bedre svar enn foreleseren? Hva skjer med journalistutdanningene, de første jobbene i arbeidslivet og store organisasjoner som NRK? Og kan unge mennesker egentlig håpe at politikerne skal regulere AI-revolusjonen bort?

Til slutt diskuteres den utenrikspolitiske situasjonen. Krigen i Ukraina fortsetter å eskalere, konflikten mellom USA og Iran er langt fra over, og Lurås mener det ikke lenger er urimelig å stille spørsmålet om verden beveger seg i retning av en langt større krig.

I episoden:
– Arendalsuka og den forsvunne grønne bølgen
– Beredskap som det nye politiske honnørordet
– Hvorfor partilederdebattene forflater politikken
– Kommentatorene og de etablerte mediene
– AI, universiteter og arbeidsplasser
– Kan AI gjøre professoren overflødig?
– Ukraina, Iran og «evige kriger»
– Er faren for en tredje verdenskrig reell?
– Pressestøtte, alternative medier og ytringsfrihet

Lurås & Ness er podkasten der Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness diskuterer politikk, medier, økonomi, teknologi og geopolitikk – uten å være bundet av de vanlige TV-formatene.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere FrP-nestleder Ketil Solvik-Olsen er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om alternative medier, ytringsfrihet, Trump, Kina og Norges rolle i en stadig mer urolig verden.

Solvik-Olsen reagerer kraftig på angrepene mot alternative medier og på forsøk på å definere enkelte aktører ut av journalistikken.

– Jeg synes det er desperat, sier han.

Han understreker samtidig at han selv kan være sterkt uenig i både vinklinger og journalistikk – også i medier på høyresiden. Men svaret kan ikke være å forsøke å frata motstanderne legitimitet.

– Argumenter må møtes med argumenter.

Samtalen beveger seg videre til USA og Donald Trump. Solvik-Olsen mener Trump har autoritære trekk og forsøker å styre USA omtrent som han tidligere styrte sine selskaper – men avviser karakteristikken av ham som fascist.

De diskuterer også Kina og den teknologiske maktkampen. Solvik-Olsen mener verden allerede befinner seg i en ny kald krig, der teknologi, energi og kontroll over kritisk infrastruktur blir stadig viktigere.

Og Norge? Solvik-Olsen mener vi fortsatt ikke fullt ut har forstått vår egen strategiske betydning som energinasjon.

Mot slutten diskuterer Ness og Solvik-Olsen også ekstremisme, politisk aktivisme og hvorfor Solvik-Olsen mener vi bør slutte å dele ekstremisme inn i «høyre» og «venstre».

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Religionsviter Anne Kalvig og samtidskunstner Tonje Gjevjon er gjester hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om kjønn, religion, makt og ytringsfrihet.

Kalvig har i flere år argumentert for at forestillingen om kjønnsidentitet ikke bare er en politisk ideologi, men har karakter av et religiøst trossystem. I podkasten forklarer hun hvorfor hun mener begrepet kjønnsidentitet bygger på metafysiske forestillinger – og hvorfor hun mener det blir problematisk når disse forestillingene tas inn i lovverk, skole og offentlige institusjoner.

Gjevjon og Kalvig diskuterer også hva som skjer med dem som nekter å akseptere premissene. Begge forteller om kanselleringer, kampanjer og profesjonelle konsekvenser etter at de begynte å kritisere rådende forestillinger om kjønn. Kalvig forteller at hun til slutt forlot professorstillingen ved Universitetet i Stavanger, mens Gjevjon sier kontroversene har rammet henne hardt som kunstner.

Kalvig trekker paralleller til religionens kjettere og frafalne og mener «no debate»-holdningen er særlig avslørende: Hvis et standpunkt ikke kan diskuteres, spør hun, handler det da fortsatt om politikk og vitenskap – eller om tro?

Samtalen kommer også inn på biologisk kjønn, Pride, Den norske kirke, transhumanisme, akademisk frihet og hvordan kjønnsidentitet har fått plass i norsk lovgivning.

Kalvig forteller dessuten om en helt fersk hendelse: Hun var invitert til å holde foredrag på en KORUS-fagsamling for rundt 130 ansatte i september, men ble avinvitert etter at programmet ble offentliggjort og det kom «reaksjoner» på hennes deltakelse. Hun sier hun fortsatt ikke vet hvem som reagerte eller hva den konkrete begrunnelsen var.

En direkte og tidvis svært konfronterende samtale om hva som er sant, hva man kan tro – og hva staten kan kreve at andre skal tro.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har nordmenn blitt altfor sikre på at bolig alltid er en god investering?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, til en samtale om boligmarkedet, renter og norsk økonomi.

Knudsen mener de siste 30 årene har gitt nordmenn en erfaring som ikke nødvendigvis kan brukes som fasit for fremtiden. Siden begynnelsen av 1990-tallet har boligprisene stort sett gått én vei, men historisk har boligmarkedet også vært preget av lange perioder med stagnasjon og kraftige fall.

Nå mener han flere av drivkreftene bak boligprisveksten er i ferd med å endre seg.

Befolkningsveksten kan bli betydelig lavere enn de siste 25 årene. Rentene kan bli liggende høyere enn nordmenn ble vant til etter finanskrisen. Samtidig er forskjellene mellom lokale boligmarkeder enorme.

Mens Oslo har langt flere boliger til salgs enn normalt, er situasjonen nærmest motsatt i Stavanger og Bergen.

Knudsen advarer også boligkjøpere mot å makse lånet bare fordi banken sier ja, og mener foreldre bør regne nøye på om det faktisk lønner seg å kjøpe bolig til barn som studerer – eller om de rett og slett bør leie.

I episoden snakker de blant annet om:

– Hvorfor boligprisene ikke nødvendigvis skal fortsette å stige som før
– Hva lavere befolkningsvekst kan bety for boligmarkedet
– Hvorfor Oslo og Stavanger nå utvikler seg svært forskjellig
– Om Norge egentlig har boligmangel
– Hvorfor lav boligbygging ikke automatisk betyr kraftig prisvekst
– Risikoen ved å makse boliglånet
– Om foreldre bør kjøpe bolig til barna
– Hvor rentene kan være på vei
– Hvorfor nasjonale boligpristall kan være misvisende
– Norsk skatte- og velferdspolitikk

Se hele samtalen med Kyrre M. Knudsen og Ole Asbjørn Ness.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva visste norske myndigheter om Telenors overvåkningsutstyr i Myanmar – og hvorfor ble det ikke grepet inn?

I denne episoden er gründer og forfatter Nicolai Prydz tilbake hos Ole Asbjørn Ness. Denne gangen har han med seg Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og en av Norges mest erfarne menneskerettighetsjurister.

Samtalen handler om Telenors virksomhet i Myanmar før og etter militærkuppet i 2021, og særlig det såkalte Lawful Interception Gateway-systemet – teknologi som kan brukes til omfattende overvåkning av befolkningen.

Prydz hevder at sentrale norske myndighetspersoner satt med kritisk informasjon om Telenors overvåkningsutstyr og situasjonen i Myanmar. Han viser blant annet til en innsideliste der daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide sto oppført, og sier informasjonen senere ble eskalert til daværende statsminister Erna Solberg.

Greve mener bildet som nå tegner seg er alvorlig.

– Noen har fått hele bildet, noen har fått deler av bildet. Alle skulle ha agert, sier hun.

Hun forklarer hvorfor overvåkningsteknologi som kan brukes lovlig i et demokrati blir et farlig undertrykkelsesverktøy når domstolskontroll og andre rettssikkerhetsgarantier mangler.

Greve utelukker heller ikke at personer i ytterste konsekvens kan bli stilt personlig til ansvar, men understreker at dette må prøves juridisk.

Hun er samtidig klar på ett punkt:

– Denne saken må etterforskes.

I samtalen diskuteres også:

– Hva Ine Eriksen Søreide og Erna Solberg visste
– Telenors overvåkningssystem i Myanmar
– Påstandene om testing mot militærets overvåkningssentre
– Tortur, arrestasjoner og represalier mot regimekritikere
– Norske myndigheters ansvar
– Mulig personlig juridisk ansvar
– PSTs behandling av saken
– Hvorfor ofre og etterlatte selv må kjempe for oppreisning
– Jonas Gahr Støre og dagens regjerings håndtering
– Norske mediers manglende interesse for saken

Til slutt oppsummerer Greve hva hun ønsker:

– Jeg vil vite sannheten om det som har passert i forhold til Telenor, i forhold til folket i Myanmar, og hva norske myndigheter og norske bedriftsledere har gjort i den sammenheng.

Tilsvar fra Ine Eriksen Søreide mottatt per epost iNyheter:

"Myanmar og landets befolkning ble utsatt for et dramatisk militærkupp i 2021. Som utenriksminister fordømte jeg militærkuppet på det sterkeste og Norge stoppet stat-til-stat samarbeidet som følge av kuppet. Kuppet førte til en kaotisk og svært alvorlig situasjon, også for Telenor som hadde virksomhet i landet. Vi henviser ellers til Nærings- og fiskeridepartementet."

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verdens mektigste militærmakt gikk til krig for å tvinge Hormuzstredet opp. Fem måneder senere forhandles gjenåpningen frem av Iran og Oman — mens USA blir orientert fra sidelinjen. Lekkasjene fra Pentagon forteller hvorfor.

I tredje episode av Lurås & Ness legger Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter med fortid som analytiker i E-tjenesten, og Ole Asbjørn Ness frem tallene Trump har lovet å fengsle kildene bak: «praktisk talt alle» langtrekkende presisjonsmissiler av typene ATACMS og PrSM er brukt, nær halve Tomahawk-lageret, to av tre Patriot-raketter.

Gjenoppbyggingen tar år. Lurås trekker slutningen få tør si høyt: USA går inn i atomforhandlingene med Iran med bare gulrøtter. Kjeppene er skutt opp. Ness er dypt uenig — og svarer i rollen som presidentens rådgiver, med George S. Patton på engelsk.

Samme uke fant tysk politi en drone med sprengladning ved et ukrainsk lastefly i Leipzig. Detonatoren sviktet. Og amerikansk etterretning flyttet vinduet for et russisk angrep mot NATO frem: det åpner alt i høst. Lurås setter ord på paradokset ingen politiker vil ta i: jo bedre det går for Ukraina, desto farligere blir det for oss.

Hjemme la regjeringen frem kraftpakken som skal halvere byggetiden for strømnett og gi mer vindkraft på land. Statsforvalteren fratas innsigelsesretten — staten skal ikke lenger kunne klage på staten — og kommunene får si nei først når utredningen er ferdig og eiendomsverdiene alt har falt, slik Ness leser den. Hans motfortelling: kutt utenlandskablene, la datasentrene betale sin egen kraft, gjør Norge til verdens datasenterhovedstad. I stedet, bemerker han, gleder digitaliseringsministeren seg til vindmøller på taket av regjeringskvartalet.

Underveis: gullsmeden som averterer billig gull til prisen over gata, hvorfor det er lettere å lage kula enn kula som skal skyte den ned, og dieselbrølet Ness velger å omfavne.

Til slutt ryker de uklar om selve opprustningen. Lurås inntar en posisjon han vet vil kalles naiv. Ness svarer med Patton. Og helt på tampen: hva en spurv gjør når tranene begynner å danse.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, mener kjernekraftdebatten i Norge er i ferd med å snu.

I samtale med Ole Asbjørn Ness går han hardt ut mot Kjernekraftutvalgets vurderinger av kostnader, tidsbruk og norsk kompetanse.

Hesthammer mener utvalgets anslag for små modulære reaktorer er for høye, og viser blant annet til det pågående SMR-prosjektet ved Darlington i Canada. Han stiller også spørsmål ved hvorfor utvalget opererer med en langt lengre tidslinje for norsk kjernekraft enn Det internasjonale atomenergibyråets tidslinje for land som starter helt fra bunnen av.
– Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat, sier Hesthammer.

Han peker på at Norge allerede har atomenergilovgivning, strålevernmyndigheter, erfaring fra fire forskningsreaktorer og institusjoner med nukleær kompetanse. Norge starter derfor ikke fra null, mener han.

I podkasten snakker Hesthammer og Ness også om:

• hvorfor finansieringskostnader kan gjøre kjernekraftprosjekter ekstremt dyre
• hvordan serieproduksjon av SMR-er kan presse kostnadene ned
• hvorfor Kina bygger både vind, sol og store mengder kjernekraft
• kjernekraftens rolle i Sverige, Finland, Storbritannia og Canada
• datasentrenes enorme fremtidige kraftbehov
• hvorfor Hesthammer tror AI-revolusjonen vil presse frem mer stabil kraftproduksjon
• Norsk Kjernekrafts plan om å levere lokal kjernekraft direkte til industri
• og hvorfor han nå mener spørsmålet ikke lenger er om Norge får kjernekraft, men hvor raskt det skjer.

– Kjernekraft kommer. Spørsmålet er hvor lang tid vi velger å bruke på å la det komme, sier Hesthammer.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer når en bedriftseier må betale formuesskatt på verdier som er bundet i aksjer, fabrikker og produksjonsutstyr – samtidig som selskapet taper penger og permitterer ansatte?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Eirik Furuseth, gründer og forvalter i Finansco. De bruker helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestres eierskap i møbelprodusenten Vestre som utgangspunkt for en diskusjon om formuesskatt, utbytte, norsk eierskap og statlig næringspolitikk.

Furuseth mener Vestre-konsernet viser hvorfor det er misvisende å omtale formuesskatten som en skatt som bare rammer personen bak selskapet. Når eierens formue er bundet i bedriften, kan penger måtte tas ut som utbytte for å betale skatten – også i perioder der selskapet trenger kapital.

Han diskuterer også:

– hvorfor norske eiere stilles dårligere enn utenlandske eiere
– hvordan utbytteskatt øker beløpet som må tas ut av selskapet
– Vestre-konsernets økonomiske utfordringer
– permitteringer, valutatap og eksportproblemer
– The Plus og statens rolle i næringslivet
– formuesskatt og utflyttingsskatt
– hvorfor han mener Norge trenger konkurransedyktige rammevilkår fremfor politisk utvalgte subsidier

Furuseth understreker at formuesskatten alene ikke er årsaken til problemene i Vestre-konsernet, men mener skatten gjør en allerede krevende situasjon vanskeligere.

Vestre AS’ imøtegåelse:

Vestre AS opplyser at The Plus var en investering på rundt 350 millioner kroner. Om lag 35 millioner kroner, cirka ti prosent, kom som tilskudd fra Innovasjon Norge og Enova. Resten ble ifølge selskapet finansiert med oppspart egenkapital og ordinær bankfinansiering.

Selskapet opplyser også at utbyttet som ble besluttet i 2025, bygget på resultatet for 2024, som var et godt år. Utbyttet ble besluttet på grunnlag av foregående års regnskap og den informasjonen som forelå på beslutningstidspunktet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Arendalsuka en åpen demokratisk møteplass – eller en konformitetsfestival for mennesker som allerede befinner seg på innsiden av makten?

Ole Asbjørn Ness møter PR-veteran Hans Geelmuyden og tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise til en samtale om lobbyisme, politisk påvirkning og det norske korporative systemet.

Geelmuyden mener Arendalsuka har verdi som møteplass, men etterlyser flere utsideblikk og hardere meningsbrytning.

– Jeg har aldri vært med på en ubehagelig diskusjon i Arendal. Det er ganske klamt, sier han.

Tonning Riise forsvarer lobbyistenes rolle. Politikere og embetsverk kan ikke kjenne alle konsekvensene av reguleringene de vedtar, og er derfor avhengige av informasjon fra næringsliv, fagforeninger og organisasjoner.

– Lobbyister har jo ingen makt. Da hadde de brukt tiden sin på alt annet enn å lobbyere, sier han.

Samtalen handler også om:

– hvorfor Arendalsuka samler samfunnets innsidere
– om lobbyister tilfører kunnskap eller forsterker politiske motebølger
– hvordan klima- og energipolitikken ble preget av gruppetenkning
– hvorfor statseide selskapers påvirkning kan skape samrøre
– ekspolitikere som går over til PR-bransjen
– NHOs kamp for subsidier til næringslivet
– hvorfor politikk handler like mye om følelser, makt og status som om fakta

Geelmuyden går også kraftig ut mot næringslivsorganisasjoner som søker stadig mer statlig støtte:

– Dette er det korporative helvete i et nøtteskall.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er et av verdens rikeste, frieste og mest tillitsfulle samfunn. Men har oljerikdommen også gjort staten mindre opptatt av hva ting faktisk koster?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Civita-leder Kristin Clemet til en samtale om den norske og nordiske modellen – og om hvorfor suksessen ikke kan tas for gitt.

Clemet mener Norge bruker langt mer offentlige penger enn våre nordiske naboland, uten at skolene, sykehusene, jernbanen, forsvaret eller byråkratiet nødvendigvis fungerer tilsvarende bedre. Tilgangen på oljepenger kan ha gjort oss mindre villige til å prioritere, effektivisere og stille spørsmål ved hvordan ressursene brukes.

Samtalen handler også om:

– hvorfor den nordiske modellen bygger på både markedsøkonomi og velferdsstat
– hvordan Norge kjørte seg fast i reguleringer og subsidier på 1970-tallet
– reformene under Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland
– hvorfor Clemet mener Arbeiderpartiets rolle i liberaliseringen er undervurdert
– formuesskatt, eierflukt og virksomheter som gradvis flytter etter eierne
– hvorfor Norge sakker akterut på innovativt entreprenørskap
– om offentlig sektor har fått et produktivitetsproblem
– hvorfor mer penger ikke automatisk gir bedre skole og helsevesen
– om Norge står foran stagnasjon dersom kursen ikke endres

Clemet omtaler den nordiske samfunnsmodellen som «en modell med fem unntak»: Landene har mye felles, men Danmark og Sverige har på flere områder valgt andre løsninger enn Norge.

Hun er bekymret for at norske politikere har vent seg til å møte nesten ethvert problem med nye bevilgninger.

– Vi har ikke tenkt så mye på hva det koster. Vi har bare bevilget til det ene etter det andre, sier Clemet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hormuz har vært stengt i månedsvis. USA og Israel har bombet Iran. Og oljeprisen? Den vaker rundt 80–90 dollar — og mannen som kjenner verdens energimarkeder bedre enn de fleste, tror den skal videre ned.

Jarand Rystad — gründer og sjef for Rystad Energy, og ifølge Financial Times en av bransjens mest siterte oljeanalytikere — har fra Oslo bygget opp et av verdens ledende uavhengige analysehus for energi. I denne episoden forklarer han hvorfor krisen alle ventet på, aldri kom. Og hvorfor selv full krig mellom Iran og USA neppe utløser den.

Svaret ligger i tallene. Kina kuttet oljeimporten fra tolv til åtte millioner fat om dagen ved å tære på rekordfulle lagre — og to av tre nye biler i landet er nå elektriske. Da våpenhvilen kom, fosset oljen ut som ketchup av flasken: nærmere tjue millioner fat om dagen fra ferdiglastede tankskip. Og bak Hormuz bygges bakdørene — rørledninger til Rødehavet og Fujairah som ifølge Rystad vil gjøre frykten for stredet borte innen ti år. Iran bruker altså sitt sterkeste kort på en måte som gjør kortet verdiløst.

Men Rystad friskmelder ikke alt. Lave europeiske gasslagre og lav magasinfylling i norsk vannkraft kan gi press på strømprisen i vinter. Likevel står kontinentet langt bedre rustet enn i 2022 — Europa har, med Rystads formulering, «druknet i elektroner». Og på spørsmålet om hva som skjer hvis Putin kutter de norske gassrørledningene, kommer et svar om synkedroner og reparasjonstid — og om terskelen som skiller sabotasje fra total krig.

Til slutt: worst case. Varig stengt Hormuz, oljepris mot 200 dollar. Selv da, mener Rystad, klarer verden seg. For bak alt sammen lurer det få snakker om: et rekordstort oljeoverskudd i 2027 og 2028.

Energikrisen er avlyst. Spørsmålet er hvem som har mest å tape på det.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bør Norge slutte å belære stormakter om demokrati og menneskerettigheter?

Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita og statsviter, mener norsk utenrikspolitikk fortsatt er preget av tiden da USA og Vesten dominerte verden. Nå vokser Kina, India, Russland og andre makter frem, og Norge må i større grad tenke strategisk og ivareta egne interesser.

I samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer Hougen blant annet:

– hvorfor norsk verdimisjonering kan virke mot sin hensikt
– hvorfor India er for viktig til å bli behandlet som et bistandsland
– faren for å skyve India nærmere Kina og Russland
– Norges normaliseringsavtale med Kina
– om norsk utenrikspolitikk egentlig er prinsippfast
– Europas avhengighet av USA
– hvorfor demokrati ikke kan eksporteres som en ferdig pakke
– om Vesten er blitt mer opptatt av Pride og identitetspolitikk enn av grunnleggende demokratiske rettigheter
– hvorfor ytringsfrihet kan være viktigere enn raske demokratiske valg

Hougen mener Norge ikke skal oppgi troen på demokrati, rettsstat og individuelle rettigheter. Men han advarer mot å tro at en liten stat kan kjefte stormakter til å bli mer vestlige.

– Vi må være mye klokere i tilnærmingen, sier han.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har nordmenn et utdatert bilde av amerikansk politikk?

Kristian Tonning Riise, tidligere leder i Unge Høyre og norsk-amerikaner med sterk interesse for amerikansk politikk, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Tonning Riise mener mange norske politikere og kommentatorer fortsatt betrakter Det demokratiske partiet gjennom et politisk kart fra Bill Clintons tid. Samtidig har en radikal venstrefløy fått stadig større innflytelse gjennom Bernie Sanders, Alexandria Ocasio-Cortez, Democratic Socialists of America og New York-ordfører Zohran Mamdani.

I samtalen diskuterer Ness og Tonning Riise hvordan Occupy Wall Street og Bernie Sanders endret strategien til den amerikanske venstresiden, hvorfor primærvalgene trekker kandidatene mot ytterkantene, og om AOC kan bli venstresidens svar på Donald Trump.

De snakker også om:

– økonomiske forskjeller og sosial mobilitet i USA
– amerikansk innovasjonskraft og Europas reguleringsiver
– Mamdanis sosialistiske program og Israel-holdninger
– om Donald Trump er fascist eller autoritær
– hvordan amerikansk identitetspolitikk importeres til Norge
– hva det vil bety for Europa dersom det amerikanske prosjektet svekkes

– En del politikere og kommentatorer i Norge trenger å oppdatere det amerikanske politiske kartet, sier Tonning Riise.

See omnystudio.com/listener for privacy information.