Ness

I denne episoden er Michael Tetzschner gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om dansk politikk – og om hva Norge kan lære av Danmark.

Hvorfor har Danmark klart å føre en langt strammere innvandringspolitikk enn Norge, også under sosialdemokratisk ledelse? Hva forklarer Mette Frederiksens politiske suksess? Og hvorfor fremstår dansk økonomisk politikk ofte mer disiplinert enn den norske?

Tetzschner peker på oljefondets betydning for norsk politisk kultur, og mener det har skapt en usunn forventning om at staten alltid kan betale regningen. I Danmark, sier han, er politikerne i større grad tvunget til å vise hvor pengene skal komme fra.

Samtalen handler også om Lars Løkke Rasmussen, Venstres sammenbrudd, EU og Schengen, Den europeiske menneskerettsdomstolen, dynamisk fortolkning av menneskerettigheter, LO og Arbeiderpartiet – og hvorfor Danmark på flere områder fremstår mer realistisk enn Norge.

– Man kan ikke vente på at staten kommer og redder en hele tiden, sier Tetzschner.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den 12. juni børsnoteres SpaceX på Nasdaq til rundt 1 750 milliarder dollar — den største noteringen i finanshistorien, større enn Saudi Aramco, større enn alt som har vært. Likevel gikk selskapet med milliardtap i fjor, og prislappen tilsvarer over hundre ganger årsomsetningen.

Du kjøper et løfte. Men hvilket løfte — og er det verdt prisen? Audun Wickstrand Iversen vet hvor han skal lete etter svaret. Som porteføljeforvalter i DNB, med fondene Disruptive Muligheter og Future Waves, jakter han selskapene som rir de største teknologiske skiftene. Før det var han en av landets fremste teleanalytikere.

Få nordmenn forstår skjæringspunktet mellom raketter, satellitt-internett og kapital bedre enn ham.Og nettopp der ligger gåten. SpaceX er egentlig tre selskaper i ett: en rakettprodusent, et globalt teleselskap — Starlink, som faktisk tjener pengene — og, etter fusjonen med xAI, et AI-selskap med Grok på laget. Markedet betaler for Mars. Men det er Starlink som betaler regningen. Iversen lever av avkastning på egenkapital og nøktern kapitalallokering. Nå ber markedet ham godta milliardtap, en prising der selv Tesla ser billig ut, og en visjon om en million mennesker på en fremmed planet. Tiårets kjøp — eller toppen av en eufori som bare venter på å sprekke?Han trekker linjene fra Falcon 9 til Starship, fra abonnenttall til byer på Mars. Han forklarer hva indeksfondene tvinges til å kjøpe den dagen aksjen slippes inn i Nasdaq 100 — milliarder i automatiske kjøp, enten forvalterne vil eller ei. Og han lander på et svar de færreste tør si høyt. Aksjen prises i kveld. Den handles i morgen. Du har omtrent ett døgn på å forstå hva verden er i ferd med å kjøpe.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jarle Aabø har vært i Japan som akkreditert journalist for iNyheter under kronprins Haakons offisielle besøk. Han kom hjem med en overraskende konklusjon: Kronprinsen kommer til å bli en solid konge.

Ole Asbjørn Ness er ikke like overbevist.

I denne episoden diskuterer Ness og Aabø kongehuset, kronprins Haakons rolle, medietrykket rundt kongefamilien og hvorfor Aabø mener mange undervurderer Norges kommende konge.

Deretter går samtalen videre til Pride, Foreningen Fri, regnbueflagget i skole og barnehage, Høyres krise, Ine Eriksen Søreide, FrPs fremgang, Jonas Gahr Støre, havvind og det Aabø omtaler som en svært svak regjering.

En episode med høy temperatur, kraftige karakteristikker og skarpe politiske spådommer.

Temaer i episoden:

Kronprins Haakon og Japan-turen
Jarle Aabøs syn på kongehuset
Medietrykket mot kronprinsfamilien
Pride, Fri og regnbueflagget
Skole, barnehage og politisk aktivisme
Høyres krise og Ine Eriksen Søreide
Ola Svenneby og Høyres fremtid
FrP, Sylvi Listhaug og politisk arbeidskultur
Jonas Gahr Støre, havvind og norsk politikk'

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aksjemarkedene står i all time high. Fredag ringes børsklokken for tidenes største kapitalinnhenting — Elon Musks SpaceX, som skal bygge datasentre i verdensrommet og sende mennesker til Mars. Samtidig er verdens viktigste oljeåre stengt, og USA og Iran skyter raketter mot hverandre i det som offisielt kalles en våpenhvile. Hvordan kan alt dette være sant på én og samme dag?

Ole Asbjørn Ness har samlet tre av landets skarpeste analytikere for å forklare det uforklarlige: forvalter og energiekspert Trond Omdal, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, og tidligere etterretningsoffiser og ansvarlig redaktør Helge Lurås.

Gjennom Hormuzstredet passerer normalt 20 millioner fat olje hver dag — rundt en femtedel av verdens forsyning. Nå er det i praksis blokkert, og likevel beveger oljeprisen seg knapt. Hver gang Donald Trump lover fred, faller den. Han har lovet det minst 8 ganger. Markedet tror ham fortsatt. Men som Omdal tørt bemerker: du kan trykke penger, du kan ikke trykke molekyler.

Andreassen snur fortellingen på hodet. Den gjennomsnittlige oljeprisen de siste tjue årene — justert for inflasjon — er faktisk høyere enn i dag. Oljen er ikke dyr. Men forblir stredet stengt, advarer han, snakker vi ikke om 90 dollar fatet lenger, men om 200, kanskje 300 — det største tilbudssjokket i oljens historie. Så hvem tar egentlig feil: børsen, som rir AI-bølgen mens verden brenner, eller oljemarkedet, som nekter å tro at stredet kan forbli stengt?

Og over det hele henger spørsmålet ingen vil svare på rett ut: Iranerne kan spise gress i månedsvis, men USA har valg i november. Hvem løper egentlig fortest mot stupet? Lurås, som har truffet ubehagelig presist før, leser kartet helt annerledes enn finansmarkedene.

Hva skjer den dagen markedet oppdager at fysikken ikke lar seg overtale?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets til en bred samtale om norsk økonomi, renter, oljefondet og kunstig intelligens.

Hvorfor er renten fortsatt høy, selv om politikerne har lovet velgerne lavere rente? Hvor mye betyr egentlig statsbudsjettet for presset i økonomien? Og har oljefondet gjort norske politikere dårligere til å prioritere?

Andreassen mener politikerne aldri burde ha gitt inntrykk av at de kunne love lavere renter. Han forklarer også hvorfor han mener det er misvisende å si at Norge «bruker oljepenger». Ifølge Andreassen bruker vi i realiteten avkastningen av en enorm finansformue – og denne rikdommen påvirker norsk økonomi på måter mange ikke fullt ut forstår.

Samtidig advarer han mot å lage en for mørk fortelling om Norge. Selv om han mener mye kan gjøres bedre, avviser han at norsk økonomi er kjørt i grøfta.

Samtalen er også innom formuesskatt, utflytting til Sveits, Stad skipstunnel, offentlig pengebruk, produktivitet, AI, SpaceX og Elon Musk.

– Det er mye som skal gjøres bedre i Norge, men ikke lag en fortelling om at det går til helvete allerede, sier Andreassen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Høyres nestleder Ola Svenneby til en samtale om Pride, kjønn, Fri, konservatisme og Høyres politiske veivalg.

Svenneby, som selv er homo, mener det er legitimt å diskutere Pride, kjønnspolitikk og ytringsrom – også i juni. Han forsvarer samtidig retten til å markere regnbueflagget som et symbol på friheten til å elske den man vil, uten at det nødvendigvis betyr støtte til hele den politiske linjen til organisasjonen Fri.

Samtalen handler også om hvorvidt homokampen i Norge i stor grad er vunnet, hvorfor Pride-debatten likevel blir stadig mer betent, og om moderate og konservative stemmer bør trekke seg ut av Pride-markeringen – eller tvert imot delta for å hindre at den overlates til de mest radikale.

I andre del av samtalen diskuterer Ness og Svenneby Høyres krise, partiets nye ledelse, innvandring, klima, norskhet, Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiets valgkamp og Senterpartiets rolle i norsk politikk.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge hadde aldri hatt det bedre. Tidlig på syttitallet steg lønningene, arbeidsdagen krympet, og en vanlig industriarbeider kunne for første gang drømme om både sommerferie og ny oppvaskbenk. Og det var nettopp da, i overflodens lyseste morgen, at en hel generasjon unge nordmenn bestemte seg for å rive systemet ned til grunnen. Hvorfor blir man revolusjonær akkurat når alt går bra?

Det er paradokset Ole Asbjørn Ness går løs på sammen med en av arkitektene bak opprøret selv: Pål Steigan, nettopp fylt 77, medgrunnlegger av AKP (m-l) og av avisen Klassekampen, og den 21-åringen Mao Zedong personlig insisterte på å håndhilse på i Beijing i 1970. I dag skriver han fremdeles, hver dag, på steigan.no.

Han kaller seg selv én ting fremfor alt: en motstandsmann. Det er ingen tilfeldig betegnelse. Steigan ble født i 1949 av to foreldre som hadde satt livet på spill mot den tyske okkupasjonen — faren i etterretningsorganisasjonen XU, moren som kurer. «Jeg er hardkodet til å bli motstandsmann,» sier han. Spørsmålet episoden sirkler rundt, er hva som skjer når et menneske bærer en slik arv videre — og selv får avgjøre hvem fienden er.

Han forteller om møtet med Mao, om kampen for å gjøre Klassekampen til dagsavis uten en krone i statsstøtte, og om hvordan han og Tron Øgrim, etter eget utsagn, aktivt holdt den væpnede venstreterroren ute av Norge. Og når Ness til slutt spør hvordan en mann kan forsvare at han heiet på Mao, viker ikke Steigan unna — men han trekker aldri konklusjonen for deg.

Hva er han egentlig motstandsmann mot?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hormuzstredet er stengt. Verdens viktigste oljekran er vridd igjen — og likevel handles oljen til en pris så normal at den nesten kjeder. Aksjemarkedene står i all time high, ingen global resesjon, ingen panikk. Hvordan henger det sammen?

Torbjørn Kjus, sjeføkonom i AkerBP med 25 år i oljemarkedet bak seg, har et svar de færreste regner med. Han leser ikke værmeldinger og spådommer, men harde tall — satellitter, lasttracking, ukentlige lagertrekk. Og tallene forteller ham at finansmarkedet oppfører seg som en skihopper med ti tusen hopp i kroppen: rolig, sikker, overbevist om at landingen kommer. Denne gangen hopper han ut i tåke.

Men det er den større historien som gir episoden brodd. Mens Europa snakker om det grønne skiftet, hevder Kjus at skiftet knapt har begynt. Det vi ser er ingen omstilling, men en påplussing: fornybart stables oppå det fossile, mens oljeforbruket bare fortsetter å stige. Og det som må fylle hullene når sola svikter og vinden stilner — de beryktede «dunkelflautene», de mørke, vindstille ukene — er verken batterier eller hydrogen, mener han, men naturgass.

Samtidig kommer kunstig intelligens med en strømtørst nesten ingen hadde priset inn, der én enkelt agent kan sluke hundre ganger mer kraft enn en vanlig samtale. Hvem skal mette den?

Underveis lander Kjus slag på slag: hvorfor 1,5-gradersmålet stille har blitt til noe ganske annet, hvorfor Norges havvinddrøm blekner mot det vi allerede selger Europa, og hvorfor Kina i prinsippet kan slå av strømmen i Spania når de måtte ønske.

Og så blir det store spørsmålet hengende: oljesjefene advarer, én etter én, om en fysisk smell. Markedet trekker på skuldrene. Hvem får rett?

Kjus har sett tallene ingen andre snakker om. Svaret hans kommer først helt til slutt — og det er ikke det du tror.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Document-journalist Espen Teigen til en samtale om tro, presse, politikk og kulturkamp.

Teigen er kjent som en skarp og kontroversiell stemme i norsk offentlighet, med bakgrunn fra Fremskrittspartiet og som tidligere rådgiver for Sylvi Listhaug. I samtalen forteller han også om en mer personlig side: hvordan kristentroen ble viktig i en krevende periode av livet, hvordan han ba i fengsel – og hvorfor han nå har søkt seg inn på teologistudier.

Ness og Teigen snakker også om Den norske kirke, sekularisering, unge menn som søker kristendommen, medienes dekning av høyresiden, PFU-fellelsen mot Document og striden med Filter Nyheter.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

«Hver gang det er valg i Israel, starter Netanyahu en ny krig.» Påstanden er nærmest blitt en sannhet i Norge — gjentatt av NRK, av forskere, av kommentariatet. Det eneste problemet er at tallene forteller en annen historie.

Conrad Myrland har talt etter. Som daglig leder i MIFF — Med Israel for fred — satte han seg ned med en hel podkastepisode med professor Hilde Henriksen Waage og gjorde noe de færreste orker: han faktasjekket henne, linje for linje, og satt igjen med åtte sider notater.

Waage er ingen lettvekter. Hun er blant landets mest siterte Midtøsten-stemmer, med tilgang til israelske arkiver og tiår med forskning bak seg. Når hun uttaler seg, lytter redaksjonene. Nettopp derfor blir det pirrende når Myrland begynner å trekke i trådene.

Var det noe annet enn jødehat som drev Hamas inn i Israel 7. oktober? Waage mener ja. Myrland åpner Hamas-charteret og leser høyt. Har Israel nektet å gi fra seg land? Han ramser opp Sinai, Libanon, Gaza — og forhandlingsbordene der den ene palestinske lederen etter den andre reiste seg og gikk. Og den beryktede valgkrigen? Myrland har gått gjennom samtlige valgkamper Netanyahu har ført som sittende statsminister. Konklusjonen er ikke den du venter — og det pikante er hvem som faktisk startet militæroperasjoner rett før valg, og hvordan det gikk med dem.

Men det stopper ikke ved fakta. Et sted i samtalen beskriver en norsk professor et helt folk som «slemme eller onde». Myrland holder ordene opp mot den internasjonale arbeidsdefinisjonen på antisemittisme — beskrivelsen av hvordan jøder gjennom historien anklages for å skade menneskeheten — og spør stille: Hva slags effekt har slike ord, uansett hva avsenderen selv måtte mene?

Herfra hever samtalen blikket. Hva gjør man med et knøttlite landområde der to folk er flettet inn i hverandre, der hver familie bærer sine historier om drepte og sårede, og der både én-statsløsning og to-statsløsning kolliderer med kald demografi? Programleder Ole Asbjørn Ness presser på det ømmeste punktet: Har vi i Norge — vi som verken får t-banetunneler bygget på budsjett eller en femtedel av barna våre til å lese — virkelig fasiten på Midtøsten?

To menn, grunnleggende uenige med en fraværende professor, sirkler inn det samme spørsmålet: Finnes det i det hele tatt en utvei, eller har vi misforstått selve konflikten?

Myrland har bare én betingelse for fred. Og den dagen en palestinsk leder uttaler nøyaktig de ordene, mener han at alt kan snu over natten. Du får høre hvilke ord det er.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

— Vi tar dem i ishockey nå.

Eirik Furuseth sier det med et glimt i øyet — men poenget er dødsens alvorlig. For mens norske ungdommer jubler over svenske søta bror på Ullevål, taper Norge den eneste kampen som faktisk avgjør fremtidig velstand: kampen om innovasjon, risikokapital og menneskene som bygger noe. Og taperen, advarer ukens gjest, er ikke svenskene.

Furuseth har sovet i bil. Han har jobbet seg opp, startet eget selskap, spilt håndball — og endt opp som formuesforvalter. Det gir ham en sjelden utkikkspost: en mann med skin in the game, som risikerer både egne penger og eget rykte, og som lever av å forvalte andres formuer. Når han nå roper varsku om landet han er glad i, er det verdt å lytte.

Paradokset er nesten ufattelig. Norge eier verdens største fond — snart 21 000 milliarder kroner. Hver fjerde krone staten bruker, kommer fra avkastningen alene: pengene fondet tjener uten at vi rører selve formuen. Likevel taper vi mot naboer som verken har formuesskatt eller exitskatt. De flinke flytter ut. Enhjørningene — selskapene verdt over en milliard — forsvinner ut av landet. Og imens vokser det frem en ny adel: tusenvis som lever av bevilgninger og vedtak fremfor konkurransekraft.

Så vender samtalen mot revolusjonen ingen helt forstår omfanget av. Furuseth minner om at Nvidia — selskapet bak hjernen i kunstig intelligens — alene er verdt to og et halvt oljefond, med bare 42 000 ansatte. Plutselig har vi alle verdens beste advokat, lege og matematiker i lomma. Men så stiller han et spørsmål som avslører noe ubehagelig om oss alle:

Du trenger en hjerteoperasjon. En robot har 50,1 prosent sjanse for å redde deg. En menneskelig kirurg har 49,9. Hva velger du?

Det rasjonelle svaret er opplagt. Likevel velger de fleste mennesket. Hvorfor — og hva betyr det for et samfunn der maskinene snart kan utføre nær sagt alt? Svaret Furuseth gir, sier mer om tillit, omsorg og hva vi egentlig betaler for, enn de fleste tør innrømme.

Og så er det det Norge helst vil glemme: Epstein-filene. En utenriksminister og en statsminister, viklet inn i pengestrømmer som ifølge Furuseth «minner om sex trafficking». Dokumenter som forsvant. Forklaringer han mener ikke ligner noen verdens ting. Dommen hans er knusende: i ethvert seriøst selskap ville folk som lyver slik, vært ute samme dag.

Dette er fortellingen om et land som aldri har vært rikere — og likevel er i ferd med å sovne. Spørsmålet Furuseth lar henge igjen, er det eneste som teller: Våkner vi i tide, eller ruller eliten bare videre, uten konsekvenser, akkurat som før?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Våpenhvilen mellom Iran og USA omtales stadig som «gnissende». Men hvor lenge kan situasjonen fortsette før den eskalerer?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness forvalter Trond Omdal og iNyheter-redaktør Helge Lurås for å diskutere krisen i Hormuzstredet, Trumps forsøk på å snakke ned markedene, Irans økonomiske smertegrense og Israels rolle i konflikten.

Lurås mener utsiktene til en snarlig avtale mellom USA og Iran er små.

– Jeg tror det vi ser fra Trump nå er i hovedsak at han snakker ned markedene, men innser selv at det ikke kommer til å komme noen avtale, sier Lurås.

Han advarer om at USA kan bli stående igjen med to valg: Et politisk vanskelig kompromiss med Iran – eller å forsøke å åpne Hormuzstredet med militærmakt.

Omdal forklarer samtidig hvorfor oljeprisen ennå ikke har eksplodert, til tross for store forstyrrelser i energimarkedene, og peker på at lagre, kinesisk etterspørsel og Trumps uttalelser har dempet reaksjonene.

Samtalen handler også om Israel, Hizbollah, Libanon og faren for at både Midtøsten og Ukraina går inn i nye eskaleringsfaser.

I episoden diskuteres blant annet:

– Hvorfor Lurås ikke tror på en snarlig avtale mellom USA og Iran
– Hvorfor Trump kan være fanget mellom markedene og Iran-haukene
– Om USA forbereder seg på å åpne Hormuzstredet med makt
– Hvor lenge Iran tåler økonomisk press
– Hvorfor oljeprisen ikke har skutt enda mer i været
– Israels strategi overfor Hizbollah og Libanon
– Faren for samtidig eskalering i Midtøsten og Ukraina

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Miljøpartiet De Grønne feirer. Denne våren fikk de flertall på Stortinget for å gjøre det lettere å bygge vindkraft i Norge — og blant dem som klappet høyest, sto Statkraft, NHO og Fornybar Norge. Naturens parti har fått nye venner i kraftbransjen. Spørsmålet er hva det har kostet dem.

Ole Asbjørn Ness har samlet to av landets skarpeste stemmer i debatten: Jonas Kristiansen Nøland, professor ved NTNU og teknologinøytral kraftekspert, og Eivind Salen fra Motvind. Sammen tar de fram det MDG helst vil slippe unna — kalkulatoren.

For her er paradokset: MDG lover vindkraft i «grå arealer», små og ufarlige møller langt fra urørt natur. Men finnes de grå arealene? Alt næringsareal i hele Norge er 544 kvadratkilometer; tjue terawattimer landvind trenger nesten tre ganger så mye. Og hvis de eneste lønnsomme turbinene er de største — de som må stå der det blåser mest, på kysten og fjelltoppene — hva blir da igjen av løftet? Nøland har regnet på det. Tallene er ikke pene.

Men samtalen stopper ikke ved MDG. Den graver i selve idiotien i norsk kraftpolitikk: hvorfor vi eksporterer strøm vi selv betaler dyrt for, hvorfor et av Europas mest væravhengige kraftsystemer satser alt på været, og hvorfor «mer av alt, raskere» ender i ren galskap. Og den stiller spørsmålet ingen i regjering tør å ta: skal Norge eksportere elektroner — eller verdiene vi kan skape med dem?

Til slutt lander Ness på et nytt navn til partiet som lovet å verne 30 prosent av norsk natur. Et navn som svir — og som kanskje sitter.

Dette er energidebatten du ikke får andre steder: saklig, kompromissløs og pågående. Hør hele samtalen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mette-Marit trenger snart en ny lunge. Det er det målbare, det dokumenterbare, det medfølelsen samler seg om. Men gjesten i denne episoden mener at noe langt større er angrepet – selve institusjonen hun en dag var ment å bli dronning av. To diagnoser, samme pasient. Den ene er privat og tragisk. Den andre, hevder han, er konstitusjonell.

Omar Svendsen-Yagci er 22 år og leder i Unge Venstre, og han tilhører generasjonen som vokste opp uten mystikken – etter Ari Behn, etter Shaman Durek, etter at slottet for lengst var blitt stoff for Se og Hør. Han er mannen som bokstavelig talt gikk opp slottstrappen med en ferdigskrevet oppsigelse til Kong Harald. Det er her det analytiske kommer inn. Walter Bagehot, The Economists legendariske 1800-tallsredaktør, advarte mot å slippe dagslyset inn på magien: et monarki overlever bare så lenge ingen får se bak forhenget.

I 2026 står lyset på for fullt – og det vi ser, mener Svendsen-Yagci, er ikke majestet, men kjøtt og blod. Utløseren er Mette-Marit og hennes kontakt med Jeffrey Epstein – en kontakt hun bagatelliserte da Dagens Næringsliv spurte i 2019, og som Epstein-filene siden viste var langt mer omfattende enn hun lot det fremstå. Men poenget hans er skarpere enn det tabloide: problemet er ikke nødvendigvis hva hun gjorde, men hvordan det ble håndtert. Dryppene. Tausheten. Spørsmålene som aldri ble besvart. Og når Kong Harald forsvarer henne med at hun ikke har gjort noe ulovlig, svarer Unge Venstre-lederen at et kongehus er satt til å forvalte noe som ligger over loven: vår tillit.

Men hun er jo alvorlig syk, innvender verten – burde vi ikke bare gi henne fred nå? 

Svendsen-Yagci har sympatien på plass, men ikke den konklusjonen man venter seg. Og imens teller landet ned til nok en rettssak: Mette-Marits sønn, Marius Borg Høiby, får snart sin dom. Derfra blir det prinsipielt. En halv milliard kroner i året.

En offentlig posisjon som går i arv – i landet som liker å kalle seg verdens mest demokratiske. En majestetsfornærmelseslov som først forsvant på 2000-tallet; det var faktisk straffbart å håne kongen for ikke lenge siden. Og en endringsprosess så tung at den krever to grunnlovsbehandlinger og en folkeavstemning før noe overhodet kan skje.

Selv verten – en selverklært reaksjonær som likevel alltid har vært republikaner – innrømmer at kongehuset er en ren gullgruve for mediebransjen han selv lever av. Så hvorfor skjer det likevel ingenting? Og hvis monarkiet en dag faktisk faller, hvem er det da som gir det dødsstøtet – Stortinget, folket, eller noen helt andre? Svendsen-Yagci har et svar de færreste har hørt før, og det peker mot et hold nesten ingen tør å nevne høyt.

Det er ikke en spådom du har hørt fra en partileder før – og når du har hørt den, blir 17. mai aldri helt den samme.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av HistorieNess møter Ole Asbjørn Ness professor Hilde Henriksen Waage til en bred samtale om Israel, Gaza, Vestbredden, Libanon, Syria, Iran og maktbalansen i Midtøsten etter 7. oktober 2023.

Waage, som i en årrekke har forsket på Midtøsten-konflikten og fredsforhandlinger, mener Israel ikke bare har svart militært på Hamas-angrepet, men brukt situasjonen til å endre hele regionen. Hun beskriver hvordan Israel har slått hardt mot Hamas på Gaza, svekket Hizbollah i Libanon, bombet mål i Syria, styrket grepet om Vestbredden og gått til angrep på Iran.

Samtidig avviser hun Israels egen fortelling om at landet først og fremst er en liten og truet David omgitt av fiendtlige Goliater.

– Israel er veldig gode på krig, og de er veldig dårlige på fred, sier Waage.

Hun mener Israel på kort sikt kan ha styrket sin sikkerhet, men at landet samtidig skaper nye «tikkende bomber» gjennom krig, ødeleggelse, sult og håpløshet blant palestinere og andre grupper i regionen.

Samtalen handler også om bosettingene på Vestbredden, E1-planen, Hizbollahs fremvekst, Irans rolle som fiendebilde, Benjamin Netanyahus strategi og hvorfor Waage mener forhandlinger og bindende avtaler er den eneste veien ut av konflikten.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jarle Aabø har landet i Japan for å følge kronprins Haakons offisielle besøk – og rapporterer direkte fra Tokyo til iNyheters Ole Asbjørn Ness.

Det begynner med et lite hotellrom, en tilfeldig samtale med en japansk journalist og en koffert som nesten må stå på gangen. Men raskt dreier samtalen over i Japans fascinerende historie: keiserdømmet, samuraiene, kristendommens møte med Japan, Meiji-restaurasjonen, Pearl Harbor, Hiroshima, etterkrigstidens pasifisme, den økonomiske boomen – og dagens spente forhold til Kina, Korea og USA.

Aabø skal følge kronprinsen, norske næringslivsaktører og den offisielle delegasjonen på en reise der norsk næringsliv, japansk høflighet, keiserlig etikette og storpolitikk møtes. På programmet står blant annet middag med keiser Naruhito, møte med Japans statsminister og besøk til japanske institusjoner og selskaper.

Hva betyr Japan i dag – kulturelt, økonomisk og geopolitisk? Hvorfor fascinerer landet så sterkt? Og hva kan Norge egentlig lære av en sivilisasjon som på én gang virker hypermoderne og dypt tradisjonsbundet?

Ole Asbjørn Ness gir Jarle Aabø et lynkurs i japansk historie – mens Aabø forsøker å bli «japansk i hodet» før han kaster seg ut i kronprinsens program.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Europa står i en historisk skvis.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Christian Anton Smedshaug, leder i AgriAnalyse og påtroppende sjeføkonom i Landkreditt, til en samtale om Europas økonomiske stagnasjon, EUs reguleringsiver og konkurransen mot USA og Kina.

Smedshaug mener EU etter Murens fall bygget sin økonomiske modell på fire gunstige forutsetninger: billige industrivarer fra Kina, billig arbeidskraft fra Øst-Europa, billig energi fra Russland og militær sikkerhet fra USA.

Nå er alle disse forutsetningene i ferd med å rakne.

Samtalen handler om hvorfor Europa henger etter i det teknologiske og industrielle kappløpet, hvorfor Kina ikke utviklet seg slik Vesten trodde, hvordan USA har svart med en langt mer offensiv industripolitikk – og hvorfor EU ifølge Smedshaug ligger flere år bak i forståelsen av Kina.

Ness og Smedshaug diskuterer også Draghi-rapporten, eurosklerose, EUs klimapolitikk, norsk EU-debatt og spørsmålet om Europa fortsatt har evnen til å skape vekst, konkurransekraft og velstand.

Er EU en vakker idé som ikke kan være feil – eller har prosjektet blitt for sentralisert, tregt og reguleringsdrevet til å møte den nye verdensøkonomien?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik har nylig reist til Pakistan, Oman og Iran – midt under en av de mest dramatiske krisene i Midtøsten på lang tid.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Kravik om møtene med sentrale aktører i regionen, Pakistans rolle som megler mellom USA og Iran, Omans nøkkelposisjon ved Hormuzstredet og hvordan Norge forsøker å bidra diplomatisk i en svært krevende situasjon.

Kravik beskriver også inntrykkene fra Teheran: et brutalt regime, men en moderne og sammensatt befolkning; normalitet på overflaten, men uro og frykt under.

Samtalen handler også om Israels militære slagkraft, Irans atomprogram, Donald Trumps forhandlingsstil, Kinas rolle, Nato, norsk sikkerhetspolitikk og spørsmålet om hvor nær USA og Iran egentlig er en mulig avtale.

– Jeg tror ikke man er veldig langt unna nå, sier Kravik om en mulig fase én-avtale.

Men han understreker samtidig at situasjonen fortsatt kan eskalere.

Temaer i episoden:

Iran, USA og Israel
Hormuzstredet og havretten
Pakistans rolle som megler
Oman som diplomatisk aktør
Teheran under krigen
Irans atomprogram
Norges rolle i konflikten
Nato, USA og europeisk sikkerhet
Kina og den nye verdensordenen

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Krigen mellom USA, Israel og Iran er inne i en ny og uoversiktlig fase. Donald Trump varsler at en avtale kan være nær, men både markedene, Iran og Trumps egne støttespillere sender helt andre signaler.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness fondsforvalter og energianalytiker Trond Omdal og iNyheter-redaktør Helge Lurås til en bred samtale om krigen, oljeprisen og maktspillet rundt Hormuz-stredet.

Omdal advarer om at oljemarkedet kan stå foran en fysisk forsyningskrise, selv om Trump har klart å snakke prisene ned med håp om en avtale. Lagerne tømmes, skipstrafikken gjennom Hormuz er fortsatt kraftig redusert, og flere store aktører peker mot kritisk lave nivåer i løpet av sommeren.

Lurås mener USA står overfor et vanskelig strategisk dilemma: Enten må Trump akseptere en form for iransk kontroll over Hormuz, fortsette en våpenhvile mens den økonomiske krisen bygger seg opp – eller risikere en ny militær eskalering uten garanti for seier.

Kan Trump inngå en avtale uten å fremstå svak? Er Iran sterkere enn Washington hadde regnet med? Og kan verden stå foran oljepriser på 130–150 dollar fatet?

Dette er en samtale om krig, energi, forhandlinger og geopolitikk – der utfallet fortsatt er vidåpent.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er renten i Norge for høy – eller har Norges Bank snarere vært for forsiktig?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness økonomiprofessor Kjetil Storesletten, en av Norges mest internasjonalt anerkjente økonomer. Storesletten er professor ved Universitetet i Oslo og University of Minnesota, konsulent for Federal Reserve i Minneapolis og tidligere medlem av hovedstyret i Norges Bank.

Temaet er den nye og stadig mer politiserte rentedebatten i Norge. LO, flere økonomer og politikere mener Norges Bank bør sette renten ned fordi folk flest rammes hardt av dyrere boliglån og høyere husleier. Storesletten mener dette er en farlig «sirenesang».

Han advarer mot å undergrave inflasjonsmålet og trekker paralleller til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som presset sentralbanken til å holde renten lav mens inflasjonen eksploderte.

Samtalen handler også om frontfagsmodellen, svak krone, lønnsvekst, oljepengebruk, politisk press mot sentralbanken – og hvor høy renten kan bli fremover.

Storesletten mener Norges Bank gjorde en feil da renten ble satt ned, men forsvarer samtidig sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Han tror renten kan måtte videre opp, kanskje til «femtallet», dersom inflasjonen og lønnsveksten ikke kommer under kontroll.

Temaer i episoden:

– Hvorfor inflasjonsmålet på 2 prosent er viktig
– Hvorfor Storesletten mener LO tar feil om renten
– Hva «Erdogan-argumentet» betyr
– Hvorfor svak krone gir høyere inflasjon
– Om Norges Bank ventet for lenge med renteøkninger
– Frontfagsmodellen og lønnsveksten i Norge
– Politisk press mot sentralbanken
– Hvor høy renten kan bli

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Noen blir opprørt over bilder som identifiserer voldsmenn. Andre blir opprørt av voldsmenn.

På Torgallmenningen i Bergen, midt på 17. mai, ble en russ slått ned av fire unge menn. Volden fortsatte etter at han lå nede. Videoen spredte seg på sosiale medier i usladdet form.

Fem dager senere delte Jon Helgheim — FrP-representant og leder av Stortingets justiskomité — et stillbilde fra hendelsen på Facebook. Han hevder å ha skjermet offeret, ikke gjerningsmennene. Halve landet ble rasende. På Helgheim.

Det er anmeldelsen som forteller noe. Lederen for justiskomiteen er nå politianmeldt — av advokatene til de fire som utøvde volden. Selve volden har holdt seg påfallende fri fra moralsk forargelse i de samme leirene.

Helgheim er ikke ny i denne debatten. Han har frontet FrPs innvandringslinje gjennom flere stortingsperioder, og leder nå komiteen som forvalter alt fra straffelovgivning til politiressurser.

Hos Ole Asbjørn Ness viser han til Oslo tingretts U18-rapport fra 2021 — som beskriver et tydelig mønster: grupper av unge med minoritetsbakgrunn som angriper enslige, ofte etnisk norske gutter. Han viser til kriminalstatistikk. Og han stiller ett spørsmål kollegene hans helst ikke vil ta i: hva skjedde egentlig med Norge i 2014?

Det året ble fengsel, bøter og samfunnsstraff for ungdom under 18 i praksis erstattet med ungdomsoppfølging — samtaler, kurs, terapi for handlinger som tidligere ga sittetid. Året etter snudde en kurve som hadde pekt nedover i over et tiår. Ungdomskriminaliteten begynte å stige, og har fortsatt å stige.

Etter 2021 doblet volden seg fra ett år til det neste. 18-åringene, som av en byråkratisk tilfeldighet havnet utenfor reformen, fortsatte derimot å begå stadig mindre kriminalitet. En slags utilsiktet kontrollgruppe.

Det er to mulige reaksjoner på et slikt tallmateriale. Den ene er å revurdere. Den andre er å forklare bort. Helgheim beskriver hvilken av dem som dominerer norsk politikk — og hvorfor han frykter at Sverige, et land han selv kalte et skrekkeksempel, nå er i ferd med å passere oss på rett side av problemet.

Underveis kommer samtalens mest uventede vending. På spørsmål om hvorfor han, med sin profil, tar tydelig avstand fra Sian, svarer han med en historisk referanse som plasserer ham et helt annet sted enn motstanderne hans hadde forutsett. Det handler om 9. april 1940. Og om hvor grensen går, også for ham.

Det Ness sitter igjen med til slutt, er ingen politisk konklusjon, men en pessimistisk diagnose: hvis et stillbilde er nok til å begrave debatten, hva skal da til for å føre den?

Hør hele samtalen. Og avgjør selv hvem som gikk over streken.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Blir det kjernekraft i Norge – eller vil politisk motstand, fornybarinteresser og gammel atomfrykt skyve hele prosjektet langt inn i fremtiden?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer. Han mener Norge har passert et vendepunkt: Spørsmålet er ikke lenger om Norge får kjernekraft, men når.

Hesthammer går hardt ut mot Kjernekraftutvalgets rapport og mener den nå brukes av kjernekraftmotstandere til å bremse utviklingen. Han peker på Norsk Klimastiftelse, Fornybar Norge, Statkraft, utenlandskabler, vindkraftens lønnsomhetsproblemer og det han mener er skjulte interesser i energidebatten.

Samtalen handler også om hvorfor mange fortsatt frykter kjernekraft, hvordan erfaringene fra den kalde krigen preger debatten, og hvorfor Hesthammer mener mer kunnskap om stråling, sikkerhet og moderne kjernekraft er nødvendig.

I tillegg forklarer han hvordan Norsk Kjernekraft ønsker å bygge uten subsidier – blant annet ved å koble små modulære reaktorer til datasentre, AI-industri og lokal kraftkrevende virksomhet.

– Jeg tror vi har kommet til en fase hvor det blir kjernekraft i Norge. Så spørsmålet er når det blir kjernekraft i Norge, sier Hesthammer.

Temaer i episoden:

Kjernekraftutvalgets rapport
Fornybarbransjen og energipolitikken
Statkraft, utenlandskabler og strømpriser
Vindkraftens lønnsomhetsproblem
Frykt for kjernekraft og stråling
Små modulære reaktorer
Datasentre, AI og fremtidens kraftbehov
Norsk Kjernekrafts planer i norske kommuner
Politisk risiko og private investorer

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I et land der nesten alle ettåringer leveres i barnehagen — og der ordningen lenge har blitt regnet som selve grunnpilaren i det norske likestillingsprosjektet — er det få ting som vekker sterkere reaksjoner enn å antyde at vi kanskje gjør noe galt. Ingrid Olina Hovland gjorde nettopp det. Og Norge eksploderte.

Ingrid Olina Hovland, lederen for KrFU, satte for en uke siden fyr på samfunnsdebatten med et utspill i VG: ettåringer er for unge for barnehagen. At så mange likevel begynner såpass tidlig, mener hun er uttrykk for noe langt mer urovekkende enn praktiske valg — det er, med hennes eget ord, tegn på en "syk kultur". Et begrep som beskriver et samfunn der det usunne er blitt det normale, og som traff en nerve få visste eksisterte.

I løpet av timer var sosiale medier i kok. Foreldre kjente seg anklaget. Forskere ble dratt inn. Politikere på begge sider tok stilling. Og midt i stormen står en ung politisk leder som nekter å trekke tilbake et eneste ord.

Men hva er det egentlig hun ser, som så mange andre ikke ser — eller ikke vil se?

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness Hovland mens støvet ennå ikke har lagt seg. Han presser henne på det grunnlaget de færreste tør utfordre: forestillingen om at tidlig barnehagestart er nøytralt, trygt og helt uten kostnader. Han konfronterer henne med kritikken, med forskningen, med foreldrene som føler seg dømt. Og han spør hvorfor nettopp denne kampen — i et parti som tradisjonelt har slitt med å nå unge velgere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om en verden i rask endring.

USA vil ikke lenger uten videre være verdens politimann. Europa svekkes innenfra. Norge prøver fortsatt å spille rollen som fredsnasjon og humanitær stormakt. Men har vi egentlig forstått hva utenrikspolitikk er?

Tybring-Gjedde mener utenrikspolitikk først og fremst må handle om nasjonale egeninteresser. I samtalen retter han kraftig kritikk mot norsk bistandspolitikk, Utenriksdepartementets fredsambisjoner, europeisk innvandringspolitikk og det han mener er en politisk kultur som gjør Norge og Europa stadig mindre relevante.

Samtalen er innom Trump, JD Vance, Israel, Iran, Taiwan, Kina, Grønland, bistand, oljefondet, innvandring, islam, ytringsfrihet, FrP, Hårek Hansen, norsk skole og foreldreansvar.

– Europa ødelegger seg selv, sier Tybring-Gjedde.

Han mener Norge fortsatt later som om verden lar seg styre av gode intensjoner, mens maktpolitikken er tilbake for fullt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ordføreren som vil sparke 10 000 statsansatte Det er nesten en lov i norsk politikk: ingen vinner valg på å si at de skal kutte. Velgerne straffer den som vil ta noe fra dem, og belønner den som lover mer. Slik er det. Eller slik var det, inntil en høyrepolitiker fra Bodø snudde logikken på hodet — og gjorde Høyres beste valg i byens historie ved å love det motsatte.

Odd Emil Ingebrigtsen, ordfører i Nordlands fylkeshovedstad, gikk til valg på et budskap få strateger ville anbefale: kommunens økonomi var i fritt fall, det måtte kuttes, og skoler kom til å legges ned. Velgerne ga ham flertall. Han kuttet deretter 5 prosent av årsverkene — 170 stillinger — uten å røre én ansatt innen skole eller eldreomsorg. Og likevel: Bodø ligger fortsatt blant landets ti beste kommuner på tjenestekvalitet i Kommunebarometeret, den årlige kåringen som måler alt fra vannkvalitet til sysselsetting.

Nå mener han at oppskriften kan brukes på Norge. På Høyres landsmøte i mars fikk han partiets nye linje vedtatt: 5 prosent kutt i statlig bemanning. Det betyr rundt ti tusen årsverk. Det betyr syv–åtte milliarder kroner i året. Og det betyr — om han har rett — at hele forestillingen om at Norge har bygget en offentlig sektor i akkurat den størrelsen vi trenger, faller i grus.

I samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Ingebrigtsen hvordan han gjorde det. Hvordan han håndterte motstanderne — det han med et nordnorsk uttrykk kaller surkuker: folk som klager uten å levere et eneste forslag. Hvordan han brukte krisen som brekkstang, etter prinsippet never waste a good crisis. Og hvorfor hovedstadens elite, etter hans vurdering, ikke vil ta inn over seg at hvert nytt direktorat og hver nye sjekkliste — en byggesaksbehandler i Bodø må krysse av 115 punkter per sak — gjør oss fattigere, ikke rikere.

Han kommer fra familiebedrift med dårlig råd, der moren jaget kemneren fra døra. Han har vært skipsministerens høyre hånd og snudd bedrifter i krise. Og han har en uvanlig nøktern mistanke om at Norge, det rikeste landet i verden, lider av nøyaktig det moren hans advarte mot: vi er blitt litt for bortskjemt. Vi tør ikke ta de upopulære beslutningene. Vi overlater regningen til neste generasjon.

Men det er først når Ness presser ham på det egentlige innenrikspolitiske spørsmålet — hvorfor da bare 5 prosent, hva er det egentlig som hindrer en hel nasjon i å gjøre det Bodø har klart — at det blir tydelig hvor radikalt forslaget faktisk er.

Kanskje er den norske velferdsstaten ikke for lite finansiert. Kanskje er den bare for stor til å fungere.

Hør hvorfor en ordfører fra Salten tror han har sett løsningen — før resten av landet har forstått at det er et problem.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

En stortingsrepresentant fra Rødt har skrevet bok om Bibelen. Ikke for å håne den — for å forsvare den.

Hun mener Skriften er radikal, antikapitalistisk og dypt skeptisk til rikdom, og at venstresiden i altfor mange år har overlatt det åndelige terrenget til andre. Det burde alene være nok til å vekke oppsikt. At hennes mest sympatiske samtalepartner viser seg å være KrFs unge høyrekonservative stortingsrepresentant, gjør det noe nær eksplosivt.

Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt fra Hordaland, har sammen med partikollega Mimir Kristjansson skrevet Sosialistenes guide til Bibelen — en bok som i løpet av få dager har fått teologer, tabloider og kommentariatet til å snakke om det samme på samme tid. Mot henne sitter Joel Ystebø, KrF-representant fra samme fylke, av flere omtalt som Stortingets mest konservative mann. Det de har til felles, viser seg å være langt mer enn postnummer.

Samtalen kretser rundt et bibelsk begrep de færreste lenger tar i sin munn: mammon. Den greske betegnelsen for rikdom forstått som en konkurrerende gud — et alternativ til den ekte. Marhaug mener venstresiden i sin iver etter å bekjempe kirken har oversett at deres egentlige motstander er noe ganske annet enn troen: det er kulturen som gjør alt — kvinnekroppen, oppmerksomheten, naturen, tiden — til en vare. Ystebø nikker. Og ikke bare høflig.

Underveis presser Ness begge på det som er mest ubehagelig for sin egen leir. Marhaug må svare for venstresidens historiske, og av og til regelrette, forakt for kristen tro. Ystebø må forklare hvorfor unge høyrekonservative menn i økende grad later til å ha byttet ut Bibelen med jag etter penger, status og det han selv kaller crypto bros-estetikk. De svarer. Og de svarer skarpt.

Men det er der samtalen tar sin merkeligste vending. For når Marhaug forsøker å forklare hvorfor Gud som autoritet faktisk kan være frigjørende — fordi en autoritet over alle mennesker også gjør alle like under den — er det ikke lenger åpenbart hvem som taler for venstresiden, og hvem som taler for høyresiden. Distinksjonene begynner å skli. Saligprisningene i Matteus og Lukas — to noe ulike versjoner av Jesu mest berømte preken — får plutselig politisk sprengkraft. Hvem er egentlig de fattige? Og hva betyr det at Lukas, til forskjell fra Matteus, ikke nevner ånden i det hele tatt?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Et land kan eie alle de riktige maskinene og likevel være ute av stand til å pusse bort en eneste ripe. Det er bildet Jarle Aabø tegner opp tidlig i denne episoden av Ness: Norge har slipemaskiner i hopetall — departementer, partier, tilsyn, regjeringer — men slipepapiret er for lengst slitt bort. Resultatet er en offentlighet som roterer rundt sin egen akse mens gulvet under fortsatt er humpete.

Med seg i studio har Ole Asbjørn Ness Jarle Aabø — journalist, kriserådgiver og en av landets mest erfarne stemmer i krysset mellom presse og makt. Ved siden av ham sitter Henrik Bechheim, fotograf og podkaster, hvis rolige stemme har den uvanen at den lander analyser akkurat der man ikke venter dem.

Podkasten er også en introduksjon av liveshowet trioen skal holde i Parkbiografen i Skien torsdag28. mai.

Samtalen åpner med en byggesøknad som tar 900 dager, snor seg via en kebabsjappe i Vinje som plutselig skal forskuttere sykelønn i et halvt år, og ender et sted hvor de færreste samfunnsdebattanter trives særlig lenge: ved spørsmålet om hvorfor venstresiden i Norge så systematisk mistror dem som skaper verdier.

Underveis demonteres merkelappen ytre høyre — et stempel som i praksis fungerer som en debattens nødbrems — og Kirsten Bergstø får en behandling som er like presis som den er ubehagelig å bivåne.

Men midtveis henter Ness ned et redskap fra logikkens verkstedshylle: moteksempelet. I filosofien er et moteksempel den ene svarte svanen som velter hele teorien om at alle svaner er hvite. Spørsmålet han stiller — nesten i forbifarten — er hva som skjer når et helt folk fungerer som et levende moteksempel mot ideologi etter ideologi. Mot Hitlers raseteorier. Mot sosialismens offerlogikk. Mot islams teologi. Mot janteloven. Mot den uuttalte forestillingen om at den undertrykte aldri kan ta feil.

Det er her episoden løfter seg fra dagsaktuell irritasjon til noe atskillig mer urovekkende: en hypotese om at antisemittismen i sin kjerne ikke først og fremst er hat, men et behov for å fjerne data som ikke passer inn i regnestykket. En tanke som — om man følger den til endes — forklarer hvorfor jødehatet trives like godt på Bondi Beach, i Brooklyn, i Brussel, og i en bystyresal i Oslo.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

To ting skjedde forrige uken som burde stått på forsiden av alle aviser.

I Beijing løftet Xi Jinping for første gang i moderne diplomatisk historie frem det som tidligere var strengt tabu i møter mellom supermaktene — Taiwan, amerikanske våpensalg, og en åpen advarsel om konsekvensene av feilkalkuleringer, rett i ansiktet på Donald Trump, foran kamera. Samme uke sa Jonas Gahr Støre at han fortsatt tror på en konkurs batterifabrikk.

Er vi på vei til 3. verdenskrig omgitt av idioter?

Helge Lurås er tidligere etterretningsoffiser og nå ansvarlig redaktør av iNyheter — en av svært få norske stemmer med faktisk bakgrunn fra etterretningsverdenen.

I denne episoden møter Lurås podkaster Ole Asbjørn Ness til en samtale som beveger seg fra Genèves diplomatispråk til oljedepotene i den persiske gulfen — og ender opp i det norske politiske systemet, der den samme dysfunksjonaliteten vi ser internasjonalt speiler seg i det små. Xi Jinping brukte begrepet «Thukydidesfellen» — historikeren Thukydides' observasjon om at når en oppadstigende makt truer den etablerte, ender det oftest i krig. Lurås spør om Xi faktisk trodde det var klokt å vise så stor selvtillit akkurat nå. Svaret er like fascinerende som det er urovekkende.

Hormuzstredet er fortsatt stengt. Seks millioner fat olje daglig begynner å forsvinne fra verdensmarkedet. Ukraina-krigen er en demografisk asymmetrisk utmattelseskrig uten synlig slutt, der begge parter kverner videre. Ingen trekker seg. Trump antyder taktiske virkemidler ingen vil sette navn på høyt. Og Kina? Kina sitter rolig i baksetet og venter.

Hjemme i Norge har Jonas Gahr Støre fortsatt tro på batterifabrikken. En 113-sentral som ikke forstår hva som skjer i telefonen, blir løsningen å ringe kunstig intelligens. Etterutdanningssystemet er blitt en runddans mellom NAV og arbeidsgivere som aldri hadde tenkt å ansette noen. Lurås og Ness stiller spørsmålet som sjelden stilles i norsk offentlighet: hva er egentlig forskjellen på en supermakt som mangler en utveistrategi og et oljerikt land som mangler kriseforståelse?

Kanskje ingen ting. Kanskje det er akkurat det som er poenget.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Han visste at han kom til å tape. Han valgte likevel å la millioner dø.

Det finnes en forestilling om Adolf Hitler i krigens siste fase som en mann fanget av sine egne vrangforestillinger — en galning, løsrevet fra virkeligheten, ute av stand til å se det uunngåelige. Førsteamanuensis Anders G. Kjøstvedt ved OsloMet tilbyr noe langt mer ubehagelig: at Hitler tidvis så situasjonen med full klarhet — og valgte katastrofen med åpne øyne.

Kjøstvedt er blant Norges skarpeste stemmer på nazi-Tysklands historie, forfatter av den kritikerroste Det tredje rike, og en historiker som kombinerer analytisk presisjon med evnen til å gjøre det ugjennomsiktige menneskelig. I del seks av Hitler-serien tar han oss med inn i rikets siste to år — fra kollapsen ved Stalingrad i februar 1943, da Paulus' sjette armé overga seg og illusjonen om seier begynte å revne, til de siste timene i Führerbunkeren under Berlin.

Underveis stiller de spørsmålet som ikke lar seg riste av seg: Hva hadde skjedd om bomben 20. juli 1944 hadde truffet? Attentatet — utført av Claus von Stauffenberg og en krets av offiserer fra Preussens eldste militærfamilier — kom nærmere suksess enn historien gjerne innrømmer. Valkyrie-planen var gjennomtenkt, kuppmakerne hadde maktmidlene, og en forhandlingsfred med Vesten var ikke utenkelig. En tilfeldighet — et massivt bord, en koffert plassert litt feil — endret alt.

Men det er ikke bomben som er episodens egentlige brennpunkt. Det er det som skjer etter. Attentatet styrker Hitlers overbevisning om sin egen ufeilbarlighet. Han rydder bort "de råtne eplene" og griper krigsledelsen med fornyet fanatisme. Og mens den røde armé smelter seg gjennom det som en gang var tysk territorium, og bybefolkningen i sine dagbøker skriver om frykten for jødenes hevn — et makabelt vitnesbyrd om at forbrytelsene var en åpen hemmelighet — velger Hitler noe ingen rasjonell statsleder ville valgt.

Han lar sine egne gå til grunne.

Kjøstvedt beskriver en mann som på 56 år, medisinsk forfalt og pumpa full av narkotiske stoffer, vandrer som et spøkelse gjennom Führerbunkeren — og likevel holder fast på to absolutte krav: ingen kapitulasjon, og ingen tiltak for å beskytte sivilbefolkningen. For de hadde ikke vist seg sterke nok. Det er her episoden stiller sitt egentlige spørsmål — ikke om galskap, men om noe kjøligere og vanskeligere å forholde seg til.

Hva er det vi egentlig snakker om, når vi snakker om Hitler?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness oberstløytnant og Krigsskole-lærer Amund Osflaten til en dyptgående samtale om Ukraina-krigen, russisk sikkerhetstenkning og den geopolitiske utviklingen som nå former Europa og verden.

Osflaten argumenterer for at Russland oppfatter krigen som eksistensiell – formet av traumene fra 1941 og Sovjetunionens kollaps i 1991. Samtalen går inn på hvorfor Russland reagerte så sterkt på Ukrainas tilnærming til NATO, hvordan Kreml tenker rundt makt og sikkerhet, og hvorfor Vesten kan ha misforstått konflikten helt fra starten.

De diskuterer også:
– Russisk militærdoktrine og «spesiell militær operasjon»
– Fargerevolusjoner og hybridkrig
– Risikoen for atomeskalering
– Demografikrisen i Ukraina
– Hvorfor Russland tåler enorme tap
– Europas strategiske feilvurderinger
– Situasjonen i Iran og Midtøsten
– Hva som kan skje videre i krigen

Osflaten har bodd flere år i Iran og deler også sine erfaringer fra Teheran og hvordan det iranske samfunnet skiller seg fra vestlige forestillinger.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden er investor og næringslivsprofil Jens Rugseth gjest til en bred og til tider opphetet diskusjon om tilstanden i Norge.

Rugseth går hardt ut mot regjeringens økonomiske politikk, det han beskriver som en voksende subsidieøkonomi, og et samfunn der staten stadig tar større kontroll mens privat verdiskaping svekkes. Samtalen spenner fra boligkrise, strømpriser og havvind til NAV, skole, offentlig sløsing, statlige selskaper og norsk beredskap.

De diskuterer blant annet:
– hvorfor Rugseth mener Norge styres som om staten er viktigere enn befolkningen
– hvordan grønne industrisatsinger har blitt milliardtap
– hvorfor boligmarkedet og utleiemarkedet er i krise
– strømpriser, eksportkabler og staten som «profitør»
– Equinor, Telenor og milliardtap i utlandet
– hvorfor Norge har verdens rikeste stat og en forgjeldet befolkning
– skolekrise, teoretisering og utenforskap
– manglende ansvarskultur i politikk og offentlig sektor

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer når to sosialister setter seg ned og faktisk leser Bibelen fra perm til perm?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) til en lang samtale om kristendom, sosialisme, menneskeverd og vår kulturelle arv. Utgangspunktet er boken Sosialistenes guide til Bibelen, som Marhaug har skrevet sammen med Mimir Kristjánsson.

Samtalen handler blant annet om:
– Hvorfor Bibelen er mer radikal enn mange sosialister tror
– Jesus’ syn på rikdom og fattigdom
– Hvordan kristendommen spredte seg nedenfra i Romerriket
– Om sosialismen er inspirert av kristendommen
– Hvorfor venstresiden har vært for intolerant mot troende
– Menneskeverd versus samfunnsøkonomiske kalkyler
– Tro, tvil, Kierkegaard og den moderne lengselen etter mening

Marhaug forteller også om sitt eget forhold til tro, hvorfor hun fortsatt er medlem av Den norske kirke, og hvorfor hun mener politikken ikke bare kan styres av Excel-ark og samfunnsøkonomiske analyser.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norges Bank skrur opp renta for å stagge inflasjonen. Men hva om de tar helt feil – og gjør alt verre?

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen sier det ingen andre tør si høyt: pengepolitikken fungerer ikke.Høyere rente gir ikke lavere priser. Den gjør alt dyrere. Mens vanlige nordmenn sliter med boliglån, matpriser og forsikringer som bare stiger, heller staten og kommunene penger ut som om det ikke finnes en morgendag. Gassen er ikke tatt av. Vi kjører fortsatt i 130 – kanskje 129,9 – men vi kjører.

Og det verste? Ingen ser ut til å bry seg.

Andreassen er ikke nådig mot verken Norges Bank, Finansdepartementet eller den sittende regjeringen. Han mener vi har viklet oss inn i en politikk der svaret på alle problemer er mer penger – til kommuner, til internasjonale prosjekter, til byråkrati – mens de grunnleggende tingene forfaller. Tryggere gater. Bedre skoler. Boliger folk har råd til. En av fem barn kan ikke lese skikkelig. Unge voksne leier for 18 000 i måneden og har ingen sjanse til å spare opp egenkapital. Boligmarkedet er blitt en klassebillettmaskin der du enten arver deg inn – eller blir stående utenfor for alltid.

Og det ender ikke der.

Andreassen spår at politikerne til slutt vil bli tvunget til å gripe inn i rentemarkedet – akkurat slik de måtte gripe inn med strømprisen. Resultatet blir en Norgesrente: én felles boliglånsrente for alle nordmenn, satt av staten. Det som en gang var markedsøkonomi, blir til politisk styring i krisens navn.

Er vi på vei mot et land der Norges Bank er irrelevant, der politikerne overstyrer alt fra renta til matprisene – og der regningen sendes til barnefamiliene?

I denne episoden av NESS tar Ole Asbørn Ness en knallhard og kompromissløs prat med mannen som mener systemet er i ferd med å gå av skinnene. Jan Ludvig Andreassen sparer ingen. Han snakker om pengepolitikk som ikke virker, et boligmarked som svikter en hel generasjon, en stat som bruker pengene feil – og hva som faktisk må til for å snu det.

Dette er episoden du sender til vennen din som ikke forstår hvorfor alt bare blir dyrere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

skulle bli naziregimets mest katastrofale beslutning: angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941.

Historiker Anders G. Kjøstvedt (OsloMet), forfatter av Det tredje riket, forklarer hvordan Operasjon Barbarossa ble kulminasjonen av Hitlers ideologi – og starten på den totale utslettelseskrigen i øst.

Vi snakker om:

Episoden går tett på både krigen, ideologien og menneskene rundt Hitler – og viser hvordan naziregimet gradvis beveget seg fra brutal diktaturstat til et systematisk massemordapparat.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer med et land når de som skulle utfordre makten, ender med å beskytte den?

I denne skarpe og uvanlig elegante samtalen møter Ole Asbjørn Ness professor emeritus Ole Gjems-Onstad til en tour de force gjennom norsk politikk, presse, akademia og offentlig moral. Resultatet er ikke en hyggestund for sarte sjeler, men en intellektuell kalddusj: polemisk, dannet, nådeløs – og forbløffende presis.

Gjems-Onstad begynner med et møte med unge politikere som tenker annerledes enn det redaktørstyrte Norge liker å forestille seg. De vil ha frihet. De vil skape. De vil beholde mer av egne penger. Og kanskje viktigst: De leser ikke nødvendigvis de gamle avisene lenger. Hvorfor skulle de det, spør Gjems-Onstad, når kommentariatet stadig oftere fremstår som én stor, moraliserende salong – velkledd, velmenende og drepende kjedelig?

Herfra åpner samtalen seg som et britisk essay med norsk temperatur. Formuesskatt, sosialdemokrati, næringslivsforakt og Oslo-pressens fiendebilder dissekeres med kirurgisk ro. Sundmørske gründere stilles opp mot hovedstadens kommentatorer. Verdiskapere mot voktere. Handling mot indignasjon. Det er ikke pengene i seg selv Gjems-Onstad forsvarer, men kraften til å bygge noe som varer.

Så dreier samtalen inn i dens mørkere kjerne: løgn, uegentlighet og politikkens elastiske forhold til sannheten. Når kan man si at en statsminister lyver? Hva er forskjellen på en usannhet, en politisk taktikk og en bevisst løgn? Som jurist trekker Gjems-Onstad opp grensene – men han lar ikke makten slippe billig. For et samfunn der de mektigste gjemmer seg bak korrekt språk, god dress og moralsk mine, er ikke nødvendigvis et sannere samfunn. Bare et glattere.

Akademia får også sitt. Frykten, konformiteten og avhengigheten av offentlige pengestrømmer har gjort mange kloke mennesker mer forsiktige enn frie. Pressen, som elsker å tale om ytringsfrihet, kritiserer sjelden seg selv. Og politikere som preker likhet, lever ofte med en selvfølgelig avstand til den virkeligheten de ber andre omfavne.

Dette er en samtale om Norge etter uskylden. Om unge som vender seg bort fra gårsdagens sannheter. Om en offentlighet som tror den er radikal, men kanskje bare er blitt reaksjonær. Og om en verden der tempoet, teknologien og ondskapen bygger seg opp mot et crescendo ingen helt vet hvordan skal forløses.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møtes forvalter og energiekspert Trond Omdal, tidligere etterretningsoffiser og ansvarlig redaktør Helge Lurås, og podkaster Ole Asbjørn Ness til en bred og intens samtale om utviklingen i Iran-krigen — og om hvorfor konflikten ved Hormuzstredet kan få langt større konsekvenser enn finansmarkedene så langt ser ut til å prise inn.

Utgangspunktet er et iransk motforslag til USA som Donald Trump raskt avviste. Iran krever krigserstatning, oppheving av sanksjoner og blokader, frigitte verdier og anerkjennelse av iransk kontroll over Hormuz. For Helge Lurås bekrefter dette at partene står altfor langt fra hverandre. Han mener Iran ikke har noen interesse av å gi Trump en tydelig seier, og at regimet oppfatter situasjonen som eksistensiell: Gir de etter nå, vil kravene bare øke.

Trond Omdal analyserer samtidig energimarkedet. Oljeprisen har svingt kraftig på rykter om fred og nye signaler fra Trump, men Omdal advarer om at markedet fortsatt undervurderer den fysiske oljeflyten. Lagrene faller, buffersystemene tømmes, og en langvarig stenging av Hormuz kan ifølge ham presse oljeprisen dramatisk opp — med global resesjon som mulig utfall dersom krisen varer gjennom sommeren og høsten.

Samtalen beveger seg fra finansmarkedets «Trump always chickens out»-logikk til Irans forhandlingskultur, Israels strategiske mål og Gulflandenes sårbarhet. Lurås understreker at Iran fortsatt har betydelig militær kapasitet og at amerikanske eller israelske angrep på iransk energiinfrastruktur kan utløse gjengjeldelse mot livsviktig infrastruktur i Gulfstatene. Omdal peker på at rørledninger utenom Hormuz kan bli løsningen på lang sikt, men at utbygging vil ta år — ikke uker.

Episoden tegner et bilde av en konflikt der ingen parter enkelt kan trekke seg tilbake: Trump trenger en seier, Israel vil hindre iransk atomkapasitet, Iran vil bevare kontrollen over sitt sterkeste kort, og Kina og Russland kan ha interesse av at USA svekkes. Resultatet er en fastlåst situasjon hvor Hormuz kan forbli stengt i mange måneder.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er havvind en nødvendig investering i Norges energifremtid – eller en dyr feilslått satsing?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness en havvindentusiast i form av Geir Ramnefjell fra Deep Wind Offshore til en grundig diskusjon om flytende havvind. Temaet er høyaktuelt: Staten legger opp til titalls milliarder i subsidier, samtidig som kritikken øker.

Ness utfordrer hele regnestykket bak havvind og trekker frem sitt mye omtalte “banan-argument”: Kan man egentlig subsidiere seg til billigere strøm – eller er dette en illusjon?

Ramnefjell forsvarer satsingen og peker på behovet for mer kraft i Norge, risikoen for kraftunderskudd og muligheten for å bygge en ny industri. Han mener debatten har blitt for ensidig fokusert på kostnader, og at gevinstene undervurderes.

Samtalen går i dybden på:
– Hvorfor havvind krever subsidier
– Om strømprisene faktisk kan bli lavere
– Forskjellen på bunnfast og flytende havvind
– Om teknologien vil bli billigere over tid
– Hva dette betyr for norsk industri og energisikkerhet

Dette er en av de mest konkrete og prinsipielle diskusjonene om norsk energipolitikk akkurat nå.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Journalist og kriserådgiver Jarle Aabø er tilbake i NESS-podkasten, og det er ingen lørdag for de forsiktige.

Samtalen begynner der Norge sluttet uken: med Hårek Hansen, dritings på en Oslo-pub, og to TV2-journalister med mobil og agenda. Men Ness og Aabø nekter å ta den enkle veien. I stedet stiller de spørsmålet ingen andre vil stille høyt: Var dette egentlig rasisme, eller var det et statistisk begrep brukt av fulle lepper – og filmet av en MDG-politiker med FrP som erklært fiende?

Aabø går metodisk gjennom Vær Varsom-plakaten og konkluderer knallhardt: Saken burde aldri vært på trykk. En ruspåvirket kilde med sviktende dømmekraft er ikke en kilde. Det er et offer for dårlig journalistikk. Han krever at Pressens faglige utvalg tar saken opp – og advarer om at den døra TV2 nå har åpnet, går begge veier. Fulle journalister kan også teipes.

Midt i Hansen-støyen peker Ness på noe større som skjer ute i verden. I Storbritannia har Nigel Farages Reform UK nettopp sendt et politisk jordskjelv gjennom det etablerte systemet. Samme oppskrift som Trump: steng grensene, kast ut det grønne galskapen, sett dine egne folk først. Bølgen startet i Washington, har nådd London – og Ness spør med rette: når skyller den inn over Norge, og er Sylvi Listhaug klar til å ri den?

Underveis tar de også oppgjør med Morrow-skandalen og NRKs bemerkelsesverdige evne til å angripe FrP fremfor å grille dem som faktisk styrte pengene ut av vinduet. Og når ti av Norges mektigste redaktører leverer en rapport om pressens fremtid – skrevet av et konsulentbyrå og med én eneste egentlig konklusjon: gi oss mer statsstøtte – er det vanskelig å ikke le, selv om latteren setter seg litt fast i halsen.

Dette er NESS på sitt beste: to menn som ikke løper i flokk, som tåler å holde to tanker i hodet samtidig, og som minner oss på at den viktigste journalistiske dygden ikke er mot til å publisere – men mot til å la være.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I september 1939 angriper Adolf Hitler Polen — og ingen jubler. Den tyske befolkningen husker altfor godt forrige verdenskrig, og frykten er håndgripelig i gatene. Likevel setter Hitler alt på ett kort, og vinner. Det er starten på en av historiens mest svimlende maktdemonstrasjoner.

I denne fjerde episoden av podkasten om Adolf Hitler tar 1. amanuensis Anders G. Kjøstvedt ved OsloMet oss med gjennom de to årene da nazityskland nærmest uten motstand la Europa for sine føtter. Du får høre om hvordan Vidkun Quisling reiste til Berlin og lurte Hitler til å interessere seg for et land han knapt visste lå på kartet. Om den desperate og geniale manøveren gjennom Ardenneskogen som snudde hele Frankrike på hodet på bare seks uker — en operasjon ingen trodde var mulig, ikke engang de tyske generalene selv. Og om Hermann Görings stolte løfte om å bombe Storbritannia til kne — et løfte han aldri klarte å holde.

Underveis stiller vi spørsmålet som fortsatt fascinerer historikere: hvem var egentlig farligst å spise middag med — Hitler eller Stalin? Den karismatiske folkeforfører som holdt timevis lange monologer uten at noen torde å avbryte ham, eller den iskalde partibyråkraten som skjenket gjestene sine fulle for å se hva de egentlig tenkte? Kjøstvedt tegner et knivsskarpt portrett av to diktatorer på kollisjonskurs — to menn som begge betraktet Europas befolkning som små brikker i et spill uten nåde.

Episoden avsluttes der alt virkelig begynner å rakne: vinteren 1940–41, da Hitler tar den avgjørelsen som vil besegles hans skjebne. Han kan ikke forstå hvorfor Storbritannia nekter å gi opp — og konkluderer med at de må ha en hemmelig alliert i øst. En krig han hadde drømt om siden 1920-tallet, en krig han hadde planlagt å utkjempe en gang på slutten av 1940-tallet, skyves plutselig frem. Sommeren 1941 marsjerer den tyske hæren østover mot Sovjetunionen — og mot sin egen undergang.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

«De lo av advarslene. Nå er det vår tur til å le.» En episode om renter, ansvar – og politikere som lovet det de aldri kunne holde.

Husker du valgkampen? Da Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre lovte rentekutt for de mange, ikke skattekutt for de få?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen husker det. Og han var kritisk den gangen. Nå mener han det er all grunn til å la håndlatteren runge – fordi norske renter ikke bestemmes av løfter fra talerstoler. De bestemmes av krefter politikere ikke kan styre. Det burde de ha visst. Det visste fagfolk.

I denne episoden sitter Andreassen ned med Ole Asbjørn Ness for en av de mest folkeopplysende samtalene du finner om norsk økonomi akkurat nå.

De svarer på spørsmålene du egentlig lurer på:

– Var renteøkningene riktig – eller gjorde Norges Bank vondt verre, slik LO, Rødt og SV hevder? – Hva skjer egentlig hvis Stortinget setter renten? (Andreassen har et godt svar. Det er ikke hyggelig.) – Hvorfor er 2 % inflasjonsmål så viktig – og hva skjer når det sklir ut? – Er Norge på vei mot 5 % inflasjon og «norsk syke»?

Andreassen er ikke redd for å si det rett ut: Renten i dag er lavere enn for ett og to år siden. Reallønningene har steget. Og den virkelige skandalen er ikke at Norges Bank hevet renten – men at politikere gikk ut og lovet noe de aldri hadde makt til å levere.

Dette er episoden du sender til alle du kjenner som ikke skjønner hvorfor renten er der den er.

Som Andreassen selv sier mot slutten: «Send denne podcasten til alle 155. La dem lære noe fornuftig økonomi.»

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norges Bank hever renten mens Iran holder Hormuzstredet som gissel. Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness er uenige om hvem som får rett – markedene eller pessimisten.

Det kommer kanskje en erklæring. Kanskje noen ord om fred. Men Hormuz åpner ikke – ikke i dag, ikke neste uke, og kanskje aldri på de betingelsene Trump trenger for å kalle det en seier. Det er i hvert fall Helge Lurås sin analyse, og den er ikke akkurat komfortabel lesning for noen.

Men Ness og Lurås går også inn på Vestens evne til selvbedrag, batterifabrikkillusjoner og fordømmelsen av Hårek Hansen mens en NTNU-professor fra Gaza kaller 7. oktober-terroren «vakker» uten annet reaksjon fra Arbeiderpartiets Espen Barth Eide om at det er «problematisk» og noen han ikke er enig i.

Hør Lurås og Ness rante ut sin beklagelse over tingenes intellektuelle og materielle tilstand.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Konflikten mellom Iran og USA/Israel tilspisser seg – og nå står Hormuzstredet i sentrum for en mulig global krise.

I denne episoden diskuterer Ole Asbjørn Ness med energianalytiker Trond Omdal og iNyheter-redaktør og tidligere etterretningsoffiser Helge Lurås hva som faktisk står på spill: Er verden på vei inn i en ny energikrise? Hvor realistisk er en militær konfrontasjon? Og hvem vil til slutt gi etter – Iran eller USA?

Samtalen tar utgangspunkt i de siste dramatiske utviklingene, inkludert Trumps “Project Freedom”, økende oljepriser og advarsler fra oljeselskaper om et mulig vendepunkt i markedet. Omdal forklarer hvorfor oljemarkedet kan stå foran et sjokk, og hvorfor en stenging av Hormuz raskt kan sende prisene mot 150 dollar fatet – eller mer.

Samtidig analyserer Lurås de militære og strategiske realitetene:
Kan USA faktisk åpne Hormuz med makt? Hvor stor risiko er det for at amerikanske krigsskip blir angrepet – eller senket? Og hva skjer politisk dersom operasjonen mislykkes?

Diskusjonen beveger seg også inn i de underliggende maktforholdene:

Til slutt stilles det avgjørende spørsmålet:
Er vi på vei mot en avtale – eller en militær test av styrkeforholdet i Persiabukta?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge trekkes frem som verdens fremste elbilland. Politikere og eksperter hevder at elektrifiseringen av bilparken er en klimaløsning – og et forbilde for resten av verden.

Men hva om hele fortellingen bygger på feil premisser?

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness forfatter Jens Måge, som står bak boken Den store elbilbløffen. Måge har bakgrunn fra gjenvinningsbransjen og går grundig inn i verdikjedene bak elbilen – fra gruvedrift og batteriproduksjon til politiske insentiver og klimaregnskap.

– Hvis du ser hele forsyningskjeden, er sannheten at elbilen ikke er ren, sier Måge.

Samtalen tar for seg:
• Hvordan elbilpolitikken startet som industristøtte
• Kinas kontroll over batterimetaller
• Barnearbeid og miljøskader i gruvedrift
• Myten om «nullutslipp»
• Hvorfor livsløpsanalyser kan være misvisende
• Om elbiler faktisk løser klimaproblemet

See omnystudio.com/listener for privacy information.

En Frp-rådgiver går på byen. TV 2 er der. Alkohol er involvert. Så kommer ordene som ingen kommunikasjonsavdeling i landet ønsker å våkne til: Pakistanere som «minusvarianter» — og helst ikke flere barn.

Det er nesten for perfekt. Som om noen hadde bestilt en skandale med ekspresslevering til norsk offentlighet.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Arina Aamir, Høyre-politiker med pakistansk bakgrunn, og Elin Ørjasæter, arbeidslivsekspert og dosent ved Høyskolen Kristiania, til en samtale om Hårek Hansen, Frp, fylla, rasismeanklager og den evige norske øvelsen: å forsøke å snakke saklig om innvandring — helt til noen sprenger rommet.

Arina svarer skarpt, personlig og med tørr humor på hvordan det er å bli plassert i kategorien «minusvariant». Elin blir forbannet, ikke minst fordi saken gir alle de mest forutsigbare aktørene akkurat den replikkvekslingen de har ventet på. Ole forsøker å forstå hvor grensen går mellom brutal statistikk, dårlig dømmekraft, menneskeforakt og ren politisk selvskading.

For hva er egentlig verst?

At en erfaren Frp-rådgiver sier dette?
At han sier det i fylla?
At han sier det til journalister?
Eller at hele Norge nå later som om denne debatten først og fremst handler om ett enkelt menneske — og ikke om et politisk klima der alle allerede hadde replikkene klare?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møtes Helge Lurås og Mahmoud Farahmand (H) hos Ness til en skarp og ufiltrert diskusjon om Iran-krigen, verdensøkonomien og norsk politikk.

Vil økonomisk press knekke Iran – eller ramme Vesten hardest? Hvor robust er egentlig verdensøkonomien? Og hva skjer hvis Hormuzstredet forblir stengt over tid?

Samtidig tas debatten hjem til Norge:
Er Jonas Gahr Støre en løgner? Har norsk politikk blitt mer kynisk? Og er Forsvaret preget av politisk korrekthet i møte med en ny type krigføring?

Diskusjonen beveger seg fra geopolitikk og energimarkeder til norsk innenrikspolitikk, forsvar og fremtidens kriger – med tydelig uenighet og sterke meninger fra alle tre.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Advokat Per Danielsen er gjest hos Ole Asbjørn Ness i en samtale som spenner fra 70-tallets ideologiske kamper til dagens mediebilde, EU, norsk politikk og internasjonale konflikter.

Danielsen forteller om oppgjøret med maoistene på Theisen gymnas, hvorfor han i dag angrer på sitt standpunkt i EF-kampen, og hvordan han mener Norge har blitt stadig mer underlagt EU gjennom EØS-avtalen.

Han retter også skarp kritikk mot mediene – både i Norge og internasjonalt – og hevder at journalistikken i økende grad er blitt politisk aktivisme.

– Aftenposten har falt fullstendig sammen
– Vi er blitt en vasall til EU
– New York Times er ikke lenger til å stole på

Samtalen berører også:
• maktkampen i Fremskrittspartiet
• konflikten med Kapital og Finansavisen
• advokatrollens utvikling
• Trump, USA og en ny verdensorden

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I del 3 av HistorieNess-serien om Adolf Hitler gås det inn i de avgjørende årene der nazistene konsoliderer makten – og Tyskland beveger seg fra politisk krise til totalitært diktatur.

Historiker Anders G. Kjøstvedt (OsloMet), forfatter av Det tredje riket, forklarer hvordan Hitler på kort tid klarer å knuse motstandere, manipulere frykt og gradvis samle all makt i egne hender.

Det gås tett på:

Episoden viser hvordan maktovertakelsen ikke var en ferdig plan – men en serie muligheter Hitler utnyttet brutalt og effektivt

See omnystudio.com/listener for privacy information.

«Enten beveger vi oss fremover, eller så raser vi mot bakken.»

Ole Asbjørn Ness og professor Jan Emblemsvåg er nådeløse mot norsk energipolitikk i denne podkasten. Det offisielle utvalget får gjennomgå for å fokusere på gamle problemer mens verden har beveget seg videre de siste 5–10 årene.

Emblemsvåg viser at Norge har alle forutsetninger for å bli ledende på kjernekraft til skip og land: Vi er best i verden på betong, stål og offshore. SMR-reaktorer kan gi billig, stabil kraft til datacentre, hydrogen og ny industri. Uten det? Farvel konkurransekraft.

Han hamrer inn poenget: Vi kan ikke «fryse» Norge i 1925. Fremtiden krever masse kraft til KI, kvantedatamaskiner og grønn industri. Kina og Sør-Korea bygger i rasende fart – Norge må bestemme seg om vi vil være med eller bli stående igjen som et rikt, men impotent energimuseum.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Eivind Salen fra Motvind Norge gjester Ole Asbjørn Ness – og går rett i strupen på det han mener er en koordinert kampanje for å stemple vindkraftmotstandere som «Putin-vennlige».

Bakgrunnen er både en NRK-debatt og en rapport fra WindEurope, der Salen og Motvind trekkes inn i en fortelling om russisk påvirkning. Salen reagerer kraftig på anklagene og kaller dem absurde.

– Dette er mobbing forkledd som debatt, sier han.

I samtalen forklarer han hva som faktisk ligger bak motstanden mot vindkraft, og hvorfor han mener Europa har ført en energipolitikk som gjør kontinentet mer sårbart – ikke mindre.

Temaer i episoden:
– Anklager om prorussisk påvirkning
– Vindkraftdebatten i Norge og Europa
– Energisystemer, gass og stabil kraft
– Medienes rolle og debattklima
– Konsekvenser av vindkraft lokalt

Salen avviser at Motvind har noe med geopolitikk å gjøre:

– Hvis du kan stemple folk som Putin-vennlige, slipper du å diskutere argumentene deres.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne eksplosive episoden gjester Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum podkasten til Ole Asbjørn Ness i en politisk duell der høfligheten raskt legges igjen i garderoben.

For spørsmålet henger over hele samtalen: Hvorfor klamrer Vedum seg fortsatt til Jonas Gahr Støre – mannen som for mange SP-velgere fremstår som selve symbolet på den internasjonale eliten partiet sier det kjemper imot?

Vedum presses på om han egentlig burde rive teppet vekk under Ap-regjeringen og søke makt sammen med Frp, KrF og Høyre. Han svarer med angrep på Oslo Vest, globalistiske maktmiljøer, EU-drømmer, dyre klimaambisjoner og politikere som heller vil til Washington enn til anleggsplassen.

Samtalen kretser rundt diesel, bønder, avgifter, Ukraina-milliarder, Epstein-nettverk, World Economic Forum og en norsk elite Vedum mener har mistet kontakten med folk flest. Ness utfordrer ham på det mest ubehagelige spørsmålet av alle: Er ikke Jonas Gahr Støre akkurat den typen leder Senterpartiet er skapt for å bekjempe?

Vedum svarer som Vedum gjør best: med bondevett, brodd og politisk dynamitt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av podkasten møtes energianalytiker og forvalter Trond Omdal og Ole Asbjørn Ness til en skarp analyse av Hormuz-krisen. Budskapet er tydelig: mens mange har ventet på en energikrise som skulle ramme USA hardt, er det stikk motsatt.

USA tjener på situasjonen. Som nettoeksportør av olje og LNG nyter amerikanerne høye priser. S&P 500 er over 7100 og setter nye rekorder. Aksjemarkedet rister av seg krisen, detaljhandelen er robust, og energisektoren boomer. Olje på rundt 110–112 dollar fatet er positivt for amerikansk BNP og gir Trump rom til å vente.

Iran derimot taper nesten en halv milliard dollar om dagen. 90 prosent av iransk oljeeksport går gjennom Hormuz. Om 12–22 dager kan lagrene være fulle, og felt må stenges ned – noen potensielt permanent. Regimet, som er fullstendig avhengig av oljeinntekter, får økt arbeidsledighet, inflasjon og uro i oljerike områder. Klokken tikker klart raskere for ayatollahene enn for USA.

Aksjemarkedet «heier» dermed indirekte på at Iran presses. Mens Europa og Asia blør, står Trump stødig med en sterk økonomi i ryggen. Episoden viser hvorfor maximum pressure-strategien kan fungere bedre enn ventet – Iran har mest å tape på å holde stredet stengt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness nok en gang historiker Anders Kjøstvedt, førsteamanuensis ved OsloMet og forfatter av Det tredje riket.

Sammen følger de Hitler fra 11. november 1918 klokken 11, 1. verdenskrigs slutt, og til han blir kansler i Tyskland 30. januar 1933.

Dette er del II av serien.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan står det egentlig til i Høyre etter at Ine Eriksen Søreide tok over som leder? Og hva skjer med borgerlig side når Venstre avviser Sylvi Listhaug som statsminister?

I denne episoden av Ole Asbjørn Ness’ podcast møtes Minerva-redaktør Nils August Andresen og Frp-politiker Simen Sandelien til en bred og til tider skarp diskusjon om norsk politikk akkurat nå.

Samtalen spenner fra Høyres nye kurs og interne konflikter, til den stadig mer betente debatten om kjønn, ytringsfrihet og statens rolle. I tillegg diskuteres Venstres strategiske valg, mulige nye regjeringskonstellasjoner – og ikke minst den voksende krisen i klimapolitikken.

Blant temaene:
– Har Søreide overrasket – og hvor er Høyre på vei?
– Er Høyre splittet i synet på kjønn og identitetspolitikk?
– Hvorfor avviser Venstre Listhaug – og hva betyr det for borgerlig side?
– Rakner klimapolitikken når kostnadene treffer velgerne?
– Hvorfor kommer politikk i «pakker» – og hva gjør det med debatten?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av podkasten møter statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (UD) professor Hilde Henriksen Waage til en grundig diskusjon om USAs angrep på Iran og den eskalerende konflikten i Midtøsten.

Til tross for ulike faglige utgangspunkt – folkerett og historie – er de i stor grad enige:

– Angrepet bryter med folkeretten
– Det svekker USAs strategiske posisjon
– Og det kan få dramatiske konsekvenser for verdensøkonomien

Samtalen går blant annet inn på:

• Hvorfor forsøk på regimeskifte i Iran historisk sett er dømt til å mislykkes
• Hormuzstredet som geopolitisk pressmiddel
• Hvordan USA kan ha styrket Iran gjennom angrepet
• Hva som skjedde med atomavtalen fra 2015
• Trumps rolle – og mulige veier ut av krisen
• Kinas og Europas posisjon i en ny global maktkamp

Er dette begynnelsen på slutten for USAs rolle i Midtøsten?
Og finnes det i det hele tatt en vei tilbake til stabilitet?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I den nye episoden av podkasten HistorieNESS går det rett inn i norsk litteraturs mørkeste og mest eksplosive skattkammer.

Ole Asbjørn Ness har samlet tre skarpe hoder – idéhistoriker og forfatter Erik Holien, artist og forfatter Thomas Drefvelin, og samfunnsdebattant og forfatter Einar Andreas Lund – for å feire (og konfrontere) Jens Bjørneboe nøyaktig 50 år etter at han tok sitt eget liv 9. mai 1976.

Og de er krystallklare: Bjørneboe er ikke død. Han er mer levende enn noensinne.

Epstein-filene? Pandemi-hysteri og toalettpapir-slåssing i butikkene? Kanselleringskultur, flokkmentalitet og makthavere som korrumperer alt de rører ved? Bjørneboe så det komme. Han dissekerte det med vitser, raseri og en nådeløs presisjon som får dagens samfunnsdebatt til å virke som barnehageprat. Fra hekseprosesser og bestialitetens historie til den brutale kampen for individet mot flokken – alt det han advarte mot på 60- og 70-tallet skjer akkurat nå, bare med nye navn og nye algoritmer.

I podkasten får du den lynraske biografien om gutten fra det fine Kristiansand-hjemmet som ble Norges mest fryktede opprører. Du hører hvorfor «Bestialitetens historie» og «Krutthårnet» fortsatt slår beina unna folk, hvorfor friheten skremmer vettet av oss, og hvorfor Bjørneboe til slutt valgte å gå ut av denne «latrinen av en planet» selv.

Samtidig avslører gjestene det rå og menneskelige: depresjonene, kaoset, drikkingen og den evige kampen mellom det guddommelige og det bestialske i ett og samme menneske.

Den 9. mai setter de tre opp en unik forestilling på Røverstaden i Oslo – med opplesning, musikk og rå refleksjoner. Billettene går fort.

Hør podkasten nå. Før du også glemmer hvem Jens Bjørneboe var – og hvorfor han aldri har vært viktigere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kjernekraftutvalget sier nei – men hva sier egentlig rapporten?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness gründer og leder for Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, til en grundig gjennomgang av den ferske NOU-en om kjernekraft i Norge.

Hesthammer mener utvalget trekker feil konklusjon – til tross for at rapporten selv slår fast at kjernekraft er trygt, bærekraftig og egnet i det norske energisystemet.

Samtalen tar for seg:
– Påstander om at kjernekraft er for dyrt
– Argumentet om at det tar for lang tid
– Kritikken av utvalgets sammensetning
– Nye forretningsmodeller for kjernekraft i Norge
– Hvor langt Norge faktisk er fra å bygge kjernekraft
– Hva som skjer videre politisk

Er kjernekraft en reell løsning på energikrisen – eller blir den bevisst lagt død?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den gamle orden etter 1945 – folkerett, institusjoner, «win-win»-diplomati – er i ferd med å kollapse. Nå gjelder den sterkestes rett igjen.

Tidligere generalløytnant Robert Mood, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen og Ole Asbjørn Ness går dypt inn i den strategiske virkeligheten: Asymmetrisk krigføring, økonomiske våpen, kulturell misforståelse og lederes manglende evne til å tenke flere trekk fremover.

Er dette bare Iran, eller er det forspillet til en ny æra der stormaktene spiller sjakk uten dronning – og de små nasjonene blir brikker som kan ofres?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk klimapolitikk bygger på én sentral idé: at vi skal gå foran og inspirere resten av verden. Men hva om det ikke fungerer?

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness professor i økonomi Torfinn Harding. Sammen diskuterer de Parisavtalen, norsk klimapolitikk og hva som faktisk virker når målet er å redusere globale utslipp.

Harding utfordrer forestillingen om at Norge kan være et effektivt «foregangsland». Han peker på at verden ikke nødvendigvis lar seg inspirere – og at økonomisk teori like gjerne tilsier det motsatte.

Samtidig viser utviklingen de siste ti årene at utslippene globalt ikke faller raskt nok, til tross for økende satsing på fornybar energi.

I samtalen går de blant annet inn på:

• Hvorfor Parisavtalen i praksis er en frivillig dugnad uten sanksjoner
• Om Norge fremstår som et troverdig forbilde – eller som et rikt land med særregler
• Hvorfor klimatiltak i Norge ofte er langt dyrere enn tiltak i utlandet
• Om vi burde bruke pengene helt annerledes for å få størst mulig effekt
• Hva som faktisk kan redusere globale utslipp

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan formes et menneske som senere skal forandre verdenshistorien?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness historiker Anders Kjøstvedt, førsteamanuensis ved OsloMet og forfatter av Det tredje riket. Sammen går de tilbake til begynnelsen – til Adolf Hitlers barndom, oppvekst og formative år i Østerrike og Wien.

Hvordan var hjemmet han vokste opp i?
Hva slags barn og ungdom var han?
Og hvilke erfaringer la grunnlaget for ideene som senere skulle få katastrofale konsekvenser?

Samtalen tar oss gjennom:
– Oppveksten med en autoritær far og en hengiven mor
– Ensomhet, nederlag og ambisjoner som kunstner
– Wien som politisk og kulturelt kraftsentrum rundt 1900
– Fremveksten av nasjonalisme, antisemittisme og politisk radikalisering
– Første verdenskrig – vendepunktet som ga Hitler retning og mening

Kjøstvedt gir et nyansert og forskningsbasert bilde av hvordan myter, etterrasjonalisering og virkelighet glir over i hverandre i forståelsen av Hitler.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

USA og Iran står fast i en konflikt uten noen klar vei ut. Over 50 dager inn i krigen er Hormuzstredet fortsatt i praksis stengt, og verdensøkonomien begynner å merke konsekvensene.

I denne episoden analyserer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hvorfor en avtale virker lite sannsynlig – til tross for signaler om forhandlinger.

Samtalen tar utgangspunkt i to grunnleggende spørsmål:

De diskuterer:

Kan denne konflikten løses – eller er vi på vei inn i en lengre og mer alvorlig krise?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

20 DAGER TIL KAOS: Norge risikerer total drivstoffkrise – regjeringen har sovet i fire år!

Diesel, bensin og flybensin kan forsvinne fra pumpene og flyplassene på bare 20 dager. Professor Jonas Nøland og Ole Asbjørn Ness avslører den brutale sannheten: Norge har ignorert krigen i Ukraina, krigen i Midtøsten og egen sårbarhet. Vi importerer over halvparten av dieselen og all flydrivstoff, men har valgt å ha mindre beredskap enn naboene våre.

Statsminister Støre sier det ikke kan løses nasjonalt – samtidig som han hvisker om hjemmekontor og rasjonering. Er dette trygg styring, eller ren ansvarsfraskrivelse?

Vi er blitt landet som produserer masse korn, men ingen kan bake brød.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er egentlig inflasjon? Hvorfor settes renten opp – og hvorfor er det så viktig at Norges Bank er uavhengig av politikerne?

I denne episoden har Ole Asbjørn Ness besøk av samfunnsøkonom Steinar Juel, tidligere medlem av hovedstyret i Norges Bank og tidligere sjeføkonom i Nordea.

Samtalen tar for seg:
• Hva pengepolitikk faktisk er
• Hvorfor inflasjon er farlig
• Erfaringene fra 70- og 80-tallet
• Hvorfor politisk styrte renter endte i krise
• Dagens debatt om rente, LO og politisk press
• Risikoen for en ny lønns- og prisspiral

Juel advarer mot å undergrave sentralbankens uavhengighet – og peker på klare historiske erfaringer med hva som kan skje dersom kortsiktige politiske hensyn får styre renten.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Politioverbetjent Arne Guddal (56) har jobbet over 30 år i politiet. Nå snakker han ut.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness gir den erfarne innsatslederen fra Sør-Øst politidistrikt et sjeldent innblikk i utviklingen av kriminalitet i Norge – fra 90-tallet og frem til i dag.

– Det er en helt annen kriminalitet nå, sier Guddal.

Han beskriver hvordan kriminaliteten har blitt grovere, mer organisert og mer knyttet til kriminelle nettverk og narkotikaøkonomi. Samtidig peker han på en bekymringsfull utvikling blant unge gutter som rekrutteres inn i miljøene.

Guddal snakker også om:

– Jeg tror det kommer til å bli verre, sier han.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne monologen skulle egentlig ryste live-publikummet — nå slippes den usensurert i Ness. Ole Asbjørn Ness går til frontalangrep på tvangsoptimismen i norsk offentlighet, slakter havvind-logikken med et bananas eksempel, og retter knallhard kritikk mot både konsulentbransjen, mediene og Jonas Gahr Støre. Hvorfor, spør Ness, later så mange kloke mennesker som om dårlige ideer er gode — bare de får betalt? Og hva skjer med et samfunn når sannhet viker for strategi, spin og makt? Dette er en mørk, skarp og kompromissløs monolog om løgn, forfall, havvind, journalistikk og Norges kurs videre. En episode for deg som er lei glansbilder — og vil høre hva Ness egentlig mener.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av podcasten diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås to av ukens mest avgjørende temaer: utviklingen i konflikten rundt Iran – og den stadig mer uoversiktlige situasjonen i norsk politikk og økonomi. Lurås er tydelig skeptisk til optimismen som nå preger markedene og vestlige medier. Han advarer mot å tolke signalene som at en løsning er nær, og mener Iran tvert imot kan ha sterke insentiver til å forlenge konflikten for å påføre USA et strategisk nederlag. Spørsmålet er om Trump faktisk er i ferd med å vinne – eller om bildet som tegnes er politisk og medieskapt. Samtalen går deretter over i en analyse av norsk økonomi og politikk. Ness retter skarp kritikk mot både pengepolitikken, regjeringens håndtering og det han beskriver som en stadig mer selvmotsigende økonomisk kurs. Økende statlig pengebruk, manglende reformvilje og en politikk som både vil kutte utslipp og samtidig holde energiprisene lave, beskrives som en farlig kombinasjon. Mot slutten tegnes et mer dystert bilde av utviklingen fremover: svakere realinntekter, politisk fragmentering og et mulig behov for en krise før nødvendige endringer faktisk skjer. Er vi på vei mot en løsning i Midtøsten – eller mot en større eskalering? Og står Norge foran en økonomisk realitetssjekk?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verdensøkonomien står i en urolig situasjon: Hormuzstredet er stengt, energimarkedene er i spill, og stormaktskonflikten mellom USA og Kina tilspisser seg. Samtidig holder finansmarkedene seg overraskende rolige.

Hva er det egentlig som skjer?

I denne episoden forklarer sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 hvordan energikrig, geopolitikk og finans henger sammen – og hvorfor markedene ser ut til å tro på en løsning, til tross for økende spenning.

– Dette må forstås som en langsiktig maktkamp mellom USA og Kina
– Energi brukes som et strategisk våpen
– Kampen om dollaren og verdens reservevaluta tilspisser seg
– Europa faller bak, mens USA fortsatt står sterkt
– Norge kan stå overfor stagnasjon og svekket produktivitet

Holvik trekker også linjer tilbake til 1970-tallets oljekrise og advarer mot nye perioder med høy inflasjon og lav vekst. Samtidig peker hun på kunstig intelligens som en mulig vei ut av stagnasjon.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Europa er inne i sin andre energikrise på få år – men løser vi den egentlig med mer sol og vind?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness den svenske professoren og kjernekrafteksperten Jan Blomgren til en grundig samtale om energipolitikk, fysikk og realiteter som sjelden diskuteres i offentligheten.

Blomgren forklarer hvorfor strøm ikke kan lagres slik mange tror, hvorfor negative strømpriser oppstår, og hvilke fysiske begrensninger som setter grenser for hvor mye sol- og vindkraft et kraftsystem tåler.

Samtalen går også inn på:

Blomgren mener vi står overfor et grunnleggende valg: enten tar vi energirealitetene på alvor – eller så risikerer vi å undergrave både velstand og samfunnsutvikling.

– Energi er forskjellen mellom et liv i fattigdom og et godt liv, sier han.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er vi på vei inn i en global energikrise – eller overvurderer markedene risikoen?

I denne episoden av NESS diskuterer energianalytiker Trond Omdal, Agri Analyse-leder Christian Anton Smedshaug og tidligere etterretningsoffiser Helge Lurås den dramatiske utviklingen i Midtøsten.

USA har innført blokade av Iran – og Hormuzstredet, hvor rundt 20 % av verdens olje transporteres, er i praksis lammet. Likevel reagerer finansmarkedene langt roligere enn mange skulle tro.

Hva er det markedene ikke ser?
Hvor alvorlig er situasjonen egentlig?
Og hvem vil blunke først – USA eller Iran?

Temaer i episoden

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Skattepengene dine går til DOPSEX-fester – mens 400 barn venter på fosterhjem!

Hva skjer egentlig når staten pøser millioner over i det mørkeste hjørnet av det norske homomiljøet?

I denne episoden av podkasten Ness går frilansjournalist Jarle Aabø og KrF-stortingsrepresentant Joel Ystebø rett inn i ilden. De avslører hvordan Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) bruker dine og mine skattepenger på alt fra podcaster for «chemsex-vennlige» rusbrukere, til t-skjorter og flagg for skeive samer, eldreomsorg for homofile via telefonsex-linjer som egentlig er pratetelefoner – og millioner til organisasjoner som promoterer seksualisert rus.

Tenke deg dette: Menn som møtes til dagevis med GHB, amfetamin og kokain for å ha nonstop sex som «seksuelle maskiner». Et miljø der ulovlige stoffer flyter fritt. Og Bufdir? De synes tydeligvis det er en strålende idé å gi penger til Chem Friendly Norge – organisasjonen som jobber med «harm reduction» i nettopp dette miljøet.

Samtidig klarer ikke det samme direktoratet å finne fosterhjem til hundrevis av sårbare barn.

Jarle Aabø har gravd frem dokumentene. Joel Ystebø kaller det «spinnvill pengebruk» og krever full gransking. De peker på ideologisk slagside i byråkratiet, hvor tidligere aktivister fra FRI sitter og fordeler titalls millioner – mens eldreomsorg kuttes og psykiatrien roper etter penger.

Er dette mangfold? Eller er det ren sløsing med fellesskapets midler på noe de fleste nordmenn aldri har hørt om – og neppe vil finansiere?

Dette er ikke bare en debatt om penger. Det er en debatt om moral, prioriteringer, makt i direktoratene og hva som egentlig skjer bak lukkede dører i det norske «mangfolds-Norge».

Du kommer ikke til å høre dette i NRK.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne søndagspodkasten går Ole Asbjørn Ness og Tonje Gjevjon rett inn i samtidens mest brennbare temaer: kjønn, språk, makt, kunst, chemsex, kjærlighet og kulturell oppløsning. Dommen er hard: Et samfunn som flykter fra smerte og ubehag, risikerer å miste både virkelighetskontakt, forelskelse og retning.

Samtalen begynner i storpolitikken, med uro i verden, maktforskyvninger og følelsen av at vi lever i en tid der de gamle reglene bryter sammen. Ness advarer mot å “logge ut” av samtiden, og trekker paralleller til historiske epoker der mennesker levde vanlige liv mens katastrofen nærmet seg.

Derfra beveger podkasten seg inn i norsk kulturkamp. Gjevjon og Ness diskuterer Bufdirs veiledere, språkbruk, kjønnsdebatt og politikernes unnvikelse. Begge mener samfunnet er blitt for redd for ubehag, konflikt og sårede følelser, og at dette svekker evnen til å snakke sant om virkeligheten. De beskriver en kultur der språket blir mindre presist, mens institusjonene forsøker å fjerne smerte i stedet for å møte den.

Et hovedspor i episoden er kritikken av chemsex og en seksualkultur de oppfatter som grenseløs, bedøvet og upersonlig. I kontrast løfter de fram forelskelsen, nerven, spenningen og den store kjærligheten som noe sivilisasjonen ikke har råd til å miste. Ness formulerer podcastens kanskje sterkeste tese: Når forelskelsen tas ut av livets ingrediensliste, mister kulturen sin skapende kraft.

Mot slutten dreier samtalen inn i kunsten. Gjevjon forsvarer kunststøtte, men bare når kvalitet og håndverk står i sentrum, ikke identitetspolitikk og “mangfoldsfloskler”. Begge etterlyser mer mot, mer presisjon og mer alvor – i kunsten, politikken og kjærlighetslivet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verden er i krig, inflasjonen stiger og rentene øker – men hvor alvorlig er egentlig situasjonen?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, til en bred og uvanlig samtale om økonomi, politikk og Vestens fremtid.

Andreassen utfordrer det etablerte narrativet om inflasjon og renteøkninger, og hevder at mye av frykten er overdrevet. Samtidig retter han skarp kritikk mot norsk politisk lederskap og mener Arbeiderpartiet har mistet sitt historiske prosjekt.

Men samtalen stopper ikke der.

Fra norsk politikk beveger diskusjonen seg over i større spørsmål: Har Vesten mistet retning? Har vi blitt for materialistiske? Og hva skjer med et samfunn som har alt – men mangler mening?

Temaer i episoden:
• Inflasjon vs. prishopp – hva er egentlig problemet?
• Renteøkninger og økonomisk politikk
• Kritikk av Støre og norsk lederskap
• Arbeiderpartiets krise
• Ensomhet, individualisme og meningsløshet
• Vesten, religion og idéhistorie
• Iran, Trump og geopolitikk

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens episode av Ness får du først en kort, skarp oppdatering om hva som faktisk har skjedd i Iran-krigen: Våpenhvilen mellom USA og Iran holder bare på papiret, Hormuz-stredet er fortsatt i praksis delvis stengt, oljeprisen presses opp, og Israel trapper samtidig opp i Libanon.

Spørsmålet er om USA allerede har tapt det strategiske initiativet.

Hør hele samtalen mellom generalløytnant Robert Mood, redaktør og tidligere etterretningsoffiser Helge Lurås, energiekspert og forvalter Trond Omdal og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, og forstå hvordan en hel verdensorden nå kan være forandret: Irans taktiske nederlag, kan bli USAs strategiske nederlag.

Iran sitter nå med det sterkeste kortet i hele konflikten, hvorfor Hormuz-stredet kan bli et vendepunkt i verdensøkonomien, ble Trump ble presset inn i en våpenhvile uten gevinst?

Hør dessuten hvorfor Israel kan komme til å fortsette krigen uansett og om Vesten nå står overfor et historisk maktskifte de ikke klarer å stoppe

See omnystudio.com/listener for privacy information.

«Rykt tilbake til start – igjen! Innvandringsregnskapet som avslører den store bløffen» 13 år etter at Ole Asbjørn Ness og Kjell Erik Eilertsen i Finansavisen knuste myten om at innvandring var en gullgruve for statskassa, er vi plutselig tilbake der vi startet.

Nå har Fremskrittspartiet betalt Statistisk sentralbyrå for et nytt «innvandringsregnskap». Og hva får vi? Nettavisen slår opp at ikke-vestlige innvandrere – med Syria helt på toppen – koster staten «bare» fire milliarder kroner i året. Mens innvandrere samlet sett visstnok gir overskudd.

Ole Asbjørn Ness ble matt. Kjell Erik Eilertsen ble oppgitt. For dette er samme gamle trikset som i 2013: et rent kontantregnestykke som teller skatt inn mot trygdeytelser ut – og så later som om det er hele bildet.

Men hva med barnehager, skoler, tolketjenester, barnevern, politi, rettsvesen, helse og alle de andre offentlige tjenestene som ikke-vestlige grupper bruker uforholdsmessig mye av? Hva med den massive overforbruket av velferdsapparatet som Erling Holmøy i SSB selv advarte om allerede den gang – at kostnadene bæres av gjennomsnittsnordmannen gjennom høyere skatt eller dårligere tjenester?

I denne episoden river Ness og Eilertsen hull i regnestykket. De viser hvorfor det reelle tallet ikke er fire milliarder – men snarere fire hundre milliarder i året. De går gjennom Syria-statistikken, sysselsettingssvikten, demografibomben og hvorfor debatten fortsatt føles som å spille Monopol og stadig trekke «rykk tilbake til start».

See omnystudio.com/listener for privacy information.

En dramatisk utvikling i Midtøsten danner bakteppet for denne podkasten – med våpenhvile mellom USA og Iran, etter uker med eskalering og frykt for full krig.

Men hva betyr egentlig dette?

Er det Donald Trump som har tvunget Iran til forhandlingsbordet – eller er det Iran som nå sitter med de sterkeste kortene?

I studio møtes Ole Asbjørn Ness, Mahmoud Farahmand, Trond Omdal og Helge Lurås til en intens diskusjon – og frontene er tydelige.

Tre av deltakerne mener Iran er betydelig svekket:
– Revolusjonsgarden er hardt rammet
– Regimet er presset både militært og internt
– Iran ble tvunget til forhandlinger de tidligere avviste

Mens Helge Lurås går motsatt vei – og hevder:
– Iran står sterkere enn før krigen
– USA og Israel har færre pressmidler enn tidligere
– Kontroll over Hormuzstredet gir Iran en ny strategisk brekkstang

Diskusjonen spenner fra geopolitikk og militær strategi til energimarkeder, oljepris og stormaktsspill – og utvikler seg raskt til en skarp uenighet om hvem som egentlig “vant”.

Er dette en amerikansk seier, et iransk gjennombrudd – eller et klassisk “game of chicken” der begge parter måtte vike?

Se hele samtalen og gjør deg opp din egen mening.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer når Elin Ørjasæter entrer studio? Da blir det bråk.

Når Elin Ørjasæter gjester Ole Asbjørn Ness, blir det en eksplosiv samtale om makt, moral, fyll, feige unnskyldninger og politikere som har mistet kontakten med vanlige folk. En sint, skarp og underholdende episode om et Norge der fasaden sprekker — og hvor spørsmålet ikke lenger er om systemet rakner, men hvor fort.
I denne episoden går det fra Mimirs fylletrusler og politikernes dobbelmoral, til Mette-Marits skjebne, dieselopprør, pressens kameraderi og et Norge som stadig flere føler glipper mellom fingrene. Elin Ørjasæter er i fyr og flamme, Ole Asbjørn Ness forsvarer det menneskelige, og resultatet er en samtale som gnistrer fra første minutt, og hvor Ness blir overkjørt.

Her blir det oppgjør med sjarmerende drittsekker, feige unnskyldninger, maktfolk som slipper unna, og et politisk system som virker fjernere fra vanlige folks liv for hver eneste dag. Hvor går grensen mellom å være ekte og å være uegnet? Hvor tett kan journalister være på makta før de blir en del av den? Og er det egentlig bare Frp og Rødt som står igjen uten å være fullstendig innsauset i det gamle spillet?

Dette er ikke en forsiktig og høflig podcastprat.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Krigen mot Iran er vendepunktet som forandrer alt. NATO, dollaren, USAs hegemoni og Europa.

Hvor farlig er Iran-krigen egentlig? Svaret i denne podkasten er at det er nesten umulig å overvurdere konsekvensene. Vi er i begynnelsen av et et geopolitisk jordskjelv som vil sende sjokkbølger gjennom energimarkeder, finanssystemer, NATO, Europa og norsk økonomi?

I denne episoden av Ness møtes sjeføkonom Harald Magnus Andreassen og tidligere etterretningsoffiser og redaktør Helge Lurås til en intens og dypt alvorlig samtale om det som kan bli den mest skjellsettende krigen siden murens fall. Når stormaktene tester grenser, når markedene vakler, og når Hormuzstredet igjen blir et mulig brennpunkt for verdensøkonomien, er spørsmålet ikke bare hva som skjer i regionen – men hva det vil bety for oss.

Her diskuteres ikke bare krigens militære og strategiske sider, men også de mulige ringvirkningene: oljepris, inflasjon, renter, forsyningslinjer, markedspanikk, amerikansk makt, europeisk usikkerhet og hvor sårbart Norge faktisk er i en verden som blir stadig mindre stabil.

Konflikten fremskynder et historisk maktskifte, og utløser nye sikkerhetspolitiske realiteter? Og hvor hardt kan det slå inn i hverdagen til vanlige nordmenn?

Dette er en episode om langt mer enn Iran. Det er en episode om hva som skjer når verdensordenen vakler – og om hvor raskt det som virker fjernt, kan bli nært.

En mørk, skarp og tankevekkende samtale om krig, makt, økonomi og en verden i akselerasjon.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Påskens mest eksplosive podkast? Denne er i hvert fall ikke for sarte sjeler.

Hva skjer når Ole Asbjørn Ness inviterer biolog og dataanalytiker Carina Rose og journalist og PR-rådgiver Jarle Aabø til påskesamtale?

Det som starter med Jesus og påsken, tar raskt veien inn i kongehuset, Mette-Marit, monarki, moralsk oppløsning, dopsex, offentlig pengebruk, Mimir-saken, trusler, rettsstat, Jonas Gahr Støre, utenrikspolitikk, frykt, dieselpriser og den generelle følelsen av at noe er i ferd med å rakne.

Her er det ikke pyntede formuleringer og forsiktige overganger. Her smeller det fra første stund. De tre går rett inn i noen av de mest betente temaene i norsk offentlighet, og underveis krasjer livssyn, moral, politikk, klasse, ansvar og samtid på en måte som både provoserer, underholder og drar deg videre.

– Dopsex, Mette-Marit, Jonas, Jesus og Mimir

Tittelen sier sitt.

Dette er en episode full av skarpe utfall, mørk humor, uventede sidespor og formuleringer som garantert kommer til å få folk til å reagere. Det snakkes om religion og kirke, om kongehusets kriser, om rus, sex og skadereduksjon, om hvem som skal ta ansvar når ting går galt, og om politikere, medier og institusjoner som ikke lenger virker like solide som før.

Ingen sitter bare og nikker. Ingen slipper billig unna. Og du trenger ikke være enig med noen av dem for å bli dratt inn.

Dette er podkasten for deg som vil høre en samtale med temperatur, risiko og null filter.

Ikke fordi den gir deg svarene.

Men fordi den tør å stille spørsmålene folk faktisk snakker om.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ny episode av Ness Påskeaften: To amerikanske fly ute av spill – verden på vei inn i et nytt oljesjokk, og krigen vil trolig eskalere.

Krigen mellom USA, Israel og Iran er inne i en ny og farligere fase. Amerikanske fly er satt ut av spill, Hormuz-stredet er fortsatt under hardt press, og energimarkedene sender stadig tydeligere faresignaler.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness olje- og energispesialist Trond Omdal og Høyre-politiker Mahmoud Farahmand for en samtale om hva som skjer nå – militært, økonomisk og geopolitisk.

De diskuterer:
— hva nedskytingen av amerikanske fly sier om Irans gjenværende kapasitet
— hvorfor fysisk olje og papirmarkedet ikke lenger beveger seg i takt
— hvilke militære scenarier som nå fremstår mest realistiske
— hva som skjer internt i Iran
— hvorfor Europa snakker om diplomati, men ser ut til å mangle reelle virkemidler

Dette er en episode om mer enn bare krigshandlinger. Det er også en samtale om energi, makt, strategi – og om hvorfor denne konflikten kan få direkte følger for økonomi, sikkerhet og politikk i Europa.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie gjester Ole Asbjørn Ness for en samtale om en av de mest betente debattene etter pandemien: Hvor kom egentlig koronaviruset fra – og hvorfor er det fortsatt så vanskelig å diskutere?

Bratlie har bakgrunn som forsker og har i mange år vært en tydelig forsvarer av etablert vitenskap. Nettopp derfor vakte det oppsikt da hun begynte å stille spørsmål ved det hun opplever som svakt vitenskapelig grunnlag for å avvise en laboratorielekkasje.

I denne episoden forteller hun om sin egen reise fra å ta den etablerte forklaringen for gitt, til å mene at en lekkasje fra laboratoriet i Wuhan er den mest sannsynlige forklaringen.

Men samtalen handler ikke bare om virusets opprinnelse.

Bratlie beskriver også hvordan hun opplevde å bli offentlig kritisert av en ledende forsker under et arrangement ved Universitetet i Oslo – uten å få mulighet til tilsvar. I etterkant har hun forsøkt å få innsyn i videoopptaket av hendelsen, uten å lykkes fullt ut, til tross for at hun har fått medhold i klage.

Hun mener saken reiser prinsipielle spørsmål om:

– ytringsfrihet i akademia
– åpenhet og etterprøvbarhet
– forholdet mellom vitenskap og politikk
– press og selvsensur i forskningsmiljøer

Samtalen går også inn på:

– koblingen mellom bioforsvar, forskning og sikkerhetspolitikk
– hvordan pandemien kan ha blitt påvirket av storpolitiske hensyn
– hvorfor enkelte hypoteser blir vanskeligere å diskutere enn andre

Dette er en samtale om mer enn covid-19. Det er en diskusjon om hvordan kunnskap blir til – og hvem som får definere sannheten.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er skjuler seg bak de tunge dørene, de velstelte hekkene og de plettfrie fasadene på Frogner og Oslo vest?

I denne nesten tre timer lange episoden av HistorieNess møter Ole Asbjørn Ness forfatter Alexia Bohwim til en samtale som river opp glansbildet av Oslo vest og viser fram miljøet slik det kjennes når du faktisk har levd midt i det.

Dette er ikke den striglede vestkanten fra eiendomsannonser, motebilag og tv-serier. Dette er den andre historien. Den som går i baktrapper, i barer, i familieselskaper, i skolegårder, i leiligheter hvor status betyr alt og trygghet ikke alltid finnes.

Bohwim er forfatteren bak Frognerfitter, MILF og Golddigger, og hun kan Frogner fra innsiden: stemningen, klasserefleksene, blikkene, kodene, begjæret, løgnene, skammen, humoren og den merkelige blandingen av glamour og forfall.

Sammen med Ness snakker hun seg gjennom et Oslo vest der alt ser pent ut på overflaten, men hvor det under lakken finnes både mørke, desperasjon, sosial klatring, fall, lengsel og rå menneskelighet.

Dette er en episode full av observasjoner, historier, miljøskildringer og setninger som biter fra seg. Morsom, nådeløs, sår og sylskarp på samme tid. Du trenger ikke være fra vestkanten for å kjenne deg igjen i det som ligger under: behovet for å høre til, frykten for å falle utenfor, og spillet mennesker driver når alt handler om å bli sett på riktig måte.

Den perfekte påskelyttingen for deg som vil høre en fortelling om Oslo vest som ikke ber om unnskyldning, ikke pynter på noe, og ikke slipper deg billig unna. Dette er Frogner og Oslo vest. Alt annet er løgn.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump holdt omsider en tale om Iran-krigen – men ga han egentlig noen svar?

I denne episoden analyserer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hva Trump faktisk sa, og hva han ikke sa. Talen peker mot en forlengelse av bombekampanjen, men uten en tydelig strategi for hvordan konflikten skal avsluttes.

Samtalen tar utgangspunkt i et brutalt premiss: USA står igjen med tre dårlige alternativer.

– Trekke seg ut og la Iran kontrollere Hormuzstredet
– Eskalere til bakkekrig med store tap
– Bombe Irans infrastruktur og risikere regional kollaps

Underveis diskuteres også:

• Risikoen for en “eskaleringsfelle” der USA gradvis trekkes dypere inn
• Hva som skjer hvis Iran får kontroll over verdens viktigste energipassasje
• Muligheten for at Trump bryter med hele USAs rolle som “verdens politimann”
• Konsekvenser for oljepris, verdensøkonomi og maktbalansen globalt

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bjørnevik (FrP) til en grundig gjennomgang av saken som har skapt sterke reaksjoner.

Bjørnevik forteller hva som skjedde internt i 17. mai-komiteen, hvorfor hun mener prosessen var et brudd med etablert praksis – og hvorfor hun omtaler det hele som et angrep på meningsmangfoldet.

Samtalen tar for seg:

– Det har vært en absurd prosess», sier Bjørnevik.

Er dette et enkeltstående tilfelle – eller et tegn på en bredere utvikling i norsk offentlighet?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Natt til torsdag skal president Donald Trump holde tale til nasjonen. Tema er krigen mot Iran. På spill står geopolitisk makt, kontroll over verdens energiflyt, petrodollarens fremtid. 

Trump har sagt alt fra at han skal utslette Iran til at han kan trekke hjem utenat  en avtale og uten at Hormuz er åpent. 

Alternativet til å trekke ut er å sette inn bakkestyrker. Men hvor risikabelt er det? Hva tror markedet? Og hva tenker man i Israel.

Dette er bare noen av temaene som diskuteres på Ness av Harald Magnus Andreassen, Robert Mood, Trond Omdal, Christian Anton Smedshaug og Helge Lurås.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness igjen statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Motzfeldt Kravik til en oppdatert samtale om en verden i rask endring.

Med krigene i Iran og Ukraina som bakteppe, økende stormaktsrivalisering og usikkerhet rundt USAs videre kurs, diskuterer de hva dette betyr for Norge og Europa – både på kort og lang sikt.

Blant temaene som tas opp:

– Står den internasjonale rettsordenen fortsatt sterkt, eller er vi på vei tilbake til en verden preget av ren maktpolitikk?
– Hvordan påvirker utviklingen i USA europeisk sikkerhet og samarbeid?
– Hvilken rolle kan og bør Europa spille i en verden dominert av stormakter?
– Norges støtte til Ukraina – og hvordan balansere avskrekking, allianser og risiko
– Situasjonen i Midtøsten og dilemmaene knyttet til regimekritikk og ekstern inngripen
– Hva slags utenrikspolitisk handlingsrom har et lite land som Norge i dagens situasjon?

Kravik gir et innblikk i hvordan norske myndigheter vurderer en stadig mer uforutsigbar internasjonal situasjon – og hvorfor de mener samarbeid, institusjoner og allianser fortsatt er avgjørende, selv under økende press.

Kravik mener vi må holde to tanker i hodet samtidig.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjedde egentlig med norsk strøm – og hvorfor har Statkraft tjent enorme summer samtidig som milliardene forsvinner ut igjen?

I denne samtalen møter Ole André Hagen programleder Ole Asbjørn Ness til en grundig gjennomgang av norsk kraftpolitikk, Statkrafts investeringer og konsekvensene for husholdninger og industri.

Hagen forklarer hvordan Norge gikk fra lave og stabile strømpriser til et nivå nær europeiske priser – og hvorfor dette ikke skyldes mangel på kraft, men politiske valg.

– Norge produserer rundt 150 TWh, men bruker bare 80. Likevel har vi fått høye priser, sier han.

Samtalen går også i dybden på:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Finansco-gründer og formuesforvalter Eirik Furuseth gjester Ole Asbjørn Ness til en samtale om Epstein-saken, norsk bistand, maktstrukturer og økonomisk politikk.

Utgangspunktet er de såkalte Epstein-filene og koblinger til norske miljøer. Furuseth retter skarp kritikk mot det han mener kan være en alvorlig systemsvikt i forvaltningen av bistandsmidler – og stiller spørsmål ved om offentlige penger kan ha blitt brukt på måter som bryter med grunnleggende etiske prinsipper.

Samtalen dreier også inn på det Furuseth beskriver som et lukket nettverk av maktpersoner, der relasjoner, posisjoner og økonomiske interesser kan gli over i hverandre – uten at det får konsekvenser.

– Dette handler ikke om politikk, men om et systemproblem, sier Furuseth.

Mot slutten diskuteres også norsk økonomisk politikk, inkludert avgifter, statens pengebruk og det de mener er en økende tendens til kortsiktige og lite gjennomtenkte vedtak.

Temaer i episoden:
• Epstein-saken og norske koblinger
• Bistand og tillit
• Elite, nettverk og manglende konsekvenser
• Norsk økonomi, avgifter og statens rolle

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer med verdensøkonomien hvis Hormuzstredet stenges – og hvorfor mener sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen at norske myndigheter reagerer feil?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, til en bred og skarp gjennomgang av den pågående krisen i energimarkedene, geopolitikken i Midtøsten og konsekvensene for norsk økonomi.

Samtalen tar utgangspunkt i den eskalerende situasjonen rundt Hormuzstredet – en av verdens viktigste flaskehalser for olje, gass og andre kritiske råvarer. Andreassen forklarer hvordan en stenging kan utløse et kraftig tilbudssjokk globalt, og hvorfor dette skiller seg fundamentalt fra vanlig inflasjon.

Samtidig retter han kraftig kritikk mot norsk politikk og Norges Bank. Han mener avgiftsdebatten er preget av misforståelser, at politikerne handler for sent, og at sentralbanken risikerer å gjøre vondt verre med rentehevinger i møte med et energisjokk.

– Dette er elitenes nervesammenbrudd, sier Andreassen.

I episoden diskuterer de også:
• Hvorfor Hormuzstredet er «verdensøkonomiens navlestreng»
• Risikoen for global krise og storkrig
• Hvorfor rentehevinger kan forverre situasjonen
• Norsk avgiftspolitikk og feilslåtte argumenter
• Skjult arbeidsledighet og svakheter i norsk økonomi
• Hva som kan skje med boligmarkedet fremover

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Norge blitt for opptatt av likhet – på bekostning av verdiskaping?

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness rådgiver i Civita, Mathilde Fasting, til en grundig diskusjon om ulikhet, skatter og norsk økonomi. Fasting utfordrer et av de mest etablerte premissene i norsk politikk: at økende forskjeller er vårt største problem.

– Jeg er ikke så bekymret for ulikhet. Jeg er mer bekymret for verdiskaping.

Samtalen tar for seg hvorfor Norge allerede er blant verdens mest like land, hvordan omfordelingssystemet faktisk fungerer, og hvorfor høye skatter kan ha utilsiktede konsekvenser.

Temaer i episoden:
• Hvor ulikt er Norge egentlig?
• Hvor mye omfordeler staten – og hvordan?
• Betaler de rikeste en uforholdsmessig stor del av skatten?
• Hva skjer når kapital og kompetanse forlater landet?
• Exit-skatt og konsekvenser for norsk næringsliv
• Har Norge passert det optimale skattenivået?
• Har vi egentlig arveavgift – bare i en annen form?
• Hvorfor Sverige kan være et bedre forbilde

Samtalen gir et kritisk blikk på norsk skattepolitikk og reiser spørsmålet:

Har Norge blitt så opptatt av å fordele verdier at vi risikerer å slutte å skape dem?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvem var egentlig Vladimir Lenin – revolusjonær helt, ideologisk fanatiker eller grunnlegger av et brutalt diktatur?

I denne episoden av HistorieNess får Ole Asbjørn Ness besøk av forfatter og Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til en grundig samtale om Lenin, den russiske revolusjonen og arven etter 1917. Samtalen tar utgangspunkt i historien, men beveger seg også inn i de store spørsmålene: Hva drev Lenin? Var revolusjonen uunngåelig? Og kunne det gått annerledes?

De går gjennom:

Mímir er tydelig på at han ikke forsvarer Lenins ideologi – men gir samtidig en nyansert forklaring på hvorfor Lenin fortsatt fascinerer.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan endte det danske valget uten flertall – og hvorfor er det nå én mann som sitter med nøkkelen til makten?

I denne samtalen diskuterer tidligere stortingsrepresentant Michael Tetzschner det danske valgresultatet med Ole Asbjørn Ness. Sammen går de gjennom maktspillet i dansk politikk, fremveksten av personpartier og hvorfor Lars Løkke Rasmussen igjen har blitt en avgjørende aktør.

Samtalen gir også et dypere blikk på forskjellene mellom Danmark, Norge og Sverige – særlig i innvandringspolitikken. Hvorfor har Danmark vært tidligere ute med å ta vanskelige diskusjoner? Og hva kan norske politikere lære av utviklingen?

Tetzschner peker på en økende fragmentering i dansk politikk, der flere partier konkurrerer om de samme velgerne. Han advarer samtidig mot at lignende tendenser kan oppstå i Norge dersom etablerte partier mister kontakten med velgerne.

Temaer i episoden:
– Det danske valgresultatet og maktbalansen
– Lars Løkke Rasmussen som «kingmaker»
– Splittelsen på borgerlig side
– Fremveksten av personpartier
– Innvandringsdebatten i Danmark vs. Sverige og Norge
– Hva norsk politikk kan lære

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor alvorlig er konflikten mellom USA og Iran – og hva betyr det egentlig for verdensøkonomien?

I denne episoden av Ole Asbjørn Ness’ studio diskuterer et tungt sammensatt panel hva som skjer dersom Iran beholder kontrollen over Hormuz-stredet – verdens viktigste flaskehals for olje og gass.

Panelet:
– Trond Omdal, energianalytiker
– Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom
– Christian Anton Smedshaug, AgriAnalyse
– Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant (H)
– Helge Lurås, redaktør i iNyheter

Temaer i episoden:
– Kan USA i det hele tatt åpne Hormuz militært?
– Hvorfor markedene kan undervurdere risikoen
– Hva skjer med olje- og gassprisene fremover
– Kunstgjødselkrise og risiko for økte matpriser
– Hvorfor dette kan bli et globalt økonomisk sjokk

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Europa er igjen i en energikrise – bare få år etter forrige sjokk. Har vi lært noe som helst?

I denne episoden får Ole Asbjørn Ness besøk av professor Jonas Kristiansen Nøland til en grundig og til tider brutal gjennomgang av energipolitikken i Europa og Norge.

De diskuterer hvorfor strømprisene fortsatt styres av gass, hvorfor mer sol- og vindkraft ikke nødvendigvis løser problemet, og om vi i realiteten er i ferd med å bygge et dyrere og mer ustabilt energisystem.

Samtalen går også inn i den norske situasjonen:
– Er landvind i praksis stoppet?
– Er havvind-eventyret i ferd med å kollapse?
– Finnes det egentlig kommersielle løsninger med karbonfangst?
– Og hvorfor avviser vi kjernekraft – samtidig som andre land bygger det billig og raskt?

Nøland peker på det han mener er den største krisen av dem alle: at Europa har mistet evnen til å bygge store prosjekter effektivt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer med kjønnsdebatten i Norge – og hvorfor opplever mange at den ikke lenger kan føres åpent?

I denne episoden av Ole Asbjørn Ness’ podcast møter du tidligere professor i religionsvitenskap Anne Kalvig og samtidskunstner Tonje Gjevjon til en grundig og kontroversiell samtale om kjønn, identitet, politikk og ytringsfrihet.

De hevder at kvinnebevegelsen er blitt overtatt av transaktivisme, at lovendringer har fått konsekvenser som ikke diskuteres åpent, og at hele utviklingen har trekk som minner om en religiøs vekkelse.

Samtalen berører blant annet:

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Byggebransjen er allerede presset etter flere tøffe år. Nå kan situasjonen bli enda verre.

I denne episoden snakker Ole Asbjørn Ness med eiendomsekspert Baard Schumann fra Union om hva som skjer i boligmarkedet når rentekutt uteblir, kostnadene øker og nye boligprosjekter stopper opp.

Schumann advarer om at Norge bygger for lite – og at konsekvensene først vil merkes senere. Samtidig peker han på en voksende konkursbølge i byggebransjen, der særlig små aktører sliter.

Hvorfor er det så mye dyrere å bygge i Norge enn i Sverige? Hva skjer med boligprisene fremover? Og hvorfor gjør ikke politikerne det alle vet må gjøres?

Temaer i episoden:
• Boligmarkedet i 2026
• Konkursbølge i byggebransjen
• Hvorfor norske boliger er opptil 70 % dyrere å bygge enn svenske
• Politikk, reguleringer og kostnadsvekst
• Hva skjer med boligprisene fremover?
• AI og fremtidens byggebransje

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Krigen i Hormuzstredet går inn i en avgjørende fase – og mye tyder på at USA er i ferd med å ta kontroll, mener dagens panel.

I denne samtalen analyserer stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand og energianalytiker Trond Omdal utviklingen sammen med Ole Asbjørn Ness.

De diskuterer:

– Hvordan USA og allierte forsøker å åpne Hormuzstredet militært
– Hvor hardt Iran faktisk er svekket etter tre uker med krig
– Hvorfor energimarkedene reagerer kraftig – og hvem som rammes hardest
– Muligheten for regimeendring i Iran
– Hva dette betyr for Kina, Russland og maktbalansen globalt

Samtalen gir et sjeldent innblikk i både det militære bildet og energimarkedene – og hvorfor dette i realiteten er en kamp om kontroll over verdens viktigste oljepassasje.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kronprinsesse Mette-Marits intervju med NRK om Epstein-forbindelsene har utløst sterke reaksjoner. I denne episoden analyserer PR-rådgiver Jarle Aabø og skribent Hedda Colleen Østvang intervjuet – og kommer med knallhard kritikk.

– Var dette et ekte intervju, eller en kontrollert PR-operasjon?
– Hvorfor tok ikke kronprinsessen ansvar?
– Har sympatistrategien slått feil?
– Og hva betyr dette for tilliten til kongehuset?

Panelet diskuterer også paralleller til Prince Andrew, manglende oppfølgingsspørsmål fra NRK, og det de mener er en gjennomgående offerfortelling i intervjuet.

Til slutt reises det større spørsmålet:
Kan Mette-Marit bli en samlende dronning etter dette – og hva betyr saken for monarkiets fremtid i Norge?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verden er i rask endring – og mange av forklaringene vi får i norsk offentlighet, treffer dårlig.

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness tidligere FrP-nestleder Ketil Solvik-Olsen til en bred og ufiltrert diskusjon om geopolitikk, energi, norsk bistand og maktforskyvning i norsk politikk.

Er krigen i Iran egentlig en del av rivaliseringen mellom USA og Kina? Har Europa blitt naivt i møte med en hardere verden? Og har norsk bistand utviklet seg til et system med for lite kontroll og for mye symbolpolitikk?

Solvik-Olsen argumenterer for at:
– Konflikten i Midtøsten i stor grad handler om energimakt og Kina
– Europa har undervurdert betydningen av energi og sikkerhet
– Norge har brukt bistand til å kjøpe innflytelse – med svake kontrollmekanismer
– Frp nå er i ferd med å bli det dominerende partiet på borgerlig side

Samtalen går også inn på Trump, Marco Rubio, europeisk forsvar, og hvorfor Solvik-Olsen mener USA – til tross for intern uro – fortsatt er på offensiven globalt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust møter Ole Asbjørn Ness til en åpen og uvanlig ærlig samtale om norsk bistand.

Bakgrunnen er økende kritikk, mistillit og debatt om hvordan de rundt 55 milliarder kronene Norge årlig bruker på bistand faktisk forvaltes. Er pengene effektive? Går de til de fattigste? Eller har bistanden blitt for fragmentert – og for lite kontrollert?

Aukrust erkjenner flere av utfordringene:
– Norsk bistand er for fragmentert
– Folk har rett til å være forbanna
– Vi må slutte med det som ikke er godt nok

Samtidig forsvarer han bistandens resultater og viser til millioner av liv reddet gjennom blant annet vaksineprogrammer og nødhjelp.

I samtalen diskuteres blant annet:
• Tillitskrisen etter nye avsløringer
• Om bistand bør måles strengere (vaksiner vs. andre tiltak)
• Kontantoverføringer vs. systembygging
• Risikoen for at bistand kan ha negative konsekvenser
• Om bistand har blitt et «sekkebudsjett» for utenrikspolitikk
• Hvorfor Norge likevel bør fortsette å bidra

Aukrust varsler også en omfattende gjennomgang av norsk bistand – og tøffere prioriteringer fremover.

– Spørsmålet er ikke om noe er bra. Spørsmålet er om det er bra nok.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Krigen mellom USA, Israel og Iran eskalerer – og i sentrum står Hormuzstredet, selve livsnerven i verdens energiforsyning.

I denne episoden av podkasten til Ole Asbjørn Ness får du en grundig analyse fra tidligere generalløytnant Robert Mood og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen. Samtalen beveger seg fra slagmarken i Midtøsten til konsekvensene for oljepriser, renter og global økonomi.

Hvor realistisk er det egentlig at USA kan holde Hormuz åpent? Hvor sårbare er tankskipene? Og hvorfor reagerer ikke markedene sterkere?

Gjennom samtalen tegnes et bilde som er langt mer alvorlig enn det som ofte reflekteres i finansmarkedene.

– Iran trenger bare å sende ett missil i uka
– To mann med en ryggsekk kan stoppe oljeflyten
– Dette kan vare i måneder

Blant temaene som diskuteres:

• Den militære situasjonen i Iran, Libanon og regionen
• Hvorfor Hormuz er nesten umulig å kontrollere
• Risikoen for oljepris på 200 dollar fatet
• Hvorfor markedene kan undervurdere faren
• Hvem som tåler en langvarig konflikt best – Iran eller Vesten
• Mulige militære og diplomatiske utveier
• Konsekvenser for Norge, renter og økonomi
• Kan NATO bli satt på prøve?

See omnystudio.com/listener for privacy information.