Relasjonspodden

I vennegjengen er det én som ikke har lappen. De bor på bygda, og det er snakk om endel kjøring til og fra ting og tang med gjengen. Er det innafor å be vedkommende å bidra økonomisk? Og finnes det en ålreit måte å gjøre det på?

"Stine" er lykkelig skilt, og har en sønn på 12 år. Faren hans er ikke veldig god på å ta de vanskelige samtalene, så nå er spørsmålet om det faktisk er "Stine" som trenger å ta sexpraten? For to år siden gikk "Bente" og mannen fra hverandre. Det har gått ganske greit for både voksne og barn. Nå snakker de om å gi forholdet en sjanse til. Men dette er veldig skummelt, for hvordan vil barna takle et eventuelt nytt brudd mellom foreldrene? Det er til sammen mye erfaring på dette området i redaksjonen... "Enits" er mildt sagt opptatt over seg selv, som ikke klarer å gjennomføre det som skal til for å få det livet hun egentlig ønsker seg. Mannen hennes, og faren til barnet hennes, bor i utlandet, og økonomi er et av temaene som gjør at de kun har sett hverandre en gang de siste tre årene. Trenger hun et tupp i ræva, eller er det noe annet som skal til for å snu skuta?

"Sliten Småbarnsmamma": Jeg har ikke følt meg som meg selv etter at jeg fikk barn. Jeg savner det som var og hvem jeg var før jeg fikk barn. Jeg har nå i flere år følt meg som en skygge av meg selv. Før var jeg en person som lo høyt sikkert 80 ganger om dagen, og ofte til krampa tok meg. Jeg ler nesten aldri lenger og blir helt satt ut de gangene jeg faktisk ler hjertelig, for det er så uvant... Vi drodler og avslører sannheten om småbarnslivet.

I alle år etter skilsmissen har "Stine" lekt one big happy family med eksen, barna, nåværende kjærester osv. Men egentlig synes hun han er en j**la dust - lyst til å kvæle ham rett og slett. Nå snakker ikke far og sønn sammen, og hun er usikker på hvordan hun skal forholde seg til dette. "Jeg har nylig trådt inn i 40 åra, og lurer på om aldringen har gjort meg litt for sær?". "Frøken Introvert" lurer på om det er greit eller ikke å skygge banen og ha mer tid for seg selv, heller enn å drive med smalltalk, som hun har gjort hittill. Søsteren til "Stine" vil veldig gjerne være veldig mye sammen med "Stine". Mye mer enn hun egentlig orker... Spørsmålet er: "Jeg trenger å fortelle henne hvordan dette påvirker meg, men jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre det uten å såre henne noe helt forferdelig".

Sønnen til "Desperate Stine" er 18 år og gjør stort sett som han vil. Fester som en gal, kommer hjem på morgenkvisten, tar tatovering uten samtykke - listen er lang. Og det helt umulig å snakke med ham. Hun vil gjerne ha tips og tanker om hvordan håndtere situasjonen. "Stine" hadde drømmejobben, men en fæl kollega gjorde at hun endte med å si den opp. Selvfølelsen fikk seg en skikkelig trøkk, selvom hun egentlig er ufattelig stolt over seg selv som klarte å ta ansvar å stå opp for seg selv. Men tar dette litt vel mye plass fortsatt?

Generell oppdatering fra bryllupsreise, sommeren og livet generelt. I tillegg til det vi egentlig driver med: "Jeg ønsker å gjøre det slutt! Men, føler jeg må holde ut i ferien". "Feline" har drevet og tilpasset seg kjærestene sine, men nå er hun sliten av det. En liten pep talk er på gang. "Stine" går gjennom et samlivsbrudd og trenger hjelp til å hjelpe barna med de vanskelige følelsene sine. Barna er 6 og 9 år og hun føler at hun ikke når frem når hun prøver å snakke om følelser. "Bør jeg slutte med 'masingen' min og heller bare si at jeg er der for dem? Eller aldri gi meg?"

Vi har fått mail fra en "Petter" som er der for barna sine og og vil leke med og gjøre alt for dem. "Men de siste ukene har jeg vært lei meg og lurer på hvorfor min far aldri brydde seg om meg". "Stine" har det på mange måter bra, men hun er så tiltaksløs! Hun blir overveldet når det skjer mye, og alt blir et salig kaos. Hun har to små barn, og fikk hjerneslag etter førstemann. Og er selvstendig næringsdrivende. Kan dette han noen sammenheng mon tro? Datteren til "Fortvilet mor" ble voldtatt som 15-åring. Nå har det gått 10 år, og hun har blitt deprmiert, kan ikke jobbe osv. Hvordan kan mor og far hjelpe datteren sin?

..... og Petrus synes ikke det er SÅ fett å gå på den konserten da. Bør han si noe, eller bare late som han overhodet ikke bryr seg? "Stine" spør: "Ikke spør meg hvilken rosa enhjøringsverden jeg har gjemt meg i, men jeg har nettopp forstått at det er noe som heter relasjonsvoldtekt, at man kan bli voldtatt av den man er i relasjon med. Plutselig forstår jeg at det er dette jeg opplevde i mitt tidligere forhold. I flere år. Hvordan skal jeg forholde meg til dette med ordet voldtekt som er så vanskelig å snakke om og identifisere seg med." En annen "Stine" har store problemer med å tro på at andre mennesker vil henne vel. Hvis hun får et kompliment, tenker hun at personen mener det ironisk eller har en ond hensikt bak kommentaren. Hun bruker mye energi på å evaluere egen oppførsel i etterkant når hun har vært sosial. Det viser seg jo at alt dette kommer fra et sted, og det kan jo faktisk gjøres noe med.

Det ble et høyt og rungende JA da Dora og Jan Tore giftet seg i helgen! Hurra!!! Du får selvfølgelig et lite referat i dagens episode. "Deppa Stine" derimot, er veldig gifteklar, men mannen hennes (som fridde til henne for 12 år siden), er ikke så klar for giftemål. Hva skal hun gjøre? Bare finne seg i å aldri bli gift? "Petter" har et dilemma: samboeren hans vil gjerne teste ut sex med kvinner, etter at hun har kommet ut av skapet som biseksuell. Hvordan går de fram? Vi har fått en oppdatering fra "Fastlegen" når det gjelder påvist HPV-virus og eventuell utroskap (som du kan høre om i en tidligere episode, der gynekologen var bastant på at mannen til en "Stine" måtte ha vært utro).

Søsteren til kjæresten til "Stine" overser henne totalt. "Helt fra første øyeblikk jeg skulle møte henne, og da mener jeg absolutt FØRSTE møte, har hun ikke gitt meg et blikk, ingen spørsmål, ingen interesse for meg som person, og jeg har opplevd at hun ikke en gang svarer når jeg snakker til henne. Hun behandler meg ganske enkelt som luft" Hva er i sving her, og hvordan håndtere dette når de møtes? Hvorfor er kulturen i Norge sånn at det er allemannseie og helt greit å kommentere andres kropp når det er en baby inni der? Innsenderen er gravid for tredje gang, og begynner å bli lei.

OBS: Veldig rørende og oppløftende tilbakemelding fra "Sara" som ble giftet bort da hun var 12 år, og hadde mye grums i relasjonene sine. Gynekologen til "Susanne" oppdaget at mannen hennes må ha vært utro, men dette har hun aldri fortalt til ham. De er skilt nå, men hun vil gjerne fortelle ham at hun vet. Men hvordan, med verdigheten i behold? "Stineline" er på dateren, og har nå bestemt seg for å satse på en av de to hun har møtt den siste tiden. Finnes det noen smooth måte å si dette på til han andre? Livet til "Stina" er det motsatte av det hun så for seg at det skulle bli. Liten omgangskrets der hun bor, få venner, veldig dårlig økonomi, en samboer som er mer som en venn hun driver familien AS sammen med og en jobb som er altfor dårlig betalt. Hvordan angripe dette?

Etter et kjipt brudd med barn, deling av hus, uoverensstemmelser osv, var det veldig digg for "Stine" å møte en "Petter" med ting på stell. Etter en stund derimot, møtte han veggen, og der har han egentlig blitt. Vi drodler: Hva skal man tåle å utsette seg for over tid, psykisk helse i et forhold, grensesetting og litt sånn i forbindelse med det. "Stine" knekker stadig sammen fordi det er så vondt å oppleve ham sånn og det er så lite hun får gjort.

Hilde Østby har skrevet bøker som er midt i blinken for alle som identifiserer seg som Stine eller Petter (eller begge deler). Blant annet om ensomhet og "Mageboka" - en slags "anti slankebok". Her får du sju steg mot å like kroppen din! Blant annet. Historien hennes ligner mange av våre lytteres, og temaet er nok gjenkjenbart for mange.

"Mini-Stine" overtenker forholdet til kjæresten veldig mye. "Triggeren er som regel at jeg har fått mindre oppmerksomhet over en liten periode og det påvirker ALT: «Hvor glad er han egentlig i meg, er han lei av meg, vil han ikke tilbringe tid med meg, hvorfor tar han ikke initiativ til sex nå, er han lei av å ha sex med meg», og listen fortsetter… "

Vi har fått en oppløftende oppdatering fra en Power Stine, som har tatt grep siden hun sendte oss mail tidligere!! Mange kjenter/kvinner sliter med å bli tatt på alvor i forskjellige situasjoner, og spesielt innenfor helseindustrien, mener "Feminist Stine". "Kan dere gi noen tips til hvordan en kan bli tatt seriøst på legebesøk uten å bli avvist? Og hvis en blir avvist, hvordan kan en insistere på å bli hørt?" "Stinemor" lurer på hvordan hun faktisk kan akseptere at moren aldri vil bli slik hun ønsker eller kommer til å gi henne det hun trenger. Hva innebærer det å akseptere, hvor gjør man av de vonde følelsene som fremdeles er der, og må de helt bort? Moren til "Nevrotiske Stine" var, ikke overraskende, veldig overbeskyttende og hun har vokst opp med at alt er farlig, og katastrofer kan skje når som helst. Hun har fire barn som begynner å bli store, og farene lurer rundt hver sving. Hvordan kan hun best få sove om natten?

I følge "Mamma-Stine" har hun blitt aseksuell etter graviditet og fødsel. Hun har absolutt ikke lyst på kos eller nærhet fra samboer og har mer enn nok med babyen. "Vi har lyst til å holde sammen, men er det er mulig å få tilbake en gnist som nå er fullstendig død? Håpet vårt er at vi holder ut de første årene med veldig små barn og at vi kan bli mer kjærester igjen etter det, men er det noe vits å håpe på?"

Den voksne datteren til "Linn" tok foreldrenes brudd tilsynelatende ok, men nå er det litt utfordrende å kommunisere enkelte ganger. Hun kan ofte gå i offerrollen og blir sår og sta. Hvordan fortelle dette på en human måte? "Stine" har vært tydelig på at hun ikke vil ha barn, men samboeren gjennom seks år vil gjerne bli far. Hun klarer ikke å bestemme seg, og synes det er vanskelig at dette store valget ligger på hennes skuldre. For litt over ett år siden oppdaget "Sinna-Stine" at mannen hennes gjennom nesten 15 år hadde vært utro i flere måneder. Hun ante ingenting før hun så en melding på telefonen hans. Dagen etter fortalte han barna om den nye flammen og flyttet ut. Tre måneder senere flyttet han sammen med den nye kjæresten i hennes hjemby, med hennes barn. Hun er sinna, men skulle ønske hun klarte å være venn med eksen og feire merkedager og høytider sammen.

Etter et ekteskap og et ganske godt under middels forhold møtte "Etnis" en vidunderlig mann. De hadde det snasent helt til han ble mer fraværende, og det viste seg at han hadde kjæreste! Så nå er det litt vanskelig å date igjen...

Etter 18 år i et psykisk voldelig forhold skilte "Sliten-Stine" seg etter utbrenthet, PTSD-diagnose, og en generell følelse av å være en skygge av seg selv. Hun får fortsatt voldsomme reaksjoner på kommunikasjon med ham, men er ikke helt sikker på at hun har vært utsatt for psykisk vold - han var jo grei også..... Venninnene til "Stine" har gradvis kuttet ned på kontakten med henne, og hun lurer på om hun rett og slett blir ghostet? Hun ønsker å beholde vennskapet men hvis det fortsetter som nå vil hun gå videre og bruke tiden sin på andre. Etter 11 år som kjærester har samboeren til "Stine" sagt at han ikke har de samme følelsene lengre, at de ikke har noe felles prosjekt osv. Siden det har hun gått på nåler, og lurer på om og når det er innafor å ta dette opp med ham igjen.

Både "Stine" og kjæresten har endel "emosjonelle sår", og kan fort havne i dårlige mønstre som ikke er godt for noen av dem, og forholdet henger i en tynn tråd. På gode dager derimot, er hun på sitt aller lykkeligste, stormende forelska og alt føles lett og mulig. Hvordan få flere av de dagene?

Etter skilsmissen har "Stine" og barna hatt særdeles lite kontakt med faren deres. De skal snart i et selskap sammen, og hun lurer på hvordan hun kan forberede seg og barna best mulig. Avvisning på avvisning opp gjennom livet preger "Stine", og hun lurer på om det kan være grunnen til at det er så vanskelig å gå fra han fyren som viste seg å være gift, gitt! Eller er hun bare god gammeldags forelsket? Ensomhet er dessverre ganske utbredt, og vi drodler rundt temaet "hvordan få venner i voksen alder".

Mannen til "Frustrert Dame" har voksne barn, som ikke tåler at faren har ny kjæreste. De har kuttet konktakten med ham, og strekker seg langt for å gjøre forholdet og livet til faren og stemoren surt. Hvordan kan hun best forholde seg til dette?

Refrenget som gjentar seg i hodet til "Sorgtunge Stine" er: "Jeg klarte ikke å passe godt nok på dem". Hun snakker om de voksne guttene sine, og spesielt lillebror, som har hatt utfordringer etter foreldrenes brudd, i tillegg til sent oppdaget autismediagnose. "Hvordan skal jeg leve med dette? Det spiser meg opp!" Moren til "Stine" vil veldig gjerne være mye sammen med datteren og barnebarnet. Veldig mye mer enn det "Stine" vil. "Kan dere hjelpe med å sette tydeligere grenser? Hva gjør jeg når hun bare dukker opp?"

"Min søster og jeg kommer ikke overens. Eller, vi kommer overens når jeg gjør som hun sier, syns og mener, passer på hva jeg sier og hvordan jeg sier det og møter hennes til enhver tid skiftende humør og følelser. Hvordan kan jeg leve med å kjenne på denne sårheten, skuffelsen og sinne? Hilsen sliten Stine, med stor klump i magen".

"Stine" og kjæresten bor hver for seg, og når de først er sammen skal det, i følge kjæresten, innebære mye sex. "Jeg synes vi har altfor lenge sex. Det tar for lang tid før han kommer og hvis min nytelse skal inn i den ligningen tar det evigheter"... Foreldrene har alltid forskjellsbehandlet "Stine" og søsteren. Hun får ferier, klær og forskjørsrett. Eller er det "Stine" som er nærtagen eller hårsår? "Stine med overskudd" har tatt grep og byttet beite. Vi heier!!

Friendzone - hvorfor er det noen av oss som alltid kun havner i denne sonen når vi egentlig ønsker at den vi chatter med/dater skal kunne bli en kjæreste? "Stine" Havner stadig i den kategorien, og lurer på hva hun kan gjøre for å komme seg ut derfra.

"Rådville Stine" har havnet i litt av en skvis. Samboeren som hun har det SÅ fint med vil ikke ha barn likevel.... Hun føler seg en smule lurt og tiden renner ut. Naboen til "Stine" har et høyt stressnivå og ADHD’en lyser igjennom. Når det står på som verst er det mye krisemaksimering og et sterkt behov for å dele disse utfordringene ganske ufiltrert, noe som til tider gjør "Stine" veldig utmattet. De har pratet om dette, men det er likevel overveldende. "Stine" 39 år lurer på: "Er det helt på trynet å gå fra mannen min fordi vi mangler lidenskap? Han bare irriterer meg og jeg tenner overhodet ikke på han. Kan av og til føle avsky". Å ha litt alenetid virker veldig forlokkende.

Etter fem år og ett barn sammen har forholdet til "Petter" tatt slutt. "Har aldri hatt en tanke om hvordan dette skulle være, jeg trodde vi skulle klare å holde sammen for alltid". Han tar bruddet veldig tungt, og spørsmålene er mange: Hvordan gå frem nå, hvordan takle ett brudd best mulig? Hvordan finne en partner man kan leve lenge sammen med, hvordan finne ut om dette varer livet ut?

Etter et fælt forhold har "Stine" møtt en super mann, men han virker ikke helt klar for å forplikte seg ennå. "Har møtt rett mann til feil tid, han er for god til å la gå. Men hvor langt tid skal jeg gi, er han rett fyr for meg nå?" lurer hun på. På den kvinnedominerte jobben har det ofte vært intriger, men de går stort sett over. Nå er det dårlig stemning igjen og "Stine" lurer på om tiden er inne til å gå av med AFP. Eller er det en dårlig ide å gå nå, og kanskje ende opp med å drasse på dårlige minner om arbeidslivet? "Stine" har opplevt mye vondt. Ble mobbet i flere år på skolen, blitt voldtatt, hatt nære familiemedlemmer med rus problemer, og har som mange andre vokst opp med at følelser skulle man holde for seg selv. Hun sliter endel, men tydeligvis ikke nok til å få hjelp. Hvor høyt skal man trenge å rope?

"Eksen min, som er far til min datter, har vært utro mot kjæresten sin over tid. Jeg har over laaaang tid kjent på at jeg har lyst å si i fra til kjæresten hans om dette". Men er det lurt? Og hvordan gjøre det i så fall?

"Petter" ønsker tips til hvordan vi kan få flere menn til å snakke mer om følelser. Er dette noe for "Stine og Petter debriefer"? Moren til "Stine" har mildest talt ikke vært en spesielt god mor. Nå har de ikke hatt kontakt en periode, men "Stine" kan tenke seg å ha moren litt i livet sitt, og til barna. Hvordan gå frem? Hvordan kan jeg bli en bedre mor som klarer å ha full fokus på barnet mitt i de få timene vi har mellom barnehage og leggetid? Dette lurer "Stine" på - hun er kanske bittelitt avhengig av telefonen sin...

"Lille-Stine" har en venninne som kanskje heller mot det litt egoistiske. Hun må ofte se an avtaler, og avlyser gjerne i siste liten hvis noe annet dukker opp. Hun vil gjerne at vi skal snakke litt mer om forskjellen mellom og å ta vare på seg selv og være egoistisk. Og hvor går egentlig grensen?

Hvorfor har mannen til "Stine" jobbsekken sin full av potenspiller når han reiser bort på jobb i 14 dager av gangen? Svigermor har en lei tendens til å dumpe alle sine problemer over på "Stine". Det har jo gått fint i 15 år, men nå røyk strikken? Hva har skjedd? 7-åringen er stort sett en glad og likandes type, men er veldig mørkeredd, tør ikke være på soverommet alene, og tør heller ikke være hjemme alene i huset i 5 minutter på dagtid. Han har veldig høye krav til hva han skal mestre, og ender ofte opp med å ikke prøve i redselen for å feile. Hvordan kan foreldrene møte ham best mulig?

La oss være ærlige - de aller fleste har det som "Stine" innimellom... Hun blir betatt av/litt forelsket i/ønsker å ligge med andre menn. Nå er det en på jobben som hun egentlig synes er irriterende og lite attraktiv som får oppmerksomheten hennes. Hva skjer? "Petter 24" hadde en kjæreste i fire år, før det ble slutt på en litt diffus måte. Hun brakte bruddet på bane, han kom seg fort ut av hjemmet, men nå sitter han igjen med dårlig samvittighet. Hva gjør han nå? Forholdet til broren er vanskelig, men "Stine" liker uansett dårlig at kona hans herser med ham. Hun synes ikke det er greit, men har problemer med å stå opp for broren etter alt som har skjedd.

Livet leverer stadig i redaksjonen, men det er jo lysglimt innimellom... Hva er det med damer og den konstante, ubrukelige dårlige samvittigheten? Hvorfor er det sånn, og hva kan man gjøre med det? "Altmulig-Stine" prøver å levere på ALLE fronter nå som mannen er ned for telling en periode. Dette fungerer godt under medium, og det er ikke noen vidunderkur for kjærlighetslivet, eller for "Stine" generelt. På grunn av liten samarbeidsvilje hos myndigheter bor "Mia" og mannen hennes i hvert sitt land. Hun bor med barnet deres på et lite sted og får fnatt av bygdedyret og hvordan folk legger seg opp i hennes situasjon.

"Petter" er midt i 40-årskrisa, og har innsett at han vil skille seg fra kona gjennom 20 år. Forholdet er mer praktisk enn noe annet, og han savner nærhet og kjærlighet. Han har dårlig selvfølelse og selvtillit, og trenger innspill til hvordan det kan være hensiktsmessig å gå frem.

For 10 år siden tråkket mannen til "Stine-Lise" langt over grensene til datteren hennes. Det har på en måte gått seg til, men nå har spøkelset kommet litt ut av skapet igjen og skaper mye hode- og hjertebry for familien. "Stine" har opplevd mye vondt, og kan ofte dissosiere i situasjoner som trigger dette gamle reaksjonsmønsteret hennes. Hvordan kan hun forholde seg til dette, og forklare til andre på en hensiktsmessig måte? "Line" og mannen har tre barn under 5 år, og han synes det er helt flott å bruke masse tid på telefonen i stedet for sammen med familien. Hun ønsker seg veldig mye mer av ham, men han er fornøyd med tingenes tilstand.

"Stine" kan ikke huske at faren noen gang har lest bok for henne, tatt henne med på tur i skogen eller trøstet henne. Hun husker ennå følelsen av å kunne slappe av i kroppen da hun kom hjem til mor igjen etter en helg hos far. Når hun leser om narsissisme, blinker det så rødt at selv den fargeblinde kunne fått det med seg - veldig spot on. Likevel begynner tviler hun på seg selv etter hver gang hun har roet seg med at det er han som er forstyrret. Hvordan vet man eeegentlig at noen er narsissist?

Eksmannen til "Stine" har gjort mange ufine valg sammen med "Trine". Nå har "Trine" begynt på samme jobb som "Stine", og det ripper stadig opp i gamle sår. Hvordan forholde seg til dette? "Stine" har begynt å innse at måten hun hadde det hjemme som barn har påvirket henne i rollen som mamma. Nå er hun redd hun har laget dype sår hos sønnen på 6 år som er veldig vár for mammas humør. Dagens siste lytter er 40 år og "tripper fortsatt rundt" moren sin, som forskjellsbehandler barna, og har begge bena godt plantet i offerrollen. Er det på tide å kutte kontakten?

"Petter" fant drømmedama i utlandet, og tok henne med seg hjem. Hun har foreløpig ikke jobb eller sosialt nettverk her, og er utsultet på sosialisering når han kommer hjem fra jobb. Han vil gjerne bare ligge på sofaen og se på Netflix. Hvordan gjøre dette så smidig som mulig fremover?

"Stine" er i 40 årene og er oppdratt til å ikke banne, så det gjør hun ikke. Hun er klar for å gi mer faen - hun frykter hun kommer til å banne som en full sjømann hvis hun blir senil. Samboeren til "Fortvila Stine" prøver og bryte henne mest mulig ned når han blir sint. Han kaller henne stygge ord, fornærmer henne og holder babyen på ett år fra henne. Etterpå gjør han ALT for å gjøre det godt igjen. Hvordan få forholdet til å bli bra? "The most profound thing we can offer our children is our own healing". Dette er et av svarene til "Stine", som er mor til to små gutter, og ikke helt føler at hun strekker til for den eldste nå som han har blitt storebror.

Kjæresten til "Stine" er helt fantastisk! Men etter en fest gikk han gjentatte ganger og la seg i venninnens seng. Han var snydens dritings, men allikevel....

Ikke fortsett forholdet! Stop i tide! Ikke for sent å snu! Dette er "Lykkelig Nypult" sin oppfordring til "Stine" som var litt usikker på hvor mye vekt hun skulle legge på det litt lunkne sexlivet med daten. Petter er i 20-årene og vil gjerne ha litt støtte i forbindelse med at han har innsett at han og kjæresten er altfor forskjellige. Han vil gjerne gjøre det kommende bruddet så smertefritt som mulig for henne. "Stine" lurer på om det ikke er mulig å ha et forpliktende og godt forhold selvom man bor hver for seg? Er ikke "trebent krakk" og særbo forenlig? Nevøen til "Tante Stine" giftet seg og inviterte "alle" bortsett fra henne. Er det greit? Og hvordan forholde seg til noe sånt?

Eksmannen til "SinnaStine" har dratt for å leve ut drømmen som villmarkens nest største sønn aka Lars monsen light, og har meldt seg helt ut av deres felles barns liv. Den eneste kommunikasjonen er klaging fra hans side. Hun blir akutt stiv i hele kroppen og kjenner hodepinen brer seg med en gang hun ser en melding fra ham. Dette går rett og slett på helsen løs. Hvordan kan man forholde seg rolig og avbalansert overfor en sånn motpart?

"Petter " lurer på hvordan han kan få folk til å interessere seg for ham som person, og ikke bare som en "smørsanger som glimter til med noen svisker iblant?" De siste 10 årene har mannen til "Stine" hatt minst 200 reisedøgn, og stort sett kun vært hjemme i helger. Hun gjør ALT i hjemmet og med barna, og får aldri en klapp på skulderen. Familien hans motarbeider henne, og hun bor et sted hun ikke liker å bo. Men hun tror kanskje hun trenger ham. Eh... nei. Kjæresten til "Lisa" har endel grums i bagasjen, og hun blir litt usikker på hele forholdet. Er det verdt å satse? To av "Stines" kolleger gjør livet på kontoret veldig surt for henne. Er det henne det er noe galt med? Er det kanskje lurt å skifte strategi overfor dem?

Faren deres var visst utro, og dette kom ut da moren ble dement og ikke klarte å holde på hemmeligheten. Dette ble ganske kaotisk for den voskne søskenflokken. "Stine 4000" sliter på datingfronten. Hvorfor er vi så redd for å være betydningsfulle for andre? Og hvorfor er vi så redde for kjærligheten? Dagdrømmingen til "Stine" har gått så langt at det går ut over konsentrasjonen og begynner å bli et problem. Hun drømmer om en oppdiktet person til alle døgnets tider.

Valentines i morgen, og vi har tre gode tips til deg som vil ha et godt forhold! "Sjefs-Stine" er lederen til en dyktig og erfaren kvinne som dessverre er totalt blottet for selvtillit. Hvis Stine for eksempel snakker "for" lenge med andre blir kollegaen avvisende og snurt, og kan spørre i etterkant om hvorfor hun ikke får like mye oppmerksomhet. Usikkerheten tærer på sjefen, som ikke ønsker å være terapeuten hennes. Hvordan løse denne floken?

For fem år siden kom den første episoden av Relasjonspodden ut, og vi feirer på John Dee med en drøss med Stiner og Petterer! Så stas!!!

Datteren til "Stine Bjørnemor" er 12 år, har alltid vært godt likt og hatt venner hele oppveksten. Hun var alltid blid og utadvent, en tøffing som våget å ta sjanser og har hatt tro på seg selv. I det siste har det være mye drama, utestenging, skittkasing og mobbing, og datteren har fått det skikkelig ille. Skolen kommer ingen vei. Hva gjør man egentlig?

Etter et samlivsbrudd før Coronaen har "Fremtidige Cruella" egentlig mest lyst til å sitte hjemme fremfor å være sosial. Har hun blitt sånn, eller hva? Både jobben og kjæresten befinner seg i nærmeste by, som "Stine" gjerne vil flytte til fremfor å bli boende på det lille stedet der den alkoholiserte eksmannen bor. Sønnen derimot er ikke så interessert.... Selvom "Stine" er 20 år føler hun seg som en nyfødt som er satt rett ut i verden. Hun har opplevd MYE vanskelig, og følelsene "er bare en stor ball som blir presset helt ned i tærene". Må det være sånn?

Etter 34 år i helsevesenet har "Stine" egentlig mest lyst til å rømme landet. Hun har prøvd å søke nye jobber, men føler at hun må helt bort fra helsevesenet, som hun mener stort sett er underbemannet, uten lønn i stil til ansvaret. Hun er SLITEN, men hvordan klare å hente krefter til å begynne med noe nytt? Og det er jo skummelt!

"Stine" og mannen er på ferie, og hun har vært tydelig på at hun ikke vil på swingers klubb. Hun setter heller ikke pris på besøkene hans med happy ending hos massasjestudioer. Han er ikke særlig lydhør, og nå som hun har begynt å stå opp for seg selv byr dette på utfordringer. Svigerfaren til "Stine" bor langt unna, og blir sjalu når hun og familien tilbringer tid med hennes foreldre som bor i nærheten. På grunn av samvittighet overfor ham danser de litt vel mye etter hans pipe, og dette tærer på.

Datteren til "Mamma med høy puls" ble plutselig veldig syk, og det var skikkelig fare på ferde. Hun har vært utrolig redd inni seg og har lyst til å gråte, men bare presser gråten inn igjen. Hun føler at om hun gråter så vil ting gå galt! Er det normalt å bli slik?

Det er ikke så greit å begynne å ta plass i sitt eget liv... "MEG" skriver til oss: "Jeg har trent på å bruke personlig språk, jeg føler, jeg opplever osv. Så fikk jeg rett i trynet her om dagen :"Det er bare meg-meg-meg på deg for tiden"! "Sebra-Stine" vil gjerne sette seg i førersete i eget liv og gi gass! Hun synes det er på tide å slå ut håret og leve livet, men hun har en hudsykdom som gjør dette litt vanskelig. "Stine" er en av de mange som lurer på om det er rart at hun kan lide under et dårlig forhold til sin mor, når hun tross alt er over 40 år?

Stine er 50 år. Etter å ha bodd sammen med flere menn i løpet av livet, synes hun det er befriende å bo alene. Hvorfor oppleves single menn i femtiårene ofte umodne, mens mange damer faller til ro og trives alene?

Stine og Petter "tok en Dora" og klina med en gang de møttes på date. Det gikk fint, men nå vil de gjerne ha litt forebyggende tips. Mannen til Lise klarer han ikke å vise at han blir irritert eller sint. Derimot begynner han å le i stedet, og hun blir fly forbanna! Gifteklare Stine var alene med datteren frem til hun var 5 år gammel. Nå har hun og den nye kjæresten forlovet seg, men Stine frykter for hvordan datteren vil ta nyheten.

Stine: "Jeg eier ikke gjennomføringsevne! Eller viljestyrke! Jeg er sykt motivert. I en uke eller to. Også dabber det av". Noen som kjenner seg igjen?

"Jeg som er 50 år kan vel ikke ha sex hele natten med en jeg knapt kjenner". Eller... hvordan var det? Jo, Stine. Det kan du. Det er mange som tror de trenger å leve livet sitt etter det de opp gjennom livet har lært er "sannheter". Men ofte er det bare gammelt ræl som vi ikke trenger å høre på lenger. "Sannhetene" kommer i ulike former og fasonger i dagens episode.

Mannen til Tine har ansatt en ung kvinne uten ansettelsesrunde, har begynt å trene sammen med henne og blir sint når Tine spør om den nye kollegaen også skal jobbe når han plutselig skal jobbe i helgen. Så lurer hun på: Synes dere jeg er sykelig sjalu? Eh... nei.

Stine er hjemme med babyen sin og er usikker på: Er det jeg som er for følsom og hormonell etter fødselen, eller blir jeg utsatt for en type vold i nære relasjoner? Josefine vil gjerne ha tips til hvordan snakke med kjæresten om at menn helt fint kan (og bør) gråte når de har behov for det, når han er av den oppfatning at menn ikke griner? Om få uker skal Stine og Petter ha sitt første barn. Han legger opp til å være endel borte på grunn av trening og konkurranse, og hun er bekymret.... Og ellers: tusen takk for følget i året som gikk. Vi ønsker absolutt alle et digg nytt år i 2023!

Stinene og Petterne har diverse utfordringer i forbindelse med julen. Noen er alene mot sin vilje. Noen vil egentlig helst unngå svigers, og andre orker egentlig ikke være sammen med noen i det hele tatt.... Det er ikke så greit med disse relasjonene generelt, og kanskje ikke i høytider spesielt. Men uansett: vi ønsker alle en så god jul som mulig!!!

Den eneste venninnen "Stine" har forstår ikke humor og ironi, og "Stine" må forklare alt og snakke med enkelt språk. De har ikke så mye til felles - trener sammen, men ingen dype samtaler. Hvordan får man venner som voksen?

Æsj. Logistikken kom i veien for forholdet til Kjersti.... noe så kjipt... "Svigermor Stine" synes ofte de yngre kan tillate seg helt andre grenser enn generasjonen over. Er det innafor å kutte ut en svigerdatter? "Sara" nærmer seg 40 år, er høyt utdannet, tjener godt i en ansvarsfull jobb, har stort nettverk og mange givende fritidsinteresser. Men mannen i sitt liv har hun fortsatt tilgode å møte. Bør hun senke standarden? For "Stine" har det vært vanskelig å være mamma, fra dag én. Nå viser 8-åringen tydelig at han ikke har det så bra. Hun har det heller ikke bra - hvordan kan de komme seg ut av dette?

Selv om "Stine" har gjort om på mye, og fått det mye bedre i livet; sier gode ting til seg selv, syns selv hun er dritkul, morsom og helt latterlig god til så mye. Likevel spiser jeg hun som en hest og legger på seg hvis hun ikke følger med på hva hun spiser HELE TIDEN. Hva skal til for å endre det destruktive mønsteret?

Aldri for sent å trekke frem hestejenta i seg! I hvert fall ikke hvis den gir deg gleeeeeeede! "Stine" er glad i julen, men venter barn med en mann som hater alt som er julerelatert. "Jente 36" lar seg påvirke av andres meninger i så stor grad at hun egentlig ikke har lyst til å dele noe lengre. Finnes det noe verktøy for å hjelpe henne på dette området? Etter et par år sammen begynner "Stine 33" å bli lei av at hun og kjæresten er så ulike når det kommer til ønsket om å ta neste skritt i forholdet. Hun er på nippet til å laste ned Tinder... Mannen til "Stine" tar tilbakemeldinger fra henne veldig personlig. De har det fantastisk ellers, men det å si fra når ting blir vanskelig - det er vanskelig.

"Stine" har havnet i utroskap med eksen som dumpet henne for mange år siden. Samboeren er jo egentlig drømmedama, men det er det dårlig kommunikasjon, lite "kjæresteri" og sex. What to do?!

Samboeren til "Stine" har en eller annen form for tvangslidelse, og tilbringer gjerne 3-4 timer innelåst på badet en vanlig hverdag, av og til mer på fridager. Nå har det begynt å gå opp for henne at dette virkelig tærer på forholdet. "Stine" lurer på: Hvordan bli «sterk nok» til å kunne la ting passere, ikke la morens humørsvingninger styre hverdagen hennes, og stå bedre i at hun er sur og kjefter? Eksen hennes er ikke særlig tilstede for barna deres. Hvordan hjelpe barna med å ikke bli bitter ovenfor faren, som så godt som ikke viser interesse for dem og de har minimal kontakt?

For et halvt år siden møtte "Stine" en fyr på Tinder som er i åpent forhold og kun ute etter sex og vennskap. De har utviklet et godt vennskap og har hatt den beste sexen i ever. All good, helt til følelser nå har dukket opp fra hennes side. Hun lever i en konstant limbo mellom å være lykkelig og tilfreds når de er sammen til å være trist og nedstemt ellers.