Historier Som Endret Norge

Når vi snakker om spioner langs norskekysten under krigen, kan man fort se for oss huler ved havet, værbitte menn med kikkert og radio i en ryggsekk.

Men en stor del av denne krigen foregikk bak tykke gardiner i vanlige bygårder i Oslo. Der satt unge telegrafister bøyd over hjemmelagde sendere, mens tyske patruljer marsjerte i gatene utenfor. I et rom var det kanskje bare en lampe, en radio, en notisbok – og et lydbilde av små metallstøt som forbandt Norges hovedstad med London.

Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.»

Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere.

I denne episoden skal vi inn i Oslos usynlige spionkrig – og se hvordan hovedstaden ble en nerve mellom norsk hverdag og den globale krigen.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Februar 1940. En pressefotograf fra Haugesund får beskjed om å dra til en liten fjord sør for Stavanger. Der inne, klemt mellom stupbratte fjellsider og islagt sjø, ligger et tysk hjelpeskip: Altmark. Utenpå ser det ut som et handelsfartøy. Inni lasten sitter nesten tre hundre britiske krigsfanger.

Om kvelden glir en britisk destroyer inn i fjorden. Det blir skutt, det ropes gjennom natten, menn hopper over rekka og ned i mørkt isvann. 

Midt i dette står en ung nordmann med kamera. Han heter Sigurd Jakobsen. 

Bildene hans går verden rundt – og noen måneder senere sitter den samme mannen i London. Denne gangen ikke som fotograf, men som spion.

I sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.»

Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere.

I denne første episoden hører vi om Altmark-affæren, fotografen Sigurd Jakobsen som endte som spion for de allierte, Haugesund-gjengen og de mange forviklingene som oppsto for de første radioagentene i Norge under 2.verdenskrig.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I historiene om vikingene er det lett å se for seg raske skip, brennende klostre og brutale angrep langs Europas kyster. Men det er bare begynnelsen.

For etter de første møtene skjer det noe annet. Vikingene blir værende.

På Irland vokser det frem noe nytt – ikke bare plyndringstokter, men bosetninger, handelsplasser og etter hvert byer. Steder som Dublin, som i dag er en europeisk hovedstad, har røtter i nettopp disse møtene over havet.

Vikingene grunnla Dublin som en befestet handels‑ og militærbase ved elven Liffey rundt 841, bygde opp en by med palisader, gater og hus, og gjorde den til et vikingkongedømme og et viktig senter for handel og slaveøkonomi i Irskesjø‑området frem til byen gradvis ble innlemmet i det irske maktsystemet på 900‑ og 1000‑tallet.

Hvem var egentlig disse menneskene som dro fra Norge? Hva fikk dem til å bli? Og hvordan levde de side om side med den irske befolkningen?

Og kanskje enda viktigere: Hvordan har disse forbindelsene over Nordsjøen vært med på å forme både Irland og Norge – helt frem til i dag?

I denne episoden skal vi dykke ned i vikingkoloniene på Irland, med utgangspunkt i ny forskning og nye funn. For hva er det vi faktisk vet nå, som vi ikke visste før?

Med oss denne uken har vi arkeolog Håkon Reiersen fra Arkeologisk museum i Stavanger, som nylig har vært med på å åpne en ny utstilling hvor vi kan oppleve norske skatter funnet på irsk jord.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Sceen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 1700-tallet var Norge tett knyttet til havet. Skip fraktet trelast, varer og mennesker ut og inn av landet, og sjøfarten bandt norske kystsamfunn til et større internasjonalt handelsnettverk. Men hva betydde egentlig denne utviklingen for Norge – og for nordmenn som levde i en tid der havet var både mulighet og risiko?

Med utgangspunkt i Porselensvraket i Skagerrak ser vi nærmere på Norges rolle som sjøfartsnasjon, og på hvordan havet var med på å forme landet vårt.

I denne episoden møter du maritimarkeolog Frode Kvalø ved Norsk Maritimt Museum, som tar oss med tilbake til 1700-tallet og forklarer oss Norges rolle i den internasjonale skipshandelen.

Programledere: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et sted på 600 meters dyp i Skagerrak ligger et skipsvrak som har vært skjult i flere hundre år. Lasten består blant annet av kinesisk porselen, og funnet åpner for en historie om handel, havari og forbindelser mellom Norge og resten av verden på 1700-tallet. Hva slags skip var dette, hvor kom det fra, og hvorfor er funnet så viktig?

I denne episoden møter du maritimarkeolog Frode Kvalø fra Norsk Maritimt Museum, som tar oss med ned til et av de mest spektakulære vrakfunnene i nyere norsk historie.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi til det som kanskje for noen står som det absolutte høydepunktet i moderne norsk idrettshistorie: VM i Frankrike 1998. 

Sankthansaften i Marseille der Brasil ble slått, og Karl Johan ble forvandlet til en scene som minnet om frigjøringsdagene i 1945.

Med oss for å forklare hvorfor dette skjer og hvordan det preget oss, er forfatter Magnus Helgerud.

Han er forfatter bak boken Fotball forklarer livet - menn som griner, nasjoner som skjelver og håp som aldri slukner.

Beskrevet som en populærvitenskapelig overstegsfinte på alle dem som hevder at fotball bare er et spill. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter 56 år i fotballens ingenmannsland var Norge endelig tilbake i det gode selskap da amerikanerene åpnet dørene for fotball-VM i 1994. Hva gjorde det med oss som nasjon når lille Norge, ledet av en anti-autoritær Østfolding i gummistøvler utfordret de gjelde fotballnormene og kom til det forgjettede land med kofferten full av selvtillit. 

Med oss for å forklare hvordan dette mesterskapet preget oss, er forfatter Magnus Helgerud. Han har skrevet boken Fotball forklarer livet - menn som griner, nasjoner som skjelver og håp som aldri slukner.Forlaget skiver at det er en populærvitenskapelig overstegsfinte på alle dem som hevder at fotball bare er et spill. 

Følg @historiersomendretnorge på Instagram.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I mars i år ble det gjort et gullfunn på Jæren. Gullgubben fra Hauge i Klepp, er det første av sitt slag i Rogaland siden 1897, og det bringer totalen til 17 slike sjeldne gullfolier fra området – knapt større enn en negl, men ladet med hemmeligheter fra yngre jernalder. 

Hva betydde disse mystiske gjenstandene for eliten i en tid lenge før vikingene? Vi har invitert professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma, som kjenner Jærens arkeologi på fingertuppene. Hun forteller om funnet, gullgubbenes rolle og hvordan de ble brukt i Norge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi høre om vår aller eldste og kanskje tetteste allianse med en annen art. 

Vi sier ofte at hunden er menneskets beste venn, men i boken Flokken tar arkeolog Kristin Armstrong Oma oss med på en reise som viser at hunden er langt mer enn et kjæledyr, den har vært en sivilisasjonsskaper.

Gjennom tusenvis av år har hunden og mennesket fulgt de samme migrasjonsrutene og formet hverandres liv. Fra de første sosiale ulvene som søkte mot våre bål, til jernalderens trofaste sagahunder og dagens familiemedlemmer, har hunden satt dype potespor i både historien og hjertene våre. 

Professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma forteller oss hvordan dette unike samspillet har endret oss som mennesker og hvordan vi har skapt en felles livsverden på tvers av artsgrensene.

I episoden får du høre om norske funn som forteller om våre forfedres forhold til hunden. Hør hvordan hunden endret Norge ved å fungere som en brobygger til andre arter. Uten hunden ville det vært langt vanskeligere for mennesket å temme sauer, kyr og hester, som igjen var grunnlaget for å bygge rikdom, monumentale byggverk og det moderne norske samfunnet. Samtidig har det emosjonelle båndet, understøttet av felles biokjemi som hormonet oksytocin, gjort hunden til vår aller tetteste allierte gjennom tusener av år

I boken Flokken, forteller Armstrong-Oma oss hvordan forfedrene våre har forholdt seg til dyr. Hvordan dyr som isbjørn, hunder, hester, sauer og svaner ikke bare var ressurser, men aktive deltakere i utformingen av menneskers kultur og samfunn.

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2025 er verden radikalt forandret fra den optimistiske tidsånden ved årtusenskiftet. Fukuyamas idé om det liberale demokratiets endelige seier er erstattet av stormaktsrivalisering, kriger i Ukraina og Gaza, og en fotballverden preget av sportsvasking og skitne regimer. 

Midt i dette står det norske landslaget foran sin viktigste test på et kvart århundre. Ved roret står Ståle Solbakken, mannen som selv bar kapteinsbindet da forbannelsen inntraff i år 2000. Nå leder han en ny generasjon , sammen med barndomskameraten fra Grue. 

Dette er historien sønnene som sonet for fedrenes synder, hvordan de brøt 25 års tørke i 'betongkatedralen'  i Milano, og hvordan norsk fotball endelig fant veien tilbake til den største scenen av dem alle.

Forfatter Alfred Fidjestøl er gjest denne uken. Han har skrevet boken "Oppstandelsen" - den definitive fortellingen om hvordan norsk fotball gjenoppsto – fortalt fra innsiden av garderoben.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynau.

Intormusikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 2000. Norge er en oljenasjon preget av en «vulgær selvtillit», og det norske herrelandslaget i fotball er rangert som nummer sju i verden. Verdenspolitikken befinner seg i en sjelden, optimistisk dvale og statsviteren Francis Fukuyama har proklamert «historiens slutt». 

I juni dette året reiser 15 000 nordmenn til den nederlandske byen Arnhem for å se Norge sikre avansement i fotball-EM mot lille Slovenia. 

Men det som skulle være en parademarsj, ender med «blasfemisk feighet» og et nasjonalt traume - som ble starten på en 25 år lang ørkenvandring preget av keepertabber, slag i Drammen, grå joggebukser, smitteværnsregler og en endeløs rekke med fortapte muligheter. 

Hvor mannen som bar kapteinsbindet i Arnhem selv måtte gjenoppstå - for å lede oss ut av lidelsen.

I denne episoden får du høre om et nasjonalt fotball-traume. Det norske herrelandslagets trøblete år fra Nils Johan Sembs knefall sommeren år 2000 - til den etterlengta oppstandelsen.

Forfatter Alfred Fidjestøl har skrevet boken Oppstandelsen, der han fra innsiden skildrer hvordan landslaget de siste 25 årene etter at "fotballgudene vendte oss ryggen".

Alfred Fidjestøl er gjest denne uken i Historier som endret Norge.

Programleder er Christian Gilsvik.

Teknisk produsent var Simon Lynau.

Intromusikk fra Upright Music.

Podkasten er produser av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge skal vi reise tilbake til 1700-tallets Christiania – en by preget av ekstreme sosiale kontraster, lukten av nyskåret trelast og en gryende nasjonal selvstendighetstrang. På denne tiden var byen i ferd med å transformeres fra en strengt regulert militær bastion under Akershus festning til å bli Norges ubestridte økonomiske og kulturelle tyngdepunkt.

Vi skal utforske de to sidene av byens ansikt: På den ene siden har vi Kvadraturen, med sine snorrette gater, murtvang og fornemme paleer der «plankeadelen» levde i kontinental luksus. På den andre siden finner vi de kaotiske forstedene som Vaterland og Grønland, der arbeidere, dagarbeidere og fattigfolk levde under kummerlige forhold i enkle trehus rett utenfor byvollene. Dette var en tid der enorme formuer ble skapt gjennom trelasteksport til England og Holland, og der navn som Anker, Collett og Leuch fungerte som et uformelt aristokrati som utfordret de danske embetsmennene.

For å hjelpe oss med å gjenskape atmosfæren og de historiske realitetene i Christiania, har vi med oss forfatter Alexander Wisting, som gjennom omfattende research har vekket denne glemte verdenen til live i sin romanserie om Familien Anker.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi gå tett på en fascinerende og kraftfull skikkelsene i norsk historie, en kvinne som ofte har stått i skyggen av sine berømte sønner, men som var selve fundamentet for et av landets største imperier. Karen Elieson (1723–1806) ble født inn i den absolutte eliten i Christiania som datter av den styrtrike trelasthandleren Iver Elieson. Da hun i 1744 giftet seg med Christian Ancher, var det ikke bare en forening av to hjerter, men en strategisk fusjon av to av Norges mektigste finansdynastier.

Men Karens virkelige prøve kom i januar 1765, da ektemannen Christian døde brått og etterlot henne alene med ansvaret for et handelshus i en tid preget av økonomisk usikkerhet og politisk maktkamp. I en mannsdominert verden tok hun et radikalt grep: Hun endret firmaets navn til KSCA (Karen, salig Christian Anker og Sønner) for å markere sitt lederskap og sikre sønnenes arv. Fra sitt praktbygg, Paleet, styrte hun både selskapslivet og forretningene med en jernvilje som la grunnlaget for at sønnen Bernt ble Norges rikeste mann og sønnen Peder landets første statsminister.

Med oss i studio i dag for å fortelle om Karen Anker og hennes rolle i det som ble dynastiet Anker har vi forfatteren bak boken Arven, Alexander Wisting.

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1879 knakk kaptein Johan Mejlænder koden for hvordan man kunne legge røkt brisling i olje på boks. Produktet ble umiddelbart døpt «røkede norske sardiner», og suksessen lot ikke vente på seg. Allerede på 1880-tallet ble de norske boksene eksportert til land så langt unna som Chile, Australia og Burma.

Men suksessen provoserte de store sardinnasjonene lenger sør i Europa. De mente at navnet «sardin» kun kunne brukes om deres egen fisk, Sardina pilchardus, og ikke om den norske brislingen. Dette ble starten på de store sardinrettsakene – en serie internasjonale rettstvister som satte hele den norske hermetikkindustriens fremtid på spill.

Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseum.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før oljeeventyret i Nordsjøen hadde Norge et annet industrieventyr som var like dominerende, internasjonalt og avgjørende for nasjonsbyggingen. Utviklingen av den norske hermetikkindustrien representerer selve fundamentet for Norges overgang til en moderne, høyteknologisk industristat.

(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )

I denne episoden følger vi reisen fra de spede forsøkene med kjøtthermetikk i Drammen i 1841, til det store gjennombruddet i 1879 da man knakk koden for å legge røkt brisling i olje. Vi ser hvordan denne teknologien spredte seg langs hele kysten og gjorde brislingen til en global salgssuksess som nådde markeder i alle verdenshjørner.

Fabrikkene inneholdt kvinnerevolusjon, en teknisk revolusjon - samtidig som det var utstrakt bruk av barnearbeid. Hør om «iddisene» – de fargerike etikettene som brukte polfarere, konger og norske fjorder som ambassadører for den nye nasjonen Norge.

Bli med på en reise inn i fabrikkhallen, der lukten av brislingrøyk betydde penger og arbeid, og lær hvordan en liten blikkboks endret Norge.

Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseum

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Del 3: Kampen for grunnloven og 17. mai som nasjonalsymbol

Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. 

Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest.

Den tredje og siste delen forklarer Ottosen hvordan 17. mai utviklet seg fra en privat markering til en politisk kampsak og et samlende nasjonalsymbol. Det var en langvarig konflikt mellom Stortinget og Karl Johan, som ønsket mer makt og absolutt veto. Vi får høre hvordan den russiske tsaren fungerte som grunnlovens beskytter av geopolitiske hensyn. Professoren beskriver viktige hendelser som Torgslaget i 1829, Wergelands rolle, og hvordan Bjørnstjerne Bjørnson i 1870 introduserte barnetoget som en bevisst nasjonal mobilisering. Til slutt diskuteres det hvordan 17. mai har endret seg fra å være en politisk "kampplass" til å bli en feiring av demokrati og fellesskap, spesielt etter 1945.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Del 2: Opprør, Eidsvoll og unionen med Sverige

Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. 

Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og gir oss et innblikk i dramatikken som gjorde at vi fikk Grunnloven. 

I del to rettes søkelyset mot Christian Fredriks ankomst til Norge og den norske motstanden mot Kielfreden. Professor Ottosen beskriver frykten for svensk herredømme og hvordan ideen om folkesuverenitet ble brukt både idealistisk og realpolitisk for å avvise at en konge bare kunne gi et folk videre til en annen. Vi får høre om det hektiske arbeidet på Eidsvoll, den korte krigen mot Sverige sommeren 1814, og hvordan Karl Johans ønske om en stabil fred førte til Mossekonvensjonen, der Norge fikk beholde grunnloven i bytte mot å gå inn i en personalunion. Episoden tar også for seg den økonomiske krisen og de vanskelige gjeldsforhandlingene med Danmark i årene etterpå.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. 

Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og forklarer at Norges overgang fra dansk til svensk styre var preget av stormaktspolitikk, matmangel og militære gnisninger fremfor en umiddelbar lyst på selvstendighet. 

Denne første delen tar for seg bakteppet for "mirakelåret" 1814 og hvordan Napoleonskrigene førte til at Norge ble et krigsbytte. Professoren forklarer hvordan Danmark-Norge ble tvunget inn i allianse med Napoleon etter britenes "flåteran" i København, og hvordan Sverige, under ledelse av den nye kronprinsen Karl Johan, sikret seg løfte om Norge som kompensasjon for tapet av Finland. Episoden belyser også den gryende norske misnøyen med unionen med Danmark, matmangel som følge av britiske blokkader, og hvordan de militære trefningene mot Sverige i 1808 bidro til en tidlig følelse av at "vi klarte oss selv".

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter unionsoppløsningen ble Fritz Wedel Jarlsberg det selvstendige Norges ansikt utad fra sitt storslagne palé i Paris. Denne episoden tar for seg hans største politiske triumf: hvordan han utnyttet seiersmaktenes takknemlighetsgjeld etter første verdenskrig til å sikre Norge suvereniteten over Svalbard – et område som i samtiden ble døpt «Fritzbergen». Vi får et unikt innblikk i baronens ekstravagante liv som en av Norges rikeste menn, hans kompliserte forhold til kong Haakon, og de skjulte sidene ved hans privatliv og legning. Episoden kulminerer i en dramatisk flukt fra nazistene i en Rolls-Royce og hans siste dager i Lisboa, der han til det siste opprettholdt stilen som en «grand seigneur» av internasjonalt diplomati.

(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )

Dette er andre episode om Fritz Wedel Jarlsbergs liv. Per Arne Totland er gjest. Han har skrevet boken "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser".

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynau.

Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve Røssland

Podkasten er produsert av Screen Stoy for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han var super-diplomat og super-kjemdis i sin samtid. Bli kjent med mannen som ble født med «hele sølvbestikket i munnen» og vokste opp med det kongelige slott i Christiania som sin lekegrind. "Påfuglen" Fritz Wedel Jarlsberg valgte diplomatilivets salonger fremfor familiens militærtradisjoner.

(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )

I denne episoden følger vi Fritz fra hans tidlige år som ung attaché i Paris til rollen som Norges strategiske geni i Madrid, der han sjarmerte spanskekongen med klippfisk. Vi ser hvordan han fungerte som en hemmelig bakkanal mellom sin venn kong Oscar II og norske politikere under konsulatsaken, før han i 1905 foretok sitt livs mest dristige snuoperasjon. Hør dramaet da Fritz vendte svenskekongen ryggen og overbeviste verden om at Norge trengte en ny konge.

Dette er første episode om Fritz Wedel Jarlsberg. Med oss for å fortelle om hans liv og virke er biograf Per Arne Totland.Forfatteren bak "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser".

Programleder: Christian Gilsvik.

Produsent opptak: Simon Lynau.

Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve Røssland

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi lærer ofte om historiens store diktatorer som menn i uniform, men bak og ved siden av dem sto kvinner som var like overbeviste og tidvis like grusomme. Hvorfor er disse kvinnene nesten borte fra historiebøkene? Er det fordi vi nekter å tro at kvinner kan være i stand til den samme ondskapen som menn?

Sammen med forfatter og historiker Nora Steenberg tar vi et oppgjør med myten om «det milde og sårbare kvinnelige». Vi forklarer hvordan konseptet «apolitisk politikk» ble brukt til å mobilisere millioner av kvinner til nasjonalsosialismens tjeneste, og vi møter skikkelser som "har arbeidet i det ondes tjeneste".

Bli med på en reise gjennom det 20. århundrets mørkeste ideologier, sett gjennom øynene til kvinnene som aktivt valgte å tjene dem.

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem var kvinnen som personlig kjørte Vidkun Quisling til statskuppet natt til 9. april 1940? 

Halldis Neegaard Østbye var en moderne skipioner og kvinnesaksforkjemper, men hun ble samtidig «uten tvil Norges mest fanatiske nazikvinne».

I denne episoden utforsker vi de enorme paradoksene i hennes liv: Hvordan kunne en kvinne som kjempet for likestilling i idretten, bli den viktigste ideologiske motoren bak Nasjonal Samlings mest ekstreme rasehat? Vi dykker ned i hennes mørkeste skrifter under pseudonymet Irene Sverd, og ser på det nådeløse brevet der hun sammenliknet jøder med dyr som måtte skytes. Historiker Nora Steenberg tar oss med fra barndommens tragedier i Stor-Elvdal, via maktens korridorer, til en dramatisk flukt på ski over fjellet i fredsdagene 1945. Dette er historien om kvinnen som endret norgeshistorien fra passasjersetet, men som siden ble skrevet ut av den.

Sammen med Ida Rydning har Nora Stenberg skrevet boken «I det ondes tjeneste - totalitære kvinner i historien». Nora Stenberg er også kjent fra Tiktok og Instagram under @historikerstenberg. 

Programleder Christian Gilsvik. 

Teknisk produsent: Simon Lynau. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva har verdens største fotballstjerne til felles med Norges viktigste kongesagaer?

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den utrolige fortellingen om Snorre Sturlasons Heimskringla – et verk som er så sentralt at man kan spørre seg om Norge i det hele tatt ville eksistert som en selvstendig nasjon uten det.

Vi tar utgangspunkt i nyheten som overrasket mange: Fotballstjernen Erling Braut Haaland har kjøpt et unikt eksemplar av Mattis Størsønns saga-oversettelse fra 1594. Dette er Norges dyreste bok, med en prislapp på 1,3 millioner kroner, og Haaland har valgt å gi denne historiske skatten til biblioteket på Bryne.

Hvorfor er denne gamle boken så verdifull? Sammen med Ørjan Zazzera Johansen fra Garborgsenteret utforsker vi hvordan Snorres fortellinger gikk fra å være maktkamp og propaganda i middelalderen til å bli selve fundamentet for den norske identiteten på 1800-tallet. Hør om lovsigemannen og maktmennesket Snorre som ble drept på ordre fra kongen, men som rakk å skape det som beskrives som «den kuleste historien om Norge».

Hvordan ble sagaene ble brukt som politisk sprengstoff for å rive Norge løs fra unionen med Sverige frem mot 1905?

Og hvordan påvirket tekstene Arne Garborg og andre nasjonsbyggere.

Dette er historien om hvordan det skrevne ord formet vår felles bevissthet og ga oss en stolthet som fortsatt preger oss i dag.

Gjest: Ørjan Zazzera Johansen, formidlar og lesevitar på Garborgsenteret.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden er en live-innspilling fra Litteraturhuset i Oslo sammen med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Natt til 26. april 1986 skjedde det utenkelige i Tsjernobyl, men i Norge ante vi ingenting før radioaktive skyer bokstavelig talt falt ned over oss med regnet. 

Høyst uvanlige måleverdier ble oppdaget på et luftfilter ved målestasjonen på Østerås i Bærum noen dager senere.

I denne episoden av Historier som endret Norge tar Anne Liv Rudjord oss med bak kulissene hos Statens institutt for strålehygiene (SIS), hvor hun som ung fysiker sto midt i det som ble kalt en «kunnskapskrise». Hun forteller om et Norge som var totalt uforberedt, med utdatert utstyr og et informasjonskaos som skapte frykt i befolkningen.

Hør om de dramatiske dagene da foreldre nektet barna å leke ute, da Dagbladet slo opp at 500 nordmenn måtte dø, og hvordan radioaktiviteten preget norsk mat og reindrift i over 30 år. Dette er historien om ulykken som tvang frem en totalrenovering av norsk atomberedskap – hva er endret på 40 år?

Podkasten er tatt opp i samarbeid med DSA.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jakten på Snartemosverdet: Arkeologenes krig og kampen om Norges sjel.

Da de tyske troppene marsjerte inn i Oslo 9. april 1940, startet en av de mest uvanlige motstandskampene i norgeshistorien. Mens bombene falt, ble Snartemosverdet i all hemmelighet fraktet ut av byen og gjemt i et hemmelig bankhvelv i Valdres. I denne episoden forteller Jan Ingar Thon om de «usannsynlige heltene» ved Oldsaksamlingen som nektet å la seg kue av okkupasjonsmakten.

Hør den dramatiske historien om hvordan norske arkeologer brukte byråkratisk sabotasje og «uvennlige handlinger» som våpen for å nekte å utlevere sverdet som en personlig gave til Heinrich Himmler. Dette er en fortelling om intellektuell ryggrad, og om hvordan en gruppe forskere risikerte alt for å beskytte vår felles kulturarv mot nazistenes propaganda.

Dette er del 2 av 2 om Snartemosverdet.

Jan Ingar Thon er gjest. Thon er arkeolog, journalist og forfatter. Skriver for Dagbladet og Aftenposten Historie. i 2026 kom han ut med boken "Jakten på Snartemosverdet".

Programleder: Christian Gilsvik.

Produsent opptak: Simon Lynou.

Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve Røssland.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da et arkeologisk funn i en åker i Agder ble brennstoff for Heinrich Himmlers ville teorier.

I oktober 1933 støter plogen til brødrene Kjellingland mot en massiv steinhelle under høstpløyingen i Vest-Agder. Det som skjuler seg under hellen, er et praktfullt sverd i gull, men også en gjenstand som vekker umiddelbar oppsikt langt utenfor Norges grenser: et vevet bånd prydet med hakekors.

Bare måneder etter at Adolf Hitler har tatt makten i Tyskland, blir dette norske gravfunnet fra folkevandringstiden brennstoff for nazistenes raseideologi.

I denne episoden hører vi hvordan Heinrich Himmler og hans kvasivitenskapelige organisasjon SS Ahnenerbe ble besatt av tanken på Norge som den «ariske rasens urhjem». Hør historien om raseideologen Hans F.K. Günther, som tilbrakte to år i Skien for å studere nordmenn som «halvguder», og den karismatiske Herman Wirth, som mente at all sivilisasjon stammet fra et sunket Atlantis i Norden. Bli med på starten av en dramatisk fortelling der arkeologi blir brukt som et livsfarlig politisk våpen, og som er forløpet til hvordan nazistene visste nøyaktig hvilke skatter de skulle jakte på da de invaderte Norge i 1940.

Dette er del 1 av 2 om Snartemosverdet.

Jan Ingar Thon er gjest. Thon er arkeolog, journalist og forfatter. Skriver for Dagbladet og Aftenposten Historie. i 2026 kom han ut med boken "Jakten på Snartemosverdet".

Programleder: Christian Gilsvik.

Produsent opptak: Simon Lynou.

Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve Røssland.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at brunosten, vår mest «urnorske» matskatt, egentlig ikke er en ost i det hele tatt?

Bli med på en fascinerende reise inn i hjertet av norsk mathistorie når Andreas Viestad igjen gjester studio for å snakke om vår norske mathistorie, denne gang brunosten. Vi kaller den ost, men teknisk sett er den faktisk en innkokt karamell laget av det andre land kastet til grisene.

I denne episoden får du høre om hvordan brunosten ble født ut av en unik kombinasjon av nød og overflod. Du får lære om det ekstreme håndverket som krever ti timer med konstant røring. Vi utforsker også hvorfor utlendinger blir så forvirret av den, og hvordan en liten bit brunost fra et gårdsysteri faktisk kunne endre liv.

Enten du spiser den på matpakka hver dag eller sparer den til de fineste anledninger, vil du aldri se på brunosten på samme måte igjen.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er Bergen Norges sanne mathovedstad?

I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi kokk, rerturanteier, matskribent og forfatter Andreas Viestad til en samtale om vår norske mathistorie. Selv om Oslo kanskje har de beste restaurantene i dag, argumenterer Viestad for at Bergen er landets egentlige kulinariske hovedstad fordi byen har den tydeligste matidentiteten knyttet til sin historie.

Du får høre om hvordan Bergen bokstavelig talt ble bygd på torsk. Eksporten av tørrfisk til Europa var så lukrativ at den finansierte det meste. Denne handelen gjorde Bergen til en port mot verden, hvor man allerede på 1300-tallet kunne spise eksotiske retter som kylling med safran og kanel. Viestad knuser også myten om at krydder ble brukt for å skjule smaken av råtten mat; tvert imot var krydder så dyrt at det ble brukt nettopp fordi det smakte fantastisk.

Samtalen dykker ned i Bergens unike borgerskapsmat med sine særegne navn. Hva er egentlig pusspass, røkerumpe og persjetorsk? Og visste du at retten "kattemat" faktisk består av de fineste delene av fisken? Til slutt får vi et dypdykk i den ekte bergenske fiskesuppen – en rett med strenge regler som har lite til felles med varianten man finner i en pose.

Hør hvordan handel, identitet og tradisjoner har formet hva vi har på tallerkenen i dag.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at mens bare 4 % av oss går i kirken i påsken, velger hele halvparten av alle nordmenn å tilbringe ferien på hytta?

Hva er det som driver oss til å bytte ut moderne komfort med utedo, hermetikk og gamle familietradisjoner?

I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi forfatter, journalist og hytteentusiast Magnus Helgerud for å snakke om det nesten religiøse forholdet vi har til fritidsboligene våre. Fra forfatterens arbeid med boka "Knytta til hytta" kan han fortelle hvorfor italienere blir sjokkerte over våre bitre arveoppgjør, og hvorfor et klistremerke av Erik Thorstvedt fra 1990-tallet fortsatt er en urokkelig del av interiøret på en hytte i Telemark.

Sammen dykker vi ned i de uskrevne reglene som styrer de som ønsker å ta del i hyttelivet:

Fra historiske husmorferier til jakten på de eneste norsk-somaliske hytteeierne i landet – dette er en fortelling om nostalgi, identitet og nasjonalromantikk. Enten du elsker hytta eller bare har vært innom, vil denne episoden gi deg svaret på hvorfor vi nordmenn er akkurat så hytte-gale som vi er.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor feirer vi påske som vi gjør?

Hvorfor er nordmenn så besatte av krim, appelsiner og lammelår når påsken er her? I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi Geir Thomas Risåsen, landets eneste påskekonservator, som tar oss med på en reise fra påskens strenge religiøse røtter til dagens sekulære hyttepåske.

Du får høre den overraskende historien om hvordan påskekrimmen startet, og hvorfor påskelammet faktisk er en av våre aller nyeste tradisjoner – og hva som er linken til Tsjernobyl-ulykken. Risåsen forklarer også hvorfor vi tar inn gåsunger, og hvordan påsken gikk fra å være en tid der alt var stengt og man skulle «lide med Jesus», til å bli vårens store sosiale høydepunkt.

Enten du lurer på hvorfor vi spiser så mange egg i påsken, eller hvorfor Kvikk Lunsj og appelsiner ble påskesymboler, gir denne episoden deg svarene.

God påske! 🗿

Denne episoden ble først publisert 7.april 2025.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et opptak av en live innspilling av Historier som endret Norge på Nasjonalbibloteket, i samarbeid med fagsjekk.no. 

Dette er opptak fra spørsmål og svar-runden gjort i etterkant av episoden om Hans Nilsen Hauge. Den episoden er ute nå.

Det er historieprofessor ved Universitetet i Agder Knut Dørum som svarer på spørsmålene.

For historikere er Hans Nielsen Hauge en av de viktigste personene bak utviklingen av det moderne Norge. Han og hans etterfølgere "haugianerne" myndiggjorde folk på grasrota og ble en kraft som måtte regnes med, av kirken, politikere og næringsliv. Samtidig kunne Hauge fremstå på måter som gjør det lett å forstå hvorfor han fikk myndighetene mot seg, men vanskeligere å forstå at han fikk folk med seg. 

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve.

Tekniker fra Nasjonalbibloteket: Anders Ofstad Madsen.

Takk til Bjørn Are Davidsen og Møyfrid Eriksen fra fagsjekk.no.

Podkasten er produsert av Gjenklang og Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et opptak av en live innspilling av Historier som endret Norge på Nasjonalbibloteket, i samarbeid med fagsjekk.no.

I denne episoden hører vi om en av de mest innflytelsesrike – men kanskje også mest misforståtte – skikkelsene i norsk historie: bondesønnen, lekpredikanten og gründeren Hans Nielsen Hauge. På få år rundt 1800 rystet han kirke og øvrighet, inspirerte vanlige folk til å ta mer plass – både åndelig, sosialt og økonomisk – og la grunnlaget for en bevegelse som satte dype spor i det Norge vi kjenner i dag. Samtidig tilbrakte han store deler av sitt voksne liv under overvåkning, i avhør og i fengsel, fordi virksomheten hans ble oppfattet som farlig for Norge.

Noen ser ham som en helteskikkelse nærmest uten feil, hos andre har han gått i glemmeboken. For historikere er Hans Nielsen Hauge en av de viktigste personene bak utviklingen av det moderne Norge. Han og hans etterfølgere "haugianerne" myndiggjorde folk på grasrota og skapte hundrevis av bedrifter i store deler av landet. De ble en kraft som måtte regnes med, av kirken, politikere og næringsliv. Samtidig kunne Hauge fremstå på måter som gjør det lett å forstå hvorfor han fikk myndighetene mot seg, men vanskeligere å forstå at han fikk folk med seg. 

Med oss til å hjelpe oss å forstå hvem Hauge var, hva haugianerne faktisk gjorde, og hvordan de formet Norge, har vi med oss historieprofessor ved Universitetet i Agder Knut Dørum.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve.

Tekniker fra Nasjonalbibloteket: Anders Ofstad Madsen.

Takk til Bjørn Are Davidsen og Møyfrid Eriksen fra fagsjekk.no.

Podkasten er produsert av Gjenklang og Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi forlot Gudrun på Berg i en umulig situasjon: Hun var dømt for mord av sine egne naboer, men hadde fått ni måneder på å bevise sin uskyld. I denne delen skal vi se nærmere på den dramatiske kulminasjonen av saken i februar 1433, der et ett år gammelt lik ble gravd opp for å tale sannheten. Vi skal utforske middelalderens rettsmedisin, kampen om ære, og hvorfor denne glemte saken fra 1400-tallet kan lære oss noe viktig om moderne justismord og jakten på sannhet.

Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er andre episode om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du høre historien om en forbrytelse som rystet Ringsaker i middelalderen: drapet på storbonden Sigurd Jonsson på gården Berg.

Dette er ikke bare en kriminalgåte, men et unikt vindu inn i et samfunn der rykter og sladder hadde juridisk kraft. Hovedpersonen er Gudrun, kona til den drepte Sigurd. Gudrun sto alene mot en hel bygd som nektet å forsvare henne.

Forfatter og historiker Ole-Albert Rønning Nordby forteller om hvordan et steinansikt på kirkebakken og hvisking mellom naboer kunne føre til lovens strengeste straff.

Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er første av i alt to episoder om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige episode fulgte vi Kari Knutsdatters dramatiske vei til rettarstaden. 

I denne episoden skal vi løfte blikket og spørre: Hva var det med 1700-tallets samfunn som gjorde at en kvinne så barnedrap som sin eneste utvei? 

Vi skal høre hvordan utdanningsrevolusjonen ga fattige jenter som Kari makt til å lese, og hvordan «verdens skam» låste kvinner fast i håpløse situasjoner. 

Vi skal se på rettsvesenet som lignet et teater med parykker og vengebåter, og hvordan synet på Gud og stat endret seg i Karis levetid. 

Og kanskje får vi svar på hvorfor en jusprofessor velger å skrive en «forsvarstale» for en femdobbelt morder? 

Vi fortsetter samtalen med Jørn Øyrehagen Sunde som har skrevet boken «Forsvarstale for eit vondt menneske - rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet.»

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tre inn i en verden som føles fremmed, men som likevel ligger bare noen generasjoner bak oss. Vi skal til vestlandet og et gjennkjennbart terreng med dype fjorder og klyngetun. Til Hardanger på 1700-tallet, en tid preget av en knallhard sosial kontroll.

Her møter vi Kari Knutsdatter, datter av en fattig tambur i Odda, som endte sitt liv som en beryktet morder. 

Kari ble beskrevet av samtiden som det «vondeste mennesket Hardanger hadde sett - på over hundre år". 

Fra en oppvekst i det nederste sosiale sjiktet til en brutal henrettelse i 1771, bærer historien til Kari, eller "Karmanns-Kari", preg av desperasjon, manipulasjon og en rystende serie med drap.

Med oss for å nøste opp i denne «true crime»-fortellingen er Jørn Øyrehagen Sunde, som har brukt 30 år på å studere kildene som skjuler Kari. 

Han har studert kilder fra 1700-tallet på Vestlandet som blant annet har materialisert seg i en ny bok: «Forsvarstale for eit vondt menneske - Rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet".

I denne episoden skal vi se nærmere på livet til Kari Knutsdatter og hennes sak. Kvinnfolket som ble dømt for fem drap. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør om sildeeventyret som bragte solskinn til sagaøya.

I denne episoden skal vi høre om hvordan norsk kapital, teknologi og eventyrlyst endret et naboland – og kanskje også vårt eget syn på oss selv som sjøfartsnasjon.

Tenk deg en isolert fjord på Nord-Island på slutten av 1800-tallet. Folk bor i torvhus begravd i snø, de lever i en natural-husholdning, bundet til jorda gjennom en middelaldersk arbeidsplikt og der tre kilo hvetemel koster 'ni og nitti ufiskede ørreter’.

Så, en vakker sommerdag, skjer det som for islendingene føltes som en 'Mars-landing': En enorm, norsk seilskute glir inn fjorden, lastet med tømmer, penger og en helt ny teknologi. 

Hør historien om hvordan nordmenn brakte 'svettegull' og penger til en kontantløs nasjon, og hvordan de rykket Island ut av mørketiden og inn i det moderne århundret. 

Med oss for å fortelle denne historien er forfatter Hallgrímur Helgason, som har skrevet kritikerroste Seksti kilo solskinn.

Hallgrímur Helgason er en av Islands fremste forfattere. Han har utgitt en rekke kritikerroste romaner og mottatt Islands Litteraturpris tre ganger, blant annet for de to første bøkene i Seksti kilo-sagaen. Etter at Seksti kilo solskinn kom ut på norsk har den inntatt bestselgerlisten her hjemme - og høstet en hel haug med gode anmeldelser. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 11. februar 1980 ble norsk matkultur endret for alltid. Da ble Pizza Grandiosa lansert, et produkt som i dag har solgt over en halv milliard eksemplarer og har fått en status ingen kunne forutse. Men visste du at kvinnen bak suksessen, produktutvikler Ruth Romskaug, aldri hadde smakt pizza før hun fikk oppdraget med å lage den?

I denne episoden møter vi matskribent og historiker Andreas Viestad for å snakke om den utrolige reisen fra fabrikken i Brumunddal til norske middagsbord. Vi dykker ned i hvordan Grandiosaen ble utviklet basert på "koffertmarinerte smaksprøver" fra Canada, og hvorfor den ble designet med en helt spesifikk sur-søt smaksprofil for å treffe alle, uten å skremme noen. Men kan man si at Grandiosa er norskere enn kjøttkaker og fårikål?

Andreas Viestad er kjent som matskribent og faglig ansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn. Han er også medeier i restauranten St. Lars og har forfattet 14 bestselgende kokebøker.

Hans siste bok Vår norske mathistorie er fortellingen om maten som har formet oss – og nasjonen. Den handler om overflod og nød, om kreativitet og til dels nokså ekstrem ressursutnyttelse. Boken tar oss med på en reise gjennom tiden, fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980.

Programleder er Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kunne to Norgesglass med poteter og en ung kvinnes dristighet bli starten på en av norgeshistoriens største redningsaksjoner? 

Fra sivilt fangenskap på et forfallent slott utenfor Berlin, bygde Wanda Hjort og hennes familie opp et hemmelig fangearkiv som viste vei for de hvite bussene.

Dette er del to i historien vi forteller om Wanda Hjort - senere Wanda Heger. 

Vi fortsetter historien om Wanda i Tyskland og på Gross Kreutz, der familien Hjort lever i en underlig limbo mellom fangenskap og privilegier. Vi skal høre om hvordan Wanda, utstyrt med en Bergans-sekk og et smil, klarte å vinne SS-vaktenes tillit for å smugle mat og informasjon inn og ut av konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. 

Vi følger den livsfarlige jakten på den hemmelige «Natt og tåke»-leiren Natzweiler, og ser hvordan familiens lister over tusenvis av fanger ble det faktiske grunnlaget for grev Folke Bernadottes forhandlinger med Himmler om redningsaksjonen med de hvite bussene. Wandas fortelling er histoiren om hvordan små, riktige valg kunne endre Norge.

Wanda Heger var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun er kjent for sin innsats for å kartlegge og hjelpe nordmenn som satt i fangenskap i Tyskland under krigen, ved formidling av brev og beskjeder, og forsendelser av matvarer og medisiner. En viktig del av virksomheten var utarbeidelsen av et illegalt kartotek over norske fanger i tyske fengsler og leirer, noe som bidro til å redde mange liv da fangene ble sporet opp og frigjort våren 1945.

Dette er del en av to om Wanda Heger. 

For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie". 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Wanda Hjort, senere gift Heger, er fortellingen om et familiedynasti revet mellom to verdener. Med dype røtter i tysk adel og norsk embetsmannsstand, ble de vitner til at faren, Johan Bernhard Hjort, ble selve hjernen bak Quislings Nasjonal Samling – før han valgte å bryte tvert med nazismen og endre familiens skjebne.

I dagens episode skal vi tett på storfamilien på Bestum, der Wanda vokste opp med mottoet: «Vi er ikke her for å være lykkelige, men for å gjøre vår plikt». 

Vi skal høre om det kompliserte forholdet til Vidkun Quisling, som var en hyppig gjest i Wandas barndomshjem. Vi følger farens radikalisering, hans dramatiske brudd med Nasjonal Samling og det modige juridiske oppgjøret med okkupasjonsmakten som førte til at Gestapo-sjef Heinrich Fehlis personlig banket på døren til huset på høyden. 

Dette er del en av to om Wanda Heger.

For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie".

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kjenner historien om Roald Amundsen som plantet det norske flagget på Sørpolen i 1911. Men visste du at Amundsens bragd ikke ga Norge en eneste kvadratmeter land i sør? Likevel gjør Norge i dag krav på et område i Antarktis som er sju ganger større enn Fastlands-Norge.

Veien dit handler mindre om hunder og ski, og mer om enorme inntekter fra hvalfangst, vitenskap og storpolitisk frykt for Nazi-Tyskland.

I dag skal vi høre om hvordan Norge sikret seg Dronning Maud Land og hvorfor vi fortsatt bruker milliarder på forskning i isødet rundt sørpolen.

Polarhistoriker Harald Dag Jølle er ukens gjest i Historier som endret Norge. 

Jølle har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. Hans nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 27. juni 1931 tok fem norske fangstmenn i Myggbukta av seg luene, heiste det norske flagget og erklærte et område på Nordøst-Grønland for norsk under navnet ‘Eirik Raudes Land’. Det som startet som en privat okkupasjon, tvang den norske regjeringen inn i en diplomatisk krig med Danmark. 

Hvorfor følte nordmennene at de hadde rett på Grønland? Og hvordan endte denne kampen opp som et av de største traumene i moderne norsk historie?

Grønlandsaken er den største konflikten Norge har vært i med et naboland i moderne tid. Noe som dagens gjest beskriver som en nasjonalt traume som har formet Norge. Polarhistoriker Harald Dag Jølle er med oss denne uken. Han har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. I sin nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser.

Grønlandssaken var en konflikt mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland. Konflikten nådde sitt høydepunkt i 1931–1933.

I Kieltraktaten av 1814 fikk det danske kongedømmet beholde de gamle norske områdene, Grønland, Island og Færøyene, selv om de vært en del av det norske kongedømmet i middelalderen.

Etter unionsoppløsningen i 1905 kom spørsmålet opp om Grønland burde anses som et gammelt norsk land. Dette hadde ikke minst sammenheng med at nordmennene hadde fangstinteresser i området. Danmarks suverenitet over Vestgrønland var ubestridt. Men Østgrønland ble, særlig av nasjonalistiske interesser i Norge, betraktet som ingenmannsland. Territoriell ekspansjon framstod som et utenrikspolitisk mål også for Norge i en tid hvor kolonialisme og imperialisme sto sterkt blant flere europeiske nasjoner. Kilde: Store Norske Leksikon.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne vinteren er det 35 år siden et hav av blomster og lys utenfor Slottet ble et symbol på en nasjon i sorg etter Kong Olavs død.

I sin egen sorg over tapet etter sin far ser Harald en nasjon som sørger over folkekongen som ledet Norge gjennom gjenreisning og inn i en moderne tid. 

Det fantes de som var usikker på hvordan Harald ville bli som konge. Vil han klare å bli den samme samlende kraften, eller vil folk reise spørsmål om monarkiets rolle i det moderne Norge? 

I anledning kongens 89-årsdag lørdag 21.februar skal vi denne uken bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds år som konge av Norge.

Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen.

Ute med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da kong Haakon VII gikk bort i 1957, trådte Olav V opp på tronen, og den 20 år gamle Harald ble landets kronprins. 

I denne episoden skal vi høre om en tilværelse i skyggen av kong Olav, som konsekvent holdt sin sønn utenfor det reelle statsstyret med begrunnelsen: 

«Min far gjorde det alltid slik». Mest av alt skal vi innom kampen som definerte Haralds unge voksne liv: kampen for å få gifte seg med den borgerlige Sonja Haraldsen. 

Med det historiske ultimatumet «Sonja eller ingen» satte Harald selve monarkiets fremtid på spill for kjærligheten. 

I anledning kongens 89-års dag 21.februar skal vi bli bedre kjent med kongen vår. Dette er del 2 av i alt tre deler om kong Harald i Historier som endret Norge denne uken.

Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da lille prins Harald ble født i 1937, var Norge et ungt kongerike, og kongemakten var fremdeles under oppbygging etter unionsoppløsningen. Han vokste opp i en tid preget av både krig og gjenreisning, mellom tradisjonell lojalitet til kongehuset og et stadig mer demokratisk samfunn. Gjennom sin barndom og ungdom representerte prinsen et nytt kapittel for kongemakten – et som skulle bygge bro mellom folket og slottet. 

Denne uken skal vi bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds først år. Han er den første prinsen født på norsk jord på hundrevis av år, et faktum som gjorde ham til et nasjonalt symbol allerede fra fødselen. Hans barndom og ungdomstid som prins skulle bli preget av krig, et liv i eksil, personlige tragedier.

Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skipet Fredensborg tilhørte det danske Kongelige Octrojerede Guineiske Compagni. På sin ferd hjem fra Karibien støtte skipet på uvær. Slaveskipet Fredensborg forliste ved Tromøy 1. desember 1768. Mannskap og slaver måtte reddes i land - mens arbeidet med å redde den dyrebare lasten startet.

Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. 

Dette er andre del om Fredensborg hvor Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal, forteller om forliset.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. 

Vi får blant annet høre om den norske styrmannen Christian Runge, som mønstret ombord på Fredensborg. Runge var ein av mange nordmenn som jobba på dansk-norske slaveskip på 1700-talet.

Med oss for å fortelle om Fredensborg har vi Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I anledning de 25. olympiske vinterleker som går av stabelen i Milano og Cortina, skal vi mimre tilbake til OL på Lillehammer.

I forbindelse med 30 års jubileet for to år siden snakket vi med forfatter Magnus Helgerud om de sagnomsuste 16 dagene på Lillehammer. 

Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?

Denne samtalen ble først sendt 13.februar 2024.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. 

Denne samtalen ble først publisert 12.februar 2024.

I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

LYD:

Epidemic Sound

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspiller

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspiller

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om sjimpansen Julius er fortellingen om Norges største dyrekjendis, som ble født i Kristiansand Dyrepark i 1979 og vokste opp som et menneskebarn. Han ble et unikt popkulturelt fenomen som preget en hel generasjon gjennom barne-TV, hit-sanger og egne kosedyr.

I denne episoden utforsker vi hvordan en liten sjimpanse kunne bli et nasjonalt fellespunkt og hvilke spor han har etterlatt seg i den norske folkesjelen.

Apen Julius fikk en dramatisk start på livet da han ble avvist av sin mor Sanne, og funnet med en avbitt finger. For å redde ham ble han tatt med hjem til familiene til direktør Edvard Moseid og lege Billy Glad.

Her levde han et liv som var «nesten menneske». Julius brukte bleier, pusset tennene og sov i vanlige senger. Han ble stjerne i egne NRK-dokumentarer som ble sett igjen og igjen av norske barn.

Men oppveksten mellom to verdener skapte en identitetsforvirring for Julius. Han slet med å bli godtatt av de andre sjimpansene og levde i mange år i isolasjon, avbrutt av dramatiske fluktforsøk fra anlegget. Først i 2005, etter en tålmodig prosess støttet av dyrepasserne, klarte han endelig å bli flokkens ubestridte leder.

Historien om Julius er også en fortelling om en annen tid. I dag fungerer fenomenet som et symbol på overgangen fra menneskelige instinkter og «nybrottsarbeid» til moderne, vitenskapelig basert dyrevelferd, der man aldri ville behandlet en sjimpanse som et kjæledyr.

Julius lever i dag som flokkens leder og som en påminnelse om en historie som forandret Dyreparken – og kanskje Norge?

Med oss for å fortelle om apen Julius er administrerende direktør i Dyreparken Per Arnstein Aamot.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rottefella: Replikk til kronprinsen ble et nasjonalsymbol

I denne episoden dykker vi ned i historien om et produkt som er blitt en ekte norsk klassiker. Fortellingen starter med de tidlige vidjebindingene og Bror Withs ikoniske oppfinnelse i 1927, som revolusjonerte sporten gjennom økt stabilitet og kontroll. En fortelling om ingeniørkunst, sportslige bragder og et norsk industrieventyr som nekter å flagge ut.

Oppfinneren Bror With skapte den første prototypen i 1927 av deler fra et gammelt sykkelsete.

Da kronprins Olav spurte hva han hadde på skiene, svarte With lynraskt: «Å, det er bare et par rottefeller jeg har kjøpt hos Ingwald Nielsen». En kongelig latter senere var navnet et faktum.

Under OL i 1928 ble bindingen verdenskjent gjennom det legendariske militære patruljeløpet. Under ledelse av Ole Reistad og hans berømte ordre «Samling i bånn!», beviste Rottefella sin overlegenhet i de bratte utforkjøringene.

Rottefella representerer den norske evnen til å kombinere praktisk friluftsliv med teknisk innovasjon. Bindingen har vært med på å profesjonalisere langrennssporten og har sikret at Norge har beholdt en viktig del av sin industrielle identitet i en globalisert verden.

Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thor Gotaas forteller om myten Sondre Nordheim - Skisportens far.

Vi tar et dypdykk ned i en historie som for mange er selve fundamentet for vår nasjonale identitet som skinasjon. Vi skal til Telemark, til Morgedal, og møte en mann hvis liv har blitt en legende, omgitt av anekdoter, vandrehistorier og myter. En fattig husmann som ble et forbilde for generasjoner, og som av mange regnes som den moderne skisportens far: Sondre Norheim.

Født i Morgedal i 1825, formet av et bratt terreng og et liv i knappe kår, tok Sondre skileken til nye høyder. Han demonstrerte en dristighet og beherskelse på ski som imponerte samtiden og som la grunnlaget for mye av det vi kjenner som skisport i dag. Hans reise fra de snøtunge liene i Telemark til de organiserte skirennene i Christiania, og videre til et nytt liv i det fjerne Amerika, er en fortelling om utholdenhet, lidenskap og en utemmet sjel.

Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 1982 sitter Arnfinn Nesset foran retten, tiltalt for tidenes største drapssak i Norge, mens landet holder pusten. 

Han har først tilstått en rekke drap – for så å trekke alt tilbake og hevde at han ble presset i avhør. 

Hva kom frem i den fem måneder lange rettssaken, og hvordan står dommen seg i dag?  

I denne andre delen av vår prat om Arnfinn Nesset dykker vi ned i den dramatiske rettssaken der Nesset nektet straffskyld for alt han tidligere hadde tilstått. 

Forfatter Simen Sætre er fortsatt med oss. I sin nye bok «Den usannsynlige seriemorderen - Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» utfordrer han den etablerte sannheten om saken, presenterer funn om falske tilståelser og tvilsom bevisførsel. 

Vi skal høre om Sætres avsløringer, og høre hvorfor saken i dag kan fremstå som norgeshistoriens mest omfattende justismord.

Var Nesset tidenes seriemorder, eller ble han et offer for systemets behov for en skyldig?

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På et lite sykehjem i Orkdal, tidlig på 1980‑tallet, begynner noen pleiere å stille seg et ubehagelig spørsmål: Hvorfor dør så mange pasienter – og hvorfor akkurat når bestyreren er på vakt? Arnfinn Nesset er en høyt respektert sykehjemsbestyrer og kirkesanger, en mann alle stoler på – helt til det viser seg at han har bestilt inn store mengder av et muskellammende legemiddel som ikke har noe på et sykehjem å gjøre. 

Dette er del en av to episoder om Arnfinn Nesset-saken. Vi skal høre om en av norgeshistoriens mest omfattende drapssak: saken mot sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset, som i 1981 ble siktet for en lang rekke drap med lammende gift. 

Forfatter og journalist Simen Sætre har brukt år på å grave i arkivene og flyttet til Orkdal for å forsøke å løse gåten Nesset. 

Han skal hjelpe oss i å forstå hvordan den pliktoppfyllende og kristne bestyreren, som ble beskrevet som en «pleaser», endte opp med å tilstå hele 31 drap på sine egne pasienter. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den dramatiske historien om Harald Hardråde siste dager. Mannen som ofte får betegnelsen «den siste vikingkongen». Vi har med oss historiker og forfatter Tore Skeie, som tegner et levende bilde av Haralds ambisiøse forsøk på å gjenta Knut den mektiges bragd: å erobre den engelske tronen.

Høsten 1066 seilte Harald over Nordsjøen med en enorm flåte på rundt 300 skip og en hær på over 10 000 mann. Dette var ikke bare et «vilt stormannsgalt eventyr», men en nøye planlagt invasjon støttet av et voldsomt logistikkapparat og juridiske krav på tronen. Vi følger Harald fra den knusende seieren i slaget ved Fulford og underkastelsen av York, til det skjebnesvangre og overraskende møtet med Harold Godwinson ved Stamford Bridge.

Hør om de små tilfeldighetene – som vindretningen som holdt Wilhelm Erobreren værende i Frankrike mens Harald angrep – og den massive militære katastrofen som endte med at Harald falt. Av de 300 skipene som seilte ut, vendte bare rundt 20 tilbake til Norge. Dette markerte slutten på en aggressiv norsk ekspansjonspolitikk og starten på en ny tid under Haralds sønn, Olav Kyrre. Var det her vikingtiden egentlig tok slutt?.

Dette er del 3 av 3 om Harald Hardråde.

Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid. 

Programleder Christian Gilsvik. 

Teknisk produsent Simon Lynau. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I andre del av serien om Harald Hardråde følger vi den utrolige reisen fra den unge kongssønnens flukt etter slaget ved Stiklestad til han vender hjem som en av Europas rikeste og mest herdede menn. Sammen med historiker og forfatter Tore Skeie utforsker vi Haralds tid i Miklagard (Konstantinopel), der han steg i gradene som leder for den bysantinske keiserens elitesoldater, væringene.

Vi blir kjent med en mann som var like sofistikert som han var hensynsløs. Du får høre om Haralds involvering i det bysantinske voldsapparatet – fra brutale massakrer og sjøslag i Egeerhavet til den dramatiske blindingen av en keiser.

Vel hjemme i Norge viser Harald hvorfor han fikk tilnavnet «Hardråde». Han konsoliderer makten ved å rydde mektige motstandere av veien, samtidig som han legger grunnlaget for det moderne Norge gjennom bybygging i Oslo og banebrytende økonomiske reformer.

Visste du at han står bak norgeshistoriens første dokumenterte inflasjon?Harald Hardråde var som en tosidig mynt fra hans eget myntverksted: På den ene siden den sofistikerte arkitekten som bygde byer og krevde orden, og på den andre siden den brutale leiesoldaten som ikke nølte med å kaste sølvverdien – eller menneskeliv – over bord for å sikre sin egen makt.

Dette er del 2 av 3 om Harald Hardråde.

Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid. 

Programleder Christian Gilsvik. 

Teknisk produsent Simon Lynau. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 1030 faller Olav Haraldsson på Stiklestad. Ved hans side står en femten år gammel gutt – halvbroren Harald Sigurdsson.

Hardt skadet og jaget flukter han fra Norge. Etter 15 år vender han tilbake som en legende. 

Med seg har han en slavisk fyrstinne, et krigerfølge som tilber ham, og et skip lastet til randen med sølv.

Harald Sigurdsson hadde sett Jerusalem og Alexandria, tjent keisere og keiserinner, overlevd revolusjoner og borgerkriger – og sett på nært hold hvordan verdens mest brutale maktmaskineri fungerte. Med denne erfaringen kom han nå hjem som Harald Hardråde som ville endre Norge. 

I denne episoden av Historier som endret Norge har vi besøk av historiker og forfatter Tore Skeie, som er aktuell med boken Hardråde. Vi følger Harald på hans utrolige reise gjennom Gardarikets elveveier og ned til det sofistikerte bysantinske riket, der han i ni år tjenestegjorde som leiesoldatleder for keiseren i Konstantinopel.

Skeie belyser hvordan Harald ble formet av den avanserte sivilisasjonen i øst – et samfunn preget av skriftkultur, komplekst byråkrati og kynisk maktpolitikk. Du får også høre hvorfor de samtidige greske øyenvitneskildringene gir et helt annet bilde av Harald enn de senere kongesagaene, og hvordan Harald brukte skaldekvad som et moderne PR-apparat for å bygge sin egen myte.

Bli med og lær om hvordan en hjemløs tenåring forvandlet seg til en verdensmann på jakt etter makt, klar for å vende hjem og endre Norge for alltid

Dette er del 1 av 3 om Harald Hardråde.

Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når de som skal redde deg, blir dine bødler?

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi for oss en av de mest tragiske og omdiskuterte sakene fra det norske landsvikoppgjøret: Feldmann-saken. Ekteparet Rakel og Jakob Feldmann hadde vært kjærester siden barndommen og skapt seg et velstående liv i Norge, men i oktober 1942 ble de tvunget på en desperat flukt.

De betalte store summer for å bli ført i sikkerhet til Sverige, men reisen endte i et grusomt svik ved Skrikerudtjernet.

Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flyplass-skandalen: Sviket som endret Norge

Mens norske byer ble bombet til ruiner og krigen raste som verst i 1940, hjalp norske myndigheter og næringsliv okkupasjonsmakten med å bygge ut militære flyplasser. Hvorfor ble eliten beskyttet, mens vanlige arbeidere ble ofret i det etterfølgende rettsoppgjøret?

Forfatter Aage Georg Sivertsen har dykket ned i ukjente dokumenter og avslører nå «flyplass-skandalen» – en historie om systematisk samarbeid, dramatiske bombetokt og et rettsoppgjør preget av urettferdighet.

Hør den utrolige historien om hvordan norske ressurser ble brukt mot vårt eget land, og hvorfor sannheten har ligget «under teppet» i tiår.

Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Historier som endret Norge har vi tidligere i år fått hørt noen episoder om Thorbjørn Egner, hans oppvekst og formative år, og om klassikerene Klatremus og dyrene i Hakkebakkeskogen, og Folk og røvere i Kardemomme by og nå sist om Lesebøkene han skrev for norsk skole. 

På den fortsettelsen skal skal du nå få høre dramatikeren Thorbjørn Egner. Det er bare Ibsen av norske forfattere som er satt opp mer på teater. Du får høre hvordan han ble behandlet av miljøet rundt Nasjonalteateret og vi får høre at ikke alle syns det var enkelt å samarbeide med Thorbjørn Egner. 

I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. 

Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få en liten bonus episode. I høst har vi hatt flere episoder om Thorbjørn Egner og hans verk. Denne uken får du nye episoder om Egner, blant annet skal vi høre hvordan det var å jobbe med han. En venn av podkasten, som har arbeidet med Thorbjørn Egner er Hanne Krogh. For en stund siden hadde vi en prat om hvordan hun husker samarbeidet med Enger.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thorbjørn Egners lesebøker var et omfattende leseverk i 16 bind som kom ut mellom 1950 og 1972, og som dekket nesten hele grunnskolen fra småskoletrinnet og opp til ungdomsskolen. Egner regnet selv dette som sitt viktigste arbeid, viktigere enn både Hakkebakkeskogen og Kardemomme by.

Egner skrev og illustrerte en stor del av stoffet selv, men inkluderte også klassikere fra kulturarven og nyskrevne tekster fra samtidige forfattere.

Lesebøkene skulle både trene leseferdighet og gi et felles «kunnskapslager» i historie, geografi, samfunnsfag, litteratur og kunsthistorie – en klassisk allmenn-dannende leseboktradisjon.

I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. 

Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han var en mann preget av både krig og troskap – en høvding, kriger og politiker i en tid da Norge ble revet mellom kongsemner og stormenn. Navnet hans dukker stadig opp i sagaene, som en slags mafiaboss. Hvem var egentlig Erling Skakke? Mannen som styrte landet i kulissene, og som sørget for at hans sønn Magnus Erlingsson ble kronet som Norgeskonge?

I dagens episode skal vi tilbake til 1100-tallets Norge – en tid med borgerkrig, allianser, forræderi og kirkens voksende makt. 

Vi følger Erling til den politiske makten i Norge i det som blir omtalt som «Erling Skakkes Norge». Vi ser nærmere på hvordan en viljesterk vestlending klarte å forme et helt rike - og banet veien for sin egen undergang.

For å fortelle om Erling Skakke har vi invitert Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby. Han er aktuell med ny sesong av podkasten Strid som kommer etter jul.

Takk også til Øystein Ekroll - arkeolog og forsker ved Nidaros domkirke restaureringsarbeider, som har vært med på forberedende samtaler til denne episoden.

Følg oss på Instagram for bilder og video til episodene.  

Husk å følg og abonner der du hører podkast, så får du beskjed når det kommer nye episoder.

Vi ønsker deg og dine en riktig god jul <3

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Borgerkrigstiden i Norge var en tid preget av konflikt og maktkamp. Men jul var det også på starten av 1200-tallet. Juletiden, var som i dag en tid for fest og samvær, også for en skjør kongemakt - og en krigstrøtt nasjon. Julen 1203 var kongens hoff samlet i Bergen. Kong Håkon Sverresson, Norges konge, hadde samlet sine nærmeste til julefeiring. Men bak de høye murene utspilte det seg et drama: Ble kongen forgiftet og drept av sin egen stemor?

Dette er historien om en julefortelling om maktspill, svik og død.

Hva skjedde egentlig i juleselskapet i Bergen i 1203 da Norges konge døde? Endret juleselskapet Norge?

Med oss for å fortelle om det dramatiske juleselskapet er Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby.

Ole-Albert er historiker og podkast-host i Nasjonalbibliotekets podkast "Strid", hvor han sammen med Aslak Sira Myhre tar oss gjennom borgerkrigstidens dramatiske vendinger. Sesong 2 er gjennomført - også kommer det ny sesong på nyåret.

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Christian Konglund

Musikk: Soundly

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er del 2 av 2. Anbefaler at du hører del 1 før du hører denne episoden.

Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn - Jens Müller og Per Bergsland.

Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. 

For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken "Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte."

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn - Jens Müller og Per Bergsland.

Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. 

For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken "Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte."

Dette er del 1 av 2.

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få høre om en politisk triller fra et kongerike som sto foran undergangen. 

Dette er del to av vår prat med Mona Ringvej om den dramatiske tiden før reformasjonen endret Norge.

En historie om da maktkampen om Norge nådde kokepunktet, da lojalitet smuldret og tyranniet marsjerte fra København!

Unionskongen Kristian den Annen, han svenskene kalte "Kristian Tyran", har et mål: Å etablere et mer autoritært styresett. Ved hjelp av forfalskning, brutalitet og politisk spill, ønsket han å tilrane seg enevoldsmakt over Norge. Han fikk gjennomført et statskupp godt hjulpet av sin nærmeste rådgiver Erik Valkendorf. For å sette et siste nådestøt sender kongen sin kansler Erik Walkendorf, til Nidaros for å blir erkebiskop. Hva var oppdraget? Jo å undergrave den siste rest av motstand mot unionskongen, ta makten over erkebiskopembetet og kontrollere mektige makten til Norges evige konge, Hellige Olav.

Men - historien skal ta en dramatisk vending.

For hva skjer når Erik Valkendorf kommer til den mektige katedralen Nidarosdomen og han kjenner nærværet til Olav den hellige?

Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien. Ringvej har skrevet boken "Et kongerike foran undergangen - erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant". En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.

Programleder er Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For 500 år siden var Norge et katolsk rike, holdt sammen av en død konge i en kiste i Nidaros. Kraften og lovene til Norges evige konge, Olav den Hellige var et skjold som beskyttet nasjonen mot unionskongenes autoritære jakt på større personlig kongemakt.

Kongen i Danmark styrte Norge mot undergangen ved å hule ut norsk selvstyre. Rundt i landet begikk kongens skattefuter overgrep i bondesamfunnets stuer og åkre, og ved Akershus festning sto hodet til opprørere på stake utenfor murene til skrekk og advarsel. 

Da Sverige nok en gang hadde revet seg løs fra unionen, strammet danskekongen til mot oppviglere i Norge. Han ville knuse den norske motstanden og styre landet hardere. Kong Hans sin sønn Kristian ankom Norge og begikk umiddelbart et statskupp! Han samlet mektige menn og erklærte at han fra nå av ville styre Norge etter sitt eget hode, uten å følge inngåtte avtaler.

Den største trusselen mot kongen var han som allerede hadde vært død i 500 år. Kampen om Norges sjel falt da på den mektigste mannen i landet. Han som regjerte over arven til Olav den Hellige og den enorme rikdommen som fulgte.

Hør om de brutale overgrepene, det voldsomme maktspillet og den siste sammensvergelsen som ledet til undergangen for det katolske kongeriket Norge.

Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien og tar oss inn i den dramatiske tiden før reformasjonen endret nordmennenes verden totalt. Ringvej har skrevet boken "Et kongerike foran undergangen - erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant". En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.

Dette er første del av vår prat med Mona Ringvej. Del to kommer i neste episode. Følg og abonér så før du beskjed når det kommer nye episoder.

Programleder er Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er tradisjon å spise julegrøt i jula. Og oftere også før jul. Kanskje på et julemarked, ved familiesammenkomster og skoleavslutninger. Det er en del av vår tradisjon.  

Vi spiser for å bekrefte verdien av tradisjonene, og for å kjenne smaken av "gamle dager".

Mens den generelle grøten har vært en av grunnpilarene i norsk kost i mange tusen år, har risengrynsgrøten en helt annen historie. Faktisk er risengrynsgrøt det motsatte av grøt. Hør om matretten som vi kan spore tilbake til Kong Christian den 3. og julaften i 1541.

Kokk og forfatter av boka "Vår norske mathistorie", Andreas Viestad forteller om grøten som han kaller "anti-grøt".

Programleder: Christian Gilsvik

Teknisk produsent: Simon Lynou

Klipp: Aksel Absalom Ravndal-Rød

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden dykker ned i historien til juleribba, Norges desidert mest populære julemat. Til tross for at mellom 55 og 60 prosent av oss velger ribbe på julaften er ribbas historie som det sentrale festmåltidet overraskende uklar.

Vi elsker å tenke på ribba som den eldgamle julematen som alltid har vært her. Men vår gjest, forfatter og kokk Andreas Viestad, mener tradisjonen med at alle i landet spiser det samme på julaften, er et relativt nytt fenomen. Han skriver også at ribba i «gamle dager» ikke var festmat for finfolket, men egentlig var en gave til husmennene opp mot jul.Hvorfor har ribba gått fra å være husmannskost til å styre julefreden i de tusen hjem?

Andreas Viestad har skrevet boka "Vår norske mathistorie" og forteller om noen av sine funn i Historier som endret Norge denne uken.

Finn oss på Instagram - følg @historiersomendretnorge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynou.

Klipp: Aksel Absalom Ravndal-Rød.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår felles mathistorie handler om nød og overflod, og om matretter som oppsto på bygda og blant byborgerskapet. Men det finnes én mattradisjon som strekker seg langt tilbake i tid – helt til perioden da isen trakk seg tilbake og de første jeger-sankerne begynte å bosette seg her for rundt 12 000 år siden. 

Rakfisk er den fremste kandidaten til tittelen som Norges eldste mat. Dette er fortsettelsen av en eldgammel konserveringsteknologi som stammer fra en tid lenge før landbruket. Arkeologiske funn har datert denne fermenteringsmetoden for fisk hele 9200 år tilbake i tid. Dette er 5000 år før helleristningene i Alta ble laget, og det er eldre enn de første eksemplene på både vinproduksjon og melkefermentering i Midtøsten.

I denne episoden skal kokk og forfatter av "Vår norske mathistorie" fortelle om denne unike tradisjonen som forbinder oss direkte med de aller første menneskene som levde i dette værbitte og furede landet langt nord.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynou.

Klipper: Aksel Absalom Ravndal-Rød.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med oss for å fortelle om spion-sakene som rystet Norge er Ingeborg Rygh Hjorthen.

Hun har skrevet boka «En usannsynlig spion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik og konsekvensene av hennes 30 år lange arbeid for KGB.

Denne episoden tar for seg Ingeborg Rygh Hjorthens unike tilgang til hittil utilgjengelig arkivmateriale – Gunvor Galtung Haaviks personlige brev fra fengselet, PSTs etterforskningsdokumenter, og Mitrokhin-arkivets detaljer – og hvordan dette endrer bildet av Gunvor Galtung Haaviks liv som agent Greta.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Gunvor Galtung Haavik er Norges største spionsak. Kvinnen som i nesten 30 år levde et dobbeltliv som UD-ansatt og KGB-agent under kodenavnet Greta, er en spektakulær fortelling fra Norge under den kalde krigen. Saken utløste også en norsk rettsskandale.

I 1965 ble Ingeborg Lygren, en betrodd medarbeider i norsk etterretningstjeneste, arrestert og anklaget for å være KGB-agenten Ajax. 

Hun var Haaviks etterfølger som sekretær ved ambassaden i Moskva, og da spionsaken sprakk var det en misforståelse som førte til at Lygren ble pågrepet, utsatt for intense avhør og en brutal mediekampanje.  

Pågripelsen av Lygren var preget av hemmelighold og en bitter rivalisering i norsk etterretning. Det kan vi lese om i boka «En usannsynligspion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik, men og den mindre kjente fortellingen om Ingeborg Lygren. 

Forfatter av boken, Ingeborg Rygh Hjorthengjester Historier som endret Norge denne uken.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden av "Historier som endret Norge" utforsker det gripende livet til Gunvor Hofmo, en av Norges mest betydningsfulle lyrikere, og hennes dype savn etter Ruth Maier, hennes store kjærlighet. Har du ikke hørt del 1 av vår prat med forfatter Hilde Hagerup, så anbefaler vi å høre den først.

Når Ruth Maier blir arrestert og deportert til Auschwitz, rammer det Gunvor Hofmo som et uutslettelig sår. Tapet forandrer hele hennes livsbane og påvirker poesien hun begynner å skrive, der krigens grusomheter, kjærlighet og sorg preger hvert dikt. Gunvor tilbringer tiår i kamp med psykisk sykdom. Hvordan blir Gunvor Hofmo er en av etterkrigstidens fremste diktere?

Hilde Hagerup er med oss denne uka. Hun har skrevet boka «Du eneste». En roman basert på den sanne historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. 

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Simon Lynou

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken får du den dramatiske og dypt personlige historien om Gunvor Hofmo og den jødiske flyktningen Ruth Maier.

I en tid preget av krig, okkupasjon og anti-semittisme, møtes Gunvor og Ruth. Gunvor Hofmo kommer fra et radikalt arbeiderklassehjem i Oslo, mens Ruth Maier, er en jødisk flyktning fra Wien på flukt fra det nazistiske regimet. 

Vennskapet mellom de to jentene vokser frem i skjæringspunktet mellom lengsler, politisk uro og voksende fare. Hvordan er det å være ungdom - når livet står på spill?

Hør om Ruths flykt, møte med Gunvor og hvordan de møtte Quisling på Lillehammer.

Hilde Hagerup forteller om den tragiske kjærlighetshistorien mellom to unge jenter. Hagerup har skrevet romanen "Du eneste" som forteller historien til Gunvor og Ruth.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynou.

Podkasten er produsert av Screen Story.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hvordan vikingene snublet seg til Amerikaog hvordan den viltre og eventyrlystne Jærslekta forvaltet dette nye landet.

Oppdagelsen av Amerika rundt år 1000 var slettes ingen planlagt triumf. Historien er full av uhell, dårlige avgjørelser og ren flaks. Hvis du trodde det var Leiv Eiriksson som sto for bragden, har du rett, men han fikk den kun på grunn av en serie heldige (og uheldige) tilfeldigheter.

I dag skal vi høre om de nordmennene som oppdaget Amerika rundt år 1000. Hovedpersonen er Leiv Eiriksson, men han har en rekke tilfeldigheter og uheldige familiemedlemmer i hælene. Hør om faren Eirik Raude var en kranglefant, utvist fra Jæren og Norge, og så fra Island for drap, og som til slutt fant Grønland. Han brukte et smart PR-triks for å få folk til å bosette seg der. Leiv som kjøpte et skip av «Pingle-Bjarne», som så Amerika først, men var for forsiktig til å gå i land. Høvdingen Eirik Raude ville være med på ferden, men snublet og skadet seg. Familiesagaen forteller også om en forderva hval, dårlig mage, indianere og en og annen massakre.

Hør om etterkommerne av dem kranglete jærbuen Eirik Raude som seilte vestover til Vinland og kapret den historiske æren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi dykke ned i historien om en kar fra Sunnmøre. En fyr som var så svær at ingen hest kunne bære ham – Gange-Rolf. 

I Vikingtiden handlet ofte om å reise ut og plyndre i utlandet, men Rolf gjorde noe skikkelig dumt: Han bestemte seg for å herje i Norge. 

I denne episoden ser vi hvordan et mislykket vikingtokt og dårlig impulskontroll faktisk skapte et av Europas viktigste dynastier.

Fra fredløs viking til Normandies første hertug – historien om Gange Rolf. Reisen hans tok ham til Frankrike, hvor han i 911 inngikk fred med kong Karl den Enfaldige og ble utropt til Normandies første hertug under navnet Rollo – som vi kjenner som Gange Rolf. Hans etterkommere kom til å sette dype spor i europeisk historie, blant annet gjennom Vilhelm Erobreren.

Med oss for å fortelle om vikinghøvdingen som grunnla Normandie er Are Sende Osen. Mannen bak podkastseriene Kongerekka og Bibelen. Han er aktuell med boka

"Vikingtiden fra Ahh til Åhh". En bok som beskriver tilfeldighetene som fører til historiske hendelser som har endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingeniøren som temmet vannfallene og loset Norge gjennom krigen.

I 1908 står Gunnar Knudsen på terskelen til sin første periode som statsminister. Han er en erfaren, ukarismatisk, men løsmunnet politiker som allerede har vært med på å "tømme ydmygelsens beger til bunds». Gunnar Knudsen ble beskrevet som trygg og standhaftig, en som ikke lot seg "blåse over ende". I ettertid blir han stående som et "ubetinget stykke norsk historie". Han var gründeren fra Grenland som ble en av Norges mest betydningsfulle nasjonsbyggere og en av landets lengst sittende statsministre. 

I denne episoden skal vi høre hvordan han ble statsminister etter unionsoppløsningen og hvorfor han og Venstre fikk rent flertall på stortinget. Vi skal høre hvordan han håndterte 1.verdenskrig, kranglingen med kong Haakon og hvordan et pikant rykte kan ha påvirket hans syn på Barnelovene hans regjering fikk gjennom.

Gjest er Per E. Hem. Han har skrevet den nye biografien "Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!".

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gunnar Knudsen var en av Norges betydeligste nasjonsbyggere og en av de statsministrene som har sittet lengst, med to perioder fra 1908 til 1920. Han la grunnlaget for den moderne velferdsstaten gjennom sosiallovgivningen, var hovedarkitekten bak konsesjonslovgivningen for vannfall, og en sentral aktør i reguleringen av arbeidslivet. Som en handlingens mann, ingeniør og teknologisk pionér loset han landet gjennom den krevende første verdenskrig med en fatalistisk ro, noe som bidro til at han fikk karakter av en landsfaderlig skikkelse

Hvordan ble skipsrederens sønn fra Grenland en av Norges mest innflytelsesrike og radikale politikere?

Gunnar Knudsen var en teknologisk pionér som drømte om fremtiden: Allerede i 1869 holdt han foredrag om det elektriske lyset, og han tok initiativ til Skandinavias første elektrisitetsverk ved Laugstol Brug i 1885. Han etablerte også regionens første telefonlinje.

Han brøt med den konservative embetsmannsklassen og ble en selvstendig meningsytrer og en sentral skikkelse i Venstre. Denne perioden viser hans intense arbeid for å modernisere samfunnet, inkludert tidlig engasjement i arbeiderkommisjonen og hans utrettelige innsats for å sikre at staten fikk nasjonalt eierskap til landets felles naturressurser som vannfall.

I denne episoden om Gunnar Knudsen hører vi om hans rolle som statsråd i skjebneåret 1905, da unionen med Sverige ble oppløst. Og hva som skjer i årene før han blir statsminister i Norge.

I studio har vi forfatter Per Eivind Hem, som har skrevet den nye biografien Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!.

Programleder: Christian Gilsvik

Podaksten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nidarosdomen er et av Norges sterkeste nasjonale symboler. Katedralen huser også Norges nasjonalspøkelse, den berømte Munken.

Dette gåtefulle gjenferdet, som knyttes til middelalderen og reformasjonens dramatiske tider, har fengslet mange i nesten 100 år. Gjennom hele 1900-tallet har Munken blitt observert av kirkelig ledelse, trøndere og tilreisende.

Sammen med arkeolog og forsker Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, dykker vi ned i mysteriets opprinnelse.

Hvem var egentlig Munken i Nidarosdomen?

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd: Soundly

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under steingulvet i Nidarosdomen ligger svaret på et av de største mysteriene fra middelalderen: Hvor hviler egentlig Olav den hellige?

Kongen som falt på Stiklestad i 1030 ble raskt helligkåret, og pilegrimer fra hele Europa strømmet til Nidaros for å be ved hans skrin. St. Olavs grav var gjennom århundrer selve hjertet i Norge, et sted der tro, makt og myte var smeltet sammen. Olav ble den første norske helgenen, og hendelsen i 1031 – da han ble erklært helgen – markerer overgangen til at Norge ble et kristent land og et samlet kongedømme.

Men etter reformasjonen i 1537 forsvant skrinet og med det selve graven. Kisten ble fraktet til Steinvikholm, plyndret for gull og sølv, men den innerste kisten med liket ble brakt tilbake til Nidarosdomen i 1564. Fire år senere, i 1568, ble graven beordret fylt igjen med jord og gulvet lagt over slik at den ble slettet, i frykt for at Olavskulten skulle ta seg opp igjen og føre til opptøyer.

I denne episoden har Christian Gilsvik tatt turen til Nidarosdomen på jakt etter Olav den Hellige. Med seg har han arkeolog og forsker ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, Øystein Ekroll. Sammen er de i kjelleren under sentraltårnet og diskuterer Ekrolls teori om hvor Olav kan ligge.:

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden tar deg bak fasaden til elitens skjulte liv i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, basert på juristen og poeten Conrad Nicolai Schwachs dristige og utleverende manuskript Erindringer af mit Liv. Manuskriptet, som i 2016 ble en del av Norges dokumentarv, er en unik kilde som tegner et usminket og kritisk bilde av samtiden, spesielt det rike borgerskapet og embetsverket i Arendal på 1820-tallet. Gjennom Schwachs øyne får vi innblikk i en overklasse preget av "drifter, laster, intriger og misunnelse", med sjokkerende detaljer som inkluderer forfatterens egne bordellbesøk i Christiania, beskrivelser av mektige menns ekstreme uhygiene og alkoholkonsum, og historien om en fogd som falt i sin egen avføring og oppkast i stasuniform på fest. Schwachs beretning er kjent for sin utilslørte åpenhet der han nådeløst utleverer både seg selv og sine samtidige med navn, og fungerer som en essensiell, men lenge hemmelig kilde til "dobbeltmoralen som lå i tida".

Tør du lytte til de historiene som Norges elite holdt skjult?

Kristoffer Vadum er arkivar og forsker fra KUBEN i Arendal. Han forteller om Schwachs liv og hemmelige manuskrift.

Programleder Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om en av de mest betydningsfulle nordmennene i internasjonal politikk – Trygve Lie. Fra en oppvekst på Grorud til å bli den første generalsekretær i FN, er hans vei full av både politiske kamper og kompromisser, en vei som førte han frem til å bli verdens første FN-generalsekretær. Han var med på å bygge opp organisasjonen som skulle sikre fred etter verdenskrigen – men samtidig ble han kritisert for å undergrave idealene den var bygget på.

Trygve Lie blir omtalt som «Israels gudfar». Israelske diplomater kalte han «den jødiske statens gudfar»og mener han var avgjerdene for hvordan opprettelsen av staten.

For å fortelle historien har besøk av Midtøsten-kjenner, journalist og forfatter Odd Karsten Tveit, som er aktuell med boken I Mossads blodspor – fra skyggekrig til folkemord.

Denne episoden er spilt inn 5. september 2025. Opptaket er gjort før våpenhvileavtalen for Gaza mellom Israel og Hamas trådte i kraft 10. oktober 2025.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kronprins Gustaf sto på terskelen til å bli Norges konge, men skjebnen ville det annerledes. I denne episoden utforsker vi hvilken rolle den svenske kronprinsen spilte i årene før unionsoppløsningen i 1905, hvilke forhåpninger og utfordringer som fulgte ham som tronarving til to riker – og hvorfor han til slutt bare ble konge av Sverige. Hvordan ble forholdet mellom Norge og Sverige påvirket av Gustafs tilstedeværelse? Og hvorfor ble han ikke likt av vår nye norske konge?

Dette er fortellingen om forventninger, historiske vendinger og tap av makt - i en av de viktigste periodene i Norges historie.

Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carl IV av Norge (Carl XV av Sverige, 1859–1872) var kronprinsen som skulle føre Bernadotte-dynastiet inn i fremtiden. Han var nummer én i arverekken etter sin far, Oscar I, og ble ansett som den perfekte "gallionsfiguren" for å bygge opp dynastifølelsen i Norge.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi inn i kronprins Carls mest formative år. Han var tilhenger av en styrende kongemakt og promoterte en ambisiøs dynastisk skandinavisme – drømmen om å samle Norge, Sverige og Danmark under én krone.

Som visekonge av Norge i 1856 reiste den folkelige "Kron-Kalle" landet rundt i et forsøk på å knytte bånd til nordmennene. Reisene hans var turbulente; de inkluderte alt fra militærinspeksjoner på Gardermoen til "hygge med piker, vin og sang i Ullensvang". Samtidig demonstrerte Kalle sine Machiavelliske trekk, da han mente en statsmann måtte "tale med splittet tunge".

Imidlertid ble Carls regjeringstid som kronprins tragisk definert av tapet av hans sønn, Carl Oscar ("Lill-Drotten"), i 1854. Dette, kombinert med hans kone Louises påfølgende infertilitet, gjorde hans linje til en "biologisk blindvei" for dynastiet.

Hør historien om den gemyttlige kronprinsen som ønsket å regjere, hvis personlige tragedie la grunnlaget for en arvefølgekonflikt som skulle prege forholdet til hans bror og utfordre Bernadottenes stabilitet i Skandinavia.

Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har noen valgt å trekke seg unna samfunnet og leve et liv i ensomhet, ofte under svært primitive kår? Hva kan disse særegne livshistoriene fortelle oss om Norge, både før og nå? 

Thor Gotaas forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. Han har skrevet flere bøker om norske eneboere og er aktuell i høst med boken "Eneboeren: Historien om Ture Sølver». 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I podkasten Historier som endret Norge hender det at vi er innom liv som kanskje ikke har stått i historiebøkene, men som likevel bærer på innsikt om norske verdier, samfunnsutvikling og mangfold. Denne uken har vi med oss en mester i å grave frem nettopp slike historier, forfatter og forteller, Thor Gotaas. Han forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. En av de er Ture Sølver. Han levde mutters alene i en koie på Totenåsen i rundt 50 år, uten jålerier som strøm og innlagt vann. Hva skjedde når storsamfunnet ville ha Sture på sykehjem og han plutselig måtte begynne å forholde seg til folk, spisetider, toalett og paprika. 

Hør om de norske eremittene dennne uka i Historier som endret Norge. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Søk opp Historier som endret Norge på Instagram. Der legger vi ut bilder og video som er relevant for episodene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi høre om en av norsk idretts største historier – historien om hesten som tok Europa med storm, slo svenskene og tente en nasjonal lidenskap for travsporten. Vi snakker om hesten Rex Rodney. 

Rex Rodneys historie beskrives som et folkeeventyr, og han var utvilsomt selve symbolet på travsportens gullalder. Sammen med kusk Kjell Håkonsen skapte han uforglemmelige øyeblikk. Men hvordan ble Rex Rodney Norges største kjendis på fire ben? 

Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt og Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap er gjester.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Travsporten har engasjert i generasjoner, samlet tusener på banene, vært gjenstand for eventyrlige triumfer. Travsporten har også båret et til tider dårlig rykte.

I år markerer Det Norske Travselskap 150 år med organisert travsport i Norge i år.

Travsporten er anerkjent som Norges eldste organiserte sportsgren. Den første organiserte travkjøringen med løpsinnbydelse og nedtegnede resultater fant sted på sjøisen i Bjørvika allerede i 1832.

For å hjelpe oss med å fortelle om hvordan travsporten ble til har vi snakket med to tydelige stemmer i norsk travsport: 

Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt.

Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romertiden i Norge, også kjent som den romerske jernalderen, var en periode i jernalderen som varte fra rundt år 0 til år 400 e.Kr., preget av økt kontakt med Romerriket. Selv om Norge ikke var en del av Romerriket, førte handelen til en sterk innflytelse på germanske samfunn, med rike funn av «romerske» gjenstander som glasskar, bronsevarer, gullbrakteater og kvalitetskeramikk. Denne perioden har etterlatt seg velbevarte spor i kulturlandskapet, blant annet gårdsanlegg og veifar. 

I denne episoden retter vi blikket mot Karmøy i skandinavisk romertid, og spesielt mot det historisk viktige kongesetet Avaldsnes. Sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, kjent for boken «Barbarene fra nord», utforsker vi hvordan denne vestnorske øya var et sentralt knutepunkt i møtet med det mektige Romerriket.

Vi dykker ned i historien om Augvald, den sagnomsuste kystvokteren som, ifølge sagnet, kom tilbake fra tjeneste i Romerriket og lærte kystfolket krigskunsten. Som et tegn på denne ærefulle tjenesten fikk han en tung halsring i gull. Funnet av en slik halsring på 590 gram rent gull i "Flagghaugfyrsten"s gravhaug på Avaldsnes, den rikeste gullgraven i Skandinavia, vitner om stormenns tette bånd til romersk kultur og status.

Perioden var preget av omfattende kontakt, der skandinaviske eliter etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og ikke minst våpen. Tjeneste i de romerske legionene var svært ærefullt, og hjemvendte legionærer brakte med seg kunnskap og romerske gjenstander. Lær mer om hvordan denne fascinerende epoken formet Norge, Avaldsnes, kystfolket, og deres forbindelse til Romerriket.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i den spennende og lenge ukjente skandinaviske romertiden sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, mannen bak boken «Barbarene fra nord». Vi utforsker en tid der Norden, av romerne kalt Scadinauia, levde i skyggen av det mektige Romerriket.

Perioden innledes med keiser Tiberius' flåtereise rundt Jylland rundt Kristi fødsel, som markerer den første kjente kontakten mellom skandinaviske folk og romere. Denne kontakten utviklet seg til å bli omfattende gjennom de neste tre århundrene.

Skandinavia, den gang oppdelt i hundre små riker, ble dypt påvirket av romersk kultur og handel, hvor eliten etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og våpen.

Vi ser nærmere på den lukrative jernhandelen, en kilde til både velstand og strid. Skipslaster ble ranet, og menn ble drept i kampen om den verdifulle eksporten til Romerrikets våpensmier. Jernet ble også smidd til egne våpen for de mange indre konfliktene. Du vil høre om skandinaver som gjorde militærtjeneste i de romerske legionene, og hvordan dette bandt regionen tettere til imperiet.

Hvem var egentlig 'barbarene fra nord', og hvordan preget møtet med Romerriket deres liv og det vi i dag kaller Norge?

Programleder: Christian Gilsvik

Teknisk produsent: Simon Lynau

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjulte egentlig graven på Oseberg?

Da graven ble åpnet i 1904, forventet man å finne en vikingkonge – men det man fant var to kvinner. "Da må det være dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre!" Men så enkelt er det ikke. Skjelettene til de to kvinnene har utløst både sivil ulydighet, spekulasjoner og to offisielle begravelser. Kvinnene i graven på Oseberg er en av vikingstidens største gåter. Arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss prøver å gi oss noen svar.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake til året 1904 – til åkeren på gården Oseberg i Vestfold, der en gravhaug som skjulte Norges mest berømte vikingskip.

Visste du at Osebergskipet faktisk kunne vært solgt til en rik amerikaner, og at utgravningen ble et kappløp mot tiden og naturkreftene?

Det var professor Gabriel Gustafson som i hui og hast ledet gravarbeidet, og bare takket være våt mose og presenning, ble skipet reddet fra å smuldre bort.

Med oss i studio er arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss. Hun forteller om den dramatiske historien til skipet som ble et nasjonalt ikon, og som satte ny standard for arkeologisk metode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge gjenopplever vi beleiringen av Slottsfjellet i Tønsberg under borgerkrigstiden. Vinteren 1201–1202 ble fjellet sentrum for et av de mest dramatiske kapitlene i middelalderens maktkamp, da kong Sverre og birkebeinerne beleiret de forskansede baglerne. Hvordan påvirket denne langvarige og nådeløse beleiringen både byens utvikling og det norske kongedømmet videre?

Kong Sverre ledet beleiringen av Slottsfjellet, som var festningen der baglerne holdt stand under borgerkrigen. Selv om Sverre var en dyktig kriger, klarte han ikke å ta borgen med storm, og beleiringen ble langvarig og hard. Beleiringen var kald og langvarig, med store påkjenninger for begge sider. Mangel på mat og kulde preget både beleirere og de beleirede. Etter ca. 20 uker med beleiring måtte baglerne gi opp. Kong Sverre viste nåde ved å gi dem liv og la dem sverge troskap. Den harde kampen og den langvarige beleiringen skal ha vært en av årsakene til at kong Sverre ble alvorlig syk og døde kort tid etter i 1202.

Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.

Produsent og programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi deg med til middelalderens Tunsberghus festning. En gang var den et av landets mektigste maktsentre, omgitt av dramatikk, rikdom og blodige konflikter. Hvordan kunne denne borgen på Slottsfjellet i Tønsberg prege norsk historie – og hvorfor endte den i ruiner?

Tunsberghus var Norges største middelalderborg målt i areal, og lå på toppen av Slottsfjellet i Tønsberg. Borgen var én av kun fire riksborger i middelalderens Norge, side om side med Akershus, Bergenhus og Bohus. Tunsberghus fungerte som kongelig residens, og flere konger bodde her når de var i Tønsberg.

Kong Håkon V, Norges siste konge før unionstiden, døde på Tunsberghus i 1319.

Ringmuren rundt borgen var nær en kilometer lang, og byggverkene på Slottsfjellet var rikt utsmykket og et symbol på kongelig makt i samtiden.

I 1503 ble Tunsberghus angrepet, brent og lagt i ruiner av svenske soldater og lokale opprørere. Borgen ble aldri gjenoppbygd, og stein herfra ble senere brukt i grunnmurer i Tønsberg.

Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.

Produsent og programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 21. august 1945, i mørket før daggry, ble 26 år gamle Reidar Haaland ført til Kruttårnet på Akershus festning for å møte eksekusjonspelotongen. Haaland, født i Stavanger, hadde i løpet av krigen gått fra å være et passivt medlem av Nasjonal Samling og frontkjemper til å bli en beryktet Gestapo-agent og torturist ved Victoria Terrasse.

Denne episoden dykker ned i historien om Norges første henrettelse etter andre verdenskrig. Vi utforsker Haalands bakgrunn og den kontroversielle rettssaken som skulle sette presedens for landssvikoppgjøret. Hør om forsvarets argumenter mot dødsstraffens tilbakevirkende kraft, og statsminister Einar Gerhardsens tunge beslutning om å avslå benådning, selv da Haalands gravide kone og søster bønnfalt om nåde.

Forfatter Aage G. Sivertsen er gjest. Hans nyeste bok; 'Landssvikerne. Spillet. Oppgjøret. Dommene', kaster et nytt og kritisk blikk på Norges behandling av landssvikeroppgjøret etter andre verdenskrig. Sivertsen, som har forsket på dette temaet i flere tiår, utfordrer den etablerte sannheten om rettferdigheten i oppgjøret og avslører historier som har blitt fortiet eller glemt. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Historier som endret Norge» utforsker forfatter Aage Sivertsen et kontroversielt kapittel i norsk etterkrigshistorie: landssvikoppgjørets doble standard.

Vi ser nærmere på Administrasjonsrådets rolle, et organ opprettet av Høyesterett i april 1940, som anbefalte norske entreprenører å bygge ut flyplasser for okkupasjonsmakten. Til tross for at de bidro til tysk krigføring, ble de involverte institusjonene og deres ledere ikke straffet. Høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som ledet Administrasjonsrådet, ble til og med tildelt Borgerdådsmedaljen etter krigen.

Denne behandlingen står i sterk kontrast til skjebnen til enkeltpersoner. Vi hører om Peder Forbord, en mekaniker som meldte seg frivillig som sjåfør for tyskerne. På samme måte ble vaskekone Astrid Åndahl dømt til bot og tap av stemmerett for å ha vasket klær for tyskerne, selv om hun hevdet det var for å forsørge familien. Samtidig slapp selskaper som Jøtul, som tjente stort på å levere ovner til Wehrmacht, unna med at saken ble henlagt som en «B-sak» uten grundig etterforskning.

Episoden berører også den harde behandlingen av passive NS-medlemmer, som mistet stemmeretten og ble ilagt kollektive straffer.

Aage Sivertsen deler sine tanker om hvordan de mektige slapp unna ansvar, mens mange vanlige nordmenn betalte en høy pris i det norske rettsoppgjøret.

Programleder og produsent: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Følg Historier som endret Norge på Instagram. Søk opp @historiersomendretnorge

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1955 skapte Thorbjørn Egner en by som aldri har sluttet å fascinere – Kardemomme by. Med politimester Bastian, tante Sofie, røverne Kasper, Jesper og Jonatan, og resten av innbyggerne, formidlet Egner en fortelling om lov og orden, frihet og fellesskap. Kardemommeloven – «man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil» – har siden blitt et moralsk kompass for generasjoner av nordmenn.

Men hva slags samfunn var det egentlig Egner drømte frem? Hvor kom ideene fra, og hvorfor fikk nettopp denne lille byen så stor betydning for vår forståelse av fellesskap og frihet? Hva er egentlig greia med Folk og røvere i Kardemomme by? I denne episoden forteller vi historien om Kardemomme by – og hvordan den endret Norge.

I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: 

Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.

Arkivlyd:

Å forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. Nasjonalbiblioteket.

Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.

Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.

Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. 

Folk og røvere i Kardemomme by. NRK 1985/86.

Andre kilder: 

Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På begynnelsen av 1950-tallet var Norge i endring. Landet skulle bygges opp etter krigen. Med fokus på velferd, solidaritet og fellesskap. Det var i denne perioden Thorbjørn Egner skapte Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Et sted der forskjellige dyr måtte lære seg å leve sammen med nye regler og nye drømmer.

I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: 

Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.

Arkivlyd:

Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.

Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.

Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. 

Andre kilder: 

Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.