Historier Som Endret Norge

Den 11. februar 1980 ble norsk matkultur endret for alltid. Da ble Pizza Grandiosa lansert, et produkt som i dag har solgt over en halv milliard eksemplarer og har fått en status ingen kunne forutse. Men visste du at kvinnen bak suksessen, produktutvikler Ruth Romskaug, aldri hadde smakt pizza før hun fikk oppdraget med å lage den?

I denne episoden møter vi matskribent og historiker Andreas Viestad for å snakke om den utrolige reisen fra fabrikken i Brumunddal til norske middagsbord. Vi dykker ned i hvordan Grandiosaen ble utviklet basert på "koffertmarinerte smaksprøver" fra Canada, og hvorfor den ble designet med en helt spesifikk sur-søt smaksprofil for å treffe alle, uten å skremme noen. Men kan man si at Grandiosa er norskere enn kjøttkaker og fårikål?

Andreas Viestad er kjent som matskribent og faglig ansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn. Han er også medeier i restauranten St. Lars og har forfattet 14 bestselgende kokebøker.

Hans siste bok Vår norske mathistorie er fortellingen om maten som har formet oss – og nasjonen. Den handler om overflod og nød, om kreativitet og til dels nokså ekstrem ressursutnyttelse. Boken tar oss med på en reise gjennom tiden, fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980.

Programleder er Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kunne to Norgesglass med poteter og en ung kvinnes dristighet bli starten på en av norgeshistoriens største redningsaksjoner? 

Fra sivilt fangenskap på et forfallent slott utenfor Berlin, bygde Wanda Hjort og hennes familie opp et hemmelig fangearkiv som viste vei for de hvite bussene.

Dette er del to i historien vi forteller om Wanda Hjort - senere Wanda Heger. 

Vi fortsetter historien om Wanda i Tyskland og på Gross Kreutz, der familien Hjort lever i en underlig limbo mellom fangenskap og privilegier. Vi skal høre om hvordan Wanda, utstyrt med en Bergans-sekk og et smil, klarte å vinne SS-vaktenes tillit for å smugle mat og informasjon inn og ut av konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. 

Vi følger den livsfarlige jakten på den hemmelige «Natt og tåke»-leiren Natzweiler, og ser hvordan familiens lister over tusenvis av fanger ble det faktiske grunnlaget for grev Folke Bernadottes forhandlinger med Himmler om redningsaksjonen med de hvite bussene. Wandas fortelling er histoiren om hvordan små, riktige valg kunne endre Norge.

Wanda Heger var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun er kjent for sin innsats for å kartlegge og hjelpe nordmenn som satt i fangenskap i Tyskland under krigen, ved formidling av brev og beskjeder, og forsendelser av matvarer og medisiner. En viktig del av virksomheten var utarbeidelsen av et illegalt kartotek over norske fanger i tyske fengsler og leirer, noe som bidro til å redde mange liv da fangene ble sporet opp og frigjort våren 1945.

Dette er del en av to om Wanda Heger. 

For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie". 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Wanda Hjort, senere gift Heger, er fortellingen om et familiedynasti revet mellom to verdener. Med dype røtter i tysk adel og norsk embetsmannsstand, ble de vitner til at faren, Johan Bernhard Hjort, ble selve hjernen bak Quislings Nasjonal Samling – før han valgte å bryte tvert med nazismen og endre familiens skjebne.

I dagens episode skal vi tett på storfamilien på Bestum, der Wanda vokste opp med mottoet: «Vi er ikke her for å være lykkelige, men for å gjøre vår plikt». 

Vi skal høre om det kompliserte forholdet til Vidkun Quisling, som var en hyppig gjest i Wandas barndomshjem. Vi følger farens radikalisering, hans dramatiske brudd med Nasjonal Samling og det modige juridiske oppgjøret med okkupasjonsmakten som førte til at Gestapo-sjef Heinrich Fehlis personlig banket på døren til huset på høyden. 

Dette er del en av to om Wanda Heger.

For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie".

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kjenner historien om Roald Amundsen som plantet det norske flagget på Sørpolen i 1911. Men visste du at Amundsens bragd ikke ga Norge en eneste kvadratmeter land i sør? Likevel gjør Norge i dag krav på et område i Antarktis som er sju ganger større enn Fastlands-Norge.

Veien dit handler mindre om hunder og ski, og mer om enorme inntekter fra hvalfangst, vitenskap og storpolitisk frykt for Nazi-Tyskland.

I dag skal vi høre om hvordan Norge sikret seg Dronning Maud Land og hvorfor vi fortsatt bruker milliarder på forskning i isødet rundt sørpolen.

Polarhistoriker Harald Dag Jølle er ukens gjest i Historier som endret Norge. 

Jølle har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. Hans nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 27. juni 1931 tok fem norske fangstmenn i Myggbukta av seg luene, heiste det norske flagget og erklærte et område på Nordøst-Grønland for norsk under navnet ‘Eirik Raudes Land’. Det som startet som en privat okkupasjon, tvang den norske regjeringen inn i en diplomatisk krig med Danmark. 

Hvorfor følte nordmennene at de hadde rett på Grønland? Og hvordan endte denne kampen opp som et av de største traumene i moderne norsk historie?

Grønlandsaken er den største konflikten Norge har vært i med et naboland i moderne tid. Noe som dagens gjest beskriver som en nasjonalt traume som har formet Norge. Polarhistoriker Harald Dag Jølle er med oss denne uken. Han har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. I sin nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser.

Grønlandssaken var en konflikt mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland. Konflikten nådde sitt høydepunkt i 1931–1933.

I Kieltraktaten av 1814 fikk det danske kongedømmet beholde de gamle norske områdene, Grønland, Island og Færøyene, selv om de vært en del av det norske kongedømmet i middelalderen.

Etter unionsoppløsningen i 1905 kom spørsmålet opp om Grønland burde anses som et gammelt norsk land. Dette hadde ikke minst sammenheng med at nordmennene hadde fangstinteresser i området. Danmarks suverenitet over Vestgrønland var ubestridt. Men Østgrønland ble, særlig av nasjonalistiske interesser i Norge, betraktet som ingenmannsland. Territoriell ekspansjon framstod som et utenrikspolitisk mål også for Norge i en tid hvor kolonialisme og imperialisme sto sterkt blant flere europeiske nasjoner. Kilde: Store Norske Leksikon.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne vinteren er det 35 år siden et hav av blomster og lys utenfor Slottet ble et symbol på en nasjon i sorg etter Kong Olavs død.

I sin egen sorg over tapet etter sin far ser Harald en nasjon som sørger over folkekongen som ledet Norge gjennom gjenreisning og inn i en moderne tid. 

Det fantes de som var usikker på hvordan Harald ville bli som konge. Vil han klare å bli den samme samlende kraften, eller vil folk reise spørsmål om monarkiets rolle i det moderne Norge? 

I anledning kongens 89-årsdag lørdag 21.februar skal vi denne uken bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds år som konge av Norge.

Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen.

Ute med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da kong Haakon VII gikk bort i 1957, trådte Olav V opp på tronen, og den 20 år gamle Harald ble landets kronprins. 

I denne episoden skal vi høre om en tilværelse i skyggen av kong Olav, som konsekvent holdt sin sønn utenfor det reelle statsstyret med begrunnelsen: 

«Min far gjorde det alltid slik». Mest av alt skal vi innom kampen som definerte Haralds unge voksne liv: kampen for å få gifte seg med den borgerlige Sonja Haraldsen. 

Med det historiske ultimatumet «Sonja eller ingen» satte Harald selve monarkiets fremtid på spill for kjærligheten. 

I anledning kongens 89-års dag 21.februar skal vi bli bedre kjent med kongen vår. Dette er del 2 av i alt tre deler om kong Harald i Historier som endret Norge denne uken.

Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da lille prins Harald ble født i 1937, var Norge et ungt kongerike, og kongemakten var fremdeles under oppbygging etter unionsoppløsningen. Han vokste opp i en tid preget av både krig og gjenreisning, mellom tradisjonell lojalitet til kongehuset og et stadig mer demokratisk samfunn. Gjennom sin barndom og ungdom representerte prinsen et nytt kapittel for kongemakten – et som skulle bygge bro mellom folket og slottet. 

Denne uken skal vi bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds først år. Han er den første prinsen født på norsk jord på hundrevis av år, et faktum som gjorde ham til et nasjonalt symbol allerede fra fødselen. Hans barndom og ungdomstid som prins skulle bli preget av krig, et liv i eksil, personlige tragedier.

Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skipet Fredensborg tilhørte det danske Kongelige Octrojerede Guineiske Compagni. På sin ferd hjem fra Karibien støtte skipet på uvær. Slaveskipet Fredensborg forliste ved Tromøy 1. desember 1768. Mannskap og slaver måtte reddes i land - mens arbeidet med å redde den dyrebare lasten startet.

Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. 

Dette er andre del om Fredensborg hvor Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal, forteller om forliset.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. 

Vi får blant annet høre om den norske styrmannen Christian Runge, som mønstret ombord på Fredensborg. Runge var ein av mange nordmenn som jobba på dansk-norske slaveskip på 1700-talet.

Med oss for å fortelle om Fredensborg har vi Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I anledning de 25. olympiske vinterleker som går av stabelen i Milano og Cortina, skal vi mimre tilbake til OL på Lillehammer.

I forbindelse med 30 års jubileet for to år siden snakket vi med forfatter Magnus Helgerud om de sagnomsuste 16 dagene på Lillehammer. 

Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?

Denne samtalen ble først sendt 13.februar 2024.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. 

Denne samtalen ble først publisert 12.februar 2024.

I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

LYD:

Epidemic Sound

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspiller

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspiller

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om sjimpansen Julius er fortellingen om Norges største dyrekjendis, som ble født i Kristiansand Dyrepark i 1979 og vokste opp som et menneskebarn. Han ble et unikt popkulturelt fenomen som preget en hel generasjon gjennom barne-TV, hit-sanger og egne kosedyr.

I denne episoden utforsker vi hvordan en liten sjimpanse kunne bli et nasjonalt fellespunkt og hvilke spor han har etterlatt seg i den norske folkesjelen.

Apen Julius fikk en dramatisk start på livet da han ble avvist av sin mor Sanne, og funnet med en avbitt finger. For å redde ham ble han tatt med hjem til familiene til direktør Edvard Moseid og lege Billy Glad.

Her levde han et liv som var «nesten menneske». Julius brukte bleier, pusset tennene og sov i vanlige senger. Han ble stjerne i egne NRK-dokumentarer som ble sett igjen og igjen av norske barn.

Men oppveksten mellom to verdener skapte en identitetsforvirring for Julius. Han slet med å bli godtatt av de andre sjimpansene og levde i mange år i isolasjon, avbrutt av dramatiske fluktforsøk fra anlegget. Først i 2005, etter en tålmodig prosess støttet av dyrepasserne, klarte han endelig å bli flokkens ubestridte leder.

Historien om Julius er også en fortelling om en annen tid. I dag fungerer fenomenet som et symbol på overgangen fra menneskelige instinkter og «nybrottsarbeid» til moderne, vitenskapelig basert dyrevelferd, der man aldri ville behandlet en sjimpanse som et kjæledyr.

Julius lever i dag som flokkens leder og som en påminnelse om en historie som forandret Dyreparken – og kanskje Norge?

Med oss for å fortelle om apen Julius er administrerende direktør i Dyreparken Per Arnstein Aamot.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rottefella: Replikk til kronprinsen ble et nasjonalsymbol

I denne episoden dykker vi ned i historien om et produkt som er blitt en ekte norsk klassiker. Fortellingen starter med de tidlige vidjebindingene og Bror Withs ikoniske oppfinnelse i 1927, som revolusjonerte sporten gjennom økt stabilitet og kontroll. En fortelling om ingeniørkunst, sportslige bragder og et norsk industrieventyr som nekter å flagge ut.

Oppfinneren Bror With skapte den første prototypen i 1927 av deler fra et gammelt sykkelsete.

Da kronprins Olav spurte hva han hadde på skiene, svarte With lynraskt: «Å, det er bare et par rottefeller jeg har kjøpt hos Ingwald Nielsen». En kongelig latter senere var navnet et faktum.

Under OL i 1928 ble bindingen verdenskjent gjennom det legendariske militære patruljeløpet. Under ledelse av Ole Reistad og hans berømte ordre «Samling i bånn!», beviste Rottefella sin overlegenhet i de bratte utforkjøringene.

Rottefella representerer den norske evnen til å kombinere praktisk friluftsliv med teknisk innovasjon. Bindingen har vært med på å profesjonalisere langrennssporten og har sikret at Norge har beholdt en viktig del av sin industrielle identitet i en globalisert verden.

Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thor Gotaas forteller om myten Sondre Nordheim - Skisportens far.

Vi tar et dypdykk ned i en historie som for mange er selve fundamentet for vår nasjonale identitet som skinasjon. Vi skal til Telemark, til Morgedal, og møte en mann hvis liv har blitt en legende, omgitt av anekdoter, vandrehistorier og myter. En fattig husmann som ble et forbilde for generasjoner, og som av mange regnes som den moderne skisportens far: Sondre Norheim.

Født i Morgedal i 1825, formet av et bratt terreng og et liv i knappe kår, tok Sondre skileken til nye høyder. Han demonstrerte en dristighet og beherskelse på ski som imponerte samtiden og som la grunnlaget for mye av det vi kjenner som skisport i dag. Hans reise fra de snøtunge liene i Telemark til de organiserte skirennene i Christiania, og videre til et nytt liv i det fjerne Amerika, er en fortelling om utholdenhet, lidenskap og en utemmet sjel.

Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 1982 sitter Arnfinn Nesset foran retten, tiltalt for tidenes største drapssak i Norge, mens landet holder pusten. 

Han har først tilstått en rekke drap – for så å trekke alt tilbake og hevde at han ble presset i avhør. 

Hva kom frem i den fem måneder lange rettssaken, og hvordan står dommen seg i dag?  

I denne andre delen av vår prat om Arnfinn Nesset dykker vi ned i den dramatiske rettssaken der Nesset nektet straffskyld for alt han tidligere hadde tilstått. 

Forfatter Simen Sætre er fortsatt med oss. I sin nye bok «Den usannsynlige seriemorderen - Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» utfordrer han den etablerte sannheten om saken, presenterer funn om falske tilståelser og tvilsom bevisførsel. 

Vi skal høre om Sætres avsløringer, og høre hvorfor saken i dag kan fremstå som norgeshistoriens mest omfattende justismord.

Var Nesset tidenes seriemorder, eller ble han et offer for systemets behov for en skyldig?

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På et lite sykehjem i Orkdal, tidlig på 1980‑tallet, begynner noen pleiere å stille seg et ubehagelig spørsmål: Hvorfor dør så mange pasienter – og hvorfor akkurat når bestyreren er på vakt? Arnfinn Nesset er en høyt respektert sykehjemsbestyrer og kirkesanger, en mann alle stoler på – helt til det viser seg at han har bestilt inn store mengder av et muskellammende legemiddel som ikke har noe på et sykehjem å gjøre. 

Dette er del en av to episoder om Arnfinn Nesset-saken. Vi skal høre om en av norgeshistoriens mest omfattende drapssak: saken mot sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset, som i 1981 ble siktet for en lang rekke drap med lammende gift. 

Forfatter og journalist Simen Sætre har brukt år på å grave i arkivene og flyttet til Orkdal for å forsøke å løse gåten Nesset. 

Han skal hjelpe oss i å forstå hvordan den pliktoppfyllende og kristne bestyreren, som ble beskrevet som en «pleaser», endte opp med å tilstå hele 31 drap på sine egne pasienter. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den dramatiske historien om Harald Hardråde siste dager. Mannen som ofte får betegnelsen «den siste vikingkongen». Vi har med oss historiker og forfatter Tore Skeie, som tegner et levende bilde av Haralds ambisiøse forsøk på å gjenta Knut den mektiges bragd: å erobre den engelske tronen.

Høsten 1066 seilte Harald over Nordsjøen med en enorm flåte på rundt 300 skip og en hær på over 10 000 mann. Dette var ikke bare et «vilt stormannsgalt eventyr», men en nøye planlagt invasjon støttet av et voldsomt logistikkapparat og juridiske krav på tronen. Vi følger Harald fra den knusende seieren i slaget ved Fulford og underkastelsen av York, til det skjebnesvangre og overraskende møtet med Harold Godwinson ved Stamford Bridge.

Hør om de små tilfeldighetene – som vindretningen som holdt Wilhelm Erobreren værende i Frankrike mens Harald angrep – og den massive militære katastrofen som endte med at Harald falt. Av de 300 skipene som seilte ut, vendte bare rundt 20 tilbake til Norge. Dette markerte slutten på en aggressiv norsk ekspansjonspolitikk og starten på en ny tid under Haralds sønn, Olav Kyrre. Var det her vikingtiden egentlig tok slutt?.

Dette er del 3 av 3 om Harald Hardråde.

Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid. 

Programleder Christian Gilsvik. 

Teknisk produsent Simon Lynau. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I andre del av serien om Harald Hardråde følger vi den utrolige reisen fra den unge kongssønnens flukt etter slaget ved Stiklestad til han vender hjem som en av Europas rikeste og mest herdede menn. Sammen med historiker og forfatter Tore Skeie utforsker vi Haralds tid i Miklagard (Konstantinopel), der han steg i gradene som leder for den bysantinske keiserens elitesoldater, væringene.

Vi blir kjent med en mann som var like sofistikert som han var hensynsløs. Du får høre om Haralds involvering i det bysantinske voldsapparatet – fra brutale massakrer og sjøslag i Egeerhavet til den dramatiske blindingen av en keiser.

Vel hjemme i Norge viser Harald hvorfor han fikk tilnavnet «Hardråde». Han konsoliderer makten ved å rydde mektige motstandere av veien, samtidig som han legger grunnlaget for det moderne Norge gjennom bybygging i Oslo og banebrytende økonomiske reformer.

Visste du at han står bak norgeshistoriens første dokumenterte inflasjon?Harald Hardråde var som en tosidig mynt fra hans eget myntverksted: På den ene siden den sofistikerte arkitekten som bygde byer og krevde orden, og på den andre siden den brutale leiesoldaten som ikke nølte med å kaste sølvverdien – eller menneskeliv – over bord for å sikre sin egen makt.

Dette er del 2 av 3 om Harald Hardråde.

Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid. 

Programleder Christian Gilsvik. 

Teknisk produsent Simon Lynau. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 1030 faller Olav Haraldsson på Stiklestad. Ved hans side står en femten år gammel gutt – halvbroren Harald Sigurdsson.

Hardt skadet og jaget flukter han fra Norge. Etter 15 år vender han tilbake som en legende. 

Med seg har han en slavisk fyrstinne, et krigerfølge som tilber ham, og et skip lastet til randen med sølv.

Harald Sigurdsson hadde sett Jerusalem og Alexandria, tjent keisere og keiserinner, overlevd revolusjoner og borgerkriger – og sett på nært hold hvordan verdens mest brutale maktmaskineri fungerte. Med denne erfaringen kom han nå hjem som Harald Hardråde som ville endre Norge. 

I denne episoden av Historier som endret Norge har vi besøk av historiker og forfatter Tore Skeie, som er aktuell med boken Hardråde. Vi følger Harald på hans utrolige reise gjennom Gardarikets elveveier og ned til det sofistikerte bysantinske riket, der han i ni år tjenestegjorde som leiesoldatleder for keiseren i Konstantinopel.

Skeie belyser hvordan Harald ble formet av den avanserte sivilisasjonen i øst – et samfunn preget av skriftkultur, komplekst byråkrati og kynisk maktpolitikk. Du får også høre hvorfor de samtidige greske øyenvitneskildringene gir et helt annet bilde av Harald enn de senere kongesagaene, og hvordan Harald brukte skaldekvad som et moderne PR-apparat for å bygge sin egen myte.

Bli med og lær om hvordan en hjemløs tenåring forvandlet seg til en verdensmann på jakt etter makt, klar for å vende hjem og endre Norge for alltid

Dette er del 1 av 3 om Harald Hardråde.

Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når de som skal redde deg, blir dine bødler?

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi for oss en av de mest tragiske og omdiskuterte sakene fra det norske landsvikoppgjøret: Feldmann-saken. Ekteparet Rakel og Jakob Feldmann hadde vært kjærester siden barndommen og skapt seg et velstående liv i Norge, men i oktober 1942 ble de tvunget på en desperat flukt.

De betalte store summer for å bli ført i sikkerhet til Sverige, men reisen endte i et grusomt svik ved Skrikerudtjernet.

Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flyplass-skandalen: Sviket som endret Norge

Mens norske byer ble bombet til ruiner og krigen raste som verst i 1940, hjalp norske myndigheter og næringsliv okkupasjonsmakten med å bygge ut militære flyplasser. Hvorfor ble eliten beskyttet, mens vanlige arbeidere ble ofret i det etterfølgende rettsoppgjøret?

Forfatter Aage Georg Sivertsen har dykket ned i ukjente dokumenter og avslører nå «flyplass-skandalen» – en historie om systematisk samarbeid, dramatiske bombetokt og et rettsoppgjør preget av urettferdighet.

Hør den utrolige historien om hvordan norske ressurser ble brukt mot vårt eget land, og hvorfor sannheten har ligget «under teppet» i tiår.

Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Historier som endret Norge har vi tidligere i år fått hørt noen episoder om Thorbjørn Egner, hans oppvekst og formative år, og om klassikerene Klatremus og dyrene i Hakkebakkeskogen, og Folk og røvere i Kardemomme by og nå sist om Lesebøkene han skrev for norsk skole. 

På den fortsettelsen skal skal du nå få høre dramatikeren Thorbjørn Egner. Det er bare Ibsen av norske forfattere som er satt opp mer på teater. Du får høre hvordan han ble behandlet av miljøet rundt Nasjonalteateret og vi får høre at ikke alle syns det var enkelt å samarbeide med Thorbjørn Egner. 

I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. 

Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få en liten bonus episode. I høst har vi hatt flere episoder om Thorbjørn Egner og hans verk. Denne uken får du nye episoder om Egner, blant annet skal vi høre hvordan det var å jobbe med han. En venn av podkasten, som har arbeidet med Thorbjørn Egner er Hanne Krogh. For en stund siden hadde vi en prat om hvordan hun husker samarbeidet med Enger.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thorbjørn Egners lesebøker var et omfattende leseverk i 16 bind som kom ut mellom 1950 og 1972, og som dekket nesten hele grunnskolen fra småskoletrinnet og opp til ungdomsskolen. Egner regnet selv dette som sitt viktigste arbeid, viktigere enn både Hakkebakkeskogen og Kardemomme by.

Egner skrev og illustrerte en stor del av stoffet selv, men inkluderte også klassikere fra kulturarven og nyskrevne tekster fra samtidige forfattere.

Lesebøkene skulle både trene leseferdighet og gi et felles «kunnskapslager» i historie, geografi, samfunnsfag, litteratur og kunsthistorie – en klassisk allmenn-dannende leseboktradisjon.

I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. 

Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han var en mann preget av både krig og troskap – en høvding, kriger og politiker i en tid da Norge ble revet mellom kongsemner og stormenn. Navnet hans dukker stadig opp i sagaene, som en slags mafiaboss. Hvem var egentlig Erling Skakke? Mannen som styrte landet i kulissene, og som sørget for at hans sønn Magnus Erlingsson ble kronet som Norgeskonge?

I dagens episode skal vi tilbake til 1100-tallets Norge – en tid med borgerkrig, allianser, forræderi og kirkens voksende makt. 

Vi følger Erling til den politiske makten i Norge i det som blir omtalt som «Erling Skakkes Norge». Vi ser nærmere på hvordan en viljesterk vestlending klarte å forme et helt rike - og banet veien for sin egen undergang.

For å fortelle om Erling Skakke har vi invitert Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby. Han er aktuell med ny sesong av podkasten Strid som kommer etter jul.

Takk også til Øystein Ekroll - arkeolog og forsker ved Nidaros domkirke restaureringsarbeider, som har vært med på forberedende samtaler til denne episoden.

Følg oss på Instagram for bilder og video til episodene.  

Husk å følg og abonner der du hører podkast, så får du beskjed når det kommer nye episoder.

Vi ønsker deg og dine en riktig god jul <3

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Borgerkrigstiden i Norge var en tid preget av konflikt og maktkamp. Men jul var det også på starten av 1200-tallet. Juletiden, var som i dag en tid for fest og samvær, også for en skjør kongemakt - og en krigstrøtt nasjon. Julen 1203 var kongens hoff samlet i Bergen. Kong Håkon Sverresson, Norges konge, hadde samlet sine nærmeste til julefeiring. Men bak de høye murene utspilte det seg et drama: Ble kongen forgiftet og drept av sin egen stemor?

Dette er historien om en julefortelling om maktspill, svik og død.

Hva skjedde egentlig i juleselskapet i Bergen i 1203 da Norges konge døde? Endret juleselskapet Norge?

Med oss for å fortelle om det dramatiske juleselskapet er Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby.

Ole-Albert er historiker og podkast-host i Nasjonalbibliotekets podkast "Strid", hvor han sammen med Aslak Sira Myhre tar oss gjennom borgerkrigstidens dramatiske vendinger. Sesong 2 er gjennomført - også kommer det ny sesong på nyåret.

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Christian Konglund

Musikk: Soundly

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er del 2 av 2. Anbefaler at du hører del 1 før du hører denne episoden.

Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn - Jens Müller og Per Bergsland.

Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. 

For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken "Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte."

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn - Jens Müller og Per Bergsland.

Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. 

For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken "Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte."

Dette er del 1 av 2.

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få høre om en politisk triller fra et kongerike som sto foran undergangen. 

Dette er del to av vår prat med Mona Ringvej om den dramatiske tiden før reformasjonen endret Norge.

En historie om da maktkampen om Norge nådde kokepunktet, da lojalitet smuldret og tyranniet marsjerte fra København!

Unionskongen Kristian den Annen, han svenskene kalte "Kristian Tyran", har et mål: Å etablere et mer autoritært styresett. Ved hjelp av forfalskning, brutalitet og politisk spill, ønsket han å tilrane seg enevoldsmakt over Norge. Han fikk gjennomført et statskupp godt hjulpet av sin nærmeste rådgiver Erik Valkendorf. For å sette et siste nådestøt sender kongen sin kansler Erik Walkendorf, til Nidaros for å blir erkebiskop. Hva var oppdraget? Jo å undergrave den siste rest av motstand mot unionskongen, ta makten over erkebiskopembetet og kontrollere mektige makten til Norges evige konge, Hellige Olav.

Men - historien skal ta en dramatisk vending.

For hva skjer når Erik Valkendorf kommer til den mektige katedralen Nidarosdomen og han kjenner nærværet til Olav den hellige?

Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien. Ringvej har skrevet boken "Et kongerike foran undergangen - erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant". En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.

Programleder er Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For 500 år siden var Norge et katolsk rike, holdt sammen av en død konge i en kiste i Nidaros. Kraften og lovene til Norges evige konge, Olav den Hellige var et skjold som beskyttet nasjonen mot unionskongenes autoritære jakt på større personlig kongemakt.

Kongen i Danmark styrte Norge mot undergangen ved å hule ut norsk selvstyre. Rundt i landet begikk kongens skattefuter overgrep i bondesamfunnets stuer og åkre, og ved Akershus festning sto hodet til opprørere på stake utenfor murene til skrekk og advarsel. 

Da Sverige nok en gang hadde revet seg løs fra unionen, strammet danskekongen til mot oppviglere i Norge. Han ville knuse den norske motstanden og styre landet hardere. Kong Hans sin sønn Kristian ankom Norge og begikk umiddelbart et statskupp! Han samlet mektige menn og erklærte at han fra nå av ville styre Norge etter sitt eget hode, uten å følge inngåtte avtaler.

Den største trusselen mot kongen var han som allerede hadde vært død i 500 år. Kampen om Norges sjel falt da på den mektigste mannen i landet. Han som regjerte over arven til Olav den Hellige og den enorme rikdommen som fulgte.

Hør om de brutale overgrepene, det voldsomme maktspillet og den siste sammensvergelsen som ledet til undergangen for det katolske kongeriket Norge.

Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien og tar oss inn i den dramatiske tiden før reformasjonen endret nordmennenes verden totalt. Ringvej har skrevet boken "Et kongerike foran undergangen - erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant". En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.

Dette er første del av vår prat med Mona Ringvej. Del to kommer i neste episode. Følg og abonér så før du beskjed når det kommer nye episoder.

Programleder er Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er tradisjon å spise julegrøt i jula. Og oftere også før jul. Kanskje på et julemarked, ved familiesammenkomster og skoleavslutninger. Det er en del av vår tradisjon.  

Vi spiser for å bekrefte verdien av tradisjonene, og for å kjenne smaken av "gamle dager".

Mens den generelle grøten har vært en av grunnpilarene i norsk kost i mange tusen år, har risengrynsgrøten en helt annen historie. Faktisk er risengrynsgrøt det motsatte av grøt. Hør om matretten som vi kan spore tilbake til Kong Christian den 3. og julaften i 1541.

Kokk og forfatter av boka "Vår norske mathistorie", Andreas Viestad forteller om grøten som han kaller "anti-grøt".

Programleder: Christian Gilsvik

Teknisk produsent: Simon Lynou

Klipp: Aksel Absalom Ravndal-Rød

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden dykker ned i historien til juleribba, Norges desidert mest populære julemat. Til tross for at mellom 55 og 60 prosent av oss velger ribbe på julaften er ribbas historie som det sentrale festmåltidet overraskende uklar.

Vi elsker å tenke på ribba som den eldgamle julematen som alltid har vært her. Men vår gjest, forfatter og kokk Andreas Viestad, mener tradisjonen med at alle i landet spiser det samme på julaften, er et relativt nytt fenomen. Han skriver også at ribba i «gamle dager» ikke var festmat for finfolket, men egentlig var en gave til husmennene opp mot jul.Hvorfor har ribba gått fra å være husmannskost til å styre julefreden i de tusen hjem?

Andreas Viestad har skrevet boka "Vår norske mathistorie" og forteller om noen av sine funn i Historier som endret Norge denne uken.

Finn oss på Instagram - følg @historiersomendretnorge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynou.

Klipp: Aksel Absalom Ravndal-Rød.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår felles mathistorie handler om nød og overflod, og om matretter som oppsto på bygda og blant byborgerskapet. Men det finnes én mattradisjon som strekker seg langt tilbake i tid – helt til perioden da isen trakk seg tilbake og de første jeger-sankerne begynte å bosette seg her for rundt 12 000 år siden. 

Rakfisk er den fremste kandidaten til tittelen som Norges eldste mat. Dette er fortsettelsen av en eldgammel konserveringsteknologi som stammer fra en tid lenge før landbruket. Arkeologiske funn har datert denne fermenteringsmetoden for fisk hele 9200 år tilbake i tid. Dette er 5000 år før helleristningene i Alta ble laget, og det er eldre enn de første eksemplene på både vinproduksjon og melkefermentering i Midtøsten.

I denne episoden skal kokk og forfatter av "Vår norske mathistorie" fortelle om denne unike tradisjonen som forbinder oss direkte med de aller første menneskene som levde i dette værbitte og furede landet langt nord.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynou.

Klipper: Aksel Absalom Ravndal-Rød.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med oss for å fortelle om spion-sakene som rystet Norge er Ingeborg Rygh Hjorthen.

Hun har skrevet boka «En usannsynlig spion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik og konsekvensene av hennes 30 år lange arbeid for KGB.

Denne episoden tar for seg Ingeborg Rygh Hjorthens unike tilgang til hittil utilgjengelig arkivmateriale – Gunvor Galtung Haaviks personlige brev fra fengselet, PSTs etterforskningsdokumenter, og Mitrokhin-arkivets detaljer – og hvordan dette endrer bildet av Gunvor Galtung Haaviks liv som agent Greta.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Gunvor Galtung Haavik er Norges største spionsak. Kvinnen som i nesten 30 år levde et dobbeltliv som UD-ansatt og KGB-agent under kodenavnet Greta, er en spektakulær fortelling fra Norge under den kalde krigen. Saken utløste også en norsk rettsskandale.

I 1965 ble Ingeborg Lygren, en betrodd medarbeider i norsk etterretningstjeneste, arrestert og anklaget for å være KGB-agenten Ajax. 

Hun var Haaviks etterfølger som sekretær ved ambassaden i Moskva, og da spionsaken sprakk var det en misforståelse som førte til at Lygren ble pågrepet, utsatt for intense avhør og en brutal mediekampanje.  

Pågripelsen av Lygren var preget av hemmelighold og en bitter rivalisering i norsk etterretning. Det kan vi lese om i boka «En usannsynligspion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik, men og den mindre kjente fortellingen om Ingeborg Lygren. 

Forfatter av boken, Ingeborg Rygh Hjorthengjester Historier som endret Norge denne uken.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden av "Historier som endret Norge" utforsker det gripende livet til Gunvor Hofmo, en av Norges mest betydningsfulle lyrikere, og hennes dype savn etter Ruth Maier, hennes store kjærlighet. Har du ikke hørt del 1 av vår prat med forfatter Hilde Hagerup, så anbefaler vi å høre den først.

Når Ruth Maier blir arrestert og deportert til Auschwitz, rammer det Gunvor Hofmo som et uutslettelig sår. Tapet forandrer hele hennes livsbane og påvirker poesien hun begynner å skrive, der krigens grusomheter, kjærlighet og sorg preger hvert dikt. Gunvor tilbringer tiår i kamp med psykisk sykdom. Hvordan blir Gunvor Hofmo er en av etterkrigstidens fremste diktere?

Hilde Hagerup er med oss denne uka. Hun har skrevet boka «Du eneste». En roman basert på den sanne historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. 

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Simon Lynou

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken får du den dramatiske og dypt personlige historien om Gunvor Hofmo og den jødiske flyktningen Ruth Maier.

I en tid preget av krig, okkupasjon og anti-semittisme, møtes Gunvor og Ruth. Gunvor Hofmo kommer fra et radikalt arbeiderklassehjem i Oslo, mens Ruth Maier, er en jødisk flyktning fra Wien på flukt fra det nazistiske regimet. 

Vennskapet mellom de to jentene vokser frem i skjæringspunktet mellom lengsler, politisk uro og voksende fare. Hvordan er det å være ungdom - når livet står på spill?

Hør om Ruths flykt, møte med Gunvor og hvordan de møtte Quisling på Lillehammer.

Hilde Hagerup forteller om den tragiske kjærlighetshistorien mellom to unge jenter. Hagerup har skrevet romanen "Du eneste" som forteller historien til Gunvor og Ruth.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynou.

Podkasten er produsert av Screen Story.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hvordan vikingene snublet seg til Amerikaog hvordan den viltre og eventyrlystne Jærslekta forvaltet dette nye landet.

Oppdagelsen av Amerika rundt år 1000 var slettes ingen planlagt triumf. Historien er full av uhell, dårlige avgjørelser og ren flaks. Hvis du trodde det var Leiv Eiriksson som sto for bragden, har du rett, men han fikk den kun på grunn av en serie heldige (og uheldige) tilfeldigheter.

I dag skal vi høre om de nordmennene som oppdaget Amerika rundt år 1000. Hovedpersonen er Leiv Eiriksson, men han har en rekke tilfeldigheter og uheldige familiemedlemmer i hælene. Hør om faren Eirik Raude var en kranglefant, utvist fra Jæren og Norge, og så fra Island for drap, og som til slutt fant Grønland. Han brukte et smart PR-triks for å få folk til å bosette seg der. Leiv som kjøpte et skip av «Pingle-Bjarne», som så Amerika først, men var for forsiktig til å gå i land. Høvdingen Eirik Raude ville være med på ferden, men snublet og skadet seg. Familiesagaen forteller også om en forderva hval, dårlig mage, indianere og en og annen massakre.

Hør om etterkommerne av dem kranglete jærbuen Eirik Raude som seilte vestover til Vinland og kapret den historiske æren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi dykke ned i historien om en kar fra Sunnmøre. En fyr som var så svær at ingen hest kunne bære ham – Gange-Rolf. 

I Vikingtiden handlet ofte om å reise ut og plyndre i utlandet, men Rolf gjorde noe skikkelig dumt: Han bestemte seg for å herje i Norge. 

I denne episoden ser vi hvordan et mislykket vikingtokt og dårlig impulskontroll faktisk skapte et av Europas viktigste dynastier.

Fra fredløs viking til Normandies første hertug – historien om Gange Rolf. Reisen hans tok ham til Frankrike, hvor han i 911 inngikk fred med kong Karl den Enfaldige og ble utropt til Normandies første hertug under navnet Rollo – som vi kjenner som Gange Rolf. Hans etterkommere kom til å sette dype spor i europeisk historie, blant annet gjennom Vilhelm Erobreren.

Med oss for å fortelle om vikinghøvdingen som grunnla Normandie er Are Sende Osen. Mannen bak podkastseriene Kongerekka og Bibelen. Han er aktuell med boka

"Vikingtiden fra Ahh til Åhh". En bok som beskriver tilfeldighetene som fører til historiske hendelser som har endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingeniøren som temmet vannfallene og loset Norge gjennom krigen.

I 1908 står Gunnar Knudsen på terskelen til sin første periode som statsminister. Han er en erfaren, ukarismatisk, men løsmunnet politiker som allerede har vært med på å "tømme ydmygelsens beger til bunds». Gunnar Knudsen ble beskrevet som trygg og standhaftig, en som ikke lot seg "blåse over ende". I ettertid blir han stående som et "ubetinget stykke norsk historie". Han var gründeren fra Grenland som ble en av Norges mest betydningsfulle nasjonsbyggere og en av landets lengst sittende statsministre. 

I denne episoden skal vi høre hvordan han ble statsminister etter unionsoppløsningen og hvorfor han og Venstre fikk rent flertall på stortinget. Vi skal høre hvordan han håndterte 1.verdenskrig, kranglingen med kong Haakon og hvordan et pikant rykte kan ha påvirket hans syn på Barnelovene hans regjering fikk gjennom.

Gjest er Per E. Hem. Han har skrevet den nye biografien "Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!".

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gunnar Knudsen var en av Norges betydeligste nasjonsbyggere og en av de statsministrene som har sittet lengst, med to perioder fra 1908 til 1920. Han la grunnlaget for den moderne velferdsstaten gjennom sosiallovgivningen, var hovedarkitekten bak konsesjonslovgivningen for vannfall, og en sentral aktør i reguleringen av arbeidslivet. Som en handlingens mann, ingeniør og teknologisk pionér loset han landet gjennom den krevende første verdenskrig med en fatalistisk ro, noe som bidro til at han fikk karakter av en landsfaderlig skikkelse

Hvordan ble skipsrederens sønn fra Grenland en av Norges mest innflytelsesrike og radikale politikere?

Gunnar Knudsen var en teknologisk pionér som drømte om fremtiden: Allerede i 1869 holdt han foredrag om det elektriske lyset, og han tok initiativ til Skandinavias første elektrisitetsverk ved Laugstol Brug i 1885. Han etablerte også regionens første telefonlinje.

Han brøt med den konservative embetsmannsklassen og ble en selvstendig meningsytrer og en sentral skikkelse i Venstre. Denne perioden viser hans intense arbeid for å modernisere samfunnet, inkludert tidlig engasjement i arbeiderkommisjonen og hans utrettelige innsats for å sikre at staten fikk nasjonalt eierskap til landets felles naturressurser som vannfall.

I denne episoden om Gunnar Knudsen hører vi om hans rolle som statsråd i skjebneåret 1905, da unionen med Sverige ble oppløst. Og hva som skjer i årene før han blir statsminister i Norge.

I studio har vi forfatter Per Eivind Hem, som har skrevet den nye biografien Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!.

Programleder: Christian Gilsvik

Podaksten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nidarosdomen er et av Norges sterkeste nasjonale symboler. Katedralen huser også Norges nasjonalspøkelse, den berømte Munken.

Dette gåtefulle gjenferdet, som knyttes til middelalderen og reformasjonens dramatiske tider, har fengslet mange i nesten 100 år. Gjennom hele 1900-tallet har Munken blitt observert av kirkelig ledelse, trøndere og tilreisende.

Sammen med arkeolog og forsker Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, dykker vi ned i mysteriets opprinnelse.

Hvem var egentlig Munken i Nidarosdomen?

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd: Soundly

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under steingulvet i Nidarosdomen ligger svaret på et av de største mysteriene fra middelalderen: Hvor hviler egentlig Olav den hellige?

Kongen som falt på Stiklestad i 1030 ble raskt helligkåret, og pilegrimer fra hele Europa strømmet til Nidaros for å be ved hans skrin. St. Olavs grav var gjennom århundrer selve hjertet i Norge, et sted der tro, makt og myte var smeltet sammen. Olav ble den første norske helgenen, og hendelsen i 1031 – da han ble erklært helgen – markerer overgangen til at Norge ble et kristent land og et samlet kongedømme.

Men etter reformasjonen i 1537 forsvant skrinet og med det selve graven. Kisten ble fraktet til Steinvikholm, plyndret for gull og sølv, men den innerste kisten med liket ble brakt tilbake til Nidarosdomen i 1564. Fire år senere, i 1568, ble graven beordret fylt igjen med jord og gulvet lagt over slik at den ble slettet, i frykt for at Olavskulten skulle ta seg opp igjen og føre til opptøyer.

I denne episoden har Christian Gilsvik tatt turen til Nidarosdomen på jakt etter Olav den Hellige. Med seg har han arkeolog og forsker ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, Øystein Ekroll. Sammen er de i kjelleren under sentraltårnet og diskuterer Ekrolls teori om hvor Olav kan ligge.:

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden tar deg bak fasaden til elitens skjulte liv i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, basert på juristen og poeten Conrad Nicolai Schwachs dristige og utleverende manuskript Erindringer af mit Liv. Manuskriptet, som i 2016 ble en del av Norges dokumentarv, er en unik kilde som tegner et usminket og kritisk bilde av samtiden, spesielt det rike borgerskapet og embetsverket i Arendal på 1820-tallet. Gjennom Schwachs øyne får vi innblikk i en overklasse preget av "drifter, laster, intriger og misunnelse", med sjokkerende detaljer som inkluderer forfatterens egne bordellbesøk i Christiania, beskrivelser av mektige menns ekstreme uhygiene og alkoholkonsum, og historien om en fogd som falt i sin egen avføring og oppkast i stasuniform på fest. Schwachs beretning er kjent for sin utilslørte åpenhet der han nådeløst utleverer både seg selv og sine samtidige med navn, og fungerer som en essensiell, men lenge hemmelig kilde til "dobbeltmoralen som lå i tida".

Tør du lytte til de historiene som Norges elite holdt skjult?

Kristoffer Vadum er arkivar og forsker fra KUBEN i Arendal. Han forteller om Schwachs liv og hemmelige manuskrift.

Programleder Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om en av de mest betydningsfulle nordmennene i internasjonal politikk – Trygve Lie. Fra en oppvekst på Grorud til å bli den første generalsekretær i FN, er hans vei full av både politiske kamper og kompromisser, en vei som førte han frem til å bli verdens første FN-generalsekretær. Han var med på å bygge opp organisasjonen som skulle sikre fred etter verdenskrigen – men samtidig ble han kritisert for å undergrave idealene den var bygget på.

Trygve Lie blir omtalt som «Israels gudfar». Israelske diplomater kalte han «den jødiske statens gudfar»og mener han var avgjerdene for hvordan opprettelsen av staten.

For å fortelle historien har besøk av Midtøsten-kjenner, journalist og forfatter Odd Karsten Tveit, som er aktuell med boken I Mossads blodspor – fra skyggekrig til folkemord.

Denne episoden er spilt inn 5. september 2025. Opptaket er gjort før våpenhvileavtalen for Gaza mellom Israel og Hamas trådte i kraft 10. oktober 2025.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kronprins Gustaf sto på terskelen til å bli Norges konge, men skjebnen ville det annerledes. I denne episoden utforsker vi hvilken rolle den svenske kronprinsen spilte i årene før unionsoppløsningen i 1905, hvilke forhåpninger og utfordringer som fulgte ham som tronarving til to riker – og hvorfor han til slutt bare ble konge av Sverige. Hvordan ble forholdet mellom Norge og Sverige påvirket av Gustafs tilstedeværelse? Og hvorfor ble han ikke likt av vår nye norske konge?

Dette er fortellingen om forventninger, historiske vendinger og tap av makt - i en av de viktigste periodene i Norges historie.

Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carl IV av Norge (Carl XV av Sverige, 1859–1872) var kronprinsen som skulle føre Bernadotte-dynastiet inn i fremtiden. Han var nummer én i arverekken etter sin far, Oscar I, og ble ansett som den perfekte "gallionsfiguren" for å bygge opp dynastifølelsen i Norge.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi inn i kronprins Carls mest formative år. Han var tilhenger av en styrende kongemakt og promoterte en ambisiøs dynastisk skandinavisme – drømmen om å samle Norge, Sverige og Danmark under én krone.

Som visekonge av Norge i 1856 reiste den folkelige "Kron-Kalle" landet rundt i et forsøk på å knytte bånd til nordmennene. Reisene hans var turbulente; de inkluderte alt fra militærinspeksjoner på Gardermoen til "hygge med piker, vin og sang i Ullensvang". Samtidig demonstrerte Kalle sine Machiavelliske trekk, da han mente en statsmann måtte "tale med splittet tunge".

Imidlertid ble Carls regjeringstid som kronprins tragisk definert av tapet av hans sønn, Carl Oscar ("Lill-Drotten"), i 1854. Dette, kombinert med hans kone Louises påfølgende infertilitet, gjorde hans linje til en "biologisk blindvei" for dynastiet.

Hør historien om den gemyttlige kronprinsen som ønsket å regjere, hvis personlige tragedie la grunnlaget for en arvefølgekonflikt som skulle prege forholdet til hans bror og utfordre Bernadottenes stabilitet i Skandinavia.

Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har noen valgt å trekke seg unna samfunnet og leve et liv i ensomhet, ofte under svært primitive kår? Hva kan disse særegne livshistoriene fortelle oss om Norge, både før og nå? 

Thor Gotaas forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. Han har skrevet flere bøker om norske eneboere og er aktuell i høst med boken "Eneboeren: Historien om Ture Sølver». 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I podkasten Historier som endret Norge hender det at vi er innom liv som kanskje ikke har stått i historiebøkene, men som likevel bærer på innsikt om norske verdier, samfunnsutvikling og mangfold. Denne uken har vi med oss en mester i å grave frem nettopp slike historier, forfatter og forteller, Thor Gotaas. Han forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. En av de er Ture Sølver. Han levde mutters alene i en koie på Totenåsen i rundt 50 år, uten jålerier som strøm og innlagt vann. Hva skjedde når storsamfunnet ville ha Sture på sykehjem og han plutselig måtte begynne å forholde seg til folk, spisetider, toalett og paprika. 

Hør om de norske eremittene dennne uka i Historier som endret Norge. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Søk opp Historier som endret Norge på Instagram. Der legger vi ut bilder og video som er relevant for episodene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi høre om en av norsk idretts største historier – historien om hesten som tok Europa med storm, slo svenskene og tente en nasjonal lidenskap for travsporten. Vi snakker om hesten Rex Rodney. 

Rex Rodneys historie beskrives som et folkeeventyr, og han var utvilsomt selve symbolet på travsportens gullalder. Sammen med kusk Kjell Håkonsen skapte han uforglemmelige øyeblikk. Men hvordan ble Rex Rodney Norges største kjendis på fire ben? 

Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt og Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap er gjester.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Travsporten har engasjert i generasjoner, samlet tusener på banene, vært gjenstand for eventyrlige triumfer. Travsporten har også båret et til tider dårlig rykte.

I år markerer Det Norske Travselskap 150 år med organisert travsport i Norge i år.

Travsporten er anerkjent som Norges eldste organiserte sportsgren. Den første organiserte travkjøringen med løpsinnbydelse og nedtegnede resultater fant sted på sjøisen i Bjørvika allerede i 1832.

For å hjelpe oss med å fortelle om hvordan travsporten ble til har vi snakket med to tydelige stemmer i norsk travsport: 

Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt.

Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romertiden i Norge, også kjent som den romerske jernalderen, var en periode i jernalderen som varte fra rundt år 0 til år 400 e.Kr., preget av økt kontakt med Romerriket. Selv om Norge ikke var en del av Romerriket, førte handelen til en sterk innflytelse på germanske samfunn, med rike funn av «romerske» gjenstander som glasskar, bronsevarer, gullbrakteater og kvalitetskeramikk. Denne perioden har etterlatt seg velbevarte spor i kulturlandskapet, blant annet gårdsanlegg og veifar. 

I denne episoden retter vi blikket mot Karmøy i skandinavisk romertid, og spesielt mot det historisk viktige kongesetet Avaldsnes. Sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, kjent for boken «Barbarene fra nord», utforsker vi hvordan denne vestnorske øya var et sentralt knutepunkt i møtet med det mektige Romerriket.

Vi dykker ned i historien om Augvald, den sagnomsuste kystvokteren som, ifølge sagnet, kom tilbake fra tjeneste i Romerriket og lærte kystfolket krigskunsten. Som et tegn på denne ærefulle tjenesten fikk han en tung halsring i gull. Funnet av en slik halsring på 590 gram rent gull i "Flagghaugfyrsten"s gravhaug på Avaldsnes, den rikeste gullgraven i Skandinavia, vitner om stormenns tette bånd til romersk kultur og status.

Perioden var preget av omfattende kontakt, der skandinaviske eliter etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og ikke minst våpen. Tjeneste i de romerske legionene var svært ærefullt, og hjemvendte legionærer brakte med seg kunnskap og romerske gjenstander. Lær mer om hvordan denne fascinerende epoken formet Norge, Avaldsnes, kystfolket, og deres forbindelse til Romerriket.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i den spennende og lenge ukjente skandinaviske romertiden sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, mannen bak boken «Barbarene fra nord». Vi utforsker en tid der Norden, av romerne kalt Scadinauia, levde i skyggen av det mektige Romerriket.

Perioden innledes med keiser Tiberius' flåtereise rundt Jylland rundt Kristi fødsel, som markerer den første kjente kontakten mellom skandinaviske folk og romere. Denne kontakten utviklet seg til å bli omfattende gjennom de neste tre århundrene.

Skandinavia, den gang oppdelt i hundre små riker, ble dypt påvirket av romersk kultur og handel, hvor eliten etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og våpen.

Vi ser nærmere på den lukrative jernhandelen, en kilde til både velstand og strid. Skipslaster ble ranet, og menn ble drept i kampen om den verdifulle eksporten til Romerrikets våpensmier. Jernet ble også smidd til egne våpen for de mange indre konfliktene. Du vil høre om skandinaver som gjorde militærtjeneste i de romerske legionene, og hvordan dette bandt regionen tettere til imperiet.

Hvem var egentlig 'barbarene fra nord', og hvordan preget møtet med Romerriket deres liv og det vi i dag kaller Norge?

Programleder: Christian Gilsvik

Teknisk produsent: Simon Lynau

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjulte egentlig graven på Oseberg?

Da graven ble åpnet i 1904, forventet man å finne en vikingkonge – men det man fant var to kvinner. "Da må det være dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre!" Men så enkelt er det ikke. Skjelettene til de to kvinnene har utløst både sivil ulydighet, spekulasjoner og to offisielle begravelser. Kvinnene i graven på Oseberg er en av vikingstidens største gåter. Arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss prøver å gi oss noen svar.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake til året 1904 – til åkeren på gården Oseberg i Vestfold, der en gravhaug som skjulte Norges mest berømte vikingskip.

Visste du at Osebergskipet faktisk kunne vært solgt til en rik amerikaner, og at utgravningen ble et kappløp mot tiden og naturkreftene?

Det var professor Gabriel Gustafson som i hui og hast ledet gravarbeidet, og bare takket være våt mose og presenning, ble skipet reddet fra å smuldre bort.

Med oss i studio er arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss. Hun forteller om den dramatiske historien til skipet som ble et nasjonalt ikon, og som satte ny standard for arkeologisk metode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge gjenopplever vi beleiringen av Slottsfjellet i Tønsberg under borgerkrigstiden. Vinteren 1201–1202 ble fjellet sentrum for et av de mest dramatiske kapitlene i middelalderens maktkamp, da kong Sverre og birkebeinerne beleiret de forskansede baglerne. Hvordan påvirket denne langvarige og nådeløse beleiringen både byens utvikling og det norske kongedømmet videre?

Kong Sverre ledet beleiringen av Slottsfjellet, som var festningen der baglerne holdt stand under borgerkrigen. Selv om Sverre var en dyktig kriger, klarte han ikke å ta borgen med storm, og beleiringen ble langvarig og hard. Beleiringen var kald og langvarig, med store påkjenninger for begge sider. Mangel på mat og kulde preget både beleirere og de beleirede. Etter ca. 20 uker med beleiring måtte baglerne gi opp. Kong Sverre viste nåde ved å gi dem liv og la dem sverge troskap. Den harde kampen og den langvarige beleiringen skal ha vært en av årsakene til at kong Sverre ble alvorlig syk og døde kort tid etter i 1202.

Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.

Produsent og programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi deg med til middelalderens Tunsberghus festning. En gang var den et av landets mektigste maktsentre, omgitt av dramatikk, rikdom og blodige konflikter. Hvordan kunne denne borgen på Slottsfjellet i Tønsberg prege norsk historie – og hvorfor endte den i ruiner?

Tunsberghus var Norges største middelalderborg målt i areal, og lå på toppen av Slottsfjellet i Tønsberg. Borgen var én av kun fire riksborger i middelalderens Norge, side om side med Akershus, Bergenhus og Bohus. Tunsberghus fungerte som kongelig residens, og flere konger bodde her når de var i Tønsberg.

Kong Håkon V, Norges siste konge før unionstiden, døde på Tunsberghus i 1319.

Ringmuren rundt borgen var nær en kilometer lang, og byggverkene på Slottsfjellet var rikt utsmykket og et symbol på kongelig makt i samtiden.

I 1503 ble Tunsberghus angrepet, brent og lagt i ruiner av svenske soldater og lokale opprørere. Borgen ble aldri gjenoppbygd, og stein herfra ble senere brukt i grunnmurer i Tønsberg.

Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.

Produsent og programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 21. august 1945, i mørket før daggry, ble 26 år gamle Reidar Haaland ført til Kruttårnet på Akershus festning for å møte eksekusjonspelotongen. Haaland, født i Stavanger, hadde i løpet av krigen gått fra å være et passivt medlem av Nasjonal Samling og frontkjemper til å bli en beryktet Gestapo-agent og torturist ved Victoria Terrasse.

Denne episoden dykker ned i historien om Norges første henrettelse etter andre verdenskrig. Vi utforsker Haalands bakgrunn og den kontroversielle rettssaken som skulle sette presedens for landssvikoppgjøret. Hør om forsvarets argumenter mot dødsstraffens tilbakevirkende kraft, og statsminister Einar Gerhardsens tunge beslutning om å avslå benådning, selv da Haalands gravide kone og søster bønnfalt om nåde.

Forfatter Aage G. Sivertsen er gjest. Hans nyeste bok; 'Landssvikerne. Spillet. Oppgjøret. Dommene', kaster et nytt og kritisk blikk på Norges behandling av landssvikeroppgjøret etter andre verdenskrig. Sivertsen, som har forsket på dette temaet i flere tiår, utfordrer den etablerte sannheten om rettferdigheten i oppgjøret og avslører historier som har blitt fortiet eller glemt. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Historier som endret Norge» utforsker forfatter Aage Sivertsen et kontroversielt kapittel i norsk etterkrigshistorie: landssvikoppgjørets doble standard.

Vi ser nærmere på Administrasjonsrådets rolle, et organ opprettet av Høyesterett i april 1940, som anbefalte norske entreprenører å bygge ut flyplasser for okkupasjonsmakten. Til tross for at de bidro til tysk krigføring, ble de involverte institusjonene og deres ledere ikke straffet. Høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som ledet Administrasjonsrådet, ble til og med tildelt Borgerdådsmedaljen etter krigen.

Denne behandlingen står i sterk kontrast til skjebnen til enkeltpersoner. Vi hører om Peder Forbord, en mekaniker som meldte seg frivillig som sjåfør for tyskerne. På samme måte ble vaskekone Astrid Åndahl dømt til bot og tap av stemmerett for å ha vasket klær for tyskerne, selv om hun hevdet det var for å forsørge familien. Samtidig slapp selskaper som Jøtul, som tjente stort på å levere ovner til Wehrmacht, unna med at saken ble henlagt som en «B-sak» uten grundig etterforskning.

Episoden berører også den harde behandlingen av passive NS-medlemmer, som mistet stemmeretten og ble ilagt kollektive straffer.

Aage Sivertsen deler sine tanker om hvordan de mektige slapp unna ansvar, mens mange vanlige nordmenn betalte en høy pris i det norske rettsoppgjøret.

Programleder og produsent: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Følg Historier som endret Norge på Instagram. Søk opp @historiersomendretnorge

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1955 skapte Thorbjørn Egner en by som aldri har sluttet å fascinere – Kardemomme by. Med politimester Bastian, tante Sofie, røverne Kasper, Jesper og Jonatan, og resten av innbyggerne, formidlet Egner en fortelling om lov og orden, frihet og fellesskap. Kardemommeloven – «man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil» – har siden blitt et moralsk kompass for generasjoner av nordmenn.

Men hva slags samfunn var det egentlig Egner drømte frem? Hvor kom ideene fra, og hvorfor fikk nettopp denne lille byen så stor betydning for vår forståelse av fellesskap og frihet? Hva er egentlig greia med Folk og røvere i Kardemomme by? I denne episoden forteller vi historien om Kardemomme by – og hvordan den endret Norge.

I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: 

Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.

Arkivlyd:

Å forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. Nasjonalbiblioteket.

Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.

Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.

Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. 

Folk og røvere i Kardemomme by. NRK 1985/86.

Andre kilder: 

Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På begynnelsen av 1950-tallet var Norge i endring. Landet skulle bygges opp etter krigen. Med fokus på velferd, solidaritet og fellesskap. Det var i denne perioden Thorbjørn Egner skapte Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Et sted der forskjellige dyr måtte lære seg å leve sammen med nye regler og nye drømmer.

I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: 

Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.

Arkivlyd:

Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.

Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.

Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. 

Andre kilder: 

Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thorbjørn Egner og hans epokegjørende arbeid i Barnetimen.

I denne episoden skal vi dykke ned i historien om hvordan en perfeksjonistisk kunstner med en unik stemme, bokstavelig talt, formet en hel nasjons barndom.

Thorbjørn Egner skapte ikke bare underholdning; han aktiviserte barn og formet en felles forståelse. I denne episoden skal vi høre hvordan hans unike arbeidsmetode og visjon for barnekultur endret Norge. Vi hører om jobbene i reklamebransjen i mellomkrigstiden, hans møte med Hitler, motstandsarbeid gjennom kunsten, arbeidet mot barnekultur og hans inntog i NRK og hvordan har snudde opp ned på Barnetimen.

I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: 

Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.

Arkivlyd:

Hipp hurra for barnetimen. NRK 1997. https://tv.nrk.no/program/FUHA63000197

Frokostradioen. NRK 2023. https://radio.nrk.no/serie/frokostradio/sesong/202303/PLUV01100523

Barnetimen. NRK 1938. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_1994-12432P

Lauritz Johnson. "Onkel Lauritz" blir intervjuet av Arne Grimstad. I Barnetimen. NRK 1961. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-22002P

Å forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-15006P

Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01389P

Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967. https://tv.nrk.no/serie/melodier-i-norden/sesong/1967/episode/FUHA67004567

Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. https://tv.nrk.no/serie/ja-takk-begge-deler/sesong/1995/episode/DTRF78002595

Barnetimegalla. NRK 1984. https://radio.nrk.no/serie/barnetimegalla/KERA84002084

Andre kilder: 

Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014. https://cappelendamm.no/_egner-anders-heger-9788202437633

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torbjørn Egners barndom, klasseskillet og veien til fellesskapets fortellinger.

Thorbjørn Egner var født på Kampen langt øst i Kristiania i 1912, i et samfunn med høy barnedødelighet, groteske klasseskiller og reell fare for voldelig samfunnsomveltning. Fire tiår og to verdenskriger senere skrev han sine bøker fra en kommunalt finansiert villa på Ullern, betalt av fellesskapet for å sikre billedkunstneres vilkår, til et publikum han trygt kunne gå ut fra at omfattet alle samfunnslag, på vei til samme skole, med samme forståelse av hvordan verden så ut og med de samme drømmer om morgendagen. Det skrev Anders Heger i sin store Egner-biografi fra 2014, «Egner - en norsk dannelseshistorie».

I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du:

Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.

Arkivlyd:

Å forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. Nasjonalbiblioteket.

Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.

Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.

Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995.

Barnetimegalla. NRK 1984.

Andre kilder:

Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arendalskrakket i 1886 er fortelling om en by på høyden av sin velstand, en karismatisk banksjef, og et krakk som rystet landet og fikk store sosiale konsekvenser - og som tente gnisten i den største politiske bevegelsen i historien. Arendalskrakket er historien om Norges første store bankkrise.

Arendal var i 1886 Norges rikeste by. Bygget på skipsfartens glansdager. Men under overflaten ulmet det. Da boblen sprakk, forsvant store formuer, tusenvis mistet jobben, og en helt ny politisk bevegelse ble født. 

I denne episoden befinner vi oss i Arendal hvor vi møter forfatter Guri Idsø Viken. Forfatteren av kritikerroste "Krakk" skal gi oss et innblikk i hva som egentlig skjedde i Arendal i 1886, hvem som ble rammet, og hvilke spor krakket satt igjen i norsk historie. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En liten gutt fraktes i skjul over fjellet av desperate birkebeinere – for livet til Norges arving står på spill. 

Håkon Håkonsson ble fraktet til Trøndelag vinteren 1206, som en del av den dramatiske flukten der birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka bar den da to år gamle Håkon på ski over fjellet. 

Det som begynner som en kamp om overlevelse, skal forandre Norges historie for alltid.

Etter hundre år med blodige borgerkriger skulle Håkon Håkonsson samle riket og innlede en gullalder. Med sin kløkt og diplomati, og støttet av kirken, ender han ikke bare blodhevnens tid – han gjør Norge til en europeisk maktfaktor. Under hans styre vokser Norgesveldet til sitt største, fra vestlandsfjordene til det ytre Atlanterhavet, med øyene i vest, Grønland og Island under norsk krone.

Hvordan ble en ung gutt, nærmest dømt til å ikke overleve, kongen som forenet Norge og lot landet tre inn på den europeiske scenen? Hva betydde denne epoken for Norge – og hvorfor regnes Håkon Håkonsson ofte for å være en av de mektigste og viktigste konger i Norges historie?

For å høre denne historien har vi tatt turen til Tønsberg og Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.

Følg og aboner så får du beskjed når det kommer nye episoder. Legg gjerne igjen en rating eller kommentar på Itunes eller Spotify.

Du kan kontakte oss ved å følge Historier som endre Norge på Instagram. 

Programleder Christian Gilsvik.

Musikk: Epidemic Sound.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lindesnes fyr er ikke bare Norges sydligste fastlandsfyr, men også landets eldste, med det første lyset tent allerede i 1656. Med sin beliggenhet der Skagerrak og Nordsjøen møtes, har farvannet rundt Lindesnes historisk sett vært fryktet for sine kraftige vinder og havstrømmer, og har blitt omtalt som et "klassisk forlisdistrikt". Hvilken betydning har Lindesnes fyr hatt på sjørfartsnasjonen Norge?

Lindesnes fyr har voktet Norges sørligste punkt i over 370 år, og markerer starten på den lange rekken av fyrlykter som har gjort norskekysten tryggere for sjøfarende. I denne episoden av "Historier som endret Norge" dykker vi inn i historien til Norges eldste fyr, hører dramatiske historier fra stormfulle netter, og utforsker hvordan lyset fra Lindesnes har spilt en helt avgjørende rolle for både handel, skipsfart og kystkultur.

Bli med på en reise gjennom tid, fra stearinlys til moderne teknologi.

Vi besøker Simen Lunøe Pihl, museumsfaglig rådgiver ved Lindesnes fyr. Podkasten er tatt opp på Lindesnes fyr.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bli med bak kulissene når vi forteller historien om Dyreparken i Kristiansand, fra de første dyrene og idéen til en liten park på 60-tallet til dagens fargerike univers fylt med dyr, pirater og andre folk og røvere. Hør hvordan visjoner, personer og nye attraksjoner gjorde Dyreparken til et nasjonalt ikon på en litt bortgjemt plass utenfor Kristiansand. Administrerende direktør Per Arnstein Aamot forteller historier fra parkens snart 60 år lange historie. Han prater om de første dyrene, utfordringene med dyrehold og begrenset kunnskap, dyr på rømmen, konflikten med Kaptein Sabeltann og Terje Forme, og hvordan byggingen av Kardemomme by doblet antall gjester.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake til sommeren 1825, til kaia i Stavanger. Her står 52 mennesker klare til å ta farvel med alt de kjenner, og sette kursen mot det ukjente. De går om bord i sluppen Restauration, på det som blir den aller første organiserte norske utvandringen til USA.

Denne reisen skulle ikke bare endre livene til dem som sto på dekket den dagen, men åpne døren for hundretusener av nordmenn som senere fulgte etter, på jakt etter frihet, jord og muligheter.

Hvem var disse menneskene som tok det store steget? Hva ventet dem på den andre siden av Atlanteren? Og hvordan ble Restaurationen starten på den norske utvandringen til Amerika?

Med oss for å fortelle denne fascinerende historien, har vi Terje Mikael Hasle Joranger, professor i historie ved Universitetet i Innlandet og fag- og forskningsdirektør ved Norsk utvandrermuseum.

Sammen skal vi gå i fotsporene til de første norske utvandrerne, og høre om utfordringene de møtte, og drømmene de bar med seg, da de forlot Norge for godt.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I juni 1995 skrev det norske kvinnelandslaget i fotball historie på svensk jord. Etter en imponerende turnering, der Norge gikk ubeseiret gjennom gruppespillet uten å slippe inn mål, ventet Tyskland i finalen. Med scoringer av Hege Riise og Marianne Pettersen sikret Norge seg sitt første – og hittil eneste – verdensmesterskap i fotball.

Men hva ble arven etter at seiersflyet som eskorterte trofeet hjem av F-16-fly landet til folkefest på Fornebu?

Etter vårt dypdykk i fortellingen om kvinnefotballens utvikling, skal vi i denne bonusepisoden fokusere på hvordan Norge vant VM og vi spør hvordan vi forvaltet arven etter laget som ble verdensmestere.

Vi har med oss forfatterne bak boka, «KNOTTA FØRST: 144 år med jenter, motstand og fotball». Tom Stalsberg og Erle Marie Sørheim.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør historiene bak kvinnefotballens motstand.

Historien om kvinners kamp om å få lov til å spille fotball på lik linje med mennene er en historie om utholdenhet, motstand og triumfer.

Kvinnefotball er for mange selve symbolet på kampen for likestilling - men har den kampen endret Norge?

Til denne episoden har vi invitert forfatterne av den rykende ferske boken "KNOTTA FØRST: 144 år med jenter, motstand og fotball", Tom Stalsberg og Erle Marie Sørheim. De slår fast at Norge, til tross for sitt rykte som et foregangsland for likestilling, sjelden har vært det når det kommer til kvinners rett til å utøve idrett på lik linje med menn. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 200 åssiden den store utvandringen til Amerika startet. Reisen som startet 4. juli 1825 ble starten på den største blodtappingen av nasjonen vi hadde sett siden svartedøden. 

Man sier at på drøyt 100 år emigrerte 900 000 nordmenn til USA. I denne episoden får vi høre om utvandringen til frihetens land, hvordan nordmennene som nådde det forjette land egentlig hadde det og hvem som betalte prisen for den Amerikanske drømmen. 

Nasjonalbibloteket har åpnet utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som gir en oversikt over norsk utvandring til USA fra 1825 til 1930, med fokus på drømmen om et bedre liv og de utfordringene og virkelighetene utvandrerne møtte. To av de som står bak utstillingen er på besøk: Henrik Mathisen, fagansvarlig og Marte-Kine Sandengen ansvarlig for utstillingen.

Lyden i episoden er hentet fra Nasjonalbibloteket og utstillingen "Rett vest".

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I årene 2010-2012 strømmet tusenvis av unge svensker til Norge, raskt kjent som "Partysvenskene" – med et rykte på å jobbe hardt om dagen og feste om natten. De var et synlig innslag i bybildet, spesielt i servicebransjen, og kom hit på grunn av høy ungdomsarbeidsledighet i Sverige og en lukrativ norsk økonomi med sterk kronekurs. De tjente betydelig mer her enn både svenske og norske jevnaldrende.

Men hva skjedde da det store flertallet av dem dro tilbake til Sverige?

Gjest i dagens episode er Marianne Tønnesen, demograf ved NIBR og Oslo Met, og Ida Tolgensbakk kulturhistoriker og førstekonservator ved Norsk folkemuseum.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Storeggaskredet utløste Norges mest dramatiske naturkatastrofer i forhistorisk tid: Storegga-tsunamien. For rundt 8200 år siden (6200 år før Kristus) rammet et massivt undersjøisk skred utenfor norskekysten og utløste en gigantisk tsunami som slo inn mot kystområdene rundt Nordsjøen.

Arkeolog Astrid Nyland fra Arkeologisk museum gjester oss for å fortelle om sin spennende forskning, som for første gang har fokusert på hvordan denne katastrofen påvirket steinaldersamfunnet i Norge. Se for deg at du lever som jeger og fisker langs kysten, og plutselig forsvinner vannet for en time, før det returnerer som opptil syv store flodbølger som skyller opp til 30 meter over normal vannstand. Hvordan endret det vilkårene for de som bodde i Norge?

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bislett Stadion er mer enn bare et idrettsanlegg – det er et sterkt symbol for norsk idrett, et kjent landemerke i Oslo, og har en nærmest mytisk status i idrettsverdenen. 

Men hvorfor er det slik? Og har Bislett Stadion endret Norge?

Thor Gotaas er gjest og i denne episoden dykker vi ned i Bisletts lange og rike historie, som startet på leirete grunn og et teglverk i utkanten av datidens Kristiania, til det åpnet som idrettsplass i 1908 og fikk et nytt anlegg i 1922. Hør om de tidlige årene hvor stadionet var sentralt for både skøyteløp (til tross for konkurranse fra Frogner) og friidrett, og hvor det allerede i 1925 ble arrangert verdensmesterskap.

Hør hvordan Bislett ble hovedarena for Arbeidernes idrettsforbund, opplevde tomme tribuner under krigen, men blomstret voldsomt i etterkrigstiden med store publikumsmasser under klassiske skøyteløp og friidrettsstevner. Hør hvordan Vinter-OL i Oslo i 1952 på Bislett var avgjørende for Norges nasjonsbygging og nasjonale stolthet. Og om Bislett Alliansen, og ildsjeler som den legendariske Arne Haukvik. 

Til tross for ombygginger og debatter om bevaring av sjelen, beholder Bislett sin særstilling som et sted fullt av historie, myter og magi. Hør hvorfor dette stadionet fortsatt engasjerer og samler.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 4. juli, i 1825, reiste en båt med 52 passasjerer fra kaia i Stavanger. Tre måneder senere var de fremme i New York. Planen var at passasjerene om bord på «Restauration» skulle bosette seg i New York. Det ble starten på den store utvandringen til Amerika. Men hvor fikk de den ideen fra?

I denne episoden får vi et innblikk i hva som var årsaken til den norske utvandringen til USA starta for 200 år siden.

Nasjonalbibloteket har åpnet utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som gir en oversikt over norsk utvandring til USA fra 1825 til 1930, med fokus på drømmen om et bedre liv og de utfordringene og virkelighetene utvandrerne møtte. Ukens gjester er to av de som står bak utstillingen: Henrik Mathisen, fagansvarlig og Marte-Kine Sandengen ansvarlig for utstillingen.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i borgerkrigstiden i Norge og møter en konge som kanskje ikke er den mest kjente, men som likevel spilte en avgjørende rolle: Inge Bårsson. Are Sende Osen, mannen bak den populære podcast- og bokserien Kongerekka, er gjest og forteller hvorfor Inge Bårsson er en av hans favorittkonger.

Inge Bårsson regjerte i den siste fasen av striden mellom birkebeinerne og baglerne, en borgerkrig som hadde vart i nesten 100 år. Mens mange av hans kongelige forgjengere var utålmodige og krigerske "brusehoder", var Inge en mann av fred, med en tålmodig og langsiktig tilnærming. Han er beskrevet som en usedvanlig dyktig og fleksibel politiker som "svelget en del kameler" og klarte å holde Norge samlet da riket var på randen av å splittes opp i mange forskjellige deler.

Hør om det dramatiske blod-bryllupet i Nidaros i 1206, Kvitsøy-forliket i 1208 og Håkon Galen. 

Are Sende Osen forklarer hvorfor Inge Bårsson var avgjørende for at Norge eksisterer som ett rike i dag. En fascinerende historie om kompromisser, flaks og statsmannskap i en blodig tid.

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et duetyveriet på 1800-tallet ble starten på den kriminelaeløpebanen til det som skulle bli Europas mest kjente hotelltyv på 1800-tallet. 

Historien til nordmannen Gumal Hjort er like fascinerende som den er enestående. 

Gumal Hjort perfeksjonerte kunsten å sjekke inn på luksushoteller, sjarmere omgivelsene med fine klær og mange språk. Han reiste Europa rundt med tog og stjal fra sovende gjester om natten. Ved bruk av flere alias måtte europeisk politi bruke store ressurser og ny teknologi for å fakke den beryktede gentelmanstyven. 

Hva drev denne mannen? Drømmen om et liv på hotell? Arbeidsskyhet? Kleptomani? Kanskje jaktet han på et friere liv i mer liberale byer, skjult fra samfunnets strenge normer? Basert på historiker Roger Kvarsviks grundige arbeid, får du her historien om et unikt og fascinerende livsløp. Roger Kvarsvik er ukens gjest i Historier som endret Norge. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gunvor Galtung Haavik, en norsk sykepleier og embetsfunksjonær, som levde et tilsynelatende vanlig liv på sine eldre dager. Men hun skjulte en hemmelighet som skulle ryste nasjonen.

Etter en kjærlighetsaffære under krigen ble hun rekruttert som spion for Sovjetunionen og leverte topphemmelige informasjon til KGB i nesten 30 år.

Haavik-saken er en av norsk etterkrigshistories mest intense og kontroversielle spionasjesaker.

Forfatter Hege Kofstad er gjest. Som den første i landet har hun fått tilgang til PST- dokumentene fra arrestasjonen av Gunvor Galtung Haavik. Det har blitt til boken Kodenavn Greta, som gir et unikt innblikk i Haaviks liv og virke som spion.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flagget vårt gjør at vi sier “Det er Norge i rødt, hvit og blått.” Men viste du at Stortingets egen flaggkomitee gikk inn for et norsk flagg i rødt, hvit og gult? Forslaget kom fra folk i Grimstad, og det overbeviste stortingsmennene om at det var det rette flagget for Norge. Men så dukket det opp en bergenser – ingen kunne målbinde. Historiker Marthe Hommerstad er gjest og forteller oss hvorfor flagget vårt er nettopp rødt, hvit og blått.

Denne episoden ble først publisert 15.mai 2023.

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingen land hadde gjort det dårligere i Eurovision song Contest enn Norge. Vi hadde til og med fått null poeng to ganger. 

Populærkulturens anseelse i norsk kultur var dårlig - og norsk kultur hadde liksom ingenting å vise til på den internasjonale scenen. Men så kom 1985 og Bobbysocks. 

Bobbysocks-grunder og medlem Hanne Krogh er gjest i denne utgaven av Historier som endret Norge.

Lyder i denne episoden er hentet fra NRK Radio og NRK TV.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bjørge Lillelien var mer enn en sportsreporter – han var stemmen som fikk hele Norge til å hoppe, juble, le og gråte foran radioen. I denne episoden dykker vi ned i historien om mannen bak noen av Norges mest legendariske radiostemmer. Hvordan ble han et nasjonalt ikon? Hva var det med hans formidlingsevne?

Forfatter og tidligere sportsjournalist og kommentator Arve Fuglum har med seg noen høydepunkter fra arkivet, og lærer oss historien om Bjørge Lillelien.

Lyd i denne episoden er hentet fra NRK

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tistedal-drapene er en av norgeshistoriens mest oppsiktsvekkende drapssaker:

I ett og samme nabolag i bygda Tistedal i Østfold ble fire personer drept i løpet av halvannet år på begynnelsen av 90-tallet.

Ukens gjest er krimjournalist Øystein Milli. Han har gjennom 25 år dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, der han blant annet lager Krimpodden. Milli har tidligere utgitt boka Orderud og er nå aktuell med boken Seriemorderen i Tistedal.

Dette er del 2 av vår prat med Øystein Milli.

Dette er Tistedalsdrapene:

Først det drepte søskenparet, brutalt hugget i hjel hjemme med kniv.

Deretter den forsvunne pensjonisten, som senere ble funnet drept og begravd i sin egen hage, og så – til slutt – en likvidert kjøpmann, nådeløst drept av et nakkeskudd mens han satt bak rattet i sin egen bil.

Alt dette skjedde i Tistedal i 1991 og 1992. I sin desperate kamp mot klokken og gjerningsmannen selv, bommet politiet igjen og igjen. Først etter halvannet års jakt tilkjempet etterforskerne seg et overtak. De pustet ham – mannen som hadde forvandlet Tistedal til et lidelsens episenter – i nakken nå. Da avsløringens time kom, viste seriemorderen seg å være en deres egne, en som på levde dobbeltlivet sitt midt blant dem:

Det var han – den skjeggete arbeidskaren av en bestefar – som var seriemorderen i Tistedal.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tistedal-drapene er en av norgeshistoriens mest oppsiktsvekkende drapssaker:

I ett og samme nabolag i bygda Tistedal i Østfold ble fire personer drept i løpet av halvannet år på begynnelsen av 90-tallet.

Ukens gjest er krimjournalist Øystein Milli. Han har gjennom 25 år dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, der han blant annet lager Krimpodden. Milli har tidligere utgitt boka Orderud og er nå aktuell med boken Seriemorderen i Tistedal.

Dette er del 1 av vår prat med Øystein Milli.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter at Sigurd Jorsalfare døde så blusset det opp til åpen konflikt mellom Sigurds sønn Magnus og Harald Gille. Konflikten mellom onkel og nevø ledet Norge inn i en blodig borgerkrig som varte i over 100 år.

Borgerkrigstiden (1130–1240) var en dramatisk epoke i norgeshistorien, der et titalls kongsemner fra Bergen, Oslo og Trondheim lå i strid mot hverandre og kjempet om kongemakten. Gjennom mer enn hundre år sloss brødre mot brødre, onkler mot nevøer – godt hjulpet av sine mødre, søstre og koner – i potten lå retten til å kalle seg konge av Norge.

Historiker på Nasjonalbibloteket Ole-Albert Rønning Nordby er gjest og forteller oss om hva som startet epoken vi kaller borgerkrigstiden. Sammen med nasjonalbiblotekar Aslak Sira Myhre har de laget podkasten Strid. Der snakker de om blodige slag, politiske intriger og maktkamper innad i den norske kongefamilien.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle endre Norge. Sjokoladen skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. 

Sjokoladen ble markedsført som lett å bære og lett å fortære, og den skulle være bra for deg - fordi sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.

Det blir hvert år produsert om lag 50 millioner plater hvert år, 400–500 tonn av disse selges i påsken. I snitt spiser nordmenn 5 kvikk lunsj hver bare i påsken. Hvorfor det?

Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er ukens gjest i Historier som endret Norge. Han har skrevet om Kvikk Lunsj i boka "Knytta til hytta".

Denne episoden ble først publisert 26.mars 2024

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/VbgWQ4/elleve-tall-som-beskriver-den-norske-paasken

https://www.nettavisen.no/livsstil/kvikk-lunsj-dette-visste-du-ikke-om-sjokoladen-vi-elsker-i-pasken/f/5-95-1008617

https://no.wikipedia.org/wiki/Kvikk_Lunsj

https://meny.no/tema/paske/kvikk-lunsj/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brusen Solo ble lansert i Norge 1934 og ble ansett som Norges Nasjonalbrus. 

Hvorfor ble det sånn? Og hvorfor har brusen fått fast plass i nordmenns påsketradisjon?

Med oss i studio er Sigrid Strætkvern som har tittelen stemningskaper hos Ringnes. Hun har blant annet skrevet om Soloens historie.

Denne episoden ble først publisert 6.april 2023.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den vennlige og handlekraftige mormor-karakteren som Vestly introduserte i 1957, ble stadig viktigere mot slutten av forfatterskapet hennes. Da Anne Cath selv spilte mormor både på scenen, i fjernsynsserier og på film, gikk hun mer og mer i ett med sin romankarakter. Men stilnet kritikken da tre generasjoner kalte henne hele Norges Mormor?

Forfatter av biografien "Anne Cath Vestly - Mye mer enn Mormor" Anne Helgesen forteller denne uken om livet til Anne-Cath. Vestly. Dette er tredje og siste del

En takk til Sølvberget Kulturhus i Stavanger som hospiterte oss under opptak. Lydene du har hørt er hentet fra NRK og Nasjonalbiblioteket. Se mer i episode infoen. 

Denne episoden ble først publisert oktober 2022.

Følg også Historier som endret Norge på Instagram, der legger vi ut bilder og videoer relatert til episodene.

Programleder og produsent: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Troy Langaas.

LYDER:

https://tv.nrk.no/serie/kanutten/sesong/1/episode/15/avspiller

https://tv.nrk.no/serie/ja-takk-begge-deler/1995/DTRF78002295

https://tv.nrk.no/serie/nordiske-barnebokforfattere/1973/FSKO01001172/avspiller

https://tv.nrk.no/serie/aurora-og-sokrates/sesong/1/episode/1/avspiller

Middagsstunden. Gjest: Anne Cath Vestly. NRK, 1993.

Programleder Vikse, Olav

P2'S MORGENRADIO - ANNE CATH VESTLY 70 ÅR. NRK, 15.02.1990

Programleder LUNNAN, ANDREAS, DE BELLIS HELEN

NOTABENE - ANNE CATH VESTLY'S SELVBIOGRAFI. NRK, 1990.

Produsent Rudolfsen, Johan

Programleder NILSEN, LARS | STOESEN, ANNELITA

Reisende på honnørklasse - Anne-Cath Vestly. NRK, 1990

Programleder Hope, Jorunn

Mormor og de åtte ungene i byen, April Film og Norsk Film 1977.

Mormor og de åtte ungene i skogen, April Film og Norsk Film 1979.

Musikk: Epidemic Sound

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var da programposten Barnetimen for de minste fikk sendetid seks dager i uken, at den ble en betydelig kanal for kunstnerisk utfoldelse som var nyskapende.

Mens de eldste så hvordan Anne-Cath. Vestly trollbandt de yngste gjennom radioens magi - vekket det samtidig noe av det verste i folk. 

At Anne-Cath. fortalte om barn som bodde i byen var vanskelig å akseptere for noen, men når Ole Aleksander skulle få en søster og det ble forklart at babyen kom fra magen til mor kostet det nesten karrieren til en av etterkrigens største fortellere. 

Gjest er Anne Helgesen. Norges fremste ekspert på Anne-Cath. Vestly forfatter av biografien "Anne Cath Vestly - Mye mer enn Mormor". 

Denne episoden ble først publisert oktober 2022.

En takk til Sølvberget Kulturhus i Stavanger som hospiterte oss under opptak. Lydene du har hørt er hentet fra NRK og Nasjonalbiblioteket. 

Følg også Historier som endret Norge på Instagram, der legger vi ut bilder og videoer relatert til episodene.

Programleder og produsent: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Troy Langaas.

LYD:

https://tv.nrk.no/serie/kanutten/sesong/1/episode/15/avspiller

https://tv.nrk.no/serie/ja-takk-begge-deler/1995/DTRF78002295

https://tv.nrk.no/serie/nordiske-barnebokforfattere/1973/FSKO01001172/avspiller

https://tv.nrk.no/serie/aurora-og-sokrates/sesong/1/episode/1/avspiller

Middagsstunden. Gjest: Anne Cath Vestly. NRK, 1993.

Programleder Vikse, Olav

NOTABENE - ANNE CATH VESTLY'S SELVBIOGRAFI. NRK, 1990.

Produsent Rudolfsen, Johan

Programleder NILSEN, LARS | STOESEN, ANNELITA

Reisende på honnørklasse - Anne-Cath Vestly. NRK, 1990

Programleder Hope, Jorunn

Arkivgull - NRK, April 2021.

https://radio.nrk.no/serie/arkivgull/DMTL38001521

MUSIKK: Epidemic Sound.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anne-Cath.Vestly har slått rot i flere generasjoner nordmenns brandom. 

Hun ga norske barn en trygghet til å flykte med fantasiens kraft. Noe hun selv måtte lære seg å gjøre da hun mistet sin far. 

Denne uken skal du få historien om Anne-Cath. Vestlys liv. 

Dette er første av i alt tre deler, og i denne delen skal vi bli bedre kjent med oppveksten til det som senere skulle bli hele Norges Mormor. 

Til å fortelle historien om hennes liv har vi fått besøk av Norges fremste ekspert på Anne Cath Vestly, forfatter Anne Helgesen.

Forfatteren av biografien "Anne Cath Vestly - Mye mer enn Mormor".

Denne episoden ble først publisert oktober 2022.

En takk til Sølvberget Kulturhus i Stavanger som hospiterte oss under opptak. 

Opptakene med Anne-Cath. Vestly er hentet fra NRK og Nasjonalbiblioteket. 

Følg også Historier som endret Norge på Instagram, der legger vi ut bilder og videoer relatert til episodene. 

Gjest: Anne Helgesen

Programleder og produsent: Christian Gilsvik

Teknisk produsent: Troy Langaas

LYD fra Nasjonalbiblioteket:

NOTABENE - ANNE CATH VESTLY'S SELVBIOGRAF. NRK,1990.

Produsent: Rudolfsen, Johan

Programleder: NILSEN, LARS | STOESEN, ANNELITA

Reisende på honnørklasse - Anne-Cath Vestly. NRK, 1990.

Programleder: Hope, Jorunn

Östenfor sol og vestenfor måne : vals. 1943.

Hansen, Juul·Andresen, Reidar·Syversen, Rolf

Album: Östenfor sol og vestenfor måne : vals ; Dolorita : foxtrot

Komponist: Syversen, Rolf

Tekstforfatter: Hansen, Juul

Telefunken danseorkester

Andre lyder: Epidemic Sound

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag har vi med oss en mann som vet mer om norske påsketradisjoner enn de fleste – Geir Thomas Risaasen, også kjent som påskekonservatoren på Norsk Folkemuseum. Han har i en årrekke formidlet historien om alt fra palmesøndagens religiøse betydning til hvordan appelsiner, krimbøker og hyttekos ble en del av påsken slik vi kjenner den i dag. Viste du at man i Norge gikk med grus i skoene på langfredag? Eller at Tsjernobyl-ulykken er årsaken for at vi spiser påske-lam?

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Troy Langaas.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Werna Gerhardsen er et sant eventyr. Som Norges førstedame hadde hun stor innflytelse på statsminister Gerhardsen, og måtte ofte markere seg overfor menn som Trygve Bratteli og Håkon Lie. Hun stilte opp i reklamefilmer for å fronte husmorrollen, samtidig som hun hadde et aktivt politisk liv fylt av intriger og spionrykter. Da Norges forhold til Sovjetunionen ble anstrengt, holdt hun også fast på sine gode russiske kontakter som hun hadde pleiet over lang tid. Det gikk ikke upåaktet hen.

Hvem var egentlig Werna Gerhardsen?

Sigrun Slapgard er forfatter og journalist og har skrevet biografien om Werna Gerhardsen - Jenta fra Løkka. Hun er gjest i denne episoden av Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er del 1 av 2 episoder om Werna Gerhardsen.

Werna Gerhardsen var fattigjenta fra Grunerløkka som endte opp som statsministerfrue og et ikon i arbeiderbevegelsen. 

Einar og Werna Gerhardsen var det personifiserte sosialdemokratiet. Som ung lærte hun seg å organisere seg, og traff for første gang den 15 år eldre Einar i veldig ung alder. Hennes innsats under krigen er for mange glemt.

Sigrun Slapgard er forfatter og journalist og har skrevet en rekke kritikerroste biografier og dokumentarbøker.

Mange husker deg fra NRK - utenriksjournalist. Hun er gjest i Historier som endret Norge i kraft av å være forfatteren bak biografien om Werna Gerhardsen - Jenta fra Løkka. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 90-tallet var det mange nordmenn som opplevde uro og redsel på grunn av rasistisk motivert vold og

trakassering. Mange ble utsatt for nynazistenes terror - og anti-rasister tok til gatene. I 1990-årene sloss antifascister og innvandrerungdom med nynazister i mange norske byer. Var det med på å endre Norge?

Denne episoden skal handle om kampen mot fascismen og rasismen på 90-tallet i Norge. Fra de voldelige rasistiske og nynazistiske miljøene som tok form på starten av 90-tallet og til det rasistiske drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001. 

Ukens gjest er LO-rådgiver og historiker Jonas Bals. Han var selv aktiv antifascist i Oslos gater på 90-tallet. Han har gitt ut flere bøker - blant annet Kampen fortsetter - mot rasisme og fascisme 1940 til i dag.

Porgramleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Saken er biff, karbonade og ertesuppe." De har snakket seg inn i nordmenns hjerter og samlet nasjonen. Sportssendinger på radio er i år 100 år. Har de endret Norge?

Det hele starter med radioingeniør Carl Bødtker som sammen med tre medarbeidere i mars 1925 sleper over 400 kilo utstyr til hoppbakken i Holmenkollen for å se om man kunne få lyd ut til radioapparater. Eksperimentet til den første radiokanalen i Norge, Kringkastingsselskapet AS, med overføring av Holmenkollrennet var vellykket og han ble Norges første sportskommentator.

Noen av stemmene var mer markante enn andre. De to tidligste var Peder Christian Andersen, som var Norges første sportsjournalist og sportsredaktør i Aftenposten. Og Finn Amundsen, kalt for Niff, jobbet i Morgenbladet. Ingen var ansatt i NRK; de ble lånt av NRK for å kommentere sport. Men de ble enormt populære. Og folk ble lært opp til å like fotball og skøyter gjennom radioen, særlig gjennom 30-tallet.

Arve Fuglum er gjest og tar oss 100 år tilbake i tid da de første sendingene fra Holmenkollen ble kringkastet.

LYD: Nrk / Magiske øyeblikk - høydepunkter fra NRK radiosporten gjennom 70 år - Arve Fuglum

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I anledning ski-VM i Trondheim får vi et gjenhør med historien om et av de mest ikoniske idrettsøyeblikkene våre. Hele Norge sto stille da Oddvar Brå brakk staven under VM-stafetten i Holmenkollen i 1982. Thor Gotaas har skrevet bok om Oddvar Brå. Han skal gi oss et svar på hvorfor stavbrekket meislet seg inn i vårt felles minne.

«La han få en stav, da mann!» skrek NRKs kommentator Jon Herwig Carlsen.

Det dramatiske øyeblikket under ski-vm i Holmenkollen skulle for alltid feste seg hos nordmenn som var til stede, hørte på radio eller så det på TV.

Staven ble en viktig del av mange nordmenns nasjonale bevissthet. I Dagbladet endte det med den populære spalten: «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?»

Programleder: Christian Gilsvik

Gjest: Thor Gotaas

Musikk: Epidemic Sound

Klipp: NRK

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roald Amundsens siste pass fulgte ham på flere reiser, men han la det igjen før han dro ut på sin aller siste ferd. Passet er fullt av stempler og visum. Hva forteller det om polarheltens siste år?

Anders Bache arbeider ved Roald Amundsens hjem på Svartskog. Hver dag omgir han seg med det som ligger igjen etter Amundsen, og i mange år har han fordypet seg i denne samlingen. Boken Amundsens pass har han skrevet etter nesten ti år med nye funn og kunnskap fra kister, skuffer, skap og arkiver som i mange år har ligget lukket.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvert år settes det opp hundrevis av spel i Norge. Og de blir mer populære for hvert år. Lokale teaterstykker basert på myter og norsk historie. Ofte sterkt forankret lokalt. Spelene har vokst frem til å bli de nye folketeatrene. Ikke alle ser positivt på det. Har spelene om norsk historie endret Norge? 

I vårt langstrakte land finnes det små og store fortellinger. De beskriver vår sammensatte historie og unike kulturelle bakgrunn i samspillet mellom folk og natur. Disse historiene lever videre gjennom spelkulturen, i tillegg til at de er med på å skape ny historie og teaterkultur der hvor de fortelles.

Skuespiller og regissør - spel entusiast - Evy Kasseth Røsten er gjest Historier som endret Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

BONUS: I denne episoden skal du få høre kåseriet "De ti bod".

Ukens gjest er Ørjan Zazzera Johansen. Forfatter, leseviter og formidler på Garborgsenteret. Han har skrevet kåseriet som han deler med oss. Kåseriet gir ett innblikk i oppveksten til Arne på gården Garborg - og hvordan reisen livet tar gjør jærbuen til en av de viktigste nordmennene på 1800-tallet.

Ørjan Zazzera Johansen leser.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.