Hemalipodden

- At det plutselig gikk opp for journalistene at de ikke stilte nok kritiske spørsmål under pandemien, om du innser det i ettertid, da burde du bare si opp. Da har du feil jobb.

– Det er fint at TV2 lager programmer som Norge bak fasaden, samtidig er jeg sjokkert over at journalistene så sent innså at de ikke var kritiske nok. Eventuelt spiller de dumme. Jeg prøver å ikke være for streng og bitter når jeg snakker om andre journalister, men jeg blir sjokkert over hvor lite reflektert de er. 

Pål-Henrik Hagen er spaltist i kulturavisen Subjekt, filosof, musiker og fotograf. I Hemalipodden snakker vi om at TV2s journalister i episoden Hadde Svein rett? innrømmer at de gikk i flokk. Kadafi Zaman: «Vi var en del av flokken og videreformidlet alt uten å være kritiske. Det er skummelt.»

Pål reagerer også på at media kom sent på banen med kritiske spørsmål i forbindelse med vedtaket om å flytte makt fra Stortinget i avgjørelser i krisesituasjoner. VG 10.12. 2023: Galskap å endre smittevernloven.

– Media ga altfor lite altfor seint. Journalistene hadde selv lagt grobunn for vedtaket, mener han.

Hør Pål-Henrik Hagen i Hemalipodden om:

·      Verdens største studie på koronavaksinene presisere at risikoene er relativt små. Hva de ikke nevner, er vesentlig.

·      Studien bagatelliserer og tåkelegger av at risikoen var ulikt fordelt blant ulike grupper.

·      De som hadde minst risiko ved korona – unge og friske  – hadde størst risiko ved vaksinering. 

·      Helsemyndigheter og media ivret etter å gjenta hvor trygge og effektive vaksinene var, men ivrer ikke nå etter å vise vaksineskader.

Relevante lenker:

Pål Henrik Hagen på Substack.
Pål-Henrik Hagen i kronikk på Subjekt: Alvorlige bivirkninger av koronavaksiner bagatelliseres av forskere og journalister.
Hemali om episoden om Svein i Norge bak fasaden: Munnbindet egnet seg bedre som markør for lydighet enn smittestopper. Munnbindet legaliserte mobbing, det gikk ille utover Svein Østvik.
Journalisten: Subjekts debattredaktør skeptisk til koronavaksiner.
 
 

– Den beste løsningen er å gjøre noe med maten: Du blir hva du spiser. Om du endrer fra ultraprosessert til råvarebasert, vil du sannsynligvis gå ned i vekt.

Simen Løseth er lege og går spesialisering i psykiatri. For tiden jobber han på en psykiatrisk poliklinikk på Diakonhjemmet sykehus i Oslo.  Simen mener at ernæring og helhetlig helse er det viktigste satsingsområdet for å stoppe utvikling av overvekt i befolkningen.

– Overvekt er den største årsaken til kronisk sykdom.
Han startet nettsiden bedrementalhelse.no og Instagramprofilen/tiktokprofilen @ernaeringspsykiater for å spre kunnskap.

– Noe av det viktigste for vår psykiske helse er god fysisk helse.

Hør Simen i Hemalipodden

Da den avskiltede legen nylig deltok i TV2-programmet «Norge bak fasaden», håpet han at det skulle åpne for bedre familierelasjoner.

– Jeg venter fortsatt. Men så lenge mediene ikke er den fjerde statsmakt, så nytter det ikke. 

Heiko har betalt en høy pris for å tale strømmen i mot, men han har funnet en dyp mening i det.
 – Folk som åpner munnen slik gjør det ikke for å berike seg.

Prøvde å stjele sin egen vaksine

Da han prøvde å «stjele» sin egen koronavaksine fordi han ville sende den til et internasjonalt laboratorium som kunne undersøke innholdet i den, fikk han en bot på 17 000 kroner. Politiet krevde at han skulle undersøkes av en psykiater.

– Jeg har både papir og opptak som bevitner at jeg er frisk!

En sann antivakser!
 
Tyske Heiko er uttalt «antivakser», men var ikke alltid det.
– Faren min var lege og assisterte vaksineprogrammet i Tyskland. Han testet vaksiner på meg - i god tro. 

Heiko er blant dem i Norge som har prøvd å hjelpe flest vaksineskadde etter koronavaksineringen. Han forteller hva han ser og hva som kan hjelpe, men han har ikke lov til å behandle.
 –Jeg kaller meg doktor, ikke lege. Som doktor kan jeg lære folk til å behandle seg selv. 
I det arbeidet bruker han mange ulike protokoller, blant annet den fra dr. Peter McCullough. 

Hør Heiko Santelmann om:
 

Han felte tårer da han skrev faktabøkene om mat, drikke og legemidler. Særlig på mishandlede dyrs vegne. Niels Chr. Geelmuyden (63) har skrevet over 600 portretter og over 20 bøker. 

– Den tyngste boken å skrive var Pillebefinnende. Det var som å begynne å tvile på om politiet står på din eller forbryternes side. Det gjør vondt å ikke stole på at vi er i trygge hender.

Hyllet og ignorert

I sin tid ble Niels Christian hyllet for sin rike, vittige, ironiske penn. Særlig kjent var han for portrettene i Kapital. Vinden snudde da han begynte å «portrettere» industrien. 

Det var da han fikk «en supernyre» av sin kone i 2009 at Niels Christian begynte å interessere seg for kosthold og legemidler.  

– Jeg fikk de kjente bivirkningene av pillene jeg tok for å beholde nyren. Så mange piller at jeg fikk dem utlevert i en søppelsekk. Inntil jeg skrev faktabøkene om mat, drikke og legemidler trodde jeg at alt på markedet var trygt. At Mattilsynet og Statens legemiddelverk gjorde jobben sin. I stedet gir de falsk trygghet, det hadde vært fint om de virket i stedet.

– Media er maktens talerør

Niels Christian mener at media heller taler den mektiges enn den avmektiges stemme. Han forteller om da Dagsrevyen inviterte ham til debatt med Mattilsynet. Han satte seg i bilen på Tjøme der han bor med kurs for Marienlyst. 
 – Så ringte NRK og sa at ettersom Mattilsynet likevel ikke kunne komme, måtte jeg snu. De avlyser altså når makten uteblir, det rammer den avmektige. Det koster å ytre seg i Norge, og særlig Pillebefinnende har stengt dører for meg. 

– Jeg tror at journalister er blitt en del av elitens runddans. Journalistikk er et springbrett for nye karrierer som informasjonssjef eller rådgivere i kommunikasjonsbyråer som tjener makten. Da kan du ikke gjøre jobben din den korte tiden du er journalist. Å gi en stemme til de avmektige er et glemt samfunnsoppdrag.

Gode anmeldelser, men debatten kom ikke
 
Boken Pillebefinnende fikk gode anmeldelser, men debatten uteble. “Det er få bøker jeg har vurdert og anmeldt gjennom snart 20 år som jeg mener bør leses med større alvor.” Det skrev Aftenpostens anmelder Mette Hofsødegård.
“Utrolig at legemiddelindustrien kan leve med det som står i boken”, skrev Dagbladets Cahtrine Krøger.

–Ja, debatten uteble og Aftenpostens Ingeborg Senneset sammenlignet Pillebefinnende med sjamanboken til Durek Verrett. Det er som å bli slått ned i storefri. Jeg ble lei meg og sa opp Aftenposten på dagen. Det var et skillepunkt, jeg hadde håpet at noen av de som hadde hyllet boken ville stå opp for den. 

– Svært mye av forskningen på mat og legemidler er finansiert av mektige næringsinteresser som har bestilt resultatet på forhånd. Hvis vår nye gud – vitenskapen – er kjøpt og betalt, så har vi et problem. 

Hør Niels Chr. om:

– Brødet fra butikken er ikke sunt, det svekker fordøyelse og næringsopptak. Det er beviselig feil når ernæringsmyndighetene anbefaler mer fullkorn. Det er ikke brune fiber vi trenger mer av, men fargerike grønnsaker. Korn inneholder mye antinæringsstoff og gluten, som er koblet til inflammasjon.
 
 Legen, forfatteren, formidleren og spesialisten i farmakologi Berit Nordstrand savner uenighet og debatt rundt ernæringsmyndighetenes bord. Feilinformasjonen om kosthold og helse er utbredt, mener hun. Som at vi skal spise «lite og ofte». 

Hennes siste bok Autofagi 14 viser hvordan og hvorfor pauser fra mat er nødvendig for god helse. Når du med periodisk faste oppnår autofagi, gir det:

·      Mindre inflammasjon

·      Sterkere beinstruktur

·      Mindre bukfett

·      Sterkere immunforsvar

·      Mindre risiko for kreft

·      Saktere aldring

Med mindre melken er syrnet, egner den seg kun for kalver, sier Berit.
 – Vi skal ikke drikke melk for tilførsel av jod, men spise fisk. Vi drikker oss til beinskjørhet. Som overlege jobbet jeg med mat som medisin i 20 år, jeg så mange pasienter med blodprøver som viste at de bryter ned melkeproteiner på en måte som gjorde at de utviklet avhengighet. Peptider fra melkeprotein er koblet til svekket konsentrasjon, adferdsproblemer, autisme og ADHD, sier Berit. 

– 90 prosent av sykdom i dag skyldes for lite autofagi, for mye inflammasjon og for dårlig tarmhelse. Det er sørgelig at ikke den unike erfarings- og forskningsbaserte kunnskapen som noen få i Norge besitter – som Jan Raa og Tore Midtvedt – blir invitert når offentlige ernæringsråd skal utarbeides. 
 De to har vært rådgivere for hennes siste tre bøker. 

Hør Berit Nordstrand om:

·      Hvordan du oppnår autofagi

·      Hvordan autofagi vedlikeholder cellene 

·      Hvorfor vi bør unngå lettprodukter og «mellommål»

·      Betydningen av stress

·      Inflammasjon og tarmflora

·      Kritisk til veganske ferdigprodukter

·      Epigenetikk

·      Hvordan bryte avhengighet

·      Muskler, veksthormoner og protein

– Vegetabilske oljer har mye kalorier, men lite næring. De ødelegger cellestruktur og vårt DNA og er en driver for inflammasjon.

Det sier Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert, kanskje bedre kjent som Biohacking Girls. De lever under slagordet: "If you can´t track it, you can't hack it!" og sammen driver de podcastenBiohacking Girls - Din podcast for optimal helsesom på tampen av 2023 nådde 200 episoder.

Er det derfor sånn at du trenger dyre duppedingser for å følge med på helsen din? Nei, svarer jentene i ukens episode av Hemalipodden. Biohacking kan være både enkelt og avansert. Stikkordet er helseoptimalisering og det er flere veier til målet.

– Vegetabilske oljer har mye kalorier, men lite næring. De ødelegger cellestruktur og vårt DNA og er en driver for inflammasjon.

Det sier Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert, kanskje bedre kjent som Biohacking Girls. De lever under slagordet: "If you can´t track it, you can't hack it!" og sammen driver de podcastenBiohacking Girls - Din podcast for optimal helsesom på tampen av 2023 nådde 200 episoder.

Er det derfor sånn at du trenger dyre duppedingser for å følge med på helsen din? Nei, svarer jentene i ukens episode av Hemalipodden. Biohacking kan være både enkelt og avansert. Stikkordet er helseoptimalisering og det er flere veier til målet.

Informasjon om Biohacking Weekend - one day eventfinner du her.

– Autisme er en nevrologisk sykdom, den tilhører ikke psykiatrien, sier lege Geir Flatabø.Siste tiår er forekomsten av autisme firedoblet.

– Det må være en miljøfaktor som har økt, en faktor som rammer personer med økt sårbarhet. Her er vaksiner et tema, sier lege Geir Flatabø. 

– Økningen startet rundt 1980 da MMR-vaksinen kom inn. Den ble opprinnelig godkjent uten de standardkrav vi har i dag. Vi planlegger et gruppesøksmål etter tvistemålsloven for barn som har hatt normal utvikling i tiden før MMR-vaksinen, men så opplever at utviklingen stopper. Vi har nå såpass mye kunnskap at saken bør prøves. Temaet er brennbart, hvis jeg har rett, er dette en skandale som har pågått i mange år, sier Flatabø. 

Flatabø er trolig den legen i Norge som har behandlet flest personer på autismespekteret. Han mener at autisme ikke tilhører psykiatri, men nevrologi. 

 De siste tiår er forekomsten firedoblet, og den offisielle forklaringen er «mer oppmerksomhet og diagnostikk». Det er den regressive varianten av autisme som har skutt fart, altså den som ikke er medfødt. Det typiske bildet er at barn ved halvannet års alder får smerter, tarmproblemer, sviktende oppmerksomhet og at sosialisering, blikkontakt, språk og fysiske ferdigheter stopper opp og går tilbake.

– Visst er autisme genetisk også, for eksempel viser en svensk studie at mødre med «myke ledd» - hypermobilitetssyndrom - har økt risiko for å få barn med en autismediagnose. Vi vet at autisme ikke er én ting, og vi vet at mange blir bedre med kosttilskudd. Men ettersom autisme kategoriseres som psykiatri, så behandler en ikke tilstander relatert til mage-tarm. 

Dette vet vi om autisme

Kroniske sykdommer, inkludert autisme, er preget av avvikende tarmflora, mangel på nyttige bakterier.
Personer på autismespekteret har blant annet økt mengde av bakteriene Clostridier og Desulfovibrio.
Den nøyaktige mikrobielle sammensetningen assosiert med autisme er ennå ikke kartlagt. Dog viser erfaring at av dem med autisme som får god tarmhelse, blir svært mange generelt bedre.
Ifølge avdøde professor Tore Midtvedts studie, kan tarmfloraen påvirke utvikling av autisme. Autisme kan kalles en tarmsykdom.
Studier av mikrobiomet hos barn med ASD viser at mange har dysbiose, avvikende tarmflora. 

Det var da Flatabø jobbet som fastlege og kom i kontakt med den avdøde legen og forskeren Karl Ludvig Reichelt, at han fikk en spesiell interesse for årsaker til autisme.  

– I mange år slet jeg med hormonelle ubalanser. Cyster på eggstokkene, blødninger i måneder i strekk, til å plutselig nesten ikke ha menstruasjon og miste eggløsningen.

Det forteller Emma Martine Ekren til Hemalipodden. Hun har en mastergrad i molekylær medisin og biokjemi fra NTNU i Trondheim og har gjort doktorgradsarbeid og forskning ved University of California, San Diego. Der jobbet hun videre innen det molekylærmedisinske feltet, og forsket på hvordan forskjellige medisiner og stoffer påvirket kroppen vår gjennom blod fra frivillige donorer.

– Jeg har lært fra de aller beste i verden hvordan biokjemien vår påvirkes av mangler på essensielle næringsstoffer som vitaminer, mineraler og ikke minst skadelige kjemikaler. Jeg har analysert i minste detalj hvordan genetikken og biokjemien i kroppen vår fungerer, og hvordan det påvirker fertiliteten vår.

Men i stedet for å tilbringe resten av yrkeslivet i et laboratorie, studerer hun videre: Genetikk, bioregulatorisk og funksjonell medisin og ernæring. Den samlede kunnskapen bruker Ekrem nå til å hjelpe kvinner og par til å finne årsaken til infertilitet og forberede kroppen på en sunn graviditet.

– Det er alltid en årsak til infertiltetet. Det er alltid noe du kan gjøre for å påvirke sannsynligheten for å bli gravid naturlig, sier Ekren til Hemalipodden.

I mange år slet hun selv med hormonelle ubalanser og en kropp som ikke fungerte.

– Jeg hadde mange runder hos gynekologer, fordi jeg hadde cyster på eggstokkene, blødde i måneder i strekk, til å plutselig nesten ikke ha menstruasjon og miste eggløsningen. Jeg var alltid sliten og deprimert. Jeg måtte dykke skikkelig inn og finne ut av hva som egentlig skjedde i kroppen min.

Emma Martine fikk hormonene på stell og er i dag mamma.

Hør Emma Martine om:

– Om vi ikke tar urett til domstolen fordi det kan ruinere oss, da har vi ingen rettsstat. 

– Det har eskalert til det absurde. Vi har nå saker i barnevernet og helsesystemet som   berører hvilket politisk verdensbilde du har. Ytringer og delinger i sosiale medier kan være nok. Dette er helt nytt, sier advokat Barbro Paulsen, (bildet over.)

Sammen med advokat Adara Ryum Høeg startet hun nylig advokatbyrået Bergfruene.
– Mange snakker om mangfold, sier Adara.
– Men hva med mangfoldet av meninger og måter å se verden på?  Jeg tror at vi lever i forskjellige virkeligheter, og pandemien viste hvor intolerante vi kan bli. I medisinske spørsmål, for eksempel, er du villig til stå opp for rettigheter hos dem du er uenig med, spør Adara. Hun mener at løsningen ikke ligger i rettssystemet, men i oss selv. 
– Mer bevissthet, samhandling  og mer kjærlighet til oss selv og hverandre. 

Nå er det særlig saken til sykepleier og trebarnsmor Iris Frohe som engasjerer dem. Det truer rettsstaten når hun er idømt kr 444 479,- i sakskostnader, mener de to. Iris ble oppsagt fordi hun ikke godtok Hamar kommunes forskjellsbehandling som uvaksinert. For eksempel at hun måtte gå med munnbind og teste seg jevnlig mens hennes vaksinerte kolleger slapp. 
– Iris har fremlagt tung dokumentasjon og på at forskjellsbehandlingen ikke var medisinsk forsvarlig. Hun ba om medisinskfaglig grunn den. Hamar kommune har ennå ikke dokumentert at Iris hadde større risiko for å smitte andre enn de vaksinerte, sier Barbro.
Nå venter de to på om Høyesterett godtar deres anke i saken.

Adara og Barbro mener at Iris ble straffet for å være "vanskelig". 
– Hun vant delvis fram i Hamar lagmannsrett om kommunens usaklige oppsigelse. Likevel ble hun idømt dennes advokatkostnader, en svimlende sum for familien. Hun fikk verken sluttpakke eller erstatning.  Det er i strid med norsk rettspraksis og bestemmelsene om sakskostnader i tvisteloven. Altså et brudd på alminnelig rettspraksis som angår oss alle, mener Adara og Barbro.

– Det truer rettsstaten dersom vi ikke våger den økonomiske risikoen det er å gå til sak mot det offentlige. 

Allmenn- og bedriftslegen ser flere infeksjoner og mer press på andre sykdommer enn forkjølelse. 
 –Jeg tror at det har sammenheng med de nye vaksinene. De har ikke hatt noen positiv effekt på covidsykdom, i den grad de gir effekt, er den negativ. 25 prosent får ikke bivirkninger, 70 prosent får milde og få bivirkninger mens 4,2 prosent får alvorlige, til dels dødelige bivirkninger. Tre ting går igjen i siste gruppe: 

Eikemo er kritisk til at verken myndigheter eller hovedstrømsmedier omtaler det problematiske ved koronavaksinene.
 –Særlig etter 13. september 2023 da kardiolog Peter McCullough hadde et innlegg i EU-parlamentet. Han viste til over 3 400 verifiserte, vitenskapelige undersøkelser. Men slik informasjon ser ut til å bli neglisjert. 

– Legen bestemmer mindre og mindre selv, direktivene tar over, og det tjener ikke pasienten. Jeg tror at vi trenger en ny sertifisering av helsepersonell der det viktigste er den Hippokratiske ed: do no harm. Vi bør melde oss ut av WHO, den preges av makt- og pengebegjær.

Overdødelighet

I Norge og i EU-land har det vært overdødelighet i 2022 og 2023. Overdødelighet betyr at det dør flere enn forventet. Denne Lancet-studien viser blant annet at fra juni 2022 til juni 2023, var overdødeligheten størst i gruppen 50–64 år. I denne gruppen var overdødeligheten 15 prosent. 
I aldersgruppen 25–49 år var overdødeligheten 11 prosent, mens det for dem over 65 var på 9 prosent. 

–Det er alarmerende at overdødeligheten ikke først og fremst er blant de eldste. Steve Kirch har analysert tall for sykelighet og dødelighet for hver vaksine. Hans siste analyser bygger på data fra over 4 millioner mennesker i New Zealand. Disse viser at sykdom og dødelighet går opp ved hver vaksinedose. 

Hør Jørn Eikemo om:

– Bare halver dosen, vent en uke, så halverer du igjen. 
Slik lød rådet fra psykiaterne da Jørgens liv var redusert til terror og han ville trappe ned på lasset av piller.
 – Jeg trodde at jeg var ødelagt for alltid, og det finnes null informasjon om forsvarlig nedtrapping. «Det er tilstanden din som kommer tilbake», sa psykiaterne når jeg ble verre, og jeg fikk nye piller og diagnoser. Jeg glemte hele livet mitt, jeg var ingenting annet enn nerver, jeg klarte ikke å skille mareritt fra virkelighet. Jeg ville til Sveits for å ta livet mitt.
 
Jørgen Kjønø oppdaget at nedtrapping fra psykofarmaka er et eget fag, dessverre et ignorert et. Han fant den danske professororen Anders Sørensen, og han fant grupper og hjelp via nettet. 
 – Jeg har mistet troen på det standardiserte legesystemet. Det går på informert samtykke: Du skal ha informasjon om mulige bivirkninger, ikke bare mulige virkninger.

Mange kjenner Jørgen under artistnavnet Dex Carrington. Tidlig på 2000-tallet suste han i popularitet og suksess med TV-jobbing og stand-up. 

– Hele meg var validert av toppkarakterer fra internasjonale skoler, den belønningen var bra. Jeg gjorde det andre fortalte meg at jeg burde gjøre og tok ikke ansvar. Jeg trodde at lykken var å gjøre det andre forventet av meg. 

Jørgen ble stadig mer deprimert, pillekjøret startet i 2007. 
 – Det begynte med Sobril og Paralgin forte, det funket umenneskelig bra. Legene og psykiaterne var flinke til å innrømme at slike er vanedannende, men om antidepressiva sa de bare «bedre å stå på dem fast, du kan slutte når som helst. Du får ingen rus og ingen bivirkninger.»

 – Den harde realiteten om hva såkalte C-preparater kan gjøre med en kan ikke benektes.
– Jeg fikk en brutal oppvåkning, hvordan kan de ha holdt på med dette i 30 uten å oppdage at bivirkningene er så drøye og at du blir avhengig? Jeg ble møtt med forakt og fornektelse, som om jeg truet legene og psykiaternes posisjon. Ingen leger eller psykiatere viste interesse for en mulig sammenheng mellom min terror og pillene.

Hør Jørgen om:

–Vi var i blodtåke, og alle gikk i én retning: Hvem kan spre smitte? Hvor finner vi syndebukkene som bryter reglene? Jeg gikk på manipulasjonen, jeg var med og lo av andre som var modige, de som prøvde å varsle. Jeg pushet frykt, det er noen drøye erkjennelser. 

Fra våren 2020 jobbet Mona som journalist i Agderposten og siden i Fædrelandsvennen. 

Etter «blodtåken» kom angeren og selvpiskingen. Etter tre doser kom også brystkreft som utviklet seg unormalt raskt. I tillegg fikk Mona kognitiv svikt, hun var sikker på at det var demens. Hun var også overbevist om at både kreften og den kognitive svikten skyldtes vaksinene, men hun visste at helsevesenet ikke ville åpne for den sammenhengen.,

–Jeg hadde pushet et narrativ, nå var jeg dødssyk og møtte det samme narrativet som en vegg. Jeg var fortvilet, og jeg stod ganske alene. Jeg var ikke redd for å dø, men for å ikke få fullført det journalistiske gravearbeidet mitt. Og for å ikke få sagt unnskyld. 

Hør Mona Wikøren om

·      Sensurert da hun avdekket rolleblandingen mellom politiet og det som da het Norsk narkotikapolitiforening. Monas arbeid skulle siden utløse gransking av samarbeidet.

·      Hva som hjalp henne da hun fikk «eksplosiv» brystkreft og kognitiv svikt.

·      Brutaliteten i å innse at hun hadde blitt ført bak lyset og at hun hadde latt det skje.

·      Å tilgi seg selv.

·      En ny forretningsmodell: vinn vinn, en omvendt profittmodell.

·      Den ubetingede kjærligheten vi alle lengter etter.

·      Betydningen av å si unnskyld.

Hennes nye nettavis WinkelNews. 

– Vi fjerner oss mer og mer fra naturen. Det naturlige har blitt fremmed, mens det kunstige og syntetiske normalen.

Det sier Margit Vea til Hemalipodden. Vea er faglærer i ernæring, -helse og miljøfag og utgitt en rekke bøker om mat og ernæring. Hun er oppvokst i Afrika og hadde en barndom med rene råvarer. At råvarene har blitt fremmedgjort til fordel for industrifremstilt mat, mener Vea er et sykdomstegn i vår tid.

– Det er bakvendtland!

Vea er en aktiv samfunnsdebatant og har blant annet engasjert seg i fenomenet klimamelk. Det ble fanget opp av Q-Meieriene som inviterte Vea sammen med Silje Molvær til besøk. Til Hemalipodden forteller Vea om det nesten to timer lange besøket.

– Det var et bra møte. Vi ble møtt med åpenhet og lyttende ører.

Grøtdebatten har rast gjennom høsten og Vea har sin klare mening.

– Babyer må ikke ha grøt! Det er mye usikkerhet og mangel på kunnskap der ute. Det forundrer meg sånn at de på toppen er så hjernevasket. De ligger til rette for dårlig mat, mens kroniske sykdommer øker. Det er ikke liv i maten lenger. Også grøtpulver er død mat.

Grøtdebatten har rast gjennom høsten og Vea har sin klare mening.

– Babyer må ikke ha grøt! Det er mye usikkerhet og mangel på kunnskap der ute. Det forundrer meg sånn at de på toppen er så hjernevasket. De ligger til rette for dårlig mat, mens kroniske sykdommer øker. Det er ikke liv i maten lenger. Også grøtpulver er død mat.

Margit Veas hjemmeside

– Ingen skal ta ansvar for egen helse og egne handlinger lenger. Barna skal sykle med hjelm og ikke ramle i barnehagen. Prøver vi å lage en haug med pingler?

Tomas Vilster ga sine to barn en annen oppvekst på Løten på Hedmarken.
– Begge kjørte bil og cross motorsykkel fra de var seks år. I lukkede former, selvfølgelig.
Selv har han alltid søkt adrenalinet, du finner knapt den ekstremgren som ikke Tomas har testet. Alt fra motorcross til klippestup. Datteren Maria (25) er i dag en merittert rytter. 

– Jeg har alltid vært streng på leggetider og at de skulle oppføre seg pent, men for meg er friheten det viktigste vi har. Få regler, men de skal holdes, er Tomas´ filosofi.

Hemali har skrevet om Tomas´ datteren Maria (25) i flere artikler. Sammen har de gjestet Hemalipodden. 

I dag er Maria atter i stallen, men i to år etter koronavaksinene var hun en skygge av seg selv.
– Et helvete som far å bevitne, men nå puster Maria igjen. Fra å høre Maria si “pappa, det kjennes ut som om kroppen min dør fra innsiden” og “jeg vet at jeg skal dø jeg, pappa”.
Helsevesenet ga ingen gode svar, sier Tomas. Han er sikker på at naturmedisinen som Maria tar har æren for hennes helbred.
Her kan du lese mer om Marias fremgang og om naturmedisinen nattokinase.

Det har vært to mørke år. Verken Tomas eller Maria er i tvil om at vaksinene er årsaken, men alle de leger og spesialister som har uttalt seg i forbindelse med innleggelser og utallige undersøkelse avviser en slik sammenheng.

– Jeg er overrasket over den motstand vi har møtt og over at ingen tør å si at plagene er vaksineindusert. FHI skriver at: «Det er tett oppfølging fra bivirkninger fra koronavaksinene.» Det er ren løgn. Det har ikke vært noen oppfølging, sier Tomas.
Nå rir Maria hver dag og gleder seg til å jobbe som journalist igjen.
– Hjertet hennes er fortsatt på bærtur, og jeg er redd for at spikeproteinet etter vaksinene kan ha laga faenskap som er irreversibelt fordi vi ikke kom i gang med behandlingen før. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde ingen av mine barn blitt vaksinert.

Hør Tomas om:

OBS! Legen som Tomas nevner i opptaket er kardiolog Peter McCullough.

I flere år var Carina Lidströms  liv preget av smerter og plager som til slutt gjorde at kroppen sa stopp. Veien tilbake til god helse, fant hun selv.

– Sett i retrospekt, ser at jeg at jeg fikk mange signaler fra kroppen om at jeg måtte lytte, men jeg kjørte på til det ble full stopp, sier Carina. På legekontoret trillet tårene. Kroppen hadde skrudd seg helt av.

Listen over plager var lang:

Fibromyalgi var forklaringen hos legen. Botemiddelet? Å lære seg å leve med det.

– I en sånn situasjon har du to valg: Gi deg over til det eller prøve å finne ut om det virkelig er sant at det ikke er noe du kan gjøre selv. 

Carina valgte det siste. Hun fant veien tilbake til god helse med kosthold, avgiftning og urter. I dag er hun kostholdsveileder og jobber med matintoleransetester. Samtidig utdanner hun seg til biopat ved Tunsberg Medisinske skole. 

– Helse og ernæring har gått fra å være en interesse til å bli hele livet mitt! Da jeg selv var syk, savnet jeg et sted jeg kunne gå for å bli sett for helheten. I stedet blir du sendt fra instans til instans som kun ser en bit av deg. Biopatien ser hele mennesket og ved å bli biopat kan jeg være den hjelpen jeg selv ikke fant.

I episoden snakker vi om:

Carina kommer du i kontakt med her.

– Jeg er lidenskapelig opptatt av vagusnerven. Den er kroppens superhelt, sier nevrorefleksolog  og daglig leder av Nervusklinikken i Stavanger Annette Løno.

Vagus er en hjernenerve som består av over 160.000 nervefibre som går fra nervestammen og forgrener seg ned i kroppen og berører våre største organer. Den fungerer som et kommunikasjonsnettverk mellom kropp og hjerne og hjelper kroppen i å bekjempe stress, inflammasjon og sykdom. Det er vagusnerven som i høy grad sammenkobler kroppens funksjoner.

– Kronisk stress gir redusert vagusfunksjon og øker risiko for helseplager, inflammasjon og sykdom. Den gode nyheten er at det er mye du selv kan gjøre for å stimulere vagus. Forskere har fastslått at vagusnerven reduserer hjertefrekvens, slår av betennelse og frigjør et orkester av beroligende kjemikalier i systemet, sier Annette Løno.

I episoden snakker vi om:

– Naturen er vår beste veileder og sitter på fasiten om kosthold og helse, sier Jan Raa. Han er tidligere professor i mikobiologi ved Universitetet i Tromsø, hvor han i dag er æresdoktor. I 2010 ble Raa utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin forskning og utvikling innen den biomarine sektor.

På gårdsbruket på Vestlandet levde Raa tett på jord, natur og dyr fra han kom til verden. Med en oppvekst under og etter krigen, ble Raa vant til magre kår. Han deltok i gårdsarbeidet hele barndommen.

Da han senere tok fatt på studiene, drev han samtidig gården sammen med sin mor. Han fikk teori og praksis inn parallellt.

– Jeg var en form for schizofren student, fordi mens jeg var på forelesninger og obligatoriske kurs, tenkte jeg hele tiden på arbeidet jeg hadde på gården og alt som burde vært gjort. Og mens jeg var hjemme på gården, tenkte jeg på mine medstudenter som satt på lesesalen. Men den kombinasjonen var veldig god, fordi den kunnskapen jeg hadde med meg fra gårdsbruket var god og nyttig på alle måter.

Hør Jan Raa snakke om:

– Medisinerne er de nye prestene. Vi frykter døden mer enn noe annet, og den frykten utnyttes. I sin nye bok «Det globale helsetyranniet» beskriver Trond Skaftnesmo både ondskap, dødsfrykt og propaganda. 

 – Er noen så naive at de tror at ondskapen selger seg som ondskap? Vi må gjennomskue retorikken. Vi er ennå der at vi kan gjøre noe, men jeg ser paralleller til 30-tallet. Og ondskapen kommer ikke lenger i brune skjorter, i svarte ridestøvler og med vaiende faner. 

Han var tenåring da han begynte å miste tilliten til «systemet»:
 – I to folkeavstemninger sa folket nei til EU-medlemskap, likevel fikk de oss inn gjennom EØS. Den og Acer-avtalen er eksempler på at vi allerede har overgitt vår suverenitet. Så hvor mye skal til for at folk ser at våre politikerne ikke jobber for våre interesser?

 Trond starter dagen med å be Jesus Kristus å velsigne den. I Hemalipodden snakker forfatteren, filosofen, naturforvalteren og læreren om det onde generelt og om det han mener er WHOs ondskap spesielt. 
 – Om du ikke ser at ondskap finnes som en spirituell realitet, går du glipp av et vesentlig trekk ved virkeligheten. Det passer Fanden veldig godt at vi ikke tror på ham. Historien har lært oss en lekse... og det vi ser nå, er kanskje en forsmak på at noe av det samme gjentar seg. På demokratisk vis vedtok tyskerne å nedlegge demokratiet i 1933; det var Riksdagen som innsatte Hitler – ved en fullmaktslov. Vi har erfaring med hva som kan skje når demokratiet avsetter seg selv. 

Hør Trond Skaftnesmo i Hemalipodden:

– Norge kan argumentere for åpenhet om forslagene til endringer i IHR, og bare da kan vi få en demokratisk debatt, mener professor Morten Walløe Tvedt. Hør ham i Hemalipodden.

Så du NRKs Debatten torsdag 19.10.? Temaet var de prosesser som nå pågår i WHO, og Morten Walløe Tvedt viste til at hemmeligholdet om forhandlingene er uvanlig i FN-forhandlinger.

– Forutsetning for et fungerende demokrati, er at folket får innsyn i endringsforslagene før de vedtas, sier professor Tvedt.

Fra ulike medlemsland har det kommet 300 forslag til endringer i IHR. Endringene kan få omfattende konsekvenser. I over ett år har professoren jobbet med temaet, han har også forsket på andre internasjonale forhandlinger ved Fridtjof Nansens Institutt siden 2002.
Her kan du se publikasjoner som Tvedt har forfattet eller bidratt til.

Hør professor Tvedt i Hemalipodden om:

Fem år gammel får Iver Mysteruds datter Mina sitt første epileptiske anfall. I begynnelsen kun et par anfall i året, men etterhvert 10 til 15 i døgnet. 

Iver Mysterud er dr. philos i biologi og fagredaktør i Helsemagasinet VOF. Han har skrevet en rekke fag- og populærvitenskapelige artikler og flere bøker. 

– Epilepsi er en av de aller vanligste hjernesykdommene, men en tredjedel av epilepsirammede får ikke tilstrekkelig anfallsreduksjon med medikamenter. I tillegg opplever mange utålelige bivirkninger av dem.

I sin søken etter å hjelpe datteren, begynner Iver å lete etter svar også utenfor skolemedisinen. Hva han fant, deler han i boken "Epilepsi - Behandling med mat, miljø og Mozart" som ble utgitt i 2022.

– Ønsket om å hjelpe mitt eget barn har vært drivkraften til å grave i faglitteraturen. Med boken håper jeg også å hjelpe andre epilepsirammede.

I denne episoden deler Iver sine erfaringer som pårørende og:

– Hormonene påvirker kroppen mer enn de fleste er klar over. Å bli venn med hormonene dine vil hjelpe deg å bli den beste utgaven av deg selv.

Det sier Cathrine Berge, naturlig hormonterapeut og kostholdsveileder.

Cathrine ble selv sengeliggende med kronisk utmattelse og en rekke andre symptomer etter å ha neglisjert kroppens signaler i lang tid. Hun begynte å nøste og fant etterhvert sammenhenger med kosthold, stress, overbelastning og hormonene -og med det tilfrisking. Nå hjelper hun andre tilbake til hormonbalanse.

– Helse er helhet. Bli kjent med kroppen din, din unike kropp, og hva den trenger. Bli din egen helseminister. Det er er nøkkelen til god helse, sier Cathrine.

Da Julianne Lyngstad som 17-åring fikk diagnosen IBS var beskjeden fra legen: "Dette har vi ingen behandling for, du må lære deg å leve med det".

20 år, prøving, feiling og en master i ernæring senere, vet Julianne at det finnes håp for pasienter med IBS (irritabel tarmsyndrom). Å spise etter toleranse, er stikkordet.

Julianne er aktuell med boken "Mageplagefri" hvor hun presenterer metoden hun har utviklet for å leve godt med sensitiv mage og irritabel tarm. Toleranse-metoden er ingen diett, men en måte å forstå hvordan flere faktorer påvirker IBS. 

– Det er ikke meningen du skal følge et kosthold med strenge restriksjoner resten av livet. Målet er at du skal kunne nyte all mat i moderate mengder, fordi tarmen din fungerer bedre og er mindre sensitiv, forklarer Julianne.

I episoden snakker vi om:

Julianne kan du komme i kontakt med på Facebook, Instagram og hennes hjemmeside.

– Nå føler jeg meg yngre og friskere enn noen gang, smiler Ingvild Synnes.
I 2019 kunne hun  knapt røre seg, og døden føltes nær.

– Somatikken ville ha meg til psykiatrien og psykiatrien ville ha meg til somatikken. Ingen ville ha meg. Det typiske svaret fra helsepersonell på Ingvilds smerter var at «vi finner ingenting». Og "hvordan har du det psykisk?»

IBS og endometriose

Med tenårene kom mageproblemer som lignet IBS, irritabel tarmsyndrom. Siden stakk smertene i forbindelse med menstruasjon. Så ble smertene invalidiserende med kvalme og oppkast. Smerte spredte seg til blæren og nervesmerter i bena. Ingvild var sengeliggende i lange perioder, som «flink pike» klarte hun likevel å gjennomføre sykepleierstudiet og videreutdanning i pediatri.
I dag har hun også utdannet seg til nevrorefleksolog.
– Det mest spennende studie jeg noen gang har gått. Jeg har fått en ny forståelse av hva kroppen faktisk kan.

Ble ikke trodd

– Da jeg ble syk, ble jeg ikke trodd. Da jeg ble frisk, ble jeg ikke trodd på hva som gjorde meg frisk. Jeg må nesten le... vi blir flere og flere som blir friske av komplementær medisin. Tenk at det ikke finnes mer nysgjerrighet om det. Det heter helsevesen, men det opererer som et sykevesen. 

Ingvild fikk diagnosen endometriose, operasjonene viste seg å kun være midlertidige løsninger. Hør hva som gjorde at Ingvild i dag kaller seg kronisk frisk!

Mari Austvoll Gjengedal har to ganger kjent utbrenthet på kroppen. Hun levde et liv fullt av mening, men ingen balanse. Nå strekker hun seg etter et regenerativt liv.

Store deler av livet har Mari jobbet både hardt og mye. Istedenfor å lytte til sin indre stemme, fulgte hun oppskriften samfunnet ga for livet og fokuserte på ytre prestasjoner og flinkhet; flere utdannelser, travle jobber og storbyliv i Oslo. Bak seg har Mari en årrekke i miljøbevegelsen

– Jeg har alltid vært engasjert i spørsmål knyttet til rettferdighet, miljø og klima og en sterk driv til å bidra til at verden blir mer rettferdig, at folk har det bra og tar vare på seg selv og planeten. Men da jeg jobbet for å gjøre verden bedre, var jeg ikke i særlig kontakt med seg selv. Jeg jobbet til tider døgnet rundt og hadde lite grenser. I takt med at jeg gjorde meg sjøl stadig mer travel og opptatt, kuttet jeg tilgangen til mine egne følelser og intuisjon. Jeg levde bare fra hodet i fullt sympatisk modus.

Konsekvensen ble utbrenthet. Ikke bare en, men to ganger. Mari beskriver det som en tung, men lærerik prosess.

– Utfordringer har potensiale til å være kickstartere til endring!

Hun begynte å strekke seg til et saktere og mer ekte liv. Sammen med kjæresten flyttet hun hjem til Vestlandet og kjøpte et gårdsbruk. Nå er de begge jordbrukere og er i ferd med å finne balansen. Skape det hun omtaler som et regenerativt liv.

– Det er et liv som gir mer enn det tar. Et liv som går med overskudd. Som produserer av seg selv, som er et økosystem med vitalitet, livskraft og fruktbarhet. Et liv vi kan bygge på uten at det tapper oss. Nøkkelordet er kontakt og påkoblethet, svarer Mari.

Klimsaken ligger fremdeles Maris hjerte nært. Men hun mener debatten sporer av.

– Å spise mindre kjøtt fra dyr som har gått på beite, løser ikke klimakrisen. Å bygge vindmøller er heller ikke løsningen. "Grønn vekst" finnes ikke. Grønnvaskende propaganda er løgn.

Løsningen, mener Mari, ligger hos hver og en av oss. At vi radikalt endrer måten vi lever på.

– Vi har blitt så avkoblet fra oss selv og fra naturen at vi er villig til å overlate all vår kritiske tanke til disse menneskene som forteller oss det de vil vi skal tro. Vi må ta tilbake eierskap og ansvar selv og gjøre den endringen som trengs. Jeg savner at noen bare sier det rett ut: Vi må slutte å forbruke, kaste, reise -vi må tilbake til måteholdet. Ingen kommer og redder oss. Vi må redde oss selv, sammen.

Her kommer du i kontakt med Mari: https://regenerativtliv.no

Denne episoden er støttet av Ærlig by Walle – en mild og naturlig hudpleieserie basert på talg talg fra norsk, 100% gressforet storfe fra gårder hvor dyrene lever gode liv. Talg er vitamin- og mineraltrikt og fordi det er fett som ligner hudens eget, fungerer det optimalt som base i hudpleie. Produktene inneholder så få ingredienser som mulig. 

Les mer her: www.bywalle.no

Mens mange nordmenn ønsker seg nye doser, ligger Maria (25) låst til sengen på hjertemedisin og smertestillende.

Oppdatering etter opptaket til Hemalipodden med Maria Vilster og faren Tomas i august: 
Lørdag 2. september fikk Tomas Vilster en tekstmelding fra sin datter.
 –Hun har ikke hatt en skrivefeil siden tredje klasse, nå kom bokstavene hulter til bulter. 
 Maria havnet på legevakten på Hamar fordi hjertet hennes slo vilt, det bar videre til Elverum sykehus i ambulanse der Maria lå på overvåkningen over natten. 
 – Da jeg kom dit søndag og så Maria med ledninger alle steder var det vanskelig å holde tårene tilbake. Maria sa «jeg tror at dette er verst for deg jeg, pappa». Legene tok alle mulige tester, men ville ikke ta D-dimer-test slik jeg ba om fordi de mente at det var unødvendig. (D-dimer hjelper for å avdekke blodpropptilstander eller risiko for slike.) Maria ble skrevet ut søndag. Siden har hun knapt vært ute av sengen. 
 – I går orket hun ikke å ha besøk, ikke engang av meg. Hun fikk 200 i puls av å gå ut med søpla, sier Tomas. 

– Jeg gjorde "borgerplikten" 

– Jeg ville reise, og jeg ville ikke «drepe bestemor». Jeg gjorde borgerplikten og stolte på at det var trygt. Pappa er litt gæren, tenkte jeg når han advarte mot de nye vaksinene og kritiserte myndighetene. Så fikk han rett, sier Maria Vilster etter to doser, én Moderna og én Pfizer, i 2021.
 
 Leddsmerter, kyssesyken, utmattet, forhøyet puls, sviktende immunforsvar ... 
 – Jeg må dokumentere det selv, samle bevis for å bli trodd. Jeg byttet fastlege fordi den forrige ikke tok meg alvorlig. For to uker siden kollapset jeg og havnet på legevakten. Heldigvis ble jeg tatt på alvor der. Jeg ligger i sengen mellom 15 og 16 timer i døgnet og føler meg som en verdiløs byrde for samfunnet. 

 Pappa Tomas: – Jeg er sint

– Alt dette kunne vært unngått, sier pappa Thomas Vilster. 
 – Og det kan skje fordi nordmenn lar det skje, folk er redde og feige og konforme. Tenk dere godt om, søk informasjon utover VG og NRK, still spørsmål, oppfordrer han.
 – Jeg er sint. Hvis ingen blir stilt til veggs, da er ikke Norge en rettsstat, mener Tomas.

 I dag stod Maria opp klokka 15:00. Kroppen er utmattet, men hjertet slår vilt. Hun kan våkne med 150 i puls.
 – Først var jeg lei meg, nå har krigeren i meg våknet. Det er tungt å være meg, beina er bly og armene sement, jeg har smerter i ledd og muskler. Før dette opptaket måtte jeg ta en stor dose Ibux for å klare å gå. Jeg har vært frisk og aktiv hele livet. Jeg er sint og trist og drittlei, drømmer og håp fordufter.  

Veggen bak Maria skinner av medaljer, hun har holdt på med hest i 20 år. 
 – Bare med hestene er tanken min fri, nå har jeg knapt krefter til å være med dem. Folk er feige, jeg ser nå hvem som sitter stille. Derfor utdannet jeg meg til journalist, for å bli en stemme for folket. Så endte jeg opp med å bli en stemme for meg selv i stedet. 

Det har vært utallige tester uten svar eller behandling. «Depresjon» var én teori, hun ble henvist til psykolog. Seks måneder senere konkluderte psykologspesialisten «ingenting psykisk».
 Etter utredning får hun trolig diagnosen ME, og hun har hatt korona.

– Jeg ville heller hatt korona ti ganger enn kyssesyke og disse bivirkningene. Jeg vet ikke hva som er galt med hjertet mitt, jeg blir sendt hit og dit, ingen har svar eller behandling. Hvordan kan jeg akseptere at dette skjer med meg, en ung og frisk dame?

Et «unikt sykdomsbilde», sier legene om Maria. 

– Jeg føler at jeg har mistet livet mitt. 

– Det største problemet er ikke legemiddelindustrien, men mine kollegers organisasjoner, sier spesialist i indremedisin Erik Hexeberg.

–Disse profiterer på sitt tette samarbeid med legemiddel- og utstyrsindustri på en slik måte at de blir bundet i sine synspunkter. Det er et større problem enn at legemiddelindustrien er skruppelløs. Og opptatt av at deres produkter ikke bare skal brukes av dem som virkelig trenger dem, men av så mange som mulig.
Erik Hexeberg er spesialist i indremedisin og har lang erfaring med hjertepasienter. Han har også lang erfaring fra legemiddelindustri.

Fagorganisasjoner i symbiose med industri

– Legers organisasjoner og regulerende myndigheter burde satt andre krav til studier. European Society of Cardiology og American Heart Association har faglig status, men er påvirket av industrien. Det er de legefaglige organisasjonene som lager kongresser og gir retningslinjer og styrer ulike behandlingstradisjoner. 

– De lever i symbiose med farmasøytisk- og utstyrsindustri som betaler for å få tilgang til kongresser og såkalte round tables. Dette er en måte hvor farmasøytisk- og utstyrsindustri øver innflytelse på våre myndigheter via de faglige organisasjonene. De ser ut til å være uavhengige, men er tett koblet mot industrien, det er et samrøre. 

– Våre politikere svikter totalt. De følger byråkratiet og stiller ikke spørsmål ved rådene de får. Slik blir det ingen forskjell mellom partiene innen helsepolitikk. 

Bedraget om kolesterol

Med sin kone Sofie Hexeberg har Erik skrevet boken Nytt blikk på kolesterol, har vi blitt lurt. Om hvorfor høyt kolesterol ikke er farlig for alle og om hvordan forskning kan lyve. Det er bare en del av det «dårlige» kolesterolet som er skadelig, og det måles ikke ved vanlige kolesteroltester hos fastlegen, framkommer det i boken.

Erik viser til at nye retningslinjer for kolesterolbehandling gir enda lavere grenser for kolesterolverdier, som fører til enda mer behov for medikamenter.

– Bakgrunnen er ikke nødvendigvis medisinsk, men kommersiell for at de nye legemidlene som skal senke kolesterol blir tatt i bruk i større grad. Her hjemme er Den norske legeforeningen et eksempel på en som formidler retningslinjer som ikke nødvendigvis bare er faglige. Rådet om å ytterligere redusere kolesterolnivået fremstår som et uavhengig råd, men det er økonomisk styrt. De store, internasjonale fagforeningene er egentlige ganske økonomisk styrt, basert på hva som skaper inntekter til foreningene. 

Hør Hexeberg i Hemalipodden om

Tanken kommer stadig til ham på legekontoret når han ser på pasienten: Hadde du fulgt noen gode råd, så hadde du ikke trengt å være her.

Men han sier det ikke.
– Jeg har ikke helsevesenet i ryggen. Som lege orker jeg ikke å krangle med pasienter som ikke vil endre livsstil. Budskapet fra helsevesenet om du spør hva du selv kan gjøre for helsen, er «bare ta medisinen din». Den samme beskjeden får vi hos kreftlegen, og slik er vi som lege og pasient oppdratt.

Torkil Færø (54) er allmenn- og legevaktslege, dokumentarfilmskaper, forfatter, fotograf og globetrotter. Selv endret han livsstilen da faren hans døde altfor tidlig av en kreftform som Torkil omtaler som «knyttet til kosthold». De siste femten årene har han endret vaner i tråd med oppdatert dokumentasjon på at enkle hverdagsgrep gjør en stor forskjell. Det er 20 kilo siden.

– Jeg ville leve lenger enn faren min.

Færø omPulskuren

Hans siste bok Pulskuren viser hvordan en pulsklokke er et viktig verktøy fordi den måler deg, og ikke et «gjennomsnittsmenneske». Instrumentet måler stressnivået og hjertets evne til å «hvile mellom slagene». Slik kan du se hvor mye belastning akkurat din kropp tåler. Boken har vært en bestselger siden den kom ut på nyåret.

– Et kriminelt  helsevesen

– Det «kriminelle» fra helsevesenet ligger i at det kun bruker tre prosent av budsjettet på forebyggende helse, sier Færø.
– Resten går til å behandle på en dårlig måte med noe som ikke tar rotårsaken til sykdom. Dette lærte vi ikke noe om under medisinstudiet, og jeg kan ikke se at det er blitt særlig bedre. Til tross for at vi nå vet så mye mer. For behandlerne er det er mer penger i å reparere enn å gi gratis råd om søvn, stress, kosthold, trening og faste. Det er det som har finansiert familien og meg rundt jorda i seilbåt i tre år; å reparere folk etter at de har blitt syke.

Hør allmennlege, forfatter, dokumentarist og forfatter Torkil Færø i Hemalipodden om:

Litteratur og fagfolk som har inspirert Torkil Færø

Julia Cameron
Jeffrey Rediger: Cured.
Chris Palmer: Brain Energy.
Dan Buettner: Blue Zones.

Ukens episode av Hemalipodden tar lytterne med på barnematreisen fra de første smaksprøvene, via maten i barnehagen, matpakkene og mat til tenåringene.

Stine Pedersen Svarthe har bachelor i ernæring og er eier og daglig leder av Bare Bra Barnemat. Hun har lang erfaring som ernæringsrådgiver og har nylig gitt ut boken Bare Bra Barnemat – en komplett guide gjennom barnematjungelen.

Hun er soleklar i sin mening om den industriframstilte barnematen: 

– Det er ingenting i barnemathylla barnet ditt trenger og som du ikke kan lage bedre selv. Det trenger ikke å være så vanskelig heller. Rene, økologiske råvarer er nøkkelen!

I denne episoden snakker vi om:

Stine Pedersen Svarthe får du kontakt med her: www.barebrabarnemat.no

Episoden ble spilt inn før debatten som oppsto både i medier og sosiale medier etter Kaveh Rashidis kronikk i VG:På tide å drite litt mer i barnas kosthold?Les Pedersen Svarthes svar:Du tar feil, Kaveh Rashidi!

Det er i verdensmesterskapet på ski i Val de Fiemme i 1991 alt klaffer for Trude Dybendahl. Hun er raskest i sporet på fem-kilomteteren. Med seg hjem har hun gullmedaljen. Nøyaktig 30 år senere gir hun ut boken Medaljens innside -finn din indre balanse og skaperkraft. En tittel som kom til henne på en skitur på Sjusjøen noen år tidligere.

Hva det var som egentlig skjedde på hennes egen innside februardagen i 1991 forstår hun først mange år senere.

– Det var helheten som gjorde meg til verdensmester: Mine indre krefter og min evne til å håndtere den ytre verden. Det jeg i dag forstår som den feminine og maskuline kraften. Når de to er i balanse, blir det flyt.

I dag er Trude er sertifisert coach, klinisk hypnoseterapeut, foredragsholder og spirituell veileder. 

På spørsmålet om hva langrenn betyr i livet i dag, må Trude tørke tårene.

– Jeg er langrennsløper til jeg takker for meg! Når jeg går på ski er jeg i kontakt med en del av alt jeg er. 

I denne episoden snakker vi om:

https://www.trudedybendahl.no

Med kunnskap og tiltak ser Henrik Berntsen at markører for kreft er betraktelig reversert. Det viser helsevesenet ingen interesse for. – Tausheten er det verste.

–Jeg er vant til at folk tror på meg.
Kona Marianne (bildet over) har vært der med solid tro fra dagen da diagnosen lymfekreft kom. I det sosiale ellers og i det offentlige helsevesenet er troen tynnere.
 
Når opptaket av Hemalipodden skjer i juli, faster Henrik i 48 timer. Det er bare ett av mange tiltak han gjør for helsen etter å ha lest og lært, og prøvesvarene gir ham motivasjon til å fortsette. Henrik tar ansvar for egen helse, men den typiske holdningen fra leger og i vennekretsen er mistro. 
– Så jeg snakker lite om det. Legene ville «vente og se», og eventuelt starte behandling senere. Deres eneste råd var å ta vaksiner. 
Mistro er også gjengangeren når Henrik er sikker på at det voldsomme hjerteflimmeret han fikk etter andre dose Pfizer og ble operert for har med vaksinen å gjøre. 

Dagene var svarte i 2021 med diagnosen lymfekreft og med 160 i puls. 
 – Dette skal gå, sa kona Marianne Onshus Berntsen.
 – Jeg har fortsatt god tro på at Henrik en dag blir kreftfri.

– Da jeg våren 2021 fikk kreftdiagnosen, ble jeg klart rådet til å vaksinere meg, sier Henrik.
 – Jeg fikk inntrykk av at jeg ikke kom til å overleve korona ellers. Hjerteflimmeret kjentes som en eksplosjon i hjertet, jeg ble innlagt med flimmer 80-90 timer i uka. Det var ni måneders ventetid på operasjon, jeg dro til Danmark i stedet og fikk operasjon via forsikring på jobben.   

Hør Henrik Berntsen i Hemalipodden om:

Lone hoppet ut av hamsterhjulet og tok datteren ut av skolen. – Nå lever vi et liv vi ikke trenger ferie fra, sier hun til Hemalipodden.

Sammen med datteren Alva (8) bor Lone Haugland på en liten øy utenfor Tønsberg. Lone har kjent den stadige raskere farten på hamsterhjulet på kroppen. Da Alva begynte på skolen og Lone nærmest så lyset slukke i øynene hennes, tok hun datteren ut av skolen. Et radikalt valg, vil kanskje mange hevde.

– For meg gir det 100 prosent mening å ha ansvaret for opplæringen av datteren min selv. Læring foregår hele tiden, i de spontane øyeblikkene i hverdagen. Vi må ha tillit til barna og la dem ta hovedrollen i egne liv. Jeg ser på meg selv som en fasilitator og tilrettelegger, ikke som læreren til min datter, sier Lone.

Lone er alenemor til Alva og mange spør hvordan de får dette til både praktisk og økonomisk.

– Det finnes alltid en måte å få det til på. Men man må kompromisse og akseptere å gå ned i livsstandard. Vi handler brukt og arver. Jeg legger meg hver kveld og føler meg rik.

Som et ledd i å få til den nye tilværelsen, ble Lone sin egen sjef og tok jobben med hjem. I 2018 ble hun introdusert for human design første gang. Etter en stund tok hennes interesse av. Nå har hun det som levebrød og gir klienter human design-lesinger over Zoom.

Ved siden av å gi Hemalipoddens lyttere en titt inn i et annerledes liv med frilæring og uten vekkeklokke, gir Lone en innføring i hva human design er og hva du kan bruke det til i ditt liv.

– Human design er et veikart for vår individuelle energi. En metode for å finne ut av hva en vil her i verden, forklarer hun.

Lones hjemmeside: Sjelsliv.no
Her kan du finne ditt human design

– Dette er ikke en vaksine som skaper immunsvar, det er kroppen selv som produserer et genprodukt som genererer et immunsvar. Men det kan også levere en hel del andre ting.  

Birger Sørensen er vaksineforsker og styreleder i vaksineselskapet Immunor. SARS-viruset er blant hans spesialfelt. Sørensen er blant dem som kan mest om SARSCov2 i Norge, særlig i USA har han lang erfaring fra bakgrunnsforskning innen sekvensstruktur og spikeprotein. 

Sørensen kaller ikke mRNA-produktet for vaksine.
 –Jeg beskriver det som et produkt med immunmodelererende effekt.  Vi vet nå at det fordeler seg i kroppen på en uvanlig måte. Det distribueres i hele kroppen, til forskjell fra normale vaksiner som dreneres til nærmeste lymfesystem. 

– Produktet kan gå til et hvilket som helst organ, inklusiv hjernen og hjertet, og det varierer hvor lenge det forblir der. Fra dager til måneder. Genproduktet havner i vev der det ikke skulle være.
 
 Sørensen mener at myndighetene og media har sviktet.
 – Myndighetene sørget ikke for at en «medisinsk revisor» vurderte dataene etter at massevaksineringen startet. Slik hoppet de bukk over reglene. Det er ellers uhørt at et firma lanserer en vaksine og presenterer egne data uten oppfølging og uten at de blir inspisert av en uavhengig tredjepart. Om det hadde blitt gjort, ville det gitt et annet datagrunnlag for sikkerhet. Legemiddelverket kan ha andre interesser enn en uavhengig tredjepart som viser faktiske funn.
 – Og media har sviktet ved at det ikke er stilt kritiske spørsmål til produktet eller til massevaksineringen.
 
 Hør Birger Sørensen i Hemalipodden om:

– Jeg hadde ikke overlevd uten legene og kirurgene. Men jeg hadde heller ikke sittet her i dag uten hjelp fra det såkalte alternative og med det åndelige perspektivet.

Det sier kreftsykepleier og kreftoverlever Veronica Lindholm. I januar 2020 ble hun diagnostisert med tykktarmskreft med spredning i en alder av 39 år.

– Det haglet inn med velmenende e-poster med råd om hvordan jeg kunne styrke kroppen. En juicemaskin ble sendt med posten gjennom halve landet. Selvfølgelig er kosten viktig, men jeg skjønte at min helbredelse ikke lå kun der.

Veronica innså at traumer gjennom de siste 15 årene var en del av det totale bildet. 

– Tykktarmskreft er forbundet med ikke-fordøyde konflikter. Jeg visste intuitivt at min kreft ikke skyldtes uflaks, men var en konsekvens av traumer.

Hånd i hånd med kirurgi og cellegift gikk også hypnose, regresjonsterapi, alternativ traumebehandling, psykologhjelp og psykomotorisk fysioterapi.

– Å ikke forholde seg til den etablerte medisinen kan være en gal vei å gå. Men det også sentralt å ha med seg det helhetlige perspektivet, at vi mennesker er mer enn bare kropp. For meg ble det viktig å utforske det åndelige perspektivet i sykdommen. Å hente det beste fra begge verdener, er nøkkelen til helbredelse, sier kreftsykepleieren.

Veronica driver fraKreft til krafthvor hun også har en egen podcast.

Stresset og utbrent? Hva om det er arbeidsplassen som bør bli en bedre utgave av seg selv og ikke du?

Dette er ett av mange spørsmål psykolog Sara Skilbred Fjeld og språklærer og frilansjournalist Erika Ribu stiller i boken Det nådeløse arbeidslivet. Boken de kaller en omvendt selvhjelpsbok.

Begge har kjent stress og utbrenthet på kroppen. De undres: Kan arbeidstakeres sykdom skyldes utformingen av arbeidslivet, økonomien og politikken? Kanskje er det for enkelt å tenke at både problemet og løsningen ligger hos arbeidstakeren?

I arbeidet med boken ble 35 personer i ulike yrker intervjuet. De samme årsakene til mistrivsel og utbrenthet gikk igjen uavhengig av yrke.

Erika Ribu gjester Hemalipodden og episoden drøfter en rekke temaer:

Da han mistet advokatbevillingen i 2009, ble arbeidet for menneskerettigheter intensivert.  – For meg er det et kall å kjempe mot urett, sier Marius Reikerås (51). Nå advarer han mot WHOs planer.

I 2012 ble Marius dømt til fire måneders fengsel for å ha forsøkt å påvirke en aktør i rettsvesenet, en dom han omtaler som justismord. Kampene mot staten har mobilisert ukjente krefter i ham.
– Jeg mistet tilgangen til eget liv. Den følelsen unner jeg ikke min verste fiende. Jeg var helt prisgitt staten, og i dag er jeg glad for den erfaringen.

Hør Marius om:

"Blodprøvene finner ingenting", var svaret fra norsk helsevesen. Det slo ikke Marens familie seg til ro med og reiste til USA for å få hjelp. Nå er Marens historie samlet mellom to permer.

Da Maren Angeltveit (18) begynte i 6. klasse kom hodepinen snikende. Utover høsten ble den stadig mer intens og gjennom vinteren og våren kom flere symptomer. I en alder av 12 år var Maren mer eller mindre sengeliggende alene på rommet sitt.

Blodprøvene hun tok i det offentlige helsevesenet fant ingenting galt. Diagnosen ble etterhvert ME (kronisk utmattelse). Det slo ikke Marens familie seg til ro med. Pappa Geir-Ståle Angeltveit begynte å nøste selv. Det førte dem først til Dr. Hexeberg og videre til USA.

– Det var en ensom kamp, men også lærerik, sier Geir-Ståle. Han har nå samlet Marens historie mellom to permer og håper boken kan gi håp og hjelp til andre ME-syke.

I ukens episode av Hemalipodden deler Maren og pappa Geir-Ståle sin historie og forteller hva som var nøklene til at Maren i dag er helt frisk.

https://www.marenfriframe.no

Nye nordiske kostråd, NNR, ble presentert i dag. Professor i ernæring ved Universitetet i Bergen Simon Erlig Nitter Dankel er kritisk. Blant annet til rådet om å spise mindre kjøtt og at ikke ultraprosessert mat frarådes.

– Det er ikke vist årsakssammenheng mellom inntaket av rødt kjøtt og helserisiko,  kun indirekte koblinger og svake funn i befolkningsstudier.  Det gjelder også for meieriprodukter, både magre og feite. Om du skal gi råd om enkelte matvarer, bør de baseres i studier som ser på matvarene isolert sett. Det er ikke gjort.

– Mitt største problem med NNR er det ensidige mot mindre mettet fett og mer plantebasert. Dessuten at en ikke fraråder ultraprosessert mat.
Dankel har ledet en ny samlestudie om ultraprosessert mat.

– Det er ikke dokumentert at de nye veganproduktene er sunne. Mer plantebasert mat vil ytterligere endre strukturer i samfunnet uten at vi vet konsekvensene. Det begynner å bli kritisk når en går i så sterk retning mot ultraprosessert og plantebasert mat uten evidens. Vi kan ikke dure på med industrielt framstilt mat og monokulturer.

Hør professor Simon Erlig Nitter Dankel om:

Henriette Lien pendler mellom Oslo og en liten øy utenfor Kenya.
– Jeg overlever alene i Afrika fordi jeg slipper andre inn i hjertet mitt. Ingen kan overleve alene.

–Vi trenger hverandre, sier Henriette om livet på den lille øya Manda utenfor Kenya. Her kjøpte hun seks mål jungel for to år siden og begynte å grave. Ingen strøm, ikke vann eller biler, men et liv i samhold. 
– Du gir ikke restematen til katta før du har hørt om naboen er mett. Å overleve som kvinne i Afrika alene er å bruke og stole på andre. Jeg har lært at vi trenger hverandre. Jeg føler meg tryggere på Manda enn i Oslo, der kunne jeg ha ligget dau i tre måneder uten at noen hadde merket det. 

Pendler mellom Kenya og Oslo

Henriette har en voksen sønn og en datter i tenårene. Hun pendler mellom Manda og Oslo.
– Rikdommen i Norge har gjort oss så fattige på et vis jeg ikke ønsker å leve i. Vi har blitt usynlig for hverandre, det gjør at jeg lukker meg. Dessuten er det klaustrofobisk for meg å ha på sko og være så mye inne.
– Hva er planen, spør folk. Jeg har ingen plan, dette har ingen endestasjon.

Henriette Lien ble fra serien Hotell Cæsar som startet i 1998 på TV2. Nå har hun Henriette´s Verdenmed yoga, meditasjon, refleksjon... Jobben kan gjøres fra hele verden. 

Hør Henriette Lien i Hemalipodden om:

– Det er ikke mye av ferdigmaten du får god helse av å spise. Råvarer er veien å gå.

Det sier Eva Fjeldstad i ukens episode av Hemalipodden. Fjeldstad er sosionom, utdannet innen grunnmedisin og homeopati, og har jobbet som terapeut i over 20 år. Hun er forfatter av bøkene Takk for maten? og Takk for maten!

Mens debatten om de nye kostrådene raser, er Fjeldstad tydelig på hva hun mener om den ultraprosesserte maten:

– 80 til 90 prosent av det du får kjøpt i norske dagligvarebutikker bidrar til å gjøre deg syk. Ultraprosessert mat er tuklet så mye med at det knapt er næring igjen, sier hun.

Selv handler Fjeldstad det aller meste av kjøttet hun spiser direkte fra jegere og bønder. En gang i uken tar hun en runde og handler økologisk mat der hun vet hun får tak i det. Hun dyrker også mye av maten sin selv. Hennes viktigste tips for god helse: – Bli bevisst på hva du putter i munnen. Det vi spiser påvirker helsen i stor grad.

I episoden er vi innom temaene:

https://takkformaten.biz

– Begrens kjøttinntaket til 500 gram i uka for miljøets skyld, oppfordrer Miljødirektoratet. 
– Feil og uvitenskapelig, sier ernæringsfysiolog dr. philos Dag Viljen Poleszynski (76). 
– Kjøtt og innmat inneholder alt vi trenger av næringsstoffer, inkludert vitamin C. Det er godt dokumentert at å spise kjøtt og animalsk fett er i tråd med vår evolusjonære tilpasning. Kjøtt har dessverre blitt demonisert av vegetarbevegelsen, som knyttes til store pengeinteresser. Profittmarginen på bearbeidede vegetarprodukter er enorm. 

– Jeg tror at den nye, nordiske kostanbefalingene, NNR23, vil bli så mye kritisert at tiltroen til rådene vil svekkes i befolkningen. Det vil gi mange ringvirkninger.

Mistet jobben som professor

Som redaktør for Helsemagasinet er han fri og frittalende. Trolig bidro hans frie tale - om fordelene med animalsk fett, for eksempel - til at han i 2003 mistet jobben som professor i ernæring ved Høgskolen i Harstad. 

Han starter dagen med fettkaffe med tre eggeplommer i.
– Det holder meg mett hele dagen.
Han sverger til faste, og når ha først spiser, er det ketogen kost med mye kjøtt og animalsk fett. Da han fylte seksti år, fikk han seksti pakker meierismør i gave.
– Forestillingen om at kolesterol er årsak til hjerte- og karsykdom er for lengst avvist i studier. I prinsippet burde ingen gå på kolesterolsenkende medisin, mener Poleszynski. 

Hør Poleszynski i Hemalipodden om:

Overgrep: 
– Tilsynelatende var livet mitt bra, jeg hadde på en måte alt. Men inni meg var jeg død og tom. Jeg lengtet etter indre fred, sier Tine. Én dag så hun de fortrengte minnene som i en film.

– Hvordan er det mulig å glemme noe så grusomt? Jeg har forstått at det er klokt at vi kobler ut opplevelser som er for vonde å håndtere. Jeg var bare fem-seks år, hadde ingen forutsetninger for å forstå eller håndtere. Dessuten ble jeg alvorlig truet, da var det viktig for meg å gjemme det bort, kapsle det inn på en måte som gjorde at jeg ikke skulle huske. 

Overgriperen truet med at Tines far skulle dø om hun fortalte noe.
– Om jeg ikke fortalte noe, skulle far bli frisk, han har polio og er lam i beina. Jeg var og er veldig glad i faren min.
Det var som om kroppen kollapset etter å ha holdt på en så grusom hemmelighet i 35 år. Jeg lå på sofaen og gråt for den lille jenta. Jeg så den maktesløse lille som ble holdt fast.

Etter mange tårer og møysommelig arbeid, har Tine fått sin kraft tilbake. Hun fikk god hjelp av rosenterapi, og har selv utdannet seg til rosenterapeut. I tillegg er Tine psykoterapeut og yogalærer. Nylig kom hennes bok Fri fra overgrep. Les mer om Tine her.

I Hemalipodden snakker Tine om hvordan overgrepene preget henne og hvordan hun fant kraft og retning:

Tine Brager Hynne er utdannet rosenterapeut, psykoterapeut og yogalærer. Hun har spesielt erfaring med å arbeide med kvinner som har fått grensene sine trått over på ulike måter. 

For drøye to år siden hadde Jon Holden en drøm som ga ham en tydelig beskjed: "Du skal lage en video-serie som skal hete Hvis jeg var statsminister".

– Jeg hadde minimalt teknisk innsikt, men beskjeden var så klar, så det var bare å sette i gang, forteller Jon.

Det ble 62 episoder i serien før 80-åringen tok en pause. På nyåret kom han tilbake med serien Det nye Norge som i skrivende stund har 12 episoder.

Her diskuterer Jon utfordringene og løsningene for samfunnet.

– Det er noe fryktelig galt når det har blitt så dyrt å bo at det kreves to lønninger. Levestandarden var lavere på 70-tallet, men det var godt nok og familiene fungerte. Nå er familielivet preget av stress, pizza i mikroen og hit og dit hele tiden.

I denne episoden av Hemalipodden deler Jon det han mener er nøkkelen til et varmere, mer inkluderende samfunn med mindre stress.

– Vi må fjerne konkurranse og grådighet og lære oss å samarbeide. Målet er balanse.

Blant temaene Jon nevner, er Agenda 2030, her beskrevet i World Economic Forum:
https://www.weforum.org/agenda/2019/10/future-predictions-what-if-get-things-right-visions-for-2030/

– Vi blir ofte avvist med at det er "naturlig og normalt" når barn sliter med uro, dårlig søvn, fordøyelse og magesmerter. Ikke slå deg til ro med at barnet ikke har det bra, understreker barnelegespesialist Annette Resch. Hun har bakgrunn fra sykehus og privat klinikk. Selv tok de grep i familien da barna strevde med magesmerter og dårlig søvn. Hør om:

– Hva sliter barn og unge med, hva kan hjelpe?
– Snorking er et respirasjonsproblem som bør behandles.
– Betydningen av nesepust.
– Dårlig søvn kan gi ADHD-symptomer hos barn.
– Legens rammebetingelser er endret, legen har mindre autonomi.
– Frykt bidrar til at miljøet blant helsepersonell ikke er så kollegialt som det burde.

Ingen hovedstrømsmedier var i Brussel under EU-høringen om covid og mRNA-vaksinene 3. mai. Imidlertid var Rebecca Mistereggen der, hun er journalist i Document.no
– Pandemien er ikke over før de som står bak det kriminelle stilles til ansvar. Særlig tre punkter peker seg ut;
1. Ansvarlige helsemyndigheter visste at vi hadde medisiner som virker mot viruset.
2. Vaksineskader.
3. Overdødelighet.
I Hemalipodden oppsummerer hun høringen.:

– Hva den faktsiske vitenskapen viser.
– "Gain of function" og SARS-viruset.
– Forskning for å utvikle biovåpen.
– Det er så mye mer i denne fortellingen enn en pandemi.

Her kan du se hele høringen på Rumble. Del 1 og del 2.

Systemkollaps, kaller Kjersti Rinde Omsted det som skjedde den desembermorgenen i 2007 hun våknet og bena ikke bar henne. 

Da hun ble en kasteball og ikke fikk hjelp i det offentlige helsevesenet, tok hun saken i egne hender. 

Hennes medisin var helhetlig:

Helhet og balanse er stikkordene.

Like før Kjersti ble syk, flyttet hun til Opaker gård. Parallellt med snuoperasjonen i sin egen kropp, startet omlegging til økologisk drift på gården. Mens Kjerstis kropp ble stadig sterkere, vendte jordlivet tilbake på Opaker.

I denne episoden deler Kjersti sin historie fra kronisk utmattet til frisk og forteller også om livet på gården.

www.opaker.no

Det er 13 år siden nå, at Renates kropp sa stopp. Til tross for at hun stortrivdes i lærerjobben, ble hun utbrent. Mangelen på hjelpen hun trengte førte henne til biopatien. Her fant hun svarene og hjalp først seg selv tilbake til god helse, før hun de siste fire årene har hjulpet en stor andel utbrente og syke mennesker tilbake til gode liv.

– Helse er helhetlig og det er nettopp dét biopatien også er. Biopatien kombinerer østlig medisin og moderne forskning, sier Renate.

På klinikken er det særlig én setning hun har hørt de siste årene: "Jeg kjenner ikke igjen kroppen min".  Å lete etter årsaken er nitidig arbeid. En førstegangsundersøkelse hos en biopat tar gjerne to til tre timer. Resultatet er som oftest at svarene åpenbarer seg og med det kan endring skje.

– Jeg gir klientene mine verktøyene, men jobben må de gjøre selv. Kroppen vil være frisk, men den trenger ofte hjelp til å være det.

www.renatehaug.no

I 2016 ble Terje Toftenes diagnostisert med en sjelden og uhelbredelig form for lymfekreft. Med hjelp av alternativ medisin, ble han frisk.

Da han etter friskmeldingen stilte seg til rådighet for forskning, var svaret fra Radiumhospitalet: 
"Vi har ikke tid til å forske på dem som blir friske". I stedet lød beskjeden: "At du ble syk var uflaks, at du ble frisk var flaks."

Etter friskmeldingen la Terje ut på en reise både over Atlanteren og Europa for å treffe forskere som leter etter kreftens årsaker. 

Hva han fant ut og lærte på denne reisen, har han dokumentert i filmen "Fri fra kreft" (2019) og i boken med samme navn (2021).

https://www.newparadigm.no

Bente Josefsen, daglig leder i Frisk uten sukker AS, om å overspise: – Som barn gjemte jeg meg under dyna og spiste hele julekalenderen på én gang. Kvalmen stoppet meg ikke.

Bente hadde ikke "av-knappen", beskriver hun i dag. Belønningssenteret i hjernen higet etter mer mat, mer sukker. Det tok Bente år og studier å forstå fenomenet overspising. Hun vet alt om skammen, slankingen, selvpiskingen og følelsen av å mislykkes. 
Kjenner du deg igjen? Påsken var kanskje vel søt, og du lovet deg selv sunnere vaner når hverdagen kom? Så ble det ikke slik? Bente Josefsen forklarer hvorfor og gir rådene som kan hjelpe:
– Overspising skyldes verken dårlig karakter eller manglende viljestyrke.  

Én uke i året siden 2006 har Svein Østvik trådt inn i rollen som Charter Svein. De 51 andre har han vært bare Svein. Men det er den ene uken som gjør at folk tror at de kjenner ham.

I denne episoden kaster Svein maska og deler åpent om:

Professor Halvor Næss er spesialist i indremedisin og nevrologi ved Haukeland Universitetssykehus. Han ser et skille før og etter mars 2020. I denne podkasten snakker han om: 

Halvor Næss er blant foredragsholderne under den internasjonale konferansen i Stavanger 15. april. Om helse, media og menneskerettigheter. Sikre deg billett på spotcon.org!

– Jeg bærer diagnosen Asperger med stolthet. Og jeg undres om slike diagnoser har noe for seg, og om personer på autismespekteret bør medisineres. Eller er det på tide å utvide vår forståelse av normalitet? spør Mai Camilla Munkejord (45).

Fire dager før lansering av sin bok La masken falle høsten 2022 forstod Mai Camilla at hun har høytfungerende autisme. I Hemalipodden snakker hun for første gang om hvordan det var. I denne samtalen omtaler hun autisme som en ressurs og et potensiale - heller enn en utviklingsforstyrrelse.

Mai Camilla ble professor allerede som 38 åring. Høyt tempo hjalp henne å holde barndomstraumene på avstand. La masken falle er en personlig og sjangeroverskridende bok om hva barndomstraumer er, og hvordan hun klarte å bearbeide sine.
– Først nå jeg innser at jeg framover ikke bare skal være forsker, men også forfatter.

Hva er det Guro og Julia ser i sosiale medier og mellom mennesker som forundrer dem? Hva vil vi med Hemalipodden? Det var som julaften da vi pakket ut podkastutstyret, og vi koblet ledningene forbløffende lett! I slik medvind skal Hemalipodden nå øret ditt. I denne første episoden blir du litt kjent med oss og med våre ambisjoner for Hemalipodden. Du får også svar på noe av det forunderlige vi ser i kommentarfeltene.