SinnSyn

I denne episoden dykker vi inn i en av de mest undervurderte, men essensielle ferdighetene for å oppnå meningsfulle relasjoner: kunsten å lytte. Vi reflekterer over vanen nummer fem fra Stephen Coveys "Seven Habits of Highly Effective People", som oppfordrer oss til å "søke først å forstå, deretter å bli forstått". Det har aldri vært viktigere å mestre denne kunsten i vår informasjonsoverfylte tidsalder, hvor distraksjoner og hjernekamp om oppmerksomhet kan gjøre ekte lytting til en sjeldenhet.

Vi utforsker hva det innebærer å lytte med empati og, ikke minst, hvorfor dette kan være så vanskelig. Mange av oss går inn i samtaler med egne agendaer, klare til å tilby løsninger før vi forstår hva den andre egentlig kommuniserer. Dette kan føre til misforståelser og avstand i våre relasjoner. Gjennom samtalen tar vi opp hvordan vår kultur fremmer ytring og synlighet, ofte på bekostning av kvaliteten på våre interaksjoner.

Ved å bruke metaforen til en optiker, viser vi hvordan den kloke lytteren nærmer seg samtaler med et åpent sinn, i stedet for å påtvinge andre sine egne "briller" – det vil si løsninger og perspektiver basert på egne erfaringer. Jeg deler personlige anekdoter om hvordan denne tilnærmingen har ført til bedre relasjoner, både privat og profesjonelt. Det handler ikke bare om å høre ordene som sies, men om å forstå intensjonen og følelsene bak dem.

Vi diskuterer også betydningen av å være til stede, både mentalt og følelsesmessig. Dette krever en viss grad av empati, der vi må vise oppriktig interesse for andres perspektiver. Gjennom aktiverende lytting kan vi speile hva andre opplever og gi dem en plattform til å utforske sine egne tanker og følelser uten å føle seg dømt eller misforstått.

Med praktiske tips som å stanse autopiloten under samtaler, reflektere tilbake på det som blir sagt, og å stille åpne spørsmål, tilbyr vi lytterne konkrete verktøy for å forbedre sine egne lytteferdigheter. Det er viktig å huske at ekte lytting ikke er en mekanisk ferdighet, men en holdning preget av genuin interesse for den andre, noe som vi kan trene opp over tid.

Vi avslutter med en invitasjon til å bruke disse prinsippene i hverdagen, enten det er med partnere, venner, kolleger, eller til og med i samtaler med oss selv. Å lytte med hele vårt væren kan åpne opp for dypere forbindelser, ikke bare mellom oss og andre, men også i vårt egne liv. Dette er en reise mot å bli bedre mennesker, og det begynner med evnen til å lytte.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar jeg for meg den fjerde vanen fra Stephen Coveys klassiske selvhjelpsbok "Seven Habits of Highly Effective People", med fokus på ideen om "vinn-vinn". I en tid der så mange av oss opplever at livet er en konstant konkurranse, både i arbeidslivet, vennegjengen og på sosiale medier, er det viktig å utfordre tanken om at andres suksess må bety vårt tap. Jeg tar en dypere dykk inn i hvordan denne konkurransementaliteten kan føre til stress, mistillit og isolasjon.

Vi utforsker hvordan en vinn-vinn-mentalitet ikke bare er et overfladisk mål, men en fundamental holdningsendring som kan forvandle måten vi interagerer med hverandre på. Vi diskuterer den skadelige virkningen av sosial sammenligning og konkurransementalitet, og hvordan dette påvirker både relasjoner og vår mentale helse. Gjennom episoden underbygger jeg disse idéene med psykologiske og filosofiske perspektiver, inkludert teoriene fra Richard Sennett og Carol Dweck, for å vise hvordan en vinn-vinn-tilnærming kan skape rom for felles vekst, heller enn å perpetuere en knapphetsmentalitet.

Videre ser vi på hvordan vi kan implementere vinn-vinn-prinsipper i hverdagen, uavhengig av om det er i jobb, vennskap eller familie. Jeg deler mine egne erfaringer og praksiser i å skape vinn-vinn-situasjoner med barna mine, der alle involverte kan oppleve glede og engasjement. Gjennom å invitere til dialog, bygge tillit, og forstå andres behov, kan vi transformere våre relasjoner fra konfliktfylte konkurranser til samarbeid der alle kan blomstre.

Episoden avsluttes med konkrete råd for hvordan lytterne kan begynne å anvende disse prinsippene i sin egen hverdag. Vi ser på hvordan vi kan identifisere behov, bygge tillit og unngå den fristelsen som konkurranse kan bringe med seg, spesielt i stressende situasjoner. Gjennom å adoptere en overflodsmentalitet, der suksess ikke sees som en begrenset ressurs, oppmuntrer jeg lytterne til å se på livet som et prosjekt vi sammen kan utvikle.

Denne episoden er en invitasjon til å revurdere hvordan vi lever og samhandler med andre, og hvordan vi kan anbefale oss selv til å være mer generous og inkluderende i våre forhold. Vinn-vinn er ikke bare en strategi, men en holdning som kan styrke båndene mellom oss og bidra til en sunnere, mer samarbeidsvillig og meningsfull tilværelse.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor mange ganger har du kjent deg overveldet av alt som “må gjøres”? Kalenderen er full, e-posten tikker inn, telefonen ringer, og dagen raser av gårde før du i det hele tatt har rukket å stoppe opp og trekke pusten. Kanskje kjenner du også på en underlig tomhet i alt dette jaget – som om du er opptatt, men ikke nødvendigvis produktiv. Som om du er i konstant bevegelse, men uten å vite hvor du egentlig er på vei.

I denne fjerde episoden av serien om 7 Habits of Highly Effective People skal vi utforske et prinsipp som kan snu opp ned på hvordan vi forholder oss til tid og prioriteringer. Stephen Covey ber oss om å sette det viktigste først – en enkel, men dyptgående idé som utfordrer måten vi tenker om oppgaver, mål og livets egentlige mening. Det handler om mer enn bare effektiv tidsstyring; det handler om å bygge et liv der det som virkelig teller, får førsteplassen.

Men hvorfor er det så vanskelig å prioritere det som er viktigst? Hvorfor lar vi oss så lett fange av det som haster, men som egentlig ikke betyr noe? Hva skjer med oss psykologisk når vi lever på autopilot, styrt av krav utenfra og impulser innenfra?

I denne episoden vil jeg dykke ned i tidsstyringsmatrisen som Covey presenterer, og utforske hvordan den henger sammen med moderne psykologiske teorier om selvregulering, oppmerksomhet og verdibasert handling. Vi skal også se på hvordan vi i hverdagen kan skille mellom det som bare bråker, og det som virkelig gir livet retning og dybde.

Så bli med meg på en reise gjennom stress, distraksjoner og dypere innsikt – mot et liv der det viktigste faktisk kommer først.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du noen gang kjent at dagene bare sklir av gårde? At du haster fra møte til møte, fra krav til krav, fra skjerm til skjerm – uten egentlig å vite hvorfor? Mange av oss lever med en snikende følelse av at vi reagerer på livet, snarere enn å lede det. At vi er fanget i en slags autopilot, der vi løper etter umiddelbare mål, men mister blikket for det store bildet.

I denne episoden vil jeg ha deg til å reflektere over et kraftfullt og samtidig ubehagelig spørsmål: Hva er egentlig målet mitt? Ikke bare for dagen eller uken, men for livet. Hva er det jeg strekker meg etter? Hvem ønsker jeg å være? Hva vil jeg at folk skal si om meg når jeg en dag ikke er her lenger?

Stephen Covey utfordrer oss til å starte med slutten i tankene – å leve med et indre kompass som peker mot det som virkelig betyr noe. Men dette er lettere sagt enn gjort. For mange av oss føles fremtiden uklar, skremmende, eller kanskje til og med irrelevant i en hverdag fylt av småkriser og distraksjoner. Vi har aldri lært å kultivere en relasjon til vårt fremtidige selv. Vi ser for oss morgendagen, men ikke livet som helhet. Vi planlegger neste møte, men ikke hvem vi ønsker å være.

I denne episoden vil jeg reflektere over hvorfor det er så vanskelig for oss å tenke langsiktig og leve med intensjon. Vi skal se på psykologiske teorier om fremtidstenkning, eksistensiell filosofi, og hvordan denne andre vanen fra Covey kan hjelpe oss med å navigere et liv som ellers kan føles fragmentert og meningsløst. Og ikke minst: hvordan vi kan begynne å stake ut en kurs – ikke bare mot et mål, men mot et liv som er forankret i våre egne verdier og drømmer.

Så bli med meg inn i denne viktige, og kanskje litt urovekkende, refleksjonen. For hvis vi ikke vet hvor vi skal, hvordan kan vi da vite om vi er på rett vei?

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i den første av Stephen Coveys syv vaner for et mer effektivt liv, nemlig proaktivitet. Mange av oss kan kjenne på en følelse av å være passasjerer i eget liv, drevet av ytre krav og forventninger, snarere enn å være aktive deltakere. Vi utforsker hvordan proaktivitet ikke bare handler om å handle, men om å innta en holdning der vi tar ansvar for våre egne reaksjoner og beslutninger.

Vi begynner med å reflektere over hva det vil si å være proaktiv, og hvordan dette konseptet utfordrer i den lærte hjelpesløsheten vi kan oppleve. Gjennom å se på psykologiske teorier og eksistensialistiske perspektiver, som Sartres ide om frihet, belyser vi hvordan våre valg alltid er til stede, selv når omstendighetene er utfordrende. En kjernetrekk her er å erkjenne at selv om vi ikke kan kontrollere alt som skjer med oss, kan vi alltid kontrollere hvordan vi reagerer på situasjoner og omstendigheter.

Videre diskuterer vi hvordan vår evne til selvbevissthet skiller oss fra andre arter. Mennesker har muligheten til å stoppe opp, reflektere og ta bevisste valg i stedet for å reagere impulsivt. Dette danner grunnlaget for vår proaktivitet, fordi det gir oss evnen til å se våre egne reaksjoner og ta ansvar for dem. Vi snakker om hvordan det å handle ut fra refleksjon, i stedet for følelser alene, fører til en rikere og mer meningsfylt tilværelse.

Vi drøfter også de konkrete prinsippene for å utvikle en proaktiv holdning. Dette inkluderer å øke bevisstheten om våre automatiske reaksjoner, å skape rom for refleksjon før vi handler, og å fokusere på det vi faktisk kan påvirke. Det er også viktig å bygge vaner som fremmer proaktivitet, og lære å akseptere det vi ikke kan forandre.

Til slutt understreker vi at proaktivitet er mer enn bare en teknikk for å oppnå suksess; det er en grunnleggende livsfilosofi som fremmer indre frihet og ansvarlighet. Å være proaktiv er selve fundamentet for psykologisk modenhet og en essensiell del av det å leve et meningsfullt liv. Som vi ser i denne episoden, handler det i stor grad om å gjenvinne kontrollen over vår egen historie, i en tid der ytre press kan føles overveldende.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker jeg ned i Stephen Coveys intro til «Seven Habits of Highly Effective People», hvor han presenterer et kraftfullt bilde på forholdet mellom vårt indre kart og det terrenget vi navigerer i. Mange av oss går gjennom livet på autopilot, med et indre kart som er både utdatert og unøyaktig. Vi konfronteres med forvirring og usikkerhet når vi møter tankemønstre og emosjoner vi knapt forstår. Hvordan kan vi navigere effektivt i våre mentale landskap hvis vi aldri tar oss tid til å undersøke kartet?

Covey minner oss om viktigheten av å ha et presist og fleksibelt indre kart. Uten dette er vi dømt til å gå oss vill, ta feil valg og gjentatte ganger oppleve stagnering i våre liv. Det er lite nytt i denne innsikten, men den er universelt relevant. Ved å bruke Coveys metafor om å orientere seg i en ukjent by, peker han på at vårt indre kart representerer hvordan vi forstår oss selv og vår plass i verden. Når vi ikke har et nøyaktig kart, kan vi ende opp med en stigmatisert tilnærming til oss selv, våre følelser og livserfaringer.

Et annet sentralt tema er det Covey omtaler som distinksjonen mellom personlighetsetikk og karakteretikk. Mens personlighetsetikken fokuserer på quick-fix-teknikker og overfladiske strategier for å oppnå suksess, inviterer karakteretikken oss til å finne de dypere prinsippene som gir oss varig mening og retning i livet. Det er her de virkelige verktøyene for selvutvikling til syne kommer — ikke bare å lære seg taktikker, men å virkelig kjenne seg selv og navigere i livet med integritet og empati.

Vi knytter også Coveys tanker til moderne psykologi, særlig mentalisering, som handler om evnen til å forstå tankene og følelsene som ligger til grunn for handlingene våre. Mangel på denne forståelsen kan føre til at vi mister evnen til å skape avstand mellom oss og våre tanker, noe som kan gi opphav til angst, tvangstanker og emosjonell stivhet. En person med spiseforstyrrelser kan for eksempel miste forbindelsen til sine egentlige følelser ved å bli besatt av eksterne faktorer som vekten.

Videre diskuterer jeg Carl Jungs syn på symboler, som fungerer som broer mellom vår bevisste og ubevisste verden. Gjennom jungiansk psykologi får vi muligheten til å utforske og integrere sider av oss selv som ellers ville vært utilgjengelige. Dette er essensielt i arbeidet med å utvikle et nyansert og fleksibelt indre kart.

I denne episoden ønsker jeg å legge et grunnlag for de kommende ukene, hvor jeg vil dykke dypere inn i hver av Coveys syv vaner. Ved å revurdere våre indre kart, styrker vi ikke bare vår egen selvforståelse, men også vår evne til å navigere i det komplekse terrenget av livets erfaringer. Vi må erkjenne at våre tanker og følelser bare er fortolkninger av virkeligheten, ikke selve sannheten. Å utvikle denne distansen mellom oss selv og våre tanker er hjertet i psykologisk vekst. Dette er invitert til en reise av selvrefleksjon og dypere innsikt som vi alle kan dra nytte av.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykedeliske substanser har i løpet av det siste tiåret fått fornyet interesse innenfor psykologi og psykoterapi, særlig som behandling for depresjon, PTSD, avhengighet og eksistensiell angst ved livets slutt. Etter flere tiår med forskningsforbud har vitenskapelige miljøer ved institusjoner som Johns Hopkins University, Imperial College London og Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS) banet vei for en ny æra i forståelsen av psykedelika som terapeutisk verktøy. I dagens episode skal du få være med til et foredrag jeg holdt på en fagdag ved Sørlandet Sykehus. Tema var psykedelisk behandling, og mange av de mest ledende fagfolkene i Norge på dette området var til stede. Men før vi går til foredraget, vil jeg kort gi en liten status oppdatering på hvor vi er i forståelsen og bruken av psykedelika som supplement i behandling av psykisk plager. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Hva driver oss som mennesker?

Hvorfor gjør vi det vi gjør?

Hva er det som får noen mennesker til å jobbe sent på kvelden, ikke fordi de må – men fordi de vil? Hva er det som driver noen til å trene hver dag, lære seg et nytt språk, skrive bøker, bygge organisasjoner, løpe maraton – uten noen ytre belønning i sikte? Og hvorfor slutter vi ofte å bry oss når noen begynner å betale oss for noe vi tidligere gjorde med glede og engasjement?

I dag skal vi dykke ned i noe som er både dypt menneskelig og samtidig forbausende vanskelig å forstå: motivasjon.

Vi lever i en tid hvor alt skal måles – i karakterer, klikk, kroner og kalorier. Som Helge Thorbjørnsen skriver i boka Tallskalle, risikerer vi å gjøre tallene viktigere enn menneskene. I vår iver etter å optimalisere og effektivisere, reduserer vi ofte komplekse menneskelige drivkrefter til enkle systemer med belønning og straff. Men hva om disse mekanismene ikke bare er utilstrekkelige – men direkte kontraproduktive?

Psykologene Edward Deci og Richard Ryan har brukt flere tiår på å forske på hva som faktisk får oss til å handle. Gjennom det som kalles Self-Determination Theory peker de på at mennesker er mest motiverte når vi opplever autonomi, kompetanse og tilhørighet – ikke når vi blir dyttet, presset eller kjøpt.

Daniel Pink har popularisert denne innsikten i boka Drive, der han hevder at vår forståelse av motivasjon henger fast i et gammeldags tankesett – en "pisk og gulrot"-logikk som kanskje fungerte på samlebåndet, men som kollapser når jobben krever kreativitet, tenkning og indre engasjement.

Og så har vi det som kalles overjusteringseffekten – et paradoks der ytre belønning kan undergrave den indre motivasjonen. Vi ser det hos barn som mister interessen for å tegne når de begynner å få stjerner og premier for det. Og vi ser det hos voksne som mister gløden i jobben når alt reduseres til måltall og bonusordninger.

I denne episoden skal vi ikke bare snakke om hva som motiverer oss, men også om hvordan vi kan dyrke en mer bærekraftig, meningsfull og selvforankret motivasjon – både i våre egne liv, i foreldrerollen, i arbeidslivet og i samfunnet som helhet.

Vi skal se på hva som skjer når motivasjon blir forvekslet med prestasjon, når nysgjerrighet blir redusert til produktivitet, og når det indre livet får for lite plass i en kultur som konstant spør: «Hva får jeg igjen for dette?»

Velkommen til et dypdykk i motivasjonens psykologi, paradokser og potensial.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Blir du ikke sliten av å høre på andres problemer hele dagen?»

Det er et spørsmål jeg får ofte, og jeg forstår hvorfor det stilles. For utenforstående kan det kanskje virke utmattende å tilbringe time etter time i samtaler om sorg, angst, traumer, tap og eksistensiell uro. Å møte det mørkeste i andre menneskers liv – dag etter dag – kan høres ut som en oppskrift på utbrenthet. Og for noen hjelpere er det nettopp det det blir.

Men for meg – og for mange av mine kolleger – er virkeligheten en annen. Det er ikke slik at jeg tar med meg pasientens smerte hjem som en blytung ryggsekk. Det er ikke slik at jeg lar meg knuse under vekten av andres livsskjebner. Tvert imot: Det er i møte med smerte at jeg kjenner at arbeidet mitt virkelig betyr noe. Det er i evnen til å tåle sterke følelser – uten å overta dem – at jeg finner en slags indre styrke, og kanskje også en form for profesjonell frihet.

Som psykolog tenker jeg at det å forholde seg til andres følelser er noe helt annet enn å overta dem. Å lytte med åpenhet, forståelse og empati – uten å drukne i den andres følelser – er en kunst, men også en ferdighet man kan utvikle. I dag vil jeg utforske nettopp dette: Hvordan vi som hjelpere kan møte andres smerte uten å bli utslitt. Hvordan vi kan bruke empati på en måte som gir oss kraft, fremfor å tappe oss. Og hvorfor det å jobbe med menneskelig smerte faktisk kan være en treningsarena for følelsesmessig robusthet – ikke bare en belastning.

I denne episoden skal jeg se litt på hjelperens psykologi: Hva sier forskningen om empatisk tretthet, sekundær traumatisering og emosjonell utmattelse? Hva er de vanligste fallgruvene? Og hvordan kan vi styrke evnen til å stå støtt i stormen – slik at vi ikke bare hjelper andre, men også utvikler oss selv som mennesker og fagpersoner?

Velkommen til en episode om empati, robusthet og kunsten å tåle menneskelig smerte, men først: Hva svarer jeg selv på spørsmålet «Blir du ikke sliten av å høre på andre problemer hele dagen?». Dette spørsmålet fikk jeg fra en psykologiklasse på en videregående skole ganske nylig, og i dagens episode skal du få høre hva jeg svarte.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Hva gjør du når noe er vanskelig? Når du kjenner på usikkerhet, nervøsitet eller følelsen av ikke å være god nok – hvordan reagerer du da? Trekker du deg tilbake, eller går du imot det som skremmer deg?"

Jeg sitter i et klasserom på en videregående skole. Rundt meg sitter en gruppe ungdommer som er midt i det jeg vil kalle livets mest formbare fase. Spørsmålene jeg får er ærlige og direkte – og det som kanskje treffer meg mest, er dette ene: "Hvordan lærer man å mestre livet?"

Det er et stort spørsmål, og det finnes ingen enkle svar. Men det finnes noen psykologiske innsikter som peker i samme retning. For mestring handler ikke bare om å lykkes. Det handler først og fremst om å møte. Å møte det som er vanskelig, det som skaper uro i magen, det vi helst vil vike unna. Det handler om å være modig – ikke fordi man er uten frykt, men fordi man våger å stå i den.

I denne episoden skal vi utforske to måter å møte livets utfordringer på: Den proaktive og den unnvikende. Vi skal snakke om hvordan hjernen vår formes av hvordan vi handler, hvorfor unnvikelse gir kortvarig lettelse men langsiktig utrygghet, og hvorfor ekte mestring ofte begynner i det ubehaget vi aller helst vil slippe unna.

Velkommen til en samtale om psykologien bak mot, mestring og det å tørre å leve livet med åpne øyne – selv når det stormer. Jeg begynner med det jeg spontant kom til å tenke på når jeg fikk et spørsmål om mestringspsykologi på besøk hos en psykologiklasse på en videregående skole i Kristiansand. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi gå inn i et av de mest grunnleggende og kontroversielle spørsmålene i både filosofi, psykologi og hverdagsliv: Har vi egentlig fri vilje?

Ved første øyekast kan det virke som et fjernt og akademisk tema – et spørsmål for filosofer i elfenbenstårn, eller for nevroforskere med hjerner i formalin. Men sannheten er at vår holdning til fri vilje – bevisst eller ubevisst – former hele vår eksistens. Den farger hvordan vi forstår oss selv, hvordan vi møter andre, og ikke minst: hvordan vi håndterer skyld, skam, ansvar og psykisk smerte.

Hva skjer med vår psykiske helse når vi slutter å tro at vi egentlig kunne valgt annerledes? Og hva skjer når vi tror at vi kunne – og burde – valgt annerledes hele tiden?

I denne episoden skal vi undersøke fri vilje som et psykologisk og eksistensielt landskap. Vi skal innom Sam Harris og Robert Sapolsky, to fremtredende stemmer som hevder at fri vilje er en illusjon – en overbevisning uten rot i virkeligheten. Likevel har vi forskning som viser at troen på fri vilje er tett knyttet til mestringstro, livskvalitet og psykisk robusthet.

Så hvordan navigerer vi dette paradokset? Hvordan kan vi forstå oss selv som betingede vesener, uten å miste evnen til å vokse, ta ansvar og leve meningsfullt?

Dagens episode er et forsøk på å finne en bro mellom nevrobiologisk nødvendighet og menneskelig frihet, mellom determinisme og ansvar, mellom forståelse og fordømmelse. Det er en samtale om fri vilje – ikke som en metafysisk luksus, men som en nødvendig psykologisk praksis.

Så bli med – dette handler ikke bare om filosofi, det handler om deg, meg, og måten vi bærer våre liv på.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernen

Hva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett under nesen vår – bokstavelig talt – i pusten?

I en tid der oppmerksomheten vår kappes om av algoritmer, pushvarsler og konstant informasjon, har meditasjon gått fra å være en mystisk praksis i østlige templer, til å bli anbefalt av nevrologer, psykologer og bedriftsledere. Men er dette bare nok en livsstilstrend? Et slags mentalt kosttilskudd som lover mer enn det holder? Eller har vi faktisk vitenskapelig grunn til å tro at meditasjon endrer hjernen – og i så fall: hvordan?

I denne episoden skal jeg dykke ned i to bøker som gir overraskende presise og evidensbaserte svar på disse spørsmålene: No-Nonsense Meditation av nevrologen Steven Laureys, og Altered Traits av psykologen Daniel Goleman og nevrovitenskapsmannen Richard Davidson. Dette er ikke selvhjelpsbøker – det er forskningsformidling på sitt beste.

Så hvis du noen gang har lurt på om det er mulig å tenke klarere, føle dypere og leve mer tilstede – og hva som faktisk skjer i hjernen når vi mediterer – bli med. For kanskje handler det ikke om å bli en annen, men om å mestre seg selv.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutninger

David D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Burns bygger videre på grunnleggerne av kognitiv terapi, særlig Aaron T. Beck og Albert Ellis, men han har et særpreg som formidler: Han klarer å gjøre komplekse psykologiske prinsipper tilgjengelige og umiddelbart relevante.

I sentrum for Burns' teori og praksis står idéen om tankens makt over følelse – og hvordan automatiserte, unøyaktige og ofte usynlige tankeprosesser kan være den egentlige roten til psykisk smerte. Han hevder at depresjon og angst i mange tilfeller er resultat av kognitive forvrengninger – det han kaller tankefeller – og at når vi lærer å identifisere og korrigere disse, kan vi ikke bare redusere symptomer, men også få tilbake følelsesmessig klarhet og mestringsfølelse.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan vår mistillit til menneskets natur kan bli en selvoppfyllende profeti

I dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis på menneskets antatte egoisme og destruktivitet. Den kyniske holdningen, som antar at mennesker i bunn og grunn er drevet av egeninteresse, grådighet og maktbegjær, kan synes rasjonell. Men hva om denne grunnantakelsen er feil? Og hva om troen på menneskets iboende ondskap faktisk skaper den virkeligheten vi frykter? Det blir spørsmålet i dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når kroppen sier ifra: Stress, tilknytning og sykdommens psykobiologi

“The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.”

— Gabor Maté

Innledning

I en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gabor Maté som et dyptgående korrektiv. I bøkene Når kroppen sier nei og Myten om det normale tegner han opp et sammenhengende bilde av hvordan livserfaringer – spesielt barndommens emosjonelle klima – former både vår personlighet og vår sårbarhet for sykdom. Matés hovedbudskap er radikalt i sin enkelhet: Kroppen bærer historien om det vi har måttet fortrenge for å overleve følelsesmessig.

Denne episoden av SinnSyn tar for seg hvordan stress, personlighet og tilknytningsstil virker sammen i utviklingen av både psykiske og somatiske lidelser, og hvordan denne forståelsen utfordrer tradisjonelle skiller i medisin og psykologi.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dramaturgien speiler en dyp psykologisk prosess: vår lengsel etter å forstå oss selv. I terapirommet – og i drømmene våre – er det vi selv som er hovedmistenkt, offer og detektiv på samme tid.

Freuds konfliktmodell: Ego i krysspress

Sigmund Freud beskrev menneskets indre liv som et teater for ubevisste konflikter. I hans strukturelle modell er psyken tredelt: Id representerer driftenes rå energi – lyst, begjær og impuls. Superego er internaliserte normer, regler og idealer – vår moralske samvittighet. Ego befinner seg midt i mellom og har rollen som mekler, diplomat og forsvarer.

Egoet må balansere tre krav:

Ønskene fra id (indre drifter),Forbudene fra superego (samfunnets og foreldrenes stemme),Realitetene i omverdenen (det ytre miljøets krav og begrensninger).

Når denne balansen forrykkes, oppstår indre konflikter som kan lede til angst, forsvarsmekanismer og psykologiske symptomer – eller manifestere seg i drømmer.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og stressmestring til teknologi, trening og mental helse. De henter inn leger, forskere, terapeuter og eksperter fra hele verden, drevet av en genuin nysgjerrighet på hva som faktisk påvirker menneskers helse og livskvalitet.

Det jeg liker med Monica og Alette, er at de ikke bare er opptatt av kroppen som maskin, men også av mennesket som helhet. Mange av samtalene deres handler egentlig om hvordan vi lever livene våre – hvordan stress, relasjoner, tempo, vaner og tankemønstre former både kropp og sinn. De representerer en slags moderne helseutforskning hvor biologi, psykologi og livsstil møtes i samme rom.

Og nettopp det blir også et viktig tema i dagens episode.

For denne samtalen handler i stor grad om følelsenes psykologi. Om hvordan mange av oss lever med et ganske begrenset språk for vårt eget indre liv. Vi sier at vi er stresset, slitne eller lei oss, men under disse grove kategoriene skjuler det seg ofte langt mer nyanserte følelsesmessige landskap. Kanskje er det ikke bare stress, men skam, utilstrekkelighet, ambivalens, ensomhet eller en følelse av ikke helt å høre til.

I moderne emosjonspsykologi finnes det et begrep som kalles emosjonell granularitet. Det handler om evnen til å skille mellom ulike følelsestilstander med større presisjon og nyanse. Forskning fra blant andre Lisa Feldman Barrett viser at mennesker som har et mer differensiert følelsesspråk, ofte også har bedre emosjonsregulering, større psykologisk fleksibilitet og et mer robust forhold til eget indre liv. Følelser som får språk, blir ofte lettere å forstå, tåle og regulere. Det usynlige blir litt mer synlig.

Og kanskje er det nettopp dette mye psykisk helse handler om: å utvikle et rikere indre kart over seg selv.

I samtalen kommer vi også inn på noe som fascinerer meg stadig mer: hvordan kunstig intelligens potensielt kan brukes som en refleksjonspartner i møte med eget følelsesliv. Ikke som en erstatning for menneskelige relasjoner eller terapi, men som et verktøy for refleksjon, språk og selvundersøkelse.

Jeg har nylig skrevet en lengre fagtekst om utviklingen av en AI-basert refleksjonspartner for psykisk helse, hvor vi utforsker hvordan språk, spørsmål, perspektiver og psykoedukasjon kan bidra til å «utvide det indre rommet» hos mennesker. Et sentralt poeng i dette arbeidet er nettopp at mange psykiske plager ikke bare handler om hva vi føler, men om hvordan vi forstår og fortolker det vi føler. Når vi får nye begreper, metaforer og perspektiver på vårt eget indre liv, skjer det ofte noe viktig: Tankene mister litt av sin absolutte karakter, og følelsene får litt mer plass til å bevege seg.

Så denne episoden beveger seg i landskapet mellom kropp og sinn, mellom biohacking og emosjonspsykologi, mellom teknologi og menneskelig erfaring. Den handler om hvordan vi kan komme i bedre kontakt med oss selv – ikke bare gjennom målinger, data og optimalisering, men også gjennom språk, refleksjon og en dypere forståelse av følelsene som beveger seg i oss.

Så med det ønsker jeg velkommen til min samtale med Biohacking Girls – Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da?

I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye viljestyrke å komme seg gjennom skoledagen, og at det føles som om det man gjør hele tiden må tvinges frem. De opplever at det ikke nødvendigvis handler om latskap, men om en slags indre tretthet – en følelse av å være konstant i kamp mot seg selv for å holde tritt med krav, vurderinger og forventninger.

Dette spørsmålet treffer en nerve. For hva skjer egentlig når store deler av hverdagen krever viljestyrke, og lite drives av nysgjerrighet, interesse eller glede? Psykologisk forskning viser at viljestyrke er en begrenset ressurs – litt som et batteri som tappes i løpet av dagen. Når vi hele tiden må bruke selvdisiplin for å utføre oppgaver som ikke føles meningsfulle, vil denne ressursen sakte men sikkert utarmes. Baumeister og kolleger (1998) har i sin forskning på ego depletion vist at mennesker som bruker mye viljestyrke i én situasjon, har mindre igjen til neste utfordring. Det betyr at dersom vi hele tiden må presse oss gjennom oppgaver vi ikke føler noe særlig for, vil vi etter hvert bli mer slitne, mindre beslutningsdyktige og mindre motstandsdyktige mot stress.

Men det finnes en annen type drivkraft – indre motivasjon – som ikke på samme måte tærer på viljestyrken. Når vi gjør noe fordi vi opplever det som interessant, meningsfullt eller gøy, så trenger vi ikke å presse oss selv. Det er nesten som om oppgaven bærer oss frem, i stedet for at vi må bære den. Det betyr ikke at alt må være gøy hele tiden, men at det finnes en stor forskjell på å gjøre noe vi føler oss tiltrukket av, og noe vi føler oss tvunget til.

I dagens episode vil jeg derfor utforske forskjellen på indre og ytre motivasjon, og reflektere over hva som skjer når samfunnet vårt i økende grad belønner målbare prestasjoner fremfor levende engasjement. Hva gjør det med elever i skolen? Hva gjør det med vår livslyst og psykiske helse? Og hvordan kan vi finne tilbake til motivasjon som ikke bare handler om å "komme seg gjennom", men om å kjenne seg levende i det man gjør? 

Først skal du få høre hva jeg spontant svarte når eleven spurte meg om motivasjon og mangel på motivasjon. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre – men uansett vanskelig å ignorere. Og jeg svarte så ærlig jeg kunne: Jeg mener at Andrew Tates innflytelse er skadelig. Han formidler et budskap som er umoralsk, egosentrisk og ribbet for grunnleggende menneskelige verdier som empati, respekt og relasjonell forståelse.

Andrew Tate er ikke et isolert fenomen. Han er snarere et symptom på en større kulturell bevegelse som i økende grad verdsetter overfladisk suksess, dominans og personlig gevinst – ofte på bekostning av fellesskap, omsorg og etikk. Vi lever i en tid hvor sosiale medier gir enorm makt til personer som mestrer algoritmenes spill, men som ikke nødvendigvis har noe meningsfullt å bidra med når det gjelder menneskelig vekst, psykologisk innsikt eller sosialt ansvar.

I stedet ser vi at mange unge – særlig gutter – trekkes mot et ideal som lover styrke, frihet og suksess, men som i praksis ofte fører til fremmedgjøring, empatiløshet og et tomt jag etter ytre bekreftelse. Disse idealene dyrkes i et digitalt klima hvor det å være "alfa", vinne i konkurransen og vise null sårbarhet fremstår som veien til verdighet. Problemet er bare at det motsatte ofte er sant: Når vi lukker døren til det sårbare, mister vi også kontakten med det som gjør oss menneskelige.

I dagens episode skal jeg innom nettopp dette: Hva slags verdier er det vi dyrker i kulturen vår? Hvorfor får stemmer som Andrew Tate så stor plass? Hva sier dette om den mentale og emosjonelle tilstanden til vår tid? Og hvordan kan vi forstå disse strømningene – ikke bare som sosiale eller politiske fenomener, men som uttrykk for dype psykologiske lengsler og mangler?

Velkommen til en kort episode hvor jeg snakker noe om maskulinitet, makt, verdier – og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker i en tid hvor det digitale ofte overstyrer det relasjonelle. Jeg begynner med hva jeg spontant svarte da en gjeng med ungdommer spurte meg hva jeg synes om Andrew Tate.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller verktøykasse, men som en livsholdning og et språk for indre bevegelse.

For meg er svaret ubetinget ja. Psykologiens teorier, begreper og modeller er ikke bare kunnskap om menneskesinnet i abstrakt forstand – de er speil vi kan holde opp foran oss selv. Når vi lærer om forsvarsmekanismer, tilknytningsstiler eller personlighetstrekk, lærer vi også å se oss selv og andre med et mer nyansert, kanskje mer medfølende blikk. På sitt beste er psykologi et språk for selvforståelse, og med det følger muligheten for endring.

Dette er også hele grunntanken bak SinnSyn – at vi må se vårt eget sinn for å kunne navigere det. At vi, gjennom refleksjon og innsikt, kan utvikle en dypere forståelse av hvem vi er, hvorfor vi føler som vi gjør, og hvorfor vi handler som vi handler. Ikke for å endre oss i retning av noe ideal, men for å leve mer i tråd med vår egenart – med mer aksept, frihet og psykologisk fleksibilitet.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva skjer med det som ikke sies? Hva skjer med følelsene vi pakker inn, tankene vi sensurerer, og behovene vi ikke våger å uttrykke?

I denne episoden vil jeg utforske et rom hvor andre regler gjelder – nemlig terapirommet, og kanskje aller mest: gruppeterapiens rom - hvor jeg tilbringer mange timer hver eneste dag. Her forsøker vi å sette det sosiale spillet litt på pause, og åpne for en annen type samhandling. En samhandling som krever mot. Ærlighet. Fortrolighet. Autensitet.

Gruppepsykoterapi er for meg et fascinerende laboratorium for det menneskelige. Et sted hvor vi forsøker å være mer oppriktige, mer ekte – ikke bare overfor andre, men også i møte med oss selv. Det er krevende, fordi det bryter med vaner vi har hatt hele livet. Men det er også utrolig frigjørende. For når vi tør å uttrykke det vi faktisk kjenner – og samtidig lytter ærlig til andres opplevelser av oss – kan det skape en dyptgående forandring. Ikke bare i hvordan vi forholder oss til andre, men i hvordan vi forstår oss selv.

Terapi er dypest sett en verden hvor vi forsøker å legge bort maskene og våge oss frem, litt mer ufiltrert, litt mer menneskelig. Når jeg er på besøk på en videregående skole for å snakke om klinisk psykologi, spør eleven hva jeg driver med på klinikken, og i dagens episode skal du få høre hva jeg svarer.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når vi slutter å lytte til oss selv? Når vi lar livets støy overdøve de små, nesten umerkelige signalene fra vårt eget indre? Eller de voldsomme signalene vi har forsøkt å unngå så lenge at de begynner å bli monstrøse og nesten truende. I denne episoden skal vi utforske den livsviktige ferdigheten det er å lytte innover – en form for oppmerksomhet som kan være avgjørende for vår psykiske helse.

Rudolf Steiner mente at vår mest følsomme sans var hørselen – ikke synet. Når vi ligger i mørket og hører en lyd i gangen, skjerper vi alle sanser. Vi lytter etter noe vi knapt kan høre. Overført til vårt psykiske liv handler dette om en form for dyp, presis og respektfull introspeksjon – en lytting etter de svake signalene fra vårt eget indre, før de vokser seg til stormer vi ikke lenger kan kontrollere.

I denne episoden møter vi også Matt Haigs historie. Gjennom bøkene Reasons to Stay Alive og The Comfort Book forteller han hvordan ignoreringen av egne følelser – forsøket på å være "sterk" ved å undertrykke sårbarhet – nesten kostet ham livet. Hans sammenbrudd på en solfylt strand på Ibiza minner oss om en viktig sannhet: Det er ikke de vanskelige følelsene som skader oss – det er flukten fra dem.

Hvordan kan vi gjenlære kunsten å lytte til oss selv? Hva kan vi gjøre for å forvalte vårt følelsesliv på en måte som beskytter oss mot depresjon, angst og livstomhet? Og hva betyr det egentlig å være i kontakt med seg selv?

I løpet av denne timen skal vi fordype oss i introspeksjonens psykologi, vi skal utforske følelser som signalbærere for behov og verdier, og vi skal se på hvordan en mer fininnstilt, vennlig lytting innover kan være en av de viktigste veiene til psykisk motstandskraft. Vi skal også se på en del helt konkrete og praktiske råd for å håndtere livets nedturer, indre uro, angst og depresjon. Velkommen til et sammenbrudd som forhåpentligvis skal føre deg til mer innsikt og deretter mer livskraft. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve i tråd med følelsene våre som avgjør om vi føler oss levende, forbundet og målrettet – eller om vi føler oss tomme, fremmedgjorte og ute av kurs?

I denne episoden av SinnSyn skal vi snakke om følelsenes rolle i livet – ikke bare som spontane reaksjoner eller uønskede forstyrrelser, men som dypt meningsbærende signaler. Følelser er vårt indre kompass. De peker mot det vi trenger, det vi frykter, det vi elsker, det vi savner og det vi lengter etter. Følelser er bærere av våre behov og våre verdier – og uten tilgang til dem, mister vi kontakt med oss selv.

Men hva skjer når vi mister kontakten med følelsene våre? Hva skjer når vi ikke har språk for det som rører seg på innsiden? Når vi ikke klarer å uttrykke det vi trenger, eller ikke engang vet hva vi føler?

Mange mennesker lever på siden av sitt eget følelsesliv. De handler, jobber, tenker og fungerer – men kjenner seg samtidig fremmed for seg selv. De undertrykker, fornekter eller oversvømmes av emosjoner de ikke forstår. Det gjør relasjoner vanskelige, livsvalg forvirrende og motivasjonen ustabil. Å miste kontakten med følelsene våre er som å navigere uten kart og kompass – vi kan havne hvor som helst.

I denne episoden skal vi utforske hva følelser egentlig er, hvordan de fungerer, og hvorfor emosjonell intelligens – evnen til å forstå og regulere egne følelser – er helt avgjørende for psykisk helse, nære relasjoner og et meningsfullt liv. Vi skal innom emosjonsfokusert terapi, nevrovitenskap, barndommens følelseslandskap og de syv affektsystemene som ligger til grunn for hele vårt emosjonelle apparat.

Dette blir et dykk ned i det vi ofte tar for gitt – men som i realiteten utgjør kjernen i hvem vi er, hvordan vi lever og hvordan vi har det. Så heng med, for nå skal vi snakke om følelsene – ikke bare som tema, men som inngang til en dypere forståelse av det å være menneske.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Vivek Murthy, beskriver i boken Together (2020) ensomhet som en «folkehelseepidemi». I dagens samfunn rapporterer millioner av mennesker at de føler seg sosialt isolerte, til tross for konstant digital tilkobling. Hvordan har vi kommet hit, og hvilke konsekvenser har denne relasjonelle frakoblingen for individ og samfunn? Velkommen til en av de viktigste episodene her på SinnSyn. Vi skal dykke ned i den skjulte ensomhetens psykologi og forstå våre fysiske og psykiske utfordringer gjennom en linse som avdekker årsaksforhold de fleste av oss ikke tenker på.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske krise

I boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til darwinistiske tolkninger av "survival of the fittest", fremhever forfatterne at det ikke først og fremst er aggressivitet, fysisk styrke eller rå konkurranse som har gjort oss til den dominerende arten på jorden – men vår evne til samarbeid, vennlighet og sosial tilknytning. Gjennom det de kaller “self-domestication hypothesis” viser de hvordan vi som art har utviklet oss til å bli mer tolerante, empatiske og samarbeidsvillige – trekk som har gjort oss bedre i stand til å overleve og skape komplekse samfunn.

Dette evolusjonære perspektivet kaster et urovekkende lys over vår nåtidige utvikling. For mens vi biologisk er skrudd sammen for samarbeid og tilknytning, synes samfunnet vårt i økende grad å belønne nettopp de motsatte egenskapene: konkurranse, sosial dominans og aggresjon. Denne tendensen forsterkes tilsynelatende rent algoritmisk via sosiale medier og preger vår mentalitet som en ondartet svulst. Dagens episode skal handle om evolusjonspsykologiske perspektiver på vennlighet og hvordan vår overlevelse som vennlige samarbeidspartnere står for fall under en bølge av sosial dominans, kynisme, giftig maskulinitet, kvinnefiedlighet, hat og forakt representert av fremtredende «idoler» og ledere som Trump eller Andrew Tate.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.

Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:

hvordan de har det på innsiden.

For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.

Det handler ofte om for lite rom.

For lite rom til å kjenne etter, tenke gjennom, regulere følelser og forstå egne reaksjoner før de setter seg i kroppen – og i arbeidshverdagen.

I dag skal vi snakke om selvforståelse i møte med kunstig intelligens.

Om hva som skjer når teknologi beveger seg inn i et område som tradisjonelt har vært forbeholdt mennesker: refleksjon, indre liv og psykisk helse.

Og denne gangen gjør vi det med et tydelig blikk mot arbeidslivet.

For hva hvis psykisk helse på jobb ikke bare handler om fravær av sykdom?

Hva hvis det handler om evnen til å være i en aktiv relasjon til sitt eget indre liv – også på kontoret?

Om å forstå egne reaksjoner før de blir til sykefravær, konflikter eller sammenbrudd.

Bakgrunnen for denne episoden er at jeg og min partner Espen Veierød nylig gjestet Lederpodden, hvor vi snakker nettopp om dette:

Hvordan kunstig intelligens kan brukes forebyggende i møte med stress og psykisk slitasje – ikke ved å overvåke ansatte, men ved å gi mennesker et rom for refleksjon.

Utgangspunktet for samtalen er prosjektet vårt BeBalanced.ai – et mentalt treningsstudio og en AI-veileder bygget på over 20 års klinisk erfaring, SinnSyn-universet og psykologisk teori.

Ikke som en «AI-terapeut», men som et verktøy for selvforståelse: en samtalepartner som hjelper mennesker å tenke bredere, tåle mer og få bedre kontakt med seg selv – før det smeller.

I denne episoden får du høre samtalen fra Lederpodden.

Og mot slutten vil jeg også bruke tid på å reflektere høyt rundt skepsisen og de kritiske innspillene prosjektet har fått:

Hva er de reelle farene?

Hva bør vi være varsomme med?

Og hvorfor tror jeg likevel at dette kan være et meningsfullt bidrag i spenningsfeltet mellom teknologi og psykisk helse?

Dette er en episode om kunstig intelligens.

Men først og fremst er det en episode om mennesker.

Litt om arbeidsliv.

Og om hvordan selvforståelse kanskje befinner seg som en litt overraskende mulighet i en digital tidsalder.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskap

I sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønsteret kjennetegnes av en overdrevet følelse av å ha rett til spesialbehandling, manglende respekt for grenser og regler, svak impulskontroll, samt manglende empati for andres behov og følelser. I kjernen av denne livsstrategien ligger et psykologisk landskap preget av utilstrekkelig grensesetting og fravær av struktur i oppveksten.

Selvberettigelse: Et skjult utviklingstraume?

I motsetning til den klassiske ideen om at psykiske vansker oppstår gjennom traumer knyttet til overgrep, omsorgssvikt eller krenkelser, retter Young og Klosko også oppmerksomheten mot det som mangler: adekvate grenser og veiledning. Barn som vokser opp med fraværende eller overinvolverte foreldre, kan utvikle leveregelen om selvberettigelse. De lærer at deres behov alltid skal tilfredsstilles umiddelbart, og de utvikler en forventning om at verden skal bøye seg for deres ønsker.

Foreldre som ikke setter nødvendige grenser – enten av frykt for å påføre barnet frustrasjon, eller i et forsøk på å være «venner» med barnet – kan utilsiktet formidle at barnet ikke trenger å ta hensyn til andre. I følge Young og Klosko kan dette føre til en vedvarende mangel på selvdisiplin, evne til å regulere impulser og redusert toleranse for frustrasjon. Dette er barn som i voksen alder kan få store vansker i nære relasjoner, på arbeidsplassen og i møte med samfunnets normer. I verset fall ender vi opp i et narsissistisk psykologisk mønster hvor personen tilegner seg noen manipulerende strategier for å komme seg opp og frem i verden. Hvis ikke disse strategiene kombineres med én viss mengde empati og omsorg for andre, kan man se konturene av en ganske farlig person som bruker alle midler og hersketeknikker for å hevde egne behov på bekostning av andre. Og det er inn i dette landskapet vi skal i dagens episode av SinnSyn. Vi skal se på bakgrunn for denne typen psykologi, og vi skal forstå mer av narsissistens håndbok i manipulerende strategier. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Makt, kontroll og det skjulte spillet i mellommenneskelige relasjoner

Manipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, selvopprettholdelse og følelsesregulering. Manipulasjon kan arte seg subtilt eller brutalt, og kan forekomme i intime relasjoner, familierelasjoner, på arbeidsplassen eller i større sosiale systemer. I denne episoden ser vi nærmere på hvordan manipulasjon henger sammen med narsissistisk dynamikk, og vi utforsker sentrale teknikker som gaslighting og triangulering. Til slutt reiser vi spørsmålet: Er dette noe alle mennesker gjør – i større eller mindre grad? Velkommen til en manipulerende episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livet

Mennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet. Faktisk kan man argumentere for at tillit og samarbeid er vår evolusjonære nisje – den primære mekanismen som har gjort oss i stand til å overleve og trives som art. Når vi mangler denne tryggheten, kan vi bli både psykisk og fysisk syke, fordi evnen til å regulere stress og følelser er tett forbundet med våre relasjonelle erfaringer. Velkommen til en tilknytningsorientert episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

John Gottman, en av de mest anerkjente forskerne på relasjoner, har gjennom flere tiår studert hva som skaper og opprettholder sterke bånd mellom mennesker. Hans forskning har gitt innsikt i dynamikken bak varige vennskap, romantiske forhold, samarbeid mellom kollegaer og familierelasjoner. En av de mest sentrale innsiktene fra hans arbeid er betydningen av "bud" i mellommenneskelig interaksjon, samt de fire destruktive kommunikasjonsmønstrene han kaller de "fire apokalyptiske rytterne». Velkommen til en relasjonell episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv.

For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå oss selv bedre – eller risikerer vi å outsource noe av det mest menneskelige vi har?

Denne episoden handler om akkurat det spennet: mellom mulighet og fare, mellom terapi og teknologi, mellom håpet om hjelp og frykten for forenkling.

Bakgrunnen for denne samtalen er et prosjekt jeg har jobbet med det siste året, som heter BeBalanced.ai. Det er et forsøk på å gi nytt liv til alt det materialet jeg har laget gjennom SinnSyn, bøkene mine og årene i terapirommet – nesten som om jeg har ansatt en digital bibliotekar på mitt eget faglige arkiv.

SinnSyn har i over ti år vært en slags faglig dagbok for meg: hver episode et forsøk på å forstå litt mer av menneskets indre liv. Problemet med podkaster, bøker og artikler er bare at de ligger der – passivt. De må finnes. Og de må finnes til rett tid.

Med BeBalanced.ai har jeg forsøkt å snu det på hodet: I stedet for at du leter etter riktig episode, kan du snakke om det du står i akkurat nå – og få tilbake akkurat det perspektivet, den øvelsen eller den refleksjonen som passer best i øyeblikket.

Det er en AI-veileder bygget som det som kalles en RAG-modell – det betyr at den ikke bare finner på svar, men henter innsikt fra mitt eget materiale: podkaster, tekster, øvelser og foredrag. På mange måter er det en slags kloning av meg selv – på godt og vondt.

Men viktigere enn teknologien er ambisjonen bak:

Jeg tror ikke terapi handler om riktige svar. Jeg tror det handler om rom.

Om å gjøre det indre livet større, mer nyansert, mer fleksibelt.

Derfor har jeg brukt mye energi på å lage en AI som ikke er en «ja-maskin», men en veileder som er vennlig og validerende – og samtidig perspektiverende, utfordrende og litt uroliggjørende på en konstruktiv måte.

I denne episoden får du høre en samtale jeg hadde med nettverket KI-geriljan, der vi snakker om hvorfor kunstig intelligens kan ha en plass i psykisk helse, hva som er de store fallgruvene, og hvorfor man må være ekstremt varsom – samtidig som man ikke bør være helt redd.

Så dette er en episode om teknologi.

Men først og fremst er det en episode om mennesker.

Og om spørsmålet:

Kan vi bruke kunstig intelligens til å utvide det menneskelige rommet – i stedet for å gjøre det mindre?

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenkning som en trenbar ferdighet: Edvard de Bonos perspektiv og vår tids utfordringer

Tenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og bør trenes opp. Ifølge de Bono er dårlig tenkning ikke nødvendigvis et tegn på lav intelligens, men snarere en konsekvens av uøvd eller rigid kognisjon. Han utviklet konsepter som lateral tenkning, de seks tenkehattene og parallell tenkning, alle metoder for å hjelpe mennesker med å bryte fri fra fastlåste tankemønstre og utvikle en mer fleksibel og kreativ tilnærming til problemløsning og livets utfordringer.

Tenkning og psykisk helse

Evnen til å tenke godt har en direkte innvirkning på psykisk helse. Rigide tankemønstre, slik som svart-hvitt-tenkning, katastrofetenkning og tunnelsyn, er ofte knyttet til angst, depresjon og andre psykiske lidelser. Dersom vi betrakter ensporet tenkning som et slags mentalt handicap, kan vi forstå hvordan det begrenser en persons evne til å navigere i en kompleks verden. De Bono argumenterte for at ved å utvikle bedre tenkemetoder, kan vi skape mer fleksible og robuste måter å møte livets utfordringer på.

Mennesker faller ofte inn i automatiserte tankemønstre som gjentas uten refleksjon. Dette er ikke nødvendigvis en svakhet, men heller en evolusjonær effektivisering av kognitiv energi. Likevel kan denne vanetenkningen begrense vår evne til å se nye løsninger, forstå andre perspektiver og håndtere motgang på en konstruktiv måte.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvinnsikt er en grunnleggende faktor for psykologisk vekst og utvikling. Jo bedre vi forstår oss selv, desto bedre blir vi i stand til å forstå andre. Dette er kjernen i utviklingen av empati, som er en av de viktigste egenskapene i mellommenneskelige relasjoner. Fra et psykologisk perspektiv kan denne prosessen forankres i begreper som Theory of Mind (ToM) og mentaliseringsevne, som begge spiller en sentral rolle i hvordan vi tolker og forstår andres tanker, følelser og intensjoner. Denne podcasten har som må å forstå stadig mer av vårt indre liv, og vi bruker psykologiske teorier som verktøy i denne prosessen. I dage er det personlighetstester jeg vil dra veksel på for å lodde dybden i menneskets sjelsliv. Jeg vil se på Big 5 og Mayer Briggs Type Indicator. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Menneskets skjulte insentiver: Et dypere perspektiv på hvorfor vi gjør som vi gjør

Hver tanke, følelse og handling vi utfører har en underliggende drivkraft. Ofte er vi ikke engang bevisste på hva som styrer våre beslutninger og atferd. For å navigere gjennom denne labyrinten av menneskelig motivasjon, kan vi trekke veksler på ulike psykologiske konsepter som gir oss dypere innsikt i hvorfor vi handler som vi gjør, og hvordan vi kan forstå oss selv og andre bedre. Tre sentrale perspektiver skiller seg ut: skyggejeget, det indre barnet og Maslows hierarki av behov.

Disse teoriene kan knyttes til Daniel Siegels begrep mindsight, som handler om evnen til å oppfatte og forstå våre egne og andres mentale tilstander. Mindsight er en nøkkel til å utvikle selvinnsikt og empati, men krever at vi først lærer å navigere våre egne psykologiske landskap. Dette er en sentral tematikk i denne podcasten SinnSyn, som jo er en direkte oversettelse av begripe til Siegel, og nok en gang dykker vi ned i menneskets indre liv for å utforske de ubevisste kreftene som former oss. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden fortsetter jeg utforskningen av kunstig intelligens i psykisk helse – ikke som teknologi, men som et nytt speil for menneskets indre liv.

Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om frykt, skam, drømmer og identitet? Kan AI bidra til å utvide vårt mentale rom – eller risikerer vi å gjøre oss selv smalere?

Jeg deler både mine faglige refleksjoner og mine personlige ambivalenser rundt BeBalanced.ai – en AI-veileder og et mentalt treningsstudio bygget på hele SinnSyn-universet og over 20 års klinisk erfaring. Et prosjekt som både gir meg håp og gjør meg urolig: en slags digital kloning av meg selv, sluppet løs i møte med andres sårbarhet.

Dette er en episode om terapi, teknologi og hva det vil si å forstå seg selv i en digital tidsalder.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.

Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dypt menneskelig?

Jeg deler mine egne erfaringer med å bruke KI i klinisk praksis, både som verktøy for refleksjon, drømmearbeid og perspektivutvidelse, og som grunnlag for et nytt prosjekt jeg har jobbet med det siste året: BeBalanced.ai – en AI-veileder bygget på over 1500 timer med SinnSyn-podcaster, foredrag og psykologisk refleksjon.

I samtale med en psykologistudent fra Universitetet i Oslo snakker vi om personvern, etikk, risiko, muligheter – og hvordan kunstig intelligens kanskje kan bidra til å utvide vårt mentale rom snarere enn å gjøre det trangere.

Dette er en episode om håp, tvil og fremtiden for selvforståelse i en digital tidsalder.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem er du om ti år? Hvordan skiller denne personen seg fra den du er i dag? Konseptet "ditt fremtidige selv" er både et psykologisk og filosofisk spørsmål, som belyser hvordan vi relaterer oss til våre fremtidige versjoner og hvordan denne relasjonen påvirker våre valg i nåtiden. I sin bok Your Future Self: How to Make Tomorrow Better Today (2023) argumenterer Hal Hershfield for at vår evne til å visualisere og emosjonelt knytte oss til vårt fremtidige selv har dype implikasjoner for hvordan vi lever våre liv. Samtidig har forskere som Daniel Gilbert vist hvordan vi systematisk feiler i å forutse våre egne fremtidige følelser og behov. Denne episoden av SinnSyn vil utforske hvordan vår relasjon til vårt fremtidige selv påvirker våre beslutninger, og hvilke strategier vi kan bruke for å bygge en sterkere forbindelse til denne personen.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eric Kandel, nobelprisvinner og anerkjent nevroforsker, utforsker i sin bok The Disordered Mind hvordan vi kan forstå hjernens normale funksjoner ved å studere dens avvik. Kandel argumenterer for at nevrovitenskapen gir et unikt vindu inn i menneskesinnet ved å analysere hvordan ulike hjernesykdommer og -lidelser avslører de grunnleggende prinsippene for hjernens struktur og funksjon.

Innledningsvis påpeker Kandel at det er i dysfunksjonelle nevrologiske nettverk vi kan finne de skjulte mekanismene bak normale kognitive, emosjonelle og motoriske prosesser. Ved å studere hvordan spesifikke forstyrrelser, som autisme og affektive lidelser, oppstår, kan vi ikke bare forstå sykdommen, men også hva som kreves for et sunt og velfungerende sinn. Kandel trekker her linjene tilbake til nevrovitenskapens fundamentale prinsipper og viser hvordan abnormaliteter kan tjene som en refleksjon av normale funksjoner. Han inviterer også til en diskusjon rundt venstre og høyre hjernehalvdel. Noen argumenterer for at de to delene oppfatter tilværelsen på vidt forskjellige måter, og at den logiske og analytiske delen har fått overtaket på oss i Vesten, og videre at det har resultert i en rekke lidelser og plager. I dagens episode skal vi nok en gang prøve å få større innsikt i menneskets indre liv, og denne gangen gjør vi det via millioner av nevroner og synaptiske forbindelser.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marc Bracketts Permission to Feel er en tankevekkende oppfordring til å endre måten vi forholder oss til følelser på, både individuelt og som samfunn. Som professor ved Yale University og direktør for Yale Center for Emotional Intelligence, har Brackett viet sitt liv til å fremme emosjonell intelligens (EQ) som en grunnleggende ferdighet for velvære, læring og mellommenneskelige relasjoner. I boken deler han innsikter og praktiske verktøy for å integrere følelsesmessig kompetanse i hverdagen. Her ser vi nærmere på hans viktigste argumenter, hva EQ er, og hvordan RULER-programmet kan gi oss de nødvendige ferdighetene for å håndtere følelser på en konstruktiv måte.

Hvis du skal bli med på reality serien 71 Grader Nord, bør du sette deg inn i kart og kompass på forhånd. Det er noe du garantert vil trenge på tur med Tom Stiansen. Når du skal leve et liv blant andre mennesker, trenger du å navigere etter ditt eget indre emosjonelle navigasjonssystem, og derfor er EQ noe du også bør trene på. Hvordan man kan bli kjent med sitt eget følelsesliv og bruke det som en viktig ressurs i livet blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jiddu Krishnamurti var en indisk filosof og spirituell lærer som utfordret konvensjonelle tankemønstre og sosiale normer. Hans bok Hva gjør du med livet ditt er en inngående utforskning av menneskets forhold til frihet, selvinnsikt og betydningen av å leve autentisk. Krishnamurti tar opp spørsmål som er dypt relevante både i eksistensielle filosofier og i moderne psykologi, særlig innenfor felter som selvrealisering og mindfulness. Han viser oss hvordan vi alltid ser oss selv og livet filtrert via erfaringer, normer, regler, kultur og tusenvis av andre påvirkninger. Vi ser ikke livet slik det er, men via et tykt filter som forkrøpler vår utsikt og innsikt. For å leve mer autentisk, og ikke havne i alle livsfellene som fører til stress, angst og psykisk uhelse, må vi ty til en form for radikal selvransakelse, og det blir tema i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Søvn er en fundamental fysiologisk prosess, men også en essensiell komponent for psykisk helse. Forskning viser at søvnens kvalitet og kvantitet er tett koblet til emosjonell regulering, kognitiv funksjon og mental helse. Likevel er søvnproblemer en epidemi i vår moderne kultur. Forståelsen av hvorfor dette skjer, og hvorfor vi ofte unnlater å ta enkle grep for å forbedre søvnen vår, kan også gi innsikt i bredere implementeringsproblemer knyttet til fysisk og psykisk helse. Her er det et iøynefallende paradoks som gjør seg gjeldende på mange områder av livet: Vi vet hva som er bra for oss, men vi gjør det ikke. Dette gjelder domener som kosthold, trening, søvn og andre områder av livet som kunne gitt ganske gode helsegevinster med ganske små justeringer eller tiltak. I dagens episode skal jeg først og fremst snakke om hvorfor søvn er så viktig, og jeg vil gi deg en enkel og grei oppskrift på bedre søvn i løpet av 7 tiltak gjennomført på 7 dager - Altså et tiltak hver dag basert på en bok som heter søvnresepeten. Men selv om jeg klarer å overbevise deg, og meg selv, om at søvn er superviktig for veldig mye, er det jammen med ikke sikkert at verken du eller jeg gjør noen vesentlige endringer etter denne episoden. Sånn sett føles det ganske bortkastet, men la meg likevel invitere deg til en ny, potensielt sett bortkasta, episode av SinnSyn. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er meningen med livet? Dette spørsmålet har opptatt filosofer, psykologer og vanlige mennesker gjennom tidene. Iddo Landau gir oss en nyansert tilnærming til dette spørsmålet i Finding Meaning in an Imperfect World. Han argumenterer for at meningen ikke nødvendigvis må være stor, dramatisk eller kosmisk. I stedet peker han på hvordan våre liv ofte er mer meningsfulle enn vi i innser i en travel og slitsom hverdag, og han hjelper oss med en del fislofiske verktøy for tenkning som kan hjelpe oss å skape mening i det dagligdagse. Når vi kobler hans perspektiv til Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), som legger vekt på verdibaserte handlinger, ser vi hvordan psykologisk praksis kan forsterke Landaus filosofi.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fokuserer på hvordan ubevisste krefter, tidlige erfaringer og indre konflikter former menneskets atferd og psykiske tilstand. Eric Berne, som var utdannet psykiater og psykoanalytiker, tok disse prinsippene videre i sin transaksjonsanalyse og gjorde dem mer tilgjengelige for det brede publikum gjennom boken Games People Play (1964). Boken utforsker mellommenneskelige "spill" – gjentakende mønstre av ubevisste og manipulative interaksjoner som ofte har destruktive konsekvenser.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fremhever hvordan våre tidlige erfaringer former det ubevisste sinn og påvirker våre tanker, følelser og handlinger gjennom hele livet. Den grunnleggende ideen er at "fortiden lever i nåtiden" – opplevelser fra barndommen lagres som emosjonelle og kognitive mønstre som vi ubevisst bærer med oss og gjentar i våre relasjoner og vår selvforståelse. Thomas A. Harris' bok I’m OK, You’re OK fra 1969 tar opp mange av de samme temaene gjennom transaksjonsanalyse (TA). Den viser hvordan barndommens erfaringer skaper livsposisjoner og kommunikative mønstre som preger oss i voksen alder.

I denne episoden skal vi utforske hvordan psykodynamisk teori og Harris’ transaksjonsanalyse belyser dette fenomenet, samt hvordan vi kan arbeide med slike ubevisste mønstre for å forbedre vår emosjonelle helse og relasjonelle fungering. Velkommen til en ny episode av SinnSyn!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skam er en gjennomgripende og dypt menneskelig følelse som ofte er vanskelig å erkjenne og enda vanskeligere å håndtere. Brené Brown har bidratt betydelig til å gjøre skam forståelig og tilgjengelig for et bredt publikum. I hennes bok Daring Greatly setter Brown fokus på hvordan skam og sårbarhet spiller en avgjørende rolle i vår evne til å leve autentiske, meningsfulle liv. I denne episoden vil vi utforske skammens psykologi, hvordan den påvirker oss, og hvordan vi kan forstå og jobbe med skam som en driver for å overkomme psykiske utfordringer.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den tradisjonelle forståelsen av å være «tøff» er ofte knyttet til en robust maskulinitet, preget av stoisisme og en tilsynelatende uovervinnelig holdning, slik vi ser i skikkelser som John Wayne og andre klassiske heltefigurer fra film og populærkultur. Denne «tøffheten» er som regel kjennetegnet av å holde følelser på avstand, undertrykke smerte og fremstå uanfektet i møte med vanskeligheter. Psykologisk sett har dette idealet fungert som en sterk påvirkning på vestlig kultur, og mange menn – og til dels kvinner – har følt seg presset til å etterleve en slik «tøff» fasade.

Denne typen tøffhet kan relateres til begreper innen psykologi som emosjonsregulering og følelsesundertrykkelse. Forskning har vist at undertrykkelse av følelser ofte fører til negative psykologiske konsekvenser. James Gross’ teori om emosjonsregulering antyder at undertrykkelse av følelser faktisk kan føre til økt fysiologisk stress og svekket emosjonell helse. Når man konsekvent undertrykker emosjoner, blir det vanskeligere å håndtere indre opplevelser på en sunn måte, noe som kan bidra til angst, depresjon og andre psykiske plager. Samtidig blir empatisk kommunikasjon utfordrende, og dette kan svekke relasjoner over tid.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kognitiv terapi (KT), opprinnelig utviklet av psykiater Aaron T. Beck på 1960-tallet, er en evidensbasert psykologisk behandlingsmetode som fokuserer på hvordan tanker påvirker følelser og atferd. KT tar utgangspunkt i at psykiske problemer delvis stammer fra dysfunksjonelle tankemønstre, og den retter seg mot å identifisere og endre disse mønstrene. Metoden har vist seg særlig effektiv i behandling av depresjon, angst og flere andre psykiske lidelser, og har etter hvert blitt en hjørnestein i moderne psykoterapi. I dagens episode dykker vi ned i den kognitive psykologiens muligheter og begrensninger. Her er det mange ideer man kan ta med seg og omsette i eget liv. Det er en veldig praktisk anvendelig metode. Velkommen til en ny kognitiv episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skrekkfilmer har lenge hatt en unik plass i populærkulturen. På overflaten ser de ut til å være underholdning preget av frykt og spenning, men ved nærmere analyse kan vi se at skrekkfilmene fungerer som et kraftfullt rom for å utforske menneskets dypeste og mørkeste sider. I mange skrekkfilmer utspiller det seg temaer som frykt, maktesløshet og undertrykt aggresjon, noe som speiler eksistensielle og psykologiske konflikter vi som mennesker ofte prøver å unngå. Denne unike sjangeren fungerer derfor ikke bare som en kilde til spenning og sjokk, men også som en måte å møte og bearbeide våre egne skyggesider på.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Menneskets nisje i naturen er dypt knyttet til vår evne til å fortelle historier. I likhet med andre arter har vi spesifikke biologiske trekk som tilrettelegger for vår overlevelse, men det som virkelig skiller oss ut, er vår evne til å konstruere, dele og leve gjennom fortellinger. Vi er ikke bare rasjonelle vesener, men også narratologiske – vi tenker, forstår og organiserer virkeligheten i form av historier. Dette er ikke bare en psykologisk funksjon, men en overlevelsesstrategi som har tillatt oss å samarbeide i større fellesskap og bygge komplekse samfunn. Menneskets kultur, moral, og sosial organisering er bundet opp i vår evne til å konstruere delte virkeligheter – felles fortellinger som gir oss mening og samhold. Noen fortellinger binder oss samen, skaper håp, motiverer og hjelper oss til å løse vanskelige utfordringer, men det finnes også historier som gjør det motsatte. Historiene våre er å regne som psykens reisverk. Dårlige historier som fører til uro, stadig bekymring, selvbebreidelse, selvforakt, tvil eller usikkerhet, må vi kanskje forsøke å skrive om. Men kan vi det? Og hvis vi kan det, hvordan gjør vi det? Det blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Perfeksjonisme og intoleranse kan ved første øyekast virke som to distinkte psykologiske eller sosiale fenomener. Perfeksjonisme forbindes ofte med høye krav til prestasjoner og et strev etter ufeilbarlighet, mens intoleranse typisk handler om manglende aksept for forskjeller og avvik fra normer. Men hvis vi ser nærmere på de underliggende psykologiske mekanismene, kan vi argumentere for at perfeksjonisme og intoleranse deler flere grunnleggende trekk. Begge fenomenene er preget av en rigiditet i holdninger og forventninger, en lav toleranse for feil eller avvik, og en tendens til å dømme både seg selv og andre strengt. I dagens episode skal jeg tilbake til perfeksjonismens psykologi. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Caroline Leafs bok Cleaning Up Your Mental Mess presenterer en metode for mentalt vedlikehold som kan sees som en strukturert prosess for selvutvikling. Hun fremmer tre trinn: identifisere giftige tanker, bearbeide disse (dekonstruere dem), og rekonseptualisere dem for å skape ny mening. Dette kan knyttes til et psykologisk selvutviklingsarbeid hvor man arbeider med tankemønstre og følelser for å oppnå en bedre mental helse. Men for å virkelig forstå dybden i denne prosessen, kan vi dra paralleller til Jacques Derridas filosofi om dekonstruksjon, selv om dette ikke nødvendigvis var hans intensjon med teorien.

Caroline Leaf forteller oss at helse handler om å spise sundt, holde seg fysisk aktiv, få nok søvn og ha gode relasjoner, men en femte helsesøyle handler om mentalt vedlikehold, noe som er vel så viktig som ernæring og fysiologi. Hun kan fortelle oss at blant den største driver i veldig mange sykdomsbilder er giftig stress. Denne typen helseskadelig stress er noe som blant annet oppstår når vi kjemper imot negativ tenking, angst eller depressiv ruminering. For å avhjelpe dette, må vi rydde opp i giftige tanker, og her har Leaf en veldig tydelig og strukturert modell. Velkommen til en episode som skal handle om tanke konstruksjoner og hvordan de påvirker oss. Du må passe på hva du spiser så kroppen din ikke tar skade av for mye junk food, men du må også passe på hva slags tankekonstruksjoner du mater hjernen din med. Det er like viktig å ikke mate hjernen sin med ultra-prosesserte eller giftige tanker, som det er å legge seg i rimelig tid og basere kostholdet på gode råvarer. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thomas Nagels bok "What Does It All Mean?" (1987) er en kort og tilgjengelig introduksjon til noen av de mest grunnleggende og vedvarende spørsmålene i filosofien. I boken tar Nagel opp spørsmål som: Hva er bevissthet? Hvordan vet vi noe? Hva er fri vilje? Hva er meningen med livet? Gjennom disse spørsmålene inviterer han leseren til å tenke over store eksistensielle og epistemologiske problemstillinger, men på en måte som er direkte og lett forståelig, uten filosofisk sjargong eller tunge tekniske argumenter. Boken er spesielt rettet mot dem som er nye i filosofiens verden, og fungerer som en oppfordring til å reflektere over spørsmål som ikke nødvendigvis har klare svar.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Radikal aksept er et konsept som ofte forbindes med den buddhistisk-inspirerte psykologen Tara Brach. Det handler om å møte det indre livet vårt med en dyp og helhetlig aksept, uansett om det vi møter er ubehagelige følelser, smertefulle tanker eller impulser som ikke samsvarer med vårt idealiserte selvbilde. Dette er en praksis som inviterer oss til å gi slipp på kampen mot det vi ikke liker i oss selv, og heller møte det med medfølelse og forståelse.

Ego, Egosynton, og Egodyston

I sammenheng med radikal aksept er det relevant å forstå begrepene egosyntont og egodystont. Som nevnt i episoden, refererer egosynton til tanker, følelser og atferd som er i samsvar med vår identitet, mens egodyston refererer til det som føles fremmed og konfliktfylt i forhold til hvem vi tror vi er. Egoet er konstant opptatt av å opprettholde en viss identitet og selvoppfatning, og det er derfor naturlig at det ønsker å skyve vekk egodystone aspekter – de delene av oss som ikke passer inn i vårt selvbilde. Dette kan føre til at vi bruker mye energi på å unngå, undertrykke eller "gå i krig" med deler av oss selv som vi anser som uakseptable.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I de senere årene har interessen for bruken av psykedeliske stoffer i psykoterapi økt betraktelig. Studier har utforsket hvordan substanser som psilocybin, LSD, MDMA og ayahuasca kan benyttes som verktøy for å fremme selvinnsikt, bearbeide traumer og styrke psykisk helse. Psykedelika har vist seg å kunne åpne dører til det ubevisste og gi individer tilgang til dype, personlige og eksistensielle innsikter som kan fremme emosjonell vekst og selvforståelse. I denne episoden vil vi utforske hvordan integrering av psykedeliske opplevelser kan bidra til en dypere selvinnsikt. Velkommen til en psykedelisk episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carol Dweck, en velrennomert psykolog ved Stanford University, er kjent for sitt arbeid med begrepet "mindset," eller tankesett, som hun utforsker i sin bok "Mindset: The New Psychology of Success» fra 2006. Dweck introduserer konseptene "fixed mindset" (fastlåst tankesett) og "growth mindset" (vekstorientert tankesett), og disse tankesettene danner grunnlaget for hvordan mennesker oppfatter sin egen intelligens, evner og muligheter til å utvikle seg.

I dagens episode skal vi utforske dikotomien mellom et fastlåst og et mer vestorientert tankesett! Velkommen skal du være!

Fastlåst Tankesett (Fixed Mindset)

Et fastlåst tankesett er preget av en tro på at evner og intelligens er statiske, medfødte kvaliteter som ikke kan endres i betydelig grad. Personer med et fastlåst tankesett ser ofte feil og utfordringer som bekreftelser på sine begrensninger. For dem er suksess en bekreftelse på egenverdi, mens nederlag tolkes som tegn på manglende evne. Dweck beskriver hvordan personer med fastlåste tankesett unngår risiko, kritikk og utfordringer, fordi de frykter å bli avslørt som "utilstrekkelige."

Dette tankesettet kan føre til en rekke negative psykologiske og emosjonelle mønstre. For eksempel kan individer med et fastlåst tankesett bli defensive, gi opp lett og unngå situasjoner der de risikerer å feile. De investerer ofte mer energi i å bevise sin kompetanse enn i å faktisk utvikle seg, og de har en tendens til å se talent og intelligens som avgjørende for suksess. Ifølge Dweck begrenser dette tankesettet ikke bare personlig vekst, men også relasjoner og karrieremuligheter.

Vekstorientert Tankesett (Growth Mindset)

I kontrast til det fastlåste tankesettet, representerer et vekstorientert tankesett en tro på at intelligens og evner kan utvikles gjennom innsats, læring og vedvarende arbeid. Personer med dette tankesettet omfavner utfordringer, ser på feil som læringsmuligheter, og forstår at innsats er en nødvendig del av utviklingsprosessen. I stedet for å fokusere på å bevise sin verdi, er de opptatt av å forbedre seg selv.

Dweck beskriver hvordan individer med vekstorientert tankesett ser på sine evner som noe plastisk og foranderlig. Dette fører til en mer robust tilnærming til motgang, der nederlag ikke ses som en bekreftelse på personlige mangler, men snarere som en mulighet til å vokse. Dette tankesettet fremmer utholdenhet, kreativ problemløsning og en sterkere følelse av kontroll over egen skjebne.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boken Our knowledge of the external world (1914, denne ut. 1993) drøfter Bertrand Russell forholdet mellom virkeligheten og våre mentale modeller av virkeligheten. Den avantgarde filosofen Robert Anton Wilson låner Russells argumenter i boken Quantum psychology (1990, denne utg. 2007), hvor han forsøker å bevise at mennesket har to hoder (!) 

Jeg vil kort gjengi Wilsons begrunnelser som er både selvfølgelige og oppsiktsvekkende på samme tid. De fleste mennesker er inneforstått med at vi lever i en objektiv virkelighet, eller at den objektive virkeligheten eksisterer utenfor oss eller omslutter oss. Den ytre virkeligheten blir tilgjengelig for oss blant annet via øynene. Ved hjelp av synet overføres ”energisignaler” eller ”bilder” av verden til hjernen som fortolker bildene og lager mentale representasjoner. Hjernen er en dirigent som setter sammen den innkommende informasjonen om den ytre virkeligheten til en indre modell av verden. Det betyr at vi lever i en ”ytre virkelighet” som vi lager bilder eller modeller av i vår ”indre opplevelsesverden”. Dermed kan man si at vi egentlig aldri har en direkte erkjennelse av den ytre virkeligheten. Det vi kjenner er de mentale modellene av den ytre virkeligheten som er konstruert inne i vårt eget hode. 

Det vi ser, som vi alminneligvis tror og mener eksisterer utenfor oss selv, eksisterer egentlig internt, altså inne i hodet. Alt vi tenker og vet noe om baserer seg på erfaring med egenkomponerte mentale modeller, noe som leder enkelte filosofer til å tvile på at verden over hodet eksisterer. Siden vi ikke kan erfare verden direkte, men gjennom våre egne modeller av verden, er det i prinsippet mulig at vi egentlig lever i en drøm hvor opplevelser av den ytre virkeligheten egentlig er et mentalt produkt av vår egen kreative bevissthet(!)

Denne posisjonen kalles solipsisme, og den er ikke spesielt populær i vitenskapsteoretisk sammenheng. Solipsisme kommer fra latin sol som betyr alene, og ipsis som betyr selv. Dette er rett og slett en ganske merkverdig filosofisk posisjon som hevder at psyken er det eneste som eksisterer, og følgelig at verden og andre mennesker kun er et resultat av psykens egenkomponerte mentale forestillinger. Når verden ikke eksisterer og andre mennesker er et spillfekteri for min egen bevissthet, blir det vanskelig å forholde seg til noe som helst. Dermed unngår vi en solipsistisk konklusjon ved å anta at den ytre virkeligheten eksisterer. 

Det vi imidlertid kan utlede fra det ovenstående, er at vi ikke kan se eller erkjenne denne virkeligheten direkte. Vi ser en modell av den inne i vårt eget hode. Til daglig glemmer de fleste av oss at vi fortrinnsvis opplever vår egen modell av virkeligheten, hvorpå vi oppfører oss som om den indre modellen eksisterer utenfor oss selv. Faktum er at virkeligheten er ekstern og modellen er intern, og de to versjonene av virkeligheten okkuperer hvert sitt område. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Philippa Perry, en britisk psykoterapeut, har gjennom sitt virke og forfatterskap gitt viktige bidrag til psykologifaget. Hennes bok "How to Stay Sane" fra 2012 er en av disse bidragene. Boken er en del av The School of Life-serien, som har som mål å gi praktisk visdom for moderne liv. Perry utforsker i denne boken hvordan vi kan opprettholde mental balanse i en verden som ofte kjennes kaotisk og overveldende. Boken handler altså om hvordan vi kan beholde forstanden. For å ikke gå fra vettet, må vi observere os selv. Vi må holde øye med vårt indre liv (SinnSyn) og vi må forsøke å forstå at mye av det som beveger oss er styrt av ubevisste krefter. I større grad enn vi liker å tro, er vi styrt av følelser og impulser, og dermed kan man kanskje si at hjertet har sin egen forstand som forstanden ikke alltid forstår. Men for å leve best mulig, må vi hjelpe forstanden å forstå hjertet. Nok en gang handler det om forholdet mellom følelser og tenkning, mellom det bevisste og det ubevisste, men denne gangen er det gjennom boka til Philippa Perry vi skal lodde dybden i oss selv. Velkommen skal du være!  

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jonathan Haidts bok, "The Happiness Hypothesis: Finding Modern Truth in Ancient Wisdom", utforsker hvordan gammel visdom fra filosofi og religion kan forstås og brukes i lys av moderne psykologi. Boken kombinerer innsikter fra østlige og vestlige tradisjoner med ny forskning, og gir et omfattende perspektiv på hva som skaper lykke og velvære. Mye av boken spinner rundt en metafor som handler om at menneskesinnet er spaltet mellom fornuft og følelser. Det symboliseres via et bilde hvor vi ser for oss en rytter som sitter på en elefant. Rytteren kan forsøke å styre elefanten, men elefanten er et mektig dyr som ikke alltid lar seg kontrollere. Dessuten er elefanten redd for mus, og noen ganger oppfører den seg helst hysterisk uten at rytteren forstår oppstyret. Det skal vise seg at dette er et godt bilde på hva det vil si å være ety menneske med en rasjonell bevissthet om oss selv, men likevel er styrt av masse ubevisste krefter. De ubevisste kreftene er elefanten i denne metaforen, og derfor heter dagens episode «Vi må snakke om elefanten», men den handler om hvordan man kan dra veksel på både vitenskap og gammel visdom for å leve et best mulig liv. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en verden som ofte preges av rasjonell tenkning og logiske resonnementer, tilbyr Annette Simmons' bok The Story Factor et unikt perspektiv på hvordan fortellinger kan være mer enn bare kommunikasjon – de kan være en kraftfull motor for personlig transformasjon. Simmons utforsker hvordan evnen til å se seg selv og verden gjennom et fortellende perspektiv kan føre til betydelige endringer i individets mentale disposisjoner, og dermed støtte en dypere form for selvutvikling. Jeg skal tilbake til skriveterapi, men også hvordan vi kan formulere oss på en mer treffende og narrativ måte for å skape store endringer i eget liv. De som er gode til å fortelle historier, kan endre verden. Men denne evnen kan også skape endringer i vårt eget liv. 

Dette er fordi en historieforteller ser verden annerledes. Du vil begynne å se livet ditt som en historie, og du er personen som velger hvordan handlingen utfolder seg. For eksempel, hvis du for øyeblikket lever i en historie hvor du konstant er stresset og frustrert, er det på tide å omskrive det plottet til noe mer positivt.

Når du har funnet en god historie å leve, vil din plass i verden bli klarere og livet ditt vil virke mer meningsfylt. Du vil også begynne å se på problemer annerledes, fordi du har sett hvordan selv de mest massive problemene kan løses.

Å være historieforteller vil også ha stor innvirkning på relasjonene du har til andre mennesker, fordi du nå bærer et stort ansvar: Historiene du forteller vil påvirke livene til de rundt deg på lang sikt. Så hvis du forteller historier som får menneskene rundt deg til å se seg selv som ofre, eller begynner å skylde på hverandre, kan det endre familien din, bedriften din eller til og med samfunnet ditt.

Som et eksempel, tenk på en av historiens mest innflytelsesrike fryktinngytende historiefortellere: Adolf Hitler. Historiene hans vakte så kraftige reaksjoner av frykt og hat i det tyske folket at Holocaust ble en realitet.

Undervurder aldri kraften og ansvaret som kommer av å være en historieforteller. Og nå skal vi se nærmere på denne evnen jeg mener kan ha stor innflytelse på oss selv og våre omgivelser. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.  

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jonathan Haidt, en innflytelsesrik sosialpsykolog, har i sin nyeste bok The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness (2024) rettet oppmerksomheten mot den økende mentale helsekrisen blant unge mennesker i dag. Haidts bok tar for seg hvordan endringer i barndommens struktur, spesielt drevet av teknologiske og sosiale faktorer, har bidratt til en alarmerende økning i angst, depresjon og andre psykiske lidelser blant Generasjon Z, de som er født etter 1995. Det er en rystende, tankevekkende og nesten litt skremmende bok (som ble utgitt så sent som i 2024) og den såkalte «Angst-Generasjonen» blir også tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Før jeg dykker ned i boka til Haidt, skal jeg kort si noe om veien videre her på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har nemlig plukket ut 50 bøker jeg synes er interessante, og bøker som har gjort det godt på bestselger lister eller fått andre utmerkelser for god kvalitet og spennende tematikk. Alt sammen er innen sjangeren psykologi og filosofi. I hver episode fremover skal jeg presentere en aktuelle bok og reflektere over innholdet. Det blir én ny bok i hver episode, og målet er å få med seg de viktigste innsiktene fra de beste tenkerne innen psykologi og filosofi. Det er ofte på denne måten jeg lager episoder her på SinnSyn , og sånn sett blir ikke dette den helt store forandringen. Jeg sier det likevel innledningsvis, fordi jeg også snakker en del om dette i begynnelsen av episoden som snart begynner. Som sagt blir det ikke så store forskjeller, med siden jeg på dette tidspunktet akkurat hadde laget et pensum på over 50 aktuelle bøker, var jeg særlig engasjert og ville prate om hvorfor jeg synes det er spennende og viktig å utsette seg selv for stadig nye perspektiver og innspill på alt som foregår i menneskers indre liv. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at bøker kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Jeg har en del spørsmål til bøkene, og det er disse spørsmålene som danner utgangspunktet for innholdet i de kommende episodene.

Jeg snakker også sporadisk om et «skriveprosjekt» i dagens episode. Det kommer i kjølvannet av øvelsesepisode 48 om skriveterapi på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har til hensikt å snakke mer om hvordan penn og papir kan være et viktig verktøy i selvutvikling tiden fremover. Evnen til å tenke seg om, reflektere dypt og deretter formulere det man oppdager skriftlig, kan ha stor terapeutisk verdi. Derfor er skriving som egenterapi noe jeg vil fokusere mer på i min kliniske praksis med pasienter, men også som del av SinnSyn i tiden fremover. I den forbindelse snakker jeg også om å skrive om egne drømmer, og kongeveien til det ubevisste er jo via drømmene i følge sikre kilder. Selv har jeg et prosjekt om å skrive ned egne drømmer, men i fortolkningsprosessen får jeg hjelp av en kunstig intelligent Freud. Jeg nevner dette i dagens episode, og hvis du vil sjekke ut denne kunstig intelligente drømmetydere, kan du bli medlem på mitt mentale treningsstudio via SinnSyn-appen. Der har jeg en drømmeskole og en kunstig intelligent Freud som hjelper oss å tenke dypere og assosiere mer kreativt rundt egne drømmer for å komme dypere inn i vårt ubevisste sjelsliv. Last ned SinnSyn appen i dag: Du finner den på denne linken: https://www.sinnsyn.no/download/ 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bruken av psykedeliske stoffer i terapeutiske sammenhenger er ikke ny. På 1950- og 1960-tallet ble LSD og psilocybin brukt eksperimentelt i psykoterapi, med varierende suksess. Etter en periode med forbud og stigmatisering, har nyere forskning og kliniske studier gjenopplivet interessen for disse stoffene. Studier ledet av forskere som Roland Griffiths ved Johns Hopkins University og Robin Carhart-Harris ved Imperial College London har dokumentert positive effekter av psilocybin-assistert terapi for behandling av depresjon og angst, spesielt hos pasienter med livstruende kreftdiagnoser. 

Studiene ramler inn fra ulike hold, og stemningen hos behandlere i psykisk helsevern er todelt. Noen er ekstremt skeptiske, mens andre er svært håpefulle. Jeg befinner meg på et seminar i regi av Sørlandet sykehus hvor forskere på feltet snakker om tall og effekt-størrelser fra sine studier. Det gir tyngde til psykedelika assistert terapi, men jeg synes tall er litt kjedelig. Min oppgave denne dagen var å snakke litt mer løst og lettbeint om klinikernes tanker om psykedelika i behandling. Siden jeg var litt lei av tall og detaljerte mål på effekt, ønsket jeg å snakke litt mer og forholdet mellom terapi og de erfaringene man får under påvirkning av psykedeliske stoffer. Jeg synes det er interessant at opplevelsen mange rapporterer har en slags drømmeaktig logikk, og sånn sett ser jeg for meg at jungianere og psykoanalytikere kan komme til sin rett når det gjelder å integrere, avkode, forstå og gi mening til de opplevelsene mange får på psykedeliske stoffer. Det betyr at forskere som er opptatt av tall og evidens må snakke med terapeuter som er opptatt av drømmer og det symbolske mennesket. Det er to avdelinger innenfor psykisk helse som normalt sett ikke snakker så godt sammen, og derfor oppleves introduksjonen av psykedelika i behandling som en slags venners venner fest hvor mange av gjestene i utgangspunktet ikke kan fordra hverandre. Og det var litt den stemningen jeg plukket opp på Sørlandet Sykehus 20 juni 2024. Nå skal du få være med til mitt korte innlegg, hvor jeg stotrer og snakker i halvsetninger om mitt skråfaglige perspektiv på psykedlika. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innskriften "Kjenne deg selv", som står ved tempelet til Apollo i Delfi, har vært en kilde til filosofisk og psykologisk undring i århundrer. Fra et psykologisk perspektiv er reisen for å kjenne seg selv en dyptgående prosess av selvinnsikt og personlig utvikling. I dagens episode skal jeg reflektere over hva det vil si å bli kjent med seg selv og hvordan denne prosessen kan berike vår forståelse av vårt eget indre liv. Jeg skal også presentere en forståelse av mennesket som en en relasjon. Det vil si at man har en relasjon til seg selv. Et godt vennskap er preget av tillit, raushet, åpenhet og ærlighet, og når vi har en venn vi kan betro oss til uten å bli dømt, latterligjort eller nedvurdert, har vi kanskje det man kaller en bestevenn eller en fortrolig. Akkurat en slik relasjon må vi også ha til oss selv. Hvis vi forholder oss til oss selv på en kritisk og dømmende måte, lever vi på set og vis i en pågående relasjonell konflikt med oss selv, og det mistenker jeg at er kjernen til veldig mye psykisk lidelse.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste av oss ønsker å være lykkelige, men hva som gjør oss lykkelige er ganske individuelt. Det finnes studier som antyder at mennesker er mer eller mindre modne, og at vårt nivå av modenhet gir oss ulike behov og perspektiver på hva som gir oss livskvalitet. Jane Loevinger har blant annet en teori om utvikling av ego. På bakgrunn av dette ble det arrangert en studie hvor man målte menneskers psykologiske utviklingsnivå og koblet dette opp mot hva de betraktet som viktig for å ha god livskvalitet.

360 deltagere over 18 år besvarte et ganske omfattende spørreskjemaet.

I kjernen av Loevingers teori ligger ego, som beskriver en persons nivå av modenhet og viser seg i hvordan man gir mening til sine livsopplevelser, hvordan man danner relasjoner, utøver selvregulering og hvilke bekymringer man har.

Utvikling av ego innebærer at man raskt tar til seg en større autonomi og en forbedret fleksibilitet i egen atferd.

Tidligere og mer grunnleggende nivåer av ego inkluderer impulsive og selvbeskyttende stadier, der personen er mest opptatt av egne ønsker og følelser.

På de mer avansert nivåene, som inkluderer det samvittighetsfulle, individualistiske og autonome stadier, lærer vi å bli mer bevisst vår egen autonomi, lærer å håndtere følelser, og lærer å ta vanskelig valg mens vi tar flere perspektiver til betraktning.

Studien antyder at det bare er en svak korrelasjon mellom hvor godt vi har det og vårt nivå av psykologisk modenhet.

Alle kan oppleve glede, men hvordan gleden opptrer og hvilken kvalitet den har, kan variere på tvers av personer med ulike nivåer av modenhet.

Blant personer som er på et avansert nivå av personlig utvikling, ser mening i livet ut til å være av mest avgjørende betydning for personens trivsel.

Forskerne oppdaget at folk med velutviklet ego ikke ga opp hedonistiske motiver, som å søke glede og komfort. På de lavere nivåene var gleden og lykken i livet på sett og vis mindre komplisert. Man kunne være fornøyd med favorittsjokoladen, en fridag og favorittserien på TV. 

I dagens episode skal jeg starte ut på noen tanker rundt ego-utvikling og psykologisk modenhet, og dernest sette dette opp mot hva som konstituerer et godt liv og hvordan det skiller seg avhengig av psykologisk modenhet. Velkommen til en ny «lykkelig» episode av SinnSyn. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lykke er noe de fleste ønsker seg, men det er litt uklart hva det innebærer og hvordan man skal definere denne tilstanden. Man kan føle seg euforiske, glad og oppstemt på enkelte rusmidler, men det er ikke sikkert at man tenker på seg selv som et lykkelig menneske av den grunn. Kanskje er lykke noe som stikker dypere en tilfeldige innslag av positive eller negative følelser? 

I dagens episode skal jeg fortsette å utforske lykke. Jeg skal snakke om en bok av munken Mathieu Ricard som heter «happiness» og jeg skal sjonglere litt rundt med ulike fun-facts om lykke. 

Jeg vil faktisk innlede med noen av de litt mer spesielle og oppsiktsvekkende studiene som er gjort på lykke, også kan du selv tenke ut hva disse funnene impliserer for deg, ditt liv og muligheten for å bli lykkeligere. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boken The Conquest of Happiness ble først publisert i 1930. Det er en guide til å leve et lykkelig liv; en selvhjelpsklassiker skrevet for en tid da folk var mer praktiske og mindre selvopptatte enn i dag. 

Boken tar opp et grunnleggende spørsmål – Hvordan kan vi være lykkelige? Forfatteren, den britiske filosofen Bertrand Russell, vil ikke at leseren skal anspores til å overtenke problemet, lage endeløse lister eller grave dypt i underbevisstheten, men snarere foreslå nyttige og praktiske ting som kan gjøres for å forbedre hverdagen.

I følge Bertrand Russell handler lykke om noe vil kan oppnå gjennom innsats, men vi må ikke prøve for hardt. Samtidig er det mye vi kan vite om det å leve lykkelig, og denne kunnskapen er viktig å ha med seg. Men hvis vi ikke evner å omsette kunnskapen i praksis, har den lite verdi. Derfor er veien til lykke en kombinasjon av innsikt og innsats. 

Bertrand Russell var en banebrytende britisk filosof og logiker fra det tjuende århundre, og det er hans bok om lykke som danner utgangspunktet for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du tenker kanskje på hypnose som et slags underholdnings-stønt utført av mentalister, eller kanskje som en litt særegen form for behandling av røykeslutt og lignende. Men alle mennesker blir hypnotisert på en eller annen måte.

Tross alt kommer kraften til hypnose fra tro, og de fleste av oss tror veldig mye hver dag. Hva vi tror om oss selv, vår egen verdi og kompetanse, er ofte samlet i noe vi kaller for selvbildet. Troen, som ligger forankret i selvbildet, styrer oss gjennom livet og fungerer som et slags fortolknings-filter i møte med nye opplevelser.  

En av personlighets-psykologiens fremste teoretikere. Dr. Alfred Adler, skriver om dette i flere av sine publikasjoner, og noen ganger skriver han ut i fra personlige erfaringer. Blant annet var Adler tilsynelatende dårlig i matematikk på skolen, noe som fikk læreren til å tro at han ikke hadde noe talent for faget. 

Adler godtok dette som et faktum, og karakterene hans beviste at læreren hadde rett. Men en dag forsto Adler plutselig hvordan han skulle løse en kompleks ligning. Da han viste løsningen til læreren sin, skjønte han at han ikke hadde noen problemer med å omgås tall og utlede matematiske problemer. Selvtilliten hans økte ganske umiddelbart, han endret troen på egne ferdigheter, og han ble en fremragende elev i matematikk.

Hva endret seg?

Adler hadde blitt hypnotisert av en falsk tro om seg selv. Studier har vist at Adlers erfaring er typisk for mange lavtpresterende studenter.

Folk opplever både positive og negative overbevisninger som hypnotiserer dem på lignende måter, og målet er derfor å overvinne forforståelsene som holder oss tilbake. For å gjøre det, trenger du bare å utnytte kraften til rasjonell tenkning.

Din negative tro er ikke et resultat av fakta eller erfaringer, snarere konklusjonene du trekker fra dem. Derfor kan rasjonell tenkning – som er logisk og bevisst – brukes til å kontrollere ditt ubevisste sinn.

For å begynne å utfordre troen som skaper din følelse av mindreverdighet, spør "hvorfor?" Å gjøre det vil hjelpe deg med å overvinne irrasjonelle og falske vurderinger som "Jeg mislyktes i går; derfor vil jeg mislykkes i dag." I stedet, når du står overfor en slik tanke, vil du kunne se at hver dag gir en mulighet til å lære av fortiden.

I dagens episode skal jeg snakke om hvordan vi alle er hypnotisert på ulike måter, og hvordan dette gjennomsyrer livet vårt på de fleste arenaer, både på godt og vondt. Jeg vil fokusere på et konsept om selvbilde og undersøke hvordan selvbildet vårt formes av ulike erfaringer. Velkommen til en ny episode her på SinnSynn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen opplever at følelser er vanskelige å få grep om. Hva føler jeg egentlig? Og hvordan kan jeg uttrykke denne følelsen? De som har store problmer med å uttrykke sine følelser, eller mangler tilgang til en klar fornemmelse for sitt indre liv, kan lide av en tilstand som kalles for aleksitymi.

Det er et begrep innen psykosomatisk medisin som beskriver en manglende evne til å sette ord på og uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer.

Dette trekket kan være skadelig for sosiale relasjoner, og det kan være vanskelig for de som rammes å gjenkjenne og forstå følelsene til de som er rundt dem.

Nå har forskere ved Stanford University sett nærmere på sammenhengen mellom aleksitymi og traumer fra barndommen. I en ny metaanalyse slår de fast at det finnes en klar sammenheng – men det varierer også basert på hva slags traume det er snakk om.

Det kan hende at noen er født med en svak forbindelse mellom følelsene i det limbiske systemet og korteks hvor aktiviteten i resten av hjernen blir tolket og uttrykt. Men det kan også hende at de som har en svak eller uklar forbindelse til egne følelser, har med seg opplevelser som blokkerer for kontakt til sitt indre.

Hvordan vi forholder oss til egne følelser, uttrykker dem, forstår dem, misforstår dem eller opplever at vi mangler dem, er tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Avslutning

I Norge er det spesielt to personer som har ekspertise på menneskets følelsesliv. Det er de emosjonsfokuserte terapeutene Aksel Inge Sinding og Jan Reidar Stiegler. De har tre tips til mennesker som ønsker en slags tettere kontakt til sitt eget emosjonelle kompass, og det synes jeg er en passende avslutning på dagens episode. Her kommer de:

Legg merke til når du føler noe. Når er det et følelsesmessig signal i kroppen? Når du blir veldig drevet fram av noe, eller har veldig lyst til å gjøre noe, er det gjerne noe følelsesmessig som foregår. Kjenn gjerne etter i kroppen også. Hva skjer, rent fysisk?Tillat følelsen å være der. Prøv å akseptere at noe er vanskelig akkurat nå, og at du trenger å la det være der for å kunne gjøre noe med det. Aksept i seg selv kan gjøre at man blir mindre preget av negative følelser.Prøv å sette ord på hva du føler, og forstå hvorfor du føler det slik. Prøv å stille deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det sånn? Det å sette ord på følelsen kan være lindrende i seg selv. Neste steg kan være å våge å fortelle andre hvordan du har det. Ofte kan vi håndtere følelsene våre selv, men noen ganger trenger vi hjelp fra andre.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle.

– De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse.

Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente.

– Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter.

Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre.

Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene.

Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles.

Likevel er det altså en forskjell på det å være utbrent og det å være deprimert, men ofte oppstår depresjonen som en følge av utbrenthet.

I dagens episode skal jeg se på forvaltning av energi, livskraft eller libido, litt avhengig av hva man vil kalle det. Hos den deprimerte er ofte livskraften blokkert av ulike komplekser og erfaringer med skam, ydmykelse eller kritikk og kjeft. Hos den utbrente har man gjerne god tilgang til livskraft, men man overforbruker den. I begge tilfeller føler man seg energifattig og nedstemt.

Forholdet mellom utbrenthet og depresjon er hovedtema for dagens episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da er det 2. juni, og tradisjon tro (i og med at vi gjorde det i fjor) markerer SinnSyn den såkalte Emotional Awareness day.

SinnSyn lar altså ikke 2. juni forbigå i stillhet. Jeg markerer dagen med et foredrag om det jeg mener er det aller viktigste å vite om menneskets følelsesliv. Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen.

Vi tror kanskje vi har full oversikt over det vi tenker og føler, men der tar vi feil. Over 95 % av alt som skjer i psyken foregår utenfor vår bevissthet, og kanskje er de nettopp de følelsene vi ikke merker, eller påstår at vi ikke har, som kan skape mest indre uro og «mental krig». Det viser seg for eksempel at de som påstår at de ikke er styrt av følelser, i realiteten er mer styrt av følelser enn de som faktisk anerkjenner at følelser er med på å styre dem. De som nekter for dette er fortsatt påvirket av følelser, men uten at de er klar over det, og nettopp det setter dem i følelsenes vold på en mer kronglete og uoversiktlig måte.

Derfor er det på sin plass med litt mer oppmerksomhet på egne følelser, og kanskje bør vi ha litt fokus på følelser hele året, men det er likevel fint at 2. juni har blitt den offisielle dagen for affektbevissthet.

I anledning «emotional awareness day» er du herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste avkrokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi ta en titt på en skikkelse som bor i hodene våre og liker å stikke hodet fram hver gang vi gjør noe galt, eller til og med når vi gjør noe riktig, men ikke riktig nok. Igjen skal det handle om selvkritikk. Jeg har vært på filosofifestivalen i Kragerø med «rettferdighet» som overordnet tema. Det er 1. juni 2024 og jeg står klar i lokalet som heter «Løkka».

Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om økonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant våre fremste eksperter på økonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i øyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-økonomi på en veldig fengende måte. Jeg gruet meg litt til å snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske høyt.

Og mitt tema var altså justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behandler seg selv urettferdig, og da er selvkritikk et fint utgangspunkt.

Selvkritikk er som den verste baksetesjåføren du noensinne har hatt. Den har alltid noe å si om hvordan du kjører livet ditt, men den har aldri selv tatt lappen. Du vet, den stemmen som sier: "Hvorfor sa du det der? Nå tror alle at du er en idiot!" eller "Virkelig, du kunne ikke spise bare én sjokoladebit? Nå må du trene dobbelt så hardt i morgen." Den stemmen som er like hjelpsom som en paraply i en orkan.

Men hvorfor er vi så harde mot oss selv? Hvorfor har vi denne indre kritikeren som tilsynelatende har som sin eneste oppgave å dra oss ned? Det er som om vi har en liten gremlin inni oss som lever av å sabotere vårt eget selvbilde. Og det er ikke bare litt kritikk vi snakker om her, det er kritikk på proffnivå. Hvis selvkritikk var en sport, ville vi hatt en enormt antall potensielle verdensmestere!

Men vent litt, er det noe godt som kan komme ut av denne selvkritikken? Kan den egentlig hjelpe oss til å bli bedre, eller er det bare en ond sirkel av negativitet? Kanskje er det litt som å ha en treningspartner som aldri lar deg glemme den gangen du falt av tredemøllen – ja, det er irriterende, men det kan også være en drivkraft til å prøve hardere.

I dag skal vi utforske hvordan selvkritikk fungerer, hvor den kommer fra, og hva vi kan gjøre for å temme denne indre kritikeren. Vi skal se på de psykologiske teoriene bak selvkritikk og få noen tips om hvordan vi kan balansere denne stemmen slik at den blir mer som en vennlig coach og mindre som som Gjert Ingebrigtsen.

Så, gjør deg klar til å bli bedre kjent med din indre kritiker. Ta på deg dine beste "nå skal jeg være snill mot meg selv"-briller og bli med på filosofi festival i Kragerø. Jeg skal forsøke å navigerer gjennom selvkritikkens kronglete landskap. Forhåpentligvis kommer vi ut på den andre siden litt klokere og litt snillere mot oss selv. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skriving som en terapeutisk praksis har vært anerkjent i mange år for sin evne til å hjelpe individer med å rydde opp i tanker og følelser. Denne prosessen kan bidra til emosjonell frigjøring, selvinnsikt og personlig vekst. I denne episoden av SinnSyn skal jeg utforske hvordan denne prosessen fungerer, den psykologiske litteraturen som understøtter skriving som terapi, hva man bør fokusere på når man skriver, og hvordan skriveterapi egentlig fungerer. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvhjelpslitteraturen fremhever ofte viktigheten av aktiv og empatisk lytting som en strategi for personlig utvikling og for å lære fra andre. Denne praksisen kan imidlertid være utfordrende, spesielt når man føler at man selv kommer til kort og har et behov for å kompensere. Å balansere ønsket om å ha rett med ønsket om å opprettholde gode relasjoner er en kompleks dynamikk, og dette dilemmaet er godt belyst i psykologisk litteratur. I dagens episode skal vi undersøke rådet «andre kan lære deg noe», som virker ganske selvfølgelig og banalt, men kanskje det er mer ambisiøst enn man skulle tro. Mange er mer opptatt av å si noe viktig selv enn å høre på andre, og derfor kan det hende veldig mange går glipp av hverandre på grunn av en fellesmenneskelige følelse av tilkortkommenhet. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvbedrag er en av de mest fascinerende og komplekse aspektene ved menneskelig psykologi. Dette fenomenet innebærer at en person lyver for seg selv eller forvrenger virkeligheten for å unngå ubehagelige sannheter. Selv om det kan virke paradoksalt, er selvbedrag en dypt forankret mekanisme i menneskelig atferd, med betydelige konsekvenser for både individet og samfunnet.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Intuisjon, ofte omtalt som magefølelse, har lenge fascinert både forskere og lekfolk. Den umiddelbare, tilsynelatende irrasjonelle opplevelsen av å vite noe uten å vite hvordan man vet det, har vært et tema for debatt og studier innen psykologi, filosofi og kognitiv vitenskap. Hva er egentlig intuisjon, og hvilken rolle spiller den i våre beslutningsprosesser og forståelse av verden? Jeg har snakket med journalist i KK, Benedicte Wessel-Holst, om det vi vet uten at vi vet hvorfor vi vet det.

Intuisjon og magefølelse representerer viktige aspekter av menneskelig kognisjon. De kan gi verdifull innsikt og veiledning, spesielt når de er informert av erfaring og kunnskap. Samtidig er det viktig å være bevisst på intuisjonens begrensninger og kombinere den med analytisk tenkning for å oppnå de beste resultatene. Forståelsen av intuisjon gir ikke bare innsikt i hvordan vi tar beslutninger, men også i hvordan vi forstår oss selv og våre relasjoner til andre.

Med den innledningen er jeg klar for å dykke ned i magefølelsens psykologi samen med journalist i KK, Benedicte Wessel-Holst. Hva er det med det vi vet uten at vi vet hvorfor vi vet det? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innledning

Viljestyrke er en grunnleggende menneskelig egenskap som gjør det mulig for oss å handle i tråd med våre langsiktige mål og verdier, snarere enn å gi etter for umiddelbare fristelser eller bekvemmeligheter. I denne episoden vil vi utforske betydningen av viljestyrke, dens psykologiske og filosofiske dimensjoner, og hvordan den kan dyrkes for å gjøre det som er meningsfullt, snarere enn det som er lettest.

Hva er viljestyrke?

Viljestyrke kan defineres som evnen til å kontrollere impulser og fristelser for å oppnå langsiktige mål. Den er ofte sett på som en begrenset ressurs som kan bli tømt gjennom bruk, men også styrket over tid med trening. Psykolog Roy Baumeister har vært en pioner i forskningen på viljestyrke, og hans teorier om ego depletion foreslår at viljestyrke fungerer som en muskel som kan bli utmattet, men også trenes og styrkes.

Og for å gjøre det som er bra for oss på lang sikt, må vi ofte unngå en del fristelser og distraksjoner underveis, og nettopp her trenger vi viljestyrke. Hvordan står det til med befolkningens viljestyrke nå om dagen? Klarer vi å holde fokus over lengre tid, tenke dypt og følge lange resonnementer for å bli klokere på lang sikt? Eller bli de fleste av oss stort sett distrahert omtrent 5 ganger i minuttet? Her er det mye å snake om og utforske, og med det ønsker jeg deg velkommen til dagens episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hele kvelden her via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/

Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn 

I dag skal vi dykke ned i det store spørsmålet om rettferdighet - Ordet som får enhver advokat til å smile og enhver filosof til å rive seg i håret. Denne gangen gjør jeg det lettbeint og litt flåsete som en del av underholdningen på filosofifestivalen i Kragerø.

Jeg sitter i en bar på kveldstid for å reflektere litt uanstrengt om rettferdighet, og det er naturlig å utfordre konseptet opp mot spørsmålet om fri vilje. 

Hvordan kan vi egentlig bedømme noe som rett eller urettferdig hvis vi ikke engang er sikre på om vi har kontroll over våre egne handlinger? Det er som å prøve å dømme en fotballkamp hvor spillerne er marionetter, og vi er bare de forvirrede tilskuerne som prøver å finne ut hvem som trekker i trådene.

I denne episoden skal vi grave dypere i disse spørsmålene med en spade av naivitet. Klokken nærmer seg 20.30 på en lørdagskveld i Kragerø. Det er sommer og varmt, og baren i Victoriahaven er fullsatt med filosofi-entusiaster. Mitt bidrag denne kvelden skal være underholdene, og dermed kan jeg ikke behandle tematikken med altfor mye seriøsitet. Velkommen til en hyggelig kveld i Kragerø 1. juni 2024. 

Avslutning

For deg som hører dette på den åpne podcasten, er vi snart ved veis ende. Men kvelden i Kragerø slutter ikke her. Vi skal nemlig ha årets runde med filosofisport, og denne gangen kjemper jeg blant annet mot Kalle Moene. Karl Ove «Kalle» Moene er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er vel sannsynligvis Norges mest kjente økonom og en fantastisk tenker. Han er hyggelig, klok og en viktig stemme. Jeg har stor respekt for Kalle Moene, og jeg liker at en økonom er så frittalende og tydelig som han. Økonomi er noe jeg selv har problemer med å forstå, og interessere meg for, men tematikken blir super-interessant når Kalle snakker om det. Denne kvelden skal vi imidlertid ikke snakke om økonomi, men vi er på hvert vårt lag i kampen om de beste «ideene». Det skal arrangeres filosofisport, og det kommer i kjølvannet av mitt innlegg som du akkurat hørte. Hvis du vil være med oss videre, og høre hvordan jeg og andre filosofer takler å måtte forsvare et standpunkt, eller takler å komme opp til muntlig eksamen på en scene foran et stort publikum uten å vite hva vi skal eksamineres i, så kan du fortsette å høre denne episoden i sin fulle lengde via medlemskap i mitt mentale treningsstudio, enten via SinSyn-appen eller via Patreon.com/sinnsyn. Som medlem hos SinnSyn via min app eller Patreon, kan du altså bli med oss videre inn i den filosofiske natten i Kragerø. Håper du dukker opp til neste innslag, og hvis ikke, vil jeg bare si takk for i dag og på gjenhør her på den åpne podkasten , neste uke, eller i en tidligere episode.

Hør hele episoden via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/

Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet "ansvar for eget liv" er en sentral idé innen psykologi, selvutvikling og moderne filosofi. Det innebærer at individet tar eierskap over sine valg, handlinger og deres konsekvenser. I Norge har Ingvard Wilhelmsen, en kjent psykiater og professor i indremedisin, vært en fremtredende talsperson for dette prinsippet. Hans tilnærming kan virke streng og direkte, noe som har skapt både beundring og kritikk. I dagens episode skal vi utforske hvorfor det er viktig å ta ansvar for eget liv, og hva denne oppfordringen innebærer rent psykologisk sett. Jeg skal ta for meg cirka 10 punkter som reflekterer ansvar for eget liv i en eller annen forstand. Jeg baserer meg på en liste fra en forfatter og psykoterapeut som heter Amy Morin. Hun har nemlig laget en liste på 13 punkter over ting mentalt sterke personer ikke gjør. En sånn liste kan man lære ganske mye av, og jeg håper at du ender opp litt klokere om en times tid, hvis du velger å hører deg gjennom dagens ansvarsbevisste episode av SinnSyn. Velkommen!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Grensesetting er en essensiell og livsviktig ferdighet som omhandler evnen til å si nei på en tydelig og velbegrunnet måte. Det handler om å beskytte sin egen psykiske helse, respektere egne behov og verdier, og opprettholde balanserte relasjoner. I dagens episode skal vi utforsker hvorfor grensesetting er viktig, hvorfor det kan være vanskelig å si nei, og konsekvensene av både porøse og for rigide grenser.

Min erfaring er at veldig mye psykisk helse handler om grenseproblematikk. Hvis man har problemer med å sette tydelige grenser, kan man invaderes når som helst, noe som avstedkommer en underliggende følelse av angst i nesten alle situasjoner. Ofte er man overarbeidet og stressa, og kanskje har man en tendens til å unngå enkelte mennesker og situasjoner, rett og slett i frykt for å påta seg mer enn man kan bære, både fysisk og psykisk.

Andre setter så tydelige grenser at de blir helt utilgjengelige for innspill og andre mennesker. Noen bygger en mur rundt seg selv, noe som fører til avstand, isolasjon, ensomhet og en litt annen type angst og uro enn den man finner hos de med uklare grenser.

I denne landskapet er det mange nyanser som er viktig å utforske, og du er herved invitert til en grensesettende episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sosial sammenligning er en universell menneskelig tendens som har dype røtter i vår evolusjonære historie. Ifølge sosial sammenligningsteori, først formulert av Leon Festinger i 1954, sammenligner vi oss selv med andre for å evaluere våre egne evner, prestasjoner og selvverd. Denne prosessen kan gi oss verdifull innsikt og motivasjon, men kan også ha negative konsekvenser når den blir overdreven. Dagens episode skal fokusere mest på overdreven sosial sammenligning, og hvordan det å sammenligne seg med menneske man anser er bedre, har mer suksess eller andre fordeler, kan føre til en kronisk følelse av å komme til kort, være mindre verdig, noe som igjen er driveren i blant annet lavt selvbilde, angst og depresjon. Det neste spørsmålet er hvordan man eventuelt kan slutte å sammenligne seg selv med andre på en måte som skaper dårlig livskvalitet. Her er det flere tiltak man kan gjøre, og det jeg fokuserer mest på er hentet fra såkalt metakognitiv psykologi. Det handler om å tenke på hvordan man tenker. Å tenke er en handling, ikke noe som bare skjer på automatikk, og hvis man anerkejner tenkning som en aktiv handling, kan man kanskje velge noe andre tanker enn de som fører oss inn på mentale blindveier. Det høres litt for enkelt ut, og jeg vil forsøke å overbevise deg om at det er ganske enkelt, men likevel en ferdighet få mestrer - Ikke fordi det er så vanskelig, men fordi man sjelden trener på det.

Velkommen til en ny episode her på SinnSyn!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvkritikk og selvmedfølelse representerer to fundamentalt ulike tilnærminger til hvordan vi behandler oss selv under utfordringer og i møte med egne feil og mangler. Jordan Petersons andre regel for livet, "Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for å hjelpe, (på linje med en god venn)« antyder en nødvendighet av å tilnærme seg seg selv med omsorg og forståelse snarere enn strenge krav og selvfordømmelse. Dagens episode skal se på konsekvenser av overdreven selvkritikk og fordelene ved å anvende en holdning preget av det man kaller for selvmedfølelse.

Det åpenbare er å tenke på forholdet vi har til oss selv som en relasjon. Hvis den du deler livet ditt med 24/7 kritiserer deg, ler når du faller, ydmyker deg når du gjør en feil og skjeller deg ut ved små uhell, er det ikke så rart at man blir anspent, deprimert og såpass usikker at man helst ikke vil gjøre noe som helst. Motsatt kan en mer vennlig innstilling til oss selv føre oss gjennom livet med en god venn ved vår side. Vil du leve med en semi-psykopat som kommenterer alt du gjør? Eller leve med en god, motiverende, omsorgsfull og støttende venn. Det er egentlig spørsmålet vi stiller i dagens episode, satt helt på spissen, og svaret burde være enkelt. Men selv om de fleste ville valgt å omgås en god venn fremfor en trakasserende kritiker, er det mange som oppfører seg svært selvkritisk. Hvorfor er det sånn?

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I moderne samfunn er spørsmålet om status og sosiale hierarkier både allment og avgjørende, formende for individuelle liv og kollektive strukturer. Likevel liker vi ikke å anerkjenne at det foreligger et mer eller mindre skjult hierarki mellom mennesker. Derfor er status og sosiale hierarkier et tabu - Noe vi helst ikke snakker om. Men trolig er mye av vår motivasjon forankret i en stadig forhandling om posisjoner og status i det mellommenneskelige landskapet, enten det er hjemme, på jobb, i et klubb eller et politisk parti. Makt, innflytelse, anerkjennesle og respekt er relasjonell kapital de fleste ønsker seg, enten man innrømmer det eller ikke. Dermed vil jeg i dagnes episode forsøke å belyse den sosiale statusens psykologi, og kanskje se på et fenomen som kalles for statusangst - Det kan være frykten for å tape verdi av den typen vi høster fra andres anseelse. Så lenge status er tabubelagt, er det kanskje en del dynamikker her som foregår på et subtilt nivå, og kanskje utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Av den grunn mistenker jeg at fokus på de sosiale hierarkiene kan tre nok en måte å gjøre det ubevisste bevisst på, og nettopp det er jo en av hovedmålsetningene her på SinnSyn. Kanskje er mye av vår motivasjon, og mer enn vi liker å innrømme, forankret i kampen om status? I så fall ka vi forstå oss selv i et større perspektiv ved å utforske statusspillene som spiller overalt hvor mennesker flokker seg sammen.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus Aurelius, Romerrikets keiser fra 161 til 180 e.Kr., er kanskje best kjent for sin praksis av stoisk filosofi, dokumentert i hans personlige skrifter som senere ble publisert som "Meditasjonene". Disse notatene tilbyr en sjelden innsikt i tankene til en av de mektigste mennene i antikken, som samtidig søkte visdom og indre fred gjennom stoisk tankegang. Hans livsprinsipper tilbyr tidløse leksjoner som fortsatt kan veilede oss i jakten på et godt og meningsfullt liv. I dagens episode av SinnSyn skal jeg utforske de stoiske veilederen til et godt liv. Jeg skal også se på hvordan små anekdoter, fortellinger og metaforer kanskje kan fungere som viktige veiledere i et komplisert liv. Jeg innleder med å snakke om en terapeut som het Milton Erichsen. Hans terapeutiske praksis bestod først og fremst av å fortelle sine pasienter små innsiktsfulle historier som kunne kaste nytt lys over klientens underliggende konflikter. Milton Erichsen mente at metaforer og historier hadde terapeutisk kraft fordi de snakket direkte til det ubevisste. Kan kloke fortellinger og gamle filosofiske rammeverk fungere som hjelpemidler og selvhjelpsverktøy for moderne mennesker? Det spørsmålet skal jeg utforske i denne episoden av Sinn Syn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvrealisering representerer en grunnstein i humanistisk psykologi, en retning som ser på mennesket som mer enn summen av sine deler eller produkter av sin fortid. Humanister som Abraham Maslow og Carl Rogers fokuserte på menneskets potensial for vekst, behovet for mening, og søken etter selvaktualisering. I denne sammenhengen blir Scott Barry Kaufmans bok, "Transcend: The New Science of Self-Actualization", et moderne ekko av disse tidlige humanistiske ideene, og utvider dem med nyere forskning og perspektiver. Dagens episode skal reflektere over hvordan konseptet «selvrealisering», belyst gjennom humanistisk psykologi og Kaufmans arbeid, kan tjene som en veiviser for personlig vekst. Vi skal innom de ulike nivåene i det klassiske behovshierarkiet, men også videre opp i kosmisk bevissthet, hva nå det egentlig er for noe. Velkommen skal du være!

Maslows Hierarki av Behov

Maslows teori om selvrealisering er kanskje best kjent gjennom hans hierarki av behov, en pyramide som begynner med de mest grunnleggende fysiologiske nødvendighetene og bygger opp til toppen av selvrealisering. Maslow hevdet at før et individ kan engasjere seg i selvrealisering, må mer grunnleggende behov som sikkerhet, kjærlighet og tilhørighet, og anerkjennelse tilfredsstilles. Selvrealisering blir sett på som det høyeste uttrykket for menneskelig motivasjon, der en person streber etter å realisere sitt fulle potensial og engasjere seg i meningsfulle og selvutvidende aktiviteter.

Kaufmans Transendens

Scott Barry Kaufman bygger videre på Maslows fundament i sin bok "Transcend". Kaufman foreslår en oppdatert modell av behovshierarkiet som inkluderer en ny topp: transendens. I Kaufmans øyne er selvrealisering ikke sluttmålet, men heller et springbrett mot en tilstand av transendens, der individet streber etter å bidra til noe større enn seg selv. Dette skiftet reflekterer en utvikling i humanistisk psykologi som anerkjenner verdien av fellesskap og tilknytning til noe større, i tillegg til individets interne vekst.

Vekst som Menneske

Maslows og Kaufmans arbeid sammen antyder at vekst som menneske ikke er en lineær eller selvsentrert prosess, men snarere en dynamisk utvikling mot å forstå og transcendere egne grenser til fordel for et større hele. Dette perspektivet utfordrer oss til å se utover oss selv og våre umiddelbare behov, og å vurdere hvordan våre handlinger og streben etter selvaktualisering kan bidra til velferden til samfunnet og menneskeheten som helhet.

Humanistisk Psykologi som Veiviser

Humanistisk psykologi, med sitt fokus på menneskets potensial for vekst og behovet for mening, tilbyr et kraftfullt rammeverk for personlig utvikling. Det understreker viktigheten av selvrefleksjon, ærlighet med seg selv, og en åpenhet for endring. Ved å anerkjenne våre iboende styrker og svakheter, kan vi bedre navigere i livets utfordringer og muligheter for vekst.

Implementering i Daglig Liv

For å vokse som menneske i lys av disse ideene, kan vi begynne med å kultivere en dypere selvforståelse og bevissthet om våre egne behov og ønsker. Praktisering av mindfulness og selvrefleksjon kan hjelpe oss med å identifisere våre dypere formål og verdier. Videre kan engasjement i kreative og meningsfulle aktiviteter bidra til vår følelse av selvrealisering og til slutt lede oss mot transendens.

Konklusjon

Selvrealisering, som sett gjennom linsen av humanistisk psykologi og utvidet av Scott Barry Kaufman, tilbyr en rik og flerdimensjonal tilnærming til personlig vekst. Ved å anerkjenne både vårt behov for selvaktualisering og vårt potensial for å transcendere disse personlige ambisjonene til fordel for et større fellesskap, tilbyr humanistisk psykologi en veiviser for de som søker å utvide sin forståelse av seg selv og sin plass i verden.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Topografi betyr detaljert beskrivelse av et område, og når jeg siser psykisk topografi er det fordi jeg tilstreber en så nyansert og dyp forståelse av vårt indre liv som mulig. Denne gangen baserer jeg meg nok en gang på forståelse av arketyper, men også andre psykiske topografier som personlighetstester og ulike kliniske utregningsmetoder.

I hjertet av Carl Jungs analytiske psykologi ligger konseptet om arketyper, universelle symboler og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse arkaiske bildene er mer enn bare intellektuelle konsepter; de er levende kraftsentre som formidler grunnleggende menneskelige erfaringer og motivasjoner. Ved å utforske de ulik verdiene, målsetningene, livsperspektivene, styrkene, svakhetene, egenskapene og tilbøyeligheten i de ulike arketypene, kan vi også finne veien til en større forståelse for vårt eget indre liv av psykisk dynamikk, egenskaper, konflikter og prioriteringer. I tillegg kan vi kanskje skape en større forståelse for våre iboende tendenser og atferdsmønstre vi mer kliniske verktøy som personlighetsteste, noe jeg også skal utforske i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Arketyper som Speil av Sjelen

Arketyper, fra den grunnleggende Helten til den omsorgsfulle Omsorgsgiveren, den underfundige magikeren, den egenrådige krigeren og den ubekymrede uskyldige, representerer ulike aspekter av menneskelig erfaring og potensial. De fungerer som universelle narrativer som vi intuitivt gjenkjenner, tilbyr en rik kilde til innsikt i vår personlige og kollektive psykologi. Når vi identifiserer og reflekterer over de arketyper som resonnerer mest med våre egne liv, begynner vi å avdekke lag av vårt ubevisste sinn, åpne for et landskap av psykologisk rikdom og kompleksitet som tidligere har ligget skjult. Folk Spør meg ofte om hva de vil si å gå innover. Hva innebærer det å utforske sit indre liv, og jeg mener at en viss interesse og nysgjerrighet på arketyper kan være en god start.

Gjøre det Ubevisste Bevisst

I tråd med både Jung og Freud, er reisen mot psykologisk helhet og vekst dypt forankret i prosessen med å bringe ubevisste innhold til bevissthetens lys. Arketyper tilbyr et slags veikart for denne reisen ved å presentere en strukturert måte å forstå og arbeide med det ubevisste materialet. Ved å reflektere over arketyper som gjenspeiles i våre drømmer, fantasier, og livshistorier, begynner vi å anerkjenne de underliggende mønstrene og dynamikkene som styrer våre liv. Dette er første skritt mot å omforme disse kreftene fra å være ubevisste drivere til å bli bevisste valg.

Selvutvikling gjennom Arketyper

Selvutvikling ved hjelp av arketyper involverer flere nøkkelprosesser:

Konklusjon

Arketyper tilbyr et kraftfullt verktøy for selvforståelse og psykologisk vekst, tjener som broer mellom det bevisste og ubevisste sinn. Ved å utforske arketyper kan vi begynne å avdekke de dypere lagene av vårt eget psykologiske landskap, gjøre det ubevisste bevisst, og bevege oss mot større indre frihet og selvrealisering. Denne prosessen, dypt rotfestet i både Jungiansk og Freudiansk psykologi, inviterer oss til å omfavne kompleksiteten i vårt eget indre liv og å navigere det med større innsikt, formål og helhet.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innledning

Dybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer på å utforske det ubevisste sinnet for å forstå menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersøker hvordan ubevisste prosesser påvirker bevisste tanker, følelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drømmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for å avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstått via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal også inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson.

Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsprinsipper som kombinerer psykologiske, filosofiske, og antropologiske innsikter for å hjelpe individer å navigere i livets kompleksitet. Jeg håper du blir med på reisen og kanskje ser din egen vei i ett litt klarere lys i løpet av den neste timen. Velkommen skal du være!

Avslutning

Petersons tilnærming i "12 Rules for Life" reflekterer dybdepsykologiens fokus på individets indre liv og viktigheten av å konfrontere og integrere det ubevisste. Blant annet trekker han veksler på Jungs konsept om arketyper og skyggen for å forklare hvordan konfrontasjon med våre mørkere sider kan føre til personlig vekst og forståelse.

Her er en kort gjennomgang av noen av Petersons regler, sett gjennom linsen til dybdepsykologi:

Petersons verk, med dets vektlegging av individets indre reise, utforskning av det ubevisste, og anvendelsen av mytologiske og arketyperike fortellinger for å formidle livets læresetninger, resonnerer med dybdepsykologiens grunnleggende prinsipper. Selv om han ikke alltid direkte refererer til dybdepsykologi, er påvirkningen tydelig i hans forsøk på å veilede mennesker gjennom kaoset i det moderne liv ved å tilby et rammeverk forstått gjennom psykologisk og eksistensiell introspeksjon.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg skal snakke om hvordan vi forstår psykiske plager på ulike måter i forbindelse med bipolardagen 30. mars. Det er bipolarforeningen i Kristiansand som står for arrangementet og jeg sitter på en scene på biblioteket i Kristiansand sammen med Erlend Waade, leder for den lokale bipolarforeningen samt Pia Beate Pedersen som er journalist og selv har en bipolar diagnose. Vi begynner samtalen med å utforske bipolaritet. Hvordan forstår vi at noen mennekser går høyt opp og lavt ned uten selv å ha noe særlig påvirkningskraft på denne mentale bevegelsen. Kanskje er dynamikken i den bipolare lidelsen noe de fleste av oss egentlig er kjent med, men ikke på et nivå som kvalifiserer for en diagnose. 

Etter et lite dypdykk i den bipolare psykologien, går vi videre for å snakke om hvorfor moderne mennesker i vestlige demokratier i stadig større grad opplever seg slitene, nedstemte, urolige og stressa til tross for mye velstand og overflod.

I en tid preget av teknologisk fremskritt og materiell overflod, står mange moderne mennesker overfor en paradoksal situasjon: Til tross for å ha tilgang til mer ressurser, bekvemmeligheter og valgmuligheter enn noen gang, rapporterer et økende antall individer om psykiske plager og en følelse av utilstrekkelighet. I dagens episode av SinnSyn utforsker vi mulige årsakene til denne tilstanden og reflekterer over spørsmålet om moderne menneskers krav til livet er blitt for høye, samt hvilken rolle sammenligning med andre spiller i denne dynamikken. Velkommen til et arrangement på biblioteket i Kristiansand i forbindelse med bipolardagen. 

Materiell Overflod vs. Psykisk Velvære

I mange deler av verden har det siste århundret medført enestående nivåer av velstand. Fattigdom, sult og sykdom har blitt redusert i en historisk kontekst, og mange lever i et samfunn hvor grunnleggende behov ikke bare er møtt, men overgått. Dette har ført til en utbredt oppfatning av at vi burde være lykkeligere enn noen gang. Likevel viser forskning at psykiske helseproblemer som angst, depresjon og følelsen av meningsløshet er på en oppadgående kurve.

Høye Krav og Sammenligningens Felle

En av de mest slående aspektene ved det moderne livet er tendensen til stadig å strebe etter mer. Dette gjelder ikke bare materielle goder, men også status, prestasjoner og personlig oppfyllelse. Sosiale medier har forsterket denne tendensen ved kontinuerlig å eksponere individer for highlight-reels av andres liv, som ofte fremstiller en urealistisk standard for lykke, suksess og skjønnhet. Resultatet er en konstant sammenligningsprosess, hvor mange føler at de kommer til kort.

Denne konstante jakt etter et uoppnåelig ideal kan føre til økt psykisk stress. Når individer måler sin egen verdi basert på prestasjoner og ytre anerkjennelse, blir lykke et flyktig mål som alltid ligger ett skritt foran.

Psykologiske Effekter av Uendelige Valgmuligheter

Paradokset med valg er at mens vi tror at flere alternativer gir større frihet og tilfredshet, kan det faktisk lede til økt angst og beslutningslammelse. I et samfunn der vi stadig står overfor valg – fra karriereveier til sosiale medierkanaler til potensielle livspartnere – kan frykten for å ta feil valg og angret av hva som kunne ha vært, underminere vår mentale helse.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Narsissister: Mestere i Manipulasjon og Skapere av Vanedannende Traumebånd

Narsissistiske personlighetsforstyrrelser preges av en overdreven følelse av egenverd, behov for beundring og mangel på empati for andre. Denne egosentrerte oppførselen strekker seg ofte inn i deres personlige og profesjonelle relasjoner, hvor de utnytter og manipulerer dem rundt seg for egen vinning. For mange kan det virke uforståelig hvordan mennesker blir fanget i narsissistenes nett, ofte med store vanskeligheter for å bryte fri. Sentralt i dette fenomenet er etableringen av et såkalt "vanedannende traumebånd" mellom overgriperen og offeret, en binding som kan forklare den dype og skadelige avhengigheten som utvikles.

I dagens episode skal jeg bevege meg fra mytologi og fortellinger om mørke skoger og tåkelagte landskaper hvor vi har store problemer med å se klart og finne veien videre. Jeg skal se på hvordan denne uklarheten, som symboliseres i tåken, kan speile hvordan mange mennesker kan sette seg fast i relasjoner som er skadelig for dem. Gjennom manipulasjon blir de usikre på egen virkelighetsoppfattelse og hele livet hylles inn i en ubehagelig tåke.

Det er mange årsaker til at mennesker ikke ser klart, eller evner å tenke klart, og en av årsakene kan være at man er fanget i narsissisten manipulerende grep. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Kunsten å utnytte andre

Narsissister har en iboende evne til å oppdage og utnytte andres svakheter, ofte for å oppnå makt, kontroll, eller rettferdiggjøre egen overlegenhet. Gjennom manipulerende taktikker som gaslighting, love bombing og intermitterende forsterkning, blir deres partnere, venner, og til og med familie, mål for denne utnyttelsen. Disse teknikkene er ikke bare effektive for å skape avhengighet, men også for å isolere offeret fra deres vanlige støttesystemer, noe som ytterligere øker deres sårbarhet og avhengighet.

Traumebåndets Psykologi

Begrepet "traumebånd" refererer til det sterke emosjonelle båndet som utvikler seg mellom overgriperen og offeret i et misbrukende forhold. Dette båndet er drevet av en syklus av misbruk, hvor episoder med vold, fornedrelse, og manipulasjon veksler med perioder av kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. Denne syklusen fører til at offeret utvikler en form for avhengighet til overgriperen, svært lik den avhengigheten som ses i vanedannende stoffer. Offeret blir fanget i håpet om at "den gode siden" av overgriperen vil vinne over, noe som ofte forhindrer dem i å bryte fri fra forholdet.

Hvorfor er det så vanskelig å komme seg ut?

Det avhengighetsskapende aspektet av traumebåndet er en kritisk faktor som gjør det vanskelig for offeret å forlate narsissisten. Kombinasjonen av frykt, forpliktelse, identitetsforvirring, og ødelagt selvtillit gjør det utfordrende å bryte båndet. Ofte kreves det en betydelig mengde psykologisk arbeid, og i mange tilfeller profesjonell hjelp, for å overkomme de indre konfliktene og begynne prosessen med å gjenoppbygge sitt eget liv utenfor narsissistens skygge.

Veien til Gjenoppretting

Gjenopprettingsprosessen etter å ha forlatt et narsissistisk misbrukende forhold er ofte lang og krevende. Det involverer å gjenoppdage og styrke ens egen identitet, selvfølelse og grenser. Terapeutisk støtte er avgjørende i denne prosessen, ikke bare for å adressere de umiddelbare traumene, men også for å utforske de underliggende årsakene som gjorde at personen ble sårbar for narsissistens manipulasjoner i utgangspunktet.

Konklusjon

Forholdet mellom narsissister og deres ofre er komplekst og ofte ødeleggende. Ved å forstå mekanismene bak utnyttelse og etableringen av traumebånd, kan ofre begynne prosessen med å bryte fri og gjenoppbygge sine liv. Gjenoppretting krever tid, tålmodighet og ofte profesjonell hjelp, men det er fullt mulig å komme ut på den andre siden sterkere og mer hel enn noen gang før.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I et samfunn preget av rask tilfredsstillelse av behov, overflod, og en streben etter konstant komfort, står vi overfor unike utfordringer som påvirker vår psykiske helse. To sentrale verker som dykker dypt inn i disse problemstillingene er "Brain Wash" av David Perlmutter og Austin Perlmutter, samt "The Comfort Crisis" av Michael Easter. Disse bøkene gir en omfattende oversikt over hvordan moderne livsstil – karakterisert ved lite motstand og umiddelbar behovstilfredsstillelse, i kombinasjon med mye stress og et høyt (rastløst) tempo – kan ha dyptgående negative effekter på vår psykologiske velvære. Det er tema for dagens episode her på SinnSyn.

Vi skroller, shopper, klikker, liker og småspiser energirik mat hver eneste dag. Det gir et lite dopamin-rush som sier til hjernen at dette er behagelig, husk å gjør dette igjen. Vi skroller litt mer og får et nytt rush av behag, men etterhvert trenger vi mer og mer. På denne måten lures vi inn i en type avhengighet hvor hjernes belønningssystemer overstimuleres. Evnen til å tenke dypere, reflektere og utsette umiddelbare behov for å nå langsiktige mål, er oppgaven til prefrontal korteks - Den øverste delen av hjernen. Men så lenge vi lever et liv hvor følelsessystemene våre stimuleres hele tiden, blir forbindelsen til den mer refleksive delen av hjernen stadig svakere. Evnen til å konsentrere seg, møte motstand, forholde seg til ubehagelige følelser og så videre blir svekket på bekostning av dopamininduserende aktiviteter. Vi blir fanget av det limbiske systemet (følelser) på en måte som forstyrrer våre mer avanserte kognitive funksjoner. Symptomene er overvekt, meningsløshet, depresjon, utmattelse, rastløshet, indre uro og oppmerksomhetsproblemer. De fleste moderne mennesker med en smart-telefon opplever dette, og de fleste kjenner seg igjen i symptomene på ADHD. 

Vi lever i en verden som tilbyr umiddelbar behovstilfredsstillelse hele tiden. Vi har lett for å få det vi vil, samtidig som livet ofte er veldig stressende, noe som sørger for en overproduksjon av stresshormoner. Blandingen av for mye kortsiktige løsninger og stress, gjør at vi blir fanget av følelsesladet atferd og går på en slags avhengig automatikk som forringer livet vårt dramatisk. Vi er nødt til å gjenerobre kontakten til korteks, altså evnen til å regulere oss selv, tenke dypt og lenge over vårt indre liv og handle i tråd med verdier og langsiktige mål. Det vil øke vår følelse av mestring og mening og kontre de fleste symptomene folk opplever i en moderne verden. Denne tematikken skal vi utforske mer i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Psykologiske konsekvenser av overflod

Overfloden av komfort i våre liv har skapt et paradoks; mens vi har tilgang til mer komfort enn noen gang, ser vi samtidig en økning i psykiske lidelser. "Brain Wash" argumenterer for at vår hjerne blir oversvømt av dopamin – et "belønningshormon" – gjennom enkel tilgang til mat, underholdning og sosial interaksjon via digitale skjermer. Dette overskuddet av dopamin kan føre til avhengighetslignende adferd, der vi stadig søker raske, men overfladiske gleder, på bekostning av dypere, mer meningsfylte opplevelser.

Dette dopamin-drevne løpet etter umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer vår evne til å forfølge langsiktige mål og reduserer vår psykiske motstandsdyktighet. Vi blir mindre tålmodige, mer impulsstyrte og mindre tilbøyelige til å tåle ubehag, noe som er avgjørende for personlig vekst og utvikling.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mytologiske fortellinger har fascinert mennesker gjennom alle tider og kulturer, ofte illustrert gjennom tidløse fortellinger om helter som overkommer utrolige utfordringer. Joseph Campbell, en prominent skikkelse innen studiet av mytologi, populariserte konseptet om "Heltens Reise" (eller "The Hero's Journey") i sitt verk "The Hero with a Thousand Faces" (1949). Campbell argumenterer for at heltefortellinger fra ulike kulturer deler en grunnleggende struktur, som han deler inn i tre hovedfaser: Avreise, Initiasjon, og Retur. Dette narrative mønsteret har ikke bare påvirket moderne litteratur og film, men har også funnet en plass i dybdepsykologien, spesielt i arbeidet til Carl Jung. I dagens episode skal jeg se på hvordan mennesker med stor grad av komfort, fokus på trygghet og sikkerhet og forventninger om et liv med minst mulig smerte og motgang, kanskje går glipp av den typen dannelsesreiser som illustreres i små og store fortellinger. Kanskje må man ta en viss risiko, bevege seg dit man vegrer seg for å gå for å lære noe nytt og utvikle seg. Og ved å utvise mot og krigers kraft, ofte på tvers av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, kan man oppleve mestring og utvikling i møte med krise og ukjent terreng. Dette er en episode om å komme ut av komfortsonen og se livet sitt i lyset av heltens strabasiøse ferd gjennom livet. 

Jung, Campbell, og Dybdepsykologi

Carl Jung, en sveitsisk psykiater og grunnleggeren av analytisk psykologi, introduserte begrepet arketyper som universelle, arketypiske symboler som finnes i det kollektive ubevisste. Jung mente at forståelsen og integreringen av disse arketype-symbolene er essensielt for individets psykiske helbredelse og selvrealisering. Joseph Campbell bygde videre på Jungs teorier ved å påpeke at heltens reise selv er en arketype, en som speiler individets prosess med selvoppdagelse og transformasjon.

Mytologiens Rolle i Psykoterapi, Selvutvikling, og Selvhjelp

Mytologier tilbyr rike, symbolske fortellinger som kan hjelpe individer å forstå og navigere deres egne livsutfordringer. I psykoterapi kan elementer av heltens reise brukes til å rammesette klientens opplevelser og utfordringer, ved å identifisere hvor de befinner seg på sin egen personlige reise. Dette kan hjelpe i å gi mening, håp og retning i vanskelige livsomstendigheter.

For selvutvikling og selvhjelp, fungerer heltens reise som en mal for personlig vekst. Den oppmuntrer til selvinnsikt ved å anerkjenne og konfrontere sine indre demoner (eller skygger, i Jungs terminologi), oppdage sine styrker, og til slutt oppnå en dypere forståelse av seg selv og sin plass i verden.

Hvorfor Trenger Mennesker Mytologi?

Mytologi tilbyr mer enn bare underholdning; den gir et språk for å uttrykke det ubevisste, det som ofte er vanskelig å artikulere med vanlig språk. Jung mente at helbredelse ligger i forståelsen av symbolene fordi de gir tilgang til det kollektive ubevisste, tilbyr innsikt i våre innerste drifter, konflikter, og ønsker. Mennesker er symbolske vesener som søker mening og sammenheng i tilværelsen, og mytologier tilbyr en vei til denne forståelsen.

Jung om Helbredelse og Symboler

Jung hevdet at "man ikke blir kurert ved å bli erklært frisk, men ved å oppleve sykdommen som meningsfull". I denne forstand er arbeidet med symboler i terapi ikke bare å dekode eller analysere dem, men å erfare dem som levende realiteter som har kraft til å påvirke psykisk endring. Ved å engasjere seg med de symbolske aspektene av deres egne livshistorier, kan individer finne veier til helbredelse og transformasjon.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag vil jeg kort snakke litt om bruken av kunstig intelligens, eller AI, i psykisk helse. Dette er et felt i rask utvikling, og det byr på enorme muligheter, men også noen viktige etiske og praktiske utfordringer.

Kunstig intelligens (AI) har for alvor gjort sitt inntog i det moderne samfunnet og preger nå alt fra transport og helsevesen til underholdning og utdanning. For mange representerer denne teknologien et gjennombrudd som kan forbedre livskvaliteten og løse noen av verdens største utfordringer. Samtidig vekker den dype bekymringer hos andre, som betrakter AI som en potensiell trussel mot både individers frihet og samfunnets stabilitet.

Sjekk ut vårt mentale helsestudio for bedrifter på www.psykolog.com

Eller last ned SinnSyns Mentale Helsestudio på din telefon her: https://www.sinnsyn.no/download/

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Cluster B-personlighetsforstyrrelser, som inkluderer dramatiserende (histrionisk), narsissistisk, borderline (emosjonelt ustabil) og antisosial personlighetsforstyrrelse, representerer en gruppe psykiatriske diagnoser preget av overdreven emosjonalitet, dramatisering, og utfordringer med mellommenneskelige relasjoner. Psykodynamiske forståelsesmodeller tilbyr unike perspektiver på disse forstyrrelsene ved å fokusere på de underliggende psykologiske prosessene, tidlige erfaringer og mellommenneskelige relasjoner. 

I denne episoden skal jeg fokusere på histrionisk personlighet. Det blir utgangspunktet for episoden fordi denne kategorien av symptomer beskriver mennesker med lite kontakt til sitt indre liv. De mangler en følelse av sammenheng og identitet, og derfor henter de sin følelse av eksistens og verdi i andres blikk. For en person som opplever seg selv som tom, eller egentlig ikke er særlig godt kjent med sitt psykologiske liv, er veien å gå innover for å bli et helere menneske. Og nok en gang er det denne veien innover i oss selv som jeg vil forsøke å følge. Jeg vil bevege meg fra mennesket på oveflaten, eller det overfladiske menneske, og ende opp i menneske på tur i sitt ubevisste sjelsliv for å oppdage sine uerkjente sider på godt og vondt.

Velkommen til en ny episode her på SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dybdepsykologi, et begrep først formulert av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung, fokuserer på utforskning av de dypere lagene av det ubevisste sinnet og hvordan disse påvirker våre tanker, følelser og atferd. Jungs teori om arketyper og drømmetydning representerer sentrale elementer i dybdepsykologien og tilbyr unike innsikter med hensyn til selvutvikling og personlig vekst. Denne episoden utforsker hvordan disse konseptene kan anvendes som selvhjelpsverktøy for å fremme psykologisk innsikt og personlig transformasjon. Det dreier seg om å etablere en relasjon til seg selv, også de sidene som er avvist og befinner seg i skyggen av vår bevissthet. Det kan være en skremmende og utfordrende prosess, men også svært interessant. Ofte er drømmene kongeveien til de dypere lagene i vår egen bevissthet, og dermed er det kanskje drømmene vi må konsultere for å finne veien til en dypere forståelse av oss selv.

Velkommen til en ny episode her på SinnSyn!

Dybdepsykologi og Selvutforskning

Dybdepsykologi postulerer at det ubevisste inneholder både personlige og kollektive elementer. Det personlige ubevisste består av glemte eller undertrykte minner og erfaringer, mens det kollektive ubevisste inneholder arketyper — universelle, medfødte modeller av mennesker, atferd og erfaringer som deles av menneskeheten. Arketyper fungerer som psykologiske instinkter og bilder som former menneskets oppførsel og opplevelser.

Arketyper som Speil for Selvforståelse

Arketyper som Anima/Animus, Skyggen, Persona og Selvet, tilbyr et rammeverk for selvforståelse og utvikling. For eksempel representerer Skyggen de delene av oss selv vi nekter å anerkjenne eller akseptere. Ved å utforske og integrere skyggeaspektene av vår personlighet, kan vi oppnå større helhet og balanse. Anima og Animus representerer, henholdsvis, det feminine aspektet i menn og det maskuline aspektet i kvinner, og tilbyr innsikt i hvordan vi relaterer oss til det motsatte kjønn, både eksternt og internt. Det kan også fortelle oss noe om hvilke krefter som styrer våre holdninger og verdier. En ubalanse mellom det maskuline og det feminine fører nesten alltid til en form for symptom, rigiditet i personlighet eller ufleksibel livsførsel. Det maskuline er opptatt av makt, status og selvstendighet, og problemet dukker opp i relasjoner. Fokus på egen status kan underminere empati for andre, og man ender opp alene som kongen på haugen, men man er der helt alene, og den største driveren i veldig mange sykdomsbilder er ensomhet. Hvis man har tippet over i det feminine, er man ofte nært knyttet til andre, men kan oppleve seg av avhengig av denne tilknytningen. Følelsen av å stå trygt på egne ben, stå opp for seg selv, sette tydelige grenser og ta valg basert på fornuft og kalkulasjon kan bli en utfordringer. I den grad vi opplever noen av disse symptomene, kan det peke mot en manglende integrasjon og Anima og Animus, slik Jung forstår denne psykologiske symbolikken.

Ved å integrere dybdepsykologiske praksiser i hverdagen, kan vi navigere livets utfordringer med større visdom og klarhet. Selv har jeg begynt å notere ned drømmer, og jeg mater drømmene inn i den kunstneriske AI generatoren som heter DALL-E. Den lager en illustrasjon av drømmene mine, og selv om den ikke nødvendigvis treffer spikeren på hodet hver gang, vil ofte visualisering av egne drømmer gi meg nye assosiasjoner til nattens dypdykk, og sånn sett mener jeg at moderne teknologi kan fungere på en positiv måte, også med hensyn til en psykologisk tradisjon man absolutt ikke assosiere med moderne teknologi.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste episoder her på Sinnsyn handler om å lodde dybden i den menneskelige syke. Denne episoden er ikke et unntak. Nok en gang skal vi tilstrebe å kaste nytt lys over menneskers indre liv og vise vei innover i den mørke skogen. Skogen spiller også en rolle i dagens episode, både som metafor på det ubevisste sjelslivet, men også i rent bokstavlig forstand hva angår menneskets forhold til naturen som en kilde til mental helse.

For å se seg selv i et klarere lys, bør man være i bevegelse. Klare tanker oppstår under den åpne himmelen i naturlige omgivelser. Og det er ikke tilfeldig at Aristoteles tok med seg elever på vandring for å lufte nye ideer og diskutere livets mysterier. Nietzsche skriver i Ecce Homo at man bør gå minst åtte timer om dagen og aldri stole på en tanke som oppstår når man sitter stille innendørs.

I dag tilbringer vi 21,5 av døgnets 24 timer innendørs, og vi sitter stille 62 prosent av dagen, ifølge helsedirektoratet. Det viser seg at folk som sitter i fengsel er mer i kontakt med naturen fordi de har krav på en time om dagen, enn folk som ikke sitter i fengsel, så vi er altså mye inne og vi er mye i ro. For mye…

Hva gjør dette med den klare tanken, innsikten vi eventuelt har eller ikke har i oss selv, og vår mentale helse generelt sett? Det er blant spørsmålene som løftes i dagens episode, og jeg håper at du hører på denne episoden når du går eller beveger deg, gjerne i det fri. Velkommen til en ny episode her på Sinnsyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I østlige visdomstradisjoner, spesielt innenfor buddhismen og visse former for hinduisme, blir forholdet mellom tanker ("tanke") og tenkning ("tenkning") ofte forstått på en måte som skiller seg fra vestlige psykologiske forståelser. Rent grammatisk kan vi se at tanker er et substantiv, mens tenkning er et verb. Tanker er noe som oppstår i hodet, enten vi vil eller ikke, men grubling på de tankene som oppstår regnes som en mer aktiv handling. I den østlige psykologien er det å tenke på tanker, og spesielt grubling på tanker, roten til mesteparten av menneskers lidelse. Jeg vil påstå at det også utgjør over 90 % av problematikken til de menneskene jeg møter i løpet av en arbeidsdag på poliklinikken. Hvorfor det er så skadelig å tenke, blir hovedtema i dagens episode.

Men først vil jeg redegjøre litt mer rundt forskjellen på en tanke og tenkning.

Tanke (en enkeltstående tanke):

Tenkning (prosessen med å tenke):

Hvorfor Tenkning Kan Føre til Lidelse:

Østlig Tilnærming til Tanker og Tenkning:

Konklusjon:

I østlige visdomstradisjoner er skillet mellom enkeltstående tanker og prosessen med tenkning viktig for å forstå og håndtere menneskelig lidelse. Mens tanker i seg selv er en naturlig og nøytral del av menneskelig erfaring, kan uhensiktsmessig eller overdreven tenkning føre til psykologisk ubalanse og lidelse. Praksiser som meditasjon og mindfulness kan bidra til å skape en sunn distanse til våre tanker og redusere deres innflytelse på vår følelsesmessige tilstand. Det blir også hovedtematikken i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det viser seg at de 26 største børsene i verden påvirkes av vær og føreforhold. Hvordan kan det ha seg? Det er observert en ganske stabil sammenheng mellom sol og godt være på morgenen, og aktiviteten på børsen i det samme området. Trolig er deler av sammenhengen som følger: Sol gjør mennesker mer oppstemte og avstedkommer mer positive følelser, noe som igjen påvirker mentaliteten og den menneskelige aktiviteten som ligger bak strømmen av milliardene som beveger seg gjennom de store børsene. Poenget er egentlig at mennesker ofte styres mer av følelser enn vi liker å tro. 

I dagens episode skal jeg tilbake til kunsten å tenke klart. Jeg vil oppsummere litt fra forrige episode hvor jeg snakket om ulike tenke-hatter inspirert av Edward de Bono, men så vil jeg videre i kunsten å tenke med fokus på alle tankefeilene vi mennesker går i. 

Jeg mener at tenkning er en ferdighet med mange aspekter, og vi kan være mer eller mindre gode til å tenke klart. Kapasitet for god og habil tenkning kan vi imidlertid trene opp, og dagens episode blir en ny mental treningsøkt. Denne gangen skal vi se på en rekke elementer som påvirker tenkningen vår på en måte som skaper forvirring, mental svaksynthet og haltende kognitive prosesser. For å tenke godt bør vi kjenne til alle fallgruvene som forstyrrer tenkningen vår, og det blir tema i dagens episode. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Evnen til å tenke annerledes og nytt er forbundet med kreative mennesker. Måten vi tenker på et ofte diktert av gamle erfaringer og tankemønster som forvalter informasjon på en ganske bestemt og sedvanlig måte. Måten vi tenker på er noe som går av seg selv, og på den måten blir vi gjerne fanget i stereotyper tankemønster som ikke alltid løser vanskelige oppgaver på den beste måten. Evnen til å tenke annerledes, bredt, mangefasettert, kontekst-spesifikt, baklengs og kreativt er noe man kan trene opp i følge Edward de Bono. Han har skrevet en bok om det han kaller ”lateral tenkning” som er en metode for problemløsning hvor man bruker begge hjernehalvdeler samtidig, i tillegg til at man forsøker å sjonglere med tilgjengelig informasjon i fantasien på nye måter. De Bono sine ideer kan ligne på en slags formalisering av kreativitet eller «solid tenkning» og den inneholder konkrete øvelser man kan gjøre for å bli mer kreativ og bedre på å tenke klart. Det vil si at man trener på å bruke hjernen på nye måter for å unngå å tenke i klisjeer. Lateral tenkning er altså litt uortodokse strategier for finne kreative løsninger som normalt sett ville bli ignorert av vanlig logikk.

Jeg har vært innom Edward de Bono tidligere her på SinnSyn, og da spesielt boken som heter «Lateral tenkning», eller «tenkning i revers», som jeg kaller det. Denne gangen har jeg lest en annen bok av de Bono, og den handler om seks ulike tenke-hatter. Det vil si at man ikke bare tenker, men definerer hvilke strategier av tenkning man benytter seg av. Visste du at det var seks ulike måter å tenke på?

Akkurat som en god fotballspiller må trene på teknikk, kondisjon, langskudd, hurtighet, reaksjonsevne, spilleforståelse og så videre, finnes det ulike strategier for tenkning man kan trene opp for å bli en bedre tenker.

Det er kanskje ikke så vanlig å se på tenkning som en ferdighet vi kan trene på, men når vi tenker oss om, kan det hende vi kjenner folk som er flinke til å tenke, og noen som ikke er fullt så habile; Akkurat som vi kjenner gode fotballspillere og folk som over hodet ikke har noe på en fotballbane å gjøre. Det er ikke så farlig om man ikke er god i fotball. Det er mye annet man kan gjøre. Men det å være dårlig på tenking kan få store konsekvenser.

Noen vil anta at man tross alt tenker nesten hele tiden, og derfor er man vel flink til å tenke, men noen tenker kun på en måte, noe som gjør dem gode på akkurat denne tenkemåten, mens andre måter å tenke på er totalt ukjent for dem. En fotballspiller som bare trener på langskudd, og kun kan skyte ballen langt, er lite verdt på et fotballag. En tenker som bare tenker på en måte, får like store problemer i livet som lang-skyteren får i en faktisk fotballkamp.

Med denne innledningen vil jeg ønske velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor målet er å lære å tenke bedre. I tillegg skal jeg bruke evnen til å tenke bredere og dypere på et bestemt fenomen, nemlig vinterdepresjon. Hvordan kan vi tenke godt om melankolien som ofte rammer i den mørke årstiden? Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal vi tilbringe livene våre?

Det er et stort spørsmål.

La oss gjøre ting litt enklere: hvordan bruker vi livene våre?

OK, det er fortsatt mye å vikle hodet rundt, selv om det gjør det litt lettere.

Men la oss fokusere enda mer på dette.

La oss forestille oss at livet er et spill. Å kalle det et "spill" betyr ikke at det ikke er seriøst. Det betyr bare at det vi gjør innebærer en vis innsats, noen ganger risiko, og vi kan ende opp met et trofe eller mislykkes. Dynamikken i et typisk spill er ofte til stede i det vi foretar oss til hverdags. Vi spille spill som har forskjellige mål og forskjellige trofeer: Kjærlighet, krig, forretninger, forhold, sex, romantikk og så videre.

Så hvilket "spill" eller spill spiller vi i livet vårt akkurat nå?

For å være helt tydelig: Her er det ikke snakk om et ubetydelig brettspill, men snarere «livets spill».

Vi bruker livet på å spille dem.

På denne måten er det spillene vi vier livene våre til. Så egentlig spiller vi ikke bare spill. De spiller oss også, så rart det enn kan høres ut.

Tross alt må vi alle gjøre noe med livene våre. Vi har begrenset med tid og energi, men vi må bruke dette på noe. Vi må "leke" noe. Vi har ikke noe valg. Selv om det er sofasurfing og smågodt vi bruker dagene på, kan det fortsatt karakteriseres som et spill. Å slappe av på sofaen med søtsaker dreier segt om et spill hvor målet er nytelse. Det er bra å nyte livet, men hvis det er det eneste livsspillet vi engasjerer oss i, kan det få ganske store og ubehagelige konsekvenser.

Trikset, ser det ut til, ligger i å bestemme hvilke spill vi skal investere i og vie livet til. Vi vil alltid ha en del problemer i et vanlig liv, og livet går liksom ut på å løse problemer. Dermed er det viktig å konsentrere seg om problemer som er verdt å løse.

Hvis du lykkes i et bestemt spill, får du en viss type trofé. Hvis du ikke lykkes i spillet, får du ikke et trofé - Enkelt og greit.

Noen ganger er trofeet verdt innsatsen det tar å vinne. Du kan vinne en diskusjon, og trofeet er status og berømmelse, men kanskje du vinner over en god venn som nå misliker deg og føler seg underlegen. Det er ikke alltid at trofeene vi tilkjemper oss er verdt det. Derfor er det også en interessant øvelse å gjøre i eget liv: Hva er trofeet jeg jager? Og er det verdt innsatsen?

Noen ganger er det tilsynelatende ikke verdt det. Det ser ut til å være noen tilfeller når en person spiller et spill, investerer mye tid, energi, blod, svette og tårer for å vinne et bestemt spill. Når spillet er ferdig og de står der med trofeet i hånden, tenker de: "Er det det? Er dette alt?»

Kanskje en del spill lurer oss til å investere mye, men trofeet er ganske lite attraktiv når det kommer til et stykke. Av den grunn kan det virke som om det er ganske viktig for oss å velge livssoill med omhu, og nettopp det er tematikken for dagens episode her på SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nissen på lasset er et uttrykk fra en fortelling om en bonde som ville rømme fra en ondskapsfull nisse. Så han pakket sammen tingene sine og flyttet fra gården. Men det hjalp ikke, for nissen satte seg på flyttelasset (han kunne gjøre seg usynlig) og ble med bonden overalt hvor han dro. I dag bruker vi derfor dette uttrykket om folk som prøver å flykte fra problemene sine, men ikke klarer det.

I psykologi tenker man på lignende vis at man ikke kan rømme fra sine mentale disposisjoner. Man kan endre omgivelser, men så lenge man lever med en underliggende mistillit, pessimistiske fortolkninger eller andre ubevisste komplekser, vil problemet dukke opp igjen og igjen.

I dagens episode skal jeg snakke om hvordan man forstår nissen som er med på lasset i et psykologisk perspektiv, samt en del om forholdet mellom fornuft vs følelser og psykiske forsvarsmekanismer.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn!

Avslutning

Takk for følge. Mot slutten av dagens episode ble det snakk om sublimering. Det er en såkalt moden forsvarsmekanisme.

Personer som hovedsakelig håndterer livets utfordringer på en moden måte, vil også ha evnen til å kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger på en konstruktiv måte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er følelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke ødelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter å dukke opp i en voldsom eksplosjon på grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kø utenfor et utested eller i kassa på Rema. Denne typen sinne blir derimot håndtert på en måte som virker styrkende og positivt på personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende følelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en følelse som kan brukes for å skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne være en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement.

Det innvendes at dette også høres ut som en måte å tilpasse seg på, altså ikke være autentisk og oppriktig med egne følelser, men snarere maskere følelsen i en mer produktiv aktivitet.

Jeg mener imidlertid at vårt ubevisste liv bebor en rekke drivkrefter som kan drifte våre små og store livsprosjekter.

Jeg synes kanskje det ligner energiforvaltning i fysisk forstand. Man kan ikke lade telefonen sin i en foss. For å bruke energien i fossefallet må man omforme den til strøm, og først da kan den gi smarttelefonen nødvendig energi. Jeg tror at vi på samme måte er et slags lokalt «Norges energi» i oss selv hvor vi må få tilgang på drivkreftene, men omforme energien slik at den bli brukbar til det formålet vi investerer i.

Og det var kanskje en del av hovedpoenget i dagens episode. Jeg var innom psykisk forsvar, nissen som er med på lasset og forholdet mellom fornuft og følelser. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mennesket består av en uløselig forbindelse mellom kropp og psyke. Vi er dessuten sosialt konstruert på den måten at vi ”blir oss selv” i møte med andre mennesker. I tillegg formes vi i tett kontakt med den kulturen og det sosioøkonomiske systemet vi fødes inn i. Med andre ord blir vi mennesker som følge av våre evolusjonsmessige tilpasninger, biologiske disposisjoner, evne til å integrere og tolke informasjon, tilknytning til omsorgspersoner, samfunnets kulturelle klima og samfunnets kollektive organisasjonsstrukturer og sannsynligvis mye mer. Det er ingen overdrivelse å si at vi er resultatet av en kompleks utviklingslinje.

Når mennesket ønsker å utvikle seg selv, er det derfor vanskelig å vite hvor man skal ha sitt fokus. Dersom man ønsker en generell utvikling mot mer energi, overskudd og balanse, holder det ikke å konsentrere seg om kun én utviklingspraksis. Forskning viser at en konstruktiv og selvutviklende bevegelse hos mennesket handler om å utøve flere ulike selvutviklingspraksiser på en gang. I denne episoden forsøker jeg å understøtte denne påstanden, samt peke på et knippe ulike strategier som til sammen kan representere et solid utgangspunkt for personlig vekst. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.