Susanne og Veronica sporer av

Episode 60 slippes på selveste frigjøringsdagen, noe som "naturligvis" leder oss rett inn på både 2. verdenskrig, Auschwitz og... zombieutbrudd.

Suss har hatt tidenes kinoopplevelse med filmen om Michael Jackson, mens vi også snakker om hvor viktig det er å faktisk prioritere forholdet sitt i hverdagen. Litt kvalitetstid, dates og nærhet kan gjøre mer enn man tror.

Videre sporer vi av inn på hyggelige mennesker i servicebransjen, usunn påvirkning fra sosiale medier og hvorfor vi egentlig tror verden hadde hatt godt at teknologien bare kollapset fullstendig. Kanskje vi bare burde gått tilbake til 80-tallet og skrevet brev til hverandre?

I siste del av episoden blir det dating-icks, lytterhistorier og frustrasjon over moderne dating. Vi snakker gjerrige menn, folk som "gir blaffen", og hvorvidt det egentlig er greit å date flere samtidig. Stemningen i studio blir.. overraskende oppheta.

La oss bare si det sånn: duste-mannfolk får kjørt seg i denne episoden.

I denne episode starter vi med godt humør og et solid «Hællæ!», for «god morgen» passet rett og slett ikke helt inn 😂

Susanne har en god dag, er roligere enn vanlig og har innsett at hun faktisk må roe litt ned. Samtidig merker både hun og Vero at de kanskje har gått inn i en liten nesting-modus. Det ryddes, vaskes, støvsuges og planlegges, men så kommer også det store spørsmålet: hva trenger man egentlig til baby? Hvor mye klær? Hvilke størrelser? Hva bør man ønske seg, og hva må man kjøpe selv?

Vi snakker om de stive prisene på amme-BH-er, topper, truser som visstnok føles som en drøm, og alt det rare man plutselig må ta stilling til når fødsel og baby nærmer seg. Susanne har også sett gamle fødevideoer fra da William ble født, komplett med morens radiostemme bak kamera - noe som sender oss rett inn i både latter, fødselsnerver og mimring.

Det blir også prat om magefølelse, mulig fødsel i juni, forvirringen rundt graviditetsuker, feil baby på barsel, Camilla Lorentzen sin fødsel på Snap, amming, melk og en liten dose fascinerende kroppsprat.

Men vi klarer faktisk å spore av til andre ting også. Susanne og Marius har møbeltrøbbel etter flytting, vi rekker en liten parkeringsplasshistorie og litt frustrasjon over mennesker i trafikken, før Vero oppsummerer en uke med jordmor, glukosebelastningstest, to turer til Ahus, ultralyd, epidural-prat, biltrøbbel og en bilrute som bestemte seg for å slutte å samarbeide.

Og helt til slutt: Eirik har vært i utdrikningslag, og fant ganske fort ut at livet med utesteder og nattklubb kanskje ikke er helt hans greie lenger. Han ville egentlig bare hjem til Vero, slappe av og game. Og det syns vi jo var litt søtt da 🥹❤️

Sånn. Hade. Sov godt. Ses neste uke.

Denne uka starter vi sterkt: Vero skulle bare en tur på senteret... og støtter nå Redd Barna. Suss skulle bare åpne døra... og støtter nå Blindeforbundet. Hva skjedde egentlig med evnen til å si nei?! Det leder oss inn på hvor vanskelig det kan være å sette grenser, og vi deler en ganske ubehagelig opplevelse med en litt for pågående dørselger fra HelloFresh...

Vero sin uke som "ikke har inneholdt en drøy dr*tt" tar en uvanlig helomvending, og plutselig er det både bursdag, interiør-shopping, kakebaking og en overraskelse hun avslører i episoden.

Suss står midt i etterdønningene av hussalg, kjøp og flytting, og innrømmer at hun kanskje ikke helt har rukket å lande i alt som har skjedd. Overtakelsen er gjennomført, men gikk det egentlig så smooth som hun hadde håpet?

Midt i alt kaoset får hun også en overraskelse hun sent vil glemme!

Med andre ord: En episode full av hormoner, kaos, latter og litt for mange "ja" der det egentlig burde vært et "nei".

I denne episoden snakker vi litt om true crime-podden vår, og for en gangs skyld sier vi faktisk hva den heter 😅

Så går vi rett inn i uka til Susanne, og der har det skjedd mye. Hun og samboeren står midt i flytteprosess, og det viser seg fort at det er så mye mer enn man tror. Det blir så intenst at Susanne en dag faktisk må legge seg ned på gulvet fordi hun får ganske hyppige kynnere - og ja, rietelleren blir tatt frem i et lite øyeblikk der det faktisk føles som om dette kanskje kan være starten på noe 👀

Vi snakker om hvor kaotisk flytting alltid er, hvordan man alltid overvurderer hvor mye man rekker på én dag, og hvor slitsomt det blir når man allerede er helt kjørt. I tillegg må leiligheten til Susanne gjøres klar til overtakelse, så det er nok å henge fingrene i.

Videre kommer vi inn på det evige prosjektet som heter å kaste ting. For hvorfor er det så vanskelig å kvitte seg med noe, når man nesten alltid tenker: “Men kanskje jeg får bruk for det en dag?” Og selvfølgelig, så fort man har kastet det, trenger man det plutselig. Det samme gjelder klær, selvsagt.

Susanne deler også litt av det følelsesmessige rundt det å selge leiligheten sin, et sted som har vært tryggheten hennes i mange år, helt siden William var liten. For selv om det er trist å lukke et kapittel, så ligger det også noe fint i det å åpne et nytt.

Vi er også innom stamming, små historier fra barndommen, turn, og Vero får så klart sneket inn at hun egentlig kunne blitt profesjonell håndballspiller 😌

Etter hvert går praten videre til leggkramper og drømmer, og derfra sporer det selvfølgelig av. Vero forteller om en drøm som var så sterk at hun våknet gråtende og fortsatte å gråte etter at hun våknet fordi følelsene satt så hardt i. Susanne topper det hele med å fortelle om drømmen der hun var surrogatmor for David Eriksen og dama hans. Helt normalt, altså.

Vi kommer derfor også inn på hvor ulike vi er når det gjelder svangerskap. Susanne liker ikke å være gravid, mens Vero egentlig synes det er helt ålreit. Så ålreit at hun faktisk sier at hun kunne vært surrogatmor.

Og siden det er april, må vi selvfølgelig også nevne at det er PMDD Awareness Month 💛 Hør gjerne episode 13 dersom du vil vite mer om PMDD, eller ta turen innom PMDD Norge på Instagram for masse god informasjon.

Til slutt går vi over til uka til Vero, som denne gangen strekker seg helt tilbake til påsken. Det blir litt verkstedprat, litt tannsnakk, litt middagsgjester, og en katt som har operert bort tennene sine.

Takk for at du hører på oss 💛
Og husk å ta turen innom Sporer av: True Crime, høre siste episode der og følge oss videre!

Episode 56 er… ja, la oss bare si det sånn: vi er veldig gravide om dagen😂 Vi starter sterkt med irritabel tarm, sure oppstøt og generelt dårlig tålmodighet. Susanne er midt i flyttekaoset som virkelig får både nervene og forholdet testet. En liten tur på IKEA? Ja da, men den skylder vi selvfølgelig på Marius.

Hormonene peaker, Vero drukner i utgifter og kan bare glemme å kose seg med skattepengene, og Susanne er dypt inne i Married at First Sight Australia - noe som naturligvis leder oss rett inn i en viktig diskusjon: Hva er egentlig våre største icks når det kommer til menn?

Vi vil VELDIG gjerne høre deres! Send oss en melding eller kommenter med deres verste 🚩

Vi snakker også om fenomenet pika - hva det er, hvorfor det skjer, og noen litt… spesielle cravings.

En episode full av hormoner, kaos, ærlighet og latter - akkurat sånn vi liker det!

Endelig er vi tilbake med en helt vanlig episode igjen, og fy søren så godt det føles! Det er nå to uker siden sist vi fikk spilt inn, og selv om dere allerede har fått høre gjesteepisoden med Maria, var det ekstra godt å komme tilbake til skravlinga vår alene også.

Ukene til Vero siden episode 53 har mildt sagt ikke vært helt rolige. Først ble hun forkjøla og fikk betennelse på stemmebåndet, som førte til at stemmen forsvant i nesten to uker. Det gjorde at vi måtte utsette gjesteinnspillinga, men heldigvis var Maria superfleksibel og kunne ta det uka etter.

Da stemmen endelig begynte å komme tilbake, var det rett videre til operasjon i den ødelagte fortanna, en tann som har fått kjørt seg etter mange år med piercing i tunga. Inngrepet har gjort at hun nå ikke kan bite med fortennene nede, og med sting både foran og bak i tannkjøttet har det blitt et par ekstra uker med utfordringer rundt mat. Men stemmen er tilbake, og det er faktisk helt fantastisk.

Etter mange rolige dager med serie-titting har også motivasjonen begynt å snike seg tilbake. Plutselig vil Vero starte med alt mulig igjen, men denne gangen prøver hun å roe seg litt ned og begynne med én ting av gangen.

Først ut: surdeigsbrød. Hekling og tegnspråk får vente litt. For akkurat nå er det ett prosjekt som kommer først: baby 👶✨

Videre går skravlinga over til uka til Susanne, som har vært preget av en ganske dramatisk historie. Midt oppi alt dette nærmer det seg også flytting med stormskritt – 1. april er det overtakelse på nytt hus (aprilsnarr, eller?), så nå begynner det mildt sagt å haste med nedpakkinga. Men noen ganger er det kanskje akkurat litt tidspress som skal til.

I tillegg har sønnen hennes lært seg en ny melodi på piano som ikke falt helt i smak hos Susanne, og begge to har vært hos jordmor, hvor alt heldigvis sto bra til 🥰

Denne uka har vi med oss Maria Sofie og denne episoden ble alt annet enn overfladisk. Hvordan er det egentlig å sjonglere livet som influenser, starte eget firma med samboeren sin og samtidig være mamma med ADHD? Vi snakker om alt fra kaos, kontroll og det å prøve å få hverdagen til å gå opp - til hvordan det faktisk føles på innsiden.

Maria deler åpent om veien til ADHD-diagnosen i voksen alder, hvordan hun var som barn, og hvorfor hun i dag velger å se på ADHD som en superkraft - selv om det ikke alltid har føltes sånn.

Vi er også innom tiden med Beautycult, hvorfor de la ned på topp, og hvordan hun i dag bruker plattformen sin til å være ærlig om både ADHD og emetofobi.

Samtalen tar en dypere vending når vi snakker om fødselsdepresjon, og ikke minst det mange ikke tør å si høyt:

👉 det eksplosive sinnet i mammahverdagen

En rå, sårbar og viktig episode om livet bak fasaden - med både latter, ærlighet og avsporinger underveis.

Vero starter episoden og uka forkjøla, og timingen kunne ikke vært verre, for rotfylling står rett rundt hjørnet. Kan man egentlig møte opp til tannlege-time når man er litt snufs? Hun nekter i alle fall å utsette timen… så hun satser hardt på at formen er bedre innen den tid.

Uka har ellers vært… rolig. Etter et ganske heftig sammenbrudd i forrige “vanlige” episode har det tatt tid å hente seg inn, og selv koselig besøk ble fort litt mye. Resultatet? Serie-maraton, lavt tempo og null dramatikk (nesten).

Men! Vero og Eirik har inngått en sukker-avtale: én måned uten sukker 🍭🚫 Og det har faktisk dratt med seg litt sunnere matvaner også. Vero får til og med en syk idé om å bake sunne rundstykker… men har hun bakt dem enda? Nei. Selvfølgelig ikke. 😅

Så prøver Vero å være strukturert og stille Suss et spørsmål, men sporer umiddelbart av i baby-bobla 👶✨ Og siden babyprat uansett bare glir inn i alt de snakker om, dropper de nå baby-spalta helt. Har du innvendinger? Si ifra da vel 😇

Deretter kommer spørsmålet til Suss:
“Hva er det første du har lyst til å spise, drikke eller gjøre etter at du har født?” 👀

Suss tar oss også med på en “koselig” tur innom en gjenbruksbutikk… som ender med en overstimulert Susanne som nesten teleporterer seg ut igjen. Overstimuleringen startet visst allerede på Bauhaus - stedet som har ALT, og dermed gjør at Suss ikke klarer å velge NOE.

Vi får også en innrømmelse fra Suss (som seriøst er til å DØ AV), litt TikTok-forskning på ringfinger vs. pekefinger (hva betyr det egentlig??), og en rørende dokumentar-episode som setter i gang en prat om helseangst, hypokondri, og en norsk lege/psykiater som jobbet med dette lenge før det ble “vanlig” å snakke om.

Og til slutt: liten teaser! Neste episode har vi gjest igjen: Maria, tidligere fra Snapchat-gruppa Beautycult, som fikk ADHD-diagnose i voksen alder. Hun er også mamma og offentlig person, og vi gleder oss skikkelig til å høre historien hennes.

I denne episoden har vi besøk av vår venninne Pia <3

Hun deler åpent om hvordan det var å vokse opp med ADHD uten å vite det og hvordan det føltes å få diagnosen senere i livet.

Men ADHD er bare èn del av historien. Pia lever også med kroniske nakkesmerter, flere operasjoner bak seg og netter hvor hun våkner rundt klokken 03 uten å få sove igjen.

Vi snakker om sammenhengen mellom ADHD, smerte, søvn og utfordringer rundt mat. Om det som ikke alltid synes utenpå. Om å prøve å fungere når både hodet og kroppen jobber imot deg.

Dette ble en ærlig, sårbar og viktig samtale. Kanskje du kjenner deg igjen. Kanskje lærer du noe nytt. Uansett - du er ikke alene.

God lytting <3

Vi starter som vanlig med latter… og Suss blir (som alltid) distrahert på rekordtid, noe hun virkelig fikk merke da hun skulle vlogge for ADHD-jentene på Snap 😅
Og som om ikke det var nok: Vero får et helt uventet hoste-kick som ender med at hun tisser litt på seg og må gå og skifte 🙃

Vero tar oss så med gjennom uka si, som startet med tur til tannlegespesialist i Fredrikstad: én tann er ødelagt og må fikses… og prislappen? Den svir 🔥 Vi snakker også om hvorfor dette må ordnes, og hva som egentlig ligger bak (ikke gjør det samme som oss 🫠).

Derfra sklir vi rett inn i alt som høres “enkelt” ut, men som ofte viser seg å bli et evig vedlikeholdsprosjekt. For det er sjelden “bare én gang”…

Og ja: kjønnet på babyen til Vero blir avslørt 👀💖💙
Etter ultralyden drar Vero og Eirik videre til Barnas Hus og der forelsker de seg skikkelig i en vogn som treffer midt i hjertet 😍

Helga byr også på en del. Ikke alt kan deles, men søndagen blir tung. Energien er helt tom allerede før bursdagen de skal i, og når Vero kommer hjem smeller det i et sammenbrudd.

Så er det over til Suss som også har hatt en tøff uke. Hun har kjent på en mistanke om svangerskapsdepresjon, og når hun endelig kommer til jordmor, knekker hun sammen og forteller hvordan hun har det. Hun blir tatt på alvor med én gang, og fy faen, så viktig det er ❤️
Hun deler også om blodtrykksfall gjennom svangerskapet, og denne gangen ender det med legevakt. Og i likhet med Vero, får også Suss et sammenbrudd på søndag kveld.

Det sender oss inn i en prat om hvor mye vi har tolerert i tidligere forhold, hvor alene vi har vært, og den brutale, men fine kontrasten til livet vi har nå. For nå har vi det faktisk skikkelig bra, begge to 🫶

Så forteller Suss litt om møtet på Ahus, og hvordan det er å være gravid med ADHD.

Til slutt: Neste uke får vi besøk av Pia! Hun har ADHD og lever med sterke smerter i hverdagen og deler hvordan det påvirker livet hennes. Vi høres 💛🎙️

EPISODE 50 SPESIAL 🎉

Tenk at vi faktisk har klart å skravle oss gjennom 50 episoder?!

Vi klør oss i hodet over at vi fortsatt har så mye å prate om… samtidig som vi fortsetter å prate.

Hvordan føles det egentlig når boligkjøpet har sunket inn og man plutselig innser at man skal bo et helt annet sted? Vero deler opplevelsen av å flytte fra Jessheim til Knapstad, og vi snakker om avstand, forventninger og realiteten etterpå.

Vi mimrer også tilbake til visninger, hvor ting kan bli… smått ubehagelige. En merkelig hendelse leder oss videre inn i en klein datinghistorie, før vi selvfølgelig deler vårt beste (og viktigste) tips hvis du må prompe i offentligheten.

Videre snakker vi om eiendomsmeglere på godt og vondt, rykter og rare opplevelser, men også om de fine menneskene man møter på veien.

Vero har dessuten laget middag… og bakt kanelboller?!

Vi er fortsatt i sjokk.

Så tar episoden en litt annen vending når vi snakker om noe større, hvordan livet kan gå fra å være på topp til å snu totalt, og hva det gjør med et menneske og en familie.

Vi snakker om sorg, om å gå fra å overleve til å faktisk leve, drømmer, håp og hva vi egentlig ønsker oss mest.

En lengre episode med akkurat det vi liker best:

humor, kaos, kleinhet og ekte følelser.

Neste uke er det episode 50 (!!!) og det må selvfølgelig feires! Men først: Vero går rett på sak og spør Suss om uka hennes… for der har det skjedd ting 😅

Suss tar oss med inn i kaoset som følger med boligsalg, boligkjøp, bildetagning og visninger – og ja, perfeksjonisten i henne fikk et lite sammenbrudd underveis (Vero fikk telefonen, for å si det sånn) 🫠 Men så: pang – leiligheta var solgt dagen etter!

På veien havner vi innom både kokke-yrket, en fyr som måtte gi opp drømmen sin på grunn av ekstrem luktesensitivitet, og en helt sinnssyk live-sending av en mann som klatrer opp en av verdens høyeste skyskrapere uten sikring… vi får helt fnatt og konkluderer med at det tryggeste er å holde seg hjemme 😂 (Eller: via ferrata og buldrerom – ja takk!)

Vi runder av Suss-uka med visningsdagen, om det faktisk endte med kjøp, og prater om hvor numme man kan bli når store ting skjer i livet. Og ja: det blir også enda en dokumentarserie om fridykking 😮‍💨

Hos Vero er det roligere dager – hun teller basically ned til 12. februar, for da er det ultralyd igjen og de får vite kjønnet på bebisen 🥳

Så går vi over til BABY-BOBLA, vår nye spalte: vi snakker om svangerskapsdrømmer (hver natt?!), om det kan ha noe med alder å gjøre, og hvorfor Vero ikke klarer å småhandle noe som helst før kjønnet er klart. Og til slutt: en liten rant om hvorfor man ikke får info på sykehuset om produkter som koster penger – ikke engang når man spør… og det provoserer oss skikkelig 🙃

Vero deler hvordan det var å gjestepodde med Eirik. Suss har vært på ferie, men hvordan var det egentlig bak fasaden?

Vi åpner opp om ultralyden, avslører kjønnet og deler private detaljer vi var usikre på om vi skulle fortelle.

Når praten dreier inn på graviditetssymptomer, sitter Vero på en hendelse fra uka som er både flau og vanskelig å dele, men i kjent stil har vi ingen filter.

Episoden tar også en tyngre vending når Suss forteller om en vond krangel på ferien, tunge tanker rundt graviditeten og refleksjoner rundt mulig svangerskapsdepresjon.

En ærlig, sårbar og ufiltrert episode - akkurat sånn livet noen ganger er.

Susanne er fortsatt i Thailand, så denne uka er det Eirik som stepper inn som vikar! Og ja – dette er på en måte årets første “vanlige” episode, etter to recap-episoder med 2025-oppsummering og graviditetsavsløring… men helt normal blir den jo ikke når Suss er bytta ut med Eirik – ja, vi har henta inn samboer-vikaren. 😅

Vi starter som vi alltid gjør: uka vår. Eirik har hatt lange arbeidsdager, og med en pendlevei på ca. én time hver vei forsvinner det meste av tiden i jobb og reising. Men forrige helg? Den gikk… hardt for seg 😮‍💨 (mildt sagt) – og det irriterte Vero litt for første gang.

På klassisk “Sporer av”-vis sklir vi så elegant fra bryllup (vi skal i bryllup til sommeren!) til… begravelse. Altså, vi bare sviiinger fra tema til tema her 🤣

Så fortsetter uka: Vero har sagt opp jobben sin, noe som både var skummelt og skikkelig godt – av flere grunner. Og siden det er umulig å ikke ende opp der: babyprat 👶💛
Vero (med hjelp av GT) har satt sammen noen spørsmål til Eirik om graviditeten og det å bli pappa – og han svarer ærlig og prater litt rundt alt sammen.

Og helt til slutt: Eirik skjønner at noen kanskje syns det er litt “kjedelig” å høre på fordi stemmen hans er… litt monotont rolig 😅 Men vi håper du syns det var interessant uansett!

Gi oss gjerne din ærlige mening: Eirik mener stemmen hans er monotont kjedelig… så nå vil vi ha dommen deres 😂🎧

Følg med på SoMe – vi legger ut et innlegg om det! Sleng igjen en kommentar og si hva du mener.

Vi er tilbake med del 2 av recapen etter forrige uke – fordi ja, vi trodde faktisk vi skulle klare et helt års oppsummering på en halv episode… hva tenkte vi egentlig på? 😂

Denne gangen hopper vi videre i 2025 og starter med episode 23, der Suss var ferdig med mannfolk, røde flagg overalt, og ingen kunne imponere… helt til Marius dukket opp, selvfølgelig. Så tar vi turen innom episode 24, som inneholder et realt sammenbrudd og en liten påminnelse om hvor brutalt PMDD kan slå. (Men hey – graviditet = pause fra PMDD, heldigvis.)

Vi innser også at vi hoppet over episode 21 og 22, og blir litt usikre på hva de faktisk handlet om… helt til det gradvis kommer tilbake: 17. mai, gamle krangler gjennom årene og en periode der tema som destruktive forhold tok mer energi enn vi egentlig var klare for.

Og så snakker vi om alt vi faktisk fikk til inn mot sesong 2: True Crime-start, ny intro og video (og ja: introen er kun tull. Vi hadde det bare altfor gøy 🤣). Samtidig har privatlivet gjort podding og snapping litt tyngre, men de utfordringene er vi ferdige med nå – så vi håper det blir mer snapping fremover!

Vi må også nevne at vi har vært i Smaalenene Avis… to ganger faktisk! 😎
Og ja, ADHD-temaet kommer også, med gjester, fordi det skal vi få til.

Til slutt: recapen av 2025 er ferdig, og vi går over til hvordan familien til Vero tok gravidnyheten – før lille julaften byr på planendringer, grøt som ikke ble noe av, og “er det omgangssyken?”-drama. Suss drar også fram en egen hendelse som matcher litt for godt… og vi finner ut at Vero kanskje har gått glipp av en hel historie om da Suss fortalte nyheten til mora si 👀

Vi avslutter som alltid med en liten påminnelse om å dele, like, kommentere og vurdere – før Suss må tilbake til stranda, for hun er tross alt i Thailand 🤣🌴

Hadebra!

Hvordan går man egentlig fra et destruktivt forhold, fullt av kontroll, traumebånd og psykisk nedbrytning, til å tørre å tro på kjærligheten igjen? 💔➡️❤️

I denne bonus-episoden deler vi våre egne erfaringer med å forlate giftige relasjoner og bygge noe sunt og trygt sammen med nye partnere. Vi snakker om hvor vanskelig det er å “bare gå”, hvorfor psykologiske mekanismer som traumebånd og dissosiasjon gjør det så utfordrende, og hvordan det føles å endelig oppleve et forhold der kjærlighet er trygt, helende og ekte.

Dette er en sårbar samtale om å bryte mønstre, reise seg etter å ha vært nedbrutt, og finne håp i kjærligheten igjen.

Vi markerer ett helt år med podcast og ser tilbake på alt vi har vært gjennom siden første episode.

Fra altfor mange timer brukt på å lage episode 1, redigeringsprogrammer som nesten tok knekken på oss, og et tidlig forsøk på manus som raskt lærte oss hvorfor vi aldri har brukt det igjen.

Vi snakker også om navnbyttet vi helst vil glemme, hvorfor det gamle navnet føltes direkte flaut, og situasjonene som fikk oss til å innse at noe måtte endres.

Hvordan ble egentlig truecrime-podden til? Og hvorfor blir stemningen fortsatt ganske heit når vi tar opp TikTok-krangelen fra 2025?

Dette leder oss videre inn på ADHD, podkasttips, mål for fysisk aktivitet i 2026 og utfordringene ved å dele så åpent og ærlig som vi har gjort.

Vi går også inn i noe av det mest sårbare vi har delt dette året: erfaringene våre fra destruktive forhold, og hva det har kostet og lært oss.

Og helt mot slutten… deler vi endelig hemmeligheten.
Eller skal vi si hemmelighetene?

🎧 Trykk play - denne må høres til siste sekund.

Vero er endelig tilbake etter sykdom, etter at Marius steppa inn som vikar forrige uke, og vi starter så klart med Spotify Wrapped, tall-sjokk og en aldri så liten roast av Suss fra ChatGPT (på bestilling, vel å merke) 😏

Suss innser nok en gang at notatene hennes ikke alltid gir mening, så hun hopper elegant over til serietips i stedet. Vero tar oss med inn i «uka si» med det berømte palme-spørsmålet, og denne gangen har Suss faktisk forberedt seg og kommer med et svar. Vi følger også opp kilopris-mysteriet fra forrige episode… som dessverre strandet litt hos Marius.

Derfra sklir vi naturlig inn i jul: Eirik har ikke fått lov til å pynte, adventslysreglene (3 lilla og én rød?!) skaper debatt, og vi deler hver vår favorittjulesang – som viser seg å være den samme, bare på to språk 🥹🎶

Manglende julestemning ute kompenseres med temperatur i studio når vi snakker om mediestormen rundt «Baby, It’s Cold Outside» og «Jeg så mamma kysse nissen».

Det topper seg når vi drar inn influensere, bevisste mediestormer, OB-historier brukt som diss, Henrik Troy, Sarah Emilie og et ferskt innlegg om Sofie Elise.

Til slutt lander vi i gavekalendere, barn som tror vi er rike og ekstremt sure julegave-opplevelser – både hos Suss og Vero.

Dette er årets siste episode, og vi runder av med å ønske alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år – så høres vi igjen på nyåret 🎅✨💛

Vero ligger rett ut denne uka, så vi har fått inn selveste Marius som vikar! Suss prøver desperat å holde på ukas rutiner, men uten Vero på plass sklir lista fort ut. Det eneste som er sikkert, er at Kiwi-besøket ble mer dramatisk enn planlagt… spesielt når en ansatt klør seg i hodet over mengden kiwi i kurven.

Marius tar selvfølgelig ansvar for å undersøke kiloprisen på klementiner vs. kiwi (noen må jo gjøre det). Vi får også høre hvordan hans uke har vært, hvordan det er å være ny i jobb og hvordan det egentlig føles å være sammen med en podcaster som sporer av 24/7.

Når adventskalenderen kommer på banen åpner vi døra til en helt fersk kalender-krangel. Ingenting holdes tilbake.

Marius svarer på dilemmaer, vi snakker om salg av leilighet, status på huskjøp, og Suss sitt kontrollbehov får også litt spotlight. Og til slutt: Marius innrømmer sin lite maskuline guilty pleasure… og Suss viser seg å være langt bedre på å ramse opp uvanene hans enn han er selv.

Med andre ord: en klassisk Sporer av-episode, bare med Marius på gjestelista.

Vero får æren av å åpne ukas episode. Hun starter friskt med et spørsmål fra forrige episode… helt til det viser seg at Susanne totalt har glemt å finne svaret, selv om hun var den som redigerte episoden. Klassisk Suss-moment, som må utsettes til neste uke 🙃

Vero insisterer på at hun «ikke har gjort noen ting» denne uka, men etter hvert dukker det opp både en tur på senteret, en hel blogg-dag med taste tester og småprosjekter som mest sannsynlig dukker opp etter hvert. Hun deler også et spørsmål hun fikk nylig, som hun har gått og grubla på – og både hun og Suss er skjønt enige om at det var et skikkelig rart spørsmål å stille.

Derfra sklir praten naturlig over i matbutikk-livet: For hvorfor velger man alltid den korteste køen i kassa… for så å havne bak den ene personen som bruker år og dag, mens den lange køen på siden flyter som en drøm? 🧾🛒

Suss på sin side har fått en helt ny superkraft: å komme for tidlig. Altså altfor tidlig. Denne uka møtte hun opp én time før en avtale – noe som bekymrer Vero dypt, for dette er ikke «typisk Suss» i det hele tatt. Hvorfor tuslet hun egentlig opp så tidlig? Og er det virkelig så ille å sitte og people-watche mens tida går? Det leder oss inn på drømmen om å ta en tur til Oslo, sette seg på kafé på eller ved Oslo S, og bare se på alle menneskene som tusler forbi.

Ukens høydepunkt inkluderer også en tur på Egon, som både var skikkelig kos – og kom med en liten ekstra hendelse som du får høre mer om i episoden. Suss forteller også om psykologtimen hun glemte å avbestille, og når vi først er inne på psykologer, kommer Vero på en tidligere avbestillingsrutine hos sin forrige psykolog som var så spesiell at hun måtte lese meldingen flere ganger for å i det hele tatt forstå den.

Vero har dessuten gravd litt mer i dette med søvnstudier på kvinner, som de nevnte i forrige episode, og deler noen funn og tanker rundt det. Og så: «Laksesperm i stedet for botox». Jep. Det er en ting. Supposedly oppstrammende. Hva tenker vi egentlig om det her!? 🐟💉

Etter en god runde om botox og laksesperm, forteller Suss om en dokumentar hun har sett, om en tiktoker som går altforlangt – med fatale konsekvenser for det han selv kalte sitt livs kjærlighet.

Så tar vi tak i et utsagn som provoserer oss skikkelig: «Hvem som helst kan starte en podcast». Hvorfor kjenner vi det så nedverdigende? Hva ligger egentlig bak et sånt utsagn – og hva krever det faktisk å lage podkast jevnlig, være ærlig, personlig og samtidig håndtere kritikk, forventninger og eget liv? 🎙️

Mot slutten kommer Vero på noe hun har hatt lyst til å snakke om lenge: blodgiving. Hun deler at hun veldig gjerne vil bli fast blodgiver, og vi snakker om hvorfor dette er så utrolig viktig – og hvor mye godt som kan komme ut av én liten handling. Kanskje denne episoden kan være det lille dyttet du trenger for å registrere deg som blodgiver du også? ❤️🩸

Perfekt episode å høre på når du står i feil kø, venter for tidlig til en avtale – eller bare vil føle at du henger med to venninner som sporer av på den mest logiske, ulogiske måten. 😅

I ukens episode er vi tilbake med ukas oppdatering - etterlengtet ifølge dere! Vi sjekker status på Veros hekling, og tar en runde på meny-turen som selvfølgelig ikke ble billig når Suss fikk dratt henne med.

Suss har hatt et intenst oppheng i dokumentarer om hav, dyr og regnskog (bl.a. Our Planet II, Chasing Coral, Mission Blue og The Green Planet) før hun går fra tårer til illsint på rekordtid. Hun har også begynt å trene igjen for å holde mørketida i sjakk, noe som leder oss inn på en interessant studie om søvn hos kvinner.

Vi diskuterer hudpleie for barn helt ned i 3-årsalderen, Suss sin helt uventede henvendelse og Veros nyeste uvane. Derfra sporer vi totalt av i latterkaos, før vi til slutt rekker Kaoskoppen og temaet overstimulering - noe vi kjenner litt for godt.

Begge var nære på å avlyse, men godt vi ikke gjorde det - for dette ble jo overraskende gøy!

Vero føler det er evigheter siden sist (selv om det bare er én uke). Uka gikk til en etterlengtet deep clean av soverommet—deilig for sjela, mindre deilig for ryggen. Suss har vært på RITUALS-event med julevibes og… pyntet til jul allerede?!

Vero sier NEI 🚫🎄

I dag er det også Veros bursdag! Suss synger, glassene fylles, og vi deler beste og verste bursdagsminner: pandemi-feiring (Vero i 2020), og den «fjorårets» stjålne Morgenlevering-pakken… som faktisk var i år 😂

Et lite lytter-hjertesukk traff oss: «uka vår»er savnet. Vi tester å ta den tilbake, så stem i pollen og si hva du vil ha mer av.
Kaoskoppen får fri denne gangen (tiden løp fra oss + få lapper igjen). Send inn nye lapper/idéer på DM! 💌

PS: Vi ble rørt av meldingen om at stemmene våre passer perfekt til true crime. Ny episode av Sporer av: True Crime påsøndag – følg med! 🕯️🕵️‍♀️

Bidra/si hei: Stem i pollen, send Kaoskopp-forslag, og tips oss om temaer du vil høre om videre 🤍

Motivasjonen er på bærtur, så vi lot ChatGPT styre hele showet - og resultatet ble mildt sagt uforutsigbart.

Vi snakker om blåhvalhjerter du kan svømme i, banan-DNA, delfiner med egne navn og tomater som ble sett på som giftige. Underveis sporer vi (selvfølgelig) av til Pinocchio, barne-TV, livets angrerett og en date som nesten endte i krangel - alt mens latterkrampa tar fullstendig over.

Her er vi, og heldigvis er begge faktisk til stede 👻🎃 

Suss åpner med «Her er jeg», litt redd for å podde alene på selveste Halloween, mens Vero innrømmer at hun glemte at episoden slipper i dag (ellers hadde hun selvfølgelig skremt livskiten av Suss…).

Vi deler små Halloween-øyeblikk (tante med godteriskål til feil helg, «godteri-dama» i nabolaget og barndomsminner 🍬), og teaser at søndagens True Crime-episode får en egen Halloween-spesial som Vero allerede gleder seg til.

Vi nærmer oss også 1-årsjubileum for podden, men teller vi fra idéen eller fra første episode? Stem i pollen! 

På helt annet spor: Suss fikk hodepine og «meh»-følelse uten kaffe, Vero tåler kveldskopp(er) helt fint ☕ Vi spør GT hvorfor koffein slår så ulikt ut – og får svar. Vero har dessuten begynt å hekle 🧶 (enkelt og gøy – teknikken, derimot…).

Praktisk: Noen episoder er midlertidig tatt ned etter en henvendelse fra Apple. Vi går gjennom dem, så kommer de tilbake når alt er kvalitetssikret.

Ukens Kaoskopp: følelsen av «ikke å strekke til». Vi deler ærlig og vil høre fra deg. Send inn temaer/ønsker til Kaoskoppen via DM eller sporerav.no 💌

God helg og spooky Friday! 🎃👻

Klar for en real klagefest? Denne uka slipper vi irritasjonen løs og lar alt (og alle) som frustrerer oss få sitt velfortjente rampelys. Fra den evig klamme trappa opp til studio, til barn som skriker på fly og folk som aldri lar deg komme til ordet – vi sparer ikke på noe.

Vi snakker også om mislykka TRUECRIME-episoder, slurping, dårlig søvn, og den energitappende følelsen av å måtte forholde seg til mennesker du egentlig ikke liker. Heldigvis får vi en koselig melding fra en lytter som løfter stemninga litt – før vi glir rett tilbake til Kaoskoppen og ukas tema: energityver.

Vi reflekterer også rundt del 1 av gjesteepisoden med Kine (pårørendeperspektivet på destruktive forhold), og gir en liten teaser til del 2 som allerede ligger på Patreon. Og midt i all klagingen? Et overraskende lifehack og en liten prat om frykten for å bli eldre.

Velkommen til episode 37 - der vi sporer av med stil, som alltid.

Vi prøvde å starte uka strukturert med disiplin, fokus og gode intensjoner… men det gikk som det pleier😅
Suss har levert enda en klassisk glipp, Vero glemmer samme beskjed tre ganger, eller er det sofaen som viser seg å ha en litt for ubehagelig personlighet?

Det blir snakk om psykologtimer, dårlige prioriteringer, støttemedlemskap som angrer seg selv, og hvorfor vi savner gamle filmleiekvelder.
Vi reflekterer over healing etter destruktive forhold (og retter opp en viktig feil fra forrige episode 💬), før praten sklir over i språk, streaming og voksenlivets merkelige ansvarsfølelse.

Men helt på slutten… kommer en forespørsel fra gutta.
Skal de virkelig ta over podden?! 👀

💬 Del gjerne hva DU ville kalt episoden om du hadde styrt “Sporer av” for en dag!

xoxo
Suss & Vero 💜

Høstferie for “alle andre”, men ikke for oss 🙃 Vero har farget håret SJOKK-ROSA (Snap bestemte), Suss sin bursdag samlet familiene for første gang, og mamma ble quiz-queen 🎶

Sesongtemaet fortsetter: sunne vs. destruktive forhold.
Vi går gjennom 6 ettervirkninger av psykisk vold:

konstant alarmberedskap.TåkehodeSkyld/“unnskyld for alt”SøvntrøbbelPleaser-mønsterKognitiv kollisjon (“ord vs. handling”).

Pluss terapeut-tipset om ærlighet: Du tar ikke ansvar for andres følelser – du tar ansvar for dine ord.

Så løfter vi blikket: ADHD som styrke. Mindre skam, mer mestring, og hvorfor viljestyrke trumfer motivasjon når livet butter.
Serietips: Glasskuppelen (mini-serie på Netflix), og vi gleder oss til Monster: The Ed Gein Story på fredag.
Til slutt: Kaoskoppen er tilbake – “Tidenes kleineste situasjon” 🙈

I episode 33 starter vi med sjokk: sofaen til Suss har brent opp! Det blir galgenhumor, men også refleksjoner rundt uventede hendelser, spydige tannleger og hårfarge-angst. Vi snakker om PMDD og hvordan det påvirker både humør og relasjoner.

Vero har hatt en roligere uke, med sitt første forsøk på surdeigsbrød – men også en ekkel opplevelse som fortsatt gir oss frysninger.

Vi tar dere også med inn i hvorfor vi deler så åpent om destruktive forhold, og hvorfor del 2 av «Når ekte kjærlighet møter destruktiv kjærlighet – med Eirik og Marius» legges ut eksklusivt på Patreon.

Mot slutten får du høre om et ekstremt eksperiment som testet grensene for både kropp og psyke – med en advarsel: dette er ikke for sarte sjeler.

👉 For å få tilgang til bonusinnhold og del 2 med gutta, sjekk ut Patreon: patreon.com/sporerav

Denne gangen starter vi med en stor takk til alle dere som lytter. Uten dere hadde vi nok fortsatt å podde, men motivasjonen hadde vært mye tyngre å holde oppe.

Vi deler tanker om hvor mye podden betyr for oss, forskjellen mellom å brenne ut i en vanlig jobb vs. å brenne for noe man elsker, og hvorfor vi er så glade for å være to om dette eventyret. 🙌

Susanne tar oss med inn i en aktuell og alvorlig sak fra USA, nemlig drapet på Charlie Kirk, og vi reflekterer rundt ytringsfrihet, våpenlover og det å våge å ha en offentlig stemme.

Samtalen sklir over til AI, manipulerte videoer og hvor skremmende realistisk fremtiden kan bli. 🤯

Vi deler også fra hverdagen vår:

Susanne med rolige familiehelger, tanker om ADHD i forhold og kommende vlogg-dag på ADHD-jentene på Snapchat.

Veronica med nye prosjekter som trening, tegnespråk og surdeig (som minner Susanne altfor mye om Flubber 🫠), samt et gjensyn med noe hun trodde var tapt for alltid – førerkortet! 🎉

Som alltid blir det latter, alvor, refleksjon og litt «alt eller ingenting»-modus. Og vi kan vel røpe at både yoga, bananpannekaker og maling av hus sniker seg inn i praten også.

🎧 Klar for en episode som sporer i alle retninger, men likevel lander trygt? Trykk play og bli med oss!

I ukas episode starter vi med en optimistisk tone der Vero hyller mammaen til Suss, nybil-gleden feires, og vi reflekterer over hvor lett det er å ta ting for gitt. Men snart kommer den store overraskelsen: Vero har holdt noe skjult for Suss, og det leder til både sjokkerende avsløringer og dype refleksjoner om motivasjon og hva som virkelig gir mening i hverdagen.

Suss deler sin personlige historie om hvordan hun trente seg ut av depresjonen. En reise fra antidepressiva til ekte livsglede, med små og realistiske steg som skapte varige endringer. Vi snakker også om ADHD og hvorfor diagnosen er mye mer enn hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, og diskuterer viktigheten av å spre kunnskap og forståelse.

I tillegg blir det bokprat, museumsterapi, Jordan vet hvordan, og til og med litt tegnespråk. Dette er altså en episode full av ærlighet, latter og små påminnelser om å sette pris på de øyeblikkene som virkelig betyr noe.

Ny uke, nytt kaos! Vero vil male stue og gang, for nå er hun lei av panelet og det «gammel-hus»-preget som gjør at det ikke ser bra ut hjemme.

Suss har fått ny respekt for de som redigere serier/filmer etter mye serie-titting, er ferdig med Love Is Blind UK , og finner Mia Gundersen-lookalike. Hun blir dessuten stadig tatt for Miriam fra Sommerhytta 2019.

Midt i det hele prøver Suss en naboklage-prank som Vero avslører på sekundet , Marius skremmer gjengen til himmels, og Vero rant’er om folk som snakker høyt/med høyttaler på tog (headsett, takk).

Det blir prat om Thailand-bidé, Desenio-bilder i feil størrelse,, “sosialt selvmord”, performance-kunst som går ALT for langt, og ADHD-livet: pause for faktasjekk, energiregulering og planleggingskaos.

✨ Kaoskoppen: vår guilty pleasure.

Bidra!

Synes du Suss ligner på Miriam fra Sommerhytta  2019? Sjekk sesongen og send oss dommen din 👀

I denne episoden er Vero lattermild, mens Suss som er preget av PMDD er litt mer «mehhh» og det tar ikke lang tid før de to sporer av og havner i både opphetede diskusjoner og latterkramper.

Vero deler om sin ubehagelige sti på øyet (ja, hvorfor heter det egentlig sti?), sine produktive helgeprosjekter og sin intense frykt for påfugler. Suss derimot byr på både irritasjoner fra shoppingtur, et sammenbrudd under innspilling og en liten kjærlighetskonflikt, før hun endelig får puste ut med en overraskelsestur til The Well.

De to reflekterer også videre rundt ADHD og hyperfokus, deler gullsitater fra lokalavisen og dykker ned i kaoskoppen: «Å bære på skam». Her åpner Vero opp om hvordan gamle traumer og følelsen av å være «for mye» har preget henne og hvor viktig det er å bli sett, forstått og respektert.

Kort oppsummert: En episode med ærlighet, latter, små sammenbrudd og store avsporinger.

Sofa-start og full fart! Vi snakker om flink-pike-modus og hvor vanskelig det kan være å sette grenser. Spesielt med ADHD-hjernen som vil alt på én gang.

Uka vår startet med en “kaffe” som endte i et salgsmøte; vi deler hva vi undersøkte, røde flagg og hvorfor vi mener det lukter pyramidespill. Vi har også hatt et skikkelig hyggelig møte med pressen. Egen avisreportasje om podden er på vei! 📸

Suss forteller om Oslo-turen der en eldre mann faceplanta på perrongen (det gikk bra!), og vi undrer oss over hvorfor så få stopper. Det er skolestart (7. og 10. trinn – hvor ble tida av?), Vero kjenner seg igjen i flere ADHD-typiske punkter, og i Kaoskoppen tar vi for oss: å sette grenser uten dårlig samvittighet.

PS: Vi elsker å lage podden, men det koster å holde den i gang (hosting, verktøy ++). Patreon er live og alle bidrag hjelper og betyr masse 💜 (lenke finner du på sporerav.no).
Hjelp oss å vokse: DEL episoden, abonner og sleng igjen ⭐⭐⭐⭐⭐!

Denne uka tar vi dere med på en episode full av latter, avsporinger og uventede vendinger.

Suss prøver (forgjeves) å lure seg unna "hva har skjedd siden sist", men Vero lar seg ikke avlede.

Vi snakker om visning, første møte med svigers, rare lattere (kan man faktisk bytte?), komplekser, usikkerhet og til slutt deler vi at vi faktisk har vært uvenner og "gjort det slutt". Kaoskoppen kaster oss inn i et tema vi aldri før har delt.

Det blir både savn, vemod og latterkramper i samme episode, før vi runder av med en spontan promo for vår nylanserte podkast Sporer av: TRUECRIME.

I sesongens første episode deler Vero sin helt egne opplevelse med FLEX-ordningen fra Komplett.no, og det går ikke akkurat som planlagt.

Samtidig frustreres Suss over hvor håpløst det er med fakturaer som havner i Digipost, og hvor kronglete det gjør hele prosessen med å betale regninger.

Jentene forteller også at de har blitt kontaktet av Smaalenene Avis, og Susanne avslører en bil-lek hun og sønnen lekte etter campingtur... som faktisk gir svar på noe fra en tidligere episode!

Og så: bomben! Susanne har meldt Veronica på TV-programmet: Verdens verste publikum, hvor målet er å ikke le. Søknaden ble sendt inn etter noen glass, og nå lurer de begge: har Veronica egentlig det som skal til for å holde seg alvorlig?

Vi snakker også om dating, forhold, kjærlighet og hvordan tidligere dårlige relasjoner kan prege nye, sunne bånd ❤️‍🩹 Susanne åpner opp om sitt første møte med kjæresten og hvorfor hun egentlig hadde bestemt seg for å ikke få seg kjæreste.

Og selvsagt: kaoskoppen er tilbake!

I sesongens siste episode tar vi dere med på én siste avsporing før ferien – og det eskalerer fort. Vi starter med en rørende melding fra en lytter som fikk oss til å spille inn et spontant klipp, og derfra går det som det pleier… rett ut i kaos.

Vero har tatt med seg en laaang notatliste for å sikre at Suss får nok redigeringsjobb, og vi havner innom alt fra varme dyner og bibliotekpurring, til sjalusi, rare voksen-lyder og Vero sin (meget sjeldne) festkveld.

Vi tester også et spill – som fører til at vi for første gang synger i podden. Helt uplanlagt.

Tusen takk for at du har vært med oss gjennom sesong 1. Vi sees etter ferien – med enda mer latter, dybde og fullstendig mangel på filter.

Vero har hatt fullt kaos i hodet hele uka med konfirmasjonsplanlegging, og det var ikke plass til en eneste tanke utenom bordkort og servietter. Men den store dagen kom, og den ble heldigvis helt nydelig!

Suss starter uka med ro i kroppen, men rett etter forrige podinnspilling blir hun truffet av en tristhet hun ikke forstår. Hun prøver å filme en dagbok, men endre opp med å dele det på Snapchat i stedet. Dagen etter kommer angsten, tårene og en legetime der alt løsner. Hun deler også tankene sine rundt underernæring og hvor vanskelig det kan vær å sette grenser for seg selv.

Vi snakker også om ryddekick, hyperfokus og mysteriet med Desenio-bildene som bare.... forsvant. Og midt i alt snubler Suss over en dyne som er aaaalt for dyr, og da sporer vi helt av.

Til slutt åpner vi Kaoskoppen igjen, for ja, det trengtes.

Vi stiller spørsmålet vi alle har tenkt: Hva er egentlig verst – å være i et halvbra forhold, eller å swipe deg gjennom baris-bilder, dårlige bios og gutter som har lurt med bestemor på profilbildet?

I denne episoden tar vi et (delvis ufrivillig) dypdykk i forhold, røde flagg og hvorfor det ene spørsmålet du stiller deg selv kan avsløre mer enn hele forholdet ditt har gjort på tre år.

Vi introduserer også en splitter ny spalte (vi trenger tilbakemelding, please!), snakker om produktivitets-boosts, søvnmangel, rydding i boden/hodet og hvorfor det å sveipe på Tinder mens du sitter på do kan få større konsekvenser enn du tror.

Vero hadde skrevet notater, men kunne ikke lese dem fordi mobilen filma. Susanne glemte at det var pinse. Heldigvis klarte vi å redde både podden – og kanskje deg – fra nok en kjærlighetsfeil.

Tilbakemeldinger på "kaoskoppen" og podden ellers, kan sendes til:

susanneogveronica@sporerav.no

@sporerav på SoMe

Eller hvis du er sliten i swipe-fingern, kan du selvfølgelig benytte deg av kommentarfeltet her inne!

Veronica er trøtt som ei sokkeskuff, Susanne er overvelda, og sønnen til Susanne har klistra ned hele huset med tjære.

Det er med andre ord klart for en ny episode – og den sporer (selvfølgelig) helt av.

Susanne flykter inn på do på en bursdagsfest, men ender opp med å synge karaoke foran hele gjengen.

Veronica avslører at hun kanskje har uttalt seg litt for tidlig om vikarlegen – som nå har funnet podkasten 🫠

Det blir plantekatastrofe i solveggen, blomsterbed som terapi, Havaristen-tur som eksploderer i handlekurver, og en frustrert Susanne som dypdykker i Tinder-menn.

Samtidig minner vi oss selv (og hverandre) på viktigheten av å legge seg flat – og å ha litt rom for rot både hjemme og i livet generelt.

I del 2 av vår Q&A åpner vi mer opp enn vi noen gang har gjort før. Det handler om følelsen av å være verdiløs,

om å aldri ha følt seg god nok – og om hvor langt vi faktisk har kommet siden vi trykket «record» for aller første gang.

Vi snakker ærlig om hva podcasten har gjort med oss, både som enkeltpersoner og som venninner.

Om hvordan vi gikk fra å tvile på oss selv til å kjenne på mestring, glede og en følelse av verdi. Og ja – det blir fortsatt en god dose latter, kaos og lange svar på korte spørsmål.

Vi deler noen av de magiske øyeblikkene som har skjedd i bilen (vårt nye studio), og hvorfor det har blitt et slags fristed for oss.

Det handler om utvikling, vennskap og det å tørre å stole på prosessen – selv når ting er rosa, støvete eller rett og slett litt jævlig.

Vi er ikke i mål – men vi er langt fra der vi starta. God lytting!

PS.: Send inn forslag til spalter og/eller hva dere ønsker å høre mer om til susanneogveronica@sporerav.no

Eller @sporerav på SoMe!

Susanne blir sperra inne på 17. mai, og Veronica sperrer ute hele verden med gaming og champagne.

Velkommen til en episode hvor Suss snubler seg gjennom nasjonaldagen, ender som vertskap, kokk og måneforsker – mens Vero bare trykker på start og lar resten av landet gå i tog uten henne.

Vi snakker også om Normal-selvbruningskriser, viktigheten av å tørre å følge drømmene sine, og hvorfor folk må slutte å kreve lønnsslipp fra influensere på Snapchat.

Helt til slutt?

En splitter ny «bli kjent med oss»-runde – så len deg tilbake, eller frem, eller sidelengs, og bli med på del 1 av vår lille spesial!

Det er mandag, og vi har mye å snakke om! Veronica har vært på shoppingrunde for å finne gardiner, men endte med å drasse på alt alene – til Susanne måtte komme og redde henne. Vi snakker om mestringstrang, å prøve først og spørre etterpå, og at livet på Snapchat ikke alltid viser hele bildet. For selv om vi deler mye, er det mye som ikke synes.

Susanne flyr rundt med to telefoner, en på Snap og en for å betale i butikken – og midt i alt glemmer hun det viktigste vi skulle ta opp i podden. Notatene hennes? Ett ord: “Sykemeldt.” Vi dykker også ned i hudpleie, ansiktsyre som brenner og pore-rens som ikke har vært brutale nok. Det blir refleksjoner om spontanitet, foreldreliv, fluefiske, frykt for blindhet – og hvorfor Veronica kanskje hadde blitt sprek av veps.

Vi titter også frem mot 17. mai og snakker om selskapspress, kontrasten mellom før og etter man fikk barn – og hvor fort tiden egentlig går.

I denne todelte episoden er både Veronica og Susanne preget av lav energi og ektefølt ærlighet. Veronica deler hvordan det er å stå i utbrenthet og frykten for å miste seg selv. Hun har alltid vært god til å skjule sårbarheten - men nå må maska falle.

Sammen snakker vi om psykisk helse, sykemelding, dyre psykologtimer og viktigheten av å finne meningen i det som er vanskelig.

I del 2 blir stemningen lettere: Veronica har begynt å vlogge, og vi mimrer tilbake til gamle bilturer og den gangen Susanne ble stoppa av politiet. Det blir også snakk om sminketrender fra ungdomstiden, og Veronica forteller hvordan hun er så blek at hun kan blende folk med leggene sine. Til slutt deler de frustrasjonen over kalde vintre, drømmen om feriehus i varmere strøk, og hvordan vurderingssystemer i skole og arbeidsliv kan virke demotiverende når de ikke er rettferdige.

En ærlig episode - med både tyngde og latter

I denne episoden er vi både sinte, fnisete og distré – akkurat som du kjenner oss! Vi snakker om forsøket på p-piller for menn (spoiler: det gikk ikke så bra), og havner plutselig midt i en vill dokumentar om en fertilitetslege med altfor mange barn.

Videre roter vi oss inn i en Netflix-dokumentar om kidfluencere, TikTok-beef mellom en mor og hennes egen sønn (!), og om penger faktisk gjør deg lykkelig – her er vi ikke helt enige, for å si det sånn.

Vi snakker om hvorfor 17. mai gir oss angst, hvem av oss som alltid forsover seg, og hvordan introvert vs. ekstrovert-spørsmålet fikk oss til å tvile på hele identiteten vår.

Susanne forteller om en distré opplevelse som fører til latterkrampe inne på butikken, og vi diskuterer alt fra tatoveringer, reker, takknemlighetsgjeld, og lukta av eksen (ja, du leste riktig).

Veronica avslutter med et uventet øyeblikk fra en video i kjelleren – og vi lurer som vanlig: hvordan skal det egentlig gå med menneskeheten?

PS. Send gjerne deres tatoveringshistorier eller p-pille engasjement i kommentarfeltet eller på mail:

susanneogveronica@sporerav.no

I denne episoden skravler vi oss gjennom alt fra dårlig tid og måkebæsj på bilen, til kurv-jakt og en dør som nekter å samarbeide.

Veronica har gjort om stua si til et mini-studio med lystette gardiner (noe som imponerte Susanne), og Susanne klarte å komme nesten presis - kun 7 minutter for sent!

Det blir også snakk om sokkekaos, viktigheten av å skrive ned ting (men vi gjør det jo aldri),og den overraskende nynneren bak Titanic melodien.

Vi deler vår frustrasjon over betalingsmur i nyhetsbildet , og åpner opp om dårlige erfaringer med helsevesenet - spesielt leger som fortsatt ikke forstår seg på mental helse.

En god dose humor, et dryss frustrasjon og mye ektefølt snakk, akkurat som du kjenner oss.

Hva skjer når hormonene dine river deg i fillebiter én gang i måneden? Når du kjenner deg som et helt annet menneske - og mørket tar over før mensen kommer? Da kan det være PMDD - Premenstruell dysforisk lidelse.

I denne episoden har vi med oss Renate fra @pmddnorge, som deler egne erfaringer og kunnskap om en lidelse som fortsatt er altfor ukjent - til tross for at den kan være livstruende.

Dette er en viktig samtale om kvinnehelse, mental helse og systemsvikt. Men også om håp, felleskap og det å endelig forstå hva som skjer med deg.

I denne episoden har Susanne en skikkelig dårlig dag takket være PMDD, noe som påvirker både humør og tålmodighet. 

Veronica, derimot, har hatt en drøm der noen sa at hun stinker - og det satte seg såpass i hodet at hun måtte «sniklukte» på seg selv hele dagen etter. Vi dykker også inn i ting som irriterer oss, fra små hverdagsfrustrasjoner til de virkelig store triggerne. Er det vi som er lettirriterte, eller er verden bare ekstra plagsom noen ganger? Tune in og finn ut - kanskje du kjenner deg igjen! 

Er vi helt Saiko?

I dagens episode sklir vi elegant fra hundekaos til kosmisk bevissthet - og alt derimellom!

Veronica har allerede bestemt seg for å skaffe en Staffordshire som skal hete Saiko (ja, du leste riktig), mens Susanne fortviler over at Chihuahua'n Luna har løpetid og blør overalt.

Vi snakker også om Veronica's nye interesse for tegnespråk - og Susanne deler tankene sine etter å ha begynt på en bok om kosmisk bevissthet. Også kommer det store spørsmålet: Tror vi på at det finnes liv på andre planeter?

Med andre ord - en episode full av kaos, humor, dype tanker og litt blod på gulvet. helt normalt, eller?

Tune inn og bli med på galskapen!

Vi har kommet til episode 10 av podden og anser det som en milepæl! Vi har derfor tatt med oss et hjelpemiddel for at dere lytterne kan bli kjent med oss på et enda dypere nivå. Susanne er nok litt for kravstor når det kommer til giftemål og Veronica åpner seg om utroskap - der hun deler noe de færreste tørr å si høyt.

Veronica har sluttet med avbrytelser sier hun å avbryter - Susanne avbryter like etterpå. Hvilken kjendis vil vi aller helst ha besøk av i podcasten vår? Dette får Susanne til å komme på en sang som kunne fortsatt i det uendelige. Noe denne episoden dessverre ikke kan, selvom begge to er enige i at det kunne vært veldig morsomt.

Vi kan også røpe at det kommer spennende innhold fremover - så husk å følge oss her på Spotify, så du er sikker på at du får det med deg!

Enjoyyy!

Ifølge Veronica er det ingenting som kan trigge hennes kjempe gode humør, selvom Susanne kom på innspilling med dårlig energi fra før (ref. PMDD).

Susanne utfordrer Veronica's gode humør med å lede inn på et trist tema. Der Veronica åpner opp om bortgangen til Luke som var hennes bestevenn gjennom 11 år. Susanne om Mila som bare ble 6 måneder gammel og det umulige valget mellom operasjon eller død. Det viser seg at Veronica's gode humør lar seg trigge likevel og det blir tårevått i studio.

Denne episoden er derfor til minne om Luke og Mila <3

Susanne forteller om helgens festligheter og hvilken kjendis hun ble tatt for å være. I kjent stil bestemmer hun seg for å dra den fullt ut - hva det vil si får du høre i dagens episode.

Fylleangst er et sjeldent fenomen for Veronica, men det er èn veldig klein historie som hun noe nølende bestemmer seg for å dele. Vi har tross alt ingen filter!

Og hvordan forbereder vi barna våre på møte med alkohol, festing og rus?

Når vi kommer inn på ADHD har Susanne noe hun skulle sagt og legger ikke skjul på sin frustrasjon rundt dette temaet.

Kos dere med episoden, god helg og skål! Eller kanskje droppe det siste der...

Hva tenker vi om å få flere barn? Det får du svaret på i denne episoden. Noe som også fører oss inn på hvor vanskelig foreldresamarbeid kan være.

Videre går vi inn på viktigheten av å tenke seg om før man endrer på utseendet sitt.

Susanne har satt Vero opp på nødlista si, men når vi deler en historie fra en hyttetur viser det seg at Susanne ikke nødvendigvis er den Vero burde ha på lista si.

Hvorfor bytta vi navn på podden? Det får du svar på i denne episoden!

Vi har møtt på noen utfordringer i vårt samarbeid om podden - noe som leder oss inn på viktigheten av å tørre å være tydelig. Og hvorfor er det sånn at så mange dømmer de som er sykemeldt av psykiske årsaker? Her deler vi våre personlige erfaringer.

Når vi tilfeldigvis kommer inn på narsissister skyter engasjementet opp i taket, såpass at Veronica bestemmer seg for å gå midt under innspilling!

Susanne deler en historie som ble starten på en kamp mot frykten. Veronica leser opp en datinghistorie vi har fått tilsendt fra en av lytterne våre, og la oss bare ha en ting klart: Den stinker!!

I denne episoden får vi kjenne på hele følelsesspekteret..

Er gaver og komplimenter nødvendigvis bare positivt?

Det blir tårevått når Veronica for første gang åpner seg om pappas død og de 10 skjebnesvangre minuttene. 

Temperamentet stiger når Susanne forteller om en første date som tok seg litt for godt til rette. Send gjerne inn deres datinghistorier på sosiale medier @sporerav eller mail: susanneogveronica@sporerav.no (Vi garanterer full anonymitet ved eventuell gjenfortelling i podkasten) 

I dagens episode blir det hett i studio for å si det mildt! Det har skjedd noen dramatiske hendelser siden sist…

Veronica deler åpent om en ubehagelig situasjon med en hun datet - noe som fører oss inn på ulike dilemmaer.

Når vi mot slutten av episoden kommer vi inn på det vi har valgt å kalle for krenketiden - blir det fullstendig overtenning hos begge to. 

En hendelse denne uka fikk Susanne til å tenne på alle plugga.. men, var det med god grunn? Vi går også inn på et viktig tema, som viser seg å være mer sårt å snakke om enn hva vi først hadde sett for oss. Veronica blir utfordret til å fortelle om noe svært ubehagelig. Klarer du å holde tellinga på hvor mange ganger hun brekker seg?

Bonusepisode med en haug av bloopers. Susanne og Veronica stuker seg gjennom innspilling. Vi tar dere med på innsiden av "studio" og serverer uredigerte fuck-ups. Kos dere!

Bli kjent med oss!

Veronica mener at det mulig å dø av latterkrampe og Susanne forteller en sinnssyk fyllehistorie som de færreste tror er sann.