Lektor Lomsdalens innfall

Reprise fra 22. mars 2019. Som skole lærer vi nok fremdeles å leve med de nye læreplanene og hvordan de fungerer, men vi begynner nok å forstå dette nå på en god måte. Kanskje enda rarere er nok dette å forstå for de som ikke til daglig driver med skole, og i mange diskusjoner jeg er i så er det fremdeles selve kompetansemålene de er mest opptatt av mens jeg er opptatt av teksten som kommer i forkant og den overordnede delen. Når vi likevel skal forstå hvordan læreplanen fungerer så er det kanskje lurt å se på de tverrfaglige temaene. I 2019 snakket jeg med Claudia Lenz ved Menighetsfakultetet og HL-senteret som satt i læreplangruppen for de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Hun er professor i samfunnsfag med vekt på forebygging av rasisme og antisemittisme. Jeg snakket med henne som en del av DEMBRA-konferansen om dette temaet, og hvordan vi skulle forstå og operasjonalisere dette som en del av undervisningen vår etter fagfornyelsen.

Hva er egentlig en klinisk pedagog og hvordan blir man i så fall det? Hva innebærer dette for den som er lærer og hva jobber man egentlig med som en del av yrket? Hva kan man i så fall bidra med inn i skolen og til barn og unge? Jeg snakker med Stine Løvereide i Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør. Der er hun spesialrådgiver og studieleder for pedagoger i Spesialistundervisningsprogrammet.

Reprise fra 11. juni 2019. Hvordan skal skolen være og hvem skal styre den? Det har vært gjennomgangstemaer gjennom podkastens historie. En av de klareste på dette området kan ha vært Eldar Taraldsen som snakket om marionetteskolen. Spørsmålet blir jo i så fall kanskje, hvem er marionettene og for hvem? Er det lærerne på oppdrag fra politikere og skolebyråkrater, eller skaper vi nye marionetter gjennom pedagogikken vår? Skal pedagogikken være indrestyrt eller ytrestyrt, og hva skal vi legge vekt på av verdier og mål med undervisnignen? Dette var blant temaene når jeg snakket med førstelektor Eldar Taraldsen ved Nord Universitet.

Hvordan skal vi håndtere taushetsplikten når vi interagerer med andre etater og tjenester? Hvilke opplysninger kan, må, og bør vi dele i ulike samarbeidskonstellasjoner som lærer? Hva kan vi ikke si og dele? Hva må vi vite om dette som en gjennomsnittslærer? Hva innebærer alt dette for oss som lærere? Det er et uttalt politisk mål å skape en velfungerende samordning i velferdstjenestene. Brukerne skal møtes av helhetlige og sammenhengende tjenester. Hvordan gjør vi egentlig det? Jeg snakker med Liv Henriette Altmann og Kari Paulsrud om dette. Liv Altmann er utdannet sosionom og er førstelektor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Innlandet (HiNN). Kari Paulsrud er utdannet barnevernspedagog og jurist/advokat og driver advokatpraksis i Advokatkollegiet Kindem & Co i Oslo.

Reprise fra 26. mars 2019. Noen spesialpedagogiske og pedagogiske utfordringer er kjente, i hvert fall av omtale, om ikke også som en bestanddel i utdanninger og kompetanse. Andre utfordringer er sjeldnere eller det er mindre kjennskap til. Selektiv mutisme er nok en slik en. Vet du hva selektiv mutisme er for noe? Jeg pratet i 2019 med Dag Hellesund, som den gang var leder i Foreningen for selektiv mutisme i Hordaland om hva dette er for noe. Vi snakket ikke minst om hvordan vi kjenner igjen dette og hvordan vi kan tilrettelegge undervisningen for elever i denne gruppen.

Hvordan sørger vi for gode sosiale forhold i høyere utdanning? Hvordan hindrer vi ensomhet når mange kommer fra helt andre steder og sammenhenger og nå skal studere, til dels, sammen på et sted? Klarer vi å fortelle hverandre at vi er ensomme eller sliter på andre måter? Denne ukens episode handler om prosjektet Sammen, et prosjekt der lærerstudenter skal få mulighet til å møtes og hjelpe hverandre med å bekjempe ensomhet og utenforskap. Jeg snakker med student Magnus Brendeløkken og universitetslektor og doktorgradsstipendiat Espen Hoff ved NTNU om dette prosjektet.

Reprise fra 5. mars 2019. Skeive tema på podkasten er tilbakevendende og en av de virkelig store øyeblikkene for meg personlig var når jeg fikk intervjuet Kim Friele om hennes perspektiver på skeiv norsk historie før hun døde. Det var veldig spennende for meg for min egen del, og jeg tror det ble et godt intervju også. Og hva trenger egentlig elever og lærere å vite om kampen for rettighetene til norske skeive? Hva må de vite om legaliseringen av homofili, om fjerningen av diagnoser, om prosessen og arbeidet? I denne episoden snakket jeg med pioner i norsk homobevegelse, Karen Christine (Kim) Friele om disse temaene. Vi snakket også om “Til Helhet” og omvendelse av homofile, og om Nina Karin Monsens kritikk mot teaterstykket om Kim Friele, Kim F..

Hva må rektor vite om utdanningsrett? Hvordan håndtere saker som for eksempel relatert til kapittel 9A? Hvordan skal rektor tenke om og forstå jus? For rektor er jo sjelden jurist, men hva må hen vite om det likevel som en del av jobben? Et av de viktigste temaene innenfor skoleledelse og utdanningsledelse er spørsmål knyttet til det juridiske. Dette spenner fra ganske tydelige tolkninger i opplæringsloven til skjønnsmessige vurderinger om fritak, tiltak og oppfølging. De siste årene har endringer gjennom blant annet opplæringslovens kapittel 9A, som handler om elevenes rett til et godt skolemiljø, gjort at rektors handlingsrom har blitt mindre. I intervjuet snakker jeg med Jeffrey Hall og Ann Elisabeth Gunnulfsen, som begge to er førsteamanuensiser ved Universitetet i Oslo.

Hvordan tjener russeindustrien penger og hvordan utnytter de ungdommene våre? Hva ligger i kontraktene og hvordan fanger de inn ungdommene? Hvorfor er russeindustriens skole-Norges udiskuterte #metoo-skandale? Hva trenger vi å vite som lærere, foreldre, og elever om de som står bak russetiden? Om det som skjer bak kulissene og superbussene. Jeg snakker med forfatter og journalist Ivar Brandvol fra VG som nå har sluppet boken Fitte og Diesel - Russens egne historier om det hemmelige livet på bussene.

Hvordan forholder vi oss til og sikrer god opplæring til de som har kort botid i Norge? Hvordan ivaretar vi de rettighetene og behovene de har? Hva med de som i tillegg ikke har nevneverdig skolegang fra sine hjemland? Hvordan gjør vi dette og hva må vi tenke på når vi driver med dette? Jeg snakker med Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU om dette.

Reprise fra 5. februar 2019. Er det nødvendig med lekser? Hver gode lekser? Hva er en leksebevisst skole? Lekser og diskusjonen om lekser skal være en del av skolens praksis har vært et gjennomgående tema i norsk politikk over mange år. Også i denne podkasten. En av de viktigste stemmene i så måte er Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold og her på podkasten har hun vært med for å snakke om leksebevisste skoler, leksefrie skoler, og premissene i debatten. Det første intervjuet som klargjør nettopp dette blir her gjort til en reprise på podkasten. Jeg snakket den gang da henne om hva som er problemet med lekser, hva som vil kunne gjøre lekser bedre, og hva skoler bør tenke gjennom når det kommer til lekser?

Hva er spesielt med folkehøgskolepedagogikken og hva kan ordinærskolen lære av dette? Hva gir det folkehøgskolene at de ikke har en fasit å forholde seg til og at det ikke er viktig? Hva innebærer det for dem som pedagoger og profesjonsutøvere? Er de profesjonsutøvere? Jeg snakker med folkehøgskoleveteran Øyvind Brandt om dette med utgangspunkt i boken Uten fasit!.

Reprise fra 18. desember 2018. Hva det betyr at læreryrket er en profesjon? Er det det? Hva innebærer det i så fall? Hvordan brukes dette både for og i mot læreryrket, hvilke fordeler og hvilke ulemper gir denne betegnelsen. Dette var temaet jeg diskuterte med Hege Yvonne Hermansen, dengang da førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, nå professor ved OsloMet.

Hvordan jobber vi med historiebevissthet i skolen? Hva vil det i det hele tatt si? Hvordan kan dette bidra til demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema? Hvordan bruker vi historien i skolen? Jeg snakker med Ketil Knutsen. Han er professor i historie og historiedidaktikk ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.

Hvordan kan vi sørge for at skolen er et godt sted å være og et godt sted å lære for alle elevene? Hvordan kan vi sørge for at de som i dag ikke finner sin plass eller mestringsarena i skolen kan gjøre nettopp det? Hva med elevene som i dag har ufrivillig skolefravær, opplever mobbing, diskriminering eller rasisme, eller som opplever at skolen ikke tar hensyn til den de er? Hvordan skaper vi en god skole for alle? De fleste elevene i norsk skole trives fra helt greit til godt. Det er bra. En snakker likevel om at rundt 20% av elevene av ulike grunner ikke fikser eller trives i skolen, eller kanskje til og med blir traumatiserte i skolen. Hvordan kan vi jobbe for at dette endrer seg? For å svare på dette snakker jeg i denne episoden med Sara Eline Eide, forfatter av boken "Skolefravær" og daglig leder i UngOppvekst, Håvard Sveberg, Yrkesfagslærer og barnehagelærer, og Christine Lillethun Norheim, lektor i samfunnsfag- og engelskdidaktikk, holder nå på med en doktorgradsavhandling om arbeidet ansatte i skolen gjør når de får vite eller mistanke om at elever utsettes for rasisme. 13. mars ble boken "Burde vi det? Profesjonsefaglig etisk kompetanse i skolen" lansert på Litteraturhuset i Oslo, med en livepodkastinnspilling om temaet "Hvordan kan vi skape en god skole for alle elevene". Dette er resultatet av den innspillingen. Møtet ble innledet med en presentasjon av boken fra min side før vi gikk videre til livepodkast og panelsamtalen. I denne episoden får du panelsamtalen først, som avrundes med en spørsmålsrunde fra salen. Lyden er svært svak i spørsmålsstillingen, men hvis du er veldig interessert kan du justere lyden. Du kan også spole over. Helt til slutt kommer min introduksjon til boken som begynte møtet, men som kanskje er mindre interessant for deg som lytter. Det er likevel helt opp til deg.

Hvordan skal vi arbeide med puberteten i Naturfag? Hvordan sikrer vi at lærerne har god kompetanse også innenfor seksualitet, identitet, og mangfold? Hvordan kan vi jobbe med en pubertetsløype? Hva er egentlig pubertetsløypa? Hva kan vi andre lære av dette? Jeg snakker med Espen Hoff, Stipendiat ved NTNU, om dette.

Reprise fra 2. november 2018. Hva trenger elever og lærere å kunne om kjønn og kjønnsforskning i skolen og i lærerutdanningene? Hvilken betydning har kjønn i skolen, og i hvilken grad påvirker det elever og lærere? Dette var temaene jeg tok opp når jeg snakket med Linda Marie Rustad, daværende direktør for KILDEN Kjønnsforskning og redaktør for kjønnsforskning.no. Selv om hun ikke lenger er der så tenker jeg at tematikken ikke er mindre aktuell av den grunn.

Hvordan så internatlivet for elevene i Finnmark ut? Hva innebar det at man dro på internat? Eventuelt, hvordan så det ut når man ble nødt til å dra på internat? Hvordan var livet der? Hvor lenge varte det? Hvordan var dette en del av fornorskningen? Jeg snakker med forfatter og journalist Ingjerd Tjelle om dette.

Hva gjør det for skolen at vi ser at det på enkelte skoler danner seg sosiale a-, b-, og c-lag? Gjerne knyttet til russefeiringen, men også for de yngre elevene? Er dette i det hele tatt noe nytt? Hvis ikke, hva kan være annerledes med denne sosiale stratifiseringen denne gangen? Hvordan oppleves dette for elevene som havner i de ulike lagene? Er det bare fryd og gammen å være på topp? Og hva med de som faller helt utenfor? Hva gjør vi for å jobbe med dette? Jeg snakker med psykolog og frilansjournalist Kathleen Lillo-Stenberg om sosiale grupper i skolen.

Har skolen blitt en fabrikk for å pushe elever gjennom med høyest mulig karakterresultat? Kanskje uten at det har en sammenheng med læringen? Karaktersnitt og gjennomføringsgrad aldri vært høyere. Avlyste eksamener flere år kan være en del av forklaringen, men det er tvilsomt hele årsaken. Utfordringen er at elevenes fagkompetanse etter endt videregående opplæring ikke ser ut til å ha blitt bedre. Næringslivet vurderer lærlingene som like flinke som tidligere, og stadig flere i universitets- og høyskolesektoren peker på at de nye studentene ikke er godt nok studieforberedt. Kan det samtidig være slik at en del negative bilder av skolen i media ikke stemmer? Jeg snakker med lærer, forfatter, og tillitsvalgt i utdanningsforbundet, Andreas Outzen.

Hvordan driver vi en skole som best legger til rette for mangfold? Både kulturelt og språklig mangfold for alle elevene? Hvilke utfordringer gir dette for en rektor eller avdelingsleder? Hva er det viktig å tenke på i denne sammenhengen? Jeg snakker med Fred Carlo Andersen, førsteamanuensis ved OsloMet.

Hva er egentlig etisk tenkning innenfor islam? Hvordan tenker man rundt moral og etiske spørsmål? Hva er det nødvendig at en vet som KRLE eller Religion og etikk-lærer om dette? Jeg snakker med Safet Bektovic fra Universitetet i Oslo om kildene til muslimsk etisk tenkning og de viktigste tolkningsperspektivene for dette.

Hvordan kan vi best mulig drive med inkludering ved hjelp av eller gjennom digitale verktøy? Hvordan kan bruk av dette i seg selv bidra? Hvorfor ser vi en backlash nå? Er det i det hele tatt noe nytt med motstand mot det digitale? Har de et poeng? Som en del av DIGG Læring 2024 var en av sesjonene en livepodkastsending. Dette er opptaket fra den sesjonen. Det var en samtale jeg ledet, med Mari Lura Elvedahl (BokstavMari), Simen Spurkland, Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge, og Ingvild Vikingsen Skogestad.

Bidrar skolen til sosial utjevning? Er det i det hele tatt mulig? Hvilken rolle har egentlig lærerne og skolene i å utjevne sosial ulikhet? Bidrar dette i så fall til sosial mobilitet? Jeg snakker med stipendiat Lamin Andre Kvaale-Conateh ved Høgskulen på Vestlandet. Han arbeider for tiden med en avhandling om sosial utjevning i grunnopplæringen. Prosjektet handler både om den utdanningspolitiske tilnærmingen til å motvirke sosial ulikhet gjennom skolen, og hvordan lærere forholder seg til denne politikken i sin praksis. Dette snakker vi om i intervjuet.

Hvem var Anna Rogstad? Hvorfor er hun viktig for skole-Norge? Eller for kvinnekampen, lærerkampen, kvinnelige lærere, og så videre? Hun var Norges første stortingskvinne, men hva mer var hun? Jeg snakker med professor emeritus Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet bok om Anna Rogstad. Hun er en betydningsfull person i norsk utdanningshistorie. Innsatsen hun la ned for jentenes praktiske utdanningsmuligheter, for lærerinnenes faglige organisering og for å skape gode lærebøker, var formidabel. Hun lot interesserte lærere observere hvordan hun gjennomførte sin undervisning for elever med bakgrunn fra Kristianias arbeiderstrøk. Rogstad ble en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet i mer enn femti år, fra hennes første ytring i 1878 og fram til den siste artikkelen hun skrev i 1933. Dette og mer til får vi høre om i dette intervjuet.

Hva trenger vi å kunne om det samiske i skolen? Det samiske er tydelig plassert i og forankret i læreplanen, men hvordan skaffer vi oss den nødvendige kompetansen på dette området? Jeg snakker med Helen Margaret Murray ved NTNU om deres videreutdanningstilbud om samiske tema i skolen.

I hvilken grad opplever elever på toppidrettslinjer seksuell trakassering? Skiller dette seg fra andre elever i videregående skole? Når dette skjer, hvilke grupper tilhører de som som utsetter elevene for alt fra verbal trakassering til voldtekt? Er det medelever, venner, trenere, eller lærere? Hvordan håndterer vi disse sakene? Jeg snakker med forsker Nina Sølvberg ved Norges Idrettshøgskole om dette.

Hvordan er lektorenes historie og hvordan har statusen endret seg fra tidlig i skolehistorien? Hvordan har kampene vært og hva har vært viktig? I en ny bok tar Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik for seg utviklingen i den studieforberedende delen av videregående skole gjennom 150 år. Lektorene og de universitetsutdannet adjunktene er hovedpersonene, og det er deres perspektiv som dominerer. Dette prøver vi å snakke om i denne episoden.

Hva er spesialpedagogisk profesjonalitet? Hva er samfunnsmandatet og hva prøver man å oppnå med spesialpedagogikken i skolen? Hva forteller både de vitenskapsteoretiske perspektivene og den spesialpedagogisk praksis oss om dette? Jeg snakker denne gangen med Rune Hausstatter, professor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.

Hva innebærer det å drive med en undervisning og et møte med elevene som er basert på en lavaffektiv tilnærming,? Hvilken rolle spiller toleransevinduet? Og hva er traumebevisst omsorg i skolen? Hva er verdien av å ha en sosialarbeider i klasserommet? Jeg snakker denne gangen med lærer Nina Tømmerbakken og Ulrika Gustavsson som har jobbet som sosionom i skolen i en årrekke og som også har undervist om sosialt arbeid i skolen på OsloMet sammen med Tømmerbakken.

Er det forskjeller i læringen om førsteklassingene lærer å skrive ved å bruke maskiner eller om de skriver for hånd? Hva betyr egentlig digitaliseringen? Er det nevneverdig forskjeller? Hva finner vi når vi forsker på dette? Jeg snakker med Førsteamanuensis Eivor Finset Spilling ved Høgskulen i Volda som har skrevet doktorgrad om dette.

Hvordan jobber vi med etikk med barn og unge? Og ikke minst, hvordan jobber vi etisk med disse barna? Hvordan skiller barnehagen seg fra skolen i så måte og hva er viktig da? Barn eller voksne du møter, er ikke kopier av deg selv, men de ligner deg, hva har det å si? Hva har mangfoldet i livssyn og kultur å si for dette? Jeg snakker denne gangen med professorene Paul Leer-Salvesen og Levi Geir Eidhamar om etisk tenkning i barnehagen.

Hvordan håndterer vi relasjonene når det kommer til konflikt mellom lærer og foresatte, lærer og elev, eller mellom lærere? Hvordan håndterer vi situasjonene og hvordan møter vi disse? Hvordan hindrer vi at vi kommer i konflikt, og hva med når vi skal reparere relasjonene i ettertid? Jeg snakker med Ellen Syrstad, førsteamanuensis ved Fakultet for sosialvitenskap på VID om dette. Til vanlig jobber hun med barnevernsutdanning og -forskning, men her er det mye å hente også for lærere og skolen.

Hva er betydningen av anerkjennelse i skolen? Sosialt, men kanskje enda viktigere for læringen i skolen? Hvordan henger dette sammen med skolen som en mestringsarena? Hvorfor blir dette så viktig? Jeg snakker med Arne Nikolaisen Jordet. Han er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring.

Hvor finner vi best ressurser om seksualitetsundervisning? Hvordan finner vi frem i mangfoldet av ressurser? Hva bør seksualitetsundervisningen inneholde? Hvorfor er dette et litt ekstra vanskelig tema? Jeg snakker denne gangen med Stian Barsnes-Simonsen som sammen med Skolerom har laget Sexflix. Skolerom har samlet filmklipp, serier og dokumentarer om en rekke temaer innen seksualitet. Innholdet skal engasjere, inkludere og skape gode læringsopplevelser i seksualundervisningen. Sexflix.no er en del av Sex i mente, som skal bli Skoleroms univers innen seksualitet og seksuell helse.

I forbindelse med Andreas Heldal-Lund sin død henter jeg frem hans intervju på podkasten om Scientologikirken. De fleste religioner eller bevegelser som ligner på eller hevder å være religioner er av eldre dato, og vi er stort sett vant til dem fra vi vokser opp. Noen skiller seg ut på dette punktet. Scientologikirken er en av disse. Jeg snakket i 2017 med Andreas Heldal-Lund som sto bak nettsiden Xenu.net når jeg ville vite mer om Scientologikirken. Hans organisasjon har vært blant de større kritikerne av organisasjonen. Reprise fra 24. november 2017.

Hvordan skal man best mulig drive med skriveopplæringen som en del av opplæringen i norsk som andrespråk? Hvilke utfordringer skaper bredden i elevmassen? Hvordan spiller det inn at mange av elevene er voksne? Jeg snakker denne gangen med dosent Emerita Elisabeth Selj og professor emerita Anne Golden. Anne Golden er professor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Oslo. Elisabeth Selj er dosent i norsk som andrespråk, knyttet til to avdelinger ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (Norsk som andrespråk og Norsk for internasjonale studenter). Vi snakker om skriveopplæringen i norsk som andrespråk.

Hvordan kan vi best legge til rette for relasjonelt arbeid i skolen og hvorfor er relasjonskompetanse så viktig? Hvordan ser dette ut fra rektors side og hvorfor er dette så viktig for at skolen skal være en god skole for alle? Hvordan kan dette legge til rette for læring i skolen? Denne gangen snakker jeg med Arve Thorshaug, rektor i Levanger kommune, om relasjonelt arbeid i skolen

Hvordan kan vi best håndtere overgangene i skoleløpet og sørge for at elevene får en god overgang? Hva er det som gjør disse overgangene så sårbare? Hvordan ivaretar vi elevene med særlige behov i dette? Jeg snakker denne gangen med Gro Marte Strand fra NTNU. Hun er utdannet lærer, og har flere års erfaring som kontaktlærer, faglærer og spesialpedagog på barne- og ungdomstrinnet. Hun har en doktorgrad i pedagogikk med tittelen Opplevelser og perspektiver på overgangen til ungdomstrinnet. Som forsker og pedagog har Strand en særskilt interesse for overgangsfaser i skolen, samt for tema som inkludering, tilpasset opplæring, elevmedvirkning og skole-hjem-samarbeid.

Hva vil det si å være en kompetent og reflektert lærer? Hva innebærer det å skulle utvikle en læreridentitet og hvordan utvikler vi den nødvendige komptansen for å gå fra å være lærerstudent til å bli en god profesjonsutøver? Hvilke problemstillinger er det nødvendig at lærerstudentene har oversikt over før de går inn i yrket? Hvordan skal en håndtere spenningene mellom elev, kolleger, foresatte, ledelse, og politikk? Jeg snakker med Kirsten E. Thorsen, Hanne Christensen, og Cecilie Pedersen Dalland fra OsloMet om dette.

Hvordan skiller autisme hos jenter seg fra autisme hos gutter? Hvordan må vi forholde oss til dette annerledes og hva er likt? Hva har det gjort med vår forståelse av autisme at dette ofte, i hvert fall folkelig, har vært å regne for en "guttegreie"? Jeg snakker denne gangen med Monica Helland Tøsse, stipendiat og høgskolelektor ved Universitetet i Bergen og NLA Høgskolen om dette.

Det er forventet at lærere skal være underveis, i en slags kontinuerlig profesjonell utvikling. Men hva ligger i dette? Og hvordan kan denne utviklingen starte i lærerutdanningen? Hva innebærer det at vi skal drive med dette i en kollektiv prosess som profesjonsfellesskap? Hva er utfordringene og mulighetene i dette? Jeg snakker med Kåre Hauge, førsteamanuensis og seksjonsleder for pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Hvem er det som egentlig blir rektorer, lærere, og så videre i skolen? Hvordan påvirker det en skole at rektor har vært en av de skoleleie ungdommene i skolen? Hvordan påvirker det hvordan den aktuelle skolen organiseres og hva som prioriteres? Jeg snakker med rektor Harald Eidsaa ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund kommune. Han har tidligere vært en av disse ungdommene.

Hvorfor er det nødvendig, og kanskje minst like relevant, hvorfor er det viktig at lærerstudenter lærer om og gjennom skoleutvikling? Hvordan kan det gjennomføres i praksis? Lærerstudenter skal i løpet av studiet lære hvordan de kan utvikle både egen praksis og skolens felles praksis, men hvordan gjør man det? Jeg snakker med May Britt Postholm, som er professor ved NTNU, Institutt for lærerutdanning.

Hvordan kan du skape en engasjerende, motiverende og spennende matematikkundervisning hvor elevene får samarbeide og kommunisere om matematikk? I matematikkundervisningen er det en tendens til at læreren viser elevene hvordan de kan løse oppgavene. Det fører til at elevene kopierer lærerens framgangsmåte framfor å tenke selv. Hvordan kan egentlig dette løses på en annen måte? Jeg snakker med professor Peter Liljedahl ved Simon Fraser University i Canada om dette.

Hvordan kan skolen få et større innslag av lek? Hvordan blir den leken faglig? Hvilken plass har den i læreplanene, og for ikke å snakke om i norskfaget? Har den en plass i ungdomsskolen? Hvordan kan lek bidra til læring og har det andre formål? Hvilke formål, varianter, og utgangspunkt kan vi ha for lek i skolen? Jeg snakker denne gangen med høgskolelektor Tone Helene Skattør fra NLA Høgskolen og professor Magnhild Selås ved Universitetet i Agder.

Hva er det som skaper innenforskap og hva er det som skaper utenforskap? Hvordan oppleves utenforskapen av de som opplever å stå utenfor? Hva er rasisme og hvordan oppleves rasismen? Er det de store og tydelig rasistiske kommentarene og handlingene som tydeligst formidler utenforskap eller er det noe annet? Jeg snakker med undervisningsleder Solveig Moldrheim ved Raftostiftelsen.

Reprise fra 21. august 2018. Hvilken plass skal yrkesfagene ha i norsk skole og hvilken plass har det hatt? Hvordan skaper vi rom for yrkeskompetanse også i ungdomsskolen og barneskolen? Disse spørsmålene blir nok ikke mindre viktige med de debattene vi har sett starten på de siste årene. Da blir hvor vi kommer fra nok ikke mindre viktig i årene som kommer. Denne reprisen er et intervju med professor emerita Liv Kitty Mjelde ved OsloMet. Hun har en fortid som pioner for yrkesfagene og som professor i yrkespedagogikk, og hun har gjennom et langt liv jobbet for yrkesfagene. Faktisk var hun fra starten av sin yrkeskarriere en av de første rådgiverne på yrkesfaglig videregående skole. I dette intervjuet snakket vi om dette arbeidet, og om utviklingen som yrkesfagene har gått gjennom de siste 60 årene. Vi snakket også om hvor yrkesfagene må utvikle seg for å komme videre.

Hvordan preger elevenes følelser og politiske oppfatninger hvordan de oppfatter tema som terror, frykt, og fellesskap i samfunnsfagsundervisningen? Hvordan kan følelser ha en plass i samfunnsfagsundervisningen? Hvilken plass bør frykt og terror ha i den samme undervisningen? Hva forteller det om hvordan vi ser på de som er innenfor og de som er utenfor, og hvem er egentlig det? Jeg snakker med universitetslektor Mari Kristine Jore fra Universitetet i Agder.

Hvordan møter vi mangfoldet i skolen? Hvilken betydning har den vi er, for vår lærergjerning? Hvilken makt har vi som lærere, og hvordan reflekterer vi over denne makten? Hvilken rolle spiller våre følelser for vår utøvelse av læreryrket? Hva sier vi til foresatte som ønsker fritak? I denne episoden intervjuer forlagsredaktør Hallvard Aamlid i Fagbokforlaget Christian Lomsdalen om sistnevntes nye bok om profesjonsfaglig etisk kompetanse i skolen.

Hvordan skaper vi rom for fellesskap i skolen? Hvordan sikrer vi at de i dag som er fraværende blir en del av fellesskapet i skolen? Tomme stoler i klasserommet og færre lekekamerater i skolegården avslører at stadig flere barn er borte fra skolene. Bak de synlige tegnene på barnas manglende oppmøte skjuler det seg ofte mer alvorlige konsekvenser for skolegang og fremtid. Det er derfor viktig at skolene vet hva de kan gjøre for å redusere fraværet. Jeg prater med Gro Emmertsen Lund om å gå fra fravær til fellesskap i skolen. I samtalen setter vi fokus på forholdene i skolen som har betydning for om barn møter opp i klasserommet. Særlig venner, gode relasjoner til lærerne og ikke minst motiverende undervisning gjør en positiv forskjell for deres skoleglede.

Hvordan skal vi forstå rektors oppgave og hvordan kan den gjøres best mulig? Hvordan skaper vi profesjonelle læringsfellesskap og sikrer kollektiv refleksjon? Hva er viktig å tenke på med tanke på rektors ledergruppe? Jeg snakker med førsteamanuensis Mette Marit Jenssen fra Høgskolen i Innlandet og professor emeritus Jan Merok Paulsen fra OsloMet om strategisk skoleledelse.

Hvordan kan vi bruke skolen som en alternativ opplæringsarena, og hvilke alternativer finnes det i den? Hvordan tilrettelegger vi best mulig for de elevene som ikke helt fikser skolen slik den er i dag? Noen elever kan ofte bruke så mye av sin indre kapasitet på å tilpasse seg samfunnets normer og regler, slik at de ikke har overskudd til noe annet, hva gjør vi da? Jeg snakker med spesialpedagog Karsten S. Gundersen i Osloskolen om dette.

Reprise fra 23. november 2018. Som religionsdidaktiker er det naturlig at KRLE-faget er et tilbakevendende tema på podkasten. Prosessen med å skape nye læreplaner var samtidig også viktig både som lærer og senere lærerutdanner. I denne episoden diskuterte jeg de nye utkastene til læreplaner i KRLE-faget med daværende høgskolelektor og ph.D-stipendiat ved NLA Høgskolen, nå førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Inge Andersland. Vi snakket både om hva de inneholder, ha de ikke inneholder, hvordan de skal leses, hordan de passer inn politisk, eller kanskje de ikke gjør det. Vi snakket også om hvordan de kan brukes, hva man må tenke på, og i diskuterer de i lys av livssynsbakgrunn – Inge Andersland med sin kristne bakgrunn, og jeg med min bakgrunn som sekulær humanist.

Hvordan skal skolen forholde seg til skadelig seksuell adferd? Både når det forekommer blant eller i elevmassen, men også som tema i undervisningen? Hva er det egentlig vi mener når vi snakker om skadelig seksuell adferd? Hvordan griper vi dette an på en måte som er god for alle de involverte? Jeg snakker med Kjersti Draugedalen som har fullført en doktorgrad om temaet.

Hva er viktig når vi skal lære bort skriving og lesing til elevene? Hvordan samarbeider vi med hjemmet på en god måte om denne opplæringen? Hva har foreldremøtene med dette å gjøre? Og hva med utviklingssamtalene? Hvordan bruker vi kommunikasjonspunktene på en god måte? Jeg snakker med Iris Hansson Myran, universitetslektor på Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU, og Henning Fjørtoft, professor i norsk fagdidaktikk ved NTNU.

Hvordan er det annerledes å drive språkopplæring med voksne heller enn unge elever? Hva er forskjellen når de allerede har lang skoleerfaring, eller kanskje de ikke har noen, eller kanskje midt på treet? Hva må man tenke på og hvordan går man frem? Jeg snakker med Britt Rødal Vikhagen fra Språknøkler om dette.

Hvordan kan vi forstå sansenes og kunstens plass i realfagsundervisningen? Hvordan kan kunsten og kreativiteten bidra til STEM-fagene, og hvordan kan STEM-fagene bidra til kunsten og sansene? Hvilken plass har Art i STEM, eller STEAM om du vil? Dagens episode er et opptak fra livesendingen som ble gjort i forbindelse med lanseringen av STEAM Labs på Høgskulen på Vestlandet. En del av EU-prosjektet SENSE STEAM. Jeg snakket med Sasha Brown (forsker på SENSE prosjektet), Saeed Moghadam Saman (forsker på SENSE prosjektet), Manuela Re (Group Training Manager, Trelleborg Group, Sverige), Skade Henriksen (kunstner), og Vibeke Flesland Havre (kunstner og skuespiller).

Hvordan møtes elever og foreldre med ADHD av skolen? Hvordan er møtet med skolen for foreldre med ADHD? Hvordan er det å oppdage at en selv har ADHD i løpet av utredningsprosessen for en av sine barn? Hvilke utfordringer gir dette? Hvilke muligheter og forståelsesrammer gir dette? Jeg snakker denne gangen med spesialpedagog Elisabeth Bjørndal-Ruud i ADHDpluss om dette.

Reprise fra 4. september 2018. Muligheten til å klatre i samfunnsstigen er på mange måter et hovedelement i det sosialdemokratiske samfunnet, men bidrar egentlig skolen til dette? Denne reprisen henter frem intervjuet mitt med professor Katrine Vellesen Løken fra NHH. Vi snakket sammen om sosial mobilitet og om i hvor stor grad vi i Norge og i norsk skole lykkes med sosial mobilitet. Fungerer norsk skole sosialt utjevnende og fungerer skolen som et løft for de elevene som kommer fra familier med mindre skolehistorikk? Er det slik at det er like stor sjanse for alle til å begynne på universitetet? Det er det viktig at vi snakker om innimellom.

Hva skal skoler egentlig drive med? Hva fyller vi undervisningstiden med, og hvilket ansvar har skolene egentlig for alt mulig? Får skolen nok tid, ressurser, og rom til å være skole? Og hva vil det faktisk si? Hva er skolens mening, rett og slett? Jeg snakker denne gangen med forsker Joachim Wiewiura fra Aalborg universitet og stipendiat Lucas Cone ved Aarhus universitet om dette.

Hvordan kan norske elever bidra til skolegangen til elever i det globale sør? Hvordan kan vi sørge for at elever andre steder får en mulighet til en skolegang på tvers av vold og krig i sine områder? Hvordan ser skoledagen ut for elever i Colombias rurale strøk? Jeg snakker denne gangen med leder i Operasjon Dagsverk, Tobias Dahle, om OD-dagen 2023 og "Skuddsikker fremtid".

Hvorfor sender egentlig ungdommen nudes eller nakenbilder? Hvorfor deler de bilder av andre? Hva trenger seksualitetsundervisningen å handle om når det kommer til nudes og bildedeling? Hvordan kan vi forstå disse fenomenene? Jeg snakker med stipendiat Stine Nygård ved Universitetet i Oslo om dette.

Reprise fra 27. november 2018. Hvorfor ble det så mye oppstyr om norsk hjemmeundervisning på 90-tallet? Hva skjedde og hvorfor reagerte myndighetene står sterkt på at noen foreldre ville holde barna sine utenom den organiserte skolen? Hva var problemstillingene rundt omkring i Norge som førte til dette? Jeg intervjuet Christian Beck og Marta Straume like før førstnevnte døde. Dette ble Christians siste intervju og er et svært interessant intervju med tanke på en historisk gjennomgang av temaet, og et bredere perspektiv på hjemmeundervisning som tema.

Hvordan kan vi jobbe med læreplanmålet om livredning utendørs i skolen? Hva innebærer dette og hva må vi tenke på? Er dette uteskole? Hvorfor er det viktig å drive denne opplæringen? Hvordan håndterer vi risikoen? Jeg har snakket med Egil Galaaen Gjølme, Førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU om dette.

Hvordan fremstilles kristendommen, tro, og religion i norske lærebøker? Hvilke gamle myter om kristendommen, paver, vitenskap, og andre relaterte tema finner vi i lærebøker og hjelpemidler? Hvorfor er det problem i så fall? Hva kan dette handle om? Jeg snakker med Bjørn Are Davidsen i Skaperkraft og Laget. Vi snakker om nettsiden Fagsjekk.no og arbeidet som drives der.

Reprise fra 28. august 2018. Norsk skole er på mange måter en kamparena. Enten det er snakk om pedagogiske og didaktiske stridigheter, ideologiske eller religiøse kamper, eller kamper basert på elev, lærer, og lære-syn. En av de som har stått i slike kamper over mange år var pensjonert rektor Kjell Horn som også har skrevet flere bøker om temaet. Kjell Horn døde i slutten av 2022 og nå henter jeg frem samtalen med hans som en reprise her på podkasten. Vi snakket da om klassemotsetninger i norsk skole og hvem skolen er til for og hvordan elevene finner sin plass i skolen.

Hvorfor er det så få menn som velger læreryrket? Hva er det som holde de ute eller tilbake fra skolen? Hvordan kan vi eventuelt motvirke dette? Er det et poeng å motvirke dette? Hva styrer yrkesvalgene våre? Jeg snakker med Runa Brandal Myklebust, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning om dette.

Reprise fra 23. oktober 2018. Hvordan vi tilpasser skolen til alle elevene er et viktig og tilbakevendende tema på podkast. Samtidig så blir det begrenset med episoder per tema, diagnose eller utfordring. En av de tidligere episodene om ADHD var mitt intervju med professor Göran Söderlund ved Høgskulen på Vestlandet. Vi snakket da om hva ADHD egentlig er, og om det er en skala eller er det noe helt bestemt. Vi snakket også om historikken og hvordan det påvirker elevene. Vi snakket også om hans app Smart Noise som kanskje kan være et verktøy for elever med ADHD.

All formidling har en dramaturgi, men tenker vi alltid gjennom at undervisningen vi driver med har dramaturgiske sider? Innser vi de mulighetene som ligger der? Hvordan kan vi tenke om dette for å forstå klasserommet bedre? Hva innebærer det at vi ser på undervisningen med dramaturgiske briller og klasserommet som en del av dette? Jeg snakker med førsteamanuensis Jannike Ohrem Bakke og professor Fride Lindstøl ved Universitetet i Sørøst-Norge om dette.

Hva er lærerprofesjonens etiske plattform? Hva er det etiske rådet? Hvordan er det satt sammen og hva kan brukes til? I Norge har fått en etisk plattform for lærerprofesjonen, men er vi like bevisst på at den finnes og at den gir noen føringer for hvordan vi bør tenke i skolen? Jeg snakker med Ingunn Folgerø. Hun er leder for Lærerprofesjonens etiske råd, men til daglig er hun rektor ved Bryne videregående skole.

Hva vet vi om de muslimske friskolene i Sverige? Hvordan fungerer egentlig dette og hvilke utfordringer ser man i tilknytning til disse skolene? Hva innebærer det at man også har denne varianten av religiøse friskoler? I Norge så finnes det ingen muslimske friskoler mens det stadig vekk åpnes nye kristne friskoler, hva trenger vi å vite om hva som skjer over grensen? Jeg snakker med Johan Eriksson, doktorgradsstipendiat ved Umeå universitet i Sverige.

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner har nå avlevert sin rapport, og det har vært møter innenfor norsk politikk, kirken, og i andre sektorer, men hva betyr denne rapporten for norsk skole? Hva forteller den om gamle synder og hvordan må og kan vi jobbe for å skape en bedre skolesituasjon for fremtiden? Husker vi som skoler og lærere på det samiske i hverdagen? Hvordan ser vi på de andre nasjonale minoritetene i samfunnet vårt? Jeg snakker med professor Torjer Andreas Olsen ved UiT Norges Arktiske Universitet. Der leder han Senter for samiske studier.

IKT-Norge sammen med andre organisasjoner savner en realfagsstrategi i Norge og mener at det har vi behov for. De peker på at arbeidslivet sliter med å dekke behovet for ingeniører, teknologer og realister. IKT-Norge går derfor sammen med flere andre organisasjoner i en felles satsing for å få flere unge til å velge teknologi- og realfag. Jeg snakker derfor med Line Gaare Paulsen, Direktør for kompetanse og utdanning i IKT-Norge om dette.

Hva er viktig for folk om norsk skole? Hva er det beste med den og hva er den største utfordringen? Hva ville de endret om de fikk bestemme? Jeg har snakket med 10 på gaten, men jeg har gjort det under Arendalsuka og da selvfølgelig i Arendal. Det er med andre ord ulike organisasjonsmennesker og representanter som stiller i de småsamtalene som denne episoden består av.

Mandag i Arendalsuka så slapp NOVA ved OsloMet rapporten UngVold 2023. Med tydelige tall om fysisk, psykisk, og seksuell vold som har rammet elever i videregående skole i livene deres frem til da. Jeg snakker med forsker Lars Roar Frøyland ved NOVA om forskningsprosjektet, rapporten, tallene i rapporten, og hva som eventuelt er løsningen for å ta disse tallene på alvor.

Hvordan var det for rektorene å være skoleledere i løpet av pandemien? Hva vet vi om hvordan det var og hvordan ble det tilrettelagt for dem og det arbeide de skulle gjøres? Hvilken slitasje og støtte ser vi? Jeg snakker med Eskil Dahl Rotherud i Utdanningsforbundets lederråd. Vi snakker om støtte, ressurser, rekruttering, og mer.

Jeg er overbevist om at rektor er den viktigste ansatte i skolen når det kommer til å påvirke hvordan skolen drives. På godt og vondt. Derfor finner vi store forskjeller mellom skolekultur og -praksis hos både private og offentlige skoler. En rektor som inspirerer meg veldig er Camilla Hagevold. I 2018 snakket jeg med henne om hvordan vi praktiserer lekser rundt omkring og hva fører det til. Vi snakket også om alternativer og hva målstyringen gjør med skolen og med elevene. Reprise fra 25. desember 2018.

Hva er god eller riktig undervisning for de elevene som trenger noe faglig mer? For de som vi ofte kaller de evnerike barna, de med særlig akademisk talent eller som har et særlig høyt læringspotensial. Hva er innenfor rammene av hva som forventes av oss som skole og hva burde vi tilby disse elevene? Hvorfor er dette viktig? Jeg snakker denne uken med Kari Kolberg, lektor og med master i tilpasset opplæring fra Høyskolen i Hedmark. Til daglig er hun kontaktlærer i Bærum og har jobbet som spesialrådgiver i grunnskoleadministrasjonen i Bærum nettopp med evnerike elever som spesiale.

En problemstilling som har fått mer aktualitet og oppmerksomhet siden det opprinnelige intervjuet ble gjennomført er nok dette, hvor skal grensene gå i klasserommet, for hva som er riktig eller galt å gjøre i klasserommet. Hva skal vi som lærere eller skole gjøre når elevene kommer med kontroversielle utsagn? Når elevene kommer med antisemittiske, rasistiske, homofobe, eller sexistiske utsagn? Eller andre utsagn som strider i mot skolens idegrunnlag? Hvordan skal vi reagere på det, og hva om dette er en vurderingssituasjon? I 2018 snakket med professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, Steinar Bøyum, om nettopp disse problemstillingene. Reprise fra 16. oktober 2018.

Hvordan legger vi til rette for nærvær i skolen eller enn å jobbe mot fravær og frafall? Er forskjellen i det hele tatt mer enn bare semantisk? Hva kjennetegner en skole som legger til rette for nærvær? Hvilke metoder fungerer for dette? Jeg snakker med Silje Hrafa Tjersland. Hun er barnevernspedagog og sosiallærer i Osloskolen og jobber til daglig med dette.

Reprise fra 10. juli 2018. Mat og helse-faget er nok ikke det faget i skolen som får mest oppmerksomhet. Samtidig er det en av fagene som kan bidra til en mer praktisk avveksling i skolehverdagen og som bidrar med muligheter for å bli klar for den store verden etter skoletiden. Da blir spørsmålet fort, hva er formålet med Mat og Helse-faget, får det nok ressurser, og kan det bidra til sosial utjevning? Jeg snakket i 2018 med Therese Halvorsen Røst som da var ved Nasjonalt senter for Mat, Helse, og Fysisk aktivitet. Dette er en del av Høgskulen på Vestlandet. Vi snakket om faget, og hvordan dette faget kan bidra positivt inn i livene til elevene.

Religionsfagene i skolen inneholder mye kunnskap og kompetanse om ulike sider ved religion, men KRLE og Religion og etikk inneholder også gode porsjoner med filosofi og etikk. Dette kan nok ha en tendens til å bli litt glemt i den store sammenhengen og det er ikke så mange lærere som har formell utdanning i disse temaene. Hvordan kan vi drive med undervisning om og med filosofi og etikk i skolen? Hva kan vi tenke på og hvordan er det viktig å arbeide? Jeg snakker med Ariane B. Schjelderup i Barne- og ungdomsfilosofene om boken Filosofi og etikk i skolen.

Reprise fra 13. juli 2018. Som tidligere utvekslingsstudent selv og som lærer med et særlig fokus på frafall i skolen så har disse temaene vært en del av podkasten gjennom ganske mange episoder. Det er likevel sjelden at disse temaene kommer i samme episode, men det er likevel ikke en umulighet. I episode 99 snakket jeg med Barbara Harterink, i det som i dag er Vestland fylkeskommune, og Vidar Eberg om hvordan frafall kan motvirkes gjennom utveksling i videregående skole. Vi snakket om hva vi skal gjøre med de elevene som ikke helt finner sin plass i den videregående opplæringen og hvordan vi skal motivere dem til å finne sin retning i livet, og få dem over i yrkesfaglig opplæring eller studieforberedende linjer, og fullføre. Vidar Eberg er nettopp en av disse elevene som har vært på jobbutveksling til Frankrike, og vi snakker om hvordan dette arbeidet foregår og hva det kan føre til.

Hvilke rettigheter har barna når det kommer til tilpasset opplæring eller spesialundervisning? Hvilke begrensninger finnes det på disse rettighetene? Hvilke perspektiver må vi ta med oss i dette? Hva innebærer disse rettighetene egentlig? Jeg snakker med Silje Steinardotter Hasle, seniorrådgiver i Barneombudet, om rettigheter, tilpasset opplæring, og spesialundervisning.

Spesialpedagogiske tema har hatt en sentral plass i podkastens historie, men hvilken plass skal spesialpedagogikk ha i skolen og når skal vi sette inn ressursene? Ikke minst er det en problemstilling hvor mye lærerstudentene har om spesialpedagogiske problemstillinger. Jeg snakket derfor i 2018 med Bjarte Furnes, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, om spesialpedagogikk både i skolen og i lærerutdanningene. Vi snakket da om hvordan spesialpedagogikk passer inn i skolen og lærerutdanningene. Reprise fra 12. juni 2018.

Hvordan driver vi best med tilpasset opplæring i skolen? Hva kan andre yrkesgrupper bidra med av perspektiver for å lykkes med tilpasset opplæring i skolen? Hvordan lykkes vi med overgangene? Særlig for elever med særlige behov, som elever med autismespekterforstyrrelser? Denne gangen snakker jeg med Arnstein Follesø, som jobber i PPT i Bergen kommune. Vi snakker om alle disse temaene, og hvordan vi bedre kan bygge laget rundt eleven.

Reprise fra 15. mai 2018 Som samfunnsfagslærer selv har samfunnsfagene hatt lett for å komme tilbake på podkasten med jevne mellomrom. Samtidig er det innimellom slik at det kommer noen nye innfallsvinkler på hvordan møte læreplanmålene i samfunnsfagene i grunnskolen og videregående. Denne ukens reprise er hentet fra 2018 og er et intervju med Espen Helgesen, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Vi snakker om hvordan Thorbjørn Egner, Jens Bjørneboe og Jorge Luis Borges ha en rolle i samfunnsfag.

Hva forsker man egentlig på når man forsker på lykkeforskning? Hva er egentlig all denne litteraturen om lykke og hvordan påvirker ideene i denne litteraturen resten av oss? Hvordan henger dette egentlig sammen med skolen i det hele tatt? Jeg snakker med Lars Laird Iversen ved MF vitenskapelige høgskole om hans snartur innom lykkeforskning sett fra sosiologien. Vi snakker også om hvordan dette henger sammen med livsmestringstemaet i skolen.

Hvordan kan undervisning om rasisme og gruppebaserte fordommer i skolen bli bedre? Hva behøves og hva er viktig at vi som lærere griper fatt i? Hva tenker elevene selv? Jeg besøker Raftostiftelsen for å snakke om Ka’brasu-prosjektet, som nettopp skal finne ut av hvordan vi kan undervise om rasisme på en god måte. Jeg snakker med Anita fra Rafto, Stina Ihle Amankwah i Møllenpris Idrettslag, Michal Abraha og Divina Edward for å lære om nettopp dette.

Hvordan kan uteskole bidra til dybdelæring og mer praktisk læring samtidig? Er det i så fall egentlig et paradoks? Hva slags varianter av uteskole kan vi egentlig snakke om? Hvordan kan vi best drive med uteskole som metode? Jeg snakker med universitetslektor Øystein Winje fra Universitetet i Agder og OsloMet om uteskole.

Hva vil vi egentlig med ungdomsskolen? Hvordan kan vi gjøre den bedre tilpasset enda flere av elevene? Hva vil det i så fall innebære å gjøre ungdomsskolen mer praktisk? Skal vi fremdeles ha en ungdomsskole for alle? Jeg har snakket med Axel Fjeldavli i Tankesmien Agenda om bokprosjektet "Hode og hender" som han har vært med medredaktør på, sammen med kunnskapsminister Tonje Brenna. Vi snakker om praksis og teori, og fremtidens ungdomsskole.

Hvordan kan vi drive med friluftsliv i skolen? Hva innebærer dette? Hvordan kan det hjelpe elevene og lærerne å drive med uteskole? Hvordan kan vi tenke om dette og hva innebærer det for fagligheten? Jeg snakker med Stein Yngve Andersen i Norsk Friluftsliv om prosjektet Friluftsliv i skolen.

Hva tenker Sosialistisk Venstreparti om den nye opplæringsloven? Hvordan ser dette ut fremover? Hva med noen av endringene som kom med, og hva med de forslagene som ble stemt ned? En ny opplæringslov er alltid spennende og de kommer jo så sjelden. Så jeg tar en prat med Grete Wold fra SV som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget og som var aktiv i debatten for ny opplæringslov når den var til debatt i Stortinget i begynnelsen av juni.

Hvordan kan vi forstå skolefravær i et større bilde? Hva innebærer det at noen er borte og hvilke årsaker ser vi for dette fraværet? Hva menes det med at fraværet er en empty claim? Hvem sitt problem er det når skolefravær skjer? Hvordan kan vi som skole se på skolefravær? Jeg snakker med universitetslektor Jonas Højgaard Frydenlund ved Universitetet i Agder om dette.

Hvilke muligheter ligger egentlig i ulike former for kunstig intelligens for skolehverdagen? Hvordan kan vi bruke ulike former for slike verktøy og hva er god praktisk bruk? Hva må vi tenke på og hvor ligger fellene? Kan vi lage deep fakes i klasserommet? Eller hva med å bruke ChatGPT som en sparringspartner? Jeg snakker med lærer Terje Pedersen på Rothaugen skole i Bergen og elevene Gabriel Ray Johannessen Sandvik, Andreas Solberg Brynestad, Johannes Knapstad-Reiertsen.

Hva er det viktig at vi lærere vet om spillavhengighet og andre avhengigheter? Hva gjør vi når elevene spiller pengespill i time og friminutt? Hva er det viktig at vi vet om disse problemstillingene? Hvordan møter vi det når elevene forteller oss om deres avhengigheter? Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Jeg snakker med Arve Walde, lærer og åpent spillavhengig om problemstillingene.

Hvordan fungerer fritaksretten i norsk skole og hva innebærer det når ulike menneskerettigheter krasjer med hverandre? Hvordan gjør man avveininger mellom ulike menneskerettigher? Hva står opp mot hverandre og på spill når familier eller elevene selv ber om fritak fra kroppsøving på religiøst grunnlag? Hvordan fungerer fritaksretten og hva vet vi om kjønnsdelt svømmeundervisning i norsk skole? Dr. Beate Goldschmidt-Gjerløw ved Universitetet i Oslo intervjuer Christian Lomsdalen, stipendiat ved Universitetet i Bergen om hans siste artikkel.

Hvordan skal vi som skole møte utviklingstraumatiserte barn? Hva innebærer det at barnet er utviklingstraumatisert? Hvilke ressurser er det nødvendig at vi som lærere og skoler har for å møte disse elevene? Hvilke perspektiver må vi ha med oss i møte med disse elevene? Jeg snakker med avdelingsleder Martin Andre Johansen på en skole i Bergen om møtet med noen av elevene som har særskilte behov i skolen.