Nach Genre filtern

Dinngiral rewɓe

Dinngiral rewɓe

RFI Fulfulde

Ñannde talaataare kala, RFI Fulfulde no hokka konngol rewɓe e taskaramha mum noddirteeka « Dinngiral Rewbe ».  Yontere kala men yahan yiidugol e rewɓe jokkuɓe fannuuji golle sertuɗe. Keɗoɗen ɓe seeditanoo en, mbawka maɓɓe, faamuuji ɗi ɓe jogii e laawi ɗi ɓe rewi.  E nder kaa taskaramha en yewtan kadi alhaali wonndiigu hakkunde rewɓe e worɓe. En taskoto, tefen anndugol ko honno ɓe wuuridi e nder renndooji Afrik. E nder renndooji aduna e noone kuuɓal.

115 - Holko saabi rewɓe ana rawnina gurol ɓanndu muɓɓoy? Ko ɗoon yewtere ndee yowii, keɗoɗen
0:00 / 0:00
1x
  • 115 - Holko saabi rewɓe ana rawnina gurol ɓanndu muɓɓoy? Ko ɗoon yewtere ndee yowii, keɗoɗen

    Tedduɓe heɗiiɓe rfi fulfulde, bissimila-mon e yewtere men dinngiral rewɓe.Toɓɓere yewtere ndee hannde, ana haala fii alhaali rewɓe waylitooɓe ɓalli maɓɓe ɓaleeje e nguru ndanewu. Holko sabi ɓe rewɓe ana nawtoro ɗe nebbele ɗe moƴƴaali e terɗe
    maɓɓe?
     

    Sabu e yonte ƴaɓɓiiɗe ɗee, cimtol daraniiɓe cellal Senegaal hollitii, ƴuwude lewru sappo 2ɓuru hitaande ƴaɓɓiinde ndee yottaande e lewru 3ɓuru nduu, cappanɗe jeenay e jeenayon e ley teemederewel rewɓe gondunooɓe e ñawu cancer, na "cancer de la peau" e faransiire, saabe ɗi nebameeji maayi. On alhaali bonɗo ana taskaa duuɓi kewɗi e renndo ngoo, holko haani waɗeede ngam sakkaade ɗun ? E jonnde ndee, eɗen gonndi e Dr Fatumata LI, oo sawrowo nguru na biiyen "dermathologue".Koɗo men hannde e yewtere ndee Fatimata Geey miss kiɗo diiwal Matan, omo darani haɓude e ɗee nebbeele mbaylooje nguru yimɓe.Tedduɓe yewtere ndee joɗɗiike bisilamon e heɗaade.

    Tue, 30 Apr 2024
  • 114 - Alhaali ɓee ɓiɓɓe rewɓe raɗeteeɓe e galleeji maɓɓe sabu hiɓe ƴetti reedu tawa ɓe resaaka

    Tedduɓe heɗiiɓe rfi fulfulde, bismilla mon e yewtere men Dinngiral Rewɓe. Toɓɓere yewtere ndee hannde, ana haala fii alhaali sukaaɓe rewɓe raɗeteeɓe e galleeji maɓɓe sabu hiɓe ƴetti deedi ado ɓe reseede.
    On alhaali ana woodi e nder renndo ngoo gila ko ɓooyi, e duuɓi sakkitiiɗi sukaaɓe rewɓe reduuɓe tawa no wuuri e  galleeji mawɓe maɓɓe tawa ɓe dewlaaka no ɓeydii sanne.
    Suka debbo heɓude reedu tawa reseeka addanii saaraaɓe mum hersa mawka e nder wuro ngon, hersa hakkunde ɓeynguure makko nden. Woɓɓe jaati ɗum laatoo sabu nde mawɓe mako yaltino mo e nder galle ɗen. Sukka debbo heɓuɗo reedu ado o  naatude e dewgal, ɗum ana sattina heɓugol mo gorko ko rese mo.
    Ɗum fow anndinii wonnde sukaaɓe rewɓe ana ngonndi e caɗeele mawɗe e nder renndo ngoo. Holko haanaa
    waɗeede ngam walitaade ɓe? E jonnde ndee hannde, eɗen gonndi e Binta Muso SO, ko o renndoyankeejo joɗɗiiɗo Moritani. Ko kanko woni koɗo e ndee yewtere. Rufaa'u Baaba Ashwariya gooto e nultondiraaɗo Kamerun waɗanii en jantoore e dow toɓɓere ndee .

    Tue, 23 Apr 2024
  • 113 - Alhaali fewnitagol moƴƴintingol ngurdam mum caggal ceergal resindirɓe [taskaram fillitaaɗo]

    Toɓɓere yewtere ndee hannde no yowitii e moƴƴintinde nguurndam mum caggal ceergal. Ko holno alhaali ɓee rewɓe e worɓe woniri caggal ceergal maɓɓe. E ndee jonnde men hannde, eɗen njaɓɓii hoɓɓe ɗiɗo, Fata Bari jeyaaɗo Senegaal e Mammadu Yero BARI mo Gine. Ɓee ɗiɗon fuf, ɓe heddaaki e dewle maɓɓe arane.

    Tue, 16 Apr 2024
  • 112 - Caɗeele ɗe rewɓe jibinooɓe ɓiɓɓe worɓe tan walla ɓiɓɓe rewɓe tan hawta e mum e nder galleeji maɓɓe

    Toɓɓere yewtere ndee hannde, ana haala fii alhaali rewɓe jibinooɓe ɓiɓɓe rewɓe tan walla ɓiɓɓe worɓe tan e dewle maɓɓe. Ana taska e galleeji rewɓe heɓuɓe sukaaɓe rewɓe tan walla worɓe tan ana jogii caɗeele e dewle maɓɓe ɓayri ɓe heɓɓaali biɗɗo debbo walla ɓiiɗɗo gorko.
    Woɓɓe jaati ɗum ana laatoo sabaabu worɓe maɓɓe ɓama debbo ɗiɗaɓo, rewɓe yogaaɓe tawde ɓe keɓaali ɓiɗɗo gorko ana waddana ɓe rafi paamodiral hakkunde maɓɓe e inna gorko oo walla bandiraaɓe makko rewɓe. Holko saabi oo alhaali e ley galleeji ɗin ? Holko haani waɗeede ngam sakkaade ɗee caɗeele?
    E jonnde ndee, eɗen ngonndi e Raki Mohammadu Kaan, ko o jenikoloogjo (sawroowo rewɓe reduuɓe) jeyaaɗo Moritani omo  faamina en toɓɓere nden?
    Koɗo men e yewtere ndee ko Dr Bireyma Eli Dikko, renndoyankeejo jeyaaɗo Mali. Tedduɓe yewtere ndee joɗɗiike bismilla mon e heɗaade nde.

    Tue, 09 Apr 2024
  • 111 - Hakkeeji ɗi rewɓe afrinaaɓe dañi e ɗii duuɓi hakkitiiɗo

    Toɓɓere yewtere ndee hannde, ana haala fii alhaali, ɗii hakkeeji ɗi rewɓe dañi e ɗi duuɓi e nder leyɗe Afrik.
    E ɗii duuɓi ƴaɓɓiiɗi, pelle rewɓe ɗuuɗuɗe ngaɗii cippirooji ɗuuɗuɗi ngam newnude ɓeydugol kañum e teddingol hakkeeji rewɓe e nder leyɗe maɓɓe, ɗum  fey so tawii faa jooni woodii ko heddii haani.
    E jonnde ndee, eɗen gonndi e Ummu Kaan hooreejo fedde noddirteende "Amam" daraniinde nanodiral leñi (leƴƴi) Moritani, omo tawaa e fedde rewɓe nodditeende les "Elles du Sahel" haɓanoore hakkeeji rewɓe.
    Koɗo men e yewtere ndee kadi ko Woppa Jallo, gooto e fedde rewɓe Senegaal hertoriiɓe sariya. Yewtere ndee joɗɗiike, bismilla mon e heɗaade nde.

    Tue, 02 Apr 2024
Weitere Folgen anzeigen